Norges offisielle statistikk, rekke Xl.

Norges offisielle statistikk, rekke Xl. Norway's Official Statistics, sertes XL Rekke XL Trykt 954. Nr. 5. økonomisk utsyn over året 95. Economic survey. - - 5. Folketellingen I. desember 950. VII. Trossamfunn. Population census December, 950. VII. Religious denominations. 54. Skogstatistikk 95. Forestry statistics. 55. Folketellingen i Norge. desember 946. VI. Yrkesstatistikk. Rece ement du ;. décembre 946. VI. Statistique de professions. 56. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95. Medical statistical report. 57. Husholdningsregnskaper for høyere funksjonærer april 95-mars 95. Famelb budget studies for salaried employees in the higher income groups. 5. Skattestatistikk 95-5. Tax statistics. 59. Telegrafverket 95-5. Télégraphes et téléphones de l'etal. 60. Syketrygden 95. Assurance-mcdadle nationale. 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 95. Commerc al and savings banks in Norway. 6. Norges bergverksdrift 95. Norway's mining industry. 6. Lønnsstatistikk 95. Wage statistics. 64. Skolestatistikk 95-5. Statistics on education. 65. Forsikringsselskaper 95. Sociétés d'assurances.,7 eterimervesenet 95. Service vétérinaire. 66. 67. Skogavvirking 949/50-95/5. Roundwood cut. 68. Norges postverk 95. Statistique postale. 69. Skattestatistikk 95-5. Tax statistics. 70. Skolestatistikk 950-5. Instruction publique. 7. Folkemengden i herreder og byer. januar 95. Population in al districts an towns. 7. Fengselsstyrets årbok 9-950. Report of the prison administratio 7. Norges handel 95, Del I. Foreign trade of Norway. Part. 74. Norges jernbaner 950-5. Chemins de fer norvégiens. 75. Norges industri 95. Industrial production statistics. 76. Jordbruksstatistikk 95. Agricultural statistics. 77. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning al. v. 95. Municipal debt and ca balance etc. 78. Kriminalstatistikk 95 og 95. Criminal statistics. 79. Statistikk over landssvik 940-945. Statistics on treason and collabo al ton. 80. Stortingsvalget 95. Storting elections. 8. Meieribruket i Noreg 95. Norway's dairy industry. 8, Dodelighetstabeller 946-950. Life tables according to the mo citify experience: 8. Statistisk årbok 954. Statistical yearbook of Norway. 84. Sinnssykehusenes virksomhet 95. Hospitals for mental disease. 85. Nasjonalregnskap 98 og 98-95. National accounts. 86. Fagskolestatistikk 950-5 og 95-5. Ecoles professionnelles. 87. Norges elektrisi tel sverker 95. Electricity plants. 88. Norges handel 95. Del J E. Foreign trade 0 Norway. Part fl. Wage statistics. 89. Lonnsstatistikk 95.

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 99 S KATTE STAT STI KK FOR BUDSJETTARET 95/54 Tax Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 955

Tidligere utkommet: For årene 884 95/6 se «Statistiske Meddelelser». Kommunenes skatteligning og budgetter 96/7 N.O.S. IX 7. Skatteligningen 97/8 N.O.S. IX 0. Skattestatistikk 98/9 IX nr. 65, 99/40 IX nr. 89, 940/4 X nr. 0, 94/4 X nr. 4, 94/4 X nr. 66, 94/44 X nr. 77, 944/45 X nr. 9, 945/46 X nr. 7, 946/47 X nr. 70, 947/48 XI nr. 6, 948/49 XI nr. 48, 949/50 XI nr. 7, 950/5 XI nr. 6, 95/5 XI nr. 58, 95/5 XI nr. 69. Spesialstatistikk: Socialsta.tistik VIII. Skatternes fordeling efter indtægt og forsørgelsesbyrde. N.O.S. V 04. Indtægts- og sforhold efter skatteligningen 9. N.O.S. VI 4. Kommunale skatteligninger i landdistriktene 9, 9 og. halvaar 9 N.O.S. VI 5. Indtægt, og fordelingen av den kommunale skat 9-94. N.O.S. VI 57. Folketellingen. desember 90 VII. Inntekt og efter skatteligningen 90. N.O.S. IX 47. Inntekt og fordelt på størrelsesgrupper ved statsskattelikningen 99/ 40. Se «Statistiske Meddelelser» 94. Det norske skattesystems virkninger på den personlige sfordeling. Se Samfunnsøkonomiske Studier nr.. Skatt på personleg og midel. 4 artiklar. Se Samfunnsøkonomiske Studier nr.. NATIONALTRYKKERIET

FORORD I skattestatistikken 95/54 har en nyttet samme opplegg som året for. Statistikken er i stor utstrekning basert på et utvalg av skattytere. Den praktiske gjennomføringen av arbeidet har delvis vært lagt om på grunn av at en del kommuner i 95/54 tok i bruk hullkortsystemet i likningsarbeidet. Sekretærene Gisle Skancke og Petter Myklebust har stått for utarbeidingen av denne statistikk. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 4. februar 955. Kaare Petersen A. Mitsem

INNHOLD Oversikt.Side I. Materialet 9. Skjemaer, skattelister og likningskort 9. Utvalget for personlige skattytere 9 II. Likningsmaten m. m. Inntektsbegrepet. Stedet for skattleggingen. Skattefrie er 4. Formuesbegrepet 4 5. Skattefrie r 5 6. Skattesatsene 5 7. Sjømannsskatten 7 8. Likning av ektefeller 8 III. Yrkesgrupperingen 8 IV. Inntektsfordelinger etter skattestatistikkens materiale 8 V., antatt og utliknet skatt ved den kommunale skattelikningen 9. Tallet på skattytere 9. og antatt 9. Utviklingen i de ymse landsdelene 4. Skattbar og gjennomsnittlig skattøre 6 5. Skattøre og reduksjonstabeller 7 6. Skatt på bankinnskott 0 7. Fylkesskattene 0 8. Eiendomsskatten til primærkommunene 9. Sammendrag av alle kommunale skatter 5 0. Prosentlikning i jordbruket 6 VI., antatt og utliknet skatt etter statsskattelikningen 40 VII. Sammendrag av direkte utliknet kommuneskatt og statsskatt 40 VIII. Personlige skattytere etter næring og sosialstilling 4. Næring 4. Næring og sosialstilling 4 IX. Personlige skattytere etter strinn, skatteklasse og strinn 46. Inntektstrinn 46. Skatteklasse og strinn 49. Formuestrinn og strinn 5 X. Selskapslikningen 54. Statsskattelikningen 54. Kommuneskattelikningen 55 Sammendrag på engelsk 59 Tab eller. I. A og I. B. Den kommunale skattelikning og statsskattelikningen 95/54 (såret 95) 6 II. Personlige skattytere ved kommune- og statsskattelikningen etter næring og sosialstilling 46 III. Personlige skattytere ved statsskattelikningen etter strinn 58

- Side IV. Personlige skattytere ved statsskattelikningen etter strinn og skatteklasse 6 V. Personlige skattytere ved kommuneskattelikningen etter strinn 79 VI. Personlige skattytere ved kornmuneskattelikningen etter strinn og skatteklasse 8 VII. Lønnstakere ved statsskattelikningen etter strinn og skatteklasse 00 VIII. Lønnstakere som er kommuneskattytere, etter strinn og skatteklasse 06 IX. Personlige seiere ved statsskattelikningen etter strinn og skatteklasse X. Sjømannsskatten til kommunene. Trekkåret 95 4 XI. Skattytere som kommer inn under skatteordningen for sjøfolk etter skatteklasse og strinn 5 XII. Selskaper ved kommuneskattelikningen etter næring 6 XIII. Selskaper ved statsskattelikningen etter næring og strinn 7 XIV. Selskaper ved statsskattelikningen etter næring og strinn Tabellhoder på engelsk 7 Forspalten i tabell II på engelsk 9

CONTENTS General survey. Page I. Source material 9. Forms, taxation lists and tax assessment cards 9. The sample of income- and property-taxpayers 9 II. Methods of tax assessment etc.. Interpretation of «income» concept. Locality of tax-levy. Tax-free incomes 4. Interpretation of «property» concept 4 5. Tax-free property 5 6. Taxation rates 5 7. Seamen's tax 7 8. Tax assessment for married couples 8 III. Classification by occupation 8 IV. Some remarks on the distribution of incomes based on material derived from taxation statistics 8 V. Assessed property, income and tax according to municipal tax assessment 9. Number of taxpayers 9. Assessed property and income 9. Development in the different parts of the country 4. Taxable income and average tax assessment rate 6 5. Tax assessment rate and allowance tables 7 6. Taxation of bank deposits 0 7. Taxes levied by the counties 0 8. Real estate tax to municipalities 9. Summary of all municipal taxes 5 0. Percentage tax assessment in agriculture 6 VI. Assessed property, income and tax according to central government tax assessment 40 VII. Summary of directly assessed municipal tax and central government tax 40 VIII. Persons paying income and property tax, by industry and by social status... 4. Industry 4. Industry and social status 4 IX. Persons paying income and property tax, by income, property and exemption groups 46. Income groups 46. Income groups and exemption groups 49. Income groups and property groups 5 X. Tax assessment of corporations 54. Central government tax assessment 54. Municipal tax assessment 55 Summary 59 Tables. I. A and I. B. Municipal and central government tax assessment 95/54 6 II. Persons paying income and property tax to the municipality and to the central government, by industry and by social status 46 III. Persons paying income and property tax to central government, by income groups 58

Page IV: Persons paying income and property tax to central government, by income groups and by exemption groups 6 V. Persons paying income and property tax to the municipality, by income groups 79 VI. Persons paying income and property tax to the municipality, by income groups and by exemption groups 8 VII. Central government tax assessment of wage and salary earners, by income groups and by exemption groups 00 VIII. Municipal tax assessment of wage and salary earners, by income groups and by exemption groups 06 IX. Persons paying income and property tax to central government, by property groups and by exemption groups X. Seamen's tax paid to the municipalities. Tax-levy 95 4 XI. Taxpayers under seamen's taxation scheme, by exemption groups and by income groups 5 XII. Municipal tax assessment of corporations, by industry 6 XIII. Central government tax assessment of corporations, by industry and by income XIV. groups 7 Central government tax assessment of corporations, by industry and by property groups Table headings 7 Text columns of table II 9

OVERSIKT I. Materialet.. Skjemaer, skattelister og likningskort. Tabell I (side 6 til side 45) og tabellene til 9 i oversikten er utarbeidd på grunnlag av summariske oppgaver fra hver enkelt kommune. Oppgavene er hentet inn på skjemaer fra de enkelte likningskontorene. For den øvrige del av skattestatistikken 95/54 har det vesentlige grunnmaterialet vært kopier av skattelistene fra alle skattedistrikter. Skattelistene gir bl. a. opplysninger om skatteklasse, antatt, antatt og utliknede direkte skatter ved kommune- og statsskattelikningen for den enkelte skattyter og dessuten om det yrket vedkommende har vært sysselsatt i. Statistikken over de ikke-personlige skattytere er laget etter en fullstendig telling. Statistikken over de personlige skattytere er basert på utvalg. I 95/54 brukte 7 kommuner med om lag 5 skattytere hullkortsystemet ved likningsarbeidet. Fra disse kommunene fikk Byrået utlånt hullkortene (likningskortene) for de personlige skattytere. Dataene på likningskortene ble reprodusert på Byråets kort, som så straks var klar til statistisk behandling etterat koden for næring og stilling var ført på. Materialet som ligger til grtinn for skattestatistikken, er sendt inn til Byrået før klagebehandlingen. Korreksjoner som måtte være blitt gjort på et senere tidspunkt, er det ikke tatt hensyn til. På grunn av spesielle forhold er rederilikningen i stor utstrekning ikke blitt ferdig så tidlig at resultatet har kunnet komme med i den ordinære skattelisten. For rederiselskapene har en derfor hentet inn tilleggsopplysninger.. Utvalget for personlige skattytere. Statistikken over de personlige skattytere er basert på et utvalg av innenbygds(-bys) skattytere. Skattytere som kommer inn under skatteordningen for sjøfolk, er holdt utenfor denne delen av statistikken, selv om de hadde og/eller i land. «Nullskattytere», dvs. slike som hverken har eller som når opp til de skattepliktige grenser, er heller ikke tatt med. Utvalget omfatter derfor bare de ordinære innenbygds(-bys) personlige skattytere og er sammensatt slik: a. Skattytere med stor eller. Fra samtlige skattedistrikter har en tatt med alle personlige skattytere som ved statsskattelikningen hadde antatt på kr. 0 eller mer og/eller antatt på kr. 00 eller mer. b. Utvalg av mindre kommuner. Bygdene: Alle personlige skattytere i 78 av de 667 herreder som hadde mindre enn 6 kommuneskattytere i 950/5, er tatt med.

0 Byene: Alle personlige skattytere i 7 av de 8 byer som i 950/5 hadde mindre enn 4 kommuneskattytere, er med i utvalget. C. Utvalg av skattyterne i større kommuner. Bygdene: Fra de herredene som i 950/5 hadde mer enn 6 kommuneskattytere, er 0 pct. av de personlige skattyterne som ikke kommer inn under a, tatt med. Byene: Her har en tatt med 0 pct. av de personlige skattyterne i byjr som i 950/5 hadde over 4 kommuneskattytere. Dessuten er 5 mindre byer som ikke passet inn i utvalget for øvrig, tatt med blant «0 % - kommunene». På denne måten er ca. 5 pct. av skattyterne kommet med i utvalget. For å finne fram til de skattedistrikter som skulle bearbeides fullstendig, ble alle distriktene gruppert etter næringsstruktur, tallet på skattytere, antatt og antatt pr. skattyter. På denne måten kom en fram til 78 grupper for landdistriktene og 7 grupper for byene. Fra hver gruppe ble det tatt med ett skattedistrikt. For å gi totaltall for riket, byer og bygder, ble alle tallene fra hvert enkelt av disse distriktene multiplisert med forholdstallet mellom det samlede tallet på skattytere i 950/5 i alle distriktene innen en gruppe og tallet på skattytere i 950/5 fra det ene distrikt som representerte denne gruppen. Tallene fra distriktene i «0 pct.-utvalget» ble multiplisert med 0, og tallene for skattytere med over kr. 00 og/eller på over kr. 0 ble opprettholdt uendret i tabellene. Etter de forhåndsberegninger som ble gjort, kom en fram til at totaltallene i utvalgstabellene ville avvike fra de faktiske tall ved en fullstendig telling med mindre enn ca. pct. for tallet på skattytere og mindre enn ca. 6 pct. for en, n og skattene. En må regne med at utvalgsfeilen er større for de enkelte tallene i tabellene enn den er for totalsummene. Her må en imidlertid poengtere at i de tabeller som gir s- og sfordelinger, er tallene for skattytere med på kr. 0 og høyere og/eller på kr. 00 og høyere basert på fullstendig telling. Tabellen nedenfor gir en sammenlikning mellom utvalgstallene og de f ullstendige oppgavene fra skjemaene. Tall fra utvalget Fullstendige oppgaver Prosentvis avvikelse fra fullstendige oppgaver Kommuneskattelikningen: Tallet på skattytere (mill. kr.) 40 904 0 8.7 48 7 0 0.8 -:-. ± 0. Statsskattelikningen: Tallet på skattytere 646 5 664 8 ±.7 (mill. kr.) 0 488.6 0 44.7 ± 0.7 (mill. kr.) 6 4. 6 67. -d--.0 Skatt på (mill. kr.) 57.4 57.7 ± 0.5 Skatt pd (mill. kr.) 4.9 4.4 + 0. Statsskatter i alt (mill. kr.) 489. 489. 0.0 I Statistiske meldinger 954 s. 77-09 er gitt en nærmere utgreiing om den teoretiske bakgrunn for utvalget. Dessuten vil en der finne fiere beregninger over feilprosentene.

I Hverken for kommune- eller statsskattelikningen er disse skattytertallene fra utvalget og fra de fullstendige oppgaver helt sammenliknbare. Det er nemlig sannsynlig at de fullstendige oppgavene inkluderer en del «nullskattytere». Det ble presisert at disse ikke skulle tas med, men oppgavene fra ikke så få kommuner viste at «nullskattytere» likevel var kommet med. Byrået har i stor utstrekning hentet inn tilleggsoppgaver fra slike skattedistrikter. Det har derimot ikke vært råd å føre en helt tilfredsstillende kontroll med at tallet på skattytere i den - fullstendige tellingen bare omfatter effektive skattytere. Avvikelsen for skattytertallet er derfor mindre enn det som går fram av tabellen på forrige side. Likningsmåten m. m.. Inntektsbegrepet. Det sbegrepet som er lagt til grunn i skattestatistikken, er antatt. Ved bruk av statistikken er det derfor viktig å kjenne til framgangsmåten ved likningen og hva det i skattelovene menes med antatt. Det vil føre for langt i denne oversikten å gjennomgå alle detalj- og spesialregler som finnes i skattelovene og i offentlige kunngjøringer og vedtak, som har betydning for sbegrepet. En gjengir her bare de viktigste regler som fører til at antatt kan skille seg vesentlig fra stakerens faktiske. Det er hovedregelen at kalenderåret legges til grunn ved fastsettingen av den skattepliktige. Regnskapspliktige næringsdrivende har likevel adgang til å bli liknet for en i regnskapsåret. I de tilfelle hvor regnskapsåret avviker fra kalenderåret, er det en i regnskapsåret som kommer til uttrykk i skattelisten. Noen generell dekkende definisjon av det sbegrep som danner grunnlaget for beregning av sskatten, finnes ikke i skattelovene. Men som en tilnærmet hovedregel kan det sies at alle økonomiske fordeler som den skattepliktige oppnår ved innsats av arbeid eller kapital, skal skattlegges. Det samme gjelder noen sosialt pregede er som pensjoner, trygder etc. For en stor del av befolkningen i landet, gårdbrukere, småbrukere, fiskere, hushjelper osv., utgjør naturalen en meget betydelig del av totalen. Omregningen til pengeverdi av disse godene må nødvendigvis bli usikker. De varepriser som legges til grunn i de ymse deler av landet, blir for en stor del fastsatt ved skjønn. Fra den antatte bruttoen kan trekkes «foruten renter av skattyterens gjeld, alle utgifter der skjønnes være pådratt til ens erhvervelse, sikrelse og vedlikeholdelse». Men utgiftspostene er ikke alltid i samsvar med vanlige vurderingsprinsipper. Særlig gjelder dette avskrivningene. De ordinære avskrivninger skal baseres på avskrivningsobjektets anskaffelsesverdi. Ved bedriftslikningen må en også være merksam på adgangen til overprisavskrivninger. Som overpris regnes differansen mellom det driftsmidlet faktisk har kostet og normalprisen, dvs. driftsmidlets sannsynlige pris under mer normale konjunkturforhold. I 95/54 ble som normalpris på skip regnet den sannsynlige kontraheringspris ved utgangen av 98 pluss 80 pct. For andre driftsmidler ble normalprisen satt til den sannsynlige kostnad ved utgangen av året 99 med et tillegg på 50,pct. Normalprisen blir avskrevet etter vanlige satser. Overprisen kan avskrives raskere, idet bedriften i de 5 første årene etter anskaffelsen av driftsmidlet kan bruke inntil halvparten av «bruttoen minus ordinære avskrivninger» til

overprisavskrivning. Ved lov av. desember 950 ble adgangen til overprisavskrivninger opphevet for driftsmidler innkjøpt eller kontrahert i tiden etter 0. oktober 950 med visse unntak. Loven åpnet i stedet adgang til skattefrie avsetninger til fond, som senere skulle brukes til gjenkjøp av driftsmidler. Loven satte visse maksimumsgrenser for avsetningene, og skattefritakingen ble gjort betinget av at beløpet ble satt inn på sperret konto i bank. Ved siden av de utgifter som har direkte tilknytning til en, kan skattyteren trekke fra en del utgifter av mer sosial karakter, f. eks. trygdepremier og pensjonspremier. er nettoen etterat alle disse utgifter er trukket fra. ved kommuneskattelikningen omfatter ikke utbytte av aksjer innenlandske selskaper (med visse unntak) og renter av innenlandské bankinnskott. Aksjeutbytte er nemlig skattefritt ved kommuneskattelikningen, og renter av bankinnskott blir skattlagt direkte på bankens hånd for innskyternes regning og blir derfor ikke tatt med ved sansettelsen. En må være merksam på at etterat gjennomsnittslikningen er opphevet, er underskott i driften i 95 fradragsberettiget ved likningen 95/54. Herredstyret kan vedta at nettoen av gårdsbruk skal ansettes til en viss prosent av den antatte verdi av gården som jordbruk. Inntektsprosenten fastsettes vanligvis på grunnlag av næringsoppgaver fra et representativt utvalg av gårdsbruk i herredet. I tillegg til den beregnede en av gårdsbruket kommer et passende beløp for gårdbrukerens eget arbeid. Både vurderingen av gården, utbytteprosenten og arbeidsen vil være preget av skjønn. I motsetning til den vanlige likningsmåten - den direkte likning - kalles denne metode prosentlikning. Prosentlikningen tar sikte på å fastsette den gjennomsnittlige avkastning av jordbruksnæringen i et herred. For den enkelte jordbruker kan resultatet av likningen etter denne metode bli et helt annet enn om likningen hadde vært basert på det faktiske resultat av driften. Når jordbrukeren leverer et ordentlig og nøyaktig ført jordbruksregnskap som tilfredsstiller de krav Riksskattestyret stiller, kan vedkommende kreve å bli direkte liknet. Dette gjelder selv om gårdsbruket drives i et herred hvor prosentlikning er vedtatt. En form for prosentlikning blir også brukt ved sansettelsen for skogbruk og dessuten ved skattlegging av boliger. Ved siden av «antatt» nyttes også et annet sbegrep, fondsen, ved beregningen av statsskatten på innenlandske aksjeselskaper. En kommer fram til fondsen på følgende måte: Fondsen = -- av aksjer i andre innenlandske aksjeselskaper ± utbytte til aksjonærene tatt av årets overskott ± avsetninger til lovbefalt reservefond (inntil reservefondet har nådd minstestørrelsen).. Stedet for skattleggingen. Stedet for skatteplikten avgjøres etter to prinsipper som kan kalles bostedsprinsippet og prinsippet om stedbunden skattlegging. Bostedsprinsippet påbyr at en personlig skattyter skal skattlegges i den kommunen hvor vedkommende er bosatt den. januar i det år likningen utføres. Det er her tale om et fast bostedsforhold, ikke om et rent midlertidig opphold. Som en korreksjon til dette har en prinsippet om den stedbundne skattlegging som går ut på at av og i fast eiendom skal skattlegges i den

kommunen der eiendommen ligger. Under begrepet fast eiendom kommer jordbruk, skog, hus og grunn, verksteder for håndverksbedrifter, industrielle anlegg m. m. En personlig skattyter kan således bli skattlagt i flere kommuner. Når en i tabellene taler om en ved kommuneskattelikningen for innenbygds(-bys) personlige skattytere, omfatter denne en bare den delen som blir skattlagt i bostedskommunen. Ved statsskattelikningen derimot blir hele en skattlagt i bostedskommunen, og den samlede en ført opp i skattelisten. For selskaper gjelder analoge regler. Ved statsskattelikningen blir selskapene liknet for den totale en i den kommunen hvor hovedkontoret ligger. Rederi- og fangstselskaper skal i prinsippet svaie kommuneskatt i alle kommuner hvor de har aksjonærer.. Skattefrie er. Personlige skattytere betaler ikke skatt av hele sin antatte. Det gis fradrag i denne, og for å bestemme fradragenes størrelse inndeles skattyterne i klasser. Skatteklasgene skal normalt gi uttrykk for skattyterens forsørgelsesbyrde. Enslig skattyter liknes i klasse hvor fradraget er minst. En skattyter som har en person å forsørge, settes i skatteklasse osv. Likningsmyndighetene har imidlertid rett til å gjøre unntak fra denne regelen. Ved sykdom, for eksempel, kan en skattyter bli plasert i en høyere skatteklasse ved likningen enn vedkommende etter forsørgelsesbyrden er berettiget til. Har en skattyter eller ektefellen fylt 69 år før. januar i det år likningen foretas, skal han (hun) minst gis ett ekstra klassefradrag. Skattepliktige selskaper og innretninger får ikke noe fradrag - de liknes i skatteklasse O. Det samme gjelder utlendinger. Fradragene er forskjellige ved kommune- og statsskattelikningen. I 95/54 kunne kommunestyrene velge mellom følgende reduksjonstabeller: Skattefrie fradrag. Reduksjonstabeller Skatteklasse Stigflings- 4 5 6 7 8 beløp' Tabell I 600 500 00 800 600 4 500 5 500 00» II 700 50 70 440 80 4 50 5 50 6 580 0» III 800 50 060 90 960 5 50 6 500 8 00 60» IV 900 550 80 90 4 580 5 950 7 500 9 0 80» V 700 600 700 5 6 500 8 00 0 00 00» VI 50 950 950 4 50 5 550 7 50 8 950 0 950 00» VII 00 00 500 4 900 6 500 8 00 0 00 500 00 For skattepliktige i 9. klasse finner en det skattefrie fradraget ved å forhøye beløpet i 8. klasse med differansen mellom tallene i 7. og 8. klasse d- stigningsbeløpet etter vedkommende tabell. For hver høyere klasse forhøyes det skattefrie beløp på samme måte med et beløp som svarer til forskjellen mellom de to nærmest-liggende klasser -I- stigningsbeløpet. Inntekter som er mindre enn det skattefrie fradraget etter den tabellen som kommunestyret har valgt, er i alle tilfelle fritatt for sliattlegging. Også høyere er kan unngå skatt. Kommunestyrene kan nemlig bestemme at antatt

4 inntil et visst beløp ikke blir å skattlegge. De fritatte beløp fastsettes ved at det gjøres et tillegg til de beløp som er skattefrie etter den vedtatte reduksjonstabell. Tillegget må være fast, uansett klasse, og ikke utgjøre mer enn 40 pct. av fradraget i klasse etter den vedtatte tabell. De reduksjonstabellene som er gjengitt på forrige side, var i bruk for første gang ved likningen 95/54. I 95/5 var det 9 tabeller å velge mellom, mens det dette siste året altså bare var 7. Fradragene både etter ugunstigste og gunstigste tabell var høyere enn etter tilsvarende tabeller foregående år. For en stor del av de personlige skattytere ble det i 95/54 innført til dels betydelige lettelser i sskatten til staten. Det ble ikke lenger gitt skattefritt fradrag i en ved beregningen av skatten. I stedet ga en fradrag i den skatt som falt på den samlede antatte. Oppstillingen nedenfor gir en oversikt over de høyeste er en kunne ha i de forskjellige klasser uten å bli ilagt skatt til staten. Tallene i parentes refererer seg til de tilsvarende grenser i 95/5. Skatteklasse kr. 4 (kr. 900) 8 (» 900) 0 ( ; 4 900) 4 600 (» 5 900) 5 5 00 (» 6 900) 6 8 600 (» 7 900)» 7 600 (» 9 400) 8 4 400 (» 0 900) 4. Formuesbegrepet. I skatteloven heter det at «ansettes til det beløp, som den. januar i det år likningen foretas etter gjengse priser utgjør den virkelige verdi av den skattepliktiges rørlige og urørlige eiendom samt utestående fordringer etter fradrag av påhvilende gjeld». Det er med andre ord nettone som kommer til syne i skattelistene og derfor kommer med i statistikken. Hvis en skattyter med er skattepliktig i flere distrikter (stedbunden skattlegging), skal hans eventuelle gjeld fordeles forholdsmessig mellom kommunene etter verdien av bruttone. Ved sansettelsen er det ikke ensartede prinsipper som legges til grunn for de forskjellige næringene, selv om skatteloven generelt påbyr at det er den antatte salgsverdi pr. / som en skal gjøre bruk av for faste eiendommer, maskiner, transportmidler osv. (deriblant også skip). Norges Rederforbund lager hvert år en såkalt verdiskala, som viser skipenes verdi etter alder og størrelse. Disse verdinormene er basert på verdensmarkedets priser og skal egentlig bare være veiledende for likningsmyndighetene, men en har grunn til å tro at de i stor utstrekning blir fulgt. I perioder med fallende frakter slår naturligvis dette tilbake på takseringen av skipene. For hvalfangstnæringen har en ikke omsetningsverdier å holde seg til i samme grad som for skipsfarten. Formuesansettelsen får derfor mer preg av skjønn. Det vil også her bli lagt stor vekt på konjunktursituasjonen innen næringen. Med hensyn til de øvrige næringene er skattemyndighetene mer tilbøyelige til å holde seg til de bokførte verdier. Hvis en bedrift kommer inn under spesielle skattebestemmelser, f. eks. har adgang til overprisavskrivning, blir det gjort tillegg for denne ved likningen.

5 Når en skal foreta sammenlikninger mellom næringene med henblikk på sutviklingen, er det derfor av stor betydning at en er klar over de ulike vurderingsprinsippene som nyttes. Innskott i norske banker og innenlandske aksjer kommer ikke med i antatt ved kommuneskattelikningen. Ved statsskattelikningen tas bankinnskottene med for alle skattytere, mens aksjer i innenlandske aksjeselskaper bare kommer med for de personlige skattytere. Selskaper soin eier aksjer i andre innenlandske selskaper, blir ikke sskattlagt for disse hverken ved kommune- eller statsskattelikningen. 5. Skattefrie r. Ved kommuneskattelikningen kan herredstyret bestemme at antatte r på inntil kr. skal være skattefrie. I byene er den tilsvarende grense kr. 6. Videre kan innbo og løsøre som ikke gir noen, helt eller delvis fritas for skattlegging. Det ble ikke lagt skatt på r under kr. 6 i skatteklasse og under kr. 6 i klasse og høyere ved statsskattelikningen 95/54. Året før var grensen kr. 0 uansett skatteklasse. 6. Skattesatsene. a. Kommuneskattelikningen. Det er de enkelte kommunestyrene som med visse begrensninger avgjør hvilke prosentsatser som skal brukes ved utlikningen av de ordinære kommuneskatter, og en viser i den sammenheng til avsnittet om skattøre og reduksjonstabeller side 7. Her skal en bare nevne at sskattøren i 95/54 varierte innenfor skalaen.5 pct. 8.5 pct. De aller fleste av skattedistriktene gjorde bruk av en skatteprosent på 7, 7.5 og 8. Formuen til personlige skattytere ble i de aller fleste kommuner skattlagt med kr. 4 pr.. For ikke-personlige skattytere gjaldt samme skattesatser på og som for de personlige. Unntatt er rederiselskapene som ble skattlagt etter 5 pct. på en og promille på n, og fangst- og bergingsselskapene der satsene var henholdsvis 6.7 pct. og.99 promille. Utenom den vanlige s- og sskatten ble det liknet ut tilleggsskatt på større er. For å finne fram til den skattbare en som skulle danne grunnlaget for utregningen av denne skatten, ble det på den antatte nyttet en reduksjonstabell s'om var felles for samtlige kommuner. Denne reduksjonstabell er identisk med den gunstigste tabell som var tillatt ved den ordinære likningen, altså tabell VII (se side ). Tilleggsskatten ble så liknet ut etter følgende regler: Skattbar inntil kr. 0 : Ingen tilleggsskatt kr. 0 00-» 40 : pct. tilleggsskatt» 40 00-» 70 : 4 pct. tilleggsskatt Den eventuelle delen av den skattbare en som oversteg kr. 70 skulle belastes med 5 pct. tilleggsskatt. Tilleggsskatt ble ikke pålagt rederiselskaper eller boligselskaper som fikk nettoen ansatt til en bestemt prosent av husets verdi. For selskaper som

6 drev fangstvirksomhet på havet eller bergingsvirksomhet, ble tilleggsskatten beregnet av den del av selskapets som var skattepliktig til den enkelte kommune, forutsatt at denne del nådde den fastsatte grense på kr. 0. b. Statsskattelikningen. Personlige skattytere fikk i 95/54 beregnet sskatten slik: Av de første kr. i antatt 0 pct. skatt Av de neste» 8» 5»»» 0» 5»- -»» 0._._» 5»- -»» 0 i» 45»- -s----» 00» 55»- Av overskytende beløp» 65»- Fra den således beregnede sskatt ble det gjort følgende fradrag: I skatteklasse kr. 400»» 800 --s-»»--- 4» 00»-- 5» 700» 6» 00» 7» 800» 8» 500 For personlig skattepliktige i klasse ble det gitt et fradrag i n på kr. 5. I skatteklasse og høyere var fradraget kr. 5. ' For det overskytende var satsene: Av ns første kr. 0.5 promille *-- neste» 0 5.0»»--»» 50 7.5»»»» 00 0.0»»»» 00.5»»»» 00 5.0» Den del av n som oversteg kr. 500 ble skattlagt etter 7.5 promille. Forbruks- og innkjøpsforeninger skattlegges etter progressive satser både på n og en. Det samme gjelder for ens vedkommende for sparebanker og gjensidige skadeforsikringsselskaper. De øvrige selskapsformene har proporsjonal skattlegging. Satsene var i 95/54 følgende:

7 Skattytergruppe Inntektsskatt Fondsskatt Formuesskatt Innenlandske aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper 0.0 pct. 0.0 pct. promille Boligselskaper 5.6»» Kommuner.0 Gjensidige livsforsikringsselskaper 0.0» Utenlandske aksjeselskaper og dermed likestilte selskaper (unntatt forsikringsselskaper) 0.0 7 Sparebanker og gjensidige skadeforsikringsselskaper Forbruks- og innkjøpsforeninger progressiv» progressiv. Bare 8 pct. av den del av en som avsettes til sikkerhetsfond, inntil fondet har nådd grenseverdien. 7. Sjømannsskatten. Fra. september 947 blir norske sjøfolk skattlagt etter lov av. mars 947 om skattlegging av sjøfolk. De nærmere regler for skatten fastsettes av Stortinget for hver budsjett-termin. Loven bestemmer at sjømannsskatten skal omfatte alle som av omsyn til skipets drift er i rederiets tjeneste ombord i norske skip i utenriksfart, kystfart eller lokalfart og som for sitt arbeid ombord ikke får godtgjørelse av andre enn rederiet. Skatten trekkes i lønn som utbetales av rederiet og gjelder en ombord i vedkommende trekkår. Sjømannsskatten omfatter sskatt til stat og kommune og dessuten alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift som faller på en ombord. De forskjellige skatter er slått sammen til et felles trekkbeløp som ikke blir spesifisert overfor skattyteren. Av den skatt som trekkes skal et beløp som svarer til 5 pct. (i visse tilfelle 5.5 eller 6 pct.) av den skattbare ombord gå til den kommune hvor sjømannen er skattepliktig. Den alderstrygdavgift og krigspensjoneringsavgift som inngår i sjømannsskatten skal utgjøre.9 pct. av den skattbare ombord. Sjømenns ombord kommer vanligvis ikke med i de ordinære skattelister. I de fleste tabeller i denne publikasjonen kommer derfor disse skattyterne ikke med. Etter oppgaver fra «Sentraltrekk-kontoret for sjømenn» har en utarbeidd to tabeller som gir en oversikt over sjømannslikningen (jfr. tabell X og XI). Disse tabellene omfatter imidlertid ikke alle sjømenn. I prinsippet skal alle stakere som kommer inn under skatteordningen for sjøfolk, føres opp i sjømannsmanntallet. Av forskjellige grunner kan det likevel hende at enkelte sjømenn ikke kommer med der. Inntekts- og skatteoppgaver for ikke manntallsforte sjømenn er ikke kommet med i disse tabellene. Dersom sjømannen har eller i land, blir denne skattlagt til kommunen på vanlig måte på hjemstedet. Sjøfolks i land blir særskilt, behandlet ved statsskattelikningen. På grunn av progresjonen ved statsskattelikningen blir statsskatten beregnet av summen av sjømannens ombord og i land. Deretter blir den statsskatt som ville ha falt på en ombord, hvis den var blitt skattlagt etter samme satser som en i land, trukket fra.

8 8. Likning av ektefeller. Ektefeller blir liknet under ett både ved kommune- og statsskattelikningen. Ved skatteberegningen blir summen av ektefellenes og lagt til grunn. Det ekstra skattefrie beløp, som blir gitt ektefellene når begge har, kommer ikke til syne i skattelistene, da det trekkes fra før den antatte en fastsettes. Fellesliknede blir i statistikken betraktet som én skattyter. III. Yrkesgrupperingen. Skattelistene gir opplysninger om hver enkelt skattyters yrke. For å gjøre det teknisk mulig å bearbeide materialet maskinelt er det tatt i bruk en kode for «næring» og «sosialstilling». Kodingen er utført på grunnlag av de opplysninger om yrke som likningskontorene har ført opp i skattelistene. Yrkesgrupperingen er felles for kommune- og statsskattelikningen. Det yrke som gir skattyteren den største en, prinsipielt ved statsskattelikningen, er lagt til grunn for kodingen. Binæringer kommer altså ikke fram ved yrkesgrupperingen. Ved felleslikninger er det yrket til den av ektefellene som tjener mest, som avgjør koden. Den annen ektefelles blir i denne sammenheng behandlet som bi-. I det trykte tabellverket er det spesifisert 6 «næringer» og 5 «sosialstillinger». Lønnstakere blir gruppert under arbeidsgivernes «næring». Håndverkere som ikke driver selvstendig virksomhet, men er ansatt hos arbeidsgivere i en annen «næring» enn den håndverket deres horer inn under, blir således ført på arbeidsgiverens næring. Snekkere f. eks. vil kunne komme inn under flere «næringer». Ikke alle sosialstillinger vil kunne forekomme under alle næringer. «Selvstendige» vil f. eks. ikke forekomme under «offentlig administrasjon», under «s og pensjon» vil det bare være ikke yrkesvirksomme osv. Skattytere som kommer inn under skatteordningen for sjøfolk vil, bortsett fra i tabellene X og XI, ikke komme med i næringsgrupperingen. Sosialstillingsgrupperingen under «Sjøtransport» vil derfor ha liten verdi i skattestatistikken. «Næringen» vil bare omfatte de stakere som er knyttet til sjøtransporten uten å komme inn under skatteordningen for sjøfolk. IV. Inntektsfordelinger etter skattestatistikkens materiale. Skattestatistikken vil være en naturlig kilde ved undersøkelser av en som grunnlag for beregninger av skattene. Men det bilde som denne statistikken gir, er ikke fullstendig. Av det foregående framgår det i hovedtrekkene hvordan sgrunnlaget blir fastsatt, og en ser at mulighetene for en fullgod sstatistikk er begrenset. For det første faller de er som ligger under grensene for skatteplikt utenfor. Videre har en i skattestatistikken ikke noe middel til å bedømme størrelsen av de lovlige fradragsposter og hvordan disse fordeler seg blant skattyterne. Dessuten må en regne med at ganske store sbeløp på ulovlig måte blir unndratt skattlegging uten at en kan si noe om hvor store de er. En svakhet er det også at en ikke kan si noe om lengden av det tidsrom skattyterens er knyttet til.

9 Trass i disse åpenbare manglene ved selve grunnmaterialet, har en i skattestatistikken tatt sikte på å gi tabeller som viser ens fordeling etter ulike kjennetegn, f. eks. næring, sosialstilling, skatteklasser og strinn. Og en antar at statistikken trass i alt gir ganske gode holdepunkter. Noen tabeller er basert på statsskattelikningen, mens andre er laget på grunnlag av ansettelsene ved kommuneskattelikningen. I prinsippet ville det naturligvis ha vært en fordel om alle tabeller hadde hatt sin basis i statsskattedataene, idet s- og sbegrepet som før nevnt er mest omfattende ved statsskattelikningen. På grunn av de til dels store «friene», blir imidlertid skattyterrnassen ved statsskattelikningen nokså liten. Dette gj ør at en også må ta med tabeller for kommuneskattelikningen. V., antatt og utliknet skatt ved den kommunale skattelikningen. De viktigste resultatene ved kommuneskattelikningen for budsjettårene 95/5 og 95/54 (sårene 95 og 95) går fram av tabell. En vil finne tall for bygder, byer og for hele riket. Når likningsresultatene i bygdene eller i byene for 948/49 og senere,år blir jamført med tilsvarende tall for tidligere år, må en være merksam på at Aker herred ble innlemmet i Oslo fra. januar 948 og derfor er med i statistikken under «byer» fra og med 948/49. Der slike jamføringer er foretatt i teksten og i tabellene, er imidlertid Aker tatt med under byene også for tidligere år ved utregningen av stigning og fall.. Tallet på skattytere. I 95/54 var det 56 4 kommuneskattytere. I dette tallet inngår alle som ble iliknet kommunal s- og/eller sskatt og/eller alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift. En må imidlertid være merksam på at tallet på skattytere likevel ikke faller sammen med tallet på juridiske og fysiske personer som ble iliknet disse skattene. Fra hvert skattedistrikt er nemlig alle kommuneskattyterne i distriktet tatt med uten hensyn til om enkelte også ble liknet i andre distrikter. (Jfr. s. om stedet for skattleggingen.) Tallet på innenbygds (-bys) personlige skattytere var i 95/54 48 7. I dette tallet inngår ingen dobbelttellinger, idet det fra hvert skattedistrikt bare er tatt med de personlige skattytere som var hjemmehørende i vedkommende distrikt. Sett i relasjon til året før steg tallet på skattytere i alt med.0 pct. og tallet på innenbygds (-bys) personlige skattytere med 0.7 pct.. og antatt. Skattelikningen for budsjettåret 95/54 bygger stort sett på en i kalenderåret 95 og n pr.. januar 95. Den antatte n inklusive bankinnskott utgjorde i alt 5 8. mill. kr. og viste en ubetydelig nedgang fra foregående år (ca. 0. promille). At n gikk ned skyldes fallet i rederiselskapenes. Ved vurderingen av tallene må en være merksam på de regler som følges ved ansettelsen av rederiselskapenes. (Jfr. s. 4.)

0 Samlet antatt inklusive renter av bankinnskott steg med 9.4 pct. fra forrige år og utgjorde 768.0 mill. kr. Det var de økede er til de personlige skattyterne som var årsak til denne stigningen. (Jfr. s. 4.) Inntektene til aksjeselskapene viste imidlertid nedgang i de fleste næringer. (Jfr. s. 56.) Tabell gir en oversikt over utviklingen i og antatt i bygder, byer og riket siden 946/47. Beløpene for hvert år viser den prosentvise endringen i tallene fra det nærmest foregående år. Tabell. Oversikt over kommuneskattelikningen' 95/5 og 95/54. 95/5 95/54 Bygder Byer Riket Bygder Byer Riket for for I. Folkemengde 95/5 pr. / 95 95/54 pr. / 95 4 0 069 68 0 8 65 0 077 74 4 754 II. Skattytere.. Skattytere i alt. Av dette innenbygds (-bys) personlige skattytere. Disse i pct. av folkemengden 05 09 90 08 4.5 50 89 545 08 05 5 56 79 498 507 46.6 48 545 4. 9 06 4. 506 0 47.0 56 4 48 7 4.0 III... Rederiselskapenes. Hvalf.-, havf.- og bergingsselskapenes. Annen skattlagt i kommunen. 4. Bankinnskott kr. 56 570 48 66 9 07 60 95 905 kr. 4 4 95 5 74 5 9 7 944 7 kr. 5 858 765 84 404 4 465 847 4 880 68 kr. 5 457 75 68 9 40 460 085 5 kr. 654 7 64 89 5 79 59 96 655 kr. 4 979 574 9 757 5 9 69 5 0 67 5. Samlet 574 766 84 888 5 89 654 896 797 484 0 5 8 7 IV... Rederiselskapenes. Hvalf.-, havf.- og bergingsselskapenes. Annen skattlagt i kommunen.... 4. Av dette for innenbygds (-bys) personlige skattytere 5. Renter av bankinnskott 44 99 5 656 5 0 75 4 884 567 944 40 40 547 079 8 80 54 466 4 809 0 0 0 96 4 9 95 9 04 58 8 47 7 0 80 7 58 5 9 095 5 578 7 6 06 7 597 49 977 4 8 76 5 7 7 0 66 4 64 506 0 0 779 6 94 5 006 6. Samlet antatt.. 5 486 54 5 7 79 0 759 6 6 085 076 5 68 95 768 0 7. Stigning fra foregående dr 8. Gjennomsnittlig mat. pr. innbygger 9. Gjennomsnittlig innt. pr. skattyter4 +0065 467 5 5 + 90 07 +96460 + 598 8 + 409 556 +00878 5 00 8 05 8 6 7 687 5 985 5 7 9 7 50 7 07

Tabell (forts.) V. Skattbar.. Skattbar uten tilleggs. Av dette for innenb personlige skattytere. Tilleggs VI. Utliknet kommuneskatt.. Eiendomsskatt til herredet (byen). Formuesskatt på rederiselskaper. Formuesskatt på hvalf.-, havf.- og bergingsselskaper.... 4. Do. på andre skattytere 5. Inntektsskatt på rederiselskaper 6. Inntektsskatt på hvalf.-, havf.- og bergingsselskaper.... 7. Do. på andre skattytere 8. Tilleggsskatt på større 9. Alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift 5.. 0. Renteskatt 6 95/5 95/54 Bygder Byer Riket 'Bygdei. Byer Riket - - --- kr. kr. kr. kr. kr. kr. 4 55 969 4 6 904 8 57 87 4 65 45 4 594 84 9 0 49 68 797 6 760 6 898 557 4 47 59 98 7 740 4 0 9 4 54 _ 065 46 4 58 046 86 5 87 4 550 07 7 577 976 0 96 4 98 94 54 76 0 656 957 6 5 55 57 686 7 5 88 60 45 74 60 8 06 8 057 55 868 7 95 64 680 808 8 40 65 94 4 664 6 57 65 690 8 408 6 576 6 696 9 6 498 56 648 9 50 60 6 749 8 4 6 7 48 5 08 878 709 40 667 68 68 7 40 9 458 5 45 90 40 90 49. Herreds-, resp. byskatt i alt'. Eiendomsskatt til fylket. Repartisjonsskatt til fylket 86 98 508 7 90 895 785 7 766 508 7 90 90 858 9 9 76 94 6 847 0 9 9 76 4. Samlet kommuneskatt (post, )7 840 489 895 785 76 74 907 087 94 6 850 50 VII. Gien.snittlig skattøre.. Pr. 00 kr. skattbar. Pr. 00 kr. antatt 7.00.4 7.56 4.44 7.8.8 6.9.9 7.8 4. 7.5.50 i Omfatter ikke en ombord og skattene til de skattytere som kommer inn under skatteordningen for sjøfolk (jfr. tabell X). Etter oppgave fra likningsnemndene på grunnlag av selvangivelsene. Samlet antatt er dividert med folkemengden. 4 for innenbygds (-bys) personlige skattytere er dividert med tallet på de nevnte skattytere. 5 Omfatter ikke alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift som er trukket som sjømannsskatt (jfr. note 7). 6 Her er ført opp den del av renteskatten som er delt ut til kommunene i forhold til oppgitte bankinnskott. Sjømannsskatten til kommunene er ikke med her. For hele riket utgjorde denne skatten for trekkåret 95 i kroner: Alderstrygd- og krigspensj oneringsavgift 4 84. Inntektsskatt til kommunene 66. I alt 7 845. For trekkåret 95 var tallene: Alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift.4 706. Inntektsskatt til kommunene 7 84. I alt 4 547.

Tabell. Den relative endring i n og den antatte en 946/47 -.95/54 - hvert dr i forhold til det nærmest foregående - for bygdene, byene og riket. Bygdene Byene Riket Skattelikning Formue pct. pct. Formue pct. pct. Formue pct. pct. 946/47 +. ± 0. + 5. + 6.7 + 9.5 +.9 947/48 ± 0. +.4 +. + 6. +. + 0.,948/49 + 4.7 + 9.5 + 4.0 + 8.6 + 8.8 + 9.0 949/50 + 0.7 +.5 + 8.6 +. + 4.4 +. 950/5 + 6.0 + 9.5 +. + 8. + 4.7 + 8.8 95/5 +. +.0 + 9. + 0.4 + 5.0 + 0.7 95/5 + 5.5 +.4 + 0.5 +.4 + 8.0 +.0 95/54 +.6 + 0.9 ±.6 + 7.8 0.0 + 9.4. Utviklingen i de ymse landsdelene. Tabellene og 4 viser endringen i n og en fra 95/5 til 95/54 i bygdene fylkesvis og i byene. Mens n i bygdene steg med.6 pct., viste n i byene en nedgang på.6 pct. I landdistriktene har endringen i n vært lite ensartet. F. eks. steg n med. pct. i Finnmark og med.5 pct. i Møre og Romsdal, mens den falt med.4 pct. i Aust-Agder. En av årsakene til den uensartede utviklingen er den store nedgangen i rederiselskapenes og den ulike rolle rederinæringen spiller i bygder og byer og i de forskjellige fylker. I 95/54 utgjorde rederiselskapenes i bygdene 0. pct. og i byene 9. pct. av den samlede, mens de tilsvarende tall i 95/5 var. pct. og.9 pct. I de landdistrikter hvor rederinæringen spiller en relativt stor rolle, vil en også stort sett finne den relativt største nedgang eller minste oppgang i den samlede. En må også være merksam på nedgangen i n i jordbruk og skogbruk. (Jfr. s. 4.) Det er utviklingen innen skogbruket som sannsynligvis er hovedårsaken til nedgangen i n i Hedmark. Inntekten økte i alle fylkene og i byene sett under ett. I Sogn og Fjordane var oppgangen riktignok liten (0.9 pct.). Dette skyldes i forste rekke fallet i en i Årdal. Den relativt sterkeste stigningen finner en i Finnmark (6. pct.). I tabell 5 har en jamført n og den antatte en i 95/54 med de tilsvarende tallene for 99/40. Formuen er blitt mer enn fordoblet, og en er blitt over ganger så stor i alle fylker (inklusive byene). Når det gjelder n, legger en særlig merke til stigningen i de nordlige fylkene. Ved slike jamføringer av beløp i nominelle kroner må en imidlertid ta hensyn til stigningen i prisnivået fra 98 til 95 og være merksam på det relativt høye kostnadsnivået for realinvesteringene i etterkrigstida.

Tabe. Formuen fylkesvis etter kommuneskattelikningen 95/5 og 95/54. Formue Stigning fra 95/5 til 5/54 Fylker 95/5 95/54 Beløp Pct. Mill. kr. Mill. kr. Mill. kr. Østfold 886.7 88.8 Akershus 90.9 84.7 Hedmark 05.9 009.0 Oppland 8. 887.6 Buskerud 006.4 047.7 Vestfold 070.0 078.9 Telemark 84.5 8. Aust-Agder 50. 50.7 Vest-Agder 76.4 90. Rogaland 66.6 70.0 Hordaland 8.0 47. Sogn og Fjordane 48. 44.8 Møre og Romsdal 50. 568.9 Sør-Trøndelag 59.8 599.8 Nord-Trøndelag 449.8 458.8 Nordland 457.4 490.5 Troms 6. 40.8 Finnmark 5.6 4. Bygder i alt 574.8 896.8 Byer i alt 84.9 484. Riket 5 89.7 5 8. 4.9 6. 6.9 55.5 4. 8.9 6.6 7.5.8 7.4 9. 6.6 67.8 8.0 9.0. 4.6 5.6.0 0.6 8.6 ± 0.6 ± 0.4 ± 0.7 HH 6.7 d- 4. -p 0.8. d-.0 ±.4 d-.7 d- 5.6 + 0.8 d- 4.0 +.5 --.4 d-.0 d- 7. + 6.5 d-. d-.6.6 0.0 Tabell 4. Inntekten fylkesvis etter kommuneskattelikningen 95/5 og 95/54. Fylker 95/5 95/54 Stigning fra 95/5 til 5/54 Beløp Pct. Mill. kr. Mill. kr. Østfold 46.7 449.4 Akershus 60.0 70.0 Hedmark 57.9 407.6 Oppland 5.6 66.6 Buskerud 77.4 96. Vestfold 69.8 407.9 Telemark 8.9 0.5 Aust-Agder 7.8 46.7 Vest-Agder 7. 58.0 Rogaland 7.4 7.9 Hordaland 5. 57. Sogn og Fjordane 9.9 94.7 Møre og Romsdal.4 46.9 Sør-Trøndelag 8.4-65.9 Nord-Trøndelag 05.0 0.0 Nordland 0.0 4.5 Troms 64.0 85.9 Finnmark 97.4. Bygder i alt 5 486. 6 085. Byer i alt 5 7.4 5 68.9 Riket 0 759.6 768.0 Mill. kr. d-.7 + 90.0 -- 49.6 d- 4.0 8..9 +. 8. d- 7.6 d- 8.9 + 0.7 d- 44.5 + 47.9 --.8 d- 5.6 + 7.5 d- 5.0 + 4.5 d-.9 d- 5.7 + 598.9 d- 409.5 + 008.4 7.8 d- 4.5 d-.8 d-.6 d- 5.0 d- 0. d-. d- 6.5 d- 5. d-.6 d- 9. d- 0.9 +.4 d- 8. +. d-.8 ---.4 + 6. + 0.9 d- 7.8 + 9.4

4 Tabell 5. og i 99/40 og 95/54 etter kommuneskattelikningen. 99/40 95/54 99/40 95/54 Pct. Pct. Mill. kr. Mill. kr. stign. fra 99/40 Mill. kr. Mill. kr. stign. fra 99/40 Bygdene fylkesvis: Østfold, 58. 88.8 5 5 05. 449.4 5 56 Akershus, 094.8 84.7 5 78 74. 70.0 5 48 Hedmark 08. 009.0 7 8.0 407.6 9 Oppland 94.5 887.6 0 69.0 66.6 4 Buskerud -0.4 047.7 8 78.8 96. 40 Vestfold4 4.9 078.9 5 8 7.7 407.9 5 50 Telemark 00.0 8. 77 64.4 0.5 98 Aust-Agder 65.7 50.7 0 5.9 46.7 09 Vest-Agder 58. 90. 47 4.5 58.0 58 Rogaland 57.6 70.0 7 6.7 7.9 49 Hordaland 98.7 47. 6.8 57. 89 Sogn og Fjordane 48.7 44.8 9 9. 94.7 98 Møre og Romsdal 77. 568.9 5.9 46.9 544 Sør-Trøndelag 6.4 599.8 77 68.8 65.9 4 Nord-Trøndelag 7. 458.8 66 4.4 0.0 40 Nordland 4.5 490.5 44 59.5 4.5 476 Troms 6.4 40.8 80 4. 85.9 665 Finnmark 5. 4. 0 4.. 69 Tilsammen 4 944.0 896.8 5 98 455. 6 085. 5 94 Byene fylkesvis: Østfold' 74. 606.5 5 0 7.0 9. 5 76 Akershus' 5.8 5. 5 68 4.6 0. 5 48 Oslo 99. 6 605. 5 6 677.4 778.7 5 Hedmark 9. 9.4 8.8 64.9 407 Oppland 4.9 99.5 6. 57.5 57 Buskerud 4.4 09.8 49 54. 08. 84 Vestfold4 87.9 76.0 5 8 7. 56. 5 54 Telemark 98.8 8.8 86 4.6 8.8 Aust-Agder 70.7 0.0 87.5 7.0 5 Vest-Agder 0. 89. 99 47. 50.4 8 Rogaland 08.5 06.0 44 9. 7.5 0 Bergen 477.8 4. 56 6. 5.8 5 Sogn og Fjordane.6 7.4 6. 6.4 9 Møre og Romsdal 77.0 7.9 8 5.9 5.0 Sør-Trøndelag 4. 87.8 4 69. 48.8 60 Nord-Trøndelag 5. 50.5 0 7.9 7.6 76 Nordland 50. 7.5 4 0.9 84.9 498 Troms 8.8 97.8 40 4. 60.8 8 Finnmark 9.9 5. 57 7.7 4.0 4 Tilsammen 896.5 484. 77 44. 5 68.9 5 4 Jeløy inngikk i 99/40 i bygdene, men i 95/54 i byene. Hølen inngikk i 99/40 i byene, men i 95/54 i bygdene. Aker inngikk i 99/40 i bygdene, men i 95/54 i byene. 4 Stavern inngikk i 99/40 i bygdene, men i 95/54 i byene. 5 Stigningen er beregnet på grunnlag av tall som for 99/40 omfatter de samme distrikter som for 95/54. (Se foregående...noter).

5 Tabell 5 (forts.) 99/40 95/54 99/40 95/54 Pct. Pct. Mill. kr. Mill. kr. stign. fra 99/40 Mill. kr. Mill. kr. stign. fra 99/40 Bygder og byer fylkesvis: Østfold 5.4 488. 80 76. 74.7 Akershus 0.6 400.0 76 78.7 70. 46 Oslo 99. 6 605. 6 677.4 778.7 Hedmark 7.4 0.4 6 95.8 47.5 9 Oppland 7.4 987. 9 85. 44. 98 Buskerud 44.8 57.5.0 604.6 55 Vestfold 59.8 804.9 4 88.8 664.0 5 Telemark 98.8.9 79 08.0 504. 67 Aust-Agder 6.4 705.7 99 57.4 8.7 8 Vest-Agder 88. 779.5 70 8.8 08.4 77 Rogaland 566. 76.0 54.8 74.4 80 Hordaland 98.7 47. 6.8 57. 89 Bergen 477.8 4. 56 6. 5.8 5 Sogn og Fjordane 50. 44. 94 40.4 0. 98 Møre og Romsdal 54. 786.8 09 89.8 497.9 454 Sør-Trøndelag 50.6 887.6 5 8.0 64.7 45 Nord-Trøndelag 87.6 509. 7 5. 67.6 4 Nordland 9.8 66.0 4 90.4 57.4 48 Troms 9. 8.6 67 8.5 46.7 540 Finnmark 45. 76.5 9.8 47. 6 Riket i alt 8 840.5 5 8. 87 897. 768.0 06 Tabell 6. Den relative fordeling av og fylkesvis etter kommuneskattelikningen 95/5-95/54. 95/5 95/5 95/54 95/5 95/5 95/54 Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Bygdene fylkesvis: Østfold 7.0 7. 6.8 7.5 7.6 7.4 Akershus 0.8. 0.7.6..7 Hedmark 7.9 8. 7.8 6.8 6.5 6.7 Oppland 6.8 6.6 6.9 6. 5.9 6.0 Buskerud 7.6 8.0 8. 6.5 6.9 6.5 Vestfold 8.0 8.5 8.4 6.8 6.7 6.7 Telemark 6.7 6.5 6.4 5. 5. 5. Aust-Agder.7 4..9..5.4 Vest-Agder..0.0.6.5.6 Rogaland 5.8 5. 5.4 6. 6.0 6. Hordaland 9.9 9.8 9.7 9.6 9.5 9.4 Sogn og Fjordane.5..4.6.5. Møre og Romsdal 4. 4.0 4.4 5.7 5.7 5.7 Sør-Trøndelag 4.7 4.7 4.7 6.0 6. 6.0 Nord-Trøndelag.7.6.6.7.7.8 Nordland.9.6.8 5. 5.5 5.6 Troms.8.8.9.7.0.0 Finnmark.0 0.9..8.8.9 Tilsammen 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 00.0 Tabell 6 viser den relative fordeling på fylkene av og etter kommuneskattelikningen. En ser her at det er små variasjoner i tallene fra Ar til år.