LORUM IPSUM MILJØSANERING SITANNET OG AVFALLSHÅNDTERING MORBI LACUS Sikring og opprydding i Regjeringskvartalet Lorem ipsum sit annet morbi lacus lorem ipsum Sluttrapport www.statsbygg.no
Innhold 1Innledning... 1 1.1 Entreprisen... 1 2 Gjennomføring... 2 2.1 Sikring av byggene... 2 2.2 Sikkerhet for personell... 2 2.3 Sikring av sensitivt materiale... 3 2.4 Verdisikring... 3 2.5 Opprydning... 3 2.6 Miljøsanering... 3 2.7 Rivearbeider... 4 2.8 Forhold i Høyblokka... 4 2.9 Dokumentasjon og rapportering... 4 2.10 Møbler og kontorutstyr... 4 3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene... 5 3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser... 5 4 Avfallshåndtering og levering... 10 4.1 Ordinære fraksjoner... 13 4.2 Tungmasser... 15 4.3 Sikkerhetsmakulering... 16 4.4 EE Avfall... 16 4.5 Farlig avfall... 18 5 Oppsummering... 20 6 Referanser... 20 7 Utarbeidelse... 20
1Innledning I terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011 mistet åtte mennesker livet og mange ble skadet. Flere av bygningene i kvartalet fikk massive skader, som Høyblokken, R4, S-blokken og deler av Y- blokken. Statsbygg har på vegne av staten ansvaret for å forvalte og drifte ni bygninger i Regjeringskvartalet, og siden terrorangrepet har Statsbygg ledet arbeidet med å sikre, verdisikre, rydde opp og kartlegge behov og tiltak i Regjeringskvartalet. Etter at de første sikrings- og rydde-arbeidene var gjennomført i forbindelse med søk og redningsoppdraget i byggene inviterte Statsbygg fem ledende rivnings- og saneringsentreprenører til en anbudskonkurranse for sikrings- og opprydnings-arbeidene i Regjeringskvartalet. Samtidig ble det igangsatt arbeid med å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelser for de ulike byggene. Disse er utarbeidet av Cowi AS som gjennomførte kartlegginger, prøvetaking og rapportering i henhold til krav i Tek 10, så langt det var teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra de rådende forhold. Fig 01: Utgangspunktet for miljøkartleggingen og oppryddingsdelen av prosjektet. 1.1 Entreprisen Av de fem entreprenørene ble fire valgt, og disse ble tildelt hvert sitt bygg for rydding og sanering. Dette var: Pewe entreprenør AS (PEAS) Høyblokka Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (NGE) R4 Implenia Miljø AS (IMAS) Y-blokka Øst-riv AS (ØRAS) S-blokka Byggeledelse ble tildelt Kåre Hagen AS og Olstad & Ånneland. I prosessen med planlegging av arbeidene foreslo NGE å skille ut avfallshåndtering og levering som en egen entreprise for å samle administreringen av avfall og for å minimere transport og plassbehovet til containere på plassen. Det ble av praktiske og fremdriftsmessige årsaker besluttet å håndtere alt avfallet fra Regjeringskvartalet samlet, og etter en forespørsel til de fire kontraherte entreprenørene ble NGE tildelt kontrakten med avfallshåndteringen. 1
Avfallshåndteringsløsningen som ble valgt gikk ut på at en dedikert person fikk ansvar for avfallskontrakten på plassen, en «Avfallsgartner». Alle bestillinger av containere og organisering av frakt gikk igjennom denne personen. Hver entreprenør hadde containere til de vanligste avfallsfraksjonene utenfor sine bygg og kontaktet avfallsgartneren for transport og bytte av container. Samtidig ble det etablert samlecontainere for de mindre vanlige avfallsfraksjonene som ble benyttet til avfall fra alle de berørte byggene. Avfallsgartneren administrerte bytte av disse og bestilling av nye containere til nye typer avfall. Det var behov for å lagre en del av inventaret og innholdet på de ulike kontorene. Dette var blant annet ikke sensitive dokumenter, pynt, møbler osv. Dette lageret ble administrert av NGE og avfallsgartner håndterte transport fra Regjeringskvartalet til lageret hvor dette ble systematisert og lagerført. Lageret har hele tiden tatt imot og utlevert lagrede objekter etter forespørsel fra de ulike departementene. Fig 02: Lageret som ble etablert for dokumenter og utstyr fra RKV. 2 Gjennomføring 2.1 Sikring av byggene Ved oppstart ble det umiddelbart startet opp sikring av byggene i forhold til sikkerhet for tredjeperson og for å sikre adkomstveiene til kontorer osv. Det ble utført riving av konstruksjoner og bygningsdeler som sto i fare for å rase fra byggene, byggene ble dekket inn og det ble arbeidet for å sikre at byggene ble «tørre og tette» ved å dekke inn tak og tette vinduer og åpninger i byggene. 2.2 Sikkerhet for personell Det har i hele saneringsperioden vært meget stort fokus på sikkerhet for personell som skulle gjennomføre sanerings- og sikringsarbeidene. I og med at byggene til dels var kraftig utbombet medførte dette utfordringer i forhold til riving og miljøsanering. Til tross for dette ble arbeidene gjennomført uten alvorlige personskader. Det ble totalt registrert 5 mindre personskader. 2
Fig 03: For å sikre personell fra usikrede områder ble deler av byggene sperret av inntil områdene var ferdig sikret. 2.3 Sikring av sensitivt materiale Samtidig med at det ble utført sikring av byggene ble det igangsatt sikring av sensitivt materiale fra byggene. Både dokumenter og digital informasjon på PCer og harddisker i de berørte byggene kunne inneholde slik informasjon. Kontorene ble gjennomgått av de ansatte sammen med representant fra Departementenes sikkerhetssenter (DSS) og det ble avgjort hvordan papirer og datautstyr skulle håndteres. Disse ble samlet i tre kategorier: Sensitivt innhold beholdes, sensitivt innhold makuleres, ikke sensitivt. Utstyr med sensitivt innhold ble fraktet ut av byggene, mens de to øvrige kategoriene ble avfall og er behandlet i eget kapittel i rapporten. 2.4 Verdisikring På samme måte som sensitivt materiale måtte håndteres var det også mye kunst, møbler og lignende i byggene som måtte samles inn før opprydnings-, sanerings- og rivearbeidene kunne starte. Hva som skulle bevares på denne måten ble valgt ut av representanter for departementene og DSS og entreprenørene fraktet dette ut av de respektive byggene. 2.5 Opprydning I alle byggene var det store områder som var ufremkommelige på grunn av bygningsdeler som var sprengt inn i byggene. Vinduer og vegger var blåst inn slik at fremkommeligheten var meget vanskelig. Når sikring av byggene var gjennomført ble det igangsatt opprydding for å etablert sikre soner i byggene slik at aktivitetene beskrevet over kunne bli utført uten risiko for de involverte. 2.6 Miljøsanering Miljøsanering av skadde bygningsdeler har foregått parallelt i forbindelse med rydde og sikringsjobben ved at avfallet er sortert i fraksjoner i henhold til miljøsaneringsrapportene. Dette omfatter gulvbelegg med ftalater, ftalatholdige vinduer (ftalater i vinduslimet), cellegummi med bromerte flammehemmere, maling og olje. I tillegg er det sanert store mengder asbest i Høyblokka. Utover dette er det utført sanering av enkelte uskadde forekomster av helse- og miljøskadelig avfall i byggene. Dette dreier seg særlig om asbestforekomster i kulverter. Det farlige avfallet som er berørt i byggene omfatter ikke alle fraksjoner som er registrert i miljøsaneringsrapportene da ikke byggene er revet. Det er utarbeidet miljøsaneringsrapporter med avfallsplaner separat for hvert enkelt bygg. 3
2.7 Rivearbeider Etter at oppryddingsarbeidene var utført ble det i byggene utført ordinære renskearbeider, det vil si å rive innvendige konstruksjoner slik at det hovedsakelig er bærestrukturen igjen i byggene. Etter at arbeidene nå er avsluttet står byggene i Regjeringskvartalet hovedsakelig igjen som kun fasader og bærekonstruksjoner. Fig 04: Da lokalene var ferdig sikret og ryddet ble lokalene rensket innvendig. Blant annet ble gulvbelegg fjernet. 2.8 Forhold i Høyblokka Alle de overnevnte prosessene ble gjennomført i alle byggene, men i Høyblokka ble det i tillegg utført et omfattende arbeid med å sanere asbestkontaminerte artikler som skulle ut av bygget i normal bruk igjen. Slik som dokumenter, kunst og datautstyr. Det øvrige avfallet fra Høyblokka som er asbestkontaminert kommenteres videre i rapporten. 2.9 Dokumentasjon og rapportering NGE har på månedsbasis rapportert inn avfallsmengdene som samlet er levert fra prosjektet til byggeledelsen og Statsbygg. Dette er dokumentert ved hjelp av dokumentasjon fra de forskjellige leveringsstedene. I tillegg skal det utarbeides formell sluttdokumentasjon for avfall som skal oversendes Plan og bygningsetaten i Oslo kommune, slik det skal for alle prosjekter. For RKV ble det utarbeidet separate avfallsplaner for alle byggene. Disse planene er slått sammen til en samlet avfallsplan i henhold til retningslinjene fra Oslo kommune og på grunn av at avfallshåndteringen ble slått sammen for hele prosjektet. 2.10 Møbler og kontorutstyr Samlet ble over 2000 kontorplasser og møterom rammet. Disse var utstyrt med kontorutstyr som stoler, bord, pulter, skap osv. Mye av dette utstyret var helt etter terroranslaget. Det ble besluttet at det ville være lite hensiktsmessig og kostnadskrevende å lagre møbler i flere år til RKV igjen er klar for innflytting. Det som de enkelte departementene ikke ønsket å ta med seg ble derfor lagt ut for salg til kommersielle møbelformidlere. Det som ikke ble solgt ble søkt gitt bort til ikke kommersielle og frivillige organisasjoner. Det var stort fokus på gjenbruk av kontorutstyr for å redusere avfallsmengden. Kun kontorutstyr som var umoderne og nedslitt eller ødelagt ble kassert. 4
3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene 3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser I alle tiltak i bygg der det skal rives eller ombygges er det et krav at det skal utarbeides miljøsaneringsbeskrivelse slik at helse- og miljøskadelig avfall håndteres på best mulig måte. Parallelt med at entreprisene om sikring og opprydding gikk ut, fikk Cowi AS oppdraget med å lage miljøsaneringsrapporter for byggene som skulle saneres. Det ble utarbeidet separate rapporter for R4, Høyblokka, S-blokka, Y-blokka, M19 og G-blokk. Det ble registrert helse- og miljøskadelige stoffer i alle byggene som måtte saneres og håndteres som farlig avfall. Rapportene tar for seg byggene slik de fremsto på kartleggingstidspunktet og gir en veiledning for hvordan avfallet som genereres skal håndteres. Alle de påviste fraksjonene i miljøsaneringsrapporten ble ikke berørt av tiltakene som ble gjennomført og avfallet oppsto dermed ikke. Alle entreprenørene fikk oversendt miljøsaneringsrapportene og har benyttet disse til å miljøsanere og klassifisere avfallet som ble berørt av arbeidene. Rapportene ble også drøftet og gjennomgått i separate møter med entreprenørene for hvert enkelt bygg, slik at innholdet skulle være kjent og forstått. Miljøsaneringsrapportene og avfallsplanen ble også benyttet til å utarbeide avfallsklassifiseringsnotater som har blitt benyttet av avfallsgartner til å deklarere avfallet som er fraktet bort fra RKV. Der det har vært behov for ytterligere prøvetaking har Cowi AS gjennomført dette i samarbeid med entreprenørene og avfallsgartner slik at avfallshåndteringen hele tiden har vært kvalitetssikret. Under følger en oppsummering av funnene registrert i miljøsaneringsrapporten. 3.1.1 Høyblokka Høyblokka er oppført i 1958 og har 18 etasjer. De tre øverste etasjene ble bygget på i 1990. Hele bygget ble kartlagt, med unntak av driftssentralen i underetasjen samt rom som var avlåste eller av annen grunn utilgjengelige. Det ble registrert eternittplater under vindusfeltene i delene som er fra 1958. Totalt er det benyttet omtrent 10.000 kg slike plater i bygget. Disse platene ble blåst inn i bygget av eksplosjonen og asbestfibre var dermed spredd i hele bygget. Dette gjorde at det meste av inventaret i bygget enten måtte rengjøres for asbestfibre eller at avfallet måtte leveres som asbestkontaminert avfall til godkjent mottak. Det ble registrert kabelskinner/-kanaler som inneholder bly over grenseverdien for farlig avfall. Disse skal leveres godkjent mottak som farlig avfall. Soilrørene i bygget har bly i rørskjøten. Dersom disse rives skal blyet leveres godkjent mottak. I tillegg til overnevnte ble det registrert følgende asbestforekomster som måtte saneres i henhold til Asbestforskriften om de ble berørt: Rørbend Isolasjon rundt soilrør Rørstamme gjennom alle etasjer. 5
Fig 05: Asbestholdige rørbend i Høyblokka. Cellegummien som ble registrert i bygget skal leveres som farlig avfall da den inneholder bromerte flammehemmere. EE-avfall skal leveres godkjent mottak som egen fraksjon. Det ble tatt flere prøver av gulvbelegg som ble analysert for ftalater. Analyseresultatene viste at vinylbelegg og vaskeliste skulle håndteres og leveres som farlig avfall med ftalater, mens linoleumsbelegg kunne håndteres som ordinært avfall. Kantine og kjøkkendel var utilgjengelige for kartlegging, men det ble antatt at det fantes fryse- og kjølerom som skulle håndteres som farlig avfall med KFK/HKFK. Kjøleanleggene ble undersøkt og kjølemedier skulle tappes og anleggene leveres som EE-avfall. Fugemasser og vinduslim i bygget ble analysert for innhold av klorparafiner. Analyseresultatene viste imidlertid at disse kunne håndteres som ordinært avfall. Det ble registrert oljetanker i bygget. Oljen skulle leveres godkjent mottak om disse tankene ble berørt. Det ble registrert oljesøl på betongen i oljetankrom. Dersom denne ble berørt skulle den håndteres som oljeforurenset betong og leveres godkjent mottak. Svart papp mellom gulv og vegg i 1. etasje inneholdt THC over grenseverdien for farlig avfall og skulle håndteres som dette. Takpapp skulle enten analyseres for innhold av PAH og håndteres i henhold til analyseresultat eller håndteres og leveres som farlig avfall, dersom det ble berørt. Det ble tatt prøver av maling i bygget og analyseresultatet viste at det i rom med oljetanker finnes maling med sinkverdier over grenseverdien for farlig avfall. Tungmasser fra dette rommet måtte håndteres som farlig avfall om det ble berørt. Øvrige tungmasser fra bygget kunne håndteres som lett forurensede da PCB og metallkonsentrasjonene lå mellom normverdi for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. To ulike typer fugemasse ble registrert i bygget. Begge ble analysert for innhold av PCB. Fugemassen rundt vinduene var ikke farlig avfall og kunne håndteres som ordinært avfall, mens grå fugemasse på 6
vegg i vestibylen inneholdt PCB-konsentrasjoner som gjør at denne fugen måtte håndteres som farlig avfall om den ble berørt. 3.1.2 R4 R4 ble oppført i 1988, det vil si etter at asbest og PCB ble forbudt å bruke. Det ble derfor ikke funnet forekomster av dette i bygget. Det ble påvist sinkverdier i malingen inne i bygget over normverdi for mest følsom arealbruk, men under grensen for farlig avfall. Det vil si at malte tungmasser (lettklinker, betong osv.) fra dette bygget måtte håndteres som lett forurensede masser. Malt treverk og gips kan følgelig håndteres som ordinært avfall. Kabelskinnene/kanalene i bygget var av PVC-plast og inneholdt bly over grensen for farlig avfall, og dette skulle dermed håndteres som farlig avfall. Fig 06: Kontor i R4 med blyholdig kabalkanal under vinduet. Analyseresultatet viste at cellegummien i bygget inneholdt bromerte flammehemmere. Dette skulle håndteres som farlig avfall. Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon. I gulvbeleggene som går igjen i de fleste etasjer ble det påvist ftalater over grenseverdien for farlig avfall, og gulvbeleggene som skulle berøres skulle håndteres som farlig avfall. Isolerglassvinduer har lim bak avstandslisten som holder vinduene tette. Dette limet er tilsatt ulike typer helse- og miljøskadelig stoff, og i vinduene i R4 ble det påvist at disse inneholdt ftalater. Isopor (ESP) i bygget skulle håndteres som farlig avfall på grunn av bromerte flammehemmere. 3.1.3 S-blokka Dette bygget ble oppført på slutten av 1970-tallet og hele bygget bortsett fra kjellere/underetasje og ventilasjons- og heisrom ble kartlagt. Det ble tatt en rekke prøver i bygget som er analysert for asbest. Av disse prøvene var det bare i prøven av plater i el-skap det ble påvist asbest. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften om disse ble berørt. 7
Analyser av maling i bygget viste at malingen var forurenset av PCB og tungmetaller mellom normverdi for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. Det ville si at eventuelle tungmasser skulle håndteres som lett forurensede masser. Avrettingsmasser og lim inneholdt også PCB innenfor samme grenser og gjorde også at massene skulle håndteres som lett forurenset. Øvrige malte flater kunne håndteres som ordinært avfall. Det ble påvist kabelskinner/-kanaler med bly i bygget som skulle håndteres som farlig avfall. Rørisolasjon i form av cellegummi i bygget skulle håndteres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Fig 07: Cellegummi over himling i S-blokka. Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon. Det var mange typer gulvbelegg i bygget og disse ble analysert for innhold av bly og ftalater. Ingen av gulvbeleggene inneholdt bly over grenseverdien for farlig avfall, men tre av gulvbeleggene inneholdt ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Disse beleggene skulle håndteres som farlig avfall. Fuger og vinduslim ble analysert for innhold av klorparafiner og PCB. Det ble ikke påvist noen av disse stoffene over grenseverdien for farlig avfall, og alle fuger og vinduer kunne dermed håndteres som ordinært avfall. Takpappen på bygget kunne håndteres som ordinært avfall om den ble berørt. Det ble registrert noe PUR-skum som skulle håndteres som farlig avfall på grunn av at slikt skum kan inneholde KFK/HKFK-gass. 3.1.4 Y-blokka I Y-blokken ble de hardest rammede områdene kartlagt, det vil si omtrent 1000 m 2 totalt fra U2 til 5. etasje. Bygget ble oppført i 1969. Det ble påvist asbest i grå gulvflis i U1 og U2 og i rørbend i 1. etasje. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften. 8
Kabelskinnene/kanalene i dette bygget inneholdt også bly over grensen for farlig avfall og skulle håndteres som dette. Det ble påvist bly i skjøtene i soilrørene. Dersom disse ble berørt skulle blyet leveres godkjent metallmottak. Påvist cellegummi inneholdt bromerte flammehemmere og skulle håndteres som farlig avfall. EE-avfallet som ble påvist i bygget skulle håndteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Gulvbelegget i dette bygget var av en type som ikke inneholdt ftalater, men gulvlistene inneholdt ftalater og disse skulle håndteres som farlig avfall. Kjølevæsken i kjøleanlegg i bygget skulle tappes av godkjent kjøleentreprenør. Det ble benyttet flere ulike typer isolerglassvinduer i bygget. Vinduer produsert mellom 1965 og 75 skal håndteres som farlig avfall med PCB. Vinduer av merket Li-glass fra 88 ble analysert for innhold av klorparafiner, men det ble ikke funnet klorparafiner over grensen for farlig avfall. Disse kunne dermed håndteres som ordinært avfall. Øvrige vinduer i bygget som ble berørt skulle håndteres som klorparafinholdige vinduer. Det ble registrert fuger mellom bygningsmaterialer som inneholdt klorparafiner. Limet under asbestholdige gulvflis i U1 og U2 inneholdt PCB over grenseverdien for farlig avfall og skulle håndteres som farlig avfall om det ble berørt. 3.1.5 G-blokka Bygningen er en murbygning oppført i perioden 1898-1906. Innvendige vegger består hovedsakelig av pusset og malt tegl og det er belegg på de fleste gulv. I perioden 1974-1976 ble det bygget på en 5. etasje som rommer ca. 60 kontorer. Utvendig fasade på 5. etasje har forblending i tegl. Innvendig er det malt strie på vegger og gulvet er dekket med vinylbelegg. Det ble observert vindsperrer i asbestsement under påskrudde metallplater på utvendige vegger inne i atrium i 5. etasje. Det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene i bygningen og resultatene viste at disse ikke inneholdt stoffer over grense for farlig avfall. Fig 08: Prøvetaking av limet i isoleglassvinduet fra G-blokka. 9
3.1.6 M-19 Bygningen er fra 1862-66 og er oppført i tegl som er pusset og malt. Innvendige lettvegger er av gips med strie og det er belegg på de fleste gulv. Det ble observert både plater og malt murpuss i innvendige tak. Vinduene i bygningen er fra 1981 og det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene. Resultatene viste at disse inneholdt ftalater over grense for farlig avfall. De inneholder imidlertid ikke PCB. Ventilasjonssystemet i bygningen er oppgitt å være fra 1980-tallet. 4 Avfallshåndtering og levering Sanerings- og rivningsarbeidene i RKV genererte totalt 4. 424 tonn avfall (4 424 136 kg). Alt avfall er levert godkjente avfallsanlegg. Det meste av avfallet er kjente fraksjoner som oppstår i de fleste sanerings- og rivingsprosjekter, men det har også vært spesielle utfordringer knyttet til avfallshåndteringen og leveringen fra prosjektet. Det er særlig problemstillinger knyttet til asbestkontaminert avfall fra Høyblokka som har vært utfordrende med tanke på håndtering og levering av avfallet. For de asbestkontaminerte fraksjonene har det vært nødvendig å innhente godkjenninger for både spesialdeponering og håndtering og for eksport til sikrere avfallsanlegg utenfor Norge. Myndighetene, ved Klif og Fylkesmannen i Buskerud har i hele prosessen vært gode samarbeidspartnere for å sikre at avfallet ble håndtert på forsvarlige måter, samtidig som man har opprettholdt fremdriften i prosjektet. Arbeidene som er gjort i forbindelse med disse fraksjonene er nærmere omtalt i de respektive avsnittene i rapporten. Avfallet fra RKV fordelte seg som vist i den påfølgende tabellen (tabell 01) og kakediagrammet i figur 10 og 11. I diagrammet er de små fraksjonene skilt ut i et eget diagram. Disse utgjør kun 2 % av de totale mengdene avfall som er generert i prosjektet. De ulike typene avfall og enkeltfraksjonene er i tillegg omtalt nærmere i de påfølgende kapitlene. Fig 09: Sortering av avfallet på riggområdet mellom de berørte byggene. 10
Tabell 01: Sammenstilling av avfallet som er levert fra Regjeringskvartalet. Avfallsfraksjon Mottak Tonn Akkumulert Annen informasjon Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinnes / Energigjenvinnes Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg Sluttbehandles hos Norcem og Gips Gips Haraldrud 391,349 recycling Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinning Jern Haraldrud 691,090 Materialgjenvinning Vindusglass til deponi. Emballasje til Glass og glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinning hos Syklus Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann Forurenset betong Lindum 181,920 Sluttbehandles/deponeres hos Lindum Ren betong Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum Asfalt Lindum 3,120 Sluttbehandles hos Lindum EGE, HRA, Matavfall Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinnes Sikkerhetsmakulering Iht. NGS Rutiner - Avtale 141,608 Sikkerhetsmakulering av Papirer (Kverning) Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning Haraldrud / Lysstoffrør Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinnes Folieplast Emballasje (F) (K) Haraldrud 0,250 Materialgjenvinnes Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Sum 4.424,136 Sorteringsgrad 81 % 11
Blandet EE - Avfall 1 % Sikkerhetsmakule ring 3 % Papp / Papir 2 % Rene Masser, gravemasser 12 % Forurenset betong 4 % Ren betong 2 % Datautstyr 1 % Ftalater 2 % Asbestholdig avfall 21 % Mindre fraksjoner (graf 2) 2 % Restavfall 19 % Jern 16 % Trevirke 6 % Gips 9 % Fig 10: Sammenstilling av de største avfallsfraksjonene som er generert i Regjeringskvartalet. Figur 2 angir fordelingen av de små avfallsfraksjonene. Blyholdige kabelkanaler Folieplast Embalasje ( F) (K) Lysstoffrør Bromerte Maling, oljer, flammehemmere annet ESP Aluminiumkabel Steinull / Mineralull Blandingskabel Cu. Kabel og Kobber Matavfall Asfalt Glass og glassembalasje Fig 11: Sammenstilling av de små avfallsfraksjonene, som utgjør kun 2 % av avfallet generert i prosjektet. 12
4.1 Ordinære fraksjoner Avfallsfraksjonene som kommer inn under denne betegnelsen er materialer som ikke inneholder helseog miljøskadelige stoffer over gitte terskelverdier og som oppstår jevnlig i de fleste typer rivnings- og rehabiliteringsprosjekter. Alle fraksjoner er levert til godkjente avfallsmottak. Tabell 02: Oversikt over de ordinære avfallsfraksjonene fra prosjektet. Ordinære fraksjoner Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinning / Energigjenvinning Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg Gips Haraldrud 391,349 Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinnes Materialgjenvinnes hos Norcem og Gips Recycling Jern Oslo / Fredrikstad 691,090 Materialgjenvinning Vindusglass til deponi, emballasje Glass og Glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinnes via Syklus Folieplast Emballasje Haraldrud 0,250 Materialgjenvinning Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinning Matavfall Sum ordinære fraksjoner 2.310,098 EGE, HRA, Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass 4.1.1 Restavfall Totalt ble omtrent 830 tonn restavfall levert. Dette var avfall som besto av ulike typer avfallsfraksjoner som ikke var egnet for gjenvinning, eller som måtte sorteres ut før gjenvinning. Mye av denne fraksjonen oppsto som følge av det innledende sikrings- og oppryddingsarbeidet i den første tiden rett etter eksplosjonen. Det som ble ryddet ut var så blandet og i så små biter, at det ikke lot seg sortere. Når prosessen endret seg til mer ordinært rivningsarbeid, økte sorteringsgraden. Selv om det har vært knyttet utfordringer til avfallshåndteringen på grunn av bombeeksplosjonen har det vært stort fokus på sortering av avfall for å redusere restavfallsfraksjonen. Dette har resultert i at prosjektet har oppnådd en sorteringsgrad på over 80 % totalt sett og de siste månedene av prosjektet lå sorteringsgraden på omtrent 90 % på månedsbasis. Myndighetskravet ligger for øvrig på 60 %. Omtrent 90 tonn gikk rett til Lindum, mens 1,7 tonn gikk rett til energigjenvinning (forbrenning). Resterende ble sortert ved Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldrud for energigjenvinning. I avfallsstatistikken er asbestkontaminert avfall regnet som en egen fraksjon. Denne fraksjonen inneholder imidlertid avfall som hadde blitt håndtert som restavfall dersom dette ikke hadde vært asbestkontaminert og dermed farlig avfall. Dersom man trekker ut hele denne fraksjonen og klassifiserer dette som restavfall er man allikevel innenfor kravene, med en sorteringsgrad på 60,6 %. 4.1.2 Trevirke Alt treverk ble levert til energigjenvinning. 13
4.1.3 Gips Gips benyttes til materialgjenvinning i form av tilslag til sementproduksjon og benyttes som råvare til produksjon av ny gips. Gipsfraksjonen ble levert til sementproduksjon hos Norcem i Brevik og til nye gipsprodukter via Gips Recycling. 4.1.4 Steinull / Mineralull Dette avfallet blandes inn i den øvrige brennbare fraksjonen som benyttes til energigjenvinning. Fig 12: Sortering av stein- og glassulll (venstre) og treverk på utsiden av R4. 4.1.5 Jern Alt jern er levert til Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM). Containere ble kjørt til anlegget i Oslo, hvor noe ble behandlet, mens annet ble omlastet for transport til kai i Oslo eller Drammen. NGM leverer jernet videre til Celsa, Mo i Rana, for omsmelting og produksjon av armeringsjern. Spesielle kvaliteter kan leveres til andre typer produksjon, som f.eks. støpejernsovner. Omtrent 250 tonn av den totale tonnasjen i tabellen, ble levert til anlegget i Fredrikstad. Dette stammet fra H blokka, der alt avfall ble klassifisert som asbestkontaminert. Jernet herfra ble derfor kjørt rett i et shredder-anlegg der forurensninger blir tatt opp i filter og produktet herfra ble også materialgjenvunnet. 4.1.6 Glass og Glassemballasje Glass fra vinduer og glassfasader ble levert til deponi da dette er iblandet annet avfall slik at det ikke kan brukes til glassgjenvinning. Av den totale mengden var det kun 2,1 tonn slikt glass. De øvrige mengdene glass kommer inn under kategorien emballasjeglass og kan benyttes til glassprodukter da disse ikke var like iblandet annet avfall. Dette er levert via Syklus til materialgjenvinning. 4.1.7 Folieplast Emballasje Dette er materialgjenvunnet til nye plastprodukter. 4.1.8 Papp / Papir Papp og papir som ikke skulle tas vare på, eller sikkerhets makuleres, ble sortert ut i flere fraksjoner. Eksempelvis har ikke glanset papir samme egenskaper som aviser eller bølgepapp. Fraksjonene er slått 14
sammen i tabellen og viser samlet tonnasje. Alt papir går til materialgjenvinning, gjennom nasjonale og globale løsninger. Sikkerhetsgradert papir og papir fra Høyblokka er omtalt i kapittel 5.3. 4.1.9 Matavfall Matavfall skilles ut og leveres til energi gjenvinningsanlegg eller Biogass-produksjon. Det var ikke store mengder matavfall i byggene, men det som var, kom fra forskjellige kjøkken, lager og kantineområder. 4.2 Tungmasser Dette er rivemasser fra betong, tegl, lettklinker og asfalt, og i tillegg gravemasser. Slike masser oppsto hovedsakelig i eksplosjonen og massene som er generert er hovedsakelig fra opprydning etter dette, samt at det er foretatt noe riving av slike konstruksjoner av sikkerhetshensyn. Fig 13: Bombekrateret utenfor Høyblokka før og etter riving av omkringliggende betong. Tabell 03: Oversikt over tungmasser som er levert. Tungmasser Betong, leca tegl, asfalt, jord og stein Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Forurensede masser Lindum 181,920 Sluttbehandles hos Lindum Rene tungmasser Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum Asfalt NG 3,120 Sluttbehandles hos Lindum Sum Tungmasser 840,660 4.2.1 Forurensede masser Ved kartleggingen av byggene i RKV ble det tatt prøver av maling og de tunge rivningsmassene. Analyseresultatene viste at noe av massene overskrider normverdien for mest følsom arealbruk, og derfor klassifiseres som forurensede masser. Disse massene inneholder imidlertid ikke helse- eller miljøskadelige stoffer over grenseverdien for farlig avfall. Massene er levert godkjent mottak hos Lindum. 4.2.2 Rene tungmasser Dette er tilsvarende masser som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer under normverdien, og disse klassifiseres som rene betongmasser. Disse massene kan håndteres fritt dersom man har masseunderskudd på et prosjekt. Dette var imidlertid ikke tilfellet på RKV og massene ble derfor levert til godkjent mottak hos Lindum. 15
4.2.3 Rene masser, gravemasser I forbindelse med opprydning ved og i bombekrateret og opprydning av bed og oppfyllinger i området rundt ble det levert masser bestående av betong, jord og gravemasser. 4.2.4 Asfalt Asfalt er levert til NGs mottaksanlegg på Haraldrud hvor dette er samlet opp og levert til materialgjenvinning og til deponier. 4.3 Sikkerhetsmakulering Under oppryddingsarbeidet jobbet de forskjellige rivningsentreprenørene i tett samarbeid med DSS og de ulike departementene. Det meste av papirer ble pakket ned og brakt til fjernlager, men mye skulle kastes. Det var selvfølgelig meget viktig at disse papirene ikke kom på avveie. Makulering i så stort omfang foregår sikrest gjennom kverning eller forbrenning. Tabell 04: Papirer som er sikkerhetsmakulert. Sikkerhetsmakulering Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Sikkerhetsmakulering Iht. NGS Rutiner - Avtale 78,468 Kverning Sikkerhetsmakulering SAKAB (Sverige) 63,140 Forbrenning Sum sikkerhetsmakulering 141,608 4.3.1 Sikkerhetsmakulering Kverning Norsk Gjenvinning Sikkerhet AS (NGS), hadde allerede avtale i Regjeringskvartalet og Stortinget. Forskjellige løsninger ble diskutert, og man kom fram til at kverning, der hver bit blir kvernet til mindre enn 1 cm, var en fullgod løsning. Etter sortering og emballering i låste beholdere, ble papiret transportert etter strenge rutiner til omlasting og kverning ved NGS sitt anlegg i Larvik. 4.3.2 Sikkerhetsmakulering - Forbrenning Sikkerhetsmakulering av papiret fra Høyblokka, var mer problematisk. Ettersom alt avfall fra bygget var asbestkontaminert, kunne ikke papiret makuleres på tradisjonelle måter. Det ble gjort flere forsøk på å levere dette til forbrenning i Norge, men forhold knyttet til forbrenningstemperatur og fare for spredning av asbestfiber, gjorde dette vanskelig. I samarbeid med GemiNor AS ble det utarbeidet eksporttillatelse på dette avfallet til SAKAB i Sverige. Eksporttillatelse ble godkjent av Klif. I samarbeid med DSS ble papirene transportert med vogntog til SAKAB og levert rett til forbrenningsovnene. 4.4 EE Avfall EE avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. De fleste typer elektronisk avfall inngår i forskjellige returordninger, finansiert gjennom miljøavgifter som betales når det kjøpes nye produkter. EE-avfall kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer og komplekse produkter som består av flere komponenter, som kjøleskap, datamaskiner, TV, lysarmatur og lignede miljøsaneres og sorteres slik at mest mulig av avfallet kan material- eller energigjenvinnes. Data og datateknisk utstyr er tatt hånd om av Alternativ Data, i samarbeid med DSS. Utstyret er enten brakt tilbake til opprinnelig bruker, eller destruert. 16
Tabell 05: Elektrisk- og elektronisk avfall. EE - Avfall Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon. Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning Lysstoffrør Haraldrud / Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinning Sum EE - Avfall 133,657 4.4.1 Blandet EE Avfall Omfatter alt elektronisk avfall som ikke skilles ut som egen fraksjon. Selv om det er skilt ut under arbeidet, er tallene slått sammen i tabellen. I fraksjonen inngår, hvitevarer, brunevarer, lysarmaturer, panelovner, elektriske motorer, små og store elektriske komponenter. De forskjellige fraksjonene ble sortert og stablet i forskjellige bur og container, avhengig av type og endelig behandlingssted. EE-avfallet er miljøsanert før mye av metallet selges som råvareprodukt. Fig 14: Blandet EE-avfall ble levert i egne bur. 4.4.2 Cu kabel og kobber Kobberkabel vil si ren mantlet kabel, hvor kobber er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt. I statistikken er også øvrig kobber som rør og koblinger medtatt i denne fraksjonen. 4.4.3 Blandingskabel Omfatter alle mulig typer kabel med blanding av flere metaller. I fraksjonen inngår, installasjonskabel, datakabel, telefonkabel osv. Mye material gjenvinnes i Norge, mens noe eksporteres. 17
4.4.4 Aluminiumkabel Aluminiumkabel vil si ren mantlet kabel, hvor aluminium er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt. 4.4.5 Lysstoffrør Lysstoffrør inneholder kvikksølvdamp, som lekker ut dersom rørene knuses. Tilsynelatende få rør var knust i forhold til hva man skulle forvente. Rørene ble plukket ut av lysarmaturene og pakket i kister, (tre/plast bokser ). Rørene ble så levert godkjente behandlingsanlegg for videre behandling og miljøsanering. 4.4.6 Datautstyr Data- og datateknisk utstyr ble håndtert som en egen fraksjon EE-avfall da dette kunne inneholde sensitiv informasjon. Alternativ data har slettet alt innhold på enhetene før disse har blitt gjenbrukt eller materialgjenvunnet. Det er 40 tonn slikt utstyr som har blitt materialgjenvunnet fra RKV. 4.5 Farlig avfall Avfall som defineres som farlig avfall inneholder helse- og/eller miljøskadelige stoffer over konsentrasjoner definert i avfallsforskriften og via Stofflistens oversikt over R-setninger. Ved miljøkartleggingen av byggene er en del avfall definert som slikt avfall. Alle fraksjoner farlig avfall er levert mottak med godkjennelse til å ta imot slikt avfall. Tabell 06: Mengder farlig avfall. Farlig avfall Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning Sum Farlig avfall 998,113 4.5.1 Asbestholdig avfall Det asbestholdige avfallet stammer i all vesentlighet fra Høyblokka. Alt inventar i Høyblokka ble definert som asbestkontaminert på grunn av at feltene under vinduene i blokka som var sprengt vekk inneholdt asbest. Dette var eternittplater som inneholdt 1,73 vekt-% asbest hvorav mesteparten var krysotilasbest. Det ble beregnet at det dreide seg om omtrent 10 000 kg. Platene var spredd innover i lokalene i Høyblokka. Pewe som utførende entreprenør, NGE og Statsbygg, i samarbeid med Lindum og Fylkesmannen i Buskerud, utarbeidet interne rutiner for hvordan man kunne håndtere den enormt store asbestkontaminerte avfallsmengden. Løsningen som ble valgt var at man fraktet avfallet ut fra bygget og i 30 m 3 containere. Her ble avfallet vannet for å minimere støvdannelse. Når containeren var full ble den tildekket med presenning før 18
transport til Lindum. Her ble avfallet varsomt tømt før det ble dekket over i henhold til gjeldende rutiner for asbestholdig avfall. I tillegg ble det utført luftmålinger både ved opplasting og tømming som gjennom perioden ikke oversteg administrativ norm for asbest (0,1 fiber per cm 3 luft). Mannskaper som arbeidet med dette avfallet, som for eksempel sjåfør, benyttet maske med godkjent filter. Det ble gitt en spesialtillatelse til Lindum fra Fylkesmannen i Buskerud til å deponere avfallet slik beskrevet over. Utover dette har det blitt sanert noe asbest i forbindelse med arbeidene. Dette er sanert i henhold til Asbestforskriften og levert godkjent mottak. 4.5.2 Ftalater Ftalater er tilsetningsstoffer som er benyttet som mykgjørere i plastprodukter. Det er tre ftalater som er definert som farlig avfall og disse er registrert i vinduer og i gulvbelegg og lister i RKV. Av totalt leverte mengder utgjør vinduer omtrent 3 tonn. Øvrig tonnasje er i hovedsak gulvbelegg og plastlister. Fig 15: Gulvbelegget ble strippet av gulvet (venstre) og vinduer ble stablet på egne stativ (høyre) før dette ble levert som egen fraksjon. 4.5.3 Blyholdige kabelkanaler I kabelkanaler, eller kabellister, av PVC ble det registrert blykonsentrasjoner over grensen for farlig avfall som er 2500 mg/kg. Dette ble derfor levert til Hafslunds forbrenningsanlegg i Sarpsborg. 4.5.4 Bromerte flammehemmere I byggene er det cellegummi som inneholder bromerte flammehemmere. Dette er levert til godkjent mottak for farlig avfall hvor dette er forbrent og energigjenvunnet. 4.5.5 Maling, oljer, annet Denne fraksjonen omfatter maling og olje, samt øvrige fraksjoner flytende avfall som klassifiseres som farlig avfall. Dette gjelder også vaskemidler. Dette er levert til godkjent avfallsmottak. 4.5.6 ESP Isopor kan inneholde bromerte flammehemmere og ble håndtert som farlig avfall og levert godkjent mottak for farlig avfall. Avfallet er benyttet til plastgjenvinning. 19
5 Oppsummering Arbeidene i RKV har vært utfordrende med tanke på de tragiske omstendighetene rundt oppdraget. Den første fasen av arbeidene var krevende for alle involverte. Fokuset i starten var på å sikre byggene samt å bistå de berørte i departementene i deres arbeid med å sikre eiendeler, klassifisert informasjon og verdier. Videre har det vært en krevende prosess å etablere systemer for avfallshåndtering for et prosjekt med så store mengder farlig avfall, sensitivt materiale, plassproblemer og mange involverte. På tross av utfordringene med avfallshåndteringen har prosjektet oppnådd en høy sorteringsgrad med 81 % som endelig resultat. Alt avfall er levert godkjente mottak og det meste av avfallet har blitt benyttet til material- eller energigjenvinning. Fokuset fra byggherre, byggeledelse og entreprenører på sikkerhet og miljø, på tross av prosjektets natur, har vært avgjørende for at avfallshåndteringen har fungert godt. Samtidig var det vist seg at å benytte en ansvarlig person for koordinering og håndtering av avfallet fra flere entreprenører og flere bygg fungerte meget bra på prosjektet. I tillegg har alle entreprenørene gjort en meget god innsats for å samarbeide om felles løsninger og felles mål, og har gjennomført arbeidene på en meget profesjonell måte. Dette har også bidratt til at sluttresultatet for avfallshåndteringen har blitt meget godt. Den gode sorteringen på prosjektet har også bidratt til å senke kostnadene. Levering av godt sorterte fraksjoner er mye billigere enn å levere store mengder som restavfall. Samtidig har det blitt gjort en stor jobb med å øke de positive verdiene i prosjektet i form av jern og metaller. Myndighetene har bidratt til at prosjektet har hatt en jevn fremdrift i form av smidighet med tanke på tillatelser som har vært nødvendige for prosjektet. Klif, Fylkesmannen i Buskerud og Plan og bygningsetaten i Oslo kommune har alle bidratt til at det ikke har oppstått unødvendige stans i prosjektet samt at vi har kunnet komme frem til gode løsninger for avfallshåndteringen, med tanke på fremdrift, sikkerhet og miljøhensyn. 6 Referanser Statsbyggs internettsider (www.statsbygg.no) Avfallsstatistikk - Norsk Gjenvinning Entreprenør AS Datablader om avfallsfraksjoner Norsk Gjenvinning AS Miljøsaneringsrapporter Cowi AS 7 Utarbeidelse Rapporten er utarbeidet av Lars Henrik Moe og Tollef Eliassen i Norsk Gjenvinning Entreprenør AS. 20
Foto øverst: Asbestsanering, Regjeringskvartalet 2012 Fotograf: Trond Isaksen Foto nederst: Sortering av avfall, Regjeringskvartalet 2012 Fotograf: Hans Munkvik Statsbygg Byporten Biskop Gunnerus gate 6 Postboks 8106 Dep 0032 Oslo Tlf: 815 55 045 Faks: 22 95 40 01 www.statsbygg.no