Nr 1/2014 55. årgang. www.paskefest.no

Nr 1/2014 55. årgang Landås m e n i g h e t s b l a d www.paskefest.no 1

1 Nr 1/2014 55. årgang Landås m e n i g h e t s b l a d P Å S K E F E S T 2 0 1 4 Konserter www.paskefest.no L a n d å s m e n i g h e t s b l a d Ansvarlig utgiver: Menighetsrådet i Landås menighet. Redaktør og grafisk design: Liv Karin Thomassen. lkthomas@online.no Redaksjonsrådet: Lars Ove Kvalbein, Ragnar Tvinnereim, Torbjørn Skjælaaen. Forsidefoto: Lars Ove Kvalbein. Opplag: 3 600. Trykkeri: A2G Grafisk. Bladet oppfyller definerte miljøkrav til papir, trykkfarge og trykkeprosessen som helhet L a n d å s m e n i g h e t Kontor Landås kirke, Kanonhaugen 25 mandag, onsdag og fredag: 09:00 15:00 prostikontor: 55 36 22 00 fax: 55 36 22 09 e-post: landaas.menighet@bergen.kirken.no Gave til menigheten: 6501.05.95023 Menighetsrådets leder: Jorunn Vidnes, Øvre Sollien 5096 Bergen. Tlf 928 57 557 jorunnvidnes@hotmail.com Sokneprest: Thor Sommerseth Kanonhaugen 39, 5097 Bergen. Lønn som fortjent Vi liker å tenke at vi lever i en fordomsløs kultur. Eller er det bare slik at vi har skiftet ut fordommene? Altså at de gamle fordommene er luftet ut, men at vi har nye som finner god grobunn i vår tid? Før kunne det være svovelpredikantene som dømte. I dag er det kanskje journalister og sosiale medier? Sviende fordømmelse smørt utover i den digitale verden. Skammekroken er flyttet seg fra skolestua til en arena vi kan delta i fra sofakroken. Å kaste den første stenen har blitt lett, og får de ikke egentlig bare lønn som fortjent? I Johannes evangelium fortelles det om en fasinerende hendelse når det gjelder fordømmelse: Jesus stod der foran kvinnen som var grepet på fersken. De skriftlærde hadde kommet med henne og ville få han til å fordømme kvinnen. Få han til å si det så alle hørte det, slik at de, ut i fra den tids lover kunne stene henne. Jeg ser de for meg. Alle venter spent. De står der og sitrer av selvrettferdighet og forventning. De har endelig fått Jesus på kroken. Og spenningen må ha vært til å ta og føle på da han satte seg på huk i sanden og tegnet! Til slutt sier han: Den som er uten synd kan kaste den første steinen. Det må ha vært som en drønn fra fjellene. Et sus fra himmelen. Tause går de bort - den eldste først... Dette elsker jeg ved Jesus. At han så radikalt peker på en annen måte å leve på. Påsken er et stort utropstegn i menneskehetens historie. Nåde over nåde - i stedet for lønn som fortjent. Påskens budskap er at Jesus ga fordømmelsen et nådestøt. En god påskefeiring for deg og de rundt deg. Liv Karin Thomassen redaktør Tlf. 55 36 22 01/913 17 559 thor.sommerseth@bergen.kirken.no Prostiprest: Rose-Marie Skarsten 55 36 22 05(a) (for tiden sykmeldt) rose.marie.skarsten@bergen.kirken.no Menighetskonsulent: May-Wenche Fossmark Tlf 55 36 22 03/ 905 39 002 may-wenche.fossmark@bergen.kirken.no Frivillighetskoordinator: Jarle Kallestad Tlf 920 80 528 jarleleif.kallestad@bergen. kirken.no Kirketjener: Annicken Gildernes, 55 36 22 02/56 36 22 03 (a)/91528848 Landås Menighets Eldresenter: Landåsveien 26. Tlf 55 27 72 00 Styreformann: Svein Davidsen, Vognstølen 16. Tlf 55 29 54 64 Institusjonssjef: Morten Hauken. Tlf 48994077 Landås Menighets Barnehage: Fløenbakken 39a, 5009 Bergen 55 59 78 40/472 46 397 Styrer: Ingrid Rosseland. FIGURTEATER FOR BARN I NYKIRKEN Metamorfose Sommerfuglens påskedans For barn fra 0 til 3 år. Vises i kapellet i Barnas Katedral, Nykirken 28.april - 2. mai. Dagforestillinger kl. 10:00 og 11:30. Fortellingen om sommerfugllarvene Åmelise og Larveliten. UTSTILLING I SLETTEBAKKEN KIRKE Påskeutstillingen åpner etter gudstjenesten Palmesøndag kl. 11:00. Den er tilgjengelig i forbindelse med gudstjenester og andre arrangementer i kirken i påsketiden frem til pinse. Årets utstiller er Bente Haugland fra Os. LØRDAG 12. APRIL 12:00 ST. MARKUS KIRKE Orgelmeditasjon. Musikk av Charles Tournemire, Bert Matter, Louis Vierne. Mariko Takei, orgel. 19:00 STORETVEIT KIRKE Credo, komponist Carsten Dyngeland. Barbro Husdal, sang. Thomas Nøkling, saksofon, James Lassen og Per Hannevold, fagott. Carsten Dyngeland, klaver. Linda Bårdsen, oppleser. Kollekt. 13. APRIL, PALME 18:00 BERGEN DOMKIRKE Tenebrae Responsories - Musikk for den stille uke. Verker av Thomas Luis de Victoria og James MacMillan. Bergen Domkor, Kjetil Almenning, dirigent. Marius Neset, saksofon, improvisasjon. Bill. kr. 250/200 19:00 FANA KIRKE Orgelmeditasjon fra pasjon til påske. Musikk av Johann Sebastian Bach, Sverre Eftestøl m.fl. Ivar Mæland, orgel. 19:30 SLETTEBAKKEN KIRKE Marias Påske - om å miste sin beste venn. Hilde Trætteberg Serkland, fortelling og sang og Ådne Svalastog, piano. Kollekt. 21:00 BØNES KIRKE Credo, komponist Carsten Dyngeland. Barbro Husdal, sang. Thomas Nøkling, saksofon, James Lassen og Per Hannevold, fagott, Carsten Dyngeland, klaver. Linda Bårdsen, oppleser. Kollekt. TIRSDAG 15. APRIL 12:00 JOHANNESKIRKEN Orgelresitasjon ved Asbjørn Myksvoll. 20:00 STORETVEIT KIRKE Pasjonskonsert. Folketoner og improvisasjoner. Chris André Lund, sang, Øivind Stømer, saksofoner, I. Ben. Nordby, perkusjon og sag, Ruth Bakke Haug, orgel og keyboards. Bill. kr. 100/60 ONSDAG 16. APRIL 12:00 BERGEN DOMKIRKE Orgelkonsert med tre unge russiske organister. Anastasia Igoshina, født 1999, Inessa Kolesova, født 2000 og Alexander Mikhailov, født 2001. 19:00 STORETVEIT KIRKE Kveldstoner i den stille uke. Barbro Husdal, sang. Carsten Dyngeland, orgel og klaver. Kollekt. TORSDAG 17. APRIL, SKJÆRTORSDAG 18:00 OLSVIK KIRKE Pasjonskonsert. Johann Sebastian Blum, cello, Rune J. Klevberg, orgel. 18:30 SØREIDE KIRKE Sorgen og gleden. En meditativ kveldsstund ved Rikke Wilhelmine Bergflødt-Kvamme, vokal, Øyvind Bergflødt-Kvamme, klaver og mannskoret STRAM. 19:00 SANDVIKSKIRKEN Musikalsk meditasjon. Musikk for cello og orgel ved Christine Draycott og Jostein Aarvik. 19:00 BØNES KIRKE Skjærtorsdagsmeditasjon. Barbro Husdal, sang og Carsten Dyngeland, orgel og klaver. FREDAG 18. APRIL, LANGFREDAG 11:00 FRIDALEN KIRKE Giovanni Battista Pergolesi: Stabat Mater. Ingvill Mjellheim Holter, sopran, Åsne Kvamme, mezzosopran, strykekvartett fra Bergen Filharmoniske orkester, Knut Christian Jansson, orgel. Kollekt. 16:00 KORSKIRKEN Korsvandring. Kirkens bymisjons Langfredagsvandring fra Korskirken til Døvekirken ved Sejersberget. Underveis er det lesninger fra Jesu lidelseshistorie og refleksjoner over mennesker som lider og opplever seg utenfor i vår by i dag. 18:00 BERGEN DOMKIRKE Stabat Mater. Musikk av Giovanni Battista Pergolesi og Arvo Pärt. Helen Lægreid, sopran, Turid Moberg Kirkbride, alt og Tim Lawrence, tenor. Barokkensemble, Stefan Lindvall, barokkfiolinisten. Domkantor Kjetil Almenning, dirigent. Bill. kr. 200/150 19:00 EIDSVÅG KIRKE Sangkveld på Langfredag. Marianne Juvik Sæbø, vokal, Helge Haukås, trompet, og Jon Stubberud, orgel og flygel. Salmer og instrumentalmusikk som bidrar til å utdype budskapet på Langfredag. LØRDAG 19. APRIL, PÅSKEAFTEN 15:00 BERGEN DOMKIRKE Orgelresitasjon. Musikk av Johann Sebastian Bach, Georg Böhm, Frank Martin. Karstein Askeland, orgel. 18:00 JOHANNESKIRKEN Orgelresitasjon. Musikk av Charles Tournemire, Bert Matter, Louis Vierne. Mariko Takei, orgel. 21:00 BØNES KIRKE «Musikalske refleksjoner i en Påskehøytid». Carsten Dyngeland, klaver. 23:00 PÅSKENATTSMESSE. Bergen domkirke og Sandvikskirken. 20. APRIL, PÅSKEDAG 19:00 STORETVEIT KIRKE Klassiske Perler. Åse Solvi, sopran, Jan Erik Endresen, tenor, Tatiana Melnichenko, alt, Einar Nordtvedt, bass, Ines Maidre, orgel og piano. Utdrag fra Gabriel Fauré: Requiem, Guiseppe Verdi: Requiem, Felix Mendelssohn: Elias m.m. Bill. kr. 150/100 MANDAG 21. APRIL, 2. PÅSKEDAG 19:00 SANDVIKSKIRKEN Påskesangkveld - en vandring gjennom påsketiden i salmesang, musikk og bibeltekster. Sokneprest Sverre Langeland, Hilde Veslemøy Hagen, vokal, Tore Pettersen, trompet, Jostein Årvik, orgel. 19:00 ÅRSTAD KIRKE Salmekveld. Påskens budskap i salmer og musikk. Tomine Mikkeline Eide, sang, Tore Hegdal, 19:30 SLETTEBAKKEN KIRKE Egil Hovland: Oppstandelsesmesse. Kapellan Lars Petter Eide, Slettebakken Motettkor, blåsergruppe, Kristen Øgaard, orgel, Olav Øgaard, dirigent. 27. APRIL 19:00 OLSVIK KIRKE Påskekonsert. Membra solistkvartett, Camilla Bjerke, trompet, Johann Sebastian Blum, cello, Brith Barsnes Bjordal, sang, Rune Johnsen Klevberg, orgel. Bill kr. 100 19:00 FRIDALEN KIRKE Johan Sebastian Bach: Christ lag in Todes Banden, Wolfgang Amadeus Mozart, klaverkonsert nr. 13 i C-dur, urfremføringer av Christian Holter og Tomas Block. Collegium vocale, Bergen. Musikere fra Bergen filharmoniske orkester, Hans Knut Sveen, orgel og Knut Christian Jansson, dirigent og klaver. Innvielse av hammerklaver etter modell av Walter (ca 1800) bygget av Paul McNulty. Billetter 150/100,- 19:00 ÅSANE KIRKE Konsert med koret Prima Vista. Solister: Hanne Hansen, Ellen Williams og Cathrine Snipsøyr. Hallgeir Øgaard, orgel, Lenamaria Gravdal, dirigent. Musikk av August Söderman, Heinrich Schütz, Trond H. F. Kverno, Flor Peters m.fl. 19:00 FANA KIRKE Konsert, 100- års markering for Sigmund Skage, m/ utdeling av S. Skages minnepris. Fana mannskor, Fana kyrkjekor m.fl. 2 3

En samtale om rettssaker, forsoning, tilgivelse, synd og samvittighet P Å S K E N Ingen rettssak i historien har hatt betydd så mye for så mange mennesker som rettsaken mot Jesus i Jerusalem ca år 33. I løpet av noen timer fra torsdag kveld til fredag morgen, ble Jesus arrestert, anklaget, forhørt og dømt til døden og dommen ble ganske umiddelbart fullbyrdet ved korsfestelse. Vi inviterte to Landåsbeboere med tilknytning til rettsvesen og juss til samtale om noen av de tema som denne fortellingen berører. De er begge jurister. Ane Kvaal er 47 år og bor i Trosteveien, har arbeidet i politiet siden 1998 og er nå politiinspektør ved Hordaland politidistrikt. Den andre er Per-Erik Gåskjenn. Han er 46 år og bor i Sollien og driver en allmenn advokatpraksis sammen med et par kolleger. Begge har også erfaring som dommerfullmektig. Ane: Jeg leste gjennom disse fortellingene med et spesielt blikk før vi skulle treffes, og da var det en ting jeg la spesielt merke til, Det var samtalen mellom den ene av de to dødsdømte og Jesus. Den ene sier at mens Jesus er uskyldig dømt, er han selv skyldig og får den straff han fortjente etter den tids rettssystem. Jesus sier til ham at han skal være med ham i Paradis. Da slo det meg at rettsvesen og domsstoler er viktige i et samfunn, men at det er et annet perspektiv som er større som vi må ha med oss: Mennesket er mer enn den forbrytelsen de er dømt for. Vi tar ut tiltaler, domsstolene dømmer og slik må det være i et rettssamfunn. Jesus har mer å si. I Hans øyne går ikke den store forskjellen på om vi er forbrytere eller ikke... Per-Erik: Alle har jo noe i sitt eget liv som de trenger tilgivelse for. Hvis vi sammenlikner oss med andre, kan vi jo alltid finne noen vi sånn tilsynelatende er bedre enn, men det hjelper jo ikke særlig mye i forhold til egne feil og mangler. Vi har alle vårt å svare for selv om vi ikke nødvendigvis er kriminelle i juridisk målestokk. Derfor tenker jeg også at historien om Jesus handler om noe mer enn forbrytelse og staff etter menneskelige lover og regler. Torbjørn: Mange har ment at Jesus var utsatt for falske anklager og ble offer for et justismord. Han var ikke skyldig i det han ble dømt for. Har vi et rettsvesen i Norge som vi kan stole på og som er rettferdig? Per Erik: Pontius Pilatus er jo et eksempel på en feig dommer. Han ser ut til å mene at Jesus var uskyldig, men dømmer han jo likevel. Han prøver å skifte ut Jesus med en annen forbryter, men når han ikke får folket med seg på den måten han hadde trodd, så har han jo malt seg inn i et hjørne og har ikke noe annet valg enn å dømme Jesus til døden. Torbjørn: Men justismordet forekommer her hos oss også? Per-Erik: Det gjør det jo, men jeg har vanskelig for å tro at det skyldes vrang vilje eller onde hensikter. Feil kan skje. Jussen er ingen eksakt vitenskap. Det går jo an å bli funnet skyldig i en rett og frikjent i ankeinstans. Det kan skyldes ulik vurdering av bevis og sånn er det, det er ofte skjønn som avgjør. Selv i Høyesterett kan en oppleve at dommere i samme sak dømmer forskjellig. Ane: Det er jeg enig i. Selve rettsprosessen i Norge er godt regulert og blir fulgt. Prosessen er trygg og rettferdig, og den tiltalte får en ordentlig og fair behandling Det kan vi stole på. Men i jussen er der også mye skjønn Ane: Det å forsone seg med at det har skjedd det å kunne gå videre det er ikke det samme som å si at det vonde som har skjedd er greit. Foto: Lars Ove Kvalbein. det er ikke slik at det alltid er to streker under svaret. Men jeg tenker jo også på det at hvis man ser på hvem som ofte er gjengangere i rettsprosesser, kan det slå en at livet ikke fremstår som rettferdig. Det er jo et også et spørsmål for sosiologien og filosofien. Vi som har hatt en god og trygg oppvekst og alle muligheter av oss kreves det jo også mer. Står det ikke noe om det i Bibelen også? Tilgivelse, forlatelse og Nelson Mandela Ane: Noe jeg har tenkt på er begrepene tilgivelse og det mer gammelmodige forlatelse. La oss si at noen har gjort deg en urett, om det er straffbart eller ikke. Jeg synes tilgivelse er vanskelig ord. Det sier meg egentlig ganske lite. I Fadervår ber vi om at vi må evne å tilgi dem som har gjort vondt mot oss. I den nynorske versjonen jeg bruker heter det å forlate. Det å forlate noe er for meg enklere å forstå. Tilgi slik jeg forstår ordet innebærer det at man unnskylder og aksepterer det som har skjedd. Å forlate derimot er mer det å legge det vonde bak seg det er jo noe det kan gå an å gjøre. Det er enklere. Torbjørn: Tenker du at det å tilgi er mer absolutt? Ane: Jeg tenker at det betyr at vi skal bli venner igjen og at alt skal være som før. Å forlate betyr ikke nødvendigvis at du skal unnskylde den som har gjort noe mot deg. Torbjørn: Hva tenker du Per-Erik? Per-Erik: Om du legger det i begrepene som Ane sier så blir tilgivelse veldig vanskelig. Vi møter jo mange som har vært utsatt for forferdelige ting. Dersom tilgivelse skulle innebære en aksept av overgrep eller andre typer forbrytelser, så blir det helt feil. For meg vil det å kunne tilgi bety å bli kvitt noe som er et problem for deg selv. Alternativet vil ofte være å leve med hat og bitterhet. Det å kunne gi slipp på det er et gode for deg selv. Per-Erik: Jeg tenker jo på Nelson Mandela som satt i aldri så mange år i fengsel og kunne kommet ut som en bitter og hatefull mann men det gjorde han jo ikke han kom ut og ville arbeide for positiv forandring. Han godtok jo ikke det som hadde skjedd, men han forsonte seg med det på den måte at han ikke hatet eller ville hevne seg. Han ville bruke sin energi på å skape en annerledes, bedre verden.. Ane: Det å forsone seg med at det har skjedd det å kunne gå videre det er ikke det samme som å si at det vonde som har skjedd er greit. Poenget med «Truth and Reconciliation» i Sør Afrika 4 5

P Å S K E N Verken synd eller skam som realiteter forsvinner selv om vi slutter å snakke om det. Jeg tror mange sliter med ulike følelser knyttet til skyld, utilstrekkelighet og former for selvfordømmelse. Vi kan lett havne i en personlig hengemyr av fordømmelse. Per-Erik Gåskjenn eller sannhetskommisjonene- var jo at hendelsene og krenkelsene kom frem i lyset og den mulighet for befrielse som ligger i det. Ane: Jeg tenker også på en historie jeg leste i en artikkel av en filosof som heter Madsen. Han forteller om en forbryter som nektet å be offeret om tilgivelse han ville ikke be om dette fordi han mente det ville være å legge et for stort ansvar over på den andre og det ville han ikke gjøre. Per-Erik: Det å kreve tilgivelse eller forvente det av andre mennesker det blir feil. Jeg tenker at det å be om tilgivelse også må innebære at en innrømmer skyld og uttrykker anger. Jøden Simon Wiesenthal forteller om en hendelse under annen verdenskrig der en tysk soldat som hadde vært med på alvorlige krigsforbrytelser blant annet overfor jøder, spurte Wiesenthal om han kunne tilgi ham det han hadde vært med på. Wiesenthal kom til at han ikke kunne tilgi på vegne av andres offer han kunne ikke tilgi på vegne av det jødiske folk. Wisenthals konklusjon var at det er noe som bare Gud kan tilgi. Det er synd og skam Ane: Et ord som er litt betent er ordet skam. Hvis jeg hadde gjort noe galt burde jeg erkjenne og fortelle at jeg skammer meg. Jeg tenker at vi ikke burde være så redd for sånne ord. Ta ordene tilbake igjen. I en av bøkene til Martin Lønnebo sier han at ordet synder bør ufarliggjøres. Man kan frimodig innrømme at man er synder og bruke ordet med stolthet. Det betyr selvsagt ikke at man skal være stolt hvis man synder, men erkjennelsen av å synde sier noe om at man har selvinnsikt og at man er myndig og tar på seg ansvar for egne handlinger. Man er ansvarlig det er en viktig side ved mennesket. Per-Erik: Synd er jo ikke et ord som man bruker så mye. Ordet har absolutt relevans men det har mest med forholdet til Gud å gjøre, selv om det involverer andre mennesker også Det er likevel et religiøst begrep og det er på et annet plan enn det vi står i til vanlig. Ane: Synd er ikke et ord vi bruker i rettsvesenet i Norge, og det skal vi ikke gjøre heller. Det er viktig poeng å få frem. Per-Erik: Likevel gir jo ordet god mening i det personlige. Verken synd eller skam som realiteter forsvinner selv om vi slutter å snakke om det. Jeg tror mange sliter med ulike følelser knyttet til skyld, utilstrekkelighet og former for selvfordømmelse. Vi kan lett havne i en personlig hengemyr av fordømmelse. Historien om Jesus viser at det fins både spørsmål og svar knyttet til dette. Konflikt og Forsoning Per Erik: I sammenheng med dette tenker jeg på alle salgs konflikter som jeg møter der kan jo ord som tilgivelse og forsoning ha mening. Folk havner i konflikter, nabokonflikter, samlivskonflikter, konflikter mellom barn og foreldre, konflikter på arbeidsplassen o.s.v. som de ikke kommer seg ut av på en annen måte enn at noen strekker ut en hånd og er villig til å legge ting bak seg, å forlate det. Det er likevel viktig for meg å understreke at det selvsagt også forekommer handlinger som en verken kan eller skal finne seg i, og at tilgivelse derfor heller ikke må oppfattes som noen lettvint og overflatisk løsning som gjør at man ikke tar tak i reelle problemer. Torbjørn: Er advokater og rettsvesen interessert i at folk blir forsonet? Ane og Per-Erik: Sikkert både og når det gjelder advokater...( begge ler ) Ane: Vi har ordninger som konfliktrådet det er en viktig ordning gjerne for mindre lovbrudd og mindre alvorlige hendelser hvor tanken er at gjerningsperson og offer skal møtes for å avtale en måte å gjøre opp på Ved mer alvorlige lovbrudd går staten inn på vegne av offeret. Torbjørn: Når man får hver sin advokat, f eks i skilsmissesak eller grensetvist så kan jo konflikten ha en tendens til å eskalere. Per-Erik: Advokater har som rolle å forsøke realitets orientere klientene og forhindre en rettssak. Det ligger i de advokatetiske reglene å søke å finne løsninger.. Å kunne gå videre etter soning Per-Erik: Det kristne bidraget inn i strafferettspleien kan gjerne sies å være dette at du skal kunne bli ferdig og være fri etter at soningen er ferdig. Du har det jo på rullebladet men det går jo bort derfra også etter en viss tid. Vi har en tradisjon for at vi skal kunne gjøre opp for oss for så å gå videre. Ane: Rettstradisjonene er ganske forskjellige i ulike land. I noen stater i USA for eksempel har man mer øye for øye og tann for tann tenkning; Med dødsstraff i mange stater og lengre straffer. Her i Norge har vi jo en annen måte å tenke på heldigvis. Straff som hevn? Ane: Grunnen til at vi har straff er jo den allmennpreventive og den individualpreventive effekten straff innebærer. Hevntanken er ikke fremtredende i vår rettstradisjon den er sterkt nedtonet. Det å beskytte samfunnet er jo også et viktig element for hvorfor vi straffer. Torbjørn: Hvor langt kan man gå i den retningen? Vi så jo det etter 22. juli at noen mente at dødsstraffen skulle innføres igjen. Per Erik: Det må jo tas hensyn til den allmenne rettsfølelse i samfunnet også en straff må oppfattes som noenlunde rimelig og rettferdig. Jeg er glad for at vi ikke praktiserer dødsstraff i Norge Om samvittighet Ane: Det er også viktig å holde opp tanken om samvittigheten. Er den noe Gud har gitt oss, eller er det noe som er bestemt av miljøet og kulturen? Per-Erik: Det er spennende at vi faktisk har samvittighet, at vi kan oppleve både anger og skam, det er noe av det som gjør oss menneskelige selv om den slår ulikt ut fra menneske til menneske. For alle sin del er det viktig at vi har en bevissthet knyttet til hva som er rett og galt, og at vi som samfunn også tåler å bli utfordret på disse spørsmålene. Ane: Mennesket følger ikke instinktene som dyrene men har samvittigheten som rettesnor; det skiller oss fra dyrene. Vi bør ikke være så redd for å kjenne på samvittigheten vår og skulle hatt en sunnere og mer avslappet holdning til begrepet. Noen har vel kanskje for mye samvittighet på godt og ondt, men for de fleste vil det være bra å kjenne på det kompasset som samvittigheten representerer. Per-Erik: Vi er vel redd for å havne i en fordømmelsesfelle det kjennes jo ikke godt. Jeg tenker igjen at fortellingen om det som skjedde i påsken gir oss noen viktige svar også i forhold til dette. Ane: Jeg har et bra sitat som jeg gjerne vil ha med: Kan du avslutte med det? Torbjørn: Det kan jeg godt. Ane: Oscar Wilde sa visstnok en gang: Always forgive your enemies - nothing annoys them so much (tilgi alltid dine fiender, ingenting irriterer dem så mye!). Tekst: Torbjørn Skjælaaen Foto: Lars Ove Kvalbein Ane: Martin Lønnebo skriver om at erkjennelsen av å synde sier noe om selvinnsikt og at man er myndig og tar på seg ansvar for egne handlinger. Man er ansvarlig det er en viktig side ved mennesket. 6 7

P Å S K E N For meg er det påsken som gjør Gud mest uforståelig og mest troverdig. Det er uforståelig at Gud måtte ty til noe så dramatisk som å dø på et kors. Det er uforståelig hvordan det betyr soning for alle våre synder. Samtidig blir Gud troverdig når Bibelen våger å gi oss et så annerledes, rart og sammensatt gudsbilde: Maktens og avmaktens Gud, lidelsens og seierens Gud. Sunniva Gylver Påsken forteller meg at Gud og kjærligheten har det siste ordet, selv om det ikke alltid virker sånn. Hva forteller påsken egentlig? Påsken er for meg den sterkeste fortelling om både kjærlighet, død og livets under. Jeg kom meg ikke i kirken denne påsken heller. Meldingen pep inn på telefonen rett etter påsken i fjor. Hun ville si fra til den av venninnene som vanker på sånne steder. Jeg kom meg ikke i kirken denne påsken heller. Gikk jeg glipp av noe? Ja, det tenker jeg hun gjorde. En påskenøtt Påske er for mange påskekrim, påskenøtter, påskesol, påskefjell. Påskekonserter. Kaféliv. Ferie med familie eller venner. For andre er det en uke som alle andre, bare litt stillere, sårere og mer ensom. Og for andre igjen er det ikke en påske som alle andre påsker, men akkurat denne påsken, da de fødte sitt første barn, mistet sin far, slo opp med kjæresten, flyttet hjemmefra, møtte veggen. Påskeuken er årets mest intense uke i kirken. Breddfull. Av hyllet liv og grusom død. Av sterkt vennskap og rått svik. Av uutholdelig lidelse og himmelsk glede. Av svart motløshet og tynt håp. Et mangfold av erfaringer og følelser presset inn på noen få dager. Påsken gjør noe med oss i hvert fall hvis vi lar den få lov. Jeg kan ikke si at jeg alltid gjør det. Men jeg vet at hvis ikke, så går jeg glipp av noe. Hvis ikke, så er det vanskeligere å forkynne, dag etter dag, påsken igjennom, med troverdighet. Påsken er kanskje den tiden hvor prester og andre forkynnere lettest griper til klisjeer eller internt Kanaanspråk. Fordi den er så stor og mysteriøs? Fordi den er så stor at jeg av og til føler jeg må holde den på armlengdes avstand? Jesus døde på korset for mine synder, sa han som hadde andakten i skolelaget den siste påsken på ungdomsskolen. So what jeg har ikke bedt n om det, hvisket min humanetikervenninne, invitert med av meg. Jeg liker ikke at Gud virker så blodtørstig han liksom roper på offer og lar Jesus gjøre jobben. Mørket Jeg har mange ganger blitt spurt om å forklare hva påsken egentlig forteller, og hva den betyr for meg. Jeg prøver: Påsken forteller at Gud elsker menneskene mer enn noe menneske kan gjøre. Den forteller at ondskapen i oss og i verden er livstruende og at bare Gud kunne gjøre noe med det. Og gjorde det. Den forteller meg at Gud og kjærligheten har det siste ordet, selv om det ikke alltid virker sånn. At en guddommelig kjærlighet som ofret seg selv, spilte ondskapen og døden sjakk matt. Et av de sterkeste gudsbildene jeg har, er fra natt til langfredag hvor Jesus er på kne i Getsemane og svetter blod av bare angst. Jeg spurte min legefar om det var mulig å svette blod. Og han sa at hvis man er maksimalt tynt, stresset og livredd, så er det mulig at blodet presser seg ut gjennom håndflatene. Så tynt var Gud. En Gud som svettet blod av bare angst natten før sin egen død, men som gikk i døden for å gi oss livet. Som vet hva det er å være avmektig, sårbar og angstfylt. Som vet hva det er å være menneske også når det er som mørkest, og som er i mørket med meg. Troverdig? For meg er det påsken som gjør Gud mest uforståelig og mest troverdig. Det er uforståelig at Gud måtte ty til noe så dramatisk som å dø på et kors. Det er uforståelig hvordan det betyr soning for alle våre synder. Samtidig blir Gud troverdig når Bibelen våger å gi oss et så annerledes, rart og sammensatt gudsbilde: Maktens og avmaktens Gud, lidelsens og seierens Gud. Jesus døde på korset for oss. Og sto opp igjen. Klarer vi å forkynne det på en måte som plasserer det midt i vårt eget liv og i tilhørernes? Så det berører? Så det skaper handling? Det kan lett bli for fjernt. Riktig, men livløst. Eller det kan bli en måte å holde mennesker nede og på plass på, som bare gir skyldfølelse: Tenk på hva Gud har gjort for deg Storhet og litenhet De kristne er de ydmykes elite, skrev en forfatter, jeg vet ikke om jeg orker å bli så liten. Men korset er jo i den kristne tro først og fremst kjærlighetens tegn. Jesus krøp selv til korset. For å dø. Også jeg må krype til korset for å dø litt, men mest for å leve. Det handler om å få bøye kne hos en Gud som er stor og verdt å tilbe. En som elsker meg høyt nok til å tåle hele sannheten om mitt liv, på godt og vondt. En som har ofret seg selv og i det kan tilgi meg alt og utfordre meg til alt. En som holder meg fast i spennet mellom storhet og litenhet. Dette blir store ord, men det er stort. I Esekiels bok i Det gamle testamente finnes det en fantastisk beskrivelse av Guds livgivende kraft. Den handler om de døde, tørre bein. Guds ord gir de tørre, døde bein knokler, sener, kjøtt og hud og Guds livspust gir dem liv, reiser dem opp og se de ble stående og det var en mektig hær. Påsken gir håp til tørre, døde bein. Og tørre, døde hjerter. Og feberhet verden. Gud er full av liv og har vunnet over døden. Med den tomme graven i ryggen kan vi gå ut og rope høyt om døden og livet, og kjempe for en bedre verden, uten å miste motet og håpet. Av Sunniva Gylver Jeg er prest og forfatter av to bøker, aerobicinstruktør og skribent. Oslo-dame, født i 1967, gift, tre barn. Bor i byen, uten TV, bil, hage, men med laptop, sykkel og park. Jeg har ambisjon om å gi mitt beste i dette livet og sette gode spor. Teksten er hentet fra boken Søndager med Sunniva. Cappelen Damm. 8 9

Utfordrer til besøkstjeneste Torild Sommerseth og May-Wenche Fossmark står klare til å ta imot frivillige medarbeidere som vil bli besøksvenn i regi av Landås menighet. Foto: Jarle Kallestad Vet du om noen som vil ha jevnlige besøk av et medmenneske å snakke med? Og kan du selv tenke deg å bli besøksvenn? Dette er hovedspørsmålene når diakoniutvalget i Landås menighet nå forsøker å etablere en fast ordning med besøkstjeneste. Slike tilbud finnes i regi av en rekke menigheter og frivillige organisasjoner, og leder i dakoniutvalget, Torild Sommerseth, tror det finnes mange på Landås som har behov for noen som kommer regelmessig på besøk. -Vi oppfordrer folk til å melde seg dersom man har lyst på besøk eller vet om noen som kunne trenge det. Og med stor frimodighet utfordrer vi frivillige medarbeidere til å gå inn i en tjeneste om besøksvenn, sier Sommerseth. Anbefaler Diakoniutvalget i Landås menighet besluttet nylig at en vil ta konkrete skritt med tanke på en utbygging av besøkstjeneste. Utvalget har hatt besøk av Ingeborg Fauskanger fra Haraldsplass diakonale sykehus, som sitter på mye kunnskap om besøkstjeneste og som selv har vært besøksvenn i 14 år. -Jeg kan varmt anbefale at man går inn i en slik tjeneste. Du må gi en del, men du får mye igjen også, sa Fauskanger under møtet som samlet et titalls interesserte i Landås menighet nylig. Medmenneske Torild Sommerseth forklarer at det planlagte tilbudet er et tilbud om ukentlig besøk med en varighet på en til en og en halv time. Det er et supplement til hjemmetjenesten. En besøksvenn skal ikke utføre omsorgsarbeid eller praktisk arbeid til den man besøker, understreker lederen i diakoniutvalget. -Hva skjer på et besøk? -Det er opp til brukeren. For besøksvennene handler det primært om å være et medmenneske, sette seg ned og prate om løst og fast, drikke kaffe sammen, gå på tur eller kanskje oppsøke et kulturarrangement hvis tiden tillater det. -Hva vet du om behovet for et slikt tilbud på Landås? -Det finnes allerede folk som på privat initiativ går på jevnlige besøk til eldre. Dette vet vi, og dermed vet vi også at det er et behov. Vi tror det er mange som kan tenke seg å ha besøk, men det er jo ikke så mange som har tatt kontakt så lenge vi ikke har gått ut og kunngjort dette som et tilbud. Pr. i dag har vi en besøksvenn med fast tjeneste en gang i uken. Etterlyser menn Erfaringer viser det er flest kvinner som tar imot tilbud om besøkstjeneste. Det er heller ikke så mange menn som går inn i en slik oppgave. -Det er nok også en overvekt av eldre kvinner som er besøksvenner. I Landås ønsker vi ideelt sett både yngre og eldre besøksvenner, og ikke minst utfordrer vi mennene til både å ta imot besøk og gå på besøk. Det er ingen grunn til at dette skal være en oppgave eller et tilbud bare for kvinner, sier Sommerseth. Taushetsløfte På spørsmål om hvem som kan bli besøksvenner, svarer hun: -Man må like å være sammen med mennesker, være et medmenneske, rett og slett. Og så må man skrive under på en kontrakt med taushetsløfte. Det man snakker om i et besøk, skal ikke bringes ut over. En gang i året tilbyr vi våre frivillige besøksvenner å gå på kurs på Haraldsplass. Vi vil også prøve å arrangere samtalegrupper slik at man kan få anledning til avreagering og «debriefing» dersom man har behov for det, svarer hun. -Kan folk risikere å få en forkynner på døren siden hun eller han kommer fra Landås menighet? -Nei, det skal ingen behøve å tenke på. Der skal vi være varsomme. En besøksvenn er et medmenneske, ikke en forkynner. Men ønsker brukeren at de skal lese et stykke fra Bibelen eller fra en andaktsbok, så må besøksvennen være forberedt på dette. Det sier man ikke nei til. Men vi skal være dere på brukeren sine premisser og vise respekt for det hjemmet man besøker, sier Torild Sommerseth, som legger til at interesserte kan ta kontakt med kirkekontoret, der administrasjonsleder May-Wenche Fossmark tar imot potensielle besøksvenner med åpne armer. -Hva er ditt beste argument i rekrutteringen av frivillige besøksvenner? -Det er erfaringen vi hører fra andre steder, nemlig at det er meningsfullt, inspirerende og kjekt å være besøksvenn. Du får vel så mye som du gir, sier Torild Sommerseth. Av Jarle Kallestad Avskjed med kantor Ottar Arnestad Søndag 26. januar spilte vår kjære kantor Ottar ved sin siste høymesse i Landås kirke. Han tiltrådte da fra 1. mars i sin nye stilling i Birkeland kirke. Ottar har vært kantor i Landås kirke i mer enn 16 år og avskjeden ble naturlig nok behørig markert med et samvær i en fullsatt menighetsal etter høymessen, hvor små og store i familien Arnestad var til stede Til høymessen denne dagen hadde Ottar innøvd et stort og krevende verk, noe som menigheten hadde gledet seg til å få høre. Dessverre måtte dette verket utgå ettersom Ottar var uheldig å pådra seg et brudd i ene armen like før, men han gjennomførte kantorjobben i kjent stil til tross for brukket arm. Det er høyst uvanlig for kantorer å oppleve spontan applaus for sitt orgelspill under gudstjenestene, men Ottar opplevde dette gjentatte ganger fra orgelkrakken i Landås kirke. Hans eminente orgelspill bidro til å løfte den åndelige opplevelsen i høymessen, noe som unektelig må være det aller viktigste. I menighetsalen etter høymessen var det tid og sted for takksigelser ikke bare til Ottar, men også til hustru Tove som har vært en sentral aktør i menighetens musikalske liv. I så henseende er organistkoner som prestekoner de bidrar med stor og ulønnet innsats. Dette gjelder ikke minst for familiekoret som har vært ekteparet Arnestad sitt barn siden de startet det da de kom til Landås. Herfra bevares mange gode minner fra det gode samarbeidet med de mange familiene som har deltatt opp gjennom årene. Også kirkekoret har vært et felles prosjekt for Ottar og Tove. Der har Ottar hatt et selvsagt ansvar for repertoar og piano- og orgelfølge, mens Tove har bidratt med sin sonore sopran og noe å bite i til pausen i øvingene. Det sosiale element bidrar til å høyne det musikalske. Hilsener og takk ble altså frembrakt fra alle korene samt menighetsråd og sokneprest. Alle fremhevet Ottar sin viktige rolle som god kollega og musikalsk inspirator med strenge krav til perfeksjon fra orgelkrakken. Dette har også kommet godt frem i og med arbeidet med innføring av ny liturgi. Ottar har med sikker pedagogisk sans bidratt til dette på en strukturert måte. Salmesangen har vært lett når Ottar har sittet på orgelkrakken. Menigheten har lært å sette pris på de kjente og kjære salmene som ofte er frisket opp med nye og spennende harmoniseringer. I sin takketale fra dem begge minnet Tove menigheten om at det sentrale i denne ressurssterke menigheten er og forblir søndagens gudstjeneste og uttrykte håpet om at denne fortsatt må bli det sentrale i menighetens liv. Da vil menigheten vokse seg sterk. Det er sagt at musikken gir universet sjel, den gir sinnet vinger, fantasien flukt og munterhet og liv til alt. Og nettopp dette har Ottar bidratt til i sitt lange virke i Landås menighet. Vi er overbeviste om at han vil fortsette med dette i Birkeland menighet i det vi takker for lang og tro tjeneste og ønsker familien lykke til der. Menigheten har store musikalske opplevelser å se frem til. Av: Ragnar Tvinnerim 10 11

Ny Salmebok I skrivende stund kom den nye salmeboka dumpende inn døra, 100 i tallet. Vi fikk de første eksemplarene for et par måneder siden. Sikkert trenger vi flere enn det vi i denne omgang har sett oss råd til. Om noen skulle ha lyst til å støtte oss med en bok er vi klar til å kjøpe inn flere. En bok til menigheten koster kr. 300. Se egen annonse om dette. I forkant av menighetsmøtet tok jeg meg fri en hel dag til å lese meg inn i boka. Det var vel anvendt tid. Vi har en rik salmeskatt i kirken vår! Med denne boka er mye gjort for at flere skal kunne få et forhold til denne. Noen få av de gamle salmene er blitt borte. En del er blitt bevart i en lett bearbeidet versjon. Men det som overrasker er hvor mye av det gamle som fortsatt er med. Og så er mye nytt kommet med som jeg tror folk vil bli veldig glad i, etter hvert. Vi finner masse gode tekster til fantastiske melodier. Salmeboken er også blitt langt mer internasjonal enn tidligere. Her finner vi salmer og melodier fra kirker over hele verden - og det treffer oss. Med denne salmeboken er nå Den norske kirke virkelig blitt internasjonal. Det synes jeg er bra, tross at salmeboken fortsatt bærer navnet Norsk Salmebok. Noe av det jeg også liker med den nye salmeboken er tillegget bak i boken som bærer navnet Norsk Bønnebok. Det gjør boken veldig stor, men det får heller våge seg. Noe av det jeg ofte har følt på i møte med kirker i utlandet er hvor rik bønnetradisjon de ofte lever i. Her har jeg ofte kjent på det at vi i Norge har noe å lære. Med Norsk Bønnebok gjøres tilgjengelig bønner helt fra oldkirken av, og oppover, og helt til den moderne tid med Ole Paus. Her finner vi ord for både bønner og lengsler, til enhver livssituasjon, og kanskje også alder. Norsk Bønnebok er en åndelig gullgruve. Det har blitt mye nytt i kirken vår de seneste årene. Vi har fått ny bibeloversettelse, og vi har fått nye liturgier. Når sant skal sies det kan bli litt i overkant. Det mangler i allefall ikke på vilje til å fornye kirken og gjøre dens budskap mer tilgjengelig for folk. Om vi så lykkes er en annen sak? At vi innfører nytt stoff betyr ikke at vi trenger å ta gamle innarbeidede ting ut. Heldigvis! Det bruker vi når det er naturlig for oss å gjøre det. Derfor mener jeg at vi skal ta vare på de gamle salmebøkene og gjerne ta dem frem når vi føler for det. Men det er en utfordring for alle når så mye nytt skjer på en gang. Av og til merker jeg at folk klager særlig de som kanskje ikke går i kirken altfor ofte. Kirken blir jo ikke til å kjenne igjen fra gang til gang. Da sliter vi litt alle, tror jeg. Likevel kommer vi ikke forbi at det tar tid, arbeide og kanskje også litt opplæring i det kirkelige om vi vil få alt med oss. Slik er det med alt åndelig liv, også med den gode salmen. Den må synges noen ganger før den trenger inn. Den gode salmen er et mysterium, like ubegripelig vakkert som selve livet. Og den taler til oss - mer enn ord og alle utlegninger. Ingmar Bergman spurte på sine siste dager hvor musikken kom fra? Han fikk hele Sverige til å løfte blikket litt høyere opp, der han selv med hele sin filmskapning hadde vært ytterst kritisk. Kanskje lå det en forsiktig bekjennelse til noe tross alt? Åndelige opplevelser tar tid å tilegne seg - og noen av oss trenger et helt liv på oppdage det. Guds mysterium kan ligge nærmere enn vi tror! Du kan jo for eksempel begynne med å synge salmebokens prolog; Herre Gud ditt dyre navn og ære. Finnes det noe vakrere? Særlig når Erik Bye synger salmen! Her kan vi begynne og så kan vi gå videre til nr 2 og helt til nr 991! Da er du ikke den samme lenger! Da er du tent for «Herrens tid», for å bruke et ord fra den Blå Salme. 832 v 3. Den blir du aldri ferdig med! Men det var vel heller ikke meningen. Lykke til med Norsk Salmebok anno 2013! Kjøp den! Les den! Syng den! Be den! Thor prest Gi en salmebok til kirken! Ønsker du å være med å gi en salmebok til menigheten, så koster den kr. 299,- Bruk konto 6501. 05. 95023 Merk Salmebok Menighetsrådet Takk! Snekker n på Landås Byggmester Jan Olav Lislerud Bygg Consult Vest Mobil: 404 83 299 Epost: bcve.lislerud@gmail.com Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker å gi mennesker håp. Vi ønsker å gi barn i Vest-Afrika håp om en bedre framtid og vi ønsker å være med og løfte helsetilbudet i Mongolia. Vi ønsker å være med og gi håp til forfulgte kristne i Sentral-Asia og å gi kvinner i Etiopia håp om å kunne føde et sunt og friskt barn og selv overleve fødselen. Men mest av alt ønsker vi å gi mennesker håp om en bedre fremtid og håp om et evig liv. BLI FAST GIVER! Send sms med koderord NLM FG + e-postadresse til 2377 eller se nlm.no. Du kan også gi en enkeltgave på NLMs gavekonto 8220 02 90131 12 13

kalender i Landås kirke 09.03 11:00 Høymesse. Sommerseth ONSDAG 12.03 19:00 Koinonia. Sommerseth 23.03 11:00 Høymesse. Sommerseth TIRSDAG 25.03 11.30 Seniorsamling. Sommerseth 30.03 11:00 Høymesse. Sommerseth 06.04 11:00 Høymesse. Sommerseth ONSDAG 09.04 19:00 Koinonia. Sommerseth PALME 13.04 11:00 Høymesse. Sommerseth SKJÆRTORSDAG 17.04 19:00 Kveldsmesse. Ottar Reinertsen LANGFREDAG 18.04 11:00 Pasjonsgudstjeneste. Ottar Reinertsen PÅSKEDAG 20.04 11:00 Høytidsgudstjenest. Ottar Reinertsen 27.04 11:00 Oppstandelsesfest. Arve H. Haugland 04.05 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Sommerseth 11:05 11:00 Konfirmasjonsgudstjeneste Sommerseth 18.05 11:00 Høymesse Sommerseth Begravelsesbyrå Døgnvakt: 55 20 23 00 Natlandsveien 8 5093 Bergen Døpte i Landås menighet Sivert Bagås Reite 17.11.13 Emma Eide Alvær 17.11.13 Sølve Leikvoll Hansen 17.11.13 Sindre Leikvoll Hansen 17.11.13 Ida Sofie Fredriksson Solberg01.12.13 Petter Rørtveit Oppedal 15.12.13 Lars Hauge Helgaas 12.01.14 Julia Marie Hegnes 02.02.14 Iselin Melvær Meidell 02.03.14 Olav Furnes Stavseth 05.03.14 Snorre Furnes Stavseth 05.03.14 Egil Furnes Stavseth 05.03.14 Eirik Zachariassen Nummedal 23.03.14 Halvor Nokken 30.03.14 Gravferder i Landås kirke Ester Gurli Isaksen 12.11.13 Gerd Elisa Hals 20.11.13 Lillian Louise Tonnem 29.11.13 Antonie Holler Thomassen 05.12.13 Barbara Anne Sørbø 10.12.13 Bjørg Stalheim 10.12.13 Kari Sandvoll 12.12.13 Hans Kristian Hauge 18.12.13 Lilly Alice Olsson 29.12.13 Lilly Thorsen 24.12.13 Gerd Berthelsen 05.01.14 Lillian Simonsen 08.01.14 Elna Marsdahl 03.02.14 Evelyn Ingeborg Thomassen 12.02.14 Helene Sandberg Aall 27.02.14 Sverre Wold-Olsen 23.02.14 - vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Knut Helge Espen Tom Heine Polden Polden Wilson Polden Døgntelefon: 55 21 44 50 mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no AVD. BERGEN Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50 AVD. BERGEN VEST 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 Begravelsesbyrået for byen og distriktet 55 55 16 16 (hele døgnet) Vår erfaring - din trygghet Faste arrangementer i Landås menighet Mandag 09.00-15.00: Åpen Barnehage Kontakt: Anne Stiegler 470 58 843 10.30 - ca 11.30: Babysang 15.00-17.00 Supermiddag. Langbord og middag. Åpent for alle. Påmelding: ulriken@kfuk-kfum.no innen kl 1200 samme dag. 15.00-16.00: Tweens, kor (5.-8.kl) 16.00-17.00: Jubalong, kor (1.-4.kl) 17.00-18.00: Knøttekor (barnehage) Se www.landaskorene 19.00-20.30: Juniorklubben 6.-8. klasse (annen hver mandag) Kontakt: Dag Einar Lysebo 993 03 035 Tirsdag 11.00-13.00: Pensjonistkoret øver 19.30-21.00: Kirkekoret øver Kontakt: Åse Bjørg Kallestad 930 21 806 Onsdag 12.30: Andakt på Landås menighets eldresenter 18.00/18.30: Speider Se www.ulriken.org Irens Natur-Fotterapi Fotterapi Soneterapi - Aroma massasje Tlf 408 87 505 Iren Habbestad Fotterapeut Seniorsenteret Erleveien 16, 5096 Bergen Velkommen til alle aldersgrupper! Menighetens bønnegruppe Vi samles annen hver mandag kl. 19.30 (oddetallsuker) i Landås kirke. Første samling er mandag: 24/3, 7/4, 14/4, 5/5,19/5, 2/6, 16/6 Kontaktperson : Torild Sommerseth, tlf.48068354 19.00: Kveldsmesse eller Koinonia. Kontakt: Sogneprest Thor Sommerseth Fredag Ung Café - 2. fredag i måneden. Konfirmantalder og oppover. Kontakt: Jan Frode Sandvik 918 84 542 Søndag Parallelt med gudstjenesten kl 1100 er det søndagsskole. Kontakt: May Elisatbeth Gilja 909 31 103 14 15

B-Blad Retur adr: Landås kirke Kanonhaugen 25 5097 Bergen Langfredag mot natt Skyggene gjør denne dagen mørk. Dagen da Kristus ble lagt i graven. Mørket kan ikke sluke oss. For sammen med deg er mørket lyst. Herre, ved ditt kors, ved din død frels oss fra ondskapens makt, frels oss fra å skade hverandre, frels oss fra våre egenkjærlige handlinger. Kom i natt og gi oss fred. Fra: Din Rytme Din Bønn. Keltiske bønner fra Lindisfarne ved Ray Simpson 16