FDV-Årsmøte Hardanger og Sunnhordland Rosendal 21. Mars FDV 2016 Overgang til FKB 4.6 Sentral FKB FDV 2017 FKB-Vegnett

Transkript

1 FDV-Årsmøte Hardanger og Sunnhordland Rosendal 21. Mars 2016 FDV 2016 Overgang til FKB 4.6 Sentral FKB FDV 2017 FKB-Vegnett

2 FDV 2016 Ajourhold ble utført fra februar 2016 til januar 2017 I forbindelse med overgang til FKB 4.6 ble alle originalbaser sendt inn til Kartverket. Dette medførte at noen kommuner hadde 2 ajourholdsrunder Det var ikke Geovekstprosjekt som skulle legges inn i Hardanger og Sunnhordland

3 Overgang til FKB 4.6 I perioden oktober 2016 til februar 2017 gikk alle kommuner over til FKB 4.6 Kommunens originalbaser ble sendt inn til Kartverket for omkoding Mye jobb med å ordne feil i alle datasett. Ny lagringsløsning (QMS11) er mye strengere på topologi Brukt mye tid på å fjerne doble punkt og egenkrysninger

4 Hva er nytt i FKB 4.6? FKB 4.6-data forvaltes sømløst i Sentral felles kartdatabase (SFKB). Dataene i SFKB defineres som originalen. Ved uttak av data for lokal forvaltning i en kommune anses dette som en kopi. Kommunen får da et utvalg av objekter (merket med unik Id/Lokal-Id/UUID) som de kan bruke og oppdatere i sitt lokale system. Ved neste FDV-runde sender kommunen denne kopien inn til Kartverket. Kartverket vil da sammenligne disse dataene med dataene som tidligere ble sendt ut til kommunen og nye, endrede og sletta objekter vil bli overført inn i SFKB basert på analyse av objektenes Id. Siden de unike Id-ene er helt avgjørende for å få denne logikken til å fungere setter dette en del føringer for kommunedatasettene som leveres til kommunene.

5 Hva er nytt i FKB 4.6? Dataene som sendes til kommunen er et utvalg hele objekter fra SFKB slik at det er samsvar mellom objektene/id-ene til objektene i SKFB og i kommunen. Dette innebærer at datasettene IKKE klippes og at de dermed blir «frynsete» i kanten. Datasettene som sendes kommunen skal dekke hele kommunen og vil også omfatte objekter som strekker seg et stykke inn i nabokommunene. Kommunens ajourholdsansvar gjelder bare innenfor egen kommunegrense, men det er uproblematisk om de endrer objekter som går over i nabokommunene. En del objekter langs kommunegrenser vil inngå i kommunefilene for flere nabokommuner og kan endres av begge/alle de berørte kommunene.

6 Hva er nytt i FKB 4.6? Kommunen bør ikke klippe kommunefilene de mottar ved import (eller lignende) i sitt GIS-system. Det er viktig at objektenes Id bevares ved import og forvaltning i kommunens GIS-system. Dette tar klienten/systemet hånd om og skal ikke være noe som den enkelte bruker i kommunen trenger å tenke på.

7 FKB-Vann Data er ikke klippet langs kommunegrensen

8 Sentral FKB

9 Felles data Felles løft FKB-data finansieres og forvaltes i fellesskap av Geovekstpartene. Forvaltningen av FKB-data har fulgt samme mal siden 1990-tallet og er basert på utveksling av SOSI-filer. Nå i 2017 og i tiden fremover har vi teknologiske muligheter til å modernisere og forenkle forvaltningen for å kunne gi alle brukere bedre og mer oppdaterte kartdata. Prosjektet Sentral lagring av FKB er et felles løft for Geovekstpartene, kommunene og systemleverandørene for å møte fremtiden.

10 Hva er Sentral-FKB? Lagring av FKB-data i en sentral database med direkteoppdatering fra kommunene. Samme forvaltningsmodellen som er i bruk i Matrikkelen. Lagring i sentral base vil gi mulighet til å få ut ferskere data til alle brukere.

11 Hva er Sentral-FKB? Sentral base oppdateres direkte fra den etaten der endringen oppstår Krav til dataene i basen defineres og valideres kun ett sted Det åpner for automatiske kontroller av data forvaltet i sentral base (f.eks. geometrikontroller og konsistenskontroller mot andre datakilder som Matrikkelen) Det muliggjør oppdatering av datasettet fra flere parter/etater samtidig

12 Dataflyt i dag Ajourholdsdata fra andre parter Kommunen Originalbaser/ ajourføringsdata (sosi-filer) Kartverket Andre geovekstparter og Norgedigitalt (sosi-filer) Originalbaser tilbake til kommunen (sosi-filer) Nye datasett legges ut for nedlasting (sosi-filer) Innlegging i QMS: Originaler fra kommunen Ajourholdsdata Geovekstprosjekt

13 Sentral-FKB

14 Fordeler med Sentral-FKB Dataflyten mellom kommunene og den nasjonale forvaltningsløsningen automatiseres (ressurser til import/eksport, kopiering og kontroll av SOSI-filer kan omdisponeres). Sentral lagring av FKB legger grunnlag for rasjonalisering, sikring og forenkling av FKB-forvaltning i kommunene. Det blir enklere å benytte FKB-data som kilde ved oppdatering av generaliserte kartserier (N50 ++) når primærdataene til enhver tid er oppdatert (parallelle oppdateringsløyper for generaliserte data kan reduseres)

15 Fordeler med Sentral-FKB Kommuner kan få oppdateringstilgang til «alle» FKB-datasett Oppdateringen skjer i den Sentrale basen, og endringen synkroniseres tilbake til lokal kopi i kommunen (kontinuering synkronisering) Når Kartverket legger inn data fra geovekstprosjekt vil de bare «dukke opp» hos kommunen. Trenger ikke laste ned SOSI-filer og importere i sitt GIS-system Andre parter (f.eks. E-verk) kan abonnerer på synkronisering fra Sentral-FKB. Vil da alltid ha oppdaterte data

16 Gevinstrealisering = Distribusjon av synkroniserte data

17 Endringer i arbeidsmåte Ved forvaltning av FKB-data i QMS-base hos Kartverket er det naturlig å rendyrke følgende arbeidsdeling: Arbeidsoppgave Kontinuerlig ajourhold basert på endringer fanget opp gjennom saksbehandling (Pbl og andre relevante lover) Kontinuerlig ajourhold basert på lokalkunnskap FDV kontroll og retting av datasettet 1 gang i året (teknisk kontroll a la SOSI-kontroll og konsistenskontroller mellom datasettene) Periodisk ajourhold gjennom Geovekstkartleggingsprosjekter Retting av enkeltobjekter med bakgrunn i innmeldinger fra publikum (rettikartet etc.) Part Kommunen Kommunen Sentral forvalter Sentral forvalter Sentral forvalter

18 Veien til direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase for kommunene Innføring av FKB versjon 4.6 Alle kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane har fått nye datasett i FKB 4.6 Beslutte og forberede innføring Kommunen må ta beslutning om når det passer å innføre direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase. Fylkeskartkontoret og systemleverandørene vil bidra med informasjon og råd. Tidspunkt for overgang avtales nærmere med Kartverket og systemleverandører. Innføring av direkteoppdatering i Sentral FKB Fra 2017 er det åpnet for direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase. Overgangen involverer systemleverandørene og ITavdelingen i kommunen og koordineres av Kartverket.

19 Hva kreves for å starte med direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase? 1. En klient som støtter oppdatering i sentral base (NGIS-API). Dette blir i praksis en oppdatering av eksisterende programvare som brukes i kartforvaltningen (WinMap og GISLINE). 2. En lokal kopi av Sentral felles kartdatabase til lokal bruk/tilgang til dataene. Dette innebærer i praksis en databaseserver som kan driftes enten av IT-avdeling i kommunen, et interkommunalt IKT, en uavhengig leverandør av IT drift, eller av systemleverandør for GISsystemet i kommunen. Mange kommuner har slike databaseservere på plass allerede slik at det bare er behov for oppgradering av programvaren. 3. Åpning av nærmere spesifiserte porter i kommunens brannmur for tilgang til Sentral felles kartdatabase. 4. Etablering av tilgang/brukere i Sentral felles kartdatabase for brukerer. Denne jobben gjøres av Kartverket

20 Figuren viser hvordan de enkelte forutsetningene for å ta i bruk direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase henger sammen. Nummerering av boksene svarer til nummerering av forutsetningene på listen på forrige side.

21 Økonomi ved innføring av Sentral felles kartdatabase (1) Direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase krever oppgradering av klientprogrammene i kommunen, samt implementering av støtte for geosynkronisering. Programvareleverandørene har her utviklingskostnader for å tilpasse seg Sentral felles kartdatabase som det er rimelig at dekkes inn med noe økte lisenskostnader for kommunane. For å kompensere dette er det vedtatt i Geovekst-forum at kommuner som tar i bruk direkteoppdatering i Sentral felles kartdatabase støttes med kr. pr. år i 3 år gjennom Norge digitalt FDV-avtalene.

22 Økonomi ved innføring av Sentral felles kartdatabase (2) I tillegg til kostnader til GIS-systemleverandørene, vil det i noen kommuner kunne være behov for å oppgradere lokal teknisk infrastruktur for å kunne drifte lokal kopi. Dette kan dreie seg om behov for ny fysisk databaseserver og/eller økte kostnader til databaseprogramvare på serveren. Det finst mange muligheter når det gjelder drift av slik infrastruktur både lokalt i kommunen, hos systemleverandørene og hos andre. Kommunene oppfordres til å ta kontakt med systemleverandørene for å konkret avklare hva de ev. trenger av ny infrastruktur, hvordan dette teknisk kan løses og hva dette vil innebære av investeringer og/eller endringer i driftsutgifter.

23 Innføringsplan Forslag til innføring Kommune Kommunesamarbeid Kommentar Januar Os Innført 18. januar 2017 Mars Odda 27. mars 2017 April/mai Voss 2. mai 2017 Mai Eidfjord 15. mai Ulvik Mai/Juni Vaksdal Felles QMS-server Nordhordland 6. juni Modalen Osterøy 1256 Meland 1260 Radøy 1264 Austrheim 1265 Fedje 1266 Masfjorden Gulen halvår Lindås halvår 1211 Etne halvår 1221 Stord halvår Tysnes halvår Kvinnherad halvår 1244 Austevoll På et senere tidspunkt 1216 Sveio På et senere tidspunkt 1219 Bømlo På et senere tidspunkt 1222 Fitjar På et senere tidspunkt 1227 Jondal På et senere tidspunkt 1231 Ullensvang På et senere tidspunkt 1234 Granvin På et senere tidspunkt 1238 Kvam På et senere tidspunkt 1241 Fusa På et senere tidspunkt 1242 Samnanger På et senere tidspunkt 1245 Sund På et senere tidspunkt 1246 Fjell På et senere tidspunkt 1247 Askøy På et senere tidspunkt 1259 Øygarden

24 Os kommune er i gang

25 Mer info om Sentral-FKB

26 FDV 2017 Prioriterer kommuner som har Geovekstprosjekt (2016) Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio, Tysnes Fusa, Samnanger, Voss Høyanger, Leikanger, Sogndal, Vik Deretter kommuner som tar i bruk Sentral-FKB Odda, Eidfjord, Ulvik Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy, Vaksdal

27 FDV 2017 Kommunen sender inn sine originalbaser Kartverket sammenligner med de basene som ble levert til kommunene ifm overgang til FKB 4.6 Plukker ut endringer som lagres i Sentral-FKB Alle endringer i Sentral-FKB synkroniseres videre, så vi ønsker ikke å bytter ut hele basen Ny base sendes til kommunen

28 FKB-Vegnett FKB-Vegnett er versjon 4.03 og ikke 4.6 Viktig å ajourføre Vegnett når kommunen adresserer Mange som benytter data fra NVDB Vegnett Adressepunkt Veger tegnet i rødt har Gatenr/Gatenavn

29

30

31

32

33

34

35