Miljøsaneringsbeskrivelse

Like dokumenter
Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Byafossen bhg

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Olav Duun vgs

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Vurdering av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Raubekkgt. 13, Hamar

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Finnmark Fylkeskommune Rapportnr A01. Miljøsaneringsbeskrivelse VARDØ VGS NYTT INNGANGSPARTI, HYBELHUS

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Statens Vegvesen. Skjellfoss bru - Miljøsaneringsbeskrivelse

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

M U L T I C O N S U L T

Miljøsaneringsbeskrivelse

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Miljøsaneringsbeskrivelse

Målselv kommune Miljøsaneringsbeskrivelse: Bardufoss - Kaserne

Avfallsplan og sluttrapport

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Miljøsaneringsbeskrivelse


Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

1/13. Adresse: Postnr.: Poststed: Mobil: Bergen kommunale bygg Navn: Adresse:

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

Sørum kommune. Melvold ungdomskole - Miljøsaneringsbeskrivelse

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Side 1 av 18 Miljøsaneringsbeskrivelse

Side 1 av 15 Miljøkartlegging

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Miljøsaneringsbeskrivelse

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

Berørte etasjer er plan 0, plan 1, plan 2 samt kinomaskinrom over plan 2. I rapporten henvist som plan 2+.

Miljøsaneringsbeskrivelse

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

Avfallsplan og sluttrapport

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse.

1 Innledning og bakgrunn 2

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Naustdal barne- og ungdomsskole Naustdal

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

Gjerderudvegen 10 Miljøsaneringsbeskrivelse Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Grinda Gjenvinningsstasjon

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Innhold. Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Avfallsplan og sluttrapport

NYTTIGGJØRING AV BETONG

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Risikovurdering for gjenbruk av forurenset betong

Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket totalt 3 funn, bestående av 2 avvik* og 1 anmerkning*. Funnene er beskrevet denne rapporten.

Vedlegg 4 Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Forurenset grunn og avfall i bygge- og riveprosjekter. Guro Thue Unsgård og Anita Spjøtvold

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, okt. 2006

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Eikefjorden barne- og ungdomsskole 6940 Eikefjorden

Miljøsaneringsbeskrivelse

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Transkript:

BBB Miljøsaneringsbeskrivelse Sandvikskvartalet Rehabilitering av kjøkken og bad, samt utskifting av vinduer 2014-02-07 Oppdragsnr.5134551

D01 2014-02-07 For godkjennelse hos oppdragsgiver DaInn SAo DaInn Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 2 av 27

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Tiltaksbeskrivelse 5 1.2 Miljøkartlegging 6 1.3 Prøvetaking 6 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer 7 2.1 Asbest 7 2.2 Bly 7 2.3 Ftalater 7 2.3.1 Vinylgulvbelegg 7 2.3.2 Vinduer 8 2.4 Klorparafiner 8 2.4.1 Isolerglassvinduer 8 2.4.2 Fugemasse 8 2.5 EE-avfall 8 2.6 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer 9 2.7 Håndtering av tyngre rivemasser 10 2.7.1 Generelt om regelverket 10 2.7.2 Spesifikt for dette tiltaket 10 3 Miljøsaneringsbeskrivelse 11 3.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene 11 3.2 Bly 11 3.2.1 Blyskjøter og blybeslag 11 3.3 Ftalater 12 3.3.1 Gulvbelegg, takfolie og annen myk vinyl 12 3.3.2 Vinduer 12 3.4 Klorparafiner 12 3.4.1 Isolerglassruter 12 3.5 Elektrisk og elektronisk utstyr 13 4 Konklusjon 14 Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Analysebevis Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 4: Plantegninger vinduer farlig avfall Vedlegg 5: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 3 av 27

Sammendrag I forbindelse med riving av kjøkken og bad samt utskifting av vinduer for Sandvikskvartalet i Bergen kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Bygningen er oppført i ca. 1920. Bygningsmaterialer er i hovedsak mur og tre. Yttervegger og alle bærende innervegger er av pusset teglsteinsmur, etasjeskiller av trevirke. Takkonstruksjon med sperrer og åser i trevirke. Antall etasjer er 3. Det er 37 leiligheter som skal rehabiliteres. Bygningen inneholder mindre mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Ftalater: Gulv på kjøkken, boder og bad har vinylbelegg. Bly: Skjøter soilrør. Klorparafiner: Vinduer Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 2. Bygningsdeler med innehold av farlige stoffer må ikke fjernes uten grunn pga. sitt innhold av farlige stoffer, men dersom de fjernes pga. utskifting, oppussing, rehabilitering eller riving skal de leveres som farlig avfall. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel 3. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 4 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Dokument nr.: 5134451-MSB-01 1 Innledning 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE Kjøkken og bad skal rehabiliteres for 37 leiligheter. Vinduer for hele bygget skal også byttes ut. For øvrig skal alle soilrør fjernes, montere RiR-system på bad, flislegging av gulv på bad, montering av lokalt avtrekk for hver leilighet, nytt sikringsskap, nye føringer mellom etasjeskillere. Alle bad og kjøkken skal rives. Tabell 1: Informasjon om bygning Adresse: Sandviksveien 17,19, 21, Ekregaten 6,8, Gørbitsgate 2 5036 Bergen Byggeår: Ca. 1920 Berørt areal: Bilde viser bygg fra Sandviksveien Ca. 390 m 2 Beskrivelse: Den berørte bygningen er et vinkelformet bygg som består av seks ulike oppganger som henger sammen. Kvartalet er oppført i 3-4 etasjer med full kjeller og loft. Til sammen inneholder kvartalet 37 leiligheter. Det er et bygg med yttervegger og bærende innervegger i tegl og etasjeskillere i tre. Vinduer er av eldre dato med datomerking -84. I befart leilighet ble det observert to vindu med nyere datomerking (-95). Dette er nok kun et enkelt unntak da befaring utvendig rundt bygget viste at de andre vinduene hadde samme karm og utforming som de vinduene av eldre dato. Disse to vinduene har nok blitt byttet ut her etter behov grunnet andre uforutsette hendelser. Gulv på kjøkken og bad har vinylbelegg. Da vi kun fikk tilgang til en leilighet er det vanskelig å si om dette er generell standard for alle leilighetene. Den befarte leiligheten bar preg av å være av eldre dato og at det var lenge siden noe oppussing var gjort. Av beboerlisten ser det ut som om noen av leilighetene har nyere innflyttingsdato og kan derfor ha fått oppussing. Rør inne i befart leilighet er av plast. I kjeller er ble det observert rør av støpejern. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 5 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Dokument nr.: 5134451-MSB-01 1.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Dan Innvær fra Norconsult AS, og befaring fant sted 07.januar 2014. På befaringen deltok også Steinar Amlo fra Norconsult AS. Under kartleggingen fikk vi tilgang til en leilighet i Sandviksveien 21. Dette er ikke optimalt med tanke på at kvartalet består av 37 enheter. Basert på tilstandsanalyse utført av Sweco i oktober 2012 kapittel 4.1.7 Kjøkken og 4.1.8 Baderom kommer det frem at tilstand på kjøkken og bad varierer veldig. Brukerslitasje og alder er forskjellig fra leilighet til leilighet, og oppussing er gjort alt etter behov. Det som også kommer frem av denne rapporten er at der det er gjort oppgraderinger så er det blitt erstattet med samme materiale som det var fra før av. Det antas da at kjøkken og bad har vinylbelegg. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 5 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. 1.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 6 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Dokument nr.: 5134451-MSB-01 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. 2.1 ASBEST 2.2 BLY Det ble tatt prøver av veggplate på baderom som hadde en mistenkelig grønnfarge innimellom trefibrene. Hadde mistanke om asbest. Ut fra analysen vises det at disse platene ikke hadde noe innhold av asbest. Tabell 2 gir en oversikt over forekomster av bly registrert under kartleggingen. Tabell 2: Oversikt over registrerte forekomster av bly. Plassering Materiale Mengde Kjeller Blyskjøter i originale avløpsrør ca.100 stk 2.3 FTALATER 2.3.1 Vinylgulvbelegg Vinyl gulvbelegg inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Tabell 3 viser en etasjevis oversikt over registrert mengder vinylbelegg i bygningen: Tabell 3: Oversikt over ftalatholdig vinylgulvbelegg registrert i bygningen. Sted Mengde 1. etasje, kjøkken og bad Ca. 7-14 m 2 pr leilighet, totalt ca. 122 m 2 2. etasje, kjøkken og bad Ca. 7-14 m 2 pr leilighet, totalt ca. 122 m 2 3. etasje, kjøkken og bad Ca. 7-14 m 2 pr leilighet, totalt ca. 122 m 2 n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 7 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Dokument nr.: 5134451-MSB-01 Sted 4. etasje, kjøkken og bad (kun Sandviksveien 17) Mengde Ca. 11-12 m 2 pr leilighet, totalt ca. 23 m 2 TOTALT Ca. 390 m 2 2.3.2 Vinduer 2 stk. vinduer i befart leilighet var datomerket -95. Dette er vinduer med ftalatholdig isolerglass. Plassering av vindu er vist i vedlegg 4. Ved utskifting av vinduer skal vinduene tas ut hele og behandles utfra hvilke miljøfarlig stoff de inneholder. 2.4 KLORPARAFINER 2.4.1 Isolerglassvinduer Vinduer i bygningen er stort sett datomerket med -84, og er for nye til å inneholde PCB. Vinduene kan imidlertid inneholde klorparafiner som frem til ca. 1990 som i flere tilfeller ble brukt som erstatningsstoff for PCB. Totalt for bygget er det ca. 210 stk. av slike vinduer. Plassering av vindu er vist i vedlegg 4. Ved utskifting av vinduer skal vinduene tas ut hele og behandles utfra hvile miljøfarlig stoff de inneholder. 2.4.2 Fugemasse Fugemasse rundt vinduer er undersøkt for innhold av klorparafiner. Ut fra analyser er det ikke registrert innhold av klorparafiner i prøvene. Det ansees derfor ikke sannsynlig at det er klorparafiner i fugemasser brukt i/på bygningen. 2.5 EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte mm. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 5. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Det er estimert tilt totalt ca. 1,0 tonn EE-avfall for tiltaket. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 8 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 2.6 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Bly Kjeller Alle oppganger Avløpsrør av støpejern ca. 100 stk Saneres ikke særskilt, men leveres sammen med rørene. Leveres som metall til godkjent avfallsmottak. Ftalater Alle Plan 1 Kjøkken og bad Vinyl gulvbelegg Totalt ca. 390 m 2 Befart leilighet, Sandviksveien 21 Vinduer gulvbelegg 2 stk. Rives normalt, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Klorparafiner Alle Hele bygningen Vinduer Ca. 210 stk Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Avfallsstoffnr.: 7158 EAL-kode: *170903 EE-avfall Alle Kjøkken og bad Total mengde elektronisk og elektrisk avfall ca. 1,0 tonn Utstyret demonteres forsiktig og legges i egne kontainere. Lysrør og pærer må skrues ut og legges forsiktig i egen eske. Sortering i følgende fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer De er viktig at komponentene i EE-avfallet ikke knuser. Dette kan føre til at de helse- og miljøfarlige stoffene frigjøres. Leveres til godkjent avfallsmottak som EE-avfall. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 9 av 27

2.7 HÅNDTERING AV TYNGRE RIVEMASSER 2.7.1 Generelt om regelverket Betong, tegl, leca etc. er næringsavfall og skal i utgangspunktet leveres til godkjent avfallsmottak. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1) Ordinært avfall (deponikategori 2) Inert avfall (deponikategori 3) Ubehandlet betong, tegl og leca er inert avfall. Dersom massene er malt, pusset eller har annen behandling kan massene leveres som inerte masser så lenge det ikke er grunn til å tro at grenseverdiene til innhold av organiske miljøgifter og utlekking av tungmetaller mm. i Vedlegg II til Avfallsforskriftens kap. 9 overskrides. Evt. tilstøtende fugemasse e.l. må også undersøkes, og vurderes etter samme kriteriene. Dersom disse grensene overskrides må massene leveres som ordinært avfall. Dersom grenseverdier for farlig avfall overskrides må massene leveres som farlig avfall. Det er konsentrasjoner i prøvetatt lag som er gjeldende, ikke gjennomsnittskonsentrasjoner. Selv om betong, tegl og leca i utgangspunktet er næringsavfall er det mulig å gjenbruke slike masser så lenge det ikke medfører uakseptabel risiko for forurensning. Hvis konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer i betongen (i maling/mørtel) er under forurensningsforskriftens (kap.2) normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører forurensning og massene kan gjenbrukes. Slike masser omtales ofte som «Ren betong» e.l. For at det skal kunne kalles gjenbruk må bruken av massene tjene et nyttig formål. Det er typisk erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Masser hvor konsentrasjonen i prøvetatt lag er mellom normverdi og grense for farlig avfall omtales ofte som «Lavforurensede masser» og må risikovurderes for å undersøke om gjenbruk medfører fare for forurensning. Prinsippet for håndtering av avfall fra rive- og rehabiliteringsarbeid er illustrert i Figur 1. Figur 1: Generelt avfallshåndteringsprinsipp 2.7.2 Spesifikt for dette tiltaket I dette tiltaket vil antageligvis ingen tyngre rivemasser bli berørt. Hvis det likevel blir vil betong/teglmengdene være så små at de uansett bør leveres til avfallsmottak. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 10 av 27

3 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 3.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA ANLEGGENE/BYGNINGENE Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 3.2 BLY 3.2.1 Blyskjøter og blybeslag Avløpsrør av støpejern har bly i skjøten. Hvis de skal rives, så saneres de ikke særskilt, da metallmottaket vil fragmentere rør og skille bly fra jern. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 11 av 27

3.3 FTALATER 3.3.1 Gulvbelegg, takfolie og annen myk vinyl Gulvbelegg, takfolie og gulvlister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.3.2 Vinduer Vinduer med ftalater i isolerglasslimet eller i gummilister tas ut av veggen helt. Det er viktig at glasset ikke knuser! Ved transport til avfallsmottaket skal vinduet stå, ellers vil glasset knuse Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 3.4 KLORPARAFINER 3.4.1 Isolerglassruter Fremgangsmåten for miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer og -balkongdører er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vanligvis settes vinduene stående på en trepall og spikres fast/til hverandre med trelekter på skrå. Dette for å gjøre opplasting og håndtering av vinduene under transport og på mottaket så enkelt som mulig. Vinduene settes i container eller rett på lastebil Glasset må ikke knuse under uttak eller transport Leveres til godkjent avfallsmottak som klorparafin-holdig isolerglassvindu Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7158 EAL-kode: *17 09 03 Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som innehlder farlige stoffer. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 12 av 27

Figur 2 Slik kan vinduer og balkongdører klargjøres for transport. 3.5 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 5 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle type kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 13 av 27

4 Konklusjon Alle vinduer i bygningen skal skiftes ut. Omtrent alle disse vinduene er datomerket med -84 og vil da være klorparafinholdige isolerglass. Disse skal da håndteres varsomt og som beskrevet i kapittel 3. Oversikt over vinduer er vist på plantegning i vedlegg 4. Andre forekomster av helse- og miljøfarlige forekomster må saneres dersom de omfattes av rehabiliteringen. Hvis de ikke omfattes av rehabiliteringen kan de stå. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 14 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Vedlegg 1: Analyseresultater Nr. Et. Lokalisering Materiale Utseende Asbest SCCP MCCP mg/kg 1. 1 1.etasje, plate baderomsvegg Plate Lys grønn inni n.d. - 2. 1 Fugemasse vindu soverom plan 1 Fugemasse Grå <100 <100 Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) 0 2500 2500 Normverdi (forurensningsforskriften) - n.d. : not detected. Prøven inneholder ikke stoffet det er analysert for. Rød skravur: Farlig avfall Gul skravur: Lav-forurensede masser (gjelder kun innhold i eller på tyngre bygningsmasser som betong, tegl og leca) n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 15 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Vedlegg 2: Analysebevis n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 16 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 17 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 18 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Bilde 1: Rør av støpejern i kjeller Bilde 2: Rør av støpejern i kjeller har bly i skjøter Bilde 3: Gulv kjøkken plan 1er av vinyl med ftalater. Bilde 4: Gulv kjøkken plan 1er av vinyl med ftalater. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 19 av 27

Oppdragsnr.: 5134451 Bilde 6: Gulv baderom plan 1 Bilde 5: Gulv baderom plan 1er av vinyl med ftalater. Bilde 8: Vinduer merket -84 inneholder klorparafiner. 210 stk. Bilde 7: Vindu merket -95 soverom plan 1inneholder ftalater. 2stk. n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 20 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Vedlegg 4: Plantegninger vinduer farlig avfall n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 21 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Vedlegg 5: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Byggforskserien, byggforvaltning 773.340 Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning 773.341 Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR-2005-04-26-362 Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen. 7250 R45 Kan forårsake kreft Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb 2 O 3 ). Ukjent Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. R20/22 Farlig ved innånding og svelging R50/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R40 Mulig fare for kreft (Sb 2 O 3 ) 10 000 mg/kg Sb 2 O 3 Bly Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bly/ Blybatterier: 7092 Maling: 7051 R45 Kan forårsake kreft m.fl. 2500 mg/kg n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 22 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde), dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/bromerte-flammehemmere/ 7155 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerene Etylenglykol 7152 Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger R22 Farlig ved svelging http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/kjemikalier/ etylenglykol frostv_ske 50514 25 % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-nbutylftalat (DBP) definert som helse- og miljøskadelige. Gulvbelegg, gulvlister, plastlister, takfolie, kabelkanaler, vinyl foldevegger, skaiseter, isolérglasslim i vinduer, gummilister i glassvegger kontorer (kontorfronter mot korridor),fugemasser. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/ftalater/ 7156 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R60 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DHP Halon 7230 Brannslokningsanlegg. R59 - Farlig for ozonlaget http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Alltid farlig avfall n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 23 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Halon 7230 Brannslokningsanlegg. R59 - Farlig for ozonlaget http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonreduser ende-stoffer/halon/ Alltid farlig avfall Isocyanater Isolerglasslim i vinduer. Bruken startet trolig ca. 2005. Brukes fremdelse Farlig avfallskonferansen, september 2013. Foredrag: «Miljøgifter i vinduer - Problemet er langt fra over!» Finnes foreløpig ikke EAL-kode: *17 02 04 R20 Farlig ved innånding R36/37/38 Irriterer øynene/luftveiene/ huden R42/43 Kan gi allergi ved innånding/ hudkontakt 10.000 mg/kg Kadmium Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kadmium/ Vanligvis EE-avfall (retursystem) R26 Meget giftig ved innånding R45 Kan forårsake kreft 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) http://www.miljostatus.no/tema/klima/ozonlaget/ozonredusere nde-stoffer/kfk/ 7157 R59 Farlig for ozonlaget 1000 mg/kg KFK-11, -12, -13 1000 mg/kg HKFK-22, -141b, 142b n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 24 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse, vinyl gulvbelegg. Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R40 Mulig fare for kreft 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Trykkimpregnert trevirke http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/klorerte-parafiner/ http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/arsen/ 7098 R45 Kan forårsake kreft m.fl. Alltid farlig avfall n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 25 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 Kvikksølv Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser 7081 R39/26/27/28 - Meget giftig (innånding, hudkontakt og svelging) 1000 mg/kg Olje, maling kjemikalier Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker 7023 Drivstoff og fyringsolje 7051-7053 Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Avhengig av produkt Avfallsforum Rogaland, avfallstyper, farlig avfall Alltid farlig avfall. PAH Polyaromatiske hydrokarboner Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester, maling Maling 7051 R45 - Kan forårsake kreft 2500 mg/kg PAH-16 PCB Polyklorerte bifenyler Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/kvikksolv/ http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pah/ http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pcb/ PCB og PCT-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 R50/53 - Meget giftig for vannlevende organismer R33 Risiko for akkumulerende effekt 50 mg/kg PCB-7 n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 26 av 27

Dokument nr.: 5134551MSB-01 PCP Pentaklorfenol Baderomspanel 7151 R26 - Meget giftig ved innånding 1000 mg/kg PFOS Perfluoroktylsulfonat AFFF-skum Ukjent R60 - Kan skade forplantningsevnen R40 - Mulig fare for kreft R53 - Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet 5000 mg/kg Sink Maling http://www.atsdr.cdc.gov/substances/toxsubstance.asp?toxid= 54 7051 Maling R51/53 Giftig for vannlevende organismer 25 000 mg/kg EE-avfall Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/-varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm. http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pentaklorfenol-pcp/ http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/noen-farligekjemikalier/pfos-pfoa-og-andre-pfcs/ http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-oggjenvinning/avfallstyper/ee-avfall/ EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. Avhengig av forbindelse Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall n:\513\45\5134551\5 arbeidsdokumenter\55 rim\5134551 miljøsaneringsbeskrivelse.docx 2013-05-23 Side 27 av 27