Miljøsaneringsbeskrivelse Olav Duun vgs

Like dokumenter
Miljøsaneringsbeskrivelse Byafossen bhg

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Vurdering av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Raubekkgt. 13, Hamar

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Miljøsaneringsbeskrivelse

Finnmark Fylkeskommune Rapportnr A01. Miljøsaneringsbeskrivelse VARDØ VGS NYTT INNGANGSPARTI, HYBELHUS

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Avfallsplan og sluttrapport

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Miljøsaneringsbeskrivelse

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Miljøsaneringsbeskrivelse

1/13. Adresse: Postnr.: Poststed: Mobil: Bergen kommunale bygg Navn: Adresse:

Miljøsaneringsbeskrivelse

M U L T I C O N S U L T

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Berørte etasjer er plan 0, plan 1, plan 2 samt kinomaskinrom over plan 2. I rapporten henvist som plan 2+.

Miljøsaneringsbeskrivelse


Avfallsplan og sluttrapport

Målselv kommune Miljøsaneringsbeskrivelse: Bardufoss - Kaserne

Sørum kommune. Melvold ungdomskole - Miljøsaneringsbeskrivelse

Side 1 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse

Statens Vegvesen. Skjellfoss bru - Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Side 1 av 15 Miljøkartlegging

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Miljøsaneringsbeskrivelse

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

Innhold. Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Byggavfall fra problem til ressurs

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Miljøsaneringsbeskrivelse

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

Gjerderudvegen 10 Miljøsaneringsbeskrivelse Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse.

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4

Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

1 Innledning og bakgrunn 2

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

Avfallsplan og sluttrapport

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, okt. 2006

Grinda Gjenvinningsstasjon

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Naustdal barne- og ungdomsskole Naustdal

Verdal kommune Sakspapir

NYTTIGGJØRING AV BETONG

Saksnummer: 06/ TEU/MD. Informasjon om virksomheten Navn: Midt Gudbrandsdal Renovasjon (MGR) Organisasjonsnr.:

Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong

Avfallsplan og sluttrapport

Transkript:

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Miljøsaneringsbeskrivelse Olav Duun vgs Namsos Bygg H 2014-04-10

D01 For godkjennelse hos oppdragsgiver HG HS Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 2 av 40

Innhold 1 Sammendrag 5 2 Innledning 6 2.1 Tiltaksbeskrivelse 6 2.2 Miljøkartlegging 7 2.3 Prøvetaking 7 3 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer 8 3.1 Asbest 8 3.1.1 Eternittplater på fasade eller tak 8 3.1.2 Rørisolasjon 8 3.1.3 Rørgjennomføringer 8 3.1.4 Gulvfliser av vinyl Ikke påvist 8 3.1.5 Asbestholdige fugemasser 9 3.2 Bly 9 3.3 flammehemmere 9 3.4 Ftalater 10 3.4.1 Vinylgulvbelegg 10 3.4.2 Gulvlister 10 3.4.3 Ftalatholdige isolerglassvinduer 10 3.4.4 Isolasjonsmaterialer 10 3.5 Kvikksølv 11 3.6 Olje og kjemikalier 11 3.6.1 Oljetank 11 3.6.2 Kjemikalier 11 3.7 PCB 11 3.7.1 Maling 11 3.7.2 Isolerglassruter 11 3.8 EE-avfall 12 3.9 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 13 3.10 Håndtering av tyngre rivemasser 16 3.10.1 Generelt om regelverket 16 3.10.2 Spesifikt for dette prosjektet 17 4 Miljøsaneringsbeskrivelse 18 4.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene 18 4.2 Asbest 18 4.3 Bly 19 4.3.1 Blyskjøter og blybeslag 19 4.4 Flammehemmere 19 4.5 Ftalater 19 4.5.1 Gulvbelegg, takfolie og annen myk vinyl 19 4.5.2 Vinduer 19 4.5.3 Kjøreport/garasjeport 20 4.6 Olje og kjemikalier 20 4.6.1 Oljetank 20 4.6.2 Maling og kjemikalier 21 n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 3 av 40

4.7 PCB 21 4.7.1 Vinduer 21 4.7.2 Maling 21 4.8 Elektrisk og elektronisk utstyr 22 5 Konklusjon 23 Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 3: Plantegninger med enkelte av forekomstene inntegnet Vedlegg 4: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 4 av 40

1 Sammendrag I forbindelse med ombygging av bygg H ved Olav Duun vgs i Namsos kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygget er oppført omtrent i 1970 med 3 verkstedhaller og en administrasjonsfløy som binder dem sammen med klasserom, kontorer og garderober. Det er kjeller med tekniske rom og tilfluktsrom under deler av administrasjonsbygget. Under resten av adm. og bilhall er det krypkjeller. Bygget for øvrig er oppført med golv på grunn. I første og andre etasje er det stort sett brukt tegl og treverk i konstruksjonene, kjeller er oppført i plasstøpt betong. Bygningen inneholder moderate mengder bygningsdeler som inneholder helseog miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Asbest: Eternitplater, fugemasse i vindu (H170) Bly: Skjøter i soilrør, Gamle isolerglassvinduer behandles som PCB holdige. Vinylbelegg med ftalater Porter med HFK / KFK Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 3. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de fjernes spesielt og leveres som farlig avfall. Det påpekes at bygningen inneholder en del asbest. Bygningen er oppført i en periode (1970) da bruk av asbestholdige bygningsmaterialer var svært vanlig. Selv om det er gjort en grundig asbestkartlegging, kan det derfor fremdeles finnes uoppdaget asbest i bygningen, kanskje særlig i lukkede konstruksjoner (inne i vegger mm), og under dagens/gårsdagens gulvbelegg/-materialer). Det må derfor utvises spesiell forsiktighet ved all form for riving i bygningen. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel 4. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 5 av 40

2 Innledning 2.1 TILTAKSBESKRIVELSE Bildet nedenfor viser Bygg H ved Olav Duun som står foran en omfattende ombygging. Tabell 1: Informasjon om riveobjektet Adresse: Yrkesveien 1-3 7805 NAMSOS Byggeår: 1970 Berørt areal: Ca 2650 m 2 Beskrivelse: Den berørte bygningen er et 3 verkstedhaller som på den ene enden er koblet sammen med et administrasjonsbygg. Bygningen har fasader oppført av tegl og trekonstruksjoner. Innvendig er etasjeskillere, golv på grunn og kjellerkonstruksjon utført i plasstøpt betong. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 6 av 40

2.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Halvor Gresseth fra Norconsult AS, og befaring fant sted 18. mars 2014. På befaringen deltok også vaktmester Morten Furunes delvis slik at vi fikk vi tilgang til alle rom som berøres av tiltaket. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt små inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniv, skrujern og liknende. Vedlegg 4 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. I 1996 ble det foretatte en asbestkartlegging ved Olav Duun hvor også dette bygget ble kartlagt. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 2.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 7 av 40

3 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. 3.1 ASBEST 3.1.1 Eternittplater på fasade eller tak Bygget er opprinnelig oppført med eternit utvendig. Mye av dette er skiftet, men det er fremdeles igjen en god del eternit som utvendig kledning. Også innvendig er det påvist eternit og da i spesielt i forbindelse med felt over vinduer i yttervegger i administrasjonsdel. Det finnes også noe eternitt innvendig på vegg mot sør over gamle vindusfelt og i himling. Noe av denne eternitten kan fremdeles dukke opp gjemt under nyere kledninger. 3.1.2 Rørisolasjon Det er ikke påvist asbest i rørisolasjon. 2 prøver tatt av hvit og rosa type i kjeller. Likevel er det viktig å være oppmerksom på asbest på rørisolasjon under riving. 3.1.3 Rørgjennomføringer Trådasbest, fugemasser/kitt Dette ble ikke påvist, men man bør være oppmerksom under riving. 3.1.4 Gulvfliser av vinyl Ikke påvist n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 8 av 40

3.1.5 Asbestholdige fugemasser Fuger ved dører i murvegg med mørk gullfarge. Prøve er tatt av fuge som står igjen etter vegg mellom H146 og H149. Samme fugemasse må påregnes å dukke opp ved andre dører også. Tabell 2 viser en oversikt over forekomster av asbest avdekket under kartleggingen. Tabell 2: Oversikt over registrerte forekomster av asbest. Plassering Materiale Mengde 1. etasje Eternittplater ca.100 m 2 Rundt dører Asbestholdig fugemasser.. ca. 100 lm Utvendig Eternittplater (anslagsvis) Ca 150 m² 3.2 BLY Tabell 3 gir en oversikt over forekomster av bly registrert under kartleggingen. Tabell 3: Oversikt over registrerte forekomster av bly. Plassering Materiale Mengde Hele bygningen Blyskjøter i originale avløpsrør ca.300 stk Gulvbelegg Eldre, blyholdige linoleum gulvbelegg. Rives som normalt, men kan innleveres sammen med ftalatholdige vinyl gulvbelegg. Ca. 200 m 2 Baderom i garderober / WC Sorte keramiske veggflis Ca. 40 m² 3.3 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjon av cellegummi (sort rørisolasjon) Rørisolasjon av cellegummi inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av bromerte flammehemmere eller flammehemmeren antimontrioksid at rørisolasjonen må håndteres som farlig avfall. Det er svært sannsynlig at det finnes mer cellegummiisolasjon skjult i konstruksjonene enn hva som var synlig under miljøkartleggingen. Det er totalt registrert ca. 100 lm cellegummiisolasjon i bygningen. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 9 av 40

3.4 FTALATER 3.4.1 Vinylgulvbelegg Vinyl gulvbelegg inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Tabell 4 viser en etasjevis oversikt over registrert mengder vinylbelegg i bygningen: Tabell 4: Oversikt over ftalatholdig vinylgulvbelegg registrert i bygningen. Sted Mengde 1. etasje ca. 750 m 2 2. etasje ca. 20 m 2 Totalt er det ca. 770 m2 ftalatholdig vinyl gulvbelegg i bygningen. Enkelte av gulvbeleggene inneholder også høye konsentrasjoner av bly. Klorinnholdet i gulvbeleggene ligger på ca. 25 %. Nærmere angivelse av plassering og hvilke gulvbelegg som er ftalatholdige er angitt på vedlagte skisser. 3.4.2 Gulvlister Svarte og grå myke vinyl gulvlister finnes langs veggene i store deler av bygningen. Denne typen gulvlister inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av ftalater at de må håndteres som farlig avfall. Total mengde ftalatholdige gulvlister i bygningen er estimert til ca. 250 lm. 3.4.3 Ftalatholdige isolerglassvinduer Det har vært benyttet ftalater i isolerglassvinduer fra en gang på slutten av 1970-tallet frem til år 2005. I bygningsmassene er det brukt flere ulike typer isolerglassvinduer. 3.4.4 Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer som stiv polyuretan (PUR) og XPS-plater er erfaringsmessig oppskummet med HKFK-gass. EPS-plater kan også inneholde bromerte flammehemmere. Tabell 5 gir en oversikt over forekomster av isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK som ble registrert under kartleggingen. Tabell 5: Isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK. Plassering Type Mengde Fasade, 1. etasje, mot nord Kjøreporter isolert med PURskum som inneholder HKFKgasser 5 stk á ca. 230 kg n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 10 av 40

3.5 KVIKKSØLV Det er ikke påvist kvikksølvforekomster i bygningen, men med gamle elektriske apparater kan det være at det har blitt oversett. Det er derfor viktig å være oppmerksom under riving 3.6 OLJE OG KJEMIKALIER 3.6.1 Oljetank På nordsiden av bygget er det en nedgravd oljetank. Størrelsen er usikker. 3.6.2 Kjemikalier Under befaringen stod det igjen en del malingsspann, oljerester og lignende i tekniske rom og i kjeller mm. Anslagsvis totalt ca. 30 kg. 3.7 PCB 3.7.1 Maling Det har blitt tatt prøve av golvmaling i bygget mht. PCB i tillegg til at div tungmetall. Det har ikke blitt registrert noen forekomster av maling hvor konsentrasjon av PCB er over grensen for farlig avfall Malingstyper hvor konsentrasjonen av PCB (og tungmetaller) er under grensen for farlig avfall, men over forurensningsforskriftens normverdi er omtalt i senere i rapporten. Dette gjelder kun for tyngre bygningsmasser som betong og tegl. 3.7.2 Isolerglassruter Gamle isolerglassruter kan inneholde PCB. Tabell 6 gir en oversikt over mengdene isolerglassruter som må håndteres som PCB-holdig. Tabell 6: Oversikt over PCB-holdige isolerglassruter i bygningen. Rom Antall Plassering 9 stk H170, H126, H175, H163, H127, H128, 162 n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 11 av 40

3.8 EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte mm. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 5. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Tabell 7 viser en oversikt over produkter i bygningen som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som er EE-avfall. Tabell 7: Oversikt over EE-avfall i bygningen Produkt Helse- og miljøfarlige stoffer Mengde Kabelkanaler Bly, kadmium, ftalater ca. 100 lm Trekkerør og div. el. bokser Bromerte flammehemmere Mengde ikke estimert Nødlysarmaturer og ledelys Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kjøleskap, frysere, kjøledisker Annet EE-avfall (se eksempler i Vedlegg 3) Sum Nikkel, kadmium Kvikksølv HKFK Diverse ca. 20 stk ca. 400 stk ca. 4 stk ca. 4 tonn (usikkert estimat) ca. 6 tonn n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 12 av 40

3.9 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Asbest 1. etg og Utvendig Rom 103, 118, 127, 128, 129, 163, 170, og utvendig Eternittplater ca. 200 m 2 eternitt (~3,0 tonn) Asbestsanering. Leveres som asbest til godkjent avfallsmottak. Avfallsstoffnr.: 7250 EAL-kode asbestholdige isolasjonsmaterialer: *170601 Se kap. 2.1 EAL-kode asbestholdige byggematerialer: *170605 Bly Alle Hele bygningen Særlig i kryprom Avløpsrør av støpejern ca. 300 stk (~200 kg) Saneres ikke særskilt, men leveres sammen med rørene. Leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Gulvbelegg Korridor Eldre linoleum gulvbelegg ca.200 m 2 Rives som normalt, men kan innleveres til godkjent mottak sammen med ftalatholdige vinyl gulvbelegg. Leveres sammen med ftalatholdig vinyl gulvbelegg. (Går til forbrenning i de samme ovnene). Flammehemmere Alle Hele bygningen Rørisolasjon av cellegummi på rør Totalt ca. 50 lm (sannsynlig at mer kan ligge skjult) Rives av rør og lignende og puttes i plastsekker el.l. Leveres som farlig avfall med innhold av BFH. Avfallsstoffnr.: 7155 EAL-kode: *170603 Ftalater Alle Se vedlagte plantegninger Vinyl gulvbelegg Totalt ca. 770 m 2 gulvbelegg Rives normalt, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 13 av 40

Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Alle De fleste korridorer og kontorer Gulvlister ca. 200 lm Alle Fasader i bygg H Isolerglassvinduer Totalt 125 vinduer Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av ftalater. Avfallsstoffnr.: 7156 EAL-kode: *170204 KFK/HKFK/HFKgass i isolasjonsmaterialer 1. Fasade mot nord Moderne aluminiumsport isolert med PUR 5 stk. port á ca. 230 kg Porten frakoples strøm, tas ned hel. Selve porten legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall.. Avfallsstoffnr.: 7157 EAL-kode: *170603 Olje Ute Nedgravd på nordsiden av bygget Oljetank Usikker mengde Olje hentes av sugebil. Tank rengjøres av tankrengjøringsfirma. Sertifisert rengjort tank kan leveres som metallavfall.. Olje må leveres som spillolje. Kjemikalier Kjeller Tekniske rom i kjeller Olje, maling, kjemikalier i flasker, bokser og kanner ca. 30 kg Samles sammen og leveres i originalemballasjen. Viktig å ikke blande kjemikalier. Leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. PCB 5. - 8. Fasader Vinduer 9 stk. Tas ut hele med ramme. Transporteres stående Leveres til godkjent avfallsmottak som PCBvinduer. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 14 av 40

Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Avfallsstoffnr.: 7211 EAL-kode: *170902 EE-avfall Alle Hele bygningen Kabelkanaler ca. 100 lm Utstyret demonteres forsiktig og sorteres i følgende fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer Trekkerør og div. el. bokser Mengde ikke estimert Det er viktig at komponentene i EEavfallet ikke knuser. Dette kan føre til at de helseog miljøfarlige stoffene frigjøres. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. Nødlysarmaturer og ledelys Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kjøleskap, frysere og kjøledisker Total mengde EEavfall inkludert øvrig EE-avfall ca. 20 stk ca. 400 stk ca. 4 stk Ca. 6 tonn EE-avfall n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 15 av 40

3.10 HÅNDTERING AV TYNGRE RIVEMASSER 3.10.1 Generelt om regelverket Betong, tegl, leca etc. er næringsavfall og skal i utgangspunktet leveres til godkjent avfallsmottak. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1) Ordinært avfall (deponikategori 2) Inert avfall (deponikategori 3) Ubehandlet betong, tegl og leca er inert avfall. Dersom massene er malt, pusset eller har annen behandling kan massene leveres som inerte masser så lenge det ikke er grunn til å tro at grenseverdiene til innhold av organiske miljøgifter og utlekking av tungmetaller mm. i Vedlegg II til Avfallsforskriftens kap. 9 overskrides. Evt. tilstøtende fugemasse e.l. må også undersøkes, og vurderes etter samme kriteriene. Dersom disse grensene overskrides må massene leveres som ordinært avfall. Dersom grenseverdier for farlig avfall overskrides må massene leveres som farlig avfall. Det er konsentrasjoner i prøvetatt lag som er gjeldende, ikke gjennomsnittskonsentrasjoner. Selv om betong, tegl og leca i utgangspunktet er næringsavfall er det mulig å gjenbruke slike masser så lenge det ikke medfører uakseptabel risiko for forurensning. Hvis konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer i betongen (i maling/mørtel) er under forurensningsforskriftens (kap.2) normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører forurensning og massene kan gjenbrukes. Slike masser omtales ofte som «Ren betong» e.l. For at det skal kunne kalles gjenbruk må bruken av massene tjene et nyttig formål. Det er typisk erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Masser hvor konsentrasjonen i prøvetatt lag er mellom normverdi og grense for farlig avfall omtales ofte som «Lavforurensede masser» og må risikovurderes for å undersøke om gjenbruk medfører fare for forurensning. Prinsippet for håndtering av avfall fra rive- og rehabiliteringsarbeid er illustrert i Figur 1. Figur 1: Generelt avfallshåndteringsprinsipp n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 16 av 40

3.10.2 Spesifikt for dette prosjektet I forbindelse med rehabilitering av bygg H ved Olav Duun vgs foreslår vi at masser fra riving skal transporteres ut av området, og leveres til godkjent avfallsmottak. Konsentrasjonene er generelt lave. Det er påvist overskridelse av normverdi for PCB i de to prøvene tatt av golvmaling. Konsentrasjonen av PCB er under grensen for inert avfall satt i avfallsforskriften. Det er derfor vurdert som at tyngre rivemasser som malt betong, tegl og leca fra riving av Bygg H kan leveres som inerte masser til godkjent avfallsmottak. Mengde vil være avhengig av hvor mye som omfattes av riving når detaljprosjektering er utført og hvor nøye malt betong skilles fra ubehandlet. Tabell 15 viser registrerte forekomster av lav-forurensede masser: Tabell 8: Oversikt lavforurensede masser Helse- eller miljøfarlig stoff Lokalitet Mengde Krav til behandling PCB og tungmetaller Maling på golv i kjeller og hall i 1. etasje Avhengig av omfang på ombyggingen. Leveres som lavforurensede masser til godkjent avfallsmottak Sum ca. 85 tonn n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 17 av 40

4 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 4.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA ANLEGGENE/BYGNINGENE Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 4.2 ASBEST Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: *17 06 01 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *17 06 05 Asbestholdige byggematerialer n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 18 av 40

4.3 BLY 4.3.1 Blyskjøter og blybeslag Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. Blybeslag leveres som metall til godkjent metallmottak. Blyholdig linoleum kan innleveres sammen med ftalatholdig vinyl. 4.4 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: *17 06 03 Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4.5 FTALATER 4.5.1 Gulvbelegg, takfolie og annen myk vinyl Gulvbelegg, takfolie og gulvlister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: 4.5.2 Vinduer *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Vinduer med ftalater i isolerglasslimet eller i gummilister tas ut av veggen helt. Det er viktig at glasset ikke knuser! Ved transport til avfallsmottaket skal vinduet stå, ellers vil glasset knuse Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 19 av 40

4.5.3 Kjøreport/garasjeport Isolerte garasjeporter miljøsaneres og rives som følger: 1. Frigjør porten fra motoren ved å løsne vaier /kjede ell. 2. Porten løsnes fra ledeskinnene og dras ut, uten å skades 3. Hele porten legges i egen container og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med HKFK 4. Skinner, vaiere, løpehjul etc. er metallavfall 5. El-motor, kabler, styringsbokser etc. er EE-avfall Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: *17 06 03 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4.6 OLJE OG KJEMIKALIER 4.6.1 Oljetank Tanken suges ren og renses av entreprenør med kompetanse og utstyr til utføre dette, og som kan utstede sertifikat på at tanken er rengjort. Innholdet i tanken leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Når gassfritt sertifikatet foreligger kan tanken deles opp dersom dette er nødvendig. Dersom det er en metalltank kan tanken leveres som metall til godkjent mottak. Ved deklarering av oljen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7023 EAL-kode: *13 07 01 fyringsolje og dieselolje n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 20 av 40

4.6.2 Maling og kjemikalier Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet er avfallskodene avhengig av hvilke typer maling og kjemikalier som er gjensatt. Det vises til Tabell A i Norsas veileder for farlig avfall for deklarering av avfallet. 4.7 PCB 4.7.1 Vinduer PCB-vinduer tas ut hele med ramme. Plasseres stående i container eller lastebil. Dette for at glasset ikke skal knuse, noe som er svært viktig for videre behandling. Leveres til godkjent avfallsmottak som PCB-holdig isolerglassvindu. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: 4.7.2 Maling *17 09 02 avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB Hvis man skal sanere malingen (altså separere den fra betongen), kan dette gjøres omtrent som følger. Sikkerhetstiltakene som er nødvendige overstiger til dels det som kreves ved asbestsanering. Dette skyldes at PCB er så vel helse- som miljøskadelig, og at malingssanering generer PCB-støv. 1. Etabler et helt lukket område, som ved asbestsanering 2. Området settes under undertrykk 3. Benytt lufttilførselsmasker, overtrekksdrakter og verneutstyr 4. Separer malingen fra betongen (sliping/fresin/kjemisk) 5. Alt avfall og alt støv skal tas vare på, og er definert som PCB-holdig farlig avfall 6. Da PCB trenger inn i tilliggende materiale må også de 2 øverste millimetrene av betongen fjernes For øvrig vises til publikasjon fra BNL/Fellesforbundet Sanering av PCB-holdig maling. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 21 av 40

4.8 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 5 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle type kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 22 av 40

5 Konklusjon I bygg H ved Olav Duun vgs. er det moderate mengder materialer med helse- og miljøfarlige stoffer, men under riving er det viktig at følgende blir tatt vare på: På utsiden og innvendig er det enkelte felt hvor det fremdeles finnes felt med eternit. Mye har blitt fjernet i løpet av de siste årene, men det er fremdeles en del igjen. Vinylbelegg og plastlister med ftalater EE-avfall med særlig tanke på kabler inn til hovedtavle som muligens er oljefylte. Eternitt plater ute og inne. Maling på betong inneholder konsentrasjon av PCB over normverdi, men under grensen for farlig avfall. n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 23 av 40

Vedlegg 1: Analyseresultater n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 24 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 25 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 26 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 27 av 40

Vedlegg 2: Bilder av enkelte av forekomstene BILDE Bilde 1: Fra H001 i kjeller BILDE Bilde 2: Eternit over dør til kjeller BILDE Bilde 3: Kabler inn til hovedtavle (olje?) BILDE Bilde 4: Ikke påvist asbest BILDE Bilde 5: Soilrør i krypkjeller BILDE Bilde 6: Bilverksted med port i bakgrunn n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 28 av 40

BILDE Bilde 6: Vindusfelt i H170 med PCB (asbest i kitt) BILDE Bilde 6: Flis på vegg med bly BILDE Bilde 6: Eternit over vindu innvendig. Mot sør BILDE Bilde 6: Noe av kledningen er fremdeles eternit BILDE Bilde 6: Eternit over dør til H146 BILDE Bilde 6: Fasade mot sør n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 29 av 40

Vedlegg 3: Plantegninger med enkelte forekomster inntegnet n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 30 av 40

Miljøsaneringsbeskrivelse n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 31 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 32 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 33 av 40

n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 34 av 40

Vedlegg 4: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Byggforskserien, byggforvaltning 773.340 Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning 773.341 Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR-2005-04-26-362 Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. 7250 R45 Kan forårsake kreft Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb 2 O 3 ). Ukjent Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. R20/22 Farlig ved innånding og svelging R50/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R40 Mulig fare for kreft (Sb 2 O 3 ) 10 000 mg/kg Sb 2 O 3 Bly Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bly/ Blybatterier: 7092 Maling: 7051 R45 Kan forårsake kreft m.fl. 2500 mg/kg n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 35 av 40

Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde), dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bromerte-flammehemmere/ 7155 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerene Etylenglykol 7152 Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger R22 Farlig ved svelging http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/kjemikalier/ etylenglykol frostv_ske 50514 25 % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-nbutylftalat (DBP) definert som helse- og miljøskadelige. Gulvbelegg, gulvlister, plastlister, takfolie, kabelkanaler, vinyl foldevegger, skaiseter, isolérglasslim i vinduer, gummilister i glassvegger kontorer (kontorfronter mot korridor),fugemasser. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/ftalater/ 7156 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R60 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DHP Halon 7230 Brannslokningsanlegg. R59 - Farlig for ozonlaget http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Alltid farlig avfall n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 36 av 40

Halon 7230 Brannslokningsanlegg. R59 - Farlig for ozonlaget http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Alltid farlig avfall Isocyanater Isolerglasslim i vinduer. Bruken startet trolig ca. 2005. Brukes fremdelse Farlig avfallskonferansen, september 2013. Foredrag: «Miljøgifter i vinduer - Problemet er langt fra over!» Finnes foreløpig ikke EAL-kode: *17 02 04 R20 Farlig ved innånding R36/37/38 Irriterer øynene/luftveiene/ huden R42/43 Kan gi allergi ved innånding/ hudkontakt 10.000 mg/kg Kadmium Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kadmium/ Vanligvis EE-avfall (retursystem) R26 Meget giftig ved innånding R45 Kan forårsake kreft 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonredusere nde-stoffer/kfk/ 7157 R59 Farlig for ozonlaget 1000 mg/kg KFK-11, -12, -13 1000 mg/kg HKFK-22, -141b, 142b n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 37 av 40

Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse, vinyl gulvbelegg. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/klorerte-parafiner/ Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R40 Mulig fare for kreft 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Trykkimpregnert trevirke http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/arsen/ 7098 R45 Kan forårsake kreft m.fl. Alltid farlig avfall n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 38 av 40

Kvikksølv Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kvikksolv/ 7081 R39/26/27/28 - Meget giftig (innånding, hudkontakt og svelging) 1000 mg/kg Olje, maling kjemikalier Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker 7023 Drivstoff og fyringsolje 7051-7053 Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Avhengig av produkt Avfallsforum Rogaland, avfallstyper, farlig avfall Alltid farlig avfall. PAH Polyaromatiske hydrokarboner Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester, maling http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pah/ Maling 7051 R45 - Kan forårsake kreft 2500 mg/kg PAH-16 PCB Polyklorerte bifenyler Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pcb/ PCB og PCT-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 R50/53 - Meget giftig for vannlevende organismer R33 Risiko for akkumulerende effekt 50 mg/kg PCB-7 n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 39 av 40

PCP Pentaklorfenol Baderomspanel 7151 R26 - Meget giftig ved innånding http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pentaklorfenol-pcp/ 1000 mg/kg PFOS Perfluoroktylsulfonat AFFF-skum http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pfos-pfoa-og-andre-pfcs/ Ukjent R60 - Kan skade forplantningsevnen R40 - Mulig fare for kreft R53 - Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet 5000 mg/kg Sink Maling http://www.atsdr.cdc.gov/substances/toxsubstance.asp?toxid= 54 7051 Maling R51/53 Giftig for vannlevende organismer 25 000 mg/kg EE-avfall Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/-varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm. http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-oggjenvinning/avfallstyper/ee-avfall/ EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. Avhengig av forbindelse Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall n:\514\19\5141902\5 arbeidsdokumenter\miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2014-03-27 Side 40 av 40