Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd
I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men først vil jeg snakke om.. Begrunnelse for forskning for innovasjon Evaluering av brukerstyrt forskning for å få frem det økonomiske verdiskapingspotensialet i det vi støtter
Hvorfor stimulere til forskning og innovasjon? For å: Opprettholde et høyt verdiskapingsnivå og det høye velferdsnivået i et samfunn som baserer seg på en kunnskapsdrevet og bærekraftig økonomi. Sikre høy kvalitet på norsk forskning for å være attraktiv i en internasjonal sammenheng. Bidra til den internasjonale kunnskapsallmenningen.
Forskning og innovasjon Forskning: Frembringer ny kunnskap Innovasjon: Verdiskapende fornyelse; frembringer noe nytt og nyttig: Et produkt, tjeneste, produksjonsprosess, arbeidsform, etc Forskning Innovasjon Forskningsbasert innovasjon: Frembringer ny og nyttig kunnskap som skal føre til verdiskaping og fornyelse
Forskningsrådets helhetlige virkemidler (totalt ca 5,6 mrd kroner) Fremragendesentre SFF SFI 300 mill.kr. Fri forskning/ uten tema Frittstående prosj. BIA 800 mill.kr. Nasjonale satsinger Store programmer 900 mill.kr. Tematiske programmer Grunnforskningsprogrammer Handlingsrettede programmer Innovasjonsprogrammer 1600 mill.kr. 1500 mill.kr. Basisfinansiering Avansert utstyr Strategisk institusjonsstøtte SkatteFunn Skattereduksjon 1300 mill.kr.
Begrunnelse for støtte til forskning for innovasjon Offentlig støtte til prosjekter påvirker positivt bredden av prosjektet (bredere mål, høyere risiko, større grad av fler- og tverrfaglighet), skala på prosjektet (større ressursallokering fra aktørene i prosjektet, flere deltakere), gjennomføringshastigheten (dvs offentlig støtte virker akselererende på gjennomføringen fordi man kan sette inn større ressurser på kortere tid og tidsvindu mellom ide og verdiskaping kan krympes). resultatene (dvs den offentlige støtten bidrar til å få frem resultater som ellers ikke ville blitt produsert)
Økonomisk avkastning i brukerstyrte prosjekter avsluttet i 2003 og tidligere. Stort potensial, men usikkerhet i sluttresultat Forskningsrådet 1,5 mrd Bedrifter 2,8 mrd N=513 N-513 Kilde: Møreforskning FoU 4,3 mrd kr 1995-2003 10,7 mrd kroner Nåverdi vurdert 4 år etter prosjektavslutning i perioden 2002-2007 én krone investert i FoU gir 2,5 kroner i netto avkastning for bedriftene
.. og nå vil jeg si litt om det jeg er blitt bedt å si noe om Hva er brukerstyrte innovasjonsprosjekter - BIP Hva er Brukerstyrt innovasjonsarena (- BIA); mål og mening Hvem kan søke støtte til BIPer Et par eksempler Men fordi vi tross alt har et bredt engasjement i forhold til helse, vil jeg gjerne vise en oversikt over vår totale virksomhet innen helserelatert forskning for innovasjon og næringsutvikling
Forskning for innovasjon og næringsutvikling innen helse Volum i 2007: 155 mill kr i åtte forskningsprogrammer 145 mill kr til næringsutvikling 10 mill kr til innovasjon i offentlig sektor 180 mill kr fra SkatteFunn
Forskningsrådsstøtte til helseinnovasjon: 2005 2006 2007 Anslag 2008 Brukerstyrt innovasjonsarena - BIA 42 58 86 25 Matprogrammet 4 6 8 VERDIKT, VIOS - innovasjon i helse 1 5 9 11 GLOBVAC - - - 5 Norsk senter for elektronisk pasientjournal - NSEP 3 4 7 4 Funksjonell genomforskning - FUGE 8 18 20 26 Sentre for forskningsdrevet innov. - - 30 49 Kommersialisering av FoU - FORNY 25 25 25 30 Skattefunn 147 163 180 190* Totalt 209 261 335 409 * Anslag for skattereduksjon
Brukerstyrte innovasjonprosjekter -BIP. En søknadstype som Søkes av bedrifter (og i noen tilfeller offentlige virksomheter) og gjennomføres av et konsortium. Skal utløse FoU-aktivitet som understøtter innovasjon og fremtidig verdiskaping. Partnerne betaler minimum 50% (normalt 60-65%) av godkjente kostnader Vi ser etter høyt forskningsinnhold, innovasjonsgrad, verdiskapingspotensial og samfunnsnytte.
Brukerstyrt innovasjonsarena BIA Åpen konkurransearena - uavhengig av tema og bransje Komplementær til tematiske programmer Bedriftenes egne strategier i fokus Kun de beste prosjektene gis støtte - kombinasjon av: Et betydelig potensial for verdiskaping i Norge Innovasjon med tydelig kommersielt fokus Forskning på høyt vitenskapelig/teknologisk nivå Gode samarbeidskonsortier gir gode resultater Krevende samarbeid De ambisiøse bedriftene og de gode forskerne
BIAs målgrupper Eksisterende næringsliv Bedrifter som vil, kan og er motivert for å satse på krevende forskningsbaserte innovasjonsprosjekter. Helseforetak som deltakere, ikke som kontraktspartner Nytt næringsliv Nye bedrifter med ambisjoner for FoU-basert verdiskaping skal gis muligheter for å realisere spenstige prosjektideer. Gode norske forskningsmiljøer Som ønsker å forske i tett samarbeid med bedrifter
BIA - Forskningsrådets største program Mer enn halvparten av FoU-investeringene i norsk næringsliv skjer i bedrifter som har BIA som sitt (eneste) programtilbud i Forskningsrådet BIA gir i 2008 støtte til 187 FoU-prosjekter. FoU-bevilgning i 2008: 370 mill. kr. Tilsagn i 2009: 370 mill. kr Tilsagn 2009 vil øke vesentlig etter årets søknadsrunde BIA hadde ved årsskiftet 2007/08 ca 105 dr gradskandidater og 20 post doc knyttet til sin prosjektportefølje BIA benytter både brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB)
Kan helseforetak søke BIP? JA! VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT Forskningsrådets Store program for IKTforskning Har åpnet for BIP der verdiskapingen tas ut i offentlig sektor Helseforetak og andre offentlige virksomheter kan være søkere Har søknadsfrist 15. oktober kl 12. Nytt program for innovasjon i helsetjenester: Med ca 20 mill kr pr år foreslås fra 2010
Semicolon Semantisk og organisatorisk interoperabilitet i kommuniserende og samhandlende organisasjoner Hva er Semicolon? Et tre-årig BIP delfinansiert av VERDIKT Samhandlingsproblemstillinger definert av toneangivende offentlige etater Forslag til samhandlingsløsninger Hva vil Semicolon oppnå? Bedre samhandling innen offentlig sektor Bedre samhandling mellom innbyggere/næringsliv og offentlig sektor Legge grunnlag for utarbeidelse av nye tjenester Fem store offentlige organisasjoner: Skattedirektoratet, Brønnøysundregistrene, Helsedirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Kommunenes sentralforbund samt Asker og Bærum kommuner Private og offentlige selskaper Det Norske Veritas DNV, Karde AS, ekor AS, KITH Universiteter Handelshøyskolen BI, Universitetet i Oslo, University of Manchester, University of Aberdeen, Et mål å rekruttere flere offentlige etater Finansiering fra VERDIKT: 17,65 millioner kr (35%) Egeninnsats i kr fra etatene: 14,35 millioner kr Egeninnsats i arbeid etatene: 18,40 millioner kr 50,40
BIA støtter Bionor Immuno AS Pekere: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=198423 http://news.bbc.co.uk/1/hi/health/7541735.stm http://www.bionorimmuno.no
Takk for meg