Kjemisk helsefare ved sveising

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 581 Kjemisk helsefare ved sveising Hvordan kan du passe på helsa?

Utgitt oktober 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2008 Publikasjonen er oppdatert og har fått ny design 2

Innhold Forord..................................................... 4 1. Om kjemisk helsefare ved sveising............................. 5 2. Tre strategier for redusert risiko................................ 6 Substitusjon............................................ 6 Ventilasjon............................................. 7 Personlig verneutstyr..................................... 8 3. Tiltak ved spesielle oppgaver og situasjoner....................... 10 Tiltak ved sveising på overflatebehandlet materiale.............. 10 Tiltak ved sveising i tanker og trange rom..................... 10 Tiltak ved sliping........................................ 12 Tiltak ved avfetting...................................... 13 Tiltak mot brann- og eksplosjonsfare......................... 14 4. Oversikt over ulike typer sveising.............................. 16 5. Oversikt over farlige kjemikalier............................... 18 6. Aktuelt regelverk og brosjyrer................................. 21 Forskrifter............................................. 21 Brosjyrer og annet materiell................................ 21 3

Forord Denne brosjyren handler om kjemisk helsefare ved sveising. Den tar for seg hvilke farlige kjemiske stoffer som dannes når man sveiser, og hva man bør gjøre for å unngå helseskader. Vi ser nærmere på: helserisiko ved sveising vernetiltak og personlig verneutstyr kjennetegn ved ulike former for sveising farlige stoffer som dannes ved sveising Støy, vibrasjoner, stråling, elektrisk støt og vanskelige arbeidsstillinger (ergo nomi) kan også føre til helseskader hos sveisere. Det finnes mer utfyllende informasjon i forskriftene og publikasjonene som er listet opp bakerst i brosjyren. Forskrift og veiledning om varmt arbeid er spesielt viktige. 4

1. Om kjemisk helsefare ved sveising Når du sveiser eller klargjør et arbeidsstykke med sliping eller avfetting, dannes det helsefarlig gass og støv. Hvis du puster inn partikler og gass fra sveiserøyk og slipestøv, vil det irritere luftveiene. Husk at lungefunksjon som er blitt redusert, ikke kan vinnes tilbake! Kroniske lungesykdommer som astma, bronkitt og emfysem kan ha sammenheng med dette. Sveiserøyk og slipestøv bidrar sannsynligvis til utviklingen av disse alvorlige sykdommene. Mye tyder også på at sveisere er mer utsatt for å få lungebetennelse. Når du sveiser, varmes arbeidsstykket opp. Varmen frigjør stoffer som befinner seg i metallet du sveiser på, i tilsettmaterialet og i maling, lakk etc som metallet kan være behandlet med. Disse stoffene risikerer du å puste inn i form av sveiserøyk. Hvor mye sveiserøyk som dannes og hva røyken inneholder, avhenger altså av sveisemetoden, tilsettmaterialet, hva du sveiser på og hva metallet er behandlet med. Vær spesielt oppmerksom når du skal sveise på overflatebehandlet materiale. Maling og lakk kan inneholde farlige stoffer som bly og isocyanater, og disse vil frigjøres når stoffene varmes opp. Det er viktig at du er oppmerksom på hvilke farlige kjemikalier som dannes når du sveiser, slik at du kan beskytte deg og unngå helseskader. Bak i brosjyren finnes en tabell med oversikt over en del vanlige stoffer, når de dannes og hvilke skader de kan gi over tid. Der finner du også en oversikt over ulike former for sveising og hva som karakteriserer dem. Forestill deg å gå i en trapp og puste gjennom et sugerør det er hvordan en lungeskade kan føles... 5

2. Tre strategier for redusert risiko Det er viktig å beskytte seg mot forurensning og farlige kjemikalier, men det er enda bedre om helsefaren kan unngås helt. Bruk av personlig verneutstyr er siste løsning. Forsøk først å gjøre noe mer grunnleggende med problemet. 1. Substitusjon: Kilden til forurensningene fjernes, slik at det ikke lenger er noe problem. 2. Ventilasjon: God ventilasjon og atskilte arbeidsoperasjoner reduserer problemet. 3. Personlig verneutstyr: Hvis substitusjon eller ventilasjon ikke kan løse problemet, er det viktig å bruke riktig verneutstyr. Substitusjon Farlige kjemikalier skal ikke brukes dersom de kan erstattes med kjemikalier som er mindre farlige for arbeidstakerne (substitusjon). Man bør også endre arbeidsprosesser hvis det er mulig, slik at man unngår eller reduserer mengden av farlige forurensninger. Planlegg arbeidet slik at sveisingen kan foregå på sikreste måte. Gå gjennom verkstedet og arbeidsprosessene trinn for trinn: Kan arbeidet planlegges slik at minst mulig sveising blir nødvendig? Kan man bytte til mer miljøvennlige sveisemetoder? Kan man redusere behovet for sliping? Kan man bytte materialer og slipemateriell slik at det blir mindre støv og et slipestøv som er mindre helsefarlig? Kan man bruke metoder for avfetting som gir mindre bruk av organiske løsemidler? Er alle kjemikalier og produkter som brukes i verkstedet, faktisk nødvendige? Kan noen kjemikalier erstattes med stoffer/produkter som er mindre farlige? Sjekk sikkerhetsdatablader og informasjonsblader for informasjon om helsefare og vernetiltak. 6

Sikkerhetsdatablader og stoffkartotek Det skal finnes et stoffkartotek lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Dette skal inneholde informasjon om de farlige stoffene du kan komme i kontakt med i arbeidet der. Det skal følge sikkerhetsdatablad med alle kjemikalier som kjøpes inn. Databladene utarbeides av produsent/importør, og skal inneholde alle opplysningene som er nødvendige for å kunne vurdere helsefare og vernetiltak i forbindelse med bruk, oppbevaring og transport. Databladet skal være skrevet på norsk og har i alt 16 punkter. Disse er spesielt viktige: punkt 1, som identifiserer kjemikaliet og ansvarlig firma punkt 2 om stoffblandingers sammensetning og klassifisering punkt 3 om de viktigste faremomentene punkt 4 om førstehjelpstiltak punkt 8 om eksponeringskontroll og personlig verneutstyr punkt 9 om kjemikaliets fysiske og kjemiske egenskaper punkt 11 om helsefaren Det skal også finnes informasjonsblader for tråd og elektroder som brukes til sveising. Informasjonsblader lages av arbeidsgiver og skal inneholde mange av de samme opplysningene som sikkerhetsdatabladet. Noen leverandører utarbeider også informasjonsblader. Ventilasjon Allmennventilasjon Det skal være allmennventilasjon i arbeidslokalet. Nødvendig luftmengde avhenger av hvilke oppgaver som utføres, hvor mye av forurensningene som kan fjernes med punktavsug/prosessavsug og hvor effektive ventilasjonsløsninger man kan få til. Allmennventilasjonen bør utformes slik at luft tilføres i oppholdssonen med lav hastighet og trekkes ut ved taket. Punktavsug (prosesstilpasset avsug) Punktavsug skal brukes både ved sveising, sliping og avfetting/rengjøring. Punktavsug må innstilles i riktig posisjon avhengig av avsugsmetode for å virke effektivt. 7

Ved sliping bør avsuget så langt som mulig integreres i verktøyet. Ved sveising på åpne flater kan det også benyttes avsug som er integrert i sveisepistolen, men dette krever stor nøyaktighet slik at dekkgassen ikke forstyrres. Den beste måten å oppnå et godt avsug på, er ved bruk av selvbærende armer med sugehette eller sugemunnstykke med magnetfot. Når man sveiser, vil forurensningene bevege seg oppover på grunn av temperaturen. Avsuget plasseres slik at forurensningene trekkes bort fra den som sveiser. Punktavsug fra varmt arbeid kan fange inn 50 90 % av forurensningene ved riktig bruk. Det er tre typer prosessavsug som benyttes: Lavvakuum, mellomvakuum og høyvakuum. Lavvakuum er den metoden som benyttes mest.¹ Bruk av avsug kan øke dekkgassforbruket noe, og kunnskap om riktig innjustering er viktig. Opplæring er nødvendig for riktig bruk av alle typer avsug. Både ventilasjonsanlegg og avsugsutstyr trenger regelmessig renhold og vedlikehold. Sikre rutiner for kontroll og utskifting av filter er nødvendig. Filteret vil gradvis fylles opp ved bruk, og da vil effekten av avsuget avta. Personlig verneutstyr I tilfeller der det har vist seg umulig å fjerne helsefaren på annen måte, er det viktig å bruke riktig verneutstyr. Sikkerhetsdatabladet og informasjons bladet skal inneholde anbefalinger om hvordan du bør beskytte deg. Husk at alt personlig verneutstyr skal være CE-merket. Arbeidsgiver skal sørge for at utstyret blir riktig rengjort, oppbevart og vedlikeholdt, og at det blir skiftet ut når detw er behov for det. Hvis det er tvil om hvorvidt verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet, skal det tas ut av bruk og repareres eller kastes. Ta vare på helsa i det daglige arbeidet bruk påbudt verneutstyr. 1 Til lavvakuum anbefales sugearmer som er innstillbare i alle posisjoner, luftmengder fra 70 til 1200 m³. Man vil da dra nytte av den termiske effekten, som igjen tilsier meget høy innfangingsgrad samtidig med at dekkgassen ikke berøres, innstillingsavstand 30 50 cm. Mellomvakuum brukes der det er spesielt store røyk- og støvmengder. Lufthastigheten økes og tilpasses ønsket luftmengde. Høyvakuum benyttes der det er påkrevd med stor fleksibilitet. Man kan da ha mindre slange dimensjoner (38 50 mm) og kan bruke slanger på 10 20 meter. Feil bruk vil redusere effektiviteten drastisk. 8

Øyevern Det er viktig å beskytte øynene mot gnistregn og metallspon fra arbeid med forskjellige verktøy. Det kan også være nødvendig å bruke øyevern for å beskytte mot etsende væsker. Husk å bruke øyevern som beskytter mot sveiseblink når du sveiser. Åndedrettsvern Åndedrettsvern er aktuelt i mange sammenhenger. Det er viktig å bruke riktig type og riktig filter: Ved sveising bør det brukes luftforsynt åndedrettsvern eller motorassistert åndedrettsvern med P2- eller P3-filter i kombinasjon med brunt, gult og grått gassfilter. Åndedrettsvernet bør brukes sammen med sveiseskjerm. Støvmaske må brukes ved alle typer sliping. Bruk filter P2 eller P3. Unngå å puste inn løsemiddeldamp fra avfettingsmidler. Bruk åndedrettsvern (hel- eller halvmaske) med filter mot løsemidler. Filteret mister effekt over tid. Skriv datoen på filteret når du tar det i bruk og skift det ut med faste mellomrom. Da er du alltid sikker på at filteret beskytter. Åndedrettsvernet bør oppbevares i en tett boks eller pose slik at du unngår at filteret tar opp løsemidler når det ikke er i bruk. Arbeidsgiver må sørge for rutiner som sikrer regelmessig kontroll av pusteluften. Se oversikt over regelverk og publikasjoner bak i brosjyren. Vern av huden Beskytt hendene dine når du arbeider. Unngå hudkontakt med løsemidler og andre kjemikalier, det kan gi eksem og andre hudplager. To typer vernehansker er aktuelle i forbindelse med sveisearbeid: vanlige arbeidshansker hansker som isolerer mot varme Bruk arbeidsklær eller arbeidsforkle uten sømmer eller lommer hvor sveise gnister eller glødende metalldråper kan få feste. 9

Ved innkjøp av hansker og klær av flammehemmende materiale, må det skaffes opplysninger om materialet svekkes ved vask og rens. I forbindelse med avfetting kan det være aktuelt å bruke kjemikalie hansker. Da skal det stå i sikkerhetsdatabladet hvilken type hanske du skal bruke, det vil si hvilket materiale hanskene skal være laget av. Kjemikaliene vil trenge gjennom hansken over tid. Derfor er det viktig å skifte hansker med jevne mellomrom. Det samme gjelder arbeidsklær: Tilsølte arbeidsklær bør skiftes med en gang før sølet trenger gjennom klærne og inn på huden. Ikke vent til arbeidsdagen er slutt. Beskytt hendene dine! Du skal ha dem til håndtrykk og kjærtegn hele livet... 3. Tiltak ved spesielle oppgaver og situasjoner Tiltak ved sveising på overflatebehandlet materiale Sveising på overflatebehandlede flater kan føre til at kjemikaliene i over flatebelegget blir spaltet og frigitt i sveiserøyken. Sveising på blyholdig maling (blymønje) avgir bly. Isocyanater og cyanider dannes dersom du sveiser på polyuretanbelagte flater. Ved sveising på galvanisert materiale inneholder sveiserøyken sink. Sveising på epoksybelagte materialer avgir også farlige stoffer. Fjern derfor lakken på sveisestedet minst 5 cm på hver side. Fjern også lakk fra baksiden av platen dersom det er mulig. Tiltak ved sveising i tanker og trange rom Det skal gjennomføres en sikkerhetsklarering (sikker jobbanalyse) før arbeidet starter, og det skal foreligge et arbeidssertifikat. Dette innebærer at risikoforhold systematisk vurderes og følges opp med nødvendige sikkerhetstiltak. Eksempler på arbeid som skal sikkerhetsklareres er: entring av tanker, trange rom, rørledninger o.l. varmt arbeid på tanker, lektere o.l. arbeid på systemer som er satt i drift (trykksatt, spenningssatt, o.l.) 10

Vanlig luft inneholder 21 prosent oksygen. Hvis det er mer oksygen i luften, øker brannfaren sterkt. Hvis det lekker oksygen fra slanger og koplinger, kan brennbart materiale ta fyr ved den minste gnist. For lavt oksygeninnhold i luften fører til kvelning. Forgiftninger kan også lett oppstå når helsefarlige stoffer fra sveis, løsemidler m.v. konsentreres i trange rom. Ved dekkgassveising (MIG, MAG og TIG) er de mest brukte beskyttelsesgassene karbondioksid (CO₂) og argon (Ar), enten hver for seg, eller i en blanding. For lavt oksygeninnhold i luften fører til kvelning. Forgiftninger kan også lett oppstå når helsefarlige stoffer fra sveis, løsemidler m.v. konsentreres i trange rom. Ved dekkgassveising (MIG, MAG og TIG) er de mest brukte beskyttelsesgassene karbondioksid (CO₂) og argon (Ar), enten hver for seg, eller i en blanding. Det er viktig å huske på at ved lekkasjer eller åpne kraner kan dekkgassene fortrenge luften og forårsake kvelning i trange rom og fordypninger. CO₂ har også en giftvirkning ved lavere konsentrasjoner enn den konsentrasjonen av gass som fortrenger oksygen. Karbonmonoksidforgiftning kan oppstå ved sveising med dekkede elektroder i trange rom. Dette kan skje raskt! 11

I alle tanker eller trange rom hvor det kan være brennbare eller helse farlige væsker/gasser eller overskudd/underskudd av oksygen, skal det utføres målinger før arbeidet settes i gang. Husk at sikker jobbanalyse skal gjennomføres før arbeid starter i tanker og trange rom! Gå aldri inn i trange rom eller ned i fordypninger uten at rommet er luftet ut og oksygennivået kontrollert. Gå aldri inn i dårlig ventilerte, trange rom eller ned i fordypninger uten åndedrettsvern med frisklufttilførsel. Andre krav ved entring av tanker, rør og trange rom er: Ingen skal jobbe i tank/trange rom uten tilsyn. Sikringsline benyttes om nødvendig. Alle gasslanger skal trekkes ut ved pauser og ved arbeidets slutt. Dette gjelder også bærbare gassflasker. Slanger med skjøt skal ikke benyttes. Tiltak ved sliping Slipestøv irriterer hud og slimhinner, og det kan skade lungene. Deler av slipestøvet er så fint at det trenger helt ned i lungene og kan forårsake livslang skade som astma og kronisk bronkitt. Risikoen er avhengig av materialets kjemiske sammensetning. I tillegg kan glødende metallpartikler forårsake brann, og det kan forekomme kuttskader når skiven hugger seg fast. Å redusere behovet for sliping, særlig manuell sliping, er det mest virkningsfulle tiltaket. Mye kan gjøres for å redusere behovet for sliping. Det finnes gode råd om dette i Slipehåndboka, utgitt av Teknologibedriftenes Landsforening. Bruk alltid punktavsug når du skal slipe. Punktavsug må tett inn på kilden for å virke effektivt, og bør så langt som mulig integreres i verktøyet. (Se for øvrig kapittel 2 om ventilasjon). Bruk støvmaske ved alle typer sliping. Bruk filter P2 eller P3. 12

Tiltak ved avfetting Når du renser metallet, må du beskytte deg mot sprut i øynene eller på huden, og mot å puste inn damper fra avfettingsmidlene som ofte inneholder organiske løsemidler. Ved sveising kan rester av avfettingsmiddel som inneholder klorerte løsemidler (for eksempel trikloreten/tri) spaltes til svært giftige gasser, for eksempel fosgen. Avfettingsmidler som inneholder syre kan utvikle «knallgass» (hydrogen gass), som kan være eksplosiv. Det er derfor svært viktig med punktavsug over avfettingen slik at gassen kan bli ledet bort, og at det ikke foregår sveising rett ved siden av slik at gassen kan antennes. Unngå å puste inn løsemiddeldamp. Bruk punktavsug og åndedrettsvern. Det er viktig å finne frem til alternativer som kan redusere bruken av løsemidler til avfetting/rensing. En mulighet er å erstatte løsemidlene med avfettingsmidler som ikke inneholder eller inneholder mindre mengder av organiske løsemidler, for eksempel alkaliske avfettingsmidler. 13

Tiltak mot brann- og eksplosjonsfare I forbindelse med gassveising kan det oppstå brann og eksplosjoner. Dette gjelder særlig i forbindelse med arbeid på midlertidige og skiftende arbeidsplasser. Sjekk utstyret. Tilbakeslagsventil og retursperre skal være montert. Oksygenkoplinger må ikke settes inn med olje eller fett. Det kan føre til eksplosjon. Husk å sikre gassflaskene i stående stilling. Ikke ta med deg gasslighter når du sveiser. En sveisegnist kan punktere beholderen og få den til å eksplodere. 14

Eksplosjonsfare fra fat og tanker Bruk aldri sveiseutstyr til å skjære over «tomfat». De kan inneholde rester av brannfarlig væske som kan eksplodere. Tanker, rom og rørledninger som har inneholdt brannfarlig eller helsefarlig stoff, må alltid rengjøres før du sveiser eller utfører annet varmt arbeid i eller på den. Det skal foreligge et arbeidssertifikat før arbeidet starter. Dette skal utstedes av en sertifikatutsteder som er kompetent til å foreta nødvendige målinger. For mer informasjon om brann- og eksplosjonsfare, kontakt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Førstehjelp Dersom uhellet er et faktum, er det viktig å komme raskt til med førstehjelp. Hva slags førstehjelpsutstyr som er nødvendig hos dere, avhenger av hva slags arbeid dere utfører. Fremmedlegemer på øyet, sveiseblink og brannskader fra gnister og varmt metall er ikke uvanlig. Utstyr til øyeskylling er dermed en selvfølge, likeledes utstyr til behandling av brannskader. Nøddusj og mulighet for øyeskylling skal være lett tilgjengelig. Gjør en risikovurdering av verkstedet: Hva kan gå galt? Hvilke skader kan oppstå? Hvilket førstehjelpsutstyr er det da naturlig å ha tilgjengelig? Sikkerhetsdatabladene har informasjon om nødvendig førstehjelp i forbindelse med kjemikaliet de omtaler. Tenk på: Hva kan gå galt? Hvilke skader kan oppstå? Hvilket førstehjelpsutstyr må være tilgjengelig? 15

4. Oversikt over ulike typer sveising Ulike typer sveising har ulike kjennetegn og frigjør helsefarlige kjemikaler i ulik grad. Tabellen gir en oversikt over vanlige sveisemetoder og deres kjennetegn. Neste kapittel gir en oversikt over farlige kjemikalier og helse risikoen de medfører. Sveisemetode Buesveising med dekkede elektroder MMA (Manual metal arc welding) Gassmetallbuesveising MIG (Metal Inert Gas Welding) og MAG (Metal Active Gas Welding) Spesielle trekk Ved sveising med dekkede elektroder dannes det røyk som inneholder mye metallforbindelser fra grunnmateriale og pinnene, for eksempel jern og mangan. Det dannes nikkel og 6-verdig krom ved sveising på rustfritt og syrefast stål. Metoden gir mye sveiserøyk, nitrøse gasser, karbonmonoksid og noe ozon. Hvilke metaller man får i sveiserøyken avhenger av grunnmateriale og tilsettmateriale: Ved sveising på rustfritt/syrefast stål inneholder sveiserøyken treverdig krom og nikkel. Ved CO₂-sveising av stål er den massive tråden kobberbelagt og gir sveiserøyken tilskudd av kobber. Sveising på jern og alle typer stål gir mangan i sveiserøyken. Sveising på aluminium, kobber og nikkel gir henholdsvis aluminium, kobber og nikkel i sveiserøyken. 16

Sveisemetode TIG gasswolframsveising GTAW (Gas Tungsten Arc Welding) Gassveising Lasersveising Plasmasveising PW (Plasma Welding) Pulverbuesveising Spesielle trekk Det dannes mye ozon og noe nitrøse gasser ved denne type sveising. Ved sveising av rustfritt/syrefast materiale kan sveiserøyken inneholde treverdig krom og nikkel. Hvis wolfram-elektroden er legert med thorium, kan sliping av elektroden føre til at det avgis radioaktivt støv. Ved gassveising dannes nitrøse gasser og karbondioksid. Ved lasersveising dannes lys i det ultrafiolette, synlige og infrarøde området. Metoden kjennetegnes av stor energitetthet med liten varmespredning i grunnmaterialet. Det kan utvikles helseskadelig røyk alt avhengig av grunnmaterialets sammensetning. Ved plasmasveising dannes ozon og nitrøse gasser. Ved sveising av rustfritt/syrefast stål i tillegg dannes treverdig krom og nikkel. Rørtråd fylt med legeringselementer som f.eks. krom eller mangan, produserer lite synlig røyk, men røyken kan likevel være helseskadelig. Dette gjelder også når det benyttes massiv tråd hvor legeringselementene er i trådmetallet. Røyk som dannes fra legerte elektroder med ytre belegg, vil også inneholde elementer fra kjernens legeringsmateriale. Metoden er miljøvennlig fordi den danner lite helsefarlige forurensninger, men påfylling av pulverbeholder kan gi støvproblemer. 17

5. Oversikt over farlige kjemikalier Denne tabellen gir en oversikt over en del vanlige stoffer, når de dannes og hvilke skader de kan gi over tid. Stoff Dannes ved Helsefare Aluminiumstøv Bly Cyanider Epoksy Fosgen Isocyanater Sliping på ulike typer legeringer med aluminium som en av komponentene Sveising og sliping på materiale behandlet med visse typer maling. Mest aktuelt på eldre jernkonstruksjoner behandlet med blymønje. Sveising og sliping på lakk og isolasjonsmateriale som inneholder polyuretan. Sveising og sliping på epoksybehandlet overflate. Sveising på materiale som er avfettet med klorerte løsemidler som for eksempel trikloreten (tri). Sveising og sliping på polyuretanlakk og ved polyuretanskum Irritasjon av luftveiene, astma. Skadelige effekter på blod og nervesystem. Hos gravide: Fosterskade og abort. Cyanider er meget giftige. Det kan dannes nedbrytingsprodukter som er farlige å puste inn. Fosgen er en meget giftig og etsende gass. Lett irriterende ved lave konsentrasjoner (ca. 5 10 ppm). Høye konsentrasjoner (over ca. 90 ppm) etser lungevevet og gir rask død ved kvelning. Irriterer øynene, luftveiene og huden. Astma og bronkitt. Eksem. 18

Stoff Dannes ved Helsefare Jern jernoksid Karbonmonoksid (CO) Krom Mangan Nikkel Nitrøse gasser nitrogenoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂). Sveising og sliping på jern og stål Kan forekomme der karbondioksid (CO₂) brukes som dekkgass ved sveisingen. Sveising i trange rom med dekkede elektroder. Sveising og sliping på rustfritt stål Sveising og sliping på de fleste typer stål Sveising og sliping på rustfritt stål Utvikles ved høye temperaturer særlig ved sveising med gassbeskyttelse (MIG, MAG), plasmasveising og gassveising. NO omdannes ofte til NO₂. Økt bindevevsdannelse i lungene, såkalt siderose (jernlunge). Siderose kan gi lett hoste, men antas ikke å gi alvorligere skader. CO bindes lettere til blodet enn oksygen, noe som fører til oksygenmangel i cellene. Symptomene varierer med konsentrasjon og varighet, fra trøtthet og redusert konsentrasjonsevne, via blant annet hodepine, svimmelhet og forstyrrelser i hjerterytmen til bevissthetstap og død. Irritasjon av luftveiene, allergisk kontakteksem, bronkitt, støvlunge, lungekreft, hull på slimhinne i nesen. Nerveskader, spesielt bevegelsesforstyrrelser (skjelving). Irritasjon av luftveiene, hull på slimhinne i nesen, allergisk kontakteksem, kroniske infeksjoner i luftveiene, kreft i lunger, nese og strupe. Virker etsende på slimhinnene. Irritasjon av luftveiene, nedsatt lungefunksjon. NO₂ kan føre til lungeødem ved kortvarig men høy eksponering. 19

Stoff Dannes ved Helsefare Organiske løsemidler Ozon Sink sinkoksid Avgass ved rengjøring av arbeidsstykker. Dannes spesielt ved TIGsveising, men også noe ved MIG- og MAG-sveising. Sveising og sliping på galvanisert materiale. Eksem, hodepine, svekket hukommelse, konsentrasjonsproblemer, sløvhet, depresjoner, personlighetsendringer, økt aggresjon. Lave konsentrasjoner: En stikkende/brennende følelse i halsen, smerter i brystet, problemer med å puste. Høye konsentrasjoner: Lungeødem. Irritasjon i nese og hals. Sinkfeber eller metallfeber. Symptomene likner på influensa, men varer bare et døgn. 20

6. Aktuelt regelverk og brosjyrer Forskrifter Forskrift om varmt arbeid (551) Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (kjemikalieforskriften, 566) Forskrift om trykkluftflasker til dykking og åndedrettsvern (441) Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (524) Forskrift om arbeid i tanker (114) Forskrift om støy (522) Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (555) Forskrift om brannfarlig vare (744), utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brosjyrer og annet materiell Veiledning om varmt arbeid (560) Veiledning til kjemikalieforskriften (576) 21

Veiledning om arbeid i trange rom (168) Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære (361) Orientering om åndedrettsvern (539) Veiledning om førstehjelpsutstyr (176) Løsemiddelskader kan ikke helbredes bare unngås! (470) Herdeplast kan skade helsen din (377) Rengjøring og reparasjon av små beholdere som har inneholdt brennbar væske (268) Fremstilling og bruk av polyuretanprodukter (isocyanater) (536) Få orden på kjemikaliene! Utarbeidet av Arbeidstilsynet, Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon, fås fra Arbeidstilsynet Trykkluft til åndedrettsvern, utgitt av Norsk Yrkeshygienisk Forening Slipehåndboka. Produksjonsutvikling og sliping i et HMS-perspektiv, utgitt av Teknologibedriftenes Landsforening 2003, ISBN 82-91073-41-4 Veiledning til forskrift om brannfarlig vare eller trykksatt stoff (HR2081), utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Temaveiledning om gassanlegg (HR2082), utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvis ikke noe annet er opplyst, er publikasjonene utgitt av Arbeids tilsynet. De kan kjøpes som særtrykk via Gyldendal Akademisk, ordretelefon 23 32 76 61. Numrene i parentes angir publikasjonens bestillingsnummer. Mange av disse publikasjonene og mye annet materiell kan lastes ned gratis via Arbeidstilsynets nettsted www.arbeidstilsynet.no. 22

Kontakt Arbeidstilsynets svartjeneste Fagfolk svarer på spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, om arbeidsavtaler, arbeidstid, ferie, oppsigelse, kjemisk helsefare, ergonomi, kraner, maskiner, verneombud, mobbing, røyking på arbeidsplassen og mye annet. Besøk våre nettsider Her kan du finne alle lover og forskrifter vi forvalter laste ned kommentarer, veiledninger og annet hjelpemateriell finne svar på vanlige spørsmål om arbeidsmiljø og HMS bestille publikasjoner og skjema lese om kampanjer og artikler om arbeidsmiljø se statistikk, pressemeldinger m.m. Du kan også abonnere på nyheter. Da får du informasjon om regelverk og annet aktuelt stoff om arbeidsmiljø rett til din egen e-postkasse. Abonner på vårt fagblad Arbeidervern Her finner du aktuelle artikler om arbeidsmiljøet, om psykososiale forhold, omstilling og HMS. Emnene er belyst gjennom intervjuer og reportasjer. De faste spaltene «Arbeid og helse», «Forskning» og «Jus» tar opp nyttig og populært stoff fra arbeidslivet. Troverdig, interessant og viktig, sier våre lesere om bladet i en leserunder søkelse utført av MMI. Bladet kommer ut 6 ganger i året. Telefon 815 48 222 www.arbeidstilsynet.no 23

Publikasjonene bestilles hos: Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo Ordretelefon: 23 32 76 61 Ordrefaks: 23 32 76 98 Sentralbord: 22 03 43 00 E-post: kundeservice@gyldendal.no Publikasjonene kan også bestilles over Internett: www.gyldendal.no/arbeidsliv eller www.arbeidstilsynet.no ØT 2000 09.2008