Arbeidsgruppa til bevaring av Rolseth gård ble dannet etter åpent folkemøte (ca. 30 frammøtte) i Selbu Rådhus 03.03.05. Gruppa har bestått av: John Rolseth, Anne Lise Valle, Egil Gangåsseter, Annicken Stuler, Margit Møllenhus, Siv Berggård og Birgitta Odén. Sekretær og leder av gruppa har vært Birgitta Odén i samarbeid med Siv Berggård. Gruppa har avholdt 5 møter, arrangert 2 dugnader og to befaringer. Rapporten inneholder saksutredning og helhetlig gjennomgang av Rolseth gård -etter ønske fra Selbu kommunsetyre i møte 13.12.04. Vedlikeholds- og driftskostnader for Rolseth og Kalvåa de neste fem årene er også utredet. Med dette forstås også nødvendige investeringer i samme tidsperiode. Arbeidsgruppa kommer med forslag og skisserer ulike muligheter og ideer for framtidig bruk av Rolseth gård. Neste fase vil evt. være å gå inn for konkrete tiltak og utrede et mer detaljert prosjekt. Samtlige fotografier i rapporten er tatt av Birgitta Odén. Layout Annicken Stuler.
Arbeidsgruppa gikk inn for at en helhetlig gjennomgang (pkt 19a) av Rolseth gård, omfattet følgende mandat: Med dette forstås: A Utrede eierstatus, bygningsmessig og teknisk tilstand samt kostnadsoverslag over nødvendige investeringsbehov. B Utrede oversikt over gårdens kulturhistoriske potensiale og antikvarisk verdi i museumssammenheng. Med dette forstås: utarbeide oversikt over løpende driftsutgifter samt mindre reparasjoner. Med dette forstås, med utgangspunkt i pkt 1 i kjøpekontrakten, Selbu kommune vil benytte arealet til museum og kulturvernformål, utrede oversikt over gårdens utviklingsmuligheter til bruk og aktiviteter innenfor ulike områder som ivaretar kjøpekontraktens målsetning. Utrede mulighetene for samarbeid med private og offentlige aktører og institusjoner i kommunen. (Stikkord: reiseliv og turistme, arbeidstrening, opplæring, barn og unge, 4H, håndverkstradisjoner, kurs og seminarvirksomhet, kulturarrangementer, osv.) I første omgang utarbeides det en oversikt over frivillige som kan tenke seg å være med på dugnadsarbeid. Frivillighetskorpset bør favne vidt i alder, kjønn og ferdigheter. Gjennomgang av bygningene i Kalvåa samt utredning av drifts- og vedlike holdskostnader de neste fem årene er utført av regionkonservator Birgitta Odén og teknisk sjef Jostein Moslet. Årlige drifts-/vedlikeholdsutgifter: kr. 5.500, på fem år: kr 27.500 Se: Teknisk rapport, Kalvåa, vedlegg 2.
Rolseth gård eies av Selbu kommune. Gården ble kjøpt av Lars Olav Mogård og kontrakten ble underskrevet 17/9 1987. I punkt 1 i kjøpekontrakten står det føringer for overtakelsen:. De siste 10-12 årene er det lagt nye tak på alle hus, så nær som låven. Det er installert sikringsanlegg, brannalarm i våningshus og uthus samt innbruddsalarm i våningshus og stabbur på tunet. Det er også installert nytt låssystem. Teknisk rapport (se vedlegg 1) gir en omfattende utredning av bygningsmessig status samt kostnadsoverlag over nødvendige investeringer og vedlikehold. Rolseth østre, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, ligger lett tilgjengelig ved riksvei 705. Parkeringsmulighetene er meget gode. En kommunal opparbeidet parkeringsplass ligger rett ved, mellom gården og Kalvåa. Gården var bebodd til 1993 og bygninger med innbo står slik siste eier forlot det. Selbu kommune kjøpte anlegget i 1987 og etablerte museum her midt på 90-tallet. Historikk Rolseth gård ble lagt øde etter svartedøden i 1349, men var ryddet og i full hevd allerede i 1548. Munkholmen kloster eide gården kanskje allerede fra 1100-tallet. Senere ble gården overtatt av den dansk/norske staten. På 1700-tallet gikk gården over i privat eie. Lars Larsen Rolseth (f. 1870-1957) drev gården fra 1905 til1955, og da han døde drev hans to døtre Anne (f. 1904) og Anna Larsdatter (f. 1907) drev gården videre til 1984. Den faste gårdsgutten deres het Lars, og i 10-12 somre hadde søstrene også en gårdsdreng ved navn Jan Fredriksen Østby. De to søstrene var tiende generasjon etter Esten Jonsen, som satt med bruket på slutten av 1600-tallet. Antikvarisk verdi Rolseth gård er et typisk trøndersk firkanttun. Tunet er nærmest lukket og skjermet for innsyn, vær og vind. Gården består av våningshus, stall, fjøs, låve, tilbygg til låve, 2 bur og vognbu. De fleste bygningene er oppført mellom 1810 og 1890 i tradisjonell, lokal byggeskikk. Anlegget bærer preg av tradisjonell gårdsdrift og representerer driftsmåter og boforhold tilbake til 1800-tallet. Gården ligger vakkert i kulturlandskapet, rett ved elva Nea. Bygningsmengden er stor og tradisjonell både i form, type, materialbruk og fargesetting. Restaureringsmetoder og vedlikehold opp gjennom årene har vært tradisjonelle. Gårdstunets omgivelser har særpreg og gir en opplevelse av en kulturhistorisk tilbakeføring i eldre tiders gårdshistorie. Besøkende blir hensatt tilbake i tid og blir ikke forstyrret av moderne og nymotens innretninger. I våningshuset er to av rommene dekorert med typiske trøndersk pilasterpanel fra sent 1800-tall. Stasstua i første etasje er malt med kraftige blå og
okergule felter. Belistningen er utført i en svært spesiell variant av ådringsdekor. Samme type dekor gjenfinnes på en dør i 2. et. Kammerset er rosa med grønn belistning, typisk 1800-talls fargeholdning. Da gården ble solgt til Selbu kommune, overtok kommunen gården slik den sto med alt inventar og utstyr. Inventarlisten er på 3 A-4ark og den navngir og beskriver i detalj samtlige gjenstander. Det dreier seg om inventar, møbler, gjenstander og tekstiler i våningshuset. Landbruksmaskiner, vogner, sleder, redskaper, utstyr og verktøy er oppbevart i uthusene. Det meste av utstyret er tilknyttet gårdsdriften men det er også utstyr som er tilknyttet kvernssteinsdrifta. Blant annet er kvernsteinsporten bevart, rommet der steinen ble sandratt. Det er også bevart en kullkorg fra gruvedrifta i Selbu på 1700-tallet. Konklusjon Rolseth gård har et verdifullt kulturhistorisk potensiale i museal sammenheng. Gårdsanlegget er unikt og er et av de får bevarte helhetlige gårdstun fra 1800-tallet i Selbu. Anlegget har høy antikvarisk verdi og er en meget viktig del av Selbus bygde- og gårdshistorie. Gården utgjør en stor kulturarv. Fylkeskonservator Jonas Gill Haanshus uttalte følgende 5/3 1986, i forbindelse med Selbu kommunes overtagelse av gården: Stedets verdi må settes høyt. Gården har også med sin enhetlige bebyggelse stor verdi som miljøskapende faktor i landskapet.bygningene har stort sett beholdt sine opprinnelige funksjoner gjennom tidene, og sammen med gårdens bohave, husgeråd, redskap og kjøredoninger, utgjør anlegget et verdifullt kulturhistorisk dokument som det vil knytte seg stor interesse til å få sikret for fremtiden, for eksempel som museum. Å selge Rolseth gård til private vil være et sjansespill med hensyn til gårdens autentiske framtid. Uansett klausulbelagte føringer vil det over tid ikke være mulig å kunne ha kontroll med hvordan Rolseths framtid vil arte seg. Gården kan etter hvert være innom flere eiere som har et grunnsyn som vil være i konflikt med intensjonene i kjøpekontrakten fra 1987, da Selbu kommune kjøpte gården. Rolseth bør inngå som en viktig del av Selbus helhetlige reiselivsprodukt. Gårdstunet bør i størst mulig grad være levende med ulike aktiviteter og arrangementer i sommerhalvåret. Selbu kommune bør derfor invitere friville lag og organisasjoner samt skoler og barnehager til å ta i bruk anlegget til ulike formål som kan forenes med en museal profil. Anlegget har de siste 10-12 årene gjennomgått flere større restaureringsprosjekter med blant annet nye tak på alle hus. Disse arbeidene er gjennomført med egne midler, sysselsettingsmidler samt midler fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune og kulturdepartementet. Det gjenstår å legge nytt taket på låven. Det er installert nytt sikringsanlegg, brann og tyverialarm samt nytt låssystem. Sikringsinstallasjonene er gjort med egne midler (40%) samt midler fra NMU (60 %). Framtidige behov for større og mindre investeringer avhenger av hvordan anlegget skal brukes. Ved stor aktivitet vil det eksempelvis være nødvendige å oppgradere toalettforholdene med evt. veitoalett på parkeringsplassen
(mulddo). Toalettforholdene bør være tilpasset rullestolsbrukere. Med utvidet aktivitet vil det være nødvendig med noe oppgradering av elektrisk anlegg og legge inn en ny kurs på kjøkkenet. Vedlikeholdsutgiftene på Rolseth er små, og framtidig vedlikehold vil være mulig å opprettholde på dagens nivå med en kombinasjon av kommunal og frivillig arbeidsinnsats. På de to dugnadene våren 2005 ble det til sammen lagt ned 2-3 ukeverk. Selbyggene ga også klart uttrykk for at de var mer enn villig til å komme igjen! (Se teknisk rapport, vedlegg 1.) Arbeidsgruppa er enig om at anlegget med bygninger, inventar og utstyr egner seg meget godt for aktiviteter og arrangementer på ulikt nivå. Det er god plass både ute og inne. Benker og bord til utendørsarrangement er lagret på låven. Kjøkkenet er stort og romslig som arbeidskjøkken og kan huse en større gruppe til bespisning ved behov. Overnatting er også mulig. Slik tilstanden har vært de siste årene har det imidlertid ikke vært tilrådelig å låne/leie ut/vise fram Rolseth, for gården har ikke vært presentabel verken ute eller inne. Men med den store dugnadsinnsatsen fra teknisk og frivillige i år har anlegget blitt oppgradert og i god skikk og er allerede tatt i bruk av pensjonistforeningen i Selbu. Drift av Rolseth gård kan neppe noen gang bli bedriftsøkonomisk lønnsomt. Det er nødvendig å se på de store linjene og se ringvirkningene i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Rolseth er en museumsgård og bør og må drives i tråd med museale retningslinjer (føringer i kjøpkontrakten). Gården må sammenlignes med andre kommunale utgiftsposter som gir åndelig og oppdragende næring, kunnskap og opplevelser til befolkningen, nemlig Selbu Bygdmuseum, kirke, bibliotek, skoler, helse og omsorg, infrastruktur... Grunnlag for aktivitet på Rolseth vil være en kombinasjon av: Samarbeid med skoler, private, frivillige lag og organisasjoner samt næringsvirksomhet Frivillig og ubetalt innsats og kommunalt forpliktende vedlikeholdsansvar og investeringer Inntjening ved kursavgift, eksterne prosjektmidler, utleie, salg av produkter Arbeidsgruppa var enig om at gården egnet seg best for aktiviteter i sommerhalvåret. Å ha åpent på vinters tid ville kreve for store investeringer. Arbeidsgruppa var også enig om at det var viktig å oppgradere toalettforholdene slik at de ble tilpasset rullestolsbrukere. Forslagene til aktiviteter følger intensjonene Selbu kommune hadde da de gikk inn for kjøp av gården.
Gårdsmuseum Rolseth gård egner seg meget godt som gårdsmuseum og som et levende landbruksmuseum med permanente utstillinger og sommerutstillinger. Bygningsmassen og rominndelingen egner seg utmerket for formidling av ulike temautstillinger. De autentiske bygningene og gjenstandene vil utgjøre kjernen i formidling av gårdshistorie, drift og boforhold. Selbus rikholdige fotoarkiv vil billedliggjøre stoffet og gjøre det levende. Utstillingene avvikles i regi av og/eller i samarbeid mellom regionkonservator, lag og organisasjoner. Et gårdsmuseum med vekt på utstillings- og formidlingsvirksomhet vil være en utmerket kombinasjon med annen virksomhet og vil øke attraksjonsverdien av gården. Sommeråpent bygdetun Rolseth gård passer meget godt til å være et familievennlig bygdetun, med dyr og bevertning, á la Brekka bygdetun i Tydal (se erfaringer fra Tydal nedenfor). Ansvarlig driver kan være en eller flere. Planlegging og drift bør skje i samarbeid med regionkonservator. Erfaringer fra Brekka Sommeråpnet bygdetun på Brekka er et årlig museumstilbud i Tydal kommune. I tre somre har det vært åpent bygdetun med levende dyr og kafédrift på Brekka. Besøket har vært meget godt. Stedet er populært både for turister og fastboende, især for barnefamilier. Mange besøkende kommer igjen flere ganger i løpet av sommeren, og også år etter år. Spesielt dyrene har stor tiltrekningskraft på barna. Ansvarlig driver av Brekka bygdetun arrangerer også diverse kulturkvelder som trekker mange besøkende hver sommer. Toalettforholdene med utedo er enkle, men har fungert tilfredsstillende. Hele våningshuset er åpent for publikum med kafé i første etasje. I andre etasje er det hver sommer utstilling av Tydal husflidslag. Det er også innredet to permanente utstillinger: En gammeldags skolestue og et soverom. Driver og regionkonservator har god kontakt i planleggings- og oppstartfasen, og regionkonservator er behjelpelig med å gjennomføre praktiske tiltak. Tydal kommunen bekoster lønn til driver samt to til sommerhjelper. Kommunen bekoster også mindre investeringer som er nødvendig for driften (innkjøp av utstyr, oppdatering av elektrisk osv.). Inntektene av kafédriften går til driver. Tydal kommune har således ingen direkte inntekter av etablissementet. Imidlertid trekker tunet svært mange besøkende til bygda og dette medfører positive ringvirkninger. Sommeren 2005 var det over 2000 fornøyde sommergjester som besøkte Brekka og satte Tydal på kartet. Lignende tiltak hadde egnet seg meget godt på Rolseth. Arbeidsgruppas oppfatning er at bygdetunene ikke ville konkurrere med hverandre men tvert i mot vil kunne utfylle hverandre og generere flere turister og besøkende oppover Neadalsføret og gjøre det enda mer attraktivt å reise i området. Rolseth gård kunne ved siden av dyrehold og kafédrift også ha inntjeningsmuligheter og satse spesielt på: salg av tradisjonsrik gårdsmat salg av gårdsmatprodukter salg av husflids- og håndverksprodukter fiske i elva tilbud om enkel overnatting med frokost på tunet. Pilegrimsleden går like ved, og det er stor mangel på rimelige overnattingsmuligheter for veifarende. Innlede samarbeid med Inn på tunet bønder i Selbu for å utvikle et felles tilbud, felles markedsføring mm.
Arbeidsgruppa har allerede vært i kontakt med en person som kan tenke seg å ha åpent bygdetun på Rolseth om sommeren. Praktisk gjennomføring: Ansvarlig driver kan lønnes med kommunale midler, som i Tydal. Gratis utlån eller leie i sommerhalvåret er også en mulighet. Inntjeningsmuligheter ved kafésalg og salg av ulike produkter og tjenester. Rolseth gård ligger nært opp til nye Skarvan og Roltdalen nasjonalpark som åpnet søndag 04.09.05. Et nasjonalparksenter på Rolseth gård vil være en ypperlig inngangsport og fungere som et informasjons- og læringssenter til nasjonalparken. Nasjonalparken er full av kulturminner som jernvinneanlegg, hustufter, seterbebyggelse, samiske boplasser, dyregraver, eldre ferdselsårer samt kulturminner knyttet til kobber og kvernsteinsdrift. Via utstillinger med ulike interaktive innslag vil publikum kunne navigere seg inn på spesielle interesser. Gruvehistoria og kvernsteinsdrifta vil naturligvis profileres sterkt. På Rolseth gård er blant annet bevart en inntakt kvernport. (Kvernporten er der det foregikk sanddraging.) Like ved, på Bromoen, husmannsplassen til Rolseth, er det også bevart en arbeidsmannsbolig fra kobberverkstiden, ca. 1730. Norge har mange nasjonalparksentere og flere slike er etablert de siste årene. Oppdal, Sunndal, Kvikne og Folldal inngår blant annet i et nettverk som omfatter 6 sentere rundt Dovre nasjonalpark. Kvikne nasjonalparksenter ligger på gamle Vollan gård og i Sunndal er senteret etablert på Sagtrøa bygdetun på Gjøra store likheter med Rolseth gård. Her må det være gode muligheter for samarbeid og utveksling av ideer både i oppstartfasen og også med hensyn til drift og videreutvikling av senteret. Forvaltningsplan for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark skal etter målsettingen være ferdig i 2007, og her vil det være en gylden mulighet til å få bakt inn foreslåtte senterplaner. Etablering av senteret på Rolseth kunne evt. inngå i et nettverk med sentere i de andre involverte kommunene: Tydal, Meråker og Stjørdal. Midler til etablering og drift kan søkes om hos Direktoratet for naturforvaltning. (En telefonsamtale med Per Helge Malvik (Sunndal nasjonalparksenter) avspeilet flere interessante sider ved prosjektet ang. struktur, drift og økonomi. Turistnæring og reiseliv Nasjonalparksenteret vil også ha som oppgave å tilrettelegge og arrangere tematurer i nasjonalparken samt være et senter for turist- og friluftsliv i Selbu. Samarbeidet med turistkontor og reiselivsnæring bør absolutt utvikles. Rolseth gård og Kalvåa bør ses i sammenheng. Rolseth gård bør tas inn på programmet til guidede rundturer i Selbu. Rolseth kan være utgangspunkt og mål for guidede og organiserte turer i skog og mark. Være sentrum og utgangspunkt for Geoturisme som baserer seg på verdier i kulturlandskapet. Evt. innlede samarbeid med NGU.
Utvikle samarbeid med Selbusjøen hotell og Gjestgiveri om pakketilbud til gjester. Tilbudet kan evt. utvikles også i vinter- og påskeferien da hotellet har mange gjester. Gå aktivt ut med tilbud til frivillige lag og organisasjoner om å benytte Rolseth gård og Kalvåa til ulike kurs og arrangementer: Kulturkvelder og sammenkomster med underholdning, sang og musikk, konserter, visekvelder med allsang, teaterforestillinger, opplesning av dikt og lignende. Det kunne også arrangeres teaterkurs for barn og voksne. Rolseth gård og Kalvåa Annepett Sandvik har kommet med et museumsfaglig innspill der hun foreslår årlige bygdedager og arrangementer på Rolseth i kombinasjon med Kalvåa. Hovedtema for bygdedagene er livet på en gård og alt som foregår der til de ulike årstidene: flyttedag og pakking til setra (Kalvåa), slåttonn om sommeren med slåttonnvise og slåttgrøt, dans og moro, høysommer med bryllup, lokal festmat, bedningstradisjoner, musikk og dans og til slutt hjemflytting fra setra med gum osv. Praktisk gjennomføring: Samarbeid mellom Bygdekvinnelag, ungdomslag, teaterlag, evt. flere. Rolseth og Kalvåa egner seg utmerket for kulturarrangementer og begge arenaer har vært benyttet i sommer med meget vellykkede resultater. Lørdag 3. september 2005 inviterte Selbu pensjonistforening pensjonistforeninga i Tydal til Rolseth gård. Dagen opprant med strålende sol, og 77 pensjonister var samlet rundt langbord på tunet til servering av rømmegrøt og kaffe. Brynjar Dahlø og Per Magne Sirås musiserte og det var sang av Bardo Granli. Johan Rolseth var guide og viste folk rundt. Utendørsarrangementet var meget vellykket, i følge informant Annepett Sandvik. Søndag 28. august var det stort arrangement i Kalvåa. Bjarne Aftret sto for arrangementet og forestillingen Grenda mi bygda vår. Publikumstilstrømningen var meget stor og i følge avisa Selbyggen var det en henrivende og betagende forestilling, fylt av glede og latter men også vemod. Rolseth gård egner seg utmerket til kurs- og seminarvirksomhet innen tradisjonelt landbruk og eldre håndverksmetoder. Kursvirksomheten kan kombineres med vedlikehold av gårdsanlegget samt å lage museumskopier som kan benyttes til demonstrasjon i ulike sammenhenger. Det kan eksempelvis være opplæring i gårdsdrift: dyrestell, hesjing, lauvsanking, skjæring av korn, kornbinding og staursetting. Opplæring i hagebruk og innføring i dyrking og stell av tradisjonsrike stauder og planter (urtehage) inngår også her. Opplæring i gamle byggeteknikker og generelt vedlikehold som lafting, legging av torvtak, oppsetting av tretakrenner med nedløp, bruk av emnetre, tørrmuring, restaurering og kitting av vinduer, innføring i eldre malingsteknikker, bygging av skigarder og gjerder osv.
Kurs i forebyggende bevaring, rengjøring og stell av eldre gjenstander samt å lage og vedlikeholde gammeldagse redskaper, binde sopelimer, tuggu (koster), kvistmatter, nestinger, lage river med tretiner, reparere vidjebånd på lagga kar og tønner, tegerarbeid, kurvfletting osv. Opplæring og kurs i skikk og bruk, tradisjonsrik gårdsmat og lokale mattradisjoner gumkoking, ysting osv. Praktisk gjennomføring: Søke om eksterne kurs- og prosjektmidler, eks. gjennom Miljøtiltak i landbruket /Landbrukets kulturlandskap (SMIL) og bygdeutvikling. Skoler, undervisning Rolseth gård kan være en pedagogisk ressurs i skolesammenheng og kan benyttes av skoleklasser med undervisning på ulike klassetrinn og nivå. Store muligheter til å anlegge skolehager, dyrke frukt, grønnsaker, urter og blomster. Undervisning i tradisjonell og historisk gårdsdrift. Rolseth kan evt. også fungere som leirskole, med overnatting av grupper. Hele 2. etasje i våningshuset egner seg utmerket til overnatting. Kjøkkenet er stort og kan romme bespisning av en større gruppe. Praktisk gjennomføring: Rolseth gård ligger et godt stykke unna skolene i Selbu og det vil bli kostbart med transport fram og tilbake. Det vil derfor være mest gjennomførbart at klassene tilbringer hele eller halve skoledager her. Søke om øremerkede prosjektmidler til tiltak: eks. Den kulturelle skolesekken. Grønn omsorg Gården vil kunne fungere som et senter i sommerhalvåret for arbeidstrening, opplæring og sosial aktivitet og trening for mennesker som faller utenom arbeidsliv og skole. Spesialiserte aktiviseringstiltak kan settes i gang for ulike grupper. Tilbudet skal være et supplement til annen aktivitet på gården. Dugnadsgjengen som møtte opp til frivillig og arbeidsvillig innsats på Rolseth gård ga klart uttrykk for at de arbeidet for bevaring av gården. På to dager ble det lagt ned ca 2-3 ukesverk. De sa seg mer enn villig til å støtte opp med arbeid i årene framover. En venneog støtteforening til bevaring av Rolseth gård skal dermed ikke være vanskelig å stable på bena. Folkemøtet ga også klart uttrykk for at det var flere som kunne tenke seg å være med i slikt arbeid. Venneforeningen kan være øremerket Rolseth gård. Men foreningen kan også være en generell venneforening for alle museene i Selbu. Flere ganger tidligere har lignende forsøk vært på trappene, men med den positive responsen fra innbyggerne skulle Museets venner i Selbu nå kunne bli en realitet. Dette er et tiltak som regionkonservator tar initiativ til.
Oppsummeringen fra folkemøtet i Selbu Rådhus 03.03.05 var at storparten av de frammøtte mente at Rolseth gård burde fortsette å være i kommunens eie. Selbu kommune var forpliktet til å ta vare på og verne om kulturarven de hadde kjøpt. Arbeidsgruppa til bevaring av Rolseth gård støtter dette synet og konkluderer med at synspunktene som kom fram på folkemøtet må tillegges stor vekt. Gården bør være i kommunal eiendom og ikke legges ut for salg. Utleie/utlån bør være klausulbelagt og følge museumsfaglige krav og retningslinjer. Arbeidsgruppa håper at det er kommunal vilje og pågangsmot til å sluttføre de investeringer som gjenstår for at gården skal framstå som en lokal arena for formidling og læring. Rolseth gård bør forvaltes av Selbu kommune slik at gårdens særpreg kan sikres og forvaltes etter museumsfaglige prinsipper. Det ville være meget synd dersom gårdens autentiske preg og uttrykk ble ødelagt. Et verdifullt kulturminne vil for alltid være tapt. Gården bør være åpen fortrinnsvis i sommerhalvåret. Kravene til varme og komfort på vinterstid blir kostnadskrevende og vil kreve for store investeringer. Rolseth gård representerer lokal byggeskikk, bo og driftsmåter tilbake til 1800-tallet. Rolseth gård er bevaringsverdig og Selbu kommune bør følge opp intensjonene ved kjøpet om å bevare og utvikle denne viktige kulturarven. Gården har stor kulturhistorisk verdi og har stort potensiale som formidlings- og læringsarena. Arbeidsgruppa konkluderer med følgende innstilling 1 Selbu kommunestyre vedtar å ikke selge Rolseth gård. 2 Selbu kommunestyre vedtar å ha sommeråpent bygdetun fra 2006 3 Selbu kommunestyre vedtar å arbeide videre med planer om et nasjonalparksenter. 4 Selbu kommunestyre vedtar å nedsette en prosjektgruppe for videreutvikling og gjennomføring av framsatte forslag. Arbeidsprosessen har vært interessant og spennende og har utløst stort engasjement blant frivillige lag og organisasjoner i Selbu. Forprosjektgruppas tverrfaglige og brede sammensetting med folk fra ulike faginstanser og kommunalt ansatte har fungert utmerket og kan fungere som modell til en ny prosjektgruppe som kunne ha som mandat å videreutvikle innstillingen. For arbeidsgruppa til bevaring av Rolseth gård Birgitta Odén Regionkonservator i Malvik, Selbu og Tydal