01-2012 Prosjektoppgave 3 - Praktisk modellering Kravspesifikasjon for FDVU-BIM Bygg B - Høgskolen i Gjøvik Skrevet av : BIM_kull 2011 Emneansvarlig: George Preiss og Vilma Zubinaite Fagansvarlig: Bjørn Godager Prosjektoppgave 3 - Praktisk modellering. Deloppgave 2 - kravspesifikasjon FDVU-BIM. 1
01-2012 Kravspesifikasjon for FDVU-BIM Bygg B- Høgskolen i Gjøvik 1 Forord Som et av HiGs og landets første studentkull innen BIM, er oppgaven vi nå leverer første del av, både omfangsrik og utfordrende. Den har krevd tett samhandling, og samhandling vil også være essensielt i de neste delene av oppgaven. Studentgruppen som nå jobber sammen er sammensatt av personer med svært ulik kompetanse og bakgrunn og med geografisk tilhørighet spredt over hele Sør-Norge. Det er både en utfordring og berikelse. Alle diskusjoner, møter og testing av samarbeidsformer er i seg selv av stor verdi. Vi får alle stort læringsutbytte og vil høste nyttige erfaringer fra dette. Vi skal nå i gang med en oppgave der vi benytter eksisterende bygg på høgskolen i Gjøvik som utgangspunkt. Vi vet ikke hvor mye eksisterende dokumentasjon og tegninger som er tilgjengelig men ambisjonsnivået i prosjektgruppen er høyt. Vi vil forsøke å strekke oss langt i forhold til å berike BIM-modellen av Bygg B med mye FDVU-relevant informasjon. Likeledes vil vi påpeke at ambisjonsnivået i denne fasen kan være for høyt, og vi vil dersom det viser seg nødvendig vektlegge enkelte fag, egenskaper eller områder for å kunne levere mer komplett innenfor mer begrensede rammer. En FDVU-BIM er på mange måter nybrottsarbeid. Det er i stort sett kun store statlige byggherrer som har kommet i gang med denne type arbeid. Det finnes derfor ingen ferdig beskrivelse eller mal for hvordan denne oppgaven best løses. Elektronisk samhandling i byggenæringen vil nå og i fremtiden handle om BIM, og hvordan krav-, design- og as-built BIM skal ivareta informasjonsoverføring for å danne grunnlag til en god FDVU-BIM. Vi vil rette en stor takk til fagansvarlige ved HiG som med denne oppgaven lar oss få jobbe med et svært interessant og aktuelt tema i byggenæringen generelt og BIM spesielt. Samtidig får vi jobbe med prosjektet på en svært virkelighetsnær måte. Det vil garantert gi oss en rekke utfordringer å imøtekomme våre egne krav i dette dokumentet, men det vil likeledes gi både oss og HiG et stort læringsutbytte, og forhåpentligvis resultater som kan brukes lenge etter at oppgaven er innlevert i desember 2012. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 2
2 Bakgrunn Høgskolen i Gjøvik holder på med å renovere Bygg B. Prosjektet skal være ferdig i slutten av 2012. I den forbindelse ønsker skolen å utarbeide en FDVU bygningsinformasjonsmodell. Dette dokumentet er utviklet som en del av kurset "praktisk modellering". Målsetningen er at sluttproduktet kan leve sammen med bygningen og læringsutbyttet i prosessen. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 3
3 Innholdsfortegnelse 1 Forord 2 2 Bakgrunn 3 3 Innholdsfortegnelse 4 4 Ord- og akronymliste 5 5 Innledning 9 6 Definisjoner og språkbruk 10 6.1 Definisjoner dokumentasjon 11 7 Generell informasjon 12 7.1 Organisering og roller i prosjektet 12 7.2 Programvare 13 7.3 Generell modellstruktur 14 8 Prosjektmål 17 8.1 Målgrupper for FDV-BIM 17 8.2 Mål for overlevering og vedlikehold av FDV-BIM 18 8.3 Bruksområder for overlevert FDV-BIM 19 9 Gjennomføringsstrategi 23 9.1 Fremdrift og milepæler 23 9.2 Kommunikasjonskanaler 24 9.3 Modellutveksling 24 9.4 Mappestruktur i Projectplace 25 10 Detaljeringsgrad på objekter 26 10.1 Generell modellstruktur 26 11 Kvalitetskontroll 26 11.1 Kvalitetskontroll i Solibri Model Checker 26 11.2 Egenkontroll 30 11.3 Fagvis kontroll 31 11.4 Felles kontroll 31 Projektoppgave 3- Praktisk modellering 4
4 Ord- og akronymliste I dette dokumentet vil vi benytte oss av følgende ord, akronymer og forkortelser. ARK Rådgivende arkitekt. Attributt Informasjonsenhet i en entitet. Er enten definert direkte ved hjelp av en bestemt attributtype - som for eksempel streng, boolean og integer - eller som en referanse til en annen entitet. Eks: GlobalId (IfcGloballyUniqueId) og SameSense (BOOLEAN) BIM BygningsInformasjonsModell. Geometrisk modell av et eller flere objekter som inneholder informasjon og som har relasjon til hverandre. BIM-koordinator En person som har ansvaret for å følge opp at BIM-planen blir fulgt. BIM-koordinatoren har ofte også ansvaret for å kontrollere informasjonsnivået og kvaliteten på modellene fra de ulike fagdisiplinene, samt å kontrollere byggbarheten i sammenstilte tverrfaglige modeller. BIMkoordinatoren vil ofte være organisert som en støtte til prosjekteringslederen eller prosjektgruppelederen. BygningsInformasjonsModellering Prosessen når man bygger opp en BIM-modell. D Drift. Omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendige for at bygninger og tekniske installasjoner skal fungere som planlagt. Dette innebærer bla. betjening av installasjoner, forsyning av vann, energi samt renhold og renovasjon. Egenskap Egenskaper er inkludert i Property set (egenskapssett) i IFC-skjema. Beskriver ofte fysiske kvaliteter til instanser i modellen, men kan også beskrive for eksempel IDmerking og juridiske krav forbundet med instansen. Eks: FireRating (IfcPropertySingleValue) og Span (IfcPropertySingleValue) Multiple egenskaper vil si at man gir et objekt flere Projektoppgave 3- Praktisk modellering 5
forskjellige egenskaper, for eksempel brann-, lyd-, og overflateegenskaper. Entitet Et unikt objekt eller informasjonsbit som kan anvendes til å identifisere en post som er distinkt fra andre poster. I IFC modellen betegner entitet et IFC objekt. F Georeferering GUID IARK IFC IFC-objekt Instans En entitet er definert av felles informasjon - felles attributter og felles relasjoner til andre entiteter. Entitetene i IFC-skjema skal til sammen gjøre det mulig å beskrive et komplett bygg. Eks: Bjelke (IfcBeam) og Aksesystem (IfcGrid) Forvaltning. Omfatter administrative oppgaver som utleie av bygninger og lokaler, utarbeiding av forsikringsavtaler, økonomisk planlegging og styring, personaladministrasjon osv. Det å plassere prosjektet geografisk. Global Unik IDentifikasjon er en unik kode for hvert IFCobjekt. Rådgivende interiørarkitekt Industrial Foundation Classes. Et åpent objektbasert utvekslingsformat som benyttes i BIM for å dele filer og modeller uavhengig av programvare, fagområde og byggefase. Omfatter alle objekter i IFC-modellen, både fysiske (vegg, tak osv.), konseptuelle (aksenett, byggegrenser osv.) og romobjekter. En instans er en forekomst av en entitet. En IFC-fil inneholder instanser av entiteter. Eks: IfcBeam er en entitet. Hver IfcBeam-entitet som forekommer i en IFC-fil er en instansiert IfcBeam-entitet. En instans er informasjon om objektet på den posisjonen i det bygget som gjør at like IFC-objekter skilles fra hverandre og blir unike. Informasjonen om et objekt vil ikke bare ha en GUID, men to. En for instansen og en for Projektoppgave 3- Praktisk modellering 6
typen som da deles mellom alle objekter av samme type. LARK Rådgivende landskapsarkitekt Objekt Et objekt er definert som noe oppfattbart eller tenkbart som har en eksistens, selv om det ikke trenger å være en materiell eksistens. Det kjennetegnes ved å ha en egen identifikasjon (GUID) og kan ha egne egenskaper og relasjoner med andre objekter. Eksempler på entiteter som er objekter i IFC-standarden er bjelke (IfcBeam), prosjekt (IfcProject) og aksesystem (IfcGrid). Eksempler på entiteter som ikke er objekter er IfcAdvancedFace, IfcLabel, IfcAddress og IfcPerson. Objekttype En objekttype er en abstraksjon for å forenkle strukturen i IFC-datamodellen. En objekttype brukes for å aggregere instansers identiske attributter og egenskaper. Eks: IfcBeamType. Origo Prosjektets 0-punkt (nullpunkt) ofte markert med et kryss, gjerne nede til venstre, i modelleringsprogrammene. Alle de geometriske modellene skal referere til origo. Property Set Et property set definerer et sett med egenskaper definert for objekter av en bestemt entitet. Eks: Pset_WallCommon og Pset_BuildingStoreyCommon RIAKU Rådgivende ingeniør i akustikk RIB Rådgivende ingeniør i bygningsteknikk RIBr Rådgivende brannkonsulent RIE Rådgivende ingeniør i elektroteknikk (elkraft, tele, automatisering, heis, mv.) RIG Rådgivende ingeniør i geoteknikk RIV Rådgivende ingeniør i VVS-teknikk U Utvikling. Omfatter de oppgaver som må utføres for å utvikle og oppgradere en bygnings verdi over tid, i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. UU Universell Utforming Projektoppgave 3- Praktisk modellering 7
V Vedlikehold. Omfatter oppgaver som er nødvendige for å opprettholde et fastsatt kvalitetsnivå for bygningen og de tekniske installasjonene, og dermed sikre at bygningen som helhet fungerer etter hensikten innenfor en gitt brukstid. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 8
5 Innledning Utførelse av drift og vedlikehold er en nødvendighet for å opprettholde standarden til et bygg. Bygningskomponenter krever vedlikehold for å vare så lenge som de er laget for og antatt å vare. I tillegg er godt vedlikehold nødvendig for å skape godt inneklima og minimere ytre miljøpåvirkning. Dette dokumentet skal gi skolen og prosjektdeltakere en felles forståelse og beskrive hvordan IFCmodellen for Bygg B skal modelleres og berikes med tanke på FDVU. Prosjektet har som målsetning å skape en intelligent modell som kan fungere som kompletterende informasjonsgrunnlag til HiG's drifts-, og vedlikeholdsaktiviteter. Modellen skal også kunne fungere som komplement til aktiviteter innenfor forvaltning og utvikling. Med aktiviteter innenfor drift og vedlikehold mener vi Planlegging Gjennomføring Erfaringshøsting Typiske drift- og vedlikeholdsaktiviteter kan være Håndtering av husleieavtaler Tilstandsvurdering Leietakerbestilling Avdekking og innmelding av feil Bygningskontroll Utførelse av tiltak Det er et overordnet mål at vår BIM skal støtte opp under disse aktivitetene. I arbeidet er det viktig å synliggjøre på hvilken måte FDV-BIM'en bidrar til dette. Forvaltningsoppgaver vil ikke vektlegges i like stor grad som drift, vedlikehold og utvikling. Årsaken er at forvaltningsoppgaver i større grad er knyttet til andre administrative system og rutiner som vi ikke har, eller enkelt vil kunne få, innsyn i. Det vil videre kunne være punkter og mål som vil vise seg umulig å imøtekomme i gjennomføringen, og som ikke fungerer slik vi hadde ønsket og trodd. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 9
Prosjektgruppen mangler kompetanse innenfor enkelte fagområder og de vil av den naturlige grunn heller ikke bli spesielt vektlagt. Hvor komplett og korrekt informasjon prosjektgruppen kan levere er også svært avhengig av hvilken dokumentasjon som gjøres tilgjengelig fra HiG og byggherres side. I enkelte tilfeller kan det måtte legges inn tenkt, sannsynlig informasjon. 6 Definisjoner og språkbruk For å tydeliggjøre hva vi mener med forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling skal vi benytte oss av definisjoner gitt i NS 3454. Når vi vurderer fremtidig bruk av vår modell vil disse definisjonene være viktige. De hjelper til å skille FDVU-fasens oppgaver fra hverandre og synliggjør hvilken informasjon som er nødvendig til hva i denne fasen. Løpende drift Aktiviteter med en frekvens på mer enn 1 gang per år. En tommelfingerregel er at løpende drift er det som må til for at leietaker skal kunne være i bygget, som eksempel kan nevnes Daglig renhold Service på ventilasjonsanlegg Teknisk tilsyn og overvåking Vedlikehold Aktiviteter med en frekvens sjeldnere enn 1 gang per år. Dette omfatter regelmessige tiltak for å opprettholde bygningsmessig og teknisk standard på samme nivå som ved anskaffelsen. Altså aktiviteter for å hindre forfall av bygningsmassen. For eksempel: Male innvendige vegger Pusse utvendige fasader Male vinduer og fasadekledning Utskiftninger Er definert som utskiftinger av bygningsdeler og tekniske installasjoner som har kortere levetid enn selve byggverket. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 10
For eksempel: Bytte av gulvbelegg Bytte av vinduer Bytte av membran på tak Planlagt vedlikehold og utskiftning 6.1 Definisjoner dokumentasjon Vi har som målsetning at alle typer av FDVU-dokumentasjon knyttet til bygget skal være tilgjengelig gjennom BIM'en 1. Følgende definisjoner av FDVU-dokumentasjon skal benyttes. Forvaltningsdokumentasjon Forvaltningsdokumentasjon defineres som den dokumentasjonen man trenger for å utføre forvaltningsaktiviteter for det aktuelle bygget. Det kan f.eks. være: Plantegninger Arealoppgaver Husleieavtaler Husleiekalkulator Driftsdokumentasjon Driftsdokumentasjon defineres som den dokumentasjon man trenger for å utføre driftsaktivitetene for et bygg. Krav til dokumentasjon for konkrete driftsoppgaver varierer avhengig av type bygningsdel. 1 All dokumentasjon vil ikke være tilgjengelig. Men vi skal prøve å få en del av alle kategotier av informasjon som anses nødvendig for å utføre de tiltenkte oppgavene BIM'en har. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 11
Vedlikeholdsdokumentasjon Vedlikeholdsdokumentasjon defineres som den dokumentasjon man trenger for å utføre vedlikeholdsaktivitet i et bygg. Krav til dokumentasjon for konkrete vedlikeholdsoppgaver varierer avhengig av type bygningsdel. Utskiftningsdokumentasjon Utviklingsdokumentasjon defineres som dokumentasjon som danner grunnlag for senere utvikling av bygget (oppgradering, ombygging, rehabilitering, tilbygg, påbygg etc.). Når dokumentasjon kobles til modellen er det viktig at det er tydelig hvilken type dokumentasjon det er. 7 Generell informasjon 7.1 Organisering og roller i prosjektet Prosjekter er organisert gjennom arbeid i grupper. Det er tre hovedgrupper; Byggherre-, RIB-, og ARK. I ARK-gruppen ligger også ansvar for RIV, LARK, RIBr. I byggherregruppen ligger også ansvar for IARK og RIE. Listen viser gruppemedlemmer og interesseområder. NAVN HOVEDGRUPPE SUBGRUPPE (interesse) SPESIELT ANSVAR Alseth, Olav ARK Kompositt, materialoppbygging Byström, Linda Byggherregruppe Prosjektleder Prosjektleder Ellingsberg, Halvard ARK UU, Brann Prosjektleder ARK-gruppen Gjelstad, Sigrunn ARK UU, Brann, Kvalitetskontroll modell Modellkoordinator, administrasjon Projectplace Hagelund, Tore Olsen ARK LARK Projektoppgave 3- Praktisk modellering 12
Heitman, Kai Roger Byggherregruppe Inventar, RIE, IARK Nøkland, Inge ARK Brann og rømning Olsson Haave, Karl Kristian RIB drofus Oveland, Ivar Byggherregruppe, ARK LARK, låssystemer Pacaityte, Birute ARK Brann og rømning Røen, Svein Ove ARK RIE Smiseth, Stine RIB UU Prosjektleder RIB-gruppen Stott, Cecilie Taralrud, Anders Byggherregruppe, IARK ARK Inventar, material- og produktbruk Brann, energi, UU, RIAku Voll Midtgaard, Hege Byggherregruppe Prosess Prosjektleder byggherregruppen 7.2 Programvare PROGRAMVARE ArchiCad 15 Graphisoft BIM-server FORMÅL Modellering av bygningsmassen i ARK-gruppen. De i ARK-gruppen som bruker ArchiCad vil benytte seg av BIM-server for arbeid i en og samme modell. Architecture 2011 (Autodesk) Eksisterende tegninger fra Arkitektkontoret (JAF)er utarbeidet i dette programmet. MEP modeller Modellere ventilasjon ECO Designer Energiberegning Solibri Modelsjekker Kvalitetskontroll av modellen Projektoppgave 3- Praktisk modellering 13
DDS Modellering av el (kan også supplere ArchiCad på bygningsmassen) Revit Modellering av terreng Terra scan, Terra model AEC3-tools Modellering av terreng Mulig verktøy for å generere COBie-filer. (http://www.aec3.com/en/6/6_04.htm) drofus TIDA Prosjketgruppen har mulighet til å ta i bruk drofus. Tanken er her registrering av interiør, kapasitet på rom. og andre ikke tekniske krav som ligger på romnivå. Dette vil være relevant for iark. Brukes av Statsbygg i det faktiske rehabiliteringsprosjektet. Mål om å lage en BIM som kan knyttes til dette prosjektet. 7.3 Generell modellstruktur Kartgrunnlag og origo Horisontaldatum: EUREF 89 NTM Sone 10 Vertikaldatum: NN1954 Det vil i prosjektet bli brukt et lokalt origo for å forhindre problemer relatert til for høye verdier på koordinater i modelleringsapplikasjonene. Punktet som velges som origo skal ligge sørvest for bygget, da dette forhindrer problemer med negative koordinator ved eksport. Videre skal bygget orienteres slik at aksesystemet går parallelt med ytterveggene for å minimere snapp-problematikk. ARK er ansvarlige for å velge origopunkt og lager og deler en dwg-fil som brukes for overføring fra prosjektkoordinater til globale koordinater. Kartgrunnlag fra området hentes fra Gjøvik kommune. I tillegg skal vi benytte den terrestriske laserskanningen som en student ved HiG har utført i kombinasjon med en flybåren laserskanning fra 2007 som grunnlag for å generere terrengmodellen. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 14
Filnavn Filnavn for modeller skal bygges opp på følgende måte i henhold til tabell. FILNAVN - PROSJEKT_DISIPLIN.IFC ARK RIB RIE IARK LARK BLOKKB_ARK.ifc BLOKKB_RIB.ifc BLOKKB_RIE.ifc BLOKKB_IARK.ifc BLOKKB_LARK.ifc Navn på etasjer og kotehøyder IfcBuildingStorey Etasjenavn Kotehøyde, m.o.h. 00U 183.00 01 187.13 02 190.56 03 193.99 04T 197.39 Gesims 198.64 Projektoppgave 3- Praktisk modellering 15
Lagstruktur Laginndelingen til objekttyper skal gjøres på følgende måte: Fagkode_Nummer_Beskrivende tekst Nummer angis på tresiffernivå fra NS 3451:2009. Fagkode angis i henhold til tabell. Eksempel: A_231_Bærende YV FAGKODE A B E I L Arkitekt Byggteknikk Elektroteknikk Interiørarkitekt Landskap, terreng Overordnet navngiving og ID-merking Navngiving av overordnede objekter skal følge Statsbyggs BIM-manual 1.2. Overordnede objekter listes og beskrives i tabell. OBJEKT ATTRIBUTT VERDI IfcProject IfcProject.Name Skal inneholde byggherrens prosjektnummer GUID Skal være identisk i alle fagmodeller. (Definert av ARK) IfcSite GUID Skal være identisk i alle fagmodeller. (Definert av ARK) IfcSite.Landtitlenumber Matrikkelnummer IfcSite.Name Navn på tomten IfcBuilding GUID skal være identisk i alle fagmodeller. (Definert av ARK) IfcBuilding.Name Blokk B Pset_BuildingCommon.BuildingID Bygningsnummer (Kommune- og GABnummer) IfcBuildingStorey GUID ID for hver etasje skal være identisk i alle fagmodeller. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 16
IfcBuildingStorey.Name Etasjenavn definert i dette dokumentet. Navngiving av typeobjekter IfcObjectType Navngiving Alle forekomster har tilhørighet til ett typeobjekt. Kun ett typeobjekt eksisterer for hver type forekomst. Navngiving av bygningsdeler følger NS 3451 Bygningsdelstabellen Navngiving av bygningsdeler skal ligge på IfcObjectType.Name, ihht Implementers Agreement #CV-2x3-136. 8 Prosjektmål 8.1 Målgrupper for FDV-BIM Vi setter som mål å lage en BIM for følgende målgrupper Byggeier Eier av bygget. Eier er ytterst ansvarlig for å lagre modellen, holde den oppdatert, og distribuere tilgang på en hensiktsmessig måte. Byggeier av blokk B ved Høyskolen i Gjøvik er Statsbygg. Gruppen har vært i kontakt med Statsbygg som ønsker å samarbeide med oss slik at vi kan lage en modell som er mest mulig tilpasset den bruk de ser for seg. Statsbygg har tatt en beslutning om å bruke TIDA (Teknisk InformasjonsDAtabase) slik at alle utførende i rehabiliteringen vil måtte benytte seg av dette systemet for FDV-dokumentasjon. Det er et ønske at modellen skal kunne kobles til denne databasen. Da rehabiliteringen ikke benytter seg av BIM vil vårt arbeid kunne blir et nyttig komplement til det som allerede er bestilt av Statsbygg. Driftsleder hos Statsbygg Statsbygg ser for seg at driftsleder skal kunne bruke TIDA i sitt daglige arbeid. Det er derfor naturlig å se på hva TIDA kan tilby av funksjonalitet for FDV-BIM til denne brukergruppen og at Statsbyggs driftsleder blir en reell målgruppe for bruk av modell gjennom TIDA. TIDA bør være godt tilpasset denne type bruk. Oppgaver og informasjon som ikke støttes av TIDA må identifiseres og hvor mulig foreslås tilgjengeliggjort på andre måter. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 17
FDV-ansvarlig hos HiG FDV-ansvarlig på Høyskolen i Gjøvik skal kunne benytte seg av informasjon i FDV-BIM. Også her vil det være naturlig å utgå fra TIDA. Det er gjort innledende intervjuer med FDV-leder for å finne ut hvilken informasjon han anser som viktigst i sitt arbeid. Basert på disse ser vi det som sannsynlig at TIDA, som i stort sett dekker informasjon om tekniske systemer, ikke vil kunne dekke informasjonsbehovet til driftsleder fullt ut. Det vil derfor være nødvendig å se på andre programmer eller systemer som kanskje egner seg bedre til de oppgaver som utføres av FDV-ansvarlig. Leietakers bygningsadministrasjon Leietaker har et administrasjonapparat som vil kunne ha nytte av tilgang til modell. Dels som innsyn i den geometriske modellen, og dels som informasjonsgrunnlag til administrative oppgaver. Konkret vil det for eksempel kunne gjelde kontroll på inventar og kapasitet i rom. Brukere av Bygg B Brukere av bygget definerer vi som f.eks. studenter, lærere og annet personell som ikke har direkte administrative eller operative oppgaver knyttet til informasjon i modell. Disse skal kunne få tilgang til en enkel versjon av modellen hvor informasjonsmengden de har tilgang til er lav. Dette vil i utgangspunktet ikke kreve noe spesielt fra modellen som kun blir tilgjengelig "som den er " basert på krav fra andre målgrupper og bruksområder. Det forutsettes tillatelse fra Statsbygg på hvilke elementer som får lov til å vises i modellen. Målet med å nå ut til denne brukergruppen, vil være åpenhet for nye innovative innspill på bruk av modell i byggets levetid. Det vil derfor være viktig å realisere dette. 8.2 Mål for overlevering og vedlikehold av FDV-BIM Målet for overlevering av FDV-BIM er at den skal gi bruksverdi for målgruppene i 8.1 og enkelt kunne vedlikeholdes gjennom byggets levetid. Per i dag vet vi ikke nøyaktig hvordan brukerne ønsker FDV-modellen overlevert og heller ikke hvordan HiGs forvaltningssystem vil kunne integreres med modellen. Dersom TIDA skal benyttes vil dette kunne støtte mye av informasjonsoverleveringen og det videre vedlikeholdet av FDV-modellen. For andre målgrupper vil en IFC-innsynsløsning på Internett Projektoppgave 3- Praktisk modellering 18
(viewer) være et naturlig verktøy. Hvorvidt FDV-modellen skal lagres på skolens server eller andre steder vil kunne være avgjørende for hvordan linket informasjon skal lagres ved overlevering. Byggherregruppa står for endelig kvalitetskontroll av modell i forhold til fremtidig bruk og brukerstilte krav. Ved overlevering skal modellen kompletteres med rutiner og dokumentasjon for hvordan den skal brukes til FDV-formål. Overordnede målsetninger skal være: Enkelt å finne informasjon. Sikkerhet ved deling og publisering. Det skal ikke være mulig å endre i modell uten riktige rettigheter. Å bruke informasjonen videre gjennom hele byggets levetid. Enkle prosessbeskrivelser for bruk og oppdatering av modell. Vi skal streve etter å få modellen lokalisert på en server som kan håndtere endringer fra forskjellige brukere. 8.3 Bruksområder for overlevert FDV-BIM FDV-BIM skal støtte opp om funksjoner som inngår i løpende drift, vedlikehold og utskiftninger. Forvaltning vil også kunne ha nytte av overlevert FDV-BIM. Tenkte konkrete bruksområder som vi skal se på når vi utformer vår FDV-BIM er listet nedenfor med referanse til våre definerte brukergrupper. B# BRUKSOMRÅDE BESKRIVELSE TENKT MÅLGRUPPE fra 8.1 AVGRENSNING B1 Innsyn i modell Enkel innsyn regulert av byggeier. Det skal ikke kreves noen spesiell programvare for å gi brukeren innsyn og den må derfor være webbasert. Innsyn betyr også tilgang på viss informasjon, for eksempel rombeskrivelse. Alle Denne type innsyn vil ikke være koblet til noen andre systemer og det skal her ikke heller stilles noen krav som ikke allerede er samlet inn for andre formål. B2 Tilgang til FDVU- Innsyn til modell samtidig som dokumentasjon FDV-ansvarlig, Ikke all dokumentasjon dokumentasjon som spesifisert i 6.1 skal være tilgjengelig Driftsleder vi være tilgjengelig, men gjennom denne. Målgruppen skal gjennom en alle typer skal være IFC-lesere (for eksempel Solibri Modell Viewer) kunne laste ned informasjon fra hyperlinker. De Fortsetter representert for å vise hvordan det kan løses. kan også bruke lister fra modell til å finne Projektoppgave 3- Praktisk modellering 19
ønsket objekt-id, der tilhørende FDVUdokumentasjon er lagret. B3 Vedlikeholds- Bruk av modell til vedlikeholdsplanlegging Byggeier, FDV- Ettersom vi ikke har med planlegging krever registrert informasjon om objekters ansvarlig, de tekniske fagene fullt levetid og servicebehov. Dette kan gjøres Driftsleder ut vil ikke service og tilgjengelig gjennom å linke dokumenter til vedlikehold av disse objekter (planer, avtaleler mm.), eller gjennom være en del av de å registrere informasjon direkte i BIM hvor nødvendige planene i dette støttes av IFC. Begge typer vår BIM. informasjonsregistrering vil være akseptert i vår FDV-BIM. Det er ikke et mål å legge inn all nødvendig TIDA har mulighet for å lagre informasjon til formålet. vedlikeholdsrutiner og dokumentasjon Dels fordi vi har tilknyttet vedlikeholdsplanlegging. Vi skal teste begrenset med tid, og vår BIM og TIDA til dette formål. Vi skal også dels fordi vi ikke har nok se på mulighet for å definere egne kunnskap til å vite alt egenskapssett med egenskaper som er som er nødvendig. Vi nødvendige til formålet. skal heller beskrive hva som er lagt inn, og hvilke muligheter og begrensninger denne informasjon gir. Og hvorfor den er lagt inn på valgte måte. B4 Oversikt over Informasjon om hvilke arealer som er utleid Byggeier, Informasjon skal ligge på leieforhold areal, hvem som er leietaker, hvem som har Driftsleder, FDV- sone-nivå. bruksrett og hva som er inkludert av inventar, ansvarlig, nøkler og fellesfunksjoner. Bygningsadministrasjon B5 Oversikt over dør- Informasjon om hvem som har adgang til FDV-ansvarlig, og låstyper hvilke områder i bygget. Bygningsadministrasjon Projektoppgave 3- Praktisk modellering 20
B6 Oversikt over Avgrensende objekter til brannceller som f.eks. Driftsansvarlig, Skal ikke inkludere brann-teknisk vegger, etasjeskillere og dører. Eventuelt skal FDV-ansvarlig avgrensende vegger klassifisering også brannseksjonering modelleres med innenfor branncelle som egenskaper for brannteknisk klassifisering lette kontorvegger og (FireRating). F.eks. dør og vegg som må ha skiller. eller har brannklasse EI30. Henvisninger: Byggteknisk forskrift TEK 10 med veiledning, kapitel 11. Klassebetegnelse fra NS-EN 1 3501. Informasjonen brukes typisk ved planlegging av ombygging, rivning, renovering og til- og påbygging. B7 Ta ut material- Ikke bærende vegger bør modelleres med Driftsansvarlig, dokumentasjon på riktig oppbygging og eksakt tykkelse. Veggen, FDV-ansvarlig ikke bærende eller deler av den, bør tagges med link til vegger datablader og annen FDV-dokumentasjon hvis denne informasjonen er tilgjengelig. Informasjonen brukes typisk ved planlegging av ombygging, rivning, renovering og til- og påbygging. B8 Modell for å finne Modellen skal ha nødvendig informasjon til å Driftsansvarlig, Det legges ikke inn frem i bygget kunne lage bygningstegninger (planer og snitt) FDV-ansvarlig målsetting eller annen og orienteringskart for bygget. Med dette grafisk informasjon. menes at det skal være riktig plassering av Layout-arbeide må objekter og riktige geometriske mål i både X, Y utføres ved behov i hvert og Z aksen. enkelt tilfelle. B9 Oversikt over Informasjonen brukes spesielt til vurdering av Driftsansvarlig, tilgjengelighet i tilgjengelighet for utleie og bruk. Brukere, bygget tilpasset universell utforming Modellen skal ha nødvendig informasjon til å avdekke hvilke deler av bygget som er universelt utformet, hvilke deler som ikke er Bygningsadministrasjon det og hva som mangler for å møte krav om universell utforming. Sentralt her er klassifisering av egenskaper til objekter som danner rom-soner, dører og annet utstyr som skal være tilgjengelig for alle. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 21
B10 Informasjon om Modellen skal gi nødvendig informasjon om Driftsansvarlig, overflatebehandling materialbruk, farger, glans, og FDV-ansvarlig vedlikeholdsrutiner for overflater. Her må vi definere er system for farger på overflater og vi ser for oss å bruke Jotun sine malingsfarger angitt ved NCS kode system. Vi vil ha ett hierarkisk system for å angi materiale farge glans og struktur på overflater. Material, farger og glans dokumenteres i størst mulig grad i objektenes egenskaper, mens vedlikeholdsrutiner tagges med link til datablader. B11 Ta ut informasjon Brukes til å vurdere romfordeling og Driftsansvarlig, om inventar og utleiemuligheter. Gir oversikt over FDV-ansvarlig, teknisk utstyr i rom vedlikeholdsbehov for utstyr. Bygnings- Modellen skal ha informasjon om hvilket administrasjon inventar og teknisk utstyr som finnes i byggets ulike rom. Inventar og utstyrsobjekter skal være linket til det rom hvor det hører hjemme via ID-merking eller egenskaper i Pset. Vedlikeholdsrutiner tagges med link til datablader. Kategorisering i lister over inventar pr. rom. B12 Oversikt over Informasjonen brukes ved vurdering av Driftsansvarlig, FDV- lydklassifisering, tilgjengelighet for utleie og for planlegging av ansvarlig akustikk og dører ombygging, rivning, renovering, til- og påbygging. Modellen skal inneholde informasjon om støyreduserende egenskaper på vegger og etasjeskillere samt akustiske egenskaper for himling i klasserom og andre rom der det er relevant. Informasjonen som legges inn oppgis som laveste tillatte verdi i henhold til gjeldende krav. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 22
B13 Oversikt over Det skal være mulig å hente ut brann- og Byggeier, rømningssikkerhet rømningsplaner med aktuelle brannsymboler Driftsansvarlig, og utstyr. Dører beregnet for rømning FDV-ansvarlig, spesifiseres som FireExit, rømningsveier Bygnings- merkes og brannteknisk utstyr modelleres. administrasjon B14 Ta ut informasjon Vedlikeholdsrutinene må være forenklet og Driftsansvarlig, om daglige vedlikeholdsrutiner notert ned på et skjema som er tilgjengelig via linking fra IFC-modellen. FDV-ansvarlig av overflater. B15 Informasjon om Modellen må ha hver sin bossenhet knyttet Driftsansvarlig avfallshåndtering mot sin gitte sone. 9 Gjennomføringsstrategi 9.1 Fremdrift og milepæler Milepæler og fremdriftsplan vil være tilgjengelig i projectplace. DATOFESTEDE MILEPÆLER 1.juli Kravspesifikasjon for FDV-BIM Høringsutkast innleveres. Individuell gjennomgang + Innspill og nødvendig dokumentasjon og tegninger hentes inn av faglærere. 11.august Gjennomgang i grupper Gruppene bestiller tegninger og dokumentasjonsunderlag. 18.august Ferdig utkast leveres. Tegninger er på plass og modellering starter. Kontroller foretas som i beskrevet i 11.2, 11.3 og 11.4. Projektoppgave 3- Praktisk modellering 23