Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010

Like dokumenter
Kommuneøkonomi budsjettåret 2013

Statsbudsjettet 2018 kommuneøkonomi

Kommuneøkonomi - budsjettåret 2015

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

Statsbudsjettet kommuneøkonomi

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Status for kommunane 2015 Revidert nasjonalbudsjett 2016 Kommuneproposisjon 2017 og nytt inntektssystem.

STATSBUDSJETT Skatt og rammetilskot 2012

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2012, eksklusive ufordelt skjønn.

Kommune BARNEBØKER Tilvekst Avgang Totalbestand - barnebøker Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Kolonne 1 viser rammetilskot til kommunane etter revidert nasjonalbudsjett 2013, eksklusive ufordelt skjønn.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen Hordaland

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2018.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

I brevet betyr kommunane primærkommunane, dvs. ikkje kommuneforvaltninga samla.

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneproposisjonen 2020

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Kommunestruktur i Sogn og Fjordane Fylkesmannen si tilråding

Revidert nasjonalbudsjett 2019 og kommuneopplegget for 2020

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

STATSBUDSJETTET 2020 KOMMUNEOPPLEGGET

Samhandlingsreforma i Sogn

Statsbudsjettet for 2020

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Tabellar for kommunane

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Kommune BARNEBØKER BØKER, VAKSNE Bestand Tilvekst Bestand Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Fag Skjønn Totalt Askvoll

Oppjustering av skatteoverslaget for 2010 med 650 mill kr for kommunane. Dette gir ein vekst på 7,0 % frå 2009

BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap. Finansbyråden. Dato: 5. oktober 2010

Tabellar for kommunane

KS & Helse Førde HF ønsker velkommen til. Erfaringskonferansen 2019

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2012: Foreløpig konsekvensvurdering for Bergen kommune

Revidert nasjonalbudsjett 2017 og kommuneopplegget for 2018

Revidert nasjonalbudsjett 2018 og kommuneopplegget for 2019

Dialogmøte i regionane

Frå flyktning til arbeidstakar meir arbeid og betre norsk i introduksjonsprogrammet

Revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneopplegget for 2014

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2019.

Avtale mellom.kommune og Flora kommune

Kommuneproposisjonen 2018 og Revidert nasjonalbudsjett 2017

Kommune: Det er kjent kven som er verksemdleiar i tråd med forskrifta

Barnehage og grunnopplæring. sentrale mål og føringar

Tabell B-k. Inntektsgarantiordninga for kommunane 2020

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Steine Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/745-7

I brevet betyr kommunane primærkommunane, det vil seie ikkje kommuneforvaltninga samla.

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Rådmannen. Formannskapet Tenesteleiarar, kommunalsjefar, rådgjevar økonomi

Fylkesdirektøren for næring rår hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak:

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Kommunal medfinanisering av samhandlingsprosjekt og felles ordningar

Kva har desse tre med integrering å gjere? Paris 1919

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Revidert nasjonalbudsjett 2014 og kommuneopplegget for 2015

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Forslag til statsbudsjett det økonomiske opplegget for kommunene

Kommunereforma status og aktuelle tema i fylket. Økonominettverket 30. mai 2016 Kåre Træen

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Statsbudsjettet 2019 og det økonomiske opplegget for kommunane

Reformer i regional stat Anne Karin Hamre. Kommunereforma aktuelle tema og status i fylket. Kåre Træen

Nyheitsskriv ehandel SFFI september 2016

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Kommuneproposisjonen 2010 mm.

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Om inntektssystemet. Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot.

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Plan for Sogn og Fjordane felles innkjøp

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Sogn og Fjordane. En måned

Fylkesmannen Hordaland

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Kulturdepartementet har stilt følgjande krav til anlegg som skal styrast tildeling styrt av fylkeskommunen etter regional plan;

Dialogmøte med kommunane i Sunnfjord

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

Dialogmøte Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Tabell 1-k. Rammetilskot til kommunane Kolonne 1 Innbyggjartilskot (post 60) Kolonne 2 Distriktstilskot Sør-Noreg (post 61)

Fylkeskommunane Nordland, Troms og Finnmark får Nord-Noreg-tilskot (post 62).

Dialogmøte Hafs. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Små tal sett frå statistikaren sitt perspektiv. Karl Ove Hufthammer

Landbruk og jordvern i plansaker

Bosetting. Utvikling

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Statsbudsjettet Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2017.

Dialogmøte. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte Sogn. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Dialogmøte med kommunane i Nordfjord

Nyheitsbrev ehandel August Forfatter: Frank Have Olesen

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Leiarnettverk

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Dialogmøte Nordfjord. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Dialogmøte Sunnfjord. Korleis arbeider vi med kvaliteten i grunnopplæringa i Sogn og Fjordane?

Transkript:

Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57 65 54 18 13.10.2009 2009/4249-331.1 E-post: ktr@fmsf.no Dykkar dato Dykkar referanse Kommunane i fylket Kommuneøkonomi - budsjettåret 2010 I dag presenterte regjeringa framlegg til statsbudsjett for 2010. Fylkesmannen vil her gje eit samandrag som kan vere nyttig for kommunane i samband med budsjettarbeidet i haust. Kommunane i fylket får ein vekst i frie inntekter som ligg på landsgjennomsnittet. 12 kommunar ligg over eller på landsgjennomsnittet, medan 14 ligg under. Vi tek innleiingsvis med vesentlege endringar for inneverande år. Endringar i år 2009 Samanlikna med revidert nasjonalbudsjett i mai (RNB) er den reelle inntektsveksten sterkare. Følgjande moment fører til endring av inntektsnivået i høve til RNBanslaga: Skatteinntektene vert auka med 1,2 mrd. kroner. Av dette vil 0,950 mrd. kroner gjelde primærkommunane. Desse ekstrainntektene får kommunane behalde, men dei vert ikkje vidareført til 2010. Prisveksten (deflatoren) i kommunesektoren er uendra. Etter dette reknar ein med at realveksten i dei samla inntektene vert på 11,4 mrd. kroner (tilsvarande 4,0 %) frå 2008 til 2009. Av dette utgjer realveksten i frie inntekter 6,1 mrd. kroner (3 %). Realveksten frå 2007 til 2008 var 3,2 mrd. kroner (1,2 %) i samla inntekter, medan frie inntekter vart redusert med 0,2 mrd. kroner (- 0,1 %). Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2010 Signala om inntektsvekst i kommuneproposisjonen frå i vår er følgt opp. Det vart då varsla vekst i samla inntekter på mellom 5 og 6 mrd. kroner, av dette vekst i frie inntekter på 4 mrd. kroner. I statsbudsjettet ligg det inne vekst på 8,0 mrd. kroner (2,6 %) i samla inntekter, og av det 4,2 mrd. kroner (1,9 %) i frie inntekter til kommunesektoren. Veksten er rekna ut frå anslag på inntektsnivå for 2009 som vart lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett. Anslag på kommunesektoren sine skatteinntekter i 2009 er oppjustert med 1,2 mrd. kroner etter at RNB vart lagt fram. Desse skatteinntektene får kommunesektoren behalde i 2009, men dei inngår ikkje i grunnlaget for utrekning av vekst frå 2009 til 2010. Dei ekstra skatteinntektene i 2009 fører derfor til at veksten i inntekter frå 2009 til 2010 blir lågare når den vert rekna frå anslag rekneskap 2009. Vekst i samla inntekter rekna frå anslag rekneskap 2009 blir då på 6,8 mrd. kroner. Vekst i frie inntekter utgjer 3,0 mrd. kroner (1,0 %). Hovudkontor Landbruksavdelinga E-post: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Fjellvegen 11, 6800 Førde post@fmsf.no Telefon: 57 65 50 00 Postboks 14, 6801 Førde Internett: Telefaks: 57 65 50 05 Telefon: 57 65 50 00 www.fylkesmannen.no/sfj Org.nr 974 763 907 Telefaks: 57 72 32 50

2/7 Prognose for skatt og rammetilskot (kommunen sine frie inntekter) Lysarket 1 under forklarar utviklinga i kommunesektoren sine frie inntekter frå 2009 til 2010. 1) Vekst i frie inntekter 2009 til 2010 Anslag på regnskap Nivå RNB Nivå tiltakspakken Nivå saldert 2009 1,2 mrd. kr 4,2 mrd. kr 2009 2010 7 Kommunal- og regionaldepartementet For primærkommunane er det i 2010 lagt til grunn ein skatteauke på 5,6 % - av dette skatt på inntekt og formue 5,9 %. Rammetilskotet aukar med 1 %. Jf. og kommentarar under skatteøret. Dette gjev slik vekst i dei frie inntektene etter anslag rekneskap 2009: Nominell vekst: 4,1 % For Sogn og Fjordane samla: 4,1 % Prisvekst (deflator): 3,1 % 3,1 % => Realvekst i frie inntekter(avrunda): 1,0 % 1,0 % Den enkelte kommune sine vekst-tal vil variere, og hovudårsakene er følgjande punkt som påverkar kommunane ulikt: verknad av endringar i inntektssystemet endring i tildelt skjønn endra kriteriedata I budsjettet for 2010 kan kommunane ta utgangspunkt i prognosen på frie inntekter, men må sjølve justere for lokale tilhøve. Frå 2009 skal folketal per 1. juli i året før budsjettåret gjelde for innbyggartilskotet (inkludert inntektsgarantitilskotet) og for dei 6 fyrste kriteria som går på aldersgrupper i utgiftsutjamninga. Andre kriteriedata er 1 Kommunal- og regionaldepartementet sitt lysark

3/7 som tidlegare frå 1. januar 2009. Oppdatering av folketal i inntektsutjamninga vert vidareført med teljedato 1. januar i budsjettåret. Tabell 2 for overslag på nominell vekst i frie inntekter i 2010 for kommunane: Tabell 3 k: Anslag på frie inntekter i 2010 og korrigert vekst i frie inntekter frå 2009 til 2010 Kommune Anslag Anslag på Anslag Anslag på Anslag på Vekst på frie oppgåve- på frie oppgåve- oppgåve- regnskap inntekter korrigerte inntekter korrigert korrigert 2009-2010 2009 frie inntekter 2010 vekst vekst 2009 2009-2010 2009-2010 (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (1 000 kr) (kr. per innb.) (prosent) 1 2 3 4 5 6 1401 Flora 397 018 399 105 416 278 17 173 1 500 4,3 1411 Gulen 115 389 115 935 119 174 3 239 1 419 2,8 1412 Solund 50 202 50 415 51 233 818 934 1,6 1413 Hyllestad 71 355 71 750 75 948 4 198 2 848 5,9 1416 Høyanger 176 845 177 770 184 971 7 202 1 664 4,1 1417 Vik 121 854 122 412 126 553 4 141 1 490 3,4 1418 Balestrand 69 641 69 962 71 675 1 714 1 271 2,4 1419 Leikanger 79 073 79 487 82 555 3 068 1 423 3,9 1420 Sogndal 221 737 222 927 233 500 10 573 1 517 4,7 1421 Aurland 75 230 75 565 77 975 2 409 1 428 3,2 1422 Lærdal 94 379 94 793 98 631 3 838 1 745 4,0 1424 Årdal 203 076 204 133 216 368 12 235 2 185 6,0 1426 Luster 197 437 198 486 206 633 8 147 1 670 4,1 1428 Askvoll 133 521 134 230 140 819 6 590 2 174 4,9 1429 Fjaler 126 375 126 953 130 837 3 884 1 369 3,1 1430 Gaular 114 776 115 306 120 064 4 759 1 726 4,1 1431 Jølster 120 007 120 565 124 480 3 915 1 327 3,2 1432 Førde 357 949 359 895 375 345 15 450 1 305 4,3 1433 Naustdal 107 591 108 095 110 873 2 778 1 046 2,6 1438 Bremanger 174 057 175 063 183 298 8 235 2 112 4,7 1439 Vågsøy 221 716 223 011 231 414 8 403 1 403 3,8 1441 Selje 119 599 120 241 124 928 4 687 1 631 3,9 1443 Eid 199 907 200 953 207 506 6 553 1 118 3,3 1444 Hornindal 58 071 58 343 61 149 2 807 2 295 4,8 1445 Gloppen 225 920 227 079 236 086 9 007 1 588 4,0 1449 Stryn 249 682 251 107 261 368 10 261 1 499 4,1 Fordeles gjennom året 11 508 11 508 12 200 Sogn og Fjordane 4 093 918 4 115 088 4 281 863 166 774 1 567 4,1 Sjå også tilleggstabell (fylkesoversyn) på vår heimeside. 2 Kommunal- og regionaldepartementet sin tabell i Grønt hefte haust 2009

4/7 Grafisk framstilling av tabellen over, prosentvis vekst. Løns- og prisauken er 3,1 %. Veksten i dei frie inntektene er ma. tenkt å dekkje følgjande satsingar: 230 mill. kroner til samhandlingsreforma 1 mrd. knytt til fylkeskommunane sine auka ansvar på samferdsle Demografikostnader det tekniske berekningsutval for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått meirutgiftene for kommunesektoren til 1,5 mrd. kroner i 2010 I omsorgsplan 2015 har regjeringa sett eit nytt mål om 12 000 nye årsverk frå 2008 til 2015 Styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og ei styrking av skuletilbodet For 2010 er pensjonsutgiftene for kommunane anslått å auke med om lag 600 mill. kroner, noko som må bli dekt innanfor veksten Pris- og kostnadsvekst på kommunal tenesteyting Ved utrekning av realvekst i kommunesektoren sine inntekter for 2010 vert det lagt til grunn ein prisvekst på 3,1 % på kommunal tenesteyting. Sjå tabellen under: 2009 2010 Løn 3,5 (vekt 0,635) Varekjøp 2,4 (vekt 0,365) Samla prisvekst/deflator: 4,5 3,1

5/7 Skattøret Det kommunale skattøret for personlege skattytarar vert sett til 12,80 %, uendra frå 2009. Skatten sin del av dei samla inntektene skal reduserast frå 45 % i 2009 til 44,6 % i 2010. Innlemmingar i inntektssystemet i 2010 kommunane Krisetiltak (kap. 840, post 21): Som eit ledd i arbeidet med å førebygge kjønnslemlesting blir det innlemma 1,5 mill. kroner i rammetilskotet til kommunane i 2010. Midlane skal dekkje frivillige underlivsundersøkingar, som skal utførast av kommunehelsetenesta. Tilskot til lokale vilttiltak (kap. 1425, post 61): Tilskotet til lokale vilttiltak dekkjer deler av dei kommunale utgiftene til tiltak innan den lokale viltforvaltninga. Kommunane skal i utgangspunktet sjølv dekkje driftsutgifter til viltforvaltninga. I kommuneprp. for 2008 vart det derfor vist til at løyvinga skal trappast gradvis ned fram mot 2010. I tråd med dette vert posten avvikla i 2010. Barnehagar 2011 Øyremerka tilskot til barnehage blir innlemma i rammetilskotet frå 2011. Det blir etablert ein eigen delkostnadsnøkkel for barnehage i den samla kostnadsnøkkelen for kommunane. Samtidig med innlemminga av barnehage i inntektssystemet, skal også den eksisterande kostnadsnøkkelen for kommunane reviderast. Ny kostnadsnøkkel for kommunane blir lagt fram i kommuneproposisjonen for 2011, våren 2010. Andre punkt i kommuneøkonomien for 2010 Barnehagar: 82 mill. kroner til likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehagar 203,5 mill. kroner til vidareføring av makspris på same nominelle nivå som i 2009 463,5 mill. kroner til utbygging og drift av nye barnehageplassar i 2010 Grunnskulen: 235,8 mill. kroner til ein time utvida timetal og 8 timar gratis leksehjelp i 2010 2 mrd. i auka investeringsramme for rentekompensasjonsordninga i 2010 620,6 mill. kroner og 68,9 mill. kroner til tidleg innsats 1. 4. trinnet og 2 timar fysisk aktivitet Helse og omsorg: Ressurskrevjande tenester utgiftsvekst frå 2008 til 2009 på 1 mrd. kroner, og auke i anslag for tal mottakarar og utgifter per mottakar i 2010. Endringar frå 2010: o Reduksjon av kompensasjonsgraden frå 85 % til 80 % o Auke av innslagspunktet frå kr 835 000 til kr 865 000 Påverkar kommunane alt i 2009,og samla gjev dette ein realvekst på 5,4 % 230 mill. kroner i frie inntekter til førebyggjande helsetiltak samhandlingsreforma (ein del av veksten i frie inntekter) Investeringstilskotet til ytterlegare 2 500 nye omsorgsplassar

6/7 Opptrappingsplan for rusfeltet vert styrka med 150 mill. kroner Integrering: Satsane for integreringstilskot er auka til kr 574 300 for vaksne og 554 300 for barn, ein nominell auke på 16 % frå 2008 Utbetaling av tilskotet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vert lagt om frå å vere 5-årig til å bli 3-årig For desse punkta viser vi til eigne artiklar på vår heimeside under statsbudsjettet for 2010. Skjønn for 2010 Vi viser til eige brev med fordeling av skjønnstilskot til kommunane, sendt Kommunalog regionaldepartementet 10.09.09. Jf. og eigen artikkel på vår heimeside. Endringar i inntektssystemet oppdaterte berekningar Symmetrisk inntektsutjamning auka frå 57 % i 2009 til 59 % i 2010 Endring i kostnadsnøkkelen: o Delkostnadsnøkkelen for grunnskulen får ein større del av den samla kostnadsnøkkelen for kommunane. INGAR (inntektsgarantitilskotet) Tilskotet vart innført frå 2009, og erstatta den 5-årige overgangsordninga. INGAR gjev ein garanti for kommunar som har eit negativt avvik frå ein landsvekst på kr 300 per person i korrigert rammetilskot. Korrigert vekst på landsbasis var frå 2009 til 2010 kr 103 per innbyggjar. Dersom ein kommune har ein korrigert vekst i rammetilskotet som er lågare enn 197 per innbyggjar, får kommunen inntektsgarantitilskot tilsvarande differansen mellom eigen vekst i rammetilskotet og ein vekst på 197 kroner per innbyggjar. For 2010 er det ingen kommunar i fylket som har eit negativt avvik frå ein landsvekst i korrigert rammetilskot på kr 300 per innbyggjar. Distriktstilskot Sør-Noreg, veksttilskotet og småkommunetilskotet Fylgjande kommunar får distriktstilskotet: Høyanger, Årdal, Luster, Bremanger, Vågsøy, Eid, Gloppen og Stryn. Ingen av kommunane i fylket har ein vekst i folketalet for perioden 2006-2009 som gjer at dei får veksttilskotet. Småkommunetilskotet vert gitt til kommunar som har færre enn 3200 innbyggjarar. For å få tilskotet må kommunen i tillegg ha ei gjennomsnittleg skatteinntekt dei tre siste år som er lågare enn 120 prosent av landsgjennomsnittet. Med unntak av Aurland får alle kommunar i fylket med innbyggjartal under 3200 småkommunetilskotet. Dersom det er spørsmål knytt til innhaldet i brevet, ber vi om at kommunen tek kontakt med Kåre Træen, tlf. 57 65 54 18 / 97 75 79 56 e-post ktr@fmsf.no eller Bente Karin Husabø tlf. 57 65 51 47 / e-post bhu@fmsf.no Med helsing Oddvar Flæte Kåre Træen rådgjevar

7/7