Rapport interesseundersøkelse Sentral FKB
Innhold 1.Bakgrunn... 3 2.Gjennomføring... 3 3.Resultater fra undersøkelsen... 3 3.1 Når ønsker kommunen å starte direkte oppdatering i Sentral felles kartdatabase... 3 3.2 Fordeler og utfordinger ved Sentral felles kartdatabase... 4 3.3 Kommentarene... 5 4. Konklusjon... 6 2
1.Bakgrunn Denne interesseundersøkelsen er gjennomført 13. juni 1. august 2016 ved hjelp av QuestBack. Det sentrale spørsmålet har vært å kartlegge ønskede tidspunkt for når kommunene kan ta i bruk direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase. I tillegg har det i forbindelse med undersøkelsen vært et formål å informere kommunene om konseptet Sentral felles kartdatabase. Med bakgrunn i tilbakemeldingene fra kommunene vil prosjektet i samarbeid med fylkeskartkontorene, kommunene og systemleverandører utarbeide en plan for hvilke kommuner som innføres i hvilke faser. 2.Gjennomføring Interesseundersøkelsen ble sendt ut til alle Norges kommuner 13. juni 2016 og ble holdt åpen til 1. august 2016. Undersøkelsen er utformet av kartverket med innspill fra kommuner og systemleverandører. 272 kommuner svarte på undersøkelsen direkte, noen av disse kommunene har svart for flere kommuner og noen kommuner har kun svart på epost direkte til prosjektet. I alt er det registrert besvarelse for 282 kommuner, som gir en svarprosent 66%. 3.Resultater fra undersøkelsen 3.1 Når ønsker kommunen å starte direkte oppdatering i Sentral felles kartdatabase Svaret på dette spørsmålet vil Kartverket bruke i den videre planleggingen i samarbeid med kommunene og systemleverandør. For å starte direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase må blant annet teknisk infrastruktur og driftsløsning være på plass. 282 kommuner har besvart spørsmålet. 167 (59%) ønsker innføring i 2017, 68 (25%) ønsker innføring i 2018. 44 (16%) ønsker innføring av direkte oppdatering på et senere tidspunkt. Konklusjonen er at det er stor interesse for å få innført løsningen for en stor andel av kommunene som har besvart interesseundersøkelsen. Utfordringen videre for fylkeskartkontorene blir å følge opp kommuner som ikke har besvart undersøkelsen, for å få besvart dette sentrale spørsmålet. Figuren viser antall kommuner med ønsket oppstarts tidspunkt fordelt på halvår. 3
Figuren viser ønsket antall kommuner med ønsketoppstarts tidspunkt fordelt på halvår og fordelt på systemleverandør. 3.2 Fordeler og utfordinger ved Sentral felles kartdatabase Kommunene ble bedt om å rangere påstander/utsagn knyttet til samfunnsmessige fordeler, samt rangere utfordringer med innføring av Sentral felles kartdatabase. Figuren over viser kommunenes rangering av samfunnsmessige fordeler. Lav verdi angir det kommunen har svart har de største fordelene. Kontinuerlig oppdaterte FKB-data til alle brukere er angitt som den klart største fordelen, helt i tråd med intensjonen med innføring av Sentral felles kartdatabase. 4
Figuren over viser kommunenes rangering av utfordringer knyttet til Sentral felles kartdatabase. Lav verdi er størst utfordring. Investeringer i system og infrastruktur er ikke uventet rangert som den største utfordringen. Et viktig tiltak for systemleverandørene blir å klarlegge kostnadsbildet best mulig for kommunene. 3.3 Kommentarene I interesseundersøkelsen ble kommunene gitt muligheten til å gi kommentarer til utfordringer og fordeler, samt kommentarer og synspunkter til Sentral felles kartdatabase som løsning. Kommentarene gir et nyttig bilde av spriket i oppfatninger i kommunene. Mange har veldig positive til løsningen. Noen har misforstått konseptet Sentral felles kartdatabase og hva dette innebærer. Noen har skjønt og satt seg godt inn i konseptet, men er likevel negative pga usikre/store kostnader. Det er noen hovedtrekk som går igjen i kommentarene: Usikkerhet og bekymring rundt kostnadsbildet for innføring av løsningen. En del kommuner mener de mister kontrollen over datasett som bygg og tiltak. Usikkerhet rundt fordelene ved løsningen. Usikkerhet rundt konseptet Sentral felles kartdatabase og hva det egentlig er. Drift stabilitet dras frem som et viktig moment. Forventninger om at regimet rundt FKB-Vegnett blir forbedret. Noen kommuner ønsker at det skal synkroniseres fra kommunen til kartverket. Mange kommuner ønsker løsningen velkommen og vil over på løsningen så fort som mulig. Noen kommuner har problem med å fastsette tidspunkt for overgang til de vet mer om omfang, utfordringer og ulemper. Ikt avdelingen til noen kommuner er usikre og trenger avklaringer på hva Sentral felles kartdatabase innebærer for kommunen. Noen kommuner er inne i en kommunesammenslåingsprosess og må ta hensyn til det. Ønsker om at programvare er godt testet før kommunen får inn i løsningen. 5
4. Konklusjon Interesseundersøkelsen viser at prosjektet må jobbe med å få ut informasjon om følgende punkter: Jobbe med informasjon. For eksempel lage «ofte stilte spørsmål» med bakgrunn i kommentarene fra undersøkelsen Jobbe med å klarlegge kostnadsbildet (først og fremst systemleverandørene) Videre setter kommunene høye krav til funksjon, hastighet og drift. Prosjektet må fortsette å jobbe med selve grunnplanken: Få systemet til å virke godt for de første/positive kommunene. Videre må prosjektet ved hjelp av fylkeskartkontorene prøve å nå ut til kommunene som ikke har deltatt i interesseundersøkelsen slik at disse kommunene også kan bli med i plan for innføring av Sentral felles kartdatabase og geodataplanen til fylkene på dette punktet. 6