Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI) Master s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid Godkjent av NOKUT 21. desember 2010 Godkjent av Avdelingsstyret ved ingeniørutdanningen 14. mars 2011 Sist endret i studieutvalget ved TKD 11. desember 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2013
Innhold 1. Innledning... 3 2. Målgruppe... 3 3. Opptakskrav... 4 4. Læringsutbytte og kompetanse... 4 5. Studiets innhold og oppbygging... 5 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer... 7 7. Internasjonalisering... 9 8. Arbeidskrav... 9 9. Vurdering/eksamen og sensur... 9 10. Kvalitetssikring... 12 11. Emneplaner... 13 1. studieår... 13 MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport... 13 MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder... 15 MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregningsmetoder... 18 MS804G Styring, regulering og byggautomasjon... 20 MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon... 22 MS805G Ventilasjonsteknikk... 24 2. studieår... 26 MS817G Sanitasjon... 26 MS822G Energidesign og bygningsfysikk... 29 MS823G Forskning og etikk... 33 Valgemner... 35 MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning... 35 MS821G Fornybar energi... 37 Masteroppgave... 39 MS850G Masteroppgave... 39 Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 2
1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i 2011. Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, 3. Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) er et to års studium på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Kompetanse og kvalifikasjoner Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet kvalifiserer for stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Studiet vil være relevant for yrkesaktive ingeniører og beslektet fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse innenfor de fagområder som dette masterstudiet tilbyr. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 3
3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20111208-1215.html Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak. Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil 2 tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Kvoter og rangering av søkere Jf. 7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Kandidaten har: inngående kunnskap om relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger inngående kunnskap om prosjektering, optimalisering, drift og vedlikehold av energisystemer, ventilasjon og belysning i bygninger, og kan anvende kunnskapen i implementering og utvikling av nye løsninger avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø spesialisert kunnskap i teorier og metoder, samt om utførelse og anvendelse av databaserte simuleringer, relatert til luft og energi i bygninger Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 4
Ferdigheter Kandidaten kan: prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger dimensjonere og designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, ventilasjons-, varme- og kjølebehov planlegge og gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. beskrivelse av prosesser matematisk og kan foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas vurdere analytiske metoder og simuleringer med hensyn på muligheter og begrensninger og anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier analysere varme- og massetransportprosesser, simulere strømninger i åpne og lukkede systemer, optimalisere klimatekniske anlegg, designe varmeproduksjons-, distribusjons- og oppvarmingsanlegg og anvende reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg og minst mulig belastning for miljøet Generell kompetanse Kandidaten: kan beherske fagområdets uttrykksformer og presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur forstår det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag er bevisst hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling utøver av profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet Energi og miljø i bygg Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 5
tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Oppbygging Masterstudiet er inndelt i emner som avsluttes med eksamen. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på 4 semester. Hele 4. semester er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. De obligatoriske emnene i første semester er Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), Energibruk, inneklima og analytiske metoder (10 sp) og Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene er studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Studiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene Styring, regulering og byggeautomasjon (10 sp), Varmeteknikk, produksjon og distribusjon (10 sp) og Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet Energi og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av Varmeteknikk, produksjon og distribusjon og Ventilasjonsteknikk i andre semester. Disse emnene legger videre grunnlaget for forståelsen av Sanitasjon (10 sp) i tredje semester. Sammen med emnet Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. Det siste obligatoriske emnet er forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. År Sem Emner MS814G Termodynamikk, varme 1 og massetransport, 10 sp 10 sp 1 2 2 3 4 MS804G Styring, regulering og byggautomasjon, 10 sp MS817G Sanitasjon, 10 sp MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder, MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, 10 sp MS822G Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MS850G Masteroppgave, 30 sp MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MS805G Ventilasjonsteknikk, 10 sp MS823G Forskning og etikk, 5 sp MS82xG Valgemne, 5 sp Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 6
Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid. Valgemner for studieåret 2014-2015 År Sem Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk MS821G Fornybar energi 5 Individuell skriftlig eksamen A-F 2 3 MS820G Miljøtoksikologi og miljøbeslutning på 3 timer 5 Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon I tillegg til de to valgemner som tilbys ved studieprogrammet, er det mulig å få godkjent valgemner fra andre studieprogram/institusjoner. Antall tilbudte valgemner kan variere og er avhenger av antall studenter på kull og tilgjengelige lærerressurser. A-F 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 7
direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Prosjektarbeid og masteroppgave De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter. Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 8
7. Internasjonalisering Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med andre semester. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved fakultetets samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av instituttleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende programplan. Se http://www.hioa.no/studier/utveksling. Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger. Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 9
Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Studieprogresjon Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan. Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroroppgaven framkommer også på vitnemålet. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 10
Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet År Sem Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurd. uttrykk MS814G Termodynamikk, varme og 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 A-F 1 2 1 2 3 massetransport MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger MS804G Styring, regulering og byggautomasjon MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon timer 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS805G Ventilasjonsteknikk 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS817G Sanitasjon 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS822G Energidesign og bygningsfysikk 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% MS823G Forskning og etikk 5 Mappevurdering B/IB MS82xG Valgemne 5 Se emneplan og kap. 5 A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F 4 MS850G Masteroppgave 30 Individuelt prosjektarbeid med presentasjon A-F Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 11
10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/studier/lov-og-regelverk Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/om- HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 12
11. Emneplaner 1. studieår Emnekode og -navn MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport Engelsk navn Thermodynamics, Heat and Mass Transfer Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal tilegne seg kunnskaper i det termodynamiske grunnlag for behandling av bygnings- og installasjonstekniske problemer med relevans for energiforbruk og inneklima. De skal videre tilegne seg kunnskaper og kunne utføre analyser av varme- og massetransportprosessene i bygninger og i naturen for øvrig. INNHOLD: Varmeoverføring: ledning, konveksjon og stråling med anvendelse på varmetransport i og fra bygninger Grunnleggende lover i termodynamikken og deres sammenheng med effektiv bruk av energi og miljøbevaring Fuktig lufts termodynamikk, fordampning, kondensering og fuktproblem i bygninger Vanndampens termodynamikk, fasediagrammer Innretninger for energiomforming (varmekraftmaskiner, varmepumper, varmevekslere) og analyse av disse ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og laboratorieoppgaver. Det er obligatorisk fremmøte i timer tilknyttet laboratorieoppgaver. VURDERING: 3 timers skoleeksamen VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 1430 sider. Cengel, Yunus A og Michael A. Boles. 2006. Thermodynamics An Engineering Approach. Boston: McGraw-Hill. Kap. 3-10, 12-15, 17. Totalt 720 sider Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 13
Cengel, Yunus A. 2007. Heat And Mass Transfer A Practical Approach. Boston: McGrawHill. Kap. 1 9, 11 4. Totalt 710 sider Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 14
Emnekode og -navn MS815G Energibruk, inneklima og analytiske metoder Engelsk navn Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen energi og inneklima. De skal kunne velge de riktige typer måleinstrumenter i forhold til en vitenskapelig eller praktisk problemstilling, og de skal kunne begrunne valget. De skal lære å anvende statistiske metoder for å kunne skille mellom signifikante og ikke-signifikante resultater. Metodene skal anvendes på måleresultater for atmosfærisk miljø, termisk komfort, helse (smittevern, hygiene, renhold) og mikrobiologi. Videre skal metodene anvendes på svar fra spørreundersøkelser i forbindelse med helse og komfort. Studentene skal kunne utvikle eller tilpasse simuleringsmodeller for klima og energibruk i bygg med en analytisk og kritisk tilnærming. De skal kunne vurdere og trekke ut klima og styringsparametre som er viktige for praktisk overvåkning, drift og vedlikehold i bygg. Studentene skal kritisk gjennomgå litteratur innen området energi og inneklima, og vurdere litteraturen opp mot aktuelle problemstillinger. INNHOLD Innføring i relevante veiledninger om inneklima Fordypning i termisk miljø mht metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativtemperatur, bekledning og aktivitet Fordypning i atmosfærisk miljø mht støv, gasser og mikroorganismer Oversikt om Akustisk miljø, Aktinisk miljø, Mekanisk miljø, Estetiske miljø og Psykososiale miljø Mikroorganismer-egenskaper og skadevirkninger av de forskjellige typer Sanitasjon og renhold relatert til inneklima Smittevern, hygiene og rene rom Inneklima og sykdom og helse relatert til støv, gasser, mikroorganismer (astma og allergi) Innføring i ulike fysiske simuleringstilnærminger for simulering av inneklima og energibruk. Utvikle forståelse for modelleringens muligheter og begrensninger Gi innsikt i ulike Standarder som gjelder innenfor feltet simulering av inneklima samt bygningers energibruk og energiforsyning Gi kunnskap om inputparametre til simuleringsmodellene med fokus på dokumentasjon, variasjon og usikkerhet. Systemtap og reguleringssystemers innvirkning skal utypes Gi forståelse for årsak til avvik mellom teoretiske beregninger og virkelig energibruk i bygg Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 15
ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport Analyse av og kommentarer til 6 vitenskapelige artikler om Energi, inneklima og helse som skal være på maksimalt 20 sider, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 1280 sider Bryn, Ida H., Struksnes, Frydenlund og Haugen. 2005. HYGMIK. Metode for evaluering av hygiene og mikrobiologi i ventilalasjonsanlegg. Trondheim: SINTEF energiforskning. Totalt 41 sider Clarke, Joseph A. 2001. Energy simulation in building design. Oxford: Butterworth- Heinemann. Totalt 362 sider Gravesen, Suzanne, Jens C. Frisvad og Robert A. Samson. Microfungi. København: Munksgaard. Kap 1-2, 4-6 og resten av boken. Totalt 144 sider Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. 1997. Varme- og klimateknik: grundbog. 2. utg. Lyngby: DANVAK Kap 1, 2 og 6. Totalt 82 sider Magnus, Christopher. 1996. Renhold-høgre utdanning. Oslo: Yrkeslitteratur. Kap 11 og 12. Totalt 62 sider NTNU/Sintef. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. Kap 4-5, Kap 7 og Kap 9. Totalt 179 sider Sjøvold, Oddbjørn. 2009. Kompendium om Sanitasjon, renhold og, smittevern og inneklima. Oslo: Høgskolen i Oslo. Kap 2, 3, 4, 5, 7.1, 7.2, 7.4. Totalt 85 sider Standard Norge, 2007. Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2007). Lysaker: Standard Norge. Totalt 72 sider Standard Norge. 2006. Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. Totalt 52 sider Waltz, James. 2000. Computerized building energy simulation handbook. Lilburn, GA: Upper Saddle River, NJ: Fairmont Press; Distributed by Prentice Hall PTR. Totalt 211 sider Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 16
Vitenskapelige artikler (6stk) om energi, energisimuleringer, helse, mikrobiologi og renhold fra tidsskrift som Science Direct (www.sciencedirect.com/science), Indoor Air, International Journal of Indoor Envirionment and Health, Pergamon (atmospheric Environment), Building Simulatation IBPSA conference 2009, Elsevier Energy and Buildings. Totalt 60 sider Støttelitteratur: Dybing, Erik. 1998. Anbefalte faglige normer for inneklima / rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Folkehelsa på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet. Oslo: Statens institutt for folkehelse, Avdeling for miljømedisin Hovig, Berit og Arve Lystad. 2001. Infeksjonssykdommer: epidemiologi, mikrobiologi og smittevern. Oslo: Gyldendal akademisk. Ramstorp, Matts. 2006. Renhetsteknik och rena rum en introduksjon. Malmö: BioTeknisk ProcessDesign AB Arbeidstilsynet. 2003. Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære: veiledning til arbeidsmiljøloven. Oslo: Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet. 2006. Veiledning om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Oslo: Arbeidstilsynet. Direktoratet for arbeidstilsynet. 2002. Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m. m.) på arbeidsplassen (Forskrift om biologiskefaktorer): forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt ved kgl. res. 19.desember 1997, sist endret 20. juni 2002. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet Standard Norge. 2001. Ergonomi i termisk miljo iljoomi i termisk miljoonnjonn introstorrelser (ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge. Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2008. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 17
Emnekode og -navn MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregningsmetoder Engelsk navn Fluid Mechanics and Numerical Methods Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal kunne utføre simuleringer av strømninger og varmetransport i åpne og lukkede systemer og kunne utvikle og bruke et program for simulering av dette. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: strømnings kinematikk potensial strømning bernoullis ligning kontinuitets ligninger eulers ligninger stokes ligninger inkompressible og kompressible Navier - Stokes ligninger, turbulens, sjokk (støt) og trykkbølger basiskunnskap for å kunne gjennomføre simuleringer med endelig volum metoden, dvs. hakjennskap til basisfunksjoner, generering av matriser, direkte og iterative - ligningsløsere ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid. Det vil bli gjennomført prosjekt i grupper (2-3 studenter) hvor studentene skal benytte dataprogram for beregning av endelig volum. Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Emnet vil inkludere simulering og grafisk presentasjon av resultatene. Typiske temaer for prosjektet vil være strømninger i oppholdsrom og strømninger gjennom kanaler (her brukes ferdige programmer). Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport om strømninger i åpne og lukkede systemer (rom, kanaler, varmevekslere) som skal være på maksimalt 20 sider, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 18
HJELPEMIDLER VED EKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 705 sider. Cengel, Yunus A. og John M. Cimbala. 2005. Fluid Mechanics: Fundamentals and Application. Boston: McGrawHill. Kap. 2-6, 8-9, 11. Totalt 435 sider Versteeg, H.K. og W. Malalasekera. 2007. An introduction to computational fluid dynamics: the finite volume method. New York: Pearson Education Ltd. Kap. 1, 2, 4-11. Totalt 270 sider Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 19
Emnekode og -navn MS804G Styring, regulering og byggautomasjon Engelsk navn Control and Analysis of Building Energy Systems Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Opptak til studiet MÅL: Studentene skal kunne optimalisere drift av oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning i bygninger. Optimaliseringen skjer på bakgrunn av innemiljømessige, driftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn, via reguleringsteknikk, styringsteknikk og bruk av sentral driftskontrollanlegg. Dette innbefatter å kunne beskrive prosesser matematisk, beherske reguleringsteknikk og optimaliseringsmetoder, ulike regulatorer som PID og DDC, fysiske komponenter som dimmere, strupeventiler, PLS, osv. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: Styringsprinsipper Reguleringsprinsipper PID og DDC-regulatoren PLS inkl. bolsk algebra Optimaliseringsmetoder for regulering (autotuning, adaptiv regulering, optimalisering av PID) Styring/regulering av kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, belysningsanlegg Sentral driftskontrollanlegg (parametersetting, parameterlogging, statistisk behandling av data) ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A til E for bestått, F er ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 20
PENSUM: 521 sider Emilsen, Jan W. 2007. Styring og regulering av tekniske anlegg i bygninger. Oslo: Skarland Press. Totalt 284 sider Malmström, Tor-Göran. 2001. Instalationsteknikk. Fördjupningskurs. Stockholm: Kungliga Tekniska högskolan. Totalt 237 sider Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2007. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Miljøverndepartementet. 2009. Plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan-og bygningsloven). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Statens bygningstekniske etat. 2007. Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven 1997. Oslo: Norsk byggtjeneste forlag. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 21
Emnekode og -navn MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon Engelsk navn Energy Production and Transport in Buildings Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Bygger på MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MS815G Energi og inneklima (10 sp) og MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). MÅL Studentene skal kunne gjennomføre varmebehovsberegning, ha kunnskap om produksjon av energi, bruk av energi, design av varmeforsyningssystemer. Konstruere, beregne og designe varmeproduserende anlegg, distribusjonsanlegg og oppvarmingsanlegg slik at miljøet ikke blir belastet unødvendig. Ha kunnskap om kjeler, rør og utstyr for energiproduksjon. Beregne og vurdere riktig regulerings- og styringssystemer. Kunne analyser anlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning. Kunne vise hvordan tradisjonelle energiformer utnyttes, og de belastninger bruk av slike energikilder fører til for miljøet. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD Lover og regler, energidirektiv, energimerking Effekt og energibehov for bygning relatert til ytre klima; uteklimaet, energibevisst arkitektur, varmetransport, varmeisolering, lufttetthet og infiltrasjonstap, internt varmetilskudd i bygninger og solenergi i bygninger Designe oppvarmingsanlegg; beregne oppvarmingssystemer og energiproduksjonsanlegg; oppvarmingssystemer, kjøleanlegg til luftkondisjonering og varmepumper, ventilasjonssystemer, varmtvannsforsyning og komponenter Bygningers effekt og energimønster; belastningsmålinger, typisk energiforbruksmønster Systemer; kjeler, VP, solvarme, fjernvarme, gass med mer Fyringsanlegg, (bioenergi, kull, olje, gass) og prosesser Kjeler og kjelkoblinger Fjernvarmeanlegg; produksjon, distribusjon og abonnentsentraler Dampsystemer; temperatur, trykk, materialer og systemoppbygning Lavtemperatursystemer /Varmepumper Varmelegemer; radiatorer, aerotempere med mer Dimensjonering av rørnett for vannbåren energi Innregulering av vannbårne anlegg Utførelse vannbårne anlegg; Ekspansjonssystemer, trykkforhold, sikkerhetsinnretninger Lønnsomhet, tariffer, driftstid, investeringer, energipriser Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 22
ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudentene, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 715 sider Novakovic, Vojislav, red. 2000. Energi i Norge: ressurser, teknologi og miljø. Trondheim: SINTEF energiforskning AS Kap. 1, Kap. 2.8, Kap. 3.3, Kap. 4.4, Kap. 4.5. Totalt 233 sider NTNU/Sintef. 2007. Enøk i bygninger: effektiv energibruk. Oslo: Gyldendal undervisning. Kap. 1-3, Kap. 5.1, Kap. 5.2, Kap. 6. Totalt 204 sider Sjøvold, Oddbjørn. 2008. Vannbaserte oppvarmingssystemer og fjernvarmesystemer. Oslo: Høgskolen i Oslo. Totalt 239 sider Standard Norge. 2003. NS-EN 12828 Varmesystemer i bygninger. Lysaker: Standard Norge. Totalt 39 sider Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2007. Lov av 17. juni 2005 nr 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) med endringer, sist vedlov av 15. desember 2006 nr. 69 (i kraft 1. januar 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kommunal- og arbeidsdepartementet. 2007. Forskrift av 22. januar 1997 nr 33 om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) med endringer, sist ved forskrift av 26. januar 2007nr 96 (i kraft 1. juli 2007). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Miljøverndepartementet. 2009. Plan- og bygningslov av 27. juni 2008 nr 71 om planlegging og byggesaksbehandling (Plan-og bygningsloven). Oslo: Cappelen akademisk forlag. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 23
Emnekode og -navn MS805G Ventilasjonsteknikk Engelsk navn Ventilation Technology Studieprogram emnet Master i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Forkunnskapskrav Emnet bygger på MS814G Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp) og MS803G Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). MÅL Studentene skal kunne beregne ventilasjonsbehov med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, varme- og kjølebehov. Studentene skal kunne designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte. Studentene skal kunne klimatisere oppholdssonen slik at en oppnår tilfredsstillende termisk-, atmosfærisk- og akustisk innemiljø. Studentene skal videre ha kjennskap til sentrale begreper som fortynningsventilasjon, fortrengningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet og luftvekslingseffektivitet. Studentene skal ha gode kunnskaper om fuktig lufts termodynamikk. Studentene skal ha gode kunnskaper om lyd og lyddemping i ventilasjonsanlegg. Gjennom prosjektarbeid skal studentene opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. INNHOLD: Lover, forskrifter og veiledninger Beregning av luftmengder og konsentrasjonsforløp Fortrengningsventilasjon, fortynningsventilasjon, ventilasjonseffektivitet Naturlig ventilasjon, mekanisk ventilasjon Tilførsel og avtrekk av luft Ventilasjonssystem, ventilasjonsaggregat, komponenter Dimensjonering og innregulering Lyd og lydberegninger Industriventilasjon, renromsventilasjon, storkjøkken og svømmehaller ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTE: Forelesninger, øvingstimer og prosjektarbeid i grupper (2-3 personer). Prosjektarbeidet utgjør 3 studiepoeng, hvilket tilsvarer 60 timer, og ender ut i en prosjektrapport. Detaljerte retningslinjer for prosjektarbeid blir publisert i Fronter. VURDERING: 3 timers skoleeksamen som teller 70 %. Gruppens prosjektrapport som skal være på maksimalt 20 sider, utføres i samarbeid med en bedrift/institusjon, og presenteres muntlig av gruppen for medstudenter, teller totalt 30 %. VURDERINGSUTTRYKK: A-E for bestått, F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 24
HJELPEMIDLER VED SLUTTEKSAMEN: Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. PENSUM: 653 sider ASHRAE. 2008. ASHRAE Handbook--HVAC Systems and Equipment. Atlanta: ASHRAE. Kap. 13, Kap. 15, Kap. 20, Kap. 28, Kap. 29. Totalt 79 sider Mundt, Elisabeth. 2004. Ventilation effectiveness. Brussel: Rehva. Totalt 70 sider Mysen Mads og Kristoffer Polak. 2001. Energieffektiv viftedrift: prosjekteringsveiledning. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt Totalt 29 sider Skistad Håkon og Elisabeth Mundt. 2004. Displacement ventilation in non-industrial premises. Brussel: Rehva. Totalt 69 sider SINTEF Byggforsk. 2003. Ventilasjon og avfukting i svømmehaller og rom med svømmebasseng. Oslo: SINTEF Byggforsk. Totalt 52 sider SINTEF Byggforsk. 2006. Røykkontroll i bygninger. Oslo: SINTEF Byggforsk. Totalt 92 sider Sørensen, H.H. 2001. Ventilasjon Ståbi København: Teknisk forlag. Kap. 8-17 og Kap. 19. Totalt 262 sider Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 25
2. studieår Emnekode og -navn MS817G Sanitasjon Engelsk navn Sanitation Studieprogram emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning I prosesser som berører bygging, drift og sanering av bygninger er det viktig å velge og handle på en slik måte av brukere og berørte ikke utsettes for fare eller ubehag. Det er derfor viktig i hele byggets levetid å ha fokus på renhold, avfallhåndtering, håndtering av farlige stoffer samt tilgang til frisk luft og rent vann. Emnet bygger på MS815G Energi og inneklima, MS816G Varmeteknikk, produksjon og distribusjon, MS805G Ventilasjonsteknikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: inngående kunnskap om kriterier for godt inneklima og hvordan disse oppnås inngående kunnskap om myndighetenes krav, lover, forskrifter samt om bransjenormer for inneklima, renhold og sanitærtekniske installasjoner inngående kunnskap om helse og hygiene avansert kunnskap om renhold, innemiljø og renholdstasjoner avansert kunnskap om renhold og avfallshåndtering i byggefase og i drift avansert kunnskap om varmtvann/ventilasjon og legionella avansert kunnskap om vannkvalitet og kvalitetskrav avansert kunnskap om anvendelse, skadebegrensninger og skadesanering vedrørende miljøgifter som PCB, asbest, tungmetaller avansert kunnskap om våtroms-problematikk og kan anvende dette ved design av våtrom Ferdigheter Studenten kan: analysere behov og forholde seg til gjeldende regler og normer, utarbeide kravspesifikasjoner for inneklima, renhold og sanitærtekniske løsninger anvende renholdsmetoder som gir godt inneklima i bygninger skape/designe og vedlikeholde (rengjøring/rehabilitering) gode hygieniske forhold i våre bygninger. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 26
bidra til at gode hygieniske forhold er tilstede i bygninger under bygging, drift og rehabilitering beregne, spesifisere og designe anlegg for ventilasjon, vannforsyning, avløp, sanitærtekniske systemer og varmtvannsberedning i hus i forhold til inneklima, renhold og sanitærbehov analysere sanitæranlegg mht energibruk, økonomi og miljøbelastning. lede og optimalisere arbeid med sanitærtekniske installasjoner i bygg. utføre analyser med hensyn til materialvalg og bygningstekniske løsninger og anvende resultatene slik at det oppnås tilfredsstillende inneklima og sanitærtekniske anlegg i forhold til miljø og helse Generell kompetanse Studenten kan: planlegge, prosjektere, dimensjonere og kontrollere energieffektive varme-, ventilasjon- og sanitær-tekniske installasjoner formulere problemstillinger og analysere dem ved bruk av vitenskapelige metoder. arbeide selvstendig med sanitærtekniske anlegg Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid i gruppe Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 3 øvinger, hver på 2-4 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg kull 2013 Side 27