BHF krav og sentrale tema arild.berglund@skanska.no +47 928 51 267 1 Læringsmål At deltakere kjenner de ulike aktørenes oppgaver og plikter, og forskriftens sentrale tema At deltakerne forstår aktørenes forpliktelser til å håndtere risiko gjennom hele prosjekterings og byggeprosessen At deltakerne vet hva som skal inn respektivt i konkurransegrunnlaget og SHA planen
Kilder BHF med AT`s kommentarer AT`s brosjyre «Er du byggherre?» EBA`s praktiske veileder til BHF 3 EBA sin veileder til BHF Godkjent av AT 4 Tilbakemelding fra Arbeidstilsynet (AT) Vi har lest gjennom siste versjon av EBA`s veileder for BHF, og finner den ryddig godt strukturert og med mange gode og praktiske avklaringer. Vi ser fram til at veilederen blir publisert og distribuert blant deres medlemmer. Arbeidstilsynet er overbevist om at dette vil bidra til en enda bedre HMS hverdag for bransjen. Når det gjelder fortolkning av forskriften kan nok deler eller elementer av den oppfattes noe ulikt, avhengig av hvor man står. Vi ønsker å distribuere veilederen ut i vår organisasjon som et faglig bidrag til vårt inspektørkorps, og ber om å få en tilbakemelding på om at dette er i orden, samt nærmere informasjon om når den publiseres. Per Stranger Thorsen, Arne Feragen og Morten Storseth
Det vi skal snakke om i dag er: Krav til aktørene i byggeprosessen kapitlene i ny BHF er inndelt etter aktørene i byggeprosessen: 1. Innledende bestemmelser 2. Byggherrens plikter 3. Den prosjekterendes plikter 4. Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter BHF sentrale Tema BHF definerer og setter krav til: Organisering, roller og ansvar Risikostyring Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Koordinering o o Forebyggende tiltak Forhåndsmelding 5. Straff 6. Avsluttende bestemmelser o o o Internkontroll Dokumentasjon for fremtidige arbeider Oversiktslister 5 Innledende spørsmål til diskusjon 1. I begrunnelsen for EU direktivet (som har gitt oss BHF) er det listet opp årsaker til høyt risikonivå og mange ulykker i BA næringen (som direktivet skal påvirke), hvilke av alternativene A, B og/eller C er nevnt? Bygg og anleggsnæringen har særlig høyt risikonivå og mange ulykker som følge av: A. Utilfredsstillende arkitektoniske og/eller organisasjonsmessige løsninger eller dårlig planlegging av arbeidene under forberedelsen av prosjekter B. Manglende samordning, særlig når forskjellige foretak arbeider samtidig eller etter tur på byggeplasser. C. Manglende tilsyn med virksomheters etterlevelse av gjeldende myndighetskrav
Bakgrunn for BHF og EU direktivet som ligger til grunn I EU området ble det i 1988 registrert: 1.413 dødsulykker 750.000 arbeidsulykker Bygge og anleggsnæringen hadde: 7 % av arbeidstakerne 15 % av ulykkene i industrisektoren 30 % av dødsulykkene Bygging av arenaer for fotball VM i Italia 1990 14 drept 7 Innledende spørsmål til diskusjon 2. Hva er de to viktigste endringene i BHF av 2010? 3. Hvilke «krav» i BHF av 1995 er ikke videreført i BHF av 2010?
Krav til aktørene i byggeprosessen 2. Byggherrens plikter 3. Den prosjekterendes plikter 4. Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter AML kjenner ikke og forholder seg ikke til privatrettslige kontraktsforhold mellom virksomheter, men stiller krav til den enkelte virksomhet. BHF forholder seg ikke til privatrettslige entreprisekontrakter, men regulerer de forhold som myndighetene kan holde de som er pålagt plikter etter BHF ansvarlig for. Privatrettslig kan partene avtale andre forhold utover det som er regulert i BHF.) 9 Byggherrens plikter (Kap. 2) Sørge for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge og anleggsplassen blir ivaretatt: Under planlegging og prosjektering, særlig ivareta SHA ved: Arkitektoniske, tekniske og organisasjonsmessige valg Å beskrive og ta hensyn til den risiko som BH bringer inn i prosjektet Å avsette tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse Under utførelse, ivareta SHA ved koordinering av arbeidene. Sikre at pliktene som er pålagt koordinatoren, de prosjekterende, arbeidsgiverne og enmannsbedriftene i denne forskriften blir gjennomført. (NB! Viktig avgrensning) 10
Byggherrens plikter presiseringer Gjennom sitt initiativ til å starte opp et bygg eller anleggsprosjekt har byggherren (BH) hovedansvaret for at prosjektet planlegges og gjennomføres på en slik måte at sikkerhet, helse og arbeids miljø blir ivaretatt på bygge eller anleggsplassen. Uansett den entrepriseform BH velger, sitter BH med et reelt ansvar for at BHF krav blir etterlevet. (K BHF 5) Hva «hovedansvaret» innebærer forklares i Arbeidstilsynets kommentar til BHF 5 hvor det sies: «På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko forbundet med sin virksomhet, skal også byggherren kartlegge de risikoforhold som er forårsaket av byggherrens planer». BHF handler i bunn og grunn om risikostyring. Byggherrens SHA plan er det sentrale verktøy. I BHF 7 sies det at hensikten med SHA planen er; «å beskrive hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres». 11 Den prosjekterendes plikter (Kap. 3) «Enhver fysisk eller juridisk person som har til oppdrag å tegne, beregne, planlegge eller beskrive hele eller deler av bygget eller anlegget som skal oppføres» jf BHF 4, f). Risikovurdere forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved de arkitektoniske og tekniske valg som foretas. Prosjektere sikre løsninger det vil si at for de arbeidsprosesser, arbeidsmetoder, materialer, konstruksjoner m.m. som beskrives, eller som forutsettes anvendt, skal det beskrives hvordan arbeidet kan foregå helse og sikkerhetsmessig fullt forsvarlig innenfor rammene av krav i Arbeidsmiljøloven. (jf. Dansk forskrift) Beskrive risikoforhold som krever spesifikke tiltak i byggefasen, og meddele byggherren dette. Dokumentere risikoforhold av betydning for fremtidige arbeider. 12
Den prosjekterendes plikter presiseringer De prosjekterende er profesjonelle aktører som BH engasjerer, enten direkte eller gjennom avtale med en entreprenør. Deres plikter må ses i lyset av byggherrens (BH) overordnede ansvar for å ivareta SHA under planlegging og prosjektering, jf. BHF 5 pkt. a og b. De prosjekterendes plikter dreier seg om, på samme måte som for BH, å kartlegge den risiko de bringer inn i prosjektet som følge av sine valg. Dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag. K BHF 17 Omfatter også de som evt. detaljprosjekterer hos entreprenørene. En prosjekterende som lar deler av sitt oppdrag prosjekteres av andre skal sørge for at denne prosjekteringen oppfyller BHFs krav. K BHF 17 Er det naturlig å se parallellen til de som har ansvarsrett som prosjekterende etter PBL? 13 Krav til prosjekterende i PBL og Byggesaksforskriften Mange likhetstrekk med formuleringene i BHF 17 Plan og bygningsloven: 23 5. Ansvarlig prosjekterende Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering av nødvendige sikringstiltak etter 28 2. 28 2. Sikringstiltak ved byggearbeid Bygge eller rivningsarbeid, graving, sprenging eller fylling kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk. 14 Byggesaksforskriften: 12 3. Ansvarlig prosjekterendes ansvar I tillegg til ansvar etter plan og bygningsloven 23 5 har ansvarlig prosjekterende ansvar for: at tiltakshaver og ansvarlig søker blir varslet dersom prosjektering utløser behov for nødvendige sikringstiltak, jf. plan og bygningsloven 28 2, samt foreta slik prosjektering koordinering av grensesnitt mot andre ansvarlig prosjekterende å utarbeide eller sørge for at det fremskaffes dokumentasjon som grunnlag for forvaltning, drift og vedlikehold med hjemmel i byggteknisk forskrift kapittel 4 innenfor ansvarsområdet, og at denne overleveres til ansvarlig søker.
Interessant læring fra Dansk forskrift Den projekterende skal med sine angivelser sikre, at reglerne i arbejdsmiljølovgivningen kan overholdes i forbindelse med projektets gennemførelse og det gennemførte projekts vedligeholdelse. På baggrund af risikovurderinger skal den projekterende ved de arbejdsprocesser, arbejdsmetoder, materialer, konstruktioner m.v., som foreskrives, eller som forudsættes anvendt, beskrive hvorledes de enkelte arbejder eller arbejdsfaser skal tilrettelægges i forhold til hinanden, så arbejdet kan foregå sikkerheds og sundhedsmæssigt fuldt forsvarligt. Den projekterende skal med sine angivelser i projektet sørge for, at egnede tekniske hjælpemidler kan bruges i forbindelse med håndtering af byrder under projektets gennemførelse og det gennemførte projekts vedligeholdelse, hvis en manuel håndtering af byrderne indebærer fare for sikkerhed og sundhed. Den projekterende skal sørge for, at der ikke i projektet foreskrives eller forudsættes anvendt et stof eller materiale, der kan være farligt for eller i øvrigt forringe sikkerhed eller sundhed, hvis det kan erstattes af et ufarligt eller mindre farligt eller generende stof eller materiale, jf. Substitutionsbestemmelserne. 15 Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter (Kap. 4) Arbeidsgiveres og enmannsbedrifters hovedplikter følger av AML med tilhørende forskrifter. Ut over dette stiller BHF 18 krav om at arbeidsgivere og enmannsbedrifter skal: Følge byggherrens SHA plan for det aktuelle prosjektet Følge byggherrens eller koordinators anvisninger Planlegge eget arbeid og gjennomføre nødvendige risikovurderinger og foreta løpende risikovurdering av identifiserte risikoområder i byggherrens SHA plan Informere BH om risikoforhold, forårsaket av BHs planer, som ikke er beskrevet i SHA planen. Sørge for at de forebyggende tiltak i BHF 9 gjennomføres Innarbeide relevante deler av SHA planen i sitt system for internkontroll. Informere BH om avvik fra SHA planen som kan ha betydning for arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Har også en informasjonsplikt, overfor egne arbeidstakere og verneombud, om alle tiltak som skal treffes om SHA på bygge eller anleggsplassen. Verneombud i egen virksomhet skal også informeres om SHA planen før oppstart av byggeeller anleggsarbeidet. 16
Sentrale temaer BHF definerer og setter krav til: Organisering, roller og ansvar Risikostyring Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Koordinering o Forebyggende tiltak o Forhåndsmelding o Internkontroll o Dokumentasjon for fremtidige arbeider o Oversiktslister 17 Presisert av Tarjei Istad i Økokrim Organisering, roller og ansvar Oppgaver kan delegeres, ansvar kan ikke delegeres 13 Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området BHF 13 «Byggherre skal før utpeking av koordinator vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator» BHF 16 «Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren» 18
Siste nytt fra Arbeidstilsynet om rollekonflikt Arbeidstilsynet er nå tydelig på at Entreprenøren ikke skal være Byggherrens representant eller Koordinator Byggherren skal vurdere om byggherrens representant har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. Blant annet kan ikke entreprenøren eller andre med interesser i prosjektet gis denne Byggherren skal før valg av koordinator vurdere om den som blir utpekt har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator (se punktet om byggherres representant). 19 Seriøse byggherrer tar ansvar som BH! BHF 16 Gjennomføring av plikter på byggherrens vegne (BR) Byggherren kan skriftlig avtale at en juridisk eller fysisk person på byggherrens vegne skal gjennomføre nærmere Bør kun angitte være plikter aktuelt etter denne for forskriften uprofesjonelle (byggherrens BH og når byggeprosjektet representant). er organisert som Byggherren egen skal juridisk vurdere enhet, om uten byggherrens egne representant ansatte har andre plikter som kan komme i konflikt med de oppgaver vedkommende skal gjennomføre på vegne av byggherren. BHF 13 Utpeking og oppfølging av koordinator Arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal koordineres dersom det er flere virksomheter på bygge eller anleggsplassen samtidig eller etter hverandre. Byggherren skal i slike tilfeller utpeke en koordinator for hele prosjektet eller utpeke en for prosjekteringsfasen og en for utførelsesfasen, som på byggherrens vegne utfører koordineringen etter 14 og 15 i denne forskriften. Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator. Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området. Byggherren skal før utpekingen av koordinator vurdere om den som utpekes har andre plikter som kan komme i konflikt med rollen som koordinator. Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. Byggherren skal jevnlig følge opp at koordinatoren oppfyller sine plikter. Koordinatoren skal ha den nødvendige kunnskap om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, inkludert arbeidsmiljølovgivningen. Koordinatoren for utførelsesfasen skal i tillegg ha praktisk erfaring fra bygge eller anleggsarbeid. NB! Fordeling av oppgaver internt i en virksomhet krever ikke avtale/kontrakt
Kontraktsmaler utarbeidet av Standard Norge bør alltid brukes Byggblankett 8440 A oppfyller krav i BHF 13 Byggherren skal gjennom en skriftlig avtale klargjøre hvilke plikter og fullmakter som koordinatoren skal ha. Blankett for oppgavefordelig utarbeidet av Standard Norge bør alltid brukes Byggblankett 8440 B oppfyller krav i BHF 13 jf. kommentar til 13 Dersom byggherren selv velger å utføre noen av pliktene, skal dette fremgå av avtalen, på samme måte som avtalen skal redegjøre for hvordan pliktene skal fordeles dersom det er utpekt flere koordinatorer. 21 Byggherre Kontaktperson BH Kontaktperson KP Kontaktperson KU 22
Risikostyring Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA plan) Det er mange involverte Enhver er ansvarlig for egne valg K 5 (2b) På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko forbundet med sin virksomhet, skal også byggherren kartlegge de risikoforhold som er forårsaket av byggherrens planer. K 17 Dersom flere prosjekterende leverer til samme prosjekt, er hver og en ansvarlig for det som er innenfor rammen av sine oppdrag. Generell gjentagende risiko skal håndteres av virksomheter/arbeidsgivere gjennom egent IK system. Prosjektspesifikk særlig risiko skal fremgå av Byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. 23 Risikostyring og dynamikk i prosjekt Risiko man bringer inn Valg av løsninger; tekniske, metoder, materialer, konstruksjoner, beskrivelser Felles forståelse og kompetanse Prosjekterende (kap.3) Byggherre (kap.2) Risiko man bringer inn Valg; tid, organisering, arkitektoniske, tekniske løsninger Felles forståelse og kompetanse Arbeidstaker Medvirkn.plikt Varierende risikovillighet Kompetanse Kultur for å si ifra Arbeidsgiver (kap.4) 24 Risiko man bringer inn Handlingsrommet og muligheter i forhold til risiko Kompetanse Utstyrsvalg Styringssystem med kontrollrutiner Oppfølging og konsekvens
Krav til risikostyring i BHF og AML Kommentar BHF 5, 2b) På samme måte som den enkelte arbeidsgiver skal kartlegge risiko forbundet med sin virksomhet, (jf. AML 3 1 andre ledd bokstav c), skal også byggherren (og de prosjekterende) kartlegge de risikoforhold som er forårsaket av byggherrens (og de prosjekterendes) planer. AML 3 1 Krav til systematisk HMS arbeid (2) Systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal: c) kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen. Kartlegging av risiko for byggherre, prosjekterende og arbeidsgivere innebærer å: Kartlegge farer Vurderer risikoforholdene (sannsynlighet og konsekvens) Utarbeide planer for å kontrollere risikoen (for BH/Prosjekterende beskrive spesifikke tiltak for prosjektspesifikk risiko, og i SHA planen) Iverksette tiltak for å redusere risikoen (for BH følge opp at tiltak blir gjennomført) 25 Enhver er ansvarlig for egne valg Hvilken risiko bringer byggherren inn i et prosjekt? BH velger alltid: Hvor det skal bygges Når det skal bygges Hva som skal bygges Hvilken risiko bringer den prosjekterende inn i et prosjekt? Hvilken risiko bringer arbeidsgivere inn i et prosjekt? Risiko knyttet til: Grunnforhold Kabler i grunnen Luftlinjer Plassforhold Omgivelser Trafikkavvikling Utbyggingsrekkefølge Arkitektonisk utforming Konstruksjonsløsninger Materialvalg Osv. 26
Eks. på verktøy for risikoanalyse i planlegging og prosjektering Kan suppleres med flere relevante spørsmål for å «avdekke» mulig risiko (for arbeidstakere i utførelsesfasen) knyttet til de valg BH og de prosjekterende foretar. 27 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 7 og 8 Krav til SHA plan: Skal foreligge før oppstart. Skal være spesifikk og skal beskrive hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Skal være lett tilgjengelig og gjøres kjent. Skal oppbevares i seks måneder etter at arbeidet er avsluttet. Skal oppdateres fortløpende av Byggherren dersom det oppstår endringer som har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Innhold i SHA plan a) organisasjonskart som angir rollefordeling og entreprisefor b) fremdriftsplan som beskriver når og hvor de ulike arbeidsoperasjonene skal utføres c) spesifikke tiltak knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse, (se neste side) d) rutiner for avviksbehandling Viktig presisering Det er ingen krav til formatet på SHA - planen, i praksis består den av flere ulike dokumenter
a) Organisasjonsplan Som viser entreprisemodell a) Forhåndsmelding Som viser hvem som har ulike roller c) Identifisert risiko som krever spesifikke tiltak d) Byggherrens rutiner for avviksbeh. som beskriver rapportering fra byggeherren til de utførende og vise versa b) Fremdriftsplan Som viser hva som gjøres når og hvor og tid Det understrekes at å beskrive et risikoforhold ikke innebærer å liste opp et eller flere av punktene fra Forskriftens 8 første ledd bokstav c), men det krever en konkret beskrivelse av forholdet. 29 Eks. SHA plan Entreprenøren skal følge alle gjeldende lover og forskrifter 30
Eks. SHA plan Er dette en beskrivelse av risiko BH har brakt inn i prosjektet som følge av sine valg, og er tiltaket tilstrekkelig? 31 Eks. SHA plan Er dette en beskrivelse av risiko BH har brakt inn i prosjektet som følge av sine valg Stavanger vinteren 2013? 32
Beskrivelse i tilbudsgrunnlag og kontrakter Følgende forhold skal beskrives i tilbudsgrunnlag/kontrakt: (IKKE i SHA plan) Risikoforhold som avdekkes under planlegging/prosjektering, jf. BHF 6 Forebyggende tiltak, jf. BHF 9 Krav om forsvarlig bemanning hos den enkelte entreprenør Krav om fremdriftsplaner, hos de utførende entreprenørene Krav om internkontroll, at alle virksomheter driver et systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, jf. BHF 11 Det er viktig at SHA planen kun inneholder de 4 punkter som definerer planen i 8. Forhold som BH ønsker å avtale med sine kontraktspartnere hører hjemme i entreprisekontrakten eller som vedlegg til denne (bok 0 eller tilsvarende).. 33 Eks. på prosess for risikostyring av HMS i prosjekter B0 B1 B2 B3 B4 B5 Fase Kundedialog og salg Prosjektforutsetninger Prosjektutvikling Tilbud Forhandling Mobilisering Produksjon Aktør - Byggherre - Prosjektutvikler - Peosjekterende - Tilbudsleder - Prosjektleder - Produksjonsleder - Produksjonsleder - Fagarbeider - Prosjekteringsleder - Kontraktspartnere - Bas - Tilbudsleder - Prosjekteier Oppgaver Byggherre utarbeider prosjektbeskrivelse med aktuelle risikoer og spesifikke tiltak Informasjon om risiko byggherren har brakt inn og identifisert overføres til de prosjekterende. De prosjekterende vurderer og beskriver risikoen de bringer inn i prosjektet gjennom sine valg. Prosjekteringsleder koordinerer de prosjekterendes risikovurderinger Byggherre utarbeider prosjektbeskrivelse med aktuelle risikoer og spesifikke tiltak Byggherre utarbeider prosjektbeskrivelse med aktuelle risikoer og spesifikke tiltak Byggherre utarbeider prosjektbeskrivelse med aktuelle risikoer og spesifikke tiltak Prosjektleder vurderer HMS risiko med utgangspunkt i de valgene som er tatt og sørger for at risiko og tilhørende tiltak håndteres i produksjonsplanlegging/ gjennomføring Skanskas produksjonsledere og kontraktspartnere informeres om aktuell risiko og tilhørende tiltak,. De bes om å komme med sine vurderinger rundt dette og risiko ved egne arbeider I produksjon sørger produksjonsleder og bas for å detaljere produksjonsmetodene. Punkter for å ivareta sikkerhet legges inn i de syv forutsetningene og følges opp i aktuelle planer og møter. Hjelpemidler Byggherrens styringssystem Risikovurdering i prosjekteringsfasen Risikovurdering i Produksjonsfasen, Hver enkelt vurderer egen risiko «ta to» Mal for PreORA og ORA Referat avklaringsmøte samt agenda og møtereferat oppstartsmøte, Risiko håndteries gjennom møtestruktur i trimmet bygging + gjennom SJA, Daglig jobbrifing og HMS Introduksjon og informasjon på prosjekt. 34
Tidspunkt Produksjonsmøter / forberedelse Ønsket resultat Produksjon / Risikohåndtering + 10 uker før Faseplanlegging Aktørene involvert og koordinert Prosjektspesifikk risiko beskrevet Aktivitetsmøte og SJA kartlagt. 8 10 uker før Forberedelsde til produksjon Detaljert produksjonsmetode er besluttet. Leverandør informasjon og produksjons krav mellom fag belyses/ produksjonsmetode er risikovurdert som akseptabel 6 8 uker før Koordinerende møte Produksjons forutsetninger er sjekket ut. Oppdatert faseplan/ HMS er vurdert for elementer som avviker fra plan. 1 3 uker før Basmøte Plan for bas er overlevert, og bas har sjekket ut sine forutsetninger/ detaljer er risikovurdert Uke for produksjon Aktivitetsmøte HMS kvarter Lagsmøte Sikker jobbanalyse Fagarbeidere gjør siste finjustering av plan /sikringstiltak for reduksjon av risiko besluttet Linjeledelse formidler sikringstiltak for gjennomføringen Bas forankrer 3 ukersplan med fokus på produksjonsuke/ HMS risiko, regler og tiltak formidles. HMS gjennomgang for alle involverte i aktiviteter med spesiell risiko/ HMS Møtetype Rullerende møte (minimum hver fase) 8 10 uker før oppstart av produksjonslinje Rullerende (ukentlig. annenhver uke) Ukentlig 2 3 uker før oppstart av produksjonslinje Rullerende (ukentlig. annenhver uke) Rullerende (ukentlig. annenhver uke) Like før produksjon Plan tilhørighet Faseplan (Output) Utkikksplan (Input) Utkikksplan, 6 8 uker utkikk (Vedlikehold av innhold) 3 ukersplan (In/output) 3 ukersplan (In/output) Produksjonsuke (3 ukersplan) Produksjonsuke (3 ukersplan) Produksjonsuke (3 ukersplan) Samme dag Daglig jobbrifing Gjennomgang av dagens plan Muntlig brifing Dagens produksjon (3 ukersplan) Ta to Fot i bakken. Er alt ok? Individuell vurederiging Eks. på møtestruktur i produksjon Dagens produksjon (3 ukersplan) Ansvarlig / Rolle Prosjektleder Prosjektleder Produksjonsleder Produksjonsleder / (Bas) Produksjonsleder / (Bas) Prosjekt / produksjonsleder Produksjonsleder / (Bas) Leder av aktiviteten Produksjonsleder / (Bas) Bas Fagarbeider Deltagere Produksjonsledere og bas for alle aktører Aktuelle prosjekterende, formann /bas Produksjonsledere alle aktører, storbas/ bas med beslutningsansvar i enkelte prosjekt. Baser og alle aktører (På forhånd forankret hos fagarbeidere) Fagarbeidere + evt. Lev./UE / tilstøtende fag Fagarbeidere Fagarbeidere Alle utførende Arbeidslag Fagarbeidere 35 35 Eks. på bevistgjøring av «kritisk risiko» Planlegg for livet vi har ingen å miste For å ivareta vår egen og andres sikkerhet, er vi avhengige av å jobbe systematisk med å fjerne, begrense og beskytte oss mot de mest kritiske risikoene vi utsettes for på våre prosjekter. Dette må vi gjøre i alle faser av et prosjekt. Grovt sett er det seks kritiske risikoer som tar livet av folk på byggeog anleggsplasser, de seks dødsrisikoene er: 1. Fall fra høyde 2. Konflikt menneske maskin 3. Konstruksjonssvikt 4. Fallende gjenstand (løfteoperasjoner) 5. Eksplosjon 6. Elektrisk spenning Hvor sikkert en jobb kan gjennomføres er ikke kun opp til den eller de som står ute på plassen. Det er et resultat av alle beslutninger og all planlegging som er gjort, helt fra byggherre bestemte seg for at dette prosjektet skal gjennomføres, via kalkulasjon, prosjektering og forberedelse for produksjon, helt til den som skal gjøre jobben setter i gang. 36
Eks. på bevistgjøring av «kritisk risiko» Fall fra høyde er én av seks dødsrisikoer Vi har kontroll på fall fra høyde når: 1. Arbeid i høyden er risikovurdert og planlagt med bruk av hensiktsmessig utstyr, dimensjonert for arbeidet som skal utføres og for aktuelle belastninger 2. Kollektiv sikring alltid er prioritert fremfor personlig fallsikringsutstyr, og fallforhindrende fallsikringsutstyr er prioritert fremfor falloppfangende system 3. Stillas og stiger er korrekt montert, godkjent og jevnlig kontrollert (NB! Krav til risikovurdering for å bruke stige som arbeidsplattform) 4. Dekkekanter, utsparinger og bratte skråninger i terreng alltid er sikret 5. Atkomstveier er sikre, og forflytning mellom atkomstveien og arbeidsplattformer/ sted ikke medfører risiko for fall 6. Det alltid blir iverksatt sikkerhetstiltak dersom det er nødvendig å fjerne en kollektiv sikring midlertidig 7. Alle som skal bruke, montere, demontere, endre eller kontrollere stillas har nødvendig opplæring 8. Alle som skal bruke personlig fallsikringsutstyr har fått opplæring, og det er gitt arbeidstillatelse for bruk av utstyret 37 Koordinering «Byggherren kan selv velge å inneha rollen som koordinator. Utpeking av koordinator vil ikke frita byggherren for sitt ansvar på området» Koordineringen kan for eksempel gjennomføres ved å avholde møter med aktørene hvor innholdet i SHA planen drøftes. for eks. i forbindelse med prosjekteringsmøter, byggemøter, fremdriftsmøter m.m. eller i særskilte møter. Det anbefales at det skrives referat fra møtene. Koordineringen kan også gjennomføres ved koordinators tilstedeværelse på bygge eller anleggsplassen. Behovet for møter og koordinators tilstedeværelse, vil blant annet være avhengig av prosjektets art, størrelse, intensitet og hvilke risikoforhold som forventes å oppstå under arbeidets utførelse. NB! Det er ikke krav at koordinator til enhver tid skal være tilstede på arb.splassen. 38
3 Organisering og ansvar på prosjekt Byggherren har et overordnet ansvar for å planlegge og koordinere HMS arbeidet for hele byggeplassen 1 Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt eget arbeid, ta hensyn til andre og bidra til nødvendig samordning overfor andre. Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt eget arbeid, ta hensyn til andre og bidra til nødvendig samordning overfor andre Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt eget arbeid, ta hensyn til andre og bidra til nødvendig samordning overfor andre Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt eget arbeid, ta hensyn til andre og bidra til nødvendig samordning overfor andre Den enkelte virksomhet er ansvarlig for å planlegge, gjennomføre og kontrollere sitt eget arbeid, ta hensyn til andre og bidra til nødvendig samordning overfor andre (en skal i tillegg være hovedbedrift) 2 Hovedbedriften har ansvar for å samordne HMS arbeidet, og internkontrollen for felles aktiviteter, når flere virksomheter jobber på samme sted 39 Spørsmål til diskusjon 4. Er «koordinering» og «samordning» egentlig det samme? (ja, eller nei)
Samordningsparagrafen i AML 2 2. Arb.givers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere (1) Når andre enn arbeidsgivers egne arbeidstakere, herunder innleide arbeidstakere eller selvstendige, utfører arbeidsoppgaver i tilknytning til arbeidsgivers aktivitet eller innretning, skal arbeidsgiver: sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og samarbeide med andre arbeidsgivere for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. (2) Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse, miljø og sikkerhetsarbeid. Kommer slik avtale ikke i stand, skal det meldes til Arbeidstilsynet som bestemmer hvem som skal ha ansvaret for samordningen 41 Koordinering versus Samordning Koordinering etter BHF er en honorert, kontraktsfestet oppgave som har som hovedformål å hindre unødvendig konflikt mellom ulike virksomheter og ulike arbeidsoperasjoner. Fokus på, og beslutning om samtidighet, rekkefølge og tid Samordning etter AML er et ulønnet verv som har som hovedformål å sikre at de enkelte arbeidsgiverne får nødvendige opplysninger om hverandres arbeid (når konflikt ikke kan unngås) så de kan ta hensyn til og forebygge skader på de øvrige arbeidstakerne. Fokus på informasjon og regler for disponering av felles arealer og felles ressurser 42
Koordinering i prosjekteringsfasen Oppgaver (Hva) 1. Koordinere prosjekteringen slik at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt. dvs. tilrettelegge for informasjonsflyt mellom de enkelte prosjekterende så disse har mulighet til å ta hensyn til hverandres planer og valg av løsninger, slik at risiko innenfor fagene og i grensesnitt mellom ulike fag blir identifisert og behandlet. 2. Sørge for utarbeidelsen av plan for sikkerhet, helse og arbeids miljø i henhold til BHF 7 og 8 basert på informasjon fra de prosjekterende og BH. 43 Viktig presisering Oppgavene for KP må ikke sammenblandes med pliktene de prosjekterende har etter BHF kap. 3. Det er viktig å merke seg at KP ikke er pålagt å gjennomføre egne risikovurderinger, eller kontrollere og overprøve de risikovurderinger som de prosjekterende er pålagt å gjennomføre. De prosjekterende har et selvstendig ansvar for kvaliteten på de risikovurderinger de er pålagt å gjennomføre. Koordinering i utførelsesfasen Oppgaver (Hva) 1. Følge opp at de spesifikke tiltakene i SHA planen blir gjennomført følge opp risikoforhold i byggherrens plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø følge opp at arbeidsgivere og enmannsbedrifter gjennomfører planen for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 2. Følge opp at samtidighet og rekkefølge av arbeidsoperasjoner ikke utgjør en risiko følge opp at det utarbeides tidsplaner som sikrer at det avsettes tilstrekkelig tid til utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner følge opp at arbeidsgiveres og enmannsbedrifters arbeid som kan påvirke hverandre med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø blir koordinert, inkludert samarbeid mellom arbeidsgivere og enmannsbedrifter. 3. Se til at forebyggende tiltak blir ivaretatt 4. Sørge for at det føres oversiktslister I kommentaren til BHF 8 bokstav b) sier AT: «Det er byggherrens ansvar å sørge for at det avsettes tilstrekkelig tid til de forskjellige arbeidsoperasjoner og nødvendig samordning av disse. I praksis må BH sikre dette gjennom å stille krav til de utførende entreprenørene om at de i sine fremdriftsplaner skal beskrive når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal utføres, ved hvilke tidspunkter flere virksomheter vil jobbe på samme område, og hvor mye tid som er avsatt til de enkelte arbeidsoperasjoner.» Det er viktig å merke seg at KU ikke er pålagt å gjennomføre en løpende risikovurdering under gjennomføring av prosjektet. Dette er det arbeidsgivere og enmannsbedrifter som er pålagt, jf. BHF 18, 2. ledd. 44
Hvordan kan en entreprenør «hjelpe» en byggherre, uten å skape problemer med rollekonflikt? Arbeidstilsynet sier i sine kommentarer til BHF 14 at BH/KU kan ivareta sine plikter ved privatrettslig å avtale at en arbeidsgiver (total eller hovedentreprenør) kan utføre oppgaver. «Oppgaven med å føre oversiktslister kan delegeres til andre, men ansvaret for å sørge for at det føres oversiktslister, vil likevel ligge hos koordinator.» Det vil si at en entreprenør trenger ikke komme i rollekonflikt for å «hjelpe» en BH. Entreprenøren kan i avtale med BH påta seg oppgaver privatrettslig, og BH/KU har oppfylt sine plikter ved å delegere oppgaver på den måten. Entreprenøren blir ikke KU ved å føre oversiktslister Kan AT`s eks. praktiseres på andre KP/KU oppgaver? 45 Det er lite som skiller, i språket er det bare en bokstav som skiller mellom lykke og ulykke, i livet er det enda mindre Sikkerhet må skapes og gjenskapes hver dag, det finnes ingen endelige løsninger, dessverre 46
Øvrige temaer (gjennomgås kun dersom tid) o Forebyggende tiltak o Forhåndsmelding o Internkontroll o Dok. for fremtidige arbeider o Oversiktslister 47 Forebyggende tiltak ( 9) Byggherren må sørge for at de av kravene som kan ha økonomisk eller tidsmessig betydning blir tatt med i tilbudsgrunnlaget. Byggherren skal særlig stille krav om.. (og gjerne legge til rette for): a) at det treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge eller anleggsplassen b) at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge eller anleggsplassen c) god orden og fullt forsvarlige hygieniske forhold d) sikker atkomst til arbeidsplassene og sikre ferdselsveier e) avmerking og tilrettelegging av områder for lagring og oppbevaring av forskjellige materialer, særlig når det dreier seg om farlige materialer eller stoffer f) vedlikehold, kontroll før igangsettelse og kontroll av anlegg og utstyr, for å kunne rette opp feil som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet, helse og arbeidsmiljø g) lagring, håndtering og fjerning av avfall og farlige materialer h) forsvarlige arbeidstidsordninger i) tilfredsstillende personalrom j) forsvarlig innkvartering. 48
Forhåndsmelding ( 10) Byggherren skal sørge for innsending på fastsatt skjema, senest en uke før arbeidet igangsettes Kun et krav dersom arbeidet vil vare utover 30 virkedager eller den forventede arbeidsmengde overstiger 500 dagsverk. Dersom byggherren er forbruker, sendes inn av entreprenør. Settes opp synlig og oppdateres. 49 Dersom en entreprenør har påtatt seg å fylle ut og sende inn forhåndsmelding, bør dette gjøres som «selvregistrert bruker» i Altinn,. Dersom en entreprenør utfører byggeoppdrag for byggherre som er forbruker i henhold til definisjon i BHF skal forhåndsmeldingen sendes inn av Entreprenøren. Def. forbruker: En fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Pålogging i Altinn som Selvregistrert bruker 1. Klikk på Logg inn 2. Gå videre til flere innloggingsmetoder 3. Registrer ny bruker uten fødsels nr. NB! Datatilsynet fraråder bruk av «minid» i jobbsammenheng 50
Internkontroll ( 11) Byggherren skal stille krav om at virksomhetene driver et systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Kommentar til 11 For å hindre at virksomheter som ikke har et tilfredsstillende system for internkontroll utfører arbeid på byggeeller anleggsplassen, må byggherren i praksis stille kravet i tilbudsgrunnlaget. Virksomhetene kan fylle ut en egenerklæring, som en enkel måte å dokumentere at kravet er oppfylt på. Oppfylles i 51 Oppfølging av arbeidsgiveres IK BH er fra myndighetene ikke pålagt å kontrollere arbeidsgiveres IK. På konkret spørsmål har Arbeidstilsynet bekreftet at de ikke har hjemmel til å kreve at byggherren skal kontrollere virksomheters internkontroll. Dersom BH selv velger å kontrollere arbeidsgiveres IK bør dette skje i form av en revisjon. KU bør under ingen omstendigheter blande seg i arbeidsgiveres ansvar iht. IKforskriften. Det er en utbredt misforståelse at virksomheters skal ha en HMS plan for sin virksomhet i et prosjekt, på samme måte som byggherren skal ha en SHA plan. Virksomheter er ikke pålagt å ha HMS planer, de er pålagt å ha Internkontroll. Innholdet i virksomheters internkontroll er beskrevet i IK forskriftens 5. 52
Dokumentasjon for fremtidige arbeider ( 12) Byggherren skal sørge for at det utarbeides dokumentasjon for bygningen eller anlegget om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal beskrive bygget eller anleggets konstruksjon og utforming, samt de byggeprodukter som er brukt. Beskrivelsen skal være i det omfang som er nødvendig for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved drift, vedlikehold, endring og riving. Kommentar til 12 For at drift, vedlikehold, (endring og riving av bygget eller anlegget?) ikke skal utsette arbeidstakerne for farer, skal byggherren sørge for at det utarbeides dokumentasjon om de forhold som kan ha betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø til bruk ved denne typen fremtidige arbeider. Dokumentasjonen skal kunne benyttes ved riving, og må derfor oppbevares i byggets eller anleggets levetid. Dersom bygget eller anlegget skifter eier, bør dokumentasjonen følge med. 53 Oversiktslister ( 15) NB! Oversiktsliter er et seriøsitetstiltak, ikke et beredskapstiltak! Som ledd i koordineringen skal det føres en oversiktsliste over alle som utfører arbeid på bygge eller anleggsplassen. Oversiktslisten skal føres og kontrolleres daglig og inneholde følgende opplysninger: a) navn og adresse på bygge eller anleggsplassen b) navn på byggherre c) navn på arbeidsgivere eller enmannsbedrifter eller for innleide arbeidstakere navnet på innleievirksomheten d) organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter e) navn og fødselsdato på alle som utfører arbeid på bygge eller anleggsplassen. Listene skal være tilgjengelige og skal på oppfordring vises til arbeidsgiveren, verneombudet og Arbeidstilsynet. Listene skal oppbevares i seks måneder etter at bygge eller anleggsarbeidet er avsluttet. Den daglige føringen og kontrollen skal sikre at alle som utfører arbeid på bygge eller anleggsplassen er ført opp på listen. Oversiktslisten kan føres og oppbevares elektronisk, dersom dette skjer på en forsvarlig måte.