misjon tidende nr. 9-2012 167. årgang

Thailand/laos/mekong misjon s tidende nr. 9-2012 167. årgang

Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon 51 51 61 00 Kontonr. for gaver: 8220 02 85030 E-post: misjonstidende@nms.no www.nms.no Redaksjonen: Generalsekretær: Jeffrey Huseby Redaktør: Sigurd Egeland (seg@nms.no) Redaksjonssekretær: Marit Rødland (mro@nms.no) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (san@nms.no) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (ims@nms.no) Abonnement: Tlf. 51 51 61 00 infosenter@nms.no Årsabonnement kr 395,- Studenter kr 195,- Utlandet utenom Skandinavia kr 460,- (med fly kr 560,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 395,- Kjære leser Jeg har på frivillig basis samlet inn en del penger til misjonen i løpet av mitt liv. Jeg har stått på messer og basarer og ristet på trekningsmaskiner og laget mye ståhei. Dette har til tider vært utrolig moro, og noen ganger har det vært veldig slitsomt. Jeg har av og til sigurd egeland, tenkt at det hadde vært fint om misjonsfolket fylte ut kommunikasj. sjef og leverte sine avtalegiroer, så kunne vi drive med andre ting enn å stadig finne på nye og artige ting for å samle inn noen slanter til. Andre ganger er det slik at jeg er oppglødd i dagevis etter at vi har hatt det moro med å lage innsamlingssirkus. Det er ikke til å stikke under en stol at det av og til kan være tungt å jobbe med innsamling. Konkurransen blir større om hver krone, og det er ikke slik at nordmenn nødvendigvis gir mer penger etter hvert som vi blir rikere. En ny generasjon krever nye strategier, og må kanskje læres opp til at det er godt å gi vekk noen av pengene sine. Vi som lever av innsamlede midler må jobbe hele tiden med å bli flinkere til å fortelle hva pengene går til og hvorfor det er riktig å støtte akkurat vår organisasjon. Derfor er det så utrolig inspirerende når elever på KG i Oslo i løpet av noen hektiske høstuker samler inn over to millioner kroner til arbeidet NMS driver i Laos. En hel organisasjon er stolte og glade og kan nesten ikke tro at det går an. En hel organisasjon roper et stort TAKK til de ungdommene som har stått på for å få dette til. En ting er pengene, de skal det komme mye godt ut av. Noe helt annet er den inspirasjonen det gir oss som jobber i NMS, og sikkert flere med oss. Engasjementet lever! Det går an å mobilisere! (PS: Er det forresten noen av dere elever som er på jakt etter jobb når dere er ferdige på skolen?) Annonser: Halsne Reklame & Media tlf 51 31 57 00 Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET forsidefoto fra laos: sivert berge 241 Trykksak 782

Innhold i dette nummer 4 4 norge: Vis mann skifter beite Leif Hadland har arbeidet i NMS i 19 år. Han har sett at organisasjonen er et redskap i Guds hånd som kan endre hverdag og evighet for mennesker. Nå slutter han i NMS. 8 thailand: Godt å se resultater Dere må fortsette å jobbe for å nå de som ikke har hørt evangeliet, sier biskop Banjob, øverste leder for den lutherske kirken i Thailand. 8 10 norge: Begeistret, berørt & satt ut Ufattelige to millioner kroner, og enda litt til, er pengeresultatet av årets KG-aksjon, som går til NMS og Laos. Like viktig som pengene er engasjementet elevene har vist gjennom prosjektet. 12 laos: Enorm glede Det er fantastisk når unge mennesker har hjerte for andre, og ønsker å bruke tid og energi på andre. Se hva en misjonær og to unge fra KG har opplevd i Laos. 12 18 norge: Store verdier store utfordringer 20 thailand: Reisebrev fra Boa 34 norge: Heyerdahlittet Andrea er en engasjert leder av NMS U sitt landsstyre, hun er Andrea Bocelli-fan og norsk soldat som skal være med de fredsbevarende styrkene i Somalia. Møt henne på NMS U-sidene. 18 faste spalter 2 15 16 17 Leder Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden 26 28 31 32 34 Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U-sidene misjonstidende 9-2012 3

p slutter: Jeg vil alltid være en NMS-er, sier Leif Hadland. Vis mann skifter beite Gjennom mange reiser har jeg sett at NMS er et redskap i Guds hånd og kan endre hverdag og evighet for mennesker, sier Leif Hadland, programsjef og assisterende generalsekretær, som slutter i NMS etter 19 år. Fra november skal han inn i stillingen som døveprest i Stavanger. Tekst & foto: Sigurd Egeland norge: Leif har hatt et nært forhold til NMS helt fra oppveksten i Egersund og gjennom leirer på blant annet Fjelltun ved Flekkefjord. Da han begynte ved Misjonshøgskolen på åttitallet var det med et klart ønske om å bli misjonær, noe han delte med de fleste av sine medstudenter. På den tiden var det unntaket at de som studerte på Misjonshøgskolen ikke hadde planer om å reise ut som misjonær. I dag er det nok motsatt. Misjonær Leif Hadland reiste ut til Thailand sammen med kona Gerd Anny. Han forteller om hvordan det gikk til at det ble akkurat det landet. Tildelingen av misjonærer til de forskjellige landene skjedde i Landsstyrets arbeidsutvalg (AU). Leif forteller at han godt husker at han stod utenfor rommet der AU hadde møte sammen med de andre studentene og ventet spent på at møtet skulle avsluttes. Daværende generalsekretær Odd Bondevik kom ut fra rommet og leste fra en lapp: Gerd Anny og Leif Hadland, Thailand. Så var det bestemt! Etter to års prestetjeneste i Norge mens kona ble ferdig med studiene, reiste de ut i 1993. Da var det først et halvt års språkstudier i England før de ankom Thailand i starten av 1994. Oppholdet i Thailand ble ikke langvarig. I 1996 tok Leif og Gerd Anny en beslutning om at det var best for familien å reise hjem til Norge. Det var ingen lett beslutning, men vi var aldri i tvil om at den var riktig. Selv om oppholdet i Thailand ble relativt kort, var det avgjørende for å få den 4 misjonstidende 9-2012

skifter beite q sagt om leif: Misjonstidende spurte ansatte hvordan de ville beskrive Leif, og her er svarene vi fikk: nødvendige kompetansen jeg trengte for å gjøre en god jobb ved hovedkontoret i tiden etterpå. Tungt «Tiden etterpå» er blitt til 16 år i alt. Leif startet i Markeds- og kommunikasjonsavdelingen før han gikk over til NMS-Norge i 1998. I 2003 ble han leder for Program- og kommunikasjonsavdelingen, og har siden da møtt fast i Landsstyret. Ved omorganiseringen i 2010 ble han sjef for den nyopprettede Programavdelingen og samtidig assisterende generalsekretær. Leif har jobbet under tre generalsekretærer: Tor Berger Jørgensen, Kjetil Aano og Jeffrey Huseby. Det har vært spennende og utfordrende å jobbe under sjefer med så ulike personligheter. Vi lurer på hva som har vært tyngst eller vanskeligst av det han har vært med på som en av topplederne i NMS. Svaret kommer fort. Nedbemanningsprosessen i 2009/10. Han påpeker at prosessen var nødvendig, et ledd i det han ser på som «å forholde seg til realitetene», men innrømmer også at ikke alt som ble gjort var like klokt. Det handlet om dyktige mennesker som måtte slutte, mennesker jeg kjente godt. Jeg opplevde til dels at motivene bak oppsigelsene ble mistenkeliggjort, at jeg ble mistenkt for å ha en skjult agenda. Det var tøft. Samtidig med at denne prosessen pågikk, ble det utenfor NMS tegnet et nokså negativt bilde av organisasjonen. Et for negativt bilde, påpeker han. Noe av det kan nok skyldes måten vi i ledelsen snakket om NMS på. En forskjell Når vi spør om de gode minnene eller Leifs «legacy» i NMS, er det flere ting som trekkes fram. Det altoverskyggende for Leif er at NMS betyr en forskjell for mange mennesker rundt i verden. Gjennom mange reiser har jeg sett at NMS er et redskap i Guds hånd og kan endre hverdag og evighet for mennesker. Han har også andre ting han gjerne vil trekke fram. Jeg er veldig glad for det vi har fått til i Mali, at vi klarte å bygge opp en internasjonal og økumenisk organisasjon. Selv om Leif har vært nøye på å ikke ha noen favorittprosjekter, lar han seg presse til å innrømme at ved siden av Thailand er Mali kanskje noe i nærheten av et hjertebarn. Derfor er jeg også veldig lei meg nå som den politiske situasjonen i Mali gjør at arbeidet er satt på vent. Vi vet heller ikke når Vi må lage flere møteplasser for de unge. det kan komme i gang igjen. En annen ting Leif trekker fram er NMS Gjenbruk, der han har sittet i styret i en årrekke. Rune Rasmussen, tidligere leder NMS- Norge, skal ha all ære for å ha jobbet gjennom dette i NMS, så å si på egen hånd. Det har vist seg å være noe av det lureste vi har gjort med tanke på innsamling. Til sist nevner han Hald internasjonale senter som en av suksessene de siste årene. Vi ser at rundt 30 prosent av studentene som har gått der, kommer tilbake til NMS på et senere tidspunkt. Det er bra, men vi kan bli enda flinkere til å knytte til oss studenter derfra. De får et møte med en «spenstig» organisasjon ute på feltene, det er ikke alltid vi klarer å framstå som like spennende her i Norge. Vi spør hva som skal til for at flere skal ønske enten å reise ut for NMS eller bli støttespillere i Norge. Vi må bygge nettverk mellom de som har vært ute og sett arbeidet, slik at engasjementet holdes vedlike. Vi må lage flere møteplasser for de unge, slik som for eksempel F2 (gudstjenestefellesskap i Oslo, red. anm), studentmenigheter, ungdomsfestivaler og lignende. Vi må klare å definere tydeligere at «dette er NMS». misjonstidende 9-2012 5

skifter beite Vi må klare å definere tydeligere at «dette er NMS». Utfordringer Når vi kommer inn på utfordringer i utearbeidet, påpeker han at selve måten vi arbeider på gir en del utfordringer. Vi jobber med partnere som er selvstendige kirker med en egen agenda, samtidig som vi vil være tydelige på hva som er viktig for oss. Ideelt sett burde vi nok redusere vår tilstedeværelse på noen av de feltene der vi har vært en stund, men det faktum at landene er svært fattige gjør ikke dette enkelt. Det er ikke lett å reise fra fattige land. Det har de siste årene noen ganger vært vanskelig å få søkere til stillinger som misjonær. Leif peker på at NMS for tiden jobber med et prosjekt for å se nærmere på misjonærrollen 1. Det er håp om at den kan gi noen tips til hvordan vi bør jobbe med rekruttering. Det kan være at tittelen «misjonær» må endres eller i hvert fall spesifiseres noe. For en som har misjonær på visittkortet sitt i dag, kan det ta lang tid å forklare hva arbeidet faktisk innebærer, noe som ikke alltid stemmer med det bildet folk har i hodet. Leif er kjent for sin gode hukommelse. Mange har sittet sammen med han i møter og oppdaget at en ikke kommer seg unna med unøyaktigheter. Hadde det vært mulig å feste en ledning til hodet hans, burde nok mye vært lastet ned i våre arkiver for oppbevaring. Leif er klar over at han sitter på mye informasjon, men påpeker også at det i dag er vanligere at folk skifter jobber oftere. Jeg har vært lenge nok i denne jobben. Jeg er prest, og har alltid tenkt at jeg må tilbake til prestegjerningen. Døveprest Leif skal jobbe som prest i døvekirken. Han tenker at det kanskje er en mening med at han havner akkurat der, ettersom han har barn med hørselshemming. Jeg kan noe tegnspråk, men har mye igjen å lære. Vi som kjenner Leif som en sterk retoriker med stort gjennomslag for sine synspunkter, lurer på om han vil være den samme på tegnspråk. Han innrømmer at det kan bli vanskelig. Det er ikke lett å briljere på et fremmedspråk. Jeg har erfaringer med det fra Thailand, og vet at det blir en utfordring. Jeg har heldigvis en stab som kan hjelpe meg i starten. Før vi avslutter er vi nødt til å spørre om det er noe han vil savne når han forlater NMS. Det er jo vanskelig å komme utenom å si at man vil savne kolleger, men han er oppriktig når han forteller at savnet av både kolleger og mennesker han har møtt i sitt arbeid i Norge og i andre land, blir stort. Han skal imidlertid ikke slutte å være en NMS-er. Hvis jeg får noe fritid har jeg lyst til å engasjere meg i gjenbruksbutikken på Hana (Sandnes, red anm), og jeg regner også med å være med på generalforsamlingene i NMS framover. Dessuten har døvekirken en samarbeidsavtale med NMS, sier han med et smil til slutt. 1. Misjonstidende kommer tilbake med fyldig dekning av denne rapporten når den er ferdigstilt. 6 misjonstidende 9-2012

Tekst: Leif Hadland Illustrasjon: Solveig Serigstad Hauge, Thailand-misjonær NMS i Mekong Mekong er navnet på en av verdens største elver, og renner gjennom flere land i Asia fra Tibet til Vietnam. Elvens navn blir ofte også brukt om hele dette geografiske området: Mekong-regionen. NMS besluttet i 1975 å starte et arbeid i Mekong-regionen. Den første planen var å gå til Laos, men da Laos ble stengt for misjon, falt valget på Thailand. Fra 1980 har NMS arbeidet sammen med finsk misjon, og senere flere asiatiske partnere, i samarbeidsorganisasjonen Luthersk Misjon i Thailand (LMT). Mye av NMS' innsats har rettet seg mot områdene i Nordøst- Thailand, på grensen mot Laos. I 1994 ble Den evangelisklutherske kirke i Thailand (ELCT) etablert. Fra ca. år 2000 har NMS også hatt betydelig kontakt og samarbeid med Lao Evangelical Church, blant annet gjennom flere større bistandsprosjekter. NMS har gjennom flere år deltatt aktivt i Mekong Mission Forum (MMF). MMF er et koordineringsråd for misjon under Det lutherske verdensforbund. NMS har 13 misjonærer i Mekong-regionen høsten 2012, og støtter kirkelig arbeid innenfor alle de tre programområdene: budskap, bistand og bygging. NMS sitt totalbudsjett for Thailand er i 2012 noe over 10 millioner kroner, og for Mekongregionen for øvrig ca. 1,6 millioner kroner.

Godt å se Dere må fortsette å jobbe for å nå de som ikke har hørt evangeliet, sier biskop Banjob, på spørsmål om hvordan han tenker NMS må arbeide framover. Han er overhode for den lutherske kirken i Thailand, og er på besøk i Norge og NMS. Tekst & foto: Sigurd Egeland thailand: Det er godt å se noen resultater av det arbeidet vi holder på med i NMS. Nå skal ikke NMS ta æren alene, men en torsdag i september fikk vi besøk av en biskop på vårt kontor. Han er overhode for den 35 år gamle lutherske kirken i Thailand, som NMS har vært med på å grunnlegge. De siste 17 årene har den vært selvstendig, og biskop Banjob Kusawadee (53) er historisk som den første biskopen i denne kirken. Han er en lavmælt mann, og tenker etter før han uttaler seg, slik toppledere gjerne må gjøre. Smilet sitter allikevel løst, slik det gjør hos en ekte thai. Ble kristen Biskop Banjob er ikke overhode for en stor kirke. Rundt 4000 medlemmer har kirken i Thailand, de fleste i Bangkok, nordøst-thailand og i nord rundt byen Chiang Rai. I et land med et overveldende flertall buddhister er altså kirken en veldig liten minoritet. Banjob ble sendt av foreldrene på en 8 misjonstidende 9-2012

resultater resultater t mål: Det er et mål å få alle menighetene til å finansiere seg selv ved hjelp av givertjeneste, sier biskop Banjob. kristen skole, tanken var at der var det god engelskundervisning. Det var også undervisning om kristendommen, og forkynnelsen om en Gud som sendte sin sønn til soning for våre synder, gjorde sterkt inntrykk. Som 15-åring strevde Banjob med forventningene i buddhismen om å leve et godt liv og gjøre gode gjerninger. Det var umulig å strekke til, og ikke engang hans læremester i tempelet hadde noen forhåpninger om å nå Nirvana med det første. Et hjertesukk til en kristen venn om disse problemene førte til en omvendelse, selv om han gikk lenge omkring med tanken på at «dette er for godt til å være sant». Kan én mann ta på seg min synd eller «karma»? Banjob smiler når han forteller om foreldrenes reaksjon på at han ville bli døpt, og gir samtidig en innføring i thaienes måte å forholde seg til et problem på. Taushet, sier han, jeg ble møtt med fullstendig taushet. Dette var mine foreldres måte å gi beskjed om at dette var en feil avgjørelse, og det ble også forventet av meg at jeg aldri mer skulle bringe temaet på bane. Evangelist Han smiler fortsatt når han forteller om at han noe senere overhørte en samtale mellom foreldrene, der det kom fram at de også var trøtte av buddhismens vanskelige krav til å leve riktig. I dag er hele familien til Banjob døpt. Å være kristen i Thailand er ikke i utgangpunktet et stort problem. Selv om det kan komme kommentarer om kristendommen og de kristne, vil de som regel ikke være ondsinnede. Banjob fikk som 23-åring jobb i en menighet i Bangkok som søkte etter en evangelist. Her begynte veien mot der han er i dag, som kirkens øverste leder. Den lutherske kirken ble selvstendig i 1994 under navnet Evangelical Lutheran Church of Thailand (ELCT), og Banjob ble da valgt som biskop. Han gikk av seks år senere og brukte de neste ti årene til studier og annet arbeid i kirken, før han ble gjenvalgt i 2011. Samarbeid Etter at tall og fakta er på bordet, går samtalen over på dagens situasjon og forholdet til NMS og andre misjonsorganisasjoner. Den lutherske kirken i Thailand samarbeider med organisasjoner fra flere forskjellige land, blant dem Finland og Australia. Samarbeidet med NMS er både finansielt og faglig. Biskopen er leder for noen av misjonærene som er utsendt fra NMS, og kan bruke disse der han ser det mest tjenlig. Samtalen glir over i utfordringer knyttet til økonomisk bærekraft for kirken i Thailand. Kirken er 35 år gammel, og er fortsatt avhengig av støtte utenfra for å overleve. Men vi har et mål om å bli økonomisk bærekraftige, og fire av våre menigheter er allerede kommet dit at de ikke lenger trenger å motta støtte. Biskopen forteller at det er et mål å få alle menighetene til å finansiere seg selv ved hjelp av givertjeneste. På sikt er det målet at disse menighetene også skal være med og bære kostnadene ved den sentrale administrasjonen av kirken. Biskop Banjob er nøktern, og innrømmer at det er ennå et stykke til dette målet er nådd. Fortsett å jobbe for å nå dem som ikke har hørt evangeliet. Nå de unådde Vi snakker om Frode Brügger Sætres artikkel i siste nummer av Misjonstidende; Lysten på penger, og biskopen oppfordres til å si noe om hvorvidt denne problemstillingen er aktuell i Thailand. Han veier sine ord, og påpeker først at Thailand er veldig forskjellig fra en del av landene i Afrika. I Thailand er det en forholdsvis stor middelklasse. Selv om det er mange fattige der også, blir ikke kontrasten til nordmenns levestandard så stor som for Afrika. Han påpeker imidlertid noen forskjeller. Noen av misjonærene har et annet forhold enn oss til ferier og arbeidstid. Thaiene kan ikke si til sjefen at de er på ferie hvis noe dukker opp på arbeidsplassen. Da har arbeidet alltid førsteprioritet. Slik er det ikke alltid med misjonærene. Banjob har jobbet sammen med misjonærer i mange år, og mener han ser en utvikling. Før var det mindre ulikheter i arbeidsdagene til en thai-ansatt og en utenlandsk misjonær enn det er nå. Men etter flere besøk i Norge vet biskopen noe om hvordan vi lever her til lands, og går langt i å forsvare misjonærene. De har forlatt komfortsonen sin og er vant til et mer regulert arbeidsliv enn det de møter i Thailand. Vi aksepterer at de må leve annerledes. Når vi til sist spør om han som leder for en samarbeidskirke har noen tanker om hvordan NMS bør jobbe framover, er han klar på ett punkt: - Dere må fortsette å jobbe for å nå de som ikke har hørt evangeliet. Det er ennå mange av dem både i Thailand og i nabolandene. misjonstidende 9-2012 9

Begeistret, berørt & satt ut Jeg er begeistret, berørt og satt ut, sa leder i NMS Region Øst, Magne Mjærum, mens landsstyrets leder, Kari Skår Sørheim tørket tårene og ingen av dem helt kunne fatte at Kristelig Gymnasiums (KG) aksjon for å skaffe penger til NMS sitt arbeid i Laos resulterte i over to millioner kroner! Tekst & foto: Marit Rødland norge: Dere kan være 100 prosent sikre på at denne gaven skal få bety noe for mennesker i Laos! Vi skal forvalte gaven på best mulig vis, sa Kari Skår Sørheim, og fortsatte: Jeg tror at dette prosjektet også har gjort noe med dere! Ta vare på det engasjementet! Jeg er full av takk: Takk til dere elever, til alle medarbeiderne dere har hatt i dette prosjektet, og takk til Gud. Finalen Kristelig Gymnasium, eller KG som er daglignavnet, er en privat, kristen skole i Oslo som eies av Det Norske Misjonsselskap, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband. Hvert år har skolen en aksjon hvor de samler inn penger til et prosjekt for en av eierorganisasjonene. I år var det NMS sin tur. Skolen har 940 elever fordelt på alle trinn i ungdomsskolen og videregående. I et halvt år har elevene forberedt seg på aksjonen, som foregikk over noen uker i september. Selve avslutningen av det hele, eller finalen som de selv kaller det, var i Storsalen den 20. september. Og Storsalen var fullstendig stappet av ungdom og voksne som ville overvære aksjonens finale med avsløring av hvor mye penger de hadde klart å samle inn dette året. Da resultatet ble bekjentgjort, eksploderte formelig salen i en øredøvende hyllest! Aldri før har KG-aksjonen innbrakt så mye penger. Jeg tror at dette prosjektet også har gjort noe med dere! Vann og skole Det var en solid presentasjon av prosjektet elevene hadde laget. Den var både levende og engasjerende, og nesten utrolig profesjonelt utført. Fire av de 13 i aksjonsledelsen fikk dra til Laos for å se og møte folk og land, og bli mer kjent med de prosjektene Det Norske Misjonsselskap driver der. Laos er et fantastisk flott land. Men vannet der er urent, og det gjelder også grunnvannet. Vannprosjektet vi støtter finner vann fra en kilde som ligger høyere oppe enn landsbyen. Så blir det renset gjennom flere omganger før det blir ført i rør til landsbyen. De lokale innbyggerne blir lært opp til alt vedlikehold, og vannkilden er så stor at den ikke går tom. Å få rent drikkevann 10 misjonstidende 9-2012

Det kuleste Det viktigste i en slik aksjon er å bli skikkelig engasjert. Da klarer vi nemlig også å engasjere andre, sier Sivert Berge. Han var med i årets aksjonsgruppe, og var blant de fire som også fikk besøke Laos. p sangglede: KG-singers i aksjon på den fantastiske kvelden i Storsalen. t målløs: Landsstyreleder Kari Skår Sørheim og leder i NMS Region Øst, Magne Mjærum er målløse over den store summen de mottar fra KG ved Theresa Sigvartsen Grün. Med et så stort prosjekt som dette, trenger man å engasjere alle. Og det er det kuleste med hele aksjonen, synes jeg: At alle på hele skolen på en eller annen måte har bidratt! til landsbyer har ført til lavere spebarnsdødelighet enn før, og bedre helse for alle. Det betyr også at kvinnene får frigjort mye tid som de før har brukt på vannhenting. Ofte er det lang vei å gå, og de kan bruke timer hver dag på å hente vann. Nå kan den innsparte tiden brukes på utdanning, for eksempel. Grunnsteinen Utdanning er grunnsteinen i det arbeidet NMS støtter i Laos. Laos var ikke med i Vietnamkrigen på 1960-tallet, likevel bombet amerikanerne landet sønder og sammen fordi det var nærmeste nabo til Vietnam. Men bombene detonerte ikke alltid, og selv om man har brukt både tid og penger på bomberydding i landet, er det fortsatt ca 80 millioner bomber igjen! Hvis bomberyddingen ikke øker farten, vil Laos ha udetonerte bomber i 150 år til, har man regnet ut. Når vi skal bygge skoler eller rense vann, må vi først rydde bomber. Det samarbeider NMS med myndighetene om, forteller KG-elevene. Vann og utdanning gir framtid og håp. Og pengene rekker lenger i Laos enn i Norge Et beløp på 600 kroner gir en person fem års skolegang. For 120 kroner får man ett års skolegang, og for 50 kroner få èn person tilgang på rent vann. Vil man bygge en hel skole, kommer det på ca 170 000 kroner. Rørende Det var en ungdommelig, leken og flott stemning i salen denne kvelden. Stolte elever, foreldre og andre ga høylydt uttrykk for at dette var midt i blinken. Dette var helt topp! Tårene kom fram hos flere enn Kari Skår Sørheim. Det var virkelig rørende å se denne sterke iveren og gløden etter å få bety en forskjell for noen som ikke har vært så heldige i livet som vi i vårt land har vært. Heia KG som hvert år lar elevene sine få lov til å oppleve dette! Og heia KGelevene som gir så mye av seg selv for å få et best mulig resultat! Flott ungdom Hva i alle dager har dere gjort for å få elevene til å bli så fantastiske? spør vi rektor Tjostolv Berget. Jeg tror vi er veldig heldige i utgangspunktet med elevene våre. Det er flott ungdom vi har her på skolen. Det vi kanskje har bidratt til er å være med å legge til rette for et slikt engasjement som dette. Vi har to lærere som er med helt fra begynnelsen av, og som støtter og gir råd og hjelp underveis. Men jeg er virkelig stolt av elevene. De er utrolig flotte! misjonstidende 9-2012 11

Enorm glede Tekst: Atle Roger Mydland, misjonær i Thailand Redigert av: Marit Rødland Foto: Theresa Sigvartsen Grün Jeg kjenner på en enorm glede! Jeg er trøtt, men allikevel så glad! Det er fantastisk å bli kjent med unge mennesker som har hjerte for andre, og som ønsker å bruke tid og energi på andre. thailand/laos: Det er Thailand-misjonær Atle Roger Mydland som sier dette etter å ha vært på tur i nabolandet, Laos, med en gruppe ungdommer fra Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo. KG har hvert år en aksjon hvor de samler inn penger på mange forskjellige vis til en frivillig, kristen organisasjon, og dette året er det Det Norske Misjonsselskap som får gleden av KG-aksjonen. Hva gjør vi? Hva gjør dere her, og hvorfor? Dette tenker vi på selv, og ungdommene stiller akkurat de samme vanskelige spørsmålene. Hva gjør vi her, og hvorfor? Vi har en jobb, og vi ønsker å hjelpe. Men hvorfor? Er det noen vits i dette? Skjer det noen forandring? Dette er fryktelig vanskelige spørsmål som vi misjonærer og bistandsarbeidere 12 misjonstidende 9-2012

enorm glede t fantastisk: Det er fantastisk å bli kjent med unge mennesker som ønsker å bruke tid og energi på andre, sier Atle Roger Mydland. så ofte stiller oss selv. Vi er i en liten, nokså normal by nordøst i Laos. Byen er lite preget av turisme og vestlig påvirkning. Det vi har sett i landsbyene utenfor, er koselige bambushytter og smilende ansikter. Den andre siden av virkeligheten er kanskje ikke like lett å vise, og i alle fall ikke like lett å akseptere. På hjemvei fra restauranten går vi veien vi så ofte har gått de siste dagene. I den mørkeste gaten, på det mørkeste stedet, sitter unge jenter på huk i veikanten. De venter. Venter på såkalt lett-tjente penger. Noen har sagt at dette er vietnamesiske jenter, andre at det er jenter fra minoritetsstammene i distriktet. En framtid Vi gråter inni oss over en vond opplevelse. Det er så urettferdig hvor forskjellige håp og mål unge mennesker kan ha. Da er det godt å legge merke til den ene som får et bedre liv, som blir gitt et håp om en bedre morgen. Ja, kanskje til og med får et dytt til å gripe framtiden. KG-elevene fikk være med på landsbybesøk, på gudstjeneste i en liten kirke, vi så på bomberydding i området der den siste skolen vår ligger, vi besøkte krukkesletten og var på jungelvandring, grottebesøk og til slutt to dager i en NGO (Non governmental organization, som på norsk er frivillig organisasjon) som jobber mot trafficking (menneskehandel) og prostitusjon. Vi har definert problemet vi jobber med, og som vi ønsker å gjøre noe med: Det er å forbedre vilkårene for unge jenter som sliter med hardt arbeid og et kunnskapsnivå som er lavt, og de av folks helseproblemer Jeg er overbevist om at Gud ikke teller kronene, men hjertene. som er relatert til dårlig drikkevann. Mange unge søker lykken i byene. Uten kunnskap vil de være et lett bytte for utnytting og misbruk. Det er selvfølgelig mange måter å hjelpe på. For oss har det vært viktig å forebygge, før skaden skjer. Og da er kunnskap viktig, sier Atle Roger Mydland. Ny start Nå er jeg tilbake i Thailand for å starte opp et nytt misjonsår. Ungdommene fra Norge er tilbake og har startet et nytt skoleår. I tillegg til alle de andre utfordringene i et nytt skoleår har elevene organisert prosjektet Et skritt videre, som er et fellesskapsbyggende tiltak på skolen. I fire uker skal alle elevene bli kjent med Laos-prosjektet, og vite hvorfor vi bygger skoler og skaffer rent drikkevann. Og hva har voksenopplæring å gjøre med barnas framtid? Denne turen har gitt meg en følelse av å ikke stå alene, vi er en gjeng som arbeider mot det samme målet: At noen skal få et bedre liv. Dette handler ikke først og fremst om penger, men om mennesker. Og jeg er overbevist om at Gud ikke teller kronene, men hjertene. På tilbakemeldingene fra KG virker det som om elevene virkelig har blitt begeistret for prosjektet i Laos. De brenner for å være med på å arbeide mot det samme målet: At mennesker skal få en framtid. Pengene som blir gitt av brennende hjerter har den høyeste kurs. Vi ber om Guds velsignelse over hvert hjerte, og at Hans godhet skal spre seg ikke bare til dem som får hjelp men også til dem som gir den, sier Atle Roger Mydland til slutt. Jeg synes Laos-turen virkelig var en fantastisk opplevelse! Vi fikk mange gode samtaler, flotte møter, vi fikk et innblikk i en ny kultur, nytt språk, ny god mat, ris, stor omsorg, noen tårer, mange bilder og filmer, litt sykdom, men likevel mye latter. Det var rett og slett en utrolig tur! Nå har det alt snart gått en hel uke siden vi startet på skolen igjen, og vi har hatt én bolledag. (Vi selger boller til inntekt for prosjektet i Laos). Bolledagen gikk over all forventning. Vi fikk også et bønnesvar angående været. Det regnet før storefri (da bollene skulle selges), og klokken 1200 fikk vi blå himmel over skolegården (slik vi hadde bedt om). Så kom regnet igjen rett etter at vi hadde ryddet opp. Det er veldig godt å endelig ha kommet ordentlig i gang med aksjonen! Jeg kjenner på en stor glede ved å være en del av dette, og føler meg utrolig privilegert som får lov til å stå i spissen for KG s elevaksjon! Blir nok ikke så mye skolearbeid disse ukene, for det er mye å gjøre, men jeg gleder meg rett og slett til hver dag på skolen! Det er også virkelig gøy å se alle de engasjerte elevene, og føle på stemningen i skolegården! Jeg tror dette blir en super aksjon! theresa sigvartsen grün, elev ved kg misjonstidende 9-2012 13

enorm glede Berikende & fantastisk Etter oppholdet i Laos sitter jeg igjen med utallige berikende opplevelser som jeg i ydmykhet kommer til å huske og la meg påvirke av resten av mitt liv. Jeg vil trekke fram tre stikkord: Uvirkelig realitet, behov og glede. For å starte med det siste, så definerte møtene med mennesker i Laos glede på en ny måte for meg. Glede reflekterer evnen din til å være takknemlig for det du har. Dette er en oppfriskende motsetning til tanken om at glede er noe man oppnår ved å få nye ting, eller være best. For oss kan behov bety så mangt. Det kan bety ny mobil, eller ny kjæreste, penger, ferie, osv. Også dette ordet fikk, om ikke en ny så i alle fall understreket sin egentlige betydning. I mange av landsbyene vi besøkte, hadde de behov for basale ting som vann og utdanning. Rent vann fører med seg bedre helse og muligheten til liv. Utdanning er hjørnesteinen i all utvikling for både enkeltpersoner og hele samfunn. Selv bare noen år på grunnskole gir flere muligheter i framtiden for barn. Uvirkelig realitet er en blanding av oppfattelsen min og oppfattelsen til noen av de menneskene jeg møtte. Jeg vil fortelle to historier som slo meg helt ut da jeg minst ventet det. I Xieng Khouang, en by nordøst i Laos, satt vi på en restaurant en ettermiddag. Vi hadde alle bestilt hver vår rett til 8 000 kip (= 6 norske kroner), som til tross for den utrolig lave prisen var for store til at vi orket alt. Da vi skulle dra lå det derfor rester igjen på tallerkenene, enten det var stekt ris eller rå salat, som vi ikke hadde turt å spise fordi vi var redde for å bli syke av det som ikke var kokt eller stekt. Ikke før hadde vi reist oss for å gå, kom det tre gutter stormende inn på restauranten i retning bordet vårt. Med blikket festet kun på maten på bordet foran oss, begynte de å sluke maten i seg. Den samme maten som jeg uten å blinke hadde tiltenkt søppelbøtten. Restauranteieren fortalte oss senere at foreldrene til disse guttene var kokainmisbrukere, og at de aldri dro hjem. Det ga oss en slags umiddelbar tilfredsstillelse å kunne gi dem denne maten. Men i ettertid har den fortvilte situasjonen deres stått for meg helt klart. De fikk mat den kvelden, men hva med den neste? Hva skjer hvis restaurantgjestene spiser opp all maten på tallerkene sine? Det å ikke være sikker på om du har nok mat neste dag, er for meg uvirkelig. Men det er realiteten til de tre guttene og mange med dem. Den andre historien jeg vil fortelle, opplevde jeg på et senter som jobbet mot trafficking i Vientiane, hovedstaden i Laos. Damen som drev dette senteret, jobbet også i den laotiske kirken som NMS samarbeider med, og hun tok oss med til senteret. Hun fortalte oss grusomme historier om bakgrunnen til mange av jentene som oppholdt seg på dette rehabiliteringssenteret. Men når noen forteller deg historier som strider imot alt du er vant til å forholde deg til, klarer det ikke helt å gripe tak i deg. Det blir på en måte så uvirkelig. Men jeg gikk inn i huset hvor jentene befant seg. De var glade. De spilte i blokkfløytekor, de lo og så ut som vanlige barn. Det var først da jeg satt og spilte kort med tre jenter i alderen 9-15 år, at alt begynte å gå inn over meg. Niåringen jeg satt og spilte med hadde skilte foreldre som ikke brydde seg om henne. De ga henne bort til naboen. Naboen solgte henne, og da var det til prostitusjon fra hun var fire år og til hun var sju. Å oppsummere hva hun har gjennomgått i en setning eller to, gjør det ikke noe enklere å forholde seg til. Jeg er privilegert og kan velge å fortsette å forholde meg til det som er uvirkelig. Men for dem jeg møtte, er det en realitet de hver dag må forholde seg til for resten av livet. Enten de vil eller ikke. sivert berge elev ved kg 14 misjonstidende 9-2012

Utgangspunkt biogass jeffrey huseby, generalsekretæri det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 70, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca. 2 000 for eninger/grupper og arbeider i sju regioner. Misjonsavtaler: NMS har 616 misjonsavtaler med 577 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2012: ca. 90,2 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85030 NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr 12 000 per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: 8220 02 85073 Hvor langt må man reise for å være misjonær? For ikke så lenge siden arrangerte Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) sin årlige LINK-konferanse. Temaet i år var: Hvor langt må man reise for å være misjonær? Det var med andre ord forholdet mellom misjon i eget land og misjon i andre land som ble tatt opp. Temaet ble belyst fra flere hold, og det kom frem mange utfordringer som vi i dag står overfor. For eksempel at vi fremdeles har en fra-oss-til-dem-holdning til misjon. Virkeligheten har imidlertid forandret seg. I dag finnes der kristne og kristne kirker i alle land, mens de såkalte kristne landene har et mye større innslag av mennesker som er fremmed for kristen tro enn hva de hadde før. En av utfordringene er at verken vi eller vårt menighets- og forsamlingsliv har tilpasset seg dette. Mange kristne er aktive og utviser stort engasjement, men det kristne livet leves ofte adskilt fra det ordinære livet. Vi går på gudstjenester og møter og engasjerer oss så mye i kristne aktiviteter at vi ikke har et engasjement for de rundt oss som ikke er kristne. Det ble også påpekt at det i vestlige kultur har blitt en trend å gjøre godt fremfor å fortelle om det man tror på. Det er riktig å gjøre godt. Gud vil det. Men dersom vi ønsker at det gode vi gjør skal være et vitnesbyrd om det vi tror på, forutsetter det at de man gjør godt mot vet at vi er motivert ut fra kristen tro. En annen holdning som er gjennomgående i vesten er at troen er privatisert og profesjonalisert. Det første gjør at vi sjelden eller aldri forteller andre om det vi tror på, og det andre medfører at vi overlater det til de ansatte i menigheten eller forsamlingen å rekruttere til gudstjenester og møter. På konferansen ble det sagt at misjon og misjonal livsstil burde være en del av vårt kristne DNA. Dette medfører at det kristne livet er en naturlig integrert del av livet vårt, og at vi lever åpent med det overfor alle mennesker. Det er det lett å være enig i. Gud er nemlig glad i alle. Dersom vi har opplevd denne kjærligheten og tatt imot frelsen i Jesus Kristus, så skulle vi dele denne troen med de menneskene som kommer i vår vei. Ut fra disse perspektivene er svaret på spørsmålet i overskriften enkelt: Ingen av oss trenger å dra noe sted. Det er mennesker rundt oss uten kristen tro, og som har lite kontakt med kristne. Sigurd Lunde sin strofe om at Gud må vise oss hva han har ment med at vi bor der vi bor, blir dermed en god bønn å be. Men konferansen presenterte også et annet perspektiv. En stor del av verdens befolkning har ikke hørt evangeliet, har ingen menighet i sin by eller har minimal sjanse til å treffe på en kristen. I et slikt perspektiv blir det et spørsmål om troverdighet dersom vi kun er misjonærer der vi bor. Guds misjon er avhengig av at kristne støtter andre kristne til å leve evangeliet - i andre land - og under fjerne himmelstrøk. misjonstidende 9-2012 15

Nistepakken sandra bischler, misjonær i kamerun En tale til meg selv Jeg var blitt bedt om å tale på en gudstjeneste. På vei til kirken møtte jeg og venninnen min Delphine en gammel dame som spurte etter penger. Hun sa hun var syk og ville reise tilbake til landsbyen sin, men manglet penger. Både jeg og Delphine sukket litt. Vi treffer nemlig slike som henne stadig vekk, og det kan ofte oppleves trettende. Delphine bestemte seg for å gi det hun hadde tatt med til kollekten. Det er for oss begge, sa Delphine og gav det til den gamle damen, som takket oss og ønsket oss Guds rike velsignelse. Teksten jeg skulle tale over denne søndagen var Johannes 5. Teksten forteller om en syk mann som ventet helt alene på helbredelse ved Betesda-sjøen. Men hver gang engelen kom og rørte opp vannet, rakk han ikke å være først uti for å få helbredelsen, fordi han ikke hadde noen til å hjelpe seg. Men Jesus så denne mannen, gikk bort og spurte om han ville bli helbredet. Noe han selvsagt ville, og dermed ble. I min preken denne søndagen talte jeg over hvem denne mannen er, og hva Jesus vil vise oss gjennom denne gjerningen. I det afrikanske samfunnet er det vanlig å hjelpe sine egne, men få er de som vil se nytten av å hjelpe fullstendig fremmede. Nøden er så stor, og man må prioritere sine egne. Men for Jesus er ingen en fremmed, og selv til de vi ikke kjenner, skylder vi å vise Jesu kjærlighet. Det er det han kaller oss til. Mens jeg satt på podiet og ventet på at jeg skulle tale, fikk jeg plutselig øye på den gamle damen sittende på bakerste benk. Og helt tydelig hørte jeg Åndens stemme si til meg: Her er han, Sandra, den fremmede syke mannen jeg forteller om i Johannesevangeliet. Da hun spurte deg om hjelp, ville du helst bare vise henne bort og fortsette inn i kirken for å fortelle andre hva de skal gjøre. Så lett er det å overse min vilje til å hjelpe en av mine minste. Også for deg. Jeg klarte ikke å ta blikket fra den gamle damen mens jeg kjempet mot tårene og på nytt hørte stemmen i mitt indre si: Om ingen andre vil bli berørt av det du skal tale i dag, så har du allerede åpnet ditt hjerte for det jeg vil si. Vis verden min kjærlighet og mitt sinneslag ved å hjelpe de som forventer det minst. De minste av mine små som ingen andre har. Det er det jeg kaller deg til. Så enkelt er det, men dog så utrolig vanskelig. foto: 16 misjonstidende 9-2012

Bønnesiden ved gunn bakken bønn foto: Impuls i Thailand 8.-10. Oktober Takk og be for alle voksne menighetsledere som skal delta på konferansen Impuls ved kirkesenteret i Mukdahan. La dem bli begeistret, oppmuntret, inspirert og velsignet Be om at alle, både deltagere, ledere og menighetsledere skal få et møte med Han som har skapt dem, kalt dem og som elsker dem. Be om at de alle skal bli velsignet! La oss se frukter av Impuls i de lokale menighetene. La konferansen bli den inspirasjon vi ønsker at den skal være! Norge Takk og be for alle ansatte og frivillige i NMS og NMS U Takk for trofaste støttespillere som ber og gir, og be om nye faste givere til NMS Be om ny giv og nye givere for misjon i yngre generasjoner Mekong/Laos Takk for at samarbeidet mellom NMS og Lao Evangelical Church bærer frukt, og for at uendelig mange mennesker har fått et bedre liv og håp for framtiden Be om en sunn og god utvikling for Laos, og om at ønsket om å bli rik ikke skal bryte ned slektsbånd og stammebånd. Be om at utdanning og helse skal gi økt frihet for kvinnene, slik at de ikke blir ført inn i ytterligere bånd og umenneskelig arbeid Be om at kirken evner å være relevant for vanlige mennesker Be om at kirkens ledelse får visdom til å lede en voksende kirke i hele landet Be om at Guds godhet flyter mellom de kristne og ut til omgivelsene Hovedkirken Nakham i hovedstaden Vientiane brant ned i vår. Be om visdom og Guds ledelse i gjenoppbyggingen Takk og be for nye studenter på Hald Internasjonale Senter Takk og be for høstens ettåringer Be om at vi klarer å forkynne Guds ord også til våre naboer og venner Be om at enda flere må få se at misjon er viktig, og at Gud har sagt at Han vil være med oss alle steder og alle dager Be for ansatte og frivillige som planlegger høstens leirer misjonstidende 9-2012 17

Store verdier- Store utfordringer Visste du at Det Norske Misjonsselskap (NMS) har en egen øy på Sørlandet? Og at bygningene organisasjonen eier til sammen utgjør 45 000 kvadratmeter og har en teknisk verdi på 700 millioner kroner? Tekst & foto: Marit Rødland norge: Det er ikke småtterier NMS står som eier av. Det var derfor landsstyret (LS) bestemte at det måtte opprettes et styre som skulle forvalte eiendomsmassen i organisasjonen. Dette forvaltningsstyret (FS) skal også inneha høyere kompetanse på de forskjellige fagområdene, men skal ikke stå for den daglige driften. Styret ble opprettet for to år siden, og begrunnelsen er at man skal ha en enhetlig og kompetent forvaltning. Innsatsen i forvaltningsstyret er frivillig. Det er LS som står som juridisk ansvarlig, slik at både eventuelle kjøp og salg må bestemmes av LS. Mangslungent Det er en mangslungen eiendomsmasse vi har fått ansvar for å forvalte, forteller lederen for forvaltningsstyret, Gunnar Rønnestad. Vi har både leirsteder, leiligheter, hus, en bygård, den bygningsmassen som står på Misjonsmarka i Stavanger (hvor både Misjonshøgskolen og hovedadministrasjonen til NMS ligger), kontorbygg og kontorseksjoner, tomter og en øy, kan han fortelle. For FS er det viktig at en har en eiendomsmasse som er hensiktsmessig for NMS. Vi ønsker at den skal være slik at NMS kan arbeide i forhold til formålet sitt, sier Rønnestad. Hva gjør dere da? Vi har blant annet en utfordring i å øke standarden på eiendommene. Det er viktig å følge dagens standard. Men vi er selvsagt avhengig av midler til nødvendig vedlikehold og utbedringer. Vi har nok et visst etterslep i organisasjonen på dette området. Ting er blitt utsatt på grunn av økonomien, og slik kan det bli en del å henge fingrene i. Nå når vi ser hele eiendomsmassen samlet, er det ikke vanskelig å se nødvendige oppgaver. Enorme verdier Noe av det første forvaltningsstyret har gjort er å se over bygningsmassen med egne øyne. Styret har besøkt omkring halvparten av bygningsmassen for å se hvordan det står til. Nå mener vi at vi har et ganske godt bilde av tilstanden. Hvor mye er det snakk om i verdier? Det er snakk om 700 millioner kroner når det gjelder teknisk takst for bygningsmassen. I tillegg er det p godt styre: Forvaltningsstyret er et godt styre som det er en glede å lede, sier Gunnar Rønnestad. tomter vi kan selge, og faktisk en øy på Sørlandet Så det er ikke småtterier dere skal forvalte? Nei, det er store verdier det er snakk om, og vi tar oppgaven vår alvorlig. Det vi arbeider for er å bidra til at alt dette må tas vare på og forvaltes på en god måte. 18 misjonstidende 9-2012

Forvaltningsstyret p variert bakgrunn: Forvaltningsstyret består av (bak fra venstre): Gunnar Rønnestad, leder, (jurist), Seth Chancy (leirstedsleder i NMS HA), Tor Kristian Ringsbu, (daglig leder på Mesnali og ansatttes representant), Helge Ims (markedsdirektør) og Tor Helge Køhn, (eiendomssjef NMS HA). Foran fra venstre: Svanhild Hetland Dalgard (bygningsingeniør og tømrer), Dorrit Isachsen (organisasjonssjef i NMS U, påtroppende), Merethe Heinz (avtroppende org.sjef NMS U) og Guro Hagene (økonom). På de mange besøkene rundt om i landet forteller Gunnar Rønnestad at styret har møtt entusiastiske ansatte og frivillige. Vi ser at det blir gjort mye godt arbeid rundt om. Det gjøres en stor innsats for NMS på disse eiendommene. Og det er helt klart at vi ikke hadde klart å drive dem om det ikke hadde vært for den store frivillige innsatsen rundt om i det ganske land, understreker Rønnestad. Avhending og utvikling Men det er andre ting å gjøre enn å vedlikeholde eiendommer? Ja, de siste årene har NMS avhendet en del eiendommer for å styrke økonomien i organisasjonen. De eiendommene organisasjonen har avhendet, var dem en trengte minst. Skal det selges mer? Akkurat nå er det ikke konkrete planer om salg. Men vi utvikler noen få eiendommer for tiden. Der arbeider vi med å selge hyttetomter. Vi får mye mer igjen for en eiendom om vi utvikler tomter der enn om vi bare selger hele eiendommen uten noe mer. Når det gjelder leirstedene, er det NMS og NMS U som må ha tanker om hva man vil med dem, en leirstrategi. Denne strategien ønsker FS å forholde seg til når vi skal gi våre anbefalinger til landsstyret. Det er imidlertid LS som må ta de store beslutningene og de endelige strategiske valgene. NMS-strategi I sin strategiplan sier NMS i punkt 2.6 at organisasjonen ønsker en ansvarlig, langsiktig og målrettet eiendomsforvaltning. Forvaltningsstyret skal sørge for forvaltning og drift av leirsteder og eiendommer i tråd med retningslinjene vedtatt av landsstyret. Forvaltningen forutsettes å tjene organisasjonens overordnede visjon, og leirstedene anses som viktige redskaper i så henseende. I perioden vil NMS lage en samlet oversikt over eiendommenes beskaffenhet og standard i henhold til offentlige krav og påbud, og lage en plan for vedlikehold for disse. Det skal også arbeides videre med planer for utvikling og realisering av eiendommer som ikke anses som strategisk viktige for å oppnå NMS sine mål. Forvaltningsstyret har sagt at for å kunne forvalte en eiendomsmasse på omkring 700 millioner kroner på best mulig måte, ønsker FS å investere i en teknisk tilstandskontroll som skal avdekke nødvendig vedlikehold samt danne grunnlag for framtidig investering. Den skal gjennomføres av Multiconsult på områdene byggfag, elektrisk, vvs (vann, ventilasjon og sanitær) og brann. Den byggtekniske gjennomgangen vil sammen med det pågående leirstrategiarbeidet danne grunnlag for å svare på strategiplanens punkt 2.6. Spennende Vi er opptatt av at vi gjennom eiendommene har et viktig redskap for NMS i Norge. Vi vil ha en god forvaltning her, sier Gunnar Rønnestad. Samtidig er det altså et leirstrategi-utvalg som også ser på leirstedene og skal si noe om hvordan NMS vil bruke dem framover. Når begge disse rapportene er ferdige, må de ses på i sammenheng. Det blir spennende! Det er generalforsamlingen i NMS som har gitt FS oppdraget om å få en oversikt over tilstanden på bygningsmassen. Og så er det altså landsstyret som skal ta beslutningene og de endelige strategiske valgene. misjonstidende 9-2012 19

Reisebrev fra Boa I en liten trehytte på påler i en skråning der jorden er rød som blod, sitter jeg og ser ut over det grønne og frodige fjellandskapet. Solen gløder og farger himmelen med varme, sterke pastellfarger før den sakte forsvinner bak en fjelltopp. Dette er en bekreftelse på at atter en dag er omme. Tekst & foto: Kine Gahnstrøm thailand: Strøm finnes ikke i dette området. Og det er på tide å tenne stearinlyset for å kunne skimte hånden foran meg. Jeg befinner meg i en liten fjellandsby langt nord i Thailand like ved grensen til Laos. Presten Amnoay og hans familie har åpnet hjemmet sitt for meg de siste dagene. Og gjennom dem har jeg fått muligheten til å bli kjent med noen av særpregene og utfordringene ved kulturen her i nord. Landsbyen har omlag 300 medlemmer, der ca 30-40 prosent av dem har reist vekk for å skaffe jobb og penger til familien. Medlemmene som er igjen er primært barn, eldre eller middelaldrende mennesker som må ta vare på barna og de gamle i landsbyen. De tilhører boa-folket, som er en av mange minoritetsgrupper i Thailand. Måltid Maten er servert. Pi! (som betyr storesøster) inviterer Åå til et måltid før hun forsvinner opp bakken. Utstyrt med en hodelykt går jeg meterne opp til prestens hus. Døren er satt sammen av tynne pinner, og låsemekanismen er en tråd med en løkke som er festet rundt en spiker. På denne måten holdes hønene ute, samtidig som døren alltid er åpen for gjester som vil komme på besøk eller som trenger hjelp. På gulvet mellom kjøkkenet og soverommet er det satt fram mange ulike lokale retter. Den ene retten er snegler kokt sammen med mange ubeskrivelige typer grønnsaker og kryddersorter. En annen rett er kjent som laap. Det er egentlig en salig blanding av alle typer innvoller fra gris og ku. Amnoay selv har en liten skål med laap som han ikke vil dele med noen. Den hemmelige ingrediensen her er ferskt kublod, noe som er det aller beste han vet! p Hytta jeg sover i p en kirke i en av landsbyene Folkene i dette området er ikke rike på kunnskap, men rike i troen, forteller Amnoay. Videre forteller han at det kommer omlag 400 mennesker til gudstjeneste hver søndag, og at det er omlag 900 medlemmer i kirken. Hver uke er det nye folk som tar imot Jesus. Enkelte har tilbakelagt flere timer til fots for å være med på gudstjenesten. Og ved å telle kollekten, vet presten hvor mange som har vært på gudstjeneste den søndagen. Regnestykket er enkelt, én bath per hode. Søker hjelp På kjøkkenet, bygd med bambusvegger, legger konen Jay litt mer ved på bålet. Ovnen er en oppbygd sandkasse med et bål på toppen. Rett over bålet er det en bambushylle, kullsvart av sot, der det ligger flere bunter med løk, chili og annen mat stablet opp. På denne måten slipper vi å få maur i maten, forteller hun, mens røyken stiger til værs og leter etter en utgang. Mens vi sitter på golvet og spiser disse flotte rettene som Jay har tryllet fram på dette enkle kjøkkenet, hører vi at det kommer folk. De første er en familie som kommer med sitt syke barn. De kommer gående fra en av nabolandsbyene fordi motorsykkelen har brutt sammen på veien et sted. De ber om forbønn og medisiner til barnet. Og en plass å sove på kirkegulvet til neste dag. En annen mann vil at vi skal komme hjem til dem, for huset ble ferdig bygget i dag, og trenger innvielsesbønn. To damer 20 misjonstidende 9-2012