Nr. 6-2005 Side 489-554 NORSK LOVTIDEND. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 6-2005 Side 489-554 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 6-2005 Utgitt 27. januar 2006

Dette er siste hefte i 2005-årgangen. Innhold Side Forskrifter 2005 April 5. Forskrift om skiltvedtekter for Gol (Nr. 1331)... 489 Sept. 2. Forskrift om tilkopling til fjernvarmeanlegg, Trysil (Nr. 1332)... 491 Sept. 29. Forskrift for innsamling av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad (Nr. 1333)... 491 Sept. 29. Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker og bestemmelser om betaling av gebyr, Rakkestad (Nr. 1334)... 494 Nov. 14. Forskrift om utvida hjortejakt i 2005, Molde (Nr. 1335)... 496 Nov. 25. Forskrift om utvida jakttid på hjort for Bakka og delar av Dyrdal, Aurland (Nr. 1337)... 497 Nov. 29. Forskrift om utvida jakttid på hjort i 2005, Sunndal (Nr. 1338)... 497 Juli 1. Forskrift om dressurområde for hund i Molde (Nr. 1360)... 497 Nov. 16. Forskrift om fredningsbestemmelser for reindrift, Stonglandshalvøya, Tranøy (Nr. 1361)... 498 Nov. 30. Forskrift om minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes (Nr. 1363)... 500 Des. 1. Forskrift om utvida jakttid etter hjort i Surnadal (Nr. 1364)... 501 Des. 5. Forskrift om parkering i Vestby (Nr. 1365)... 501 Sept. 26. Forskrift om ny forvaltningsmodell for Reinbeitedistrikt 23 Seainnus/Navggastat, Vest- Finnmark (Nr. 1465)... 502 Nov. 24. Forskrift om havneavgifter 2006, Oslo havnedistrikt, Oslo (Nr. 1466)... 503 Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1467)... 508 Juni 16. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg (Nr. 1527)... 509 Aug. 30. Forskrift for adressetildeling og husnummerskilt i Skodje (Nr. 1528)... 513 Nov. 29. Forskrift om jakt etter elg og rådyr, Asker (Nr. 1529)... 514 Des. 15. Forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 41, Frøya (Nr. 1532)... 518 Des. 15. Forskrift om bruk av og orden i havner, Ålesundregionens havnedistrikt, Ålesund, Sula, Giske og Haram (Nr. 1533)... 519 Des. 15. Forskrift om skjenketider for alkoholholdig drikk, åpningstider for serveringssteder og salgstider av alkoholholdig drikk som inneholder høyst 4,7 volumprosent alkohol, Orkdal (Nr. 1535)... 524 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 1, Kjaglidalen naturreservat, Bærum (Nr. 1537)... 528 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 2, Ramsåsen naturreservat, Bærum (Nr. 1538)... 529 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 3, Isi naturreservat, Bærum (Nr. 1539)... 530 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 4, Høydalsfjellet naturreservat, Drangedal (Nr. 1540)... 531 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 5, Skottfjell naturreservat, Drangedal (Nr. 1541)... 533 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 6, Steinknapp naturreservat, Drangedal (Nr. 1542)... 534 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 7, Storsteinfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1543)... 535 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 8, Brattås naturreservat, Halden (Nr. 1544)... 537 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 9, Svartvannet naturreservat, Marker (Nr. 1545)... 538 Des. 16. Forskrift om Verneplan for skog, vedlegg 10, Risdalen naturreservat, Birkenes (Nr. 1546)... 539 Des. 16. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Østfold), Østfold (Nr. 1547)... 541 Des. 20. Forskrift om fiske etter rognkjeks i 2006 i Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1548)... 541 Des. 20. Forskrift om sikkerhetssone ved tidevannskraftverk i Kvalsundet, sjøkart nr. 99, Kvalsund (Nr. 1549)... 542 Des. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Oppland), Oppland (Nr. 1735)... 544 Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for regulering, byggesak, delingssaker, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn mv. for 2006, Re (Nr. 1736)... 544 Des. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nord-Odal (Nr. 1738)... 545 Des. 19. Forskrift om gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1739)... 548

Des. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger (vegliste for Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1740)... 548 Des. 21. Forskrift om vedtekter for forsøk med delegering av myndighet til en felles etat som omfatter Verdal trygdekontor, Aetat Verdal og deler av sosialtjenesten, Verdal (Nr. 1746)... 551 Des. 28. Forskrift om hundehold, Vefsn (Nr. 1748)... 553 Endringsforskrifter 2005 Nov. 24. Endr. i forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad (Nr. 1336)... 496 Des. 8. Endr. i forskrift om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 2, freding av Oltervågen naturreservat, Molde (Nr. 1530)... 514 Des. 12. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Fet (Nr. 1531)... 514 Des. 15. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet på spesielle vilkår i forbindelse med forsøk med samordning av trygdekontor, Aetat og sosialtjenesten i Verdal kommune prosjekt Arbeid og Velferd, Verdal (Nr. 1534)... 524 Des. 16. Endr. i forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde i Høyanger, Vik, Modalen, Vaksdal og Voss (Nr. 1536)... 525 Nov. 24. Endr. i forskrift om renovasjon, Porsgrunn (Nr. 1733)... 542 Des. 8. Endr. i forskrift om salgstid for øl og skjenketid for alkoholholdig drikk, Rakkestad (Nr. 1734)... 543 Des. 13. Endr. i forskrift om renovasjon, Skien (Nr. 1737)... 544 Des. 20. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Lenvik og Berg (Nr. 1741)... 548 Des. 20. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1742)... 549 Des. 20. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1743)... 550 Des. 20. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1744)... 550 Des. 20. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy (Nr. 1745)... 550 Des. 21. Endr. i midlertidig forskrift om husleietvistutvalg for Oslo og Akershus (Nr. 1747)... 553 Diverse 2005 Nov. 29. Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal (Nr. 1362)... 498 Des. 5. Del. av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser, Halden (Nr. 1366)... 502 Rettelser Oversikt over rettelser... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv.... 4. omslagsside

5. april Nr. 1331 2005 489 NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 27. januar 2006 Nr. 6-2005 5. april Nr. 1331 2005 Forskrift om skiltvedtekter for Gol kommune, Buskerud. Fastsatt av Gol kommunestyre 5. april 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 4 og 107. Kunngjort 1. desember 2005. Kapittel 1. Formål og definisjoner I 1. Formålet med denne forskriften er å regulere bruken av skilt og reklameinnretninger tilknyttet næringslivet innenfor Gol kommune. De materielle bestemmelser i denne forskrift gjelder også for de skilt og reklameinnretninger som ikke er søknadspliktige. 2. I denne forskriften menes med: a) Reklameinnretning: All form for reklame som ikke kan defineres som skilt. b) Gatebukk: Mobile og/eller sammenleggbare reklameinnretninger som plasseres utenfor forretninger eller langs veg som tilvisningsskilt. c) Tilvisningsskilt: Skilt eller reklameinnretninger som viser til virksomheter som ikke er tydelig synlige fra veg. Er det tvil om et skilt er et tilvisningsskilt, er det formålet med skiltet som er avgjørende. d) Innerste røde området av fortauet: Definisjon på avstand fra forretningsbygg. Store deler av fortau langs Sentrumsvegen i Gol er belagt med stein. Den innerste delen er belagt med stein med rød farge. De deler av Gol der det ikke er fortau eller denne stein med rød farge, skal gatebukker plasseres innenfor tilsvarende avstand fra forretning. Kapittel 2. Søknad 3. I Gol kommune kan ikke skilt, reklameinnretninger og lignende som er større enn 3,0 m 2 settes opp uten at kommunen har gitt samtykke eller tillatelse etter søknad etter plan- og bygningsloven 93. Tillatelse kan bare gis inntill videre eller for et avgrenset tidsrom. Søknad om oppføring av skilt skal inneholde målbeskrivende tegning eller foto av skiltet, fargeforslag og plassering på bygning. Kapittel 3. Skilt generell del 4. Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse og ikke være over 5,0 m 2. Større skilt kan aksepteres på større fasader, maksimalt 20% av en butikkfasade inkludert vindusreklame. Utforming, farge og plassering skal harmonere med bygningen og miljøet ellers. Hver virksomhet kan ha ett veggskilt og ett uthengsskilt på bygningsfasade. Det kan gjøres unntak for virksomhet som disponerer flere fasader. 5. Skilt på bygninger skal plasseres på veggflate og utenfor viktige motiv i fasaden. Skilt skal ikke kunne settes opp på møner eller takflater. Skilt på gesims aksepteres der det kan gjøres på en estetisk god måte. 6. Skilt- og reklameinnretninger tillates ikke plassert på stolper, trær eller gjerder. Skilt på egen reklamevegg kan tillates dersom det estetisk får en god utforming som samsvarer med hovedbygget/gatefasaden generelt. 7. Det skal ikke brukes skilt med sammenhengende bokstaver, med mindre dette er en del av bedriftens eller logo. Kapittel 4. Lysskilt 8. Lysskilt er tillatt og skal utformes i tråd med bestemmelsene i punkt 1 4. Dominerende lyskasser er ikke tillatt. Ved bruk av lyskasser skal ikke annet enn teksten og eventuelt logo gi lys.

5. april Nr. 1331 2005 490 9. Blinkende og bevegelige skilt er ikke tillatt. Kapittel 5. Uthengsskilt 10. a) Uthengsskilt skal ha størrelse og farger som er tilpasset huset og annen skilting. Plassering av uthengsskilt fra ulike forretninger på samme fasade skal samordnes. Skiltet skal ikke være til fare eller hinder for gående. b) Flagg på vegg over 0,3 m 2 regnes som uthengsskilt. 11. Uthengsskilt kan ha største bredde 1,0 m og størrelse inntil 1,0 m 2. Fri høyde over fortau skal være minst 2,7 m. Avstand fra fortauskant skal ikke være mindre enn 0,5 m. Kapittel 6. Markiser 12. Markiser skal være like over hele bygningen. De skal passe til vinduene, dører og husfarge. Kapittel 7. Gatebukker 13. Det er kun tillatt med en gatebukk for hver forretning, og maksimalt to for en forretningsgård. Det kan gjøres unntak i spesielle tilfeller. 14. Gatebukker skal plasseres slik at de ikke er til hinder for funksjonshemmede, gående, syklende, svaksynte og for vedlikehold av fortau. Gatebukker skal ikke være til hinder for fri sikt for motorkjøretøy. Plassering er kun tillatt innenfor det innerste røde område av fortauet, også vinterstid. Gatebukker skal bare stå ute i forretningens åpningstid. Kapittel 8. Plakater 15. Plakater på vegg som er større enn 0,5 m 2 er å rekne som skilt. Plakater skal ikke være dominerende og ødelegge helhetsinntrykket av bygningen. 16. Det er ikke tillatt å sette opp plakater for arrangement og kampanjer på stolper, gjerder eller husvegger. Disse skal settes opp på spesielle tavler. 17. Plakater, transparenter og vimpler skal fjernes når de er foreldet. Kapittel 9. Miljøhensyn 18. Det kan ikke oppføres frittstående reklameskilt i naturlandskap, kulturlandskap eller parker. Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelsen dersom det er preserende behov for et skilt med tanke på informasjon og henvisningsansvar overfor publikum. Forutsetningen for unntak vil være at det stilles store krav til den estetiske utformingen av skiltet og at dette står i forhold til en eventuell omliggende bebyggelse og landskap. Denne type skilt er søknadspliktig. 19. Innenfor særpregede og historisk interessante miljø, skal det ikke oppføres reklameinnretninger som ikke er tilpasset miljøets karakter og historie. Det faste utvalg for plansaker kan kreve at det blir utarbeidet en samlet skiltplan for et avgrenset område under ett. 20. I rene boligområder er det ikke tillatt å oppføre reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på forretninger, kiosker og liknende kan oppføres i den grad dette ikke sjenerer boligområdene. 21. Turskilt og liknende som settes opp ved turveger, skiløyper og turstier skal være i tre med pregede symbol og bokstaver. 22. Eier har plikt til å vedlikeholde skilt eller reklameinnretning som er omtalt i denne vedtekten. Dersom vedlikehold ikke gjennomføres kan kommunen gi pålegg om fjerning som omtalt i forskriftens 23. Kapittel 10. Fjerning 23. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne eller endre innretninger som er i strid med disse vedtektene. Unntak fra denne regelen kan likevel gjøres dersom det er gitt tidsavgrenset samtykke. Innretning som kan medføre fare kan i alle tilfeller kreves fjernet. Kommunen kan gi pålegg om å fjerne skilt som er satt opp uten nødvendig tillatelse eller vedtektene. II Forskriften opphever forskrift 10. mars 1995 nr. 294 om vedtekt til plan- og bygningslova 107, Gol kommune, Buskerud.

29. sept. Nr. 1333 2005 491 2. sept. Nr. 1332 2005 Forskrift om tilkopling til fjernvarmeanlegg, Trysil kommune, Hedmark. Fastsatt av Trysil kommunestyre 2. september 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 66a jf. 3. Kunngjort 1. desember 2005. 1. Trysil kommune kan kreve at nybygg med bruksareal (BRA) over 250 m 2 og at bygning som skal vesentlig ombygges (hovedombygging) jf. plan- og bygningsloven 87 med bruksareal (BRA) over 250 m 2, innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområdet for fjernvarmekonsesjon i Trysil kommune, skal tilknyttes det aktuelle fjernvarmeanlegget. 2. Samme bestemmelse gjelder og der flere enkelttiltak/enheter ligger samlet og summen av rekken/enhetene overskrider ovennevnte arealgrense. 3. Krav om tilknytning skal skje i samsvar med gjeldende retningslinjer vedtatt av kommunestyret. 4. Tiltakshaver kan søke om dispensasjon fra tilknytningsplikt når det foreligger særlige grunner, jf. plan- og bygningslovens 7. 5. Krav om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er et enkeltvedtak som kan påklages til Fylkesmannen jf. bestemmelser i plan- og bygningslovens 15 og bestemmelser i forvaltningsloven 2 og 28. 29. sept. Nr. 1333 2005 Forskrift for innsamling av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyr, Rakkestad kommune, Østfold. Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 29. september 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 34, 37, 79, 83 og 85. Kunngjort 1. desember 2005. Kap 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder 1) håndtering av avfall fra alle husholdninger, definert som forbruksavfall, i hele kommunen og omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus. fra eiendommer som er bebygd med fritidshus, og som ønsker å delta. fra næringseiendommer som ønsker å delta, og dersom avfallet i art og mengde tilsvarer husholdninger. 2) gebyrplikt. 2. Definisjoner Abonnent er eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom eiendommen er festet bort, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Forbruksavfall er vanlig avfall fra husholdninger og avfall av tilsvarende art og mengde fra annen virksomhet. Våtorganisk avfall er matrester fra egen husholdning og hageavfall. Hjemmekompostering er varmkompostering av våtorganisk avfall i godkjente beholdere i egen hage eller tomt. Hageavfall er kvist, gressklipp, planterester mv. fra hagedrift. Som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) regnes alle produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer eller felt. Som KFK-holdige kuldemøbler regnes kuldemøbler (kjøleskap, frysebokser o.l.) hvor det er brukt KFK (drivhusgasser, bl.a. freon) i kjølesystem eller isolasjon. Som farlig avfall (tidligere kalt spesialavfall) regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med forbruksavfall fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Eksempler er spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv. Med oppsamlingsenhet menes stativ og/eller sekk, samt kompostbinge. Med stativ menes oppsamlingsenhet det plasseres sekk i, og som kan lukkes. Stativ kreves i tettbebyggelse. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering av forbruks- og produksjonsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi.

29. sept. Nr. 1333 2005 492 3. Unntak for visse typer forbruksavfall Flytende avfall, større gjenstander, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer og smittefarlig avfall som sprøytespisser, skalpeller o.l., omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten. Dette leveres skal direkte til godkjent mottak. Kap. 2. Innsamling mv. av forbruksavfall 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for å samle inn avfall mv. fra eiendommer som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan besørge utlevering av oppsamlingsenheten(e). Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til gjeldende tømmekalender. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen hentehyppighet. Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Oppsamlingsenheten skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller i spesiell sekk hvor gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Kommunen kan gjøre avtaler med private firma om utføring av deler av kommunens ansvarsområde. 5. Abonnentens plikter Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av, samt tilgjengeligheten til oppsamlingsenheten(e) skjer i samsvar med disse forskriftene. a) Oppsamlingsenheter type og antall Abonnenten som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for restavfall. Oppsamlingsenheten(e) bekostes og eies av abonnenten. Dersom det gis bestemmelser om økt kildesortering kan abonnenten bli pålagt å ha flere ulike oppsamlingsenheter. Dersom det utvalgte antall oppsamlingsenheter ikke er tilstrekkelig for eiendommen, plikter abonnenten å ordne med utvidelse av abonnementet. Kommunen kan pålegge abonnenten anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom avfallsmengden tilsier det. Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenhetene rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming. b) Oppsamlingsenheter kvalitet og vedlikehold Oppsamlingsenheten for restavfall fra husholdninger skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Kommunen kan sette krav til type, volum, antall, samt reparasjon og fornying av oppsamlingsenheten. c) Oppsamlingsenheter utplassering og tilgjengelighet Oppsamlingsenhetene skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 10 meter målt fra senter offentlig/kjørbar vei (jf. 5 e). Ved bruk av stativ skal den plasseres på plant og fast underlag. Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted, skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei før kl. 06.00 på tømmedagen, ettersom tømming kan foretas fra dette tidspunkt. Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Stativ må kunne åpnes for uttak av sekk. Avfallet blir ikke hentet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet. Oppsamlingsenheter for husholdningsavfall må ikke overfylles, og må ikke pakkes fastere med avfall enn at det lett kan tømmes. Vekten må ikke overstige 20 kg pr. oppsamlingsenhet. Skarpe gjenstander og fuktig avfall må pakkes godt inn. d) Spesielle oppsamlingsenheter, deling av oppsamlingsenheter o.l. I områder hvor det er satt ut felles oppsamlingsenheter, kan kommunen henvise abonnenten til å benytte disse. Ved innendørs oppsamlingssystem må enheten(e) plasseres i eget søppelrom. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr og/eller enheter må ha kommunens samtykke. Hytteeiere som har velforening/hytteforening eller grunneier med bortfestede hyttetomter kan søke kommunen om å delta i den kommunale renovasjonen. e) Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle renovasjonskjøretøy med akseltrykk på inntil 8 tonn, totalvekt 26 tonn. Vinterstid skal veien være brøytet og eventuelt sandstrødd. Veien må ha en fri høyde på minst 4 meter og fri bredde på minimum 4 meter. Ikke kjørbar vei blir ikke betjent når kommunen vurderer veien som ikke kjørbar. f) Forbud mot matavfallskverner Bruk av matavfallskvern tilknyttet avløpsanlegg i spredt bebyggelse eller kommunalt avløpsnett er ikke tillatt.

29. sept. Nr. 1333 2005 493 6. Sortering og gjenvinning av avfall Forbruksavfallet skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres foran gjenvinning. Alle gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger. Restavfall er forbruksavfall som ikke sorteres og skal legges i kommunens merkede sekker eller i stativ med merket sekk. Farlig avfall skal leveres til miljøstasjoner eller kommunens betjente avfallsmottak. Papp, papir og kartong som er gjenvinnbart buntes, eller legges i poser/sekker/esker av papp/papir og legges lett tilgjengelig for henting. Det må ikke forekomme sølvpapir, plast, tøy, matavfall eller andre forurensninger i papiret. Enheten skal ikke overstige 20 kg. Drikkekartong skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i utdelte spesialposer. Glass- og metallemballasje skal rengjøres og bringes til returpunkter/miljøstasjoner med oppsamlingsenheter for disse avfallstypene. Elektrisk og elektronisk avfall skal leveres til forhandler eller til kommunalt avfallsmottak. KFK-holdige kuldemøbler skal leveres til kommunalt avfallsmottak eller til forhandler. Klær og sko kan leveres til ideelle organisasjoner/foreninger som tar imot slikt avfall. Hageavfall kan leveres ved avfallsmottak, eller komposteres av abonnenten selv. Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet: Abonnenten må selv bringe dette til godkjent avfallsmottak. 7. Hjemmekompostering a) Generelt Hjemmekompostering er en frivillig ordning for abonnenter som tilfredsstiller kravene i 7 b. Ordningen innebærer at abonnenten selv håndterer sitt våtorganiske avfall via varmkompostering hele året. Den ferdige komposten brukes på egen eiendom. b) Krav til abonnenten Det må inngås forpliktende avtale med kommunen om komposteringen. Avtalen regulerer de praktiske, hygieniske og helsemessige sidene ved komposteringsordningen. Det er en forutsetning at abonnenter som har avtale om hjemmekompostering ikke leverer våtorganisk avfall til den kommunale renovasjonen eller kvitter seg med det på annen måte. Abonnenten må ha tilstrekkelig bruksareal (blomsterbed, kjøkkenhage eller lignende) til å nytte ferdig kompost. Alternativt må abonnenten gjøre rede for annen mulig bruk av komposten som gjødsel/jordforbedringsmiddel utenfor egen tomt. Alternative løsninger skal være godkjent av kommunen. Abonnenten bekoster og eier komposteringsbeholder godkjent av kommunen. Abonnenten må delta på komposteringskurs i kommunens regi, eller på annen måte dokumentere at han/hun har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre hjemmekompostering i henhold til avtalen. c) Avtalebrudd/oppsigelse Kommunen har rett til å foreta inspeksjon og kontroll av at abonnentene oppfyller de krav som er stilt i forskrift og avtale. Ved brudd på disse, kan kommunen si opp avtalen med umiddelbar virkning, og innlemme abonnenten i det ordinære renovasjonssystemet. Abonnenten kan si opp avtalen med 1 måneds varsel. Kap. 3. Avfallsgebyr 8. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering av avfall på opplagsplass eller behandlingsanlegg. Gebyrene fastsettes årlig av kommunen i samsvar med forurensningslovens 34. Dersom abonnentenes plikter i henhold til 5 ikke er oppfylt kan kommunen innkreve gebyr pålydende de merutgiftene som er påløpt for renovatør og kommune. 9. Reduksjon av renovasjonsgebyret Reduksjon av renovasjonsgebyret innrømmes dersom følgende innfris: har godkjent avtale med kommunen om hjemmekompostering (jf. 7 b). har godkjent avtale med kommunen om deling/samarbeid om oppsamlingsenheter for restavfall slik at antall oppsamlingsenheter er færre enn en (1) pr. abonnent (jf. 5 d). Gebyrreduksjonens størrelse skal gjenspeile kommunens faktiske reduksjoner i avfallshåndteringen og fastsettes årlig av kommunen. 10. Innkreving, renter mv. Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende.

29. sept. Nr. 1334 2005 494 Kap. 4. Avsluttende bestemmelser 11. Søknad om dispensasjoner og særskilte ordninger Om særlige grunner tilsier det kan det søkes kommunen om dispensasjon fra a) forskriftens 1, om plikten til å delta i renovasjonsordningen. b) forskriftens 5 c første ledd om oppsamlingsenhetens avstand fra offentlig/kjørbar vei. Det må søkes kommunen å delta på følgende frivillige ordninger: c) deling/samarbeid om oppsamlingsenheter (jf. 5 d). d) kommunens renovasjonsordning for fritidsbebyggelse med velforening/hytteforening eller grunneier med bortfestede fritidsbebyggelse (jf. 5 d). e) etablere hjemmekompostering (jf. 7 b). 12. Delegert myndighet Kommunen har delegert behandling av dispensasjoner og søknader etter 11, utøvelse av pålegg etter 5 a, krav etter 5 b og kontroll etter 7 d til Rådmannen eller den han/hun bemyndiger. 13. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskriftene, kan påklages til kommunens klageinstans. 14. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens 79 annet ledd. 15. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006. 29. sept. Nr. 1334 2005 Forskrift om tømming av avløpsanlegg inkludert tette tanker og bestemmelser om betaling av gebyr, Rakkestad kommune, Østfold. Fastsatt av Rakkestad kommunestyre 29. september 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 26, 34, 52a, 79, 83 og 85. Kunngjort 1. desember 2005. Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Virkeområde Forskriften gjelder: 1) tømming og/eller avvanning av slam fra alle slamavskillere og andre renseinnretninger for avløpsslam, privet, minirenseanlegg, tette oppsamlingstanker for avløp som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2) gebyrplikt. 2. Definisjoner Som abonnent regnes hjemmelshaver av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordningen for slam. Dersom eiendommen er festet bort, skal festeren likevel regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Med slam menes produkt fra tømming av mindre renseinnretninger så som slamavskillere, minirenseanlegg og tette oppsamlingstanker. Som slamavskiller regnes samlekummer mv. for avslamming av sanitært avløpsvann, samt oppsamlingstanker for ubehandlet avløpsvann fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Med tette tanker menes oppsamlingsanlegg for sanitært avløpsvann uten utslipp fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Med minirenseanlegg menes anlegg for rensing av sanitært avløpsvann og gråvann fra husholdninger og fritidsbebyggelse med innlagt vann. Kap. 2. Oppsamling av slam mv. 3. Kommunens plikter Kommunen skal tømme slam fra alle slamavskillere og andre renseinnretninger for avløpsslam, privet, minirenseanlegg, tette oppsamlingstanker for avløp. Varsel om tømmetidspunkt gis gjennom pressen eller på annen måte som kommunen finner hensiktsmessig. Kommunen har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen, og dersom utstyret er tilpasset for dette tilbakeføre rejektvann fra avvanningsbil til slamutskiller som tømmes. Arbeidet skal imidlertid utføres slik at ikke unødig skade eiendom oppstår.

29. sept. Nr. 1334 2005 495 Kommunen har ikke ansvar for vedlikehold og/eller skader på privat vei og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Tømmeutstyr skal være slik innrettet at tømming og transport skjer på en hygienisk og estetisk måte. 4. Abonnentens plikter a) Vedlikehold, samt klargjøring av avløpsanlegg før tømming Abonnenten skal sørge for at anlegg som skal tømmes, er lett tilgjengelige for tømming. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord, osv. fjernes, og andre hindringer for fri adkomst for renovatøren skal ordnes av abonnenten før tømming utføres. b) Krav til kjørbar vei Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass, kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle renovasjonskjøretøy med akseltrykk på inntil 8 tonn, totalvekt 26 tonn. Vinterstid skal veien være brøytet og eventuelt sandstrødd. Veien må ha en fri høyde på minst 4 meter og fri bredde på minimum 4 meter. Ikke kjørbar vei blir ikke betjent når kommunen vurderer veien som ikke kjørbar. Adkomst fra oppstillingsplass for tømmebil til kum skal ikke overstige 40 m fra der bilen kan plasseres. Sugehøyde fra bunn i kum til tank på bil skal ikke overstige 5 m. c) Når plikter ikke overholdes I tilfeller hvor abonnenten ikke har klargjort slamavskilleren for tømming etter forutgående varsling eller hvor veiforhold eller andre hindringer medfører at tømming ikke kan utføres, faktureres fremmøtegebyr for hvert enkelt fremmøte. Dersom tømming ikke lot seg gjennomføre skal dette utføres så raskt som mulig og senest 1 md. etter ordinær rute. Abonnenten plikter å bekoste utbedringer av feil og mangler ved anlegget som kommunen pålegger, slik at anlegget fungerer i henhold til forurensningsloven. 5. Tømming av slamavskiller, tette tanker og minirenseanlegg Tømmefrekvens (minimum). Boliger tette oppsamlingstanker minirenseanlegg med våtslamlager slamavskiller med vannklosett tilknyttet slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum mindre enn 2 m 3 slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum 2 m 3 eller større 1 gang årlig eller oftere* 1 gang årlig 1 gang årlig 1 gang årlig 3. hvert år Fritidsbebyggelse tette oppsamlingstanker minirenseanlegg med våtslamlager slamavskiller med vannklosett tilknyttet slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum mindre enn 2 m 3 slamavskiller u/vannklosett tilknyttet m/volum 2 m 3 eller større Hvert 3 år eller oftere** 3. hvert år 3. hvert år 3. hvert år 3. hvert år * = Tanken skal tømmes hver gang den påviselig er full eller den kan tømmes rutinemessig inntil 9 md. etter forrige tømming. ** = Tanken skal tømmes hver gang den påviselig er full. Ekstra tømminger utover den bestemte ordningen må bestilles og bekostes av abonnent. Det er kun entreprenør godkjent av kommunen som har tillatelse til å tømme anlegg. Kap. 3. Gebyrer, innkreving mv. 6. Avgift for tvungen tømming av avløpsanlegg Abonnenten skal betale et årlig tømmegebyr til kommunen i henhold til gjeldende regulativ. Gebyr skal også betales for ekstra tømming, og der det påløper ekstrakostnader ved vanskelig adkomst. Kommunen fastsetter årlig gebyrets størrelse (normalt i kommunens årsbudsjett). Ved eierskifte er eier av eiendommen, ved tidspunktet for utsendelse av avgiften, ansvarlig for at denne blir betalt. 7. Innkreving av gebyr og renter Gebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven 6 1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene 26 og 27 tilsvarende. Abonnenten skal betale gebyr for hvert anlegg. 8. Behandlingsgebyr etter forurensningsloven Behandlingsgebyr belastes dersom pålegg om utbedringer av avløpsanlegg, tette tanker mv. ikke overholdes (jf.

24. nov. Nr. 1336 2005 496 forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning kap. 16). Kommunen fastsetter årlig gebyrets størrelse (normalt i kommunens årsbudsjett). Kap. 4. Avsluttende bestemmelser 9. Søknad om dispensasjoner For bolighus som har stått ubebodd kan det etter søknad innvilges midlertidig fritak for tvungen slamtømming. Boliger som har fått tømt sitt avløpsanlegg for året før kommunen mottar slik søknad skal betale fullt gebyr for dette året uavhengig av hvor mange måneder boligen har vært bebodd. Kommunen kan i enkeltilfeller etter søknad frita enkelte eiendommer for ordningen, jf. 1, første strekpunkt. 10. Delegert myndighet Kommunen har delegert behandling av dispensasjoner og søknader etter 1, første strekpunkt, samt annen tømmerutine og/eller tidspunkt, f.eks. for anlegg med spesiell plassering, utførelse eller belastning etter 5 til Rådmannen eller den han/hun bemyndiger. 11. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 b og forurensningsloven 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningslovens kap. VI. Klagen sendes til kommunen. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for kommunens klageinstans. 12. Overtredelser Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven 79 annet ledd. Gjentatte overtredelser kan medføre inndragelse av utslippstillatelse. 13. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2006. 14. nov. Nr. 1335 2005 Forskrift om utvida hjortejakt i 2005, Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommune 14. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 3. Kunngjort 1. desember 2005. I Det åpnes for utvidet hjortejakt i perioden fra og med 3. desember til og med 16. desember i 2005. II Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta. Denne forskrifta trer i kraft straks. IV Forskrifta kunngjøres i og samtlige valdledere blir informert ved brev. III 24. nov. Nr. 1336 2005 Forskrift om endring i forskrift for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad kommune, Troms. Fastsatt av Ibestad kommunestyre 24. november 2005 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79, 83 og 85. Kunngjort 1. desember 2005. I I forskrift 21. desember 2004 nr. 1866 for innsamling mv. av husholdningsavfall og renovasjonsgebyr, Ibestad kommune, Troms, gjøres følgende endringer: 13 nytt femte ledd skal lyde: Hytte og fritidsbolig som benyttes mer enn 90 dager pr. år beregnes gebyr som for bolig. Vedlegget punkt 2.1.2 oppheves. Vedlegget nytt punkt 3.3 skal lyde: Bygninger som av sin tekniske stand ikke er beboelig eller eies av personer som allerede betaler avgift fritas for renovasjon på hytter og fritidsboliger. Dette unntatt hvis bygninger leies ut eller er i bruk av andre. Fritak etter

1. juli Nr. 1360 2005 497 teknisk stand kan bare gis i de tilfeller der bygningene er falleferdige (pålegg om riving) eller utelukkende blir brukt som lagerbygning. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2006. II 25. nov. Nr. 1337 2005 Forskrift om utvida jakttid på hjort for Bakka og delar av Dyrdal, Aurland kommune, Sogn og Fjordane. Fastsett av Aurland kommune 25. november 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 3. Kunngjort 1. desember 2005. 1. Det vert opna for utvida jakt på hjort frå og med 26. november til og med 10. desember i 2005. 2. Forskrifta om utvida jakt gjeld for fylgjande vald i Aurland kommune: Dyrdal hjortevald nr. 12050 og nr. 12053. Bakka hjortevald nr. 12049. 3. Denne forskrifta trer i kraft straks. 29. nov. Nr. 1338 2005 Forskrift om utvida jakttid på hjort i 2005, Sunndal kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Sunndal kommune, plan-, miljø- og næringstjenesten 29. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007 3. Kunngjort 1. desember 2005. I Det åpnes for utvidet jakttid i perioden fra og med 3. desember til og med 16. desember i 2005. II Alle vald i kommunen som er godkjent for jakt på hjort omfattes av denne forskrifta. Denne forskrift trer i kraft straks. IV Forskrifta kunngjøres i og samtlige valdledere blir informert pr. brev. III 1. juli Nr. 1360 2005 Forskrift om dressurområde for hund i Molde kommune, Møre og Romsdal. Fastsatt av Molde kommune 1. juli 2005 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 9 bokstav e. Kunngjort 8. desember 2005. I 1. Opprettelse Molde jeger- og fiskerforening har etter tillatelse fra grunneiere i Moldemarka fått tildelt et nærmere avgrenset område nord for Skihytta til hundedressur. Området er opprettet for å utvide mulighetene til å drive dressur i deler av båndtvangsperioden. 2. Bruksperiode og lokalisering Forskriften gjelder i perioden fra og med 1. august til og med 20. august i et område fra grensa til eiendommen Bjørset gnr. 23 bnr. 324 i øst Skihytta i sør Moldevatnet i øst og Fræna grense i nord. Se kart. 1 1 Kart utelatt. 3. Bruk a) Området skal være åpent for alle lovlige hunderaser. b) Brukere av dressurområdet plikter å vise hensyn overfor annen bruk av området. c) Hund som slippes i dressurområdet skal være godkjent med bevis for strømming på sau. d) Trening på naturlig forekommende vilt er ikke tillatt. e) Bruken må ikke skje i strid med annen lovgivning, forskrifter eller vedtekter.

29. nov. Nr. 1362 2005 498 f) Hundeeier står ansvarlig for at denne forskriften overholdes og brudd på reglene medfører bortvisning. 4. Merking og informasjon Molde jeger- og fiskerforening er ansvarlig for informasjon og for merking av grensen i terrenget. 5. Avgift Molde jeger- og fiskerforening kan kreve avgift for bruk av dressurområdet, jamfør friluftsloven 14. Avgiften må stå i rimelig forhold til den tilrettelegging som kreves for bruk av dressurområdet. Forskriften trer i kraft 1. juli 2005. II 16. nov. Nr. 1361 2005 Forskrift om fredningsbestemmelser for reindrift, Stonglandshalvøya, Tranøy kommune, Troms. Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. november 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 11 annet ledd. Kunngjort 8. desember 2005. I Stonglandshalvøya skal være fredet mot reinbeiting med den begrensing at det skal kunne skje beiting med inntil 130 rein i perioden 1. desember 2005 til 15. april 2006. Reinbeitedistriktet skal på forhånd varsle kommune og grunneierlag om innflytting og antallet rein. Grunneierlaget skal også varsles ved samlinger, og ved etablering av eventuelle fôringsplasser skal dette skje i samråd med grunneierlaget. Reindriftssjefen kan, når særlige forhold tilsier det, gjøre unntak fra fredningen. II Vedtaket trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 10. april 1981 nr. 4827 om fredning for reinbeite, Stonglandshalvøya, Tranøy kommune, Troms. 29. nov. Nr. 1362 2005 Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark. Fastsatt av Engerdal Fjellstyre 29. november 2005 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) og forskrift 1. mai 1993 nr. 391 for fiske, Engerdal kommune, Hedmark. Kunngjort 8. desember 2005. Fiskereglene består av tre hoveddeler: I. Fiskeregler for innenbygdsboende (sportsfiske og faststående redskap.) II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske) III. Fiskeregler for utenbygdsboende (garnfiske). I. Fiskeregler for innenbygdsboende i Engerdal Fiske i statsallmenning kan drives mot løsing av fiskekort (fjellovens 29) unntatt fiske i henhold til stadfestede særrettigheter. 1. Vedtektenes gyldighetsområde: Vedtektene gjelder i vann og vassdrag med en eller flere av følgende arter: ørret, røye, harr, sik, gjedde og abbor. 2. Fredningstid: I elver og bekker er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Fiske etter ørret er forbudt over alt i samme tidsrom. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. sept. t.o.m. 31. mai. 3. Fangst av spesielle fiskearter Bruk av ruser, sakser, samt jaging på garn er tillatt til fangst av abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte med unntak av følgende vann, der gjedde kun kan fanges med sportsfiskeredskap: Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/lillebo, Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen. Bruk av skytevåpen er tillatt til fangst av gjedde utenom ovennevnte vann. 4. Fiskeredskaper i elver og bekker Med de unntak som her nevnes, er det i elver og bekker bare tillatt å bruke sportsfiskeredskap (stang og krok). Passivt fiske med ståsnøre ikke tillatt. Fluefiskesoner: I Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Femundselva ved Galthue nedenfor Galtsjøen og fra Husfloen til Trysil grense innenfor oppmerkede soner er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør

29. nov. Nr. 1362 2005 499 kastevekten tillatt. I Sømåa fra Nøstra ned til Isteren er bruk av garn tillatt fra isløsning til ut juli måned. Håvfiske etter sik i Gløta, samt Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vålåa er tillatt i sikens gytetid. 5. Fiskeredskaper i sjøer og vann I alle sjøer og vann åpent for fiske, gir fiskekortet rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som hjelperedskap. Passivt fiske med ståsnøre ikke tillatt. Ved dorging, herunder dorgeredskap som dyprigger, planerboard (slukoter) med videre, tillates 3 stenger/sluker pr. fisker, maksimum 6 stenger/sluker pr. båt. I nedenfornevnte vann er det også tillatt å bruke oter, bunngarn, flytegarn og not: Galtsjøen og Galthåen, Århovdtjønna, Langsjøen, Femund, Gløten, Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Kvemsjøen, Store- og Lille Sorksjøen, Tolgesjøen, Krokettjønna, Kroketsjøen, Nordresjøen, Storsjøen, Djupsjøen, Volsjøen, Litl-Elgåsjøtjønna, Skjærvagen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Store- og Lille Gunnarsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Skjeftsjøen, Ånestjønna, Yttersjøene, Gutulisjøen, Fjellguttusjøen, Valsjøen, Lille Grøvelsjøen, Revlingsjøene, Store Røvolltjønna, Korstjønna, Halvkoietjønna, Nordre Kratltjønna, Stormyrtjønna, allmenningens del av Rønsjøen, Storfisktjønnan, Engerdals del av Store Vonsjøen, Lille Vonsjøen og Engerdals del av Rogen. Begrenset garnfiske: I følgende sjøer er det tillatt å fiske med inntil 3 garn pr. fisker/pr. natt: Rørsjøen og Roastsjøene. (Maks maskevidde 35 mm.) Alt garnfiske i Roastsjøene er forbudt f.o.m. 1. sept. t.o.m. 31. okt. I Spesielle tilfeller kan fjellstyret etter søknad gi tillatelse til bruk av diverse fiskeredskaper, så som stor-ruse o.l. til bruk under næringsfiske eller godkjent uttynningsfiske. 6. Fredningssoner Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og øvrige sjøer og vann nevnt i 5, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. Unntatt er fiske etter sik i gytetida. 7. Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa opp til Revlingsjøene, samt Lomtjern v/drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt. 8. Minstemål/fangstbegrensning/størstemål I Femund og vassdragene Rogen Røa Gløta Langsjøen Sømåa Galtsjøen Femundselva er minstemålet på harr 35 cm. I de samme vassdrag er minstemål på ørret 30 cm, med unntak av Femund og Langsjøen der minstemål på ørret er 40 cm. Innenfor fluesonene i Isterfossen, Galtstrømmen, Galthue og Husfloen Trysil grense, kan hver fisker ta en fisk pr. dag. All ørret/harr over 40 cm skal her settes ut igjen. Barn under 16 år kan, med vanlig sportsfiskeredskap, fange inntil 3 ørret/harr under minstemål over alt der sportsfiske er tillatt, inklusive fluesonene, på statsallmenningen. I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/lillebo, L. Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 skal settes mest mulig uskadd ut igjen. 9. Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottør i begge ender med eierens navn og adresse. 10. Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. janaur 2006 og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal. II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske) Fiske i statsallmenning kan bare drives mot løsing av fiskekort (fjellovens 29). 11. Tillatte fiskeredskaper Fiskekortet gir rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som hjelperedskap og til håvfiske etter sik i Gløta, Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vordåa v/lillebo. Passivt fiske med ståsnøre er ikke tillatt. Fluefiskesoner: Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Femundselva ved Galthue nedenfor Galtsjøen og fra Husfloen til Trysil grense innenfor oppmerkede soner er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør kastevekten tillatt. I Femund gir fiskekortet rett til bruk av en oter. Ved dorging, herunder bruk av planerboard (slukoter) og dyprigger tillates inntil 3 stenger/sluker pr. fisker og maksimum 6 stenger/sluker pr. båt. 12. Fredningstid I elver og bekker er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. Fiske etter ørret er forbudt over alt i samme tidsrom. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. sept. t.o.m. 31. mai. 13. Minstemål/fangstbegrensning/størstemål I Femund og vassdragene Rogen Røa Gløta Langsjøen Sømåa Galtsjøen Femundselva er minstemålet på harr 35 cm. I de samme vassdrag er minstemål på ørret 30 cm, med unntak av Femund og Langsjøen der minstemål på ørret er 40 cm.

30. nov. Nr. 1363 2005 500 Innenfor fluesonene i Isterfossen, Galtstrømmen, Galthue og Husfloen Trysil grense, kan hver fisker ta en fisk pr. dag. All ørret/harr over 40 cm skal her settes ut igjen. Barn under 16 år kan, med vanlig sportsfiskeredskap, fange inntil 3 ørret/harr under minstemål over alt der sportsfiske er tillatt, inklusive fluesonene, på statsallmenningen. I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/lillebo, L.Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 skal settes mest mulig uskadd ut igjen. 14. Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa opp til Revlingsjøene og Lomtjern v/drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt. Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt. 15. Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. janaur 2006 og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal. III. Garnfiske for utenbygdsboende 16. Garnfiske i Vurrusjøen, Fjellguttusjøen, Yttersjøen v/fjellguttusjøen og hele Langsjøen Innehaver av garnkort for utenbygdsboende gis i henhold til fjellovens 28, tredje ledd rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (maks lengde 25 meter, maks dybde 2 meter pr. garn) pr. natt i ovennevnte sjøer. F.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober er alt fiske etter ørret forbudt. 17. Garnfiske i Femund I Engerdals del av Femund gis kortinnehaver rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (beskrevet i 1) pr. natt i tiden fra isløsning til 15. september. Tillatt maskevidde i Femund: f.o.m. 39 mm t.o.m. 45 mm (16 og 14 omf.) 18. Fredningssoner Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva, Revlingåa, Litlåa v/buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og vann nevnt i 1, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. 19. Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottører i begge ender med eierens navn og adresse. 20. Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. januar 2006 og inntil videre. Fra samme dato oppheves tidligere fiskevedtekter for statsallmenningen i Engerdal. 30. nov. Nr. 1363 2005 Forskrift om endring av minsteareal for elg, hjort, rådyr og bever, Birkenes kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Birkenes kommune 30. november 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. Kunngjort 8. desember 2005. I Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Birkenes kommune. II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen: Elg minsteareal Hjort minsteareal Rådyr minsteareal Bever minsteareal Hele kommunen 2.500 dekar 10.000 dekar 1.000 dekar 2.500 dekar III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Birkenes kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder.

5. des. Nr. 1365 2005 501 1. des. Nr. 1364 2005 Forskrift om utvida jakttid etter hjort i Surnadal kommune, Møre og Romsdal. Fastsett av Surnadal kommune v/viltnemnda 1. desember 2005 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 9 og forskrift 11. februar 2002 nr. 149 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongen fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007. Kunngjort 8. desember 2005. 1. Jakttider For hjortvald 28 Lykkjebygda, 65 Stangvik, 66 Torvik og 67 Årnes-Hamnes i Surnadal kommune er jakttida for år 2005 utvida slik: Hjort: Frå og med 3. desember 2005 til og med 16. desember 2005. 2. Avgrensing Forskrifta gjeld innafor grensene til hjortvald 28 Lykkjebygda, 65 Stangvik, 66 Torvik og 67 Årnes-Hamnes. 3. Mynde Mynde etter denne forskrift har det kommunale organ som til ein kvar tid har ansvaret for den kommunale viltforvaltning. 4. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskrift blir straffa etter viltloven 56. 5. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. 5. des. Nr. 1365 2005 Forskrift om parkering i Vestby kommune, Akershus. Fastsatt av Vestby kommunestyre 5. desember 2005 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 3, 4 og 69. Kunngjort 8. desember 2005. 1. Parkeringsdekning Ved nybygging, bruksendring og ombygging settes det følgende minimumskrav til antall parkeringsplasser som skal opparbeides: Frittliggende småhusbebyggelse: Enebolig og tomannsbolig Sekundærleilighet under 70 m 2 2 plasser pr. boenhet 1 plass pr. boenhet Konsentrert småhusbebyggelse og blokkbebyggelse: 1 2 rom 1 plass pr. boenhet 3 rom og større 2 plasser pr. boenhet I tillegg 0,2 plasser pr. boenhet til besøksparkering Forretning Kontor Industri og lager Hotell/overnattingssted Bevertningssted Barnehage Familiebarnehage Skole 1 plass pr. 30 m 2 BRA 1 plass pr. 60 m 2 BRA 1 plass pr. 100 m 2 BRA 0,6 plasser pr. gjesterom 0,2 plasser pr. sitteplass 1,1 plasser pr. ansatt 1 plass pr. ansatt 0,8 plasser pr. ansatt Sum parkeringsplasser rundes av opp til nærmeste hele plass. 2. Frikjøp Kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer i handlingsprogrammet hvilken sats som til enhver tid skal gjelde. Beløpet skal innbetales før det gis igangsettingstillatelse. 3. Plassering av garasjer og parkeringsplasser Parkeringsplasser skal plasseres slik at det ikke er behov å rygge inn fra eller ut på offentlig eller privat vei. Felles avkjørsel for mindre enn 5 boliger kan benyttes som snuplass.

26. sept. Nr. 1465 2005 502 Ved garasje plassert vinkelrett på vei, skal det være minst 5 meter mellom garasje og regulert veigrunn. Garasje plassert parallelt med vei kan tillates plassert inntil 1,5 meter fra regulert veigrunn. I parkeringsanlegg skal parkeringsplasser plasseres slik at de kan benyttes uavhengig av hverandre. II Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2006. Fra samme tid oppheves forskrift 10. mars 1986 1 frikjøpsordning for manglende parkeringsdekning, Vestby kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i. 5. des. Nr. 1366 2005 Delegering av myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser, Halden kommune, Østfold. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 5. desember 2005 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare 3 4 femte ledd. Kunngjort 8. desember 2005. I I medhold av forskrift 26. juni 2002 nr. 744 om brannfarlig vare 3 4 femte ledd delegeres Halden kommune myndighet til å gi tillatelse til midlertidig oppbevaring av inntil 14.000 liter brannfarlig gass på byggeplasser. Vedtaket er ikke til hinder for at Halden kommune kan subdelegere myndigheten til leder av brannvesenet. Delegeringen trer i kraft straks. II 26. sept. Nr. 1465 2005 Forskrift om ny forvaltningsmodell for Reinbeitedistrikt 23 Seainnus/Navggastat, Vest-Finnmark. Fastsatt av Reindriftsstyret 26. september 2005 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 2. Kunngjort 15. desember 2005. 1. Inndeling i beitesoner/siidaområder Distrikt 23 Seainnus/Navggastat deles inn i 4 sommerbeitesoner/sommersiidaområder, gruppe A, B, C og D. Beitesonene endres ikke og har følgende avgrensning: Gruppe A Valgenjàrga: Fra elvemunningen i Kviby følger Kvibyelva opp Kvibydalen til Rairujávri fra Reirujávri oppover Sarvvesjohka til Sarvvesluoppal fra Sarvvesluoppal oppover dalen til av Oaivvusvárri (høyde 476) nordover vest for nederste Sarvvesjávri over høyda 497 til høyda 550 videre til Gaskojávri (til nesset vest for elva som kommer fra sør) følger Goasojohka til Bealljaidjávri rundt Bealljaidjávri på østsiden fra østenden av Bealljaidjávri i rett strekning til Levdunjávri ved Hæikabierjohka fra Ledgunjávris vestre ende til Biggas fra Biggas til Cuoikaluovtcohkka (høyde 605) videre vestover til høyde 553 og til vuolit Doaresvuomejávri herfra etter dette vann og Doaresvuomejohka til Skillefjordelva, etter denne elv til Skillefjorden. Gruppe B Girenjárga/Garnása: Fra elvemunningen i Store Lerresfjord oppover Store Lerresfjorddalen følger Store Lerresfjordelva til Nástejohka oppover Nástejohka til Násteluoppal til Nástejávri fra østenden av Nástejávri til nordenden av Roancejávri østover til Vuolit Várisjávri (vestenden) fra østenden av Vuolit Várisjávri på nordsiden av Várisjohka (høyde 428) til nordenden av Naddjetjávri fra Naddjetjávri etter Naddjetjohka til Naddjetluoppal fra sørenden av Naddjetluoppal (elvemunning) til Suoidnecobma (høyde 318) sørøstover over Gietkanasohka til bilveien (høyde 298) langs bilveien til Okselv derfra til Russolækgielas (høyde 335) videre til Buollancobma (høyde 450) vestover til Jasavuolejávri derfra til nordenden av Goasojavri til 4-Máthe sitt reingjerde følger Goasojohka til Bealljaidijávri rundt Bealljaidjávri på østsiden fra østenden av Bealljaidjávri i rett strekning til Levdunjávri ved Heikabierjohka fra Lendunjávris vestre ende til Biggas fra Biggas til Cuoikaluovtcohkka (høyde 605) videre vestover til høyde 553 og vil vuolit Doaresvuomejávri herfra etter dette vann og Doaresvuomejohka til Skillefordelva, etter denne elv til Skillefjorden. Gruppe C Jalgon: Fra elvemunningen i Transfarelva følger Transfarelva østover Transfarelvdalen, deretter Gaidusjohka til Ávzanjavri følger Suoppatjohka til Suoppatjavri fra østenden av Suoppatjavri sør for Suoppatoaivi derfra til høyde 499 i Suoppatoaivi vestover skråningen 1 km videre til høyde Rukkuoaivi derfra i rett linje til Marteoaivi videre mellom øverste og midterste Sammolluoppal til høyde 508 (østre høyde) i Ribatvarri nordøstover til høyde 454 i Ribatoaivi derfra til Buollancobma (høyde 450) vestover fra Buollancobma til Jasavuolejavri derfra til nordenden av Goasojavri til 4-Mathe sitt reingjerde fra Goasojavri sørover til høyde 550, høyde 497 nordvest for nederste Sarvvesjavri til Oaivvosvarri (høyde 476) derfra til Sarvvesluoppal fra Sarvesluppal sørøst

24. nov. Nr. 1466 2005 503 over etter Mattusjohka til vann 432 fra dette vannet rundt Annevarri til Annejohka ved Gumppevarri, videre etter Annejohka til Rafsbotn. Gruppe D Ealenjàrga: Fra Rafsbotn etter Annejohka rundt Annevàrri på østsiden nordover til Mattusjohka (som 23 C Jalgon) følger Mattusjohka til Sarvvesjohka følger Sarvvesjohka videre til bilveien krysser bilveien nord for Niibejàvri fortsetter på vestsiden av bilveien nordover rundt Nussirvarri følger Kvibyelva til elvemunningen i Kviby. 2. Beitetider Beitetidene endres ikke og blir som følger for alle grupper fra 1. mars 31. desember. 3. Høyeste reintall Høyeste reintall endres ikke og blir 7.500 rein pr. 1. april, med følgende fordeling: Gruppe A Valgenjàrga: Gruppe B Girenjàrga/Garnàsa: Gruppe C Jalgon: Gruppe D Ealenjàrga: 1.300 rein 2.800 rein 2.800 rein 600 rein 4. Valg av styrer Hver siida skal ha egne styrer som velges av og blant medlemmene av siidaen. Siidaens medlemmer bestemmer selv valgordningen ved et særskilt vedtak. Dersom det ikke oppnås enighet om valgordning skal valgene skje ved at kapittel II i forskrift om valg av distriktsstyrer får tilsvarende anvendelse. Siidaens medlemmer skal også velge siidaens representant til det møtet som skal velge distriktsstyret. Distriktsstyret skal velges ved indirekte valg av en representant fra hver av de fire siidaene. Deltagerne på valgmøtet avgjør hvor mange medlemmer det skal være i styret og om det eventuelt skal oppnevnes et arbeidsutvalg. 5. Fordeling av oppgaver mellom distriktsstyret og siidaområdene (beitesonene) Distriktet, distriktsstyret og distriktsformannen skal ha den myndighet og de oppgaver de er tillagt i lov om reindrift. Dette innebærer at distriktet skal ha et overordnet ansvar for distriktsplanlegging med videre. Likevel skal utøvelsen av myndighet skje på en slik måte at den ikke krenker de særlige retter i de enkelte siidaområder (beitesoner). Områdestyret skal ha myndighet til å kontrollere at myndighetsutøvelsen skjer i samsvar med godkjent distriktsplan og god forvaltningsskikk. Distriktsstyret kan kreve at sommersiidaene skal yte tilskudd til distriktet for kostnader til forvaltning, dekning av utgifter til felles anlegg med videre. Nærmere regler om slik kostnadsfordeling skjer ved særskilte regler som fastsettes av distriktets årsmøte. Siidastyrene skal styre egen beitebruk, fordele arbeidsoppgaver (herunder administrative oppgaver), gi uttalelser i arealsaker, bestyre egne gjerder og anlegg, ansvar for siidaens reintall, uttalelser i forbindelse med gjeterhytter, forvalte egen økonomi og bestemme om styring og etablering av eventuelle fond, budsjett, regnskap og revisjon. Siidaene utarbeider egen distriktsplan som settes sammen til en på distriktets årsmøte. 1 Erstatninger for arealinngrep innen eget område skal tilfalle siidaen. Inntekter som distriktet måtte ha, herunder ved tilskudd av ulike slag, skal forholdsmessig tilfalle den enkelte siida såfremt siidaen er en del av beregningsgrunnlaget for denne inntekten. Distriktet skal ha myndighet til å kontrollere at siidaen følger de bestemmelser som etableres for siidaen, og distriktet skal kunne pålegge siidaen nødvendige tiltak dersom bestemmelsene brytes eller dersom enkeltutøveres rettigheter blir krenket. 1 Jf. lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 8a. 6. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 26. september 2005. 24. nov. Nr. 1466 2005 Forskrift om havneavgifter 2006, Oslo havnedistrikt, Oslo. Fastsatt av Oslo havnestyre 24. november 2005 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. 22 og 24, forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. Kunngjort 15. desember 2005. I Havneavgiftene kreves opp i Oslo avgiftsområde som er Oslo havnedistrikt. Oslo havnedistrikt utgjør det sjøterritorium som begrenses mot sørvest av en rett linje trukket fra Oslos grense mot Bærum i Lysakerelvas utløp til sørspissen av Store Skjærholmen og videre derfra en linje trukket rett til Oslos grense mot Oppegård i Gjersjøelvas utløp. I tillegg betales vederlag for andre tjenester som utføres av Oslo Havn KF, jf. eget regulativ.

24. nov. Nr. 1466 2005 504 1.0 Beregning av fartøysavgifter Anløpsavgift og kaiavgift beregnes på grunnlag av fartøyets bruttotonnasje i henhold til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni 1969. For oljetankfartøy som er målt etter målekonvensjonen av 1969, skal volumet av segregerte ballasttanker ikke inngå i tonnasjen ved beregning av fartøyets størrelse etter leddet her, dersom volumet av slike tanker klart går fram av målebrevet. Betingelsene etter IMO-resolusjon A.747(18) må også være tilstede. For fartøy som ikke er målt, fastsettes tonnasjen av Oslo Havn KF. Med rute menes i dette regulativ trafikk med ett eller flere fartøy som anløper faste havner til bestemte tider året rundt og er åpen for passasjerer og/eller last for allmennheten. 2.0 Anløpsavgift Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av farleden og betales en gang pr. anløp i avgiftsområdet. Ved gjentatte anløp innefor ett og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn. 2.1 Regulativ anløpsavgift Følgende regulativ gjelder: Av de første 300 BT Av de neste 300 BT Av de neste 1400 BT Av tonnasje over 2000 BT 21 øre pr. tonn 16 øre pr. tonn 12 øre pr. tonn 9 øre pr. tonn Minste avgiftsbeløp for fartøyer er kr 150 pr. anløp. Det kreves bare opp avgift av fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell trafikk og andre fartøyer på minst 25 meter. For fartøy i rute settes avgiften ned med 17% hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 25% hvis den er 50000 BT eller høyere. For fartøy i rute med minst 6 anløp pr. uke for ruten settes avgiften ned med 35% hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 50% hvis den er over 50000 BT eller høyere. Ruteplanene skal godkjennes av Oslo Havn KF. Ved vesentlig avvik fra ruteplanen settes avgiften ikke ned. 2.2 Fritak Følgende fartøyer er fritatt for anløpsavgift: fartøyer som passerer avgiftsområdet uten å anløpe havnen fartøy som anløper havnen på grunn av skade eller nødstilstand når oppholdet ikke varer over 2 døgn og fartøyet herunder ikke laster eller losser eller tar om bord skipsfornødenheter eller passasjerer bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting orlogsfartøyer skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet Havnepolitiets og Brannvesenets fartøyer fartøyer som betaler spesiell anløpsavgift iht. pkt. 5 3.0 Kaiavgift Kaiavgiften er skipets betaling for bruk av foretakets kai og svares pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for 1/2 døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. For fartøy som etter ordre fra Oslo Havn KF, må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden har ligget ved kaien. Hvis fraværet fra kaien er over 3 timer, skal det skje fradrag i den beregnede liggetid med den tid fartøyet har vært borte fra kaien. Skifter et fartøy fra en plass ved kommunale kaier til en annen uten i mellomtiden å ha vært utenom avgiftsområdets grenser, blir liggetiden å beregne som om fartøyet hadde ligget ved kaien uten avbrytelse. For fartøy som fortøyer utenpå et annen fartøy som ligger ved foretakets kai, betales kaiavgift med 1/3 av ordinære sats etter 3.1. 3.1 Regulativ kaiavgift Følgende regulativ gjelder: Av de første 300 BT Av de neste 300 BT Av de neste 1400 BT Av tonnasje over 2000 BT 90 øre pr. tonn 75 øre pr. tonn 50 øre pr. tonn 38 øre pr. tonn Minste avgiftsbeløp for fartøyer er kr 400 pr. døgn. For fartøyer som fortøyer utenpå et annet fartøy er minste avgift kr 133 pr. døgn.

24. nov. Nr. 1466 2005 505 For fartøy i rute sette avgiften ned med 17% hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 25% hvis den er 50000 BT eller høyere. For fartøy i rute med minst 6 anløp pr. uke for ruten settes avgiften ned med 35% hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 50% hvis den er over 500000 BT. Ruteplanen skal godkjennes av Oslo Havn KF. Ved vesentlig avvik fra ruteplanen settes avgiften ikke ned. 3.2 Fritak Fritatt for kaiavgift er orlogsfartøyer skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet Havnepolitiets og Brannvesenets fartøyer fartøyer som betaler spesiell anløpsavgift iht. pkt. 5. 4.0 Kaiavgift for bruk av bøyer o.l. Avgiften er skipets betaling for bruk av bøyer o.l. og dekker bruken i inntil i måned uten avbrytelse. Avgiften forfaller til betaling når fartøyet er fortøyet. Ved manglende betaling er Oslo Havn KF berettiget til å kaste loss fortøyningene. 4.1 Regulativ kaiavgift for bøyer o.l. Følgende regulativ gjelder: Av fartøyer under 300 BT kr 1070 Av fartøyer fra 301 til 600 BT kr 1250 Av fartøyer fra 601 til 1200 BT kr 1580 Av fartøyer fra 1201 til 2000 BT kr 2508 Av fartøyer fra 2001 til 5000 BT kr 3900 Av fartøyer fra 5001 til 10000 BT kr 5300 Videre betales et tillegg på kr 5300 for hvert 5000 BT. 4.2 Fritak Det er følgende fritak for kaiavgift for bruk av bøyer o.l.: orlogsfartøyer skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet fartøyer som betaler kaiavgift etter punkt 3.1 eller spesiell anløpsavgift etter punkt 5.1. 5.0 Spesiell anløpsavgift for Oslo havnedistrikt. Fartøyer som hovedsakelig brukes innen avgiftsområdet, betaler etter skriftlig søknad om kaiplass, spesiell anløpsavgift for bruk av farleden og havnen. Avgiften omfatter også kaiavgift hvis kai benyttes. Eiere/driftsansvarlige ved private båthavner innen Oslo avgiftsdistrikt kan være ansvarlig for innkreving av anløpsavgift til Oslo Havn KF. Det skal sendes oppgave på eget skjema og oppgjør for innkrevet spesiell anløpsavgift. Det gjøres fradrag for oppkrevingsgodtgjørelse ved innbetaling i rett tid. Oslo Havn KF kan kreve opplysninger om skipstrafikken fra privat kaieier. Den spesielle anløpsavgift beregnes for hele måneder. Kaiplass skal sies opp skriftlig med minst 1 ukes frist. Det må betales for kaiplass som ikke er sagt opp i rett tid. 5.1 Regulativ spesiell anløpsavgift Følgende regulativ gjelder for: Fartøyer opp til 10 BT Fartøyer fra 11 til 25 BT Fartøyer fra 26 til 50 BT Fartøyer fra 51 til 100 BT Fartøyer fra 101 til 200 BT Fartøyer fra 201 til 300 BT Fartøyer fra 301 til 500 BT Fartøyer fra 501 til 1000 BT kr 551 pr. md. kr 1097 pr. md. kr 1931 pr. md. kr 3440 pr. md. kr 6195 pr. md. kr 8956 pr. md. kr 11278 pr. md. kr 12669 pr. md. Videre betales et tillegg på kr 1390 pr. måned for hvert ytterligere 500 BT. Fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell virksomhet og andre fartøyer på minst 25 meter som ikke benytter Oslo Havn KFs kaier, betaler 1/3 av de angitte satser. Hvis foretakets kaier anløpes, betales kaiavgift iht. pkt. 3.1. for den enkelte tur. Fartøyer mellom 12 og 25 meter er bare avgiftspliktige i sesongen for kommersiell trafikk.