6/2016 Veiledere Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS- Publisert 26.9.2016 Sist endret 19.12.2016
Om veilederen Rundskrivet erstatter rundskriv IS-10/2007. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 2
Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 Kontrollkommisjonens ansvarsområde 3 Habilitet og rollekonflikter 4 Tilgang til og innhenting av opplysninger 5 Taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter 6 Protokoll og arkivering 7 Informasjon fra kontrollkommisjonen til pasienten 8 Kontrollkommisjonens rolle overfor nærmeste pårørende 9 Regler for etterprøving og forlengelse av vedtak 9.1 Dokumentkontroll 9.2 Tre måneders kontroll 9.3 Ett års forlengelse 9.4 Forlengelse av observasjonstid 9.5 Etterprøving av beslutning om psykisk helsevern for barn mellom 12 og 16 9.6 Etterprøving av beslutning om å kreve samtykke til tvungent vern 10 Regler som gjelder for alle klagesaker 10.1 Klagefrister, formkrav og oversendelse av klage til kontrollkommisjonen 10.2 Kontrollkommisjonens saksforberedelse 10.3 Krav til klagevedtaket, saksbehandlingstid og underretning til pasient m.v. 11 Regler for klager på tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent psykisk helsevern og overføring, jf. phvl. 6-4 11.1 Begrensninger i klageadgangen 11.2 Supplerende regler om sakens opplysning 11.3 Klagesaksmøtet - hyppighet, deltakere og gjennomføring 11.4 Kontrollkommisjonens prøving 11.5 Utsatt iverksetting av vedtak om opphør av tvungen observasjon og tvungent vern 11.6 Fri rettshjelp og informasjon om adgangen til rettslig overprøving 11.7 Bør kontrollkommisjonen legge til rette for minnelige løsninger? 12 Velferdskontroll 12.1 Besøk i institusjonene 12.2 Velferdskontrollens innhold 12.3 Forholdet mellom kontrollkommisjonen og tilsynsmyndighetene 13 Ivaretakelse av kontrollkommisjonens sikkerhet Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 3
1 Innledning Kontrollkommisjonens hovedoppgave er å ivareta den enkelte pasients rettsikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonene skal drive kontroll med vedtak om tvungent psykisk helsevern, behandle klager og føre kontroll med pasientenes velferd. Kontrollkommisjonen skal være et kritisk korrektiv til institusjonen. Kontrollkommisjonens saksbehandling er regulert i psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften (heretter: forskriften) og skal bidra til å ivareta pasientenes behov for rettssikkerhet ved særlig inngripende vedtak. De særskilte saksbehandlingsreglene suppleres av reglene i forvaltningsloven, jf. psykisk helsevernloven 1-6. Dette rundskrivet skal bidra til mer ensartet, korrekt og forutsigbar saksbehandling i kontrollkommisjonene. Rundskrivet erstatter rundskriv IS-10/2007, og er tilgjengelig i digitalt format med utskriftsmulighet. Det bør brukes i sammenheng med rundskriv IS-9/2012 Psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften med kommentarer. Se også Helsedirektoratets nettside for kontrollkommisjonene. Menneskerettighetene i kontrollkommisjonsarbeidet Psykisk helsevernloven anses å være i overenstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser, se forarbeidene i Ot.prp. nr. 11 (1998-1999) kapittel 4, Ot.prp. nr. 65 (2005-2006) kapittel 3 og Prop. 78 L (2015-2016) kapittel 8.4. I tillegg til å påvirke utformingen av bestemmelsene i psykisk helsevernloven, gir menneskerettighetene føringer ved fortolkningen av de ulike bestemmelsene. Følgende menneskerettigheter er av særlig interesse for tvang i psykisk helsevern: Ingen skal berøves friheten uten i lovbestemte tilfeller, og på den måten som er foreskrevet i nasjonal lovgivning. Frihetsberøvede har rett til rask overprøving av domstol, jf. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 5 og Grunnloven 94 Legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven 113 Retten til privatliv, jf. EMK artikkel 8 og Grunnloven 102 Forbudet mot umenneskelig eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling, jf. EMK artikkel 3 og Grunnloven 93 Diskrimineringsforbudet, det vil si forbud mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, jf. Grunnloven 98, EMK artikkel 14 og FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) Menneskerettsloven gjør de sentrale menneskerettskonvensjonene, herunder EMK, til norsk lov med forrang fremfor annen lov ved motstrid. CRPD artikkel 14 beskytter den «personlig frihet og sikkerhet» til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det fremgår av artikkel 14 nr. 1 bokstav b at "...nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse." Norge har avgitt fortolkningserklæringer i forbindelse med ratifikasjonen av CRPD, der det fremgår at tvangsreglene i psykisk helsevernloven vurderes å være forenelig med CRPD. Konvensjonen overvåkes av FNs CRPD-komité, som har gått langt i å antyde at tvangspsykiatri er uforenelig med konvensjonen. Høyesterett uttaler imidlertid om CRPD i en fersk dom om tvunget psykisk helsevern, HR-2016-01286-A: " Så langt jeg kan bedømme det, er det ikke grunnlag for generelt å konkludere med at konvensjonen forbyr tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, når dette skjer i henhold til de kriterier som følger av psykisk helsevernloven." Menneskerettighetene er i stadig utvikling, og psykisk helsevernloven må regelmessig vurderes opp mot utviklingen. Regjeringen nedsatte i juni 2016 et lovutvalg som skal vurdere tvangslovene på helse- og Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 4
omsorgsfeltet samlet. I utvalgsmandatet står det blant annet: «Utvalget skal også utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene.» Brudd på menneskerettighetene vil samtidig oftest være mest aktuelt ved feilpraktisering av psykisk helsevernloven. Bruk av tvungent psykisk helsevern varierer mellom helseforetakene, og en av årsakene er antagelig ulik praktisering av loven, både mellom institusjoner og kontrollkommisjoner, se Helsedirektoratets rapport IS-2452 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2014. Ulik lokal praktisering av tvangshjemlene i institusjoner og kommisjoner kan være tegn på lovstridig praksis. Slik variasjon er uakseptabel dersom den ikke med sikkerhet kan dokumenteres å være faglig nødvendig og fullt ut forsvarlig i henhold til regelverk og standarder for god faglig praksis. Beslutninger om tvang innebærer en høy faglig risiko for feil, og hvor konsekvensene av feil er alvorlige for den enkelte pasient. I tillegg til opplevd krenkelse for den som påføres tvangen, medfører feil bruk av tvang brudd på helseinstitusjoners plikt til å ivareta pasientsikkerheten. Kontrollkommisjonene skal derfor forholde seg aktivt og kritisk til tvangsbruk i institusjoner innenfor sitt ansvarsområde. Ledelsen for enheter som etter den enkelte kontrollkommisjons vurdering har en omfattende bruk av tvang, bør varsles om dette og evt. innkalles til møte med kommisjonen for å diskutere situasjonen og aktuelle tiltak. Ved alvorlige forhold, som gjentatt ulovlig praksis som ikke blir rettet opp, skal fylkesmannen varsles. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse overvåker Norges overholdelse av FNs torturkonvensjon. Sivilombudsmannens torturforebyggingsenhet bidrar ved sine besøk hos institusjoner i det psykiske helsevernet til å avdekke svikt i praktiseringen av tvungent psykisk helsevern. Enhetens funn gir grunn til å fremheve kontrollkommisjonens ansvar for at tvangsvedtak er tilstrekkelig begrunnet, at pasienter og pårørende får underretning om og kopi av vedtak og at de gjøres kjent med sin rett til å klage til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonene har en viktig jobb med å bidra til en korrekt og enhetlig nasjonal forståelse og praktisering av psykisk helsevernloven. Det er da viktig at kommisjonene holder seg oppdatert på regelverket, inkludert den menneskerettslige utviklingen. Bold asd 2 Kontrollkommisjonens ansvarsområde Oversikt om kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonens skal utføre de oppgaver som er pålagt kommisjonen gjennom psykisk helsevernloven og psykisk helsevernforskriften. Oppgavene kan grovt inndeles i tre områder kontroll med tvangsvedtak klagebehandling velferdskontroll Kontrollkommisjonen skal på eget initiativ kontrollere at de formelle og materielle vilkårene for tvangsinnleggelser er oppfylt (dokumentkontroll) og vurdere fortsatt behov for tvungent vern tre måneder etter innleggelsen (tre måneders kontroll). Kontrollkommisjonen skal videre samtykke til opprettholdelse av tvungent vern ut over ett år (ett års forlengelse), og vurdere beslutninger om å etablere psykisk helsevern for barn over 12 år der foreldrene samtykker, men barnet ikke er enig i tiltaket. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 5
Kontrollkommisjonen er klageinstans for alle vedtak etter psykisk helsevernloven, med unntak av vedtak om behandling uten eget samtykke, jf. psykisk helsevernloven 4-4. For sistnevnte vedtak er fylkesmannen klageinstans - veiledning er gitt i IS-2229 Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven 4-4. Klager over manglende oppfyllelse av rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven behandles ikke av kontrollkommisjonen, men av fylkesmannen. Det gjelder blant annet klage over avslag på fritt behandlingsvalg på samme behandlingsnivå, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-4. Dersom pasient selv begjærer seg overført til en annen institusjon med hjemmel i denne bestemmelsen, skal eventuelt avslag på søknad påklages til fylkesmannen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 7-2. Dersom derimot faglig ansvarlig, uten pasientens samtykke, fatter vedtak om overføring av en pasient under tvungent psykisk helsevern med hjemmel i psykisk helsevernloven 4-10, er det kontrollkommisjonen som er klageinstans. Kontrollkommisjonen er også tillagt et ansvar for å føre tilsyn med pasientenes generelle velferd (velferdskontroll), herunder kontroll med restriktive tiltak og gjennomgang av tvangsprotokoller, samt påse at husordensreglementer er i overenstemmelse med loven. Kontrollkommisjonen skal melde fra til tilsynsmyndighetene (fylkesmannen) dersom den gjennom sin virksomhet avdekker alvorlige forhold i institusjonen. Det minnes om at kontrollkommisjonene har en alminnelig veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven 11. Dersom noen henvender seg til kontrollkommisjonen som urette myndighet, plikter kommisjonen å henvise vedkommende til riktig mottakerorgan for henvendelsen. Hvilke institusjoner som skal ha kontrollkommisjoner Der noen er under psykisk helsevern skal det være en kontrollkommisjon som treffer de avgjørelser som i lov og forskrift er lagt til kontrollkommisjonen, jf. psykisk helsevernloven 6-1. Med psykisk helsevern menes alle enheter i spesialisthelsetjenesten som yter helsehjelp for psykiske lidelser, jf. psykisk helsevernloven 1-2. Dette innebærer at det skal være en kontrollkommisjon tilknyttet alle enheter (institusjoner og avdelinger) i spesialisthelsetjenesten hvor kontrollkommisjonen har kompetanse til å treffe avgjørelser. I praksis vil dette være ved alle døgnenheter i spesialisthelsetjenesten poliklinikker i spesialisthelsetjenesten som er godkjent for å ha ansvar for tvungent vern Poliklinikker som ikke har ansvar for tvungent vern, skal som utgangspunkt ikke ha kontrollkommisjon tilknyttet seg. Dette vil blant annet være tilfelle for en del barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker som har ansvar for døgnkontinuerlig arenafleksibel behandling, må imidlertid ha en kontrollkommisjon, da slik behandling sidestilles med døgnenheter. Se Helsedirektoratets brev av 22.desember 2015, jnr. 14/6253. Etter endring i psykisk helsevernloven 4-6 første ledd i 2016 er adgangen til å foreta undersøkelse av eiendeler og rom, samt kroppsvisitasjon, ved begrunnet mistanke, nå utvidet til å gjelde alle typer institusjoner i psykisk helsevern - også poliklinikker. Vedtak etter psykisk helsevernloven 4-6 første ledd kan påklages til kontrollkommisjonen. Dette innebærer at poliklinikker som praktiserer undersøkelser av eiendeler og/eller kroppsvisitasjon ved mistanke, må ha en kontrollkommisjon tilknyttet seg, selv om poliklinikken ikke har ansvar for tvungent vern. Fordeling av institusjoner på kontrollkommisjoner Helsedirektoratet beslutter hvilke institusjoner den enkelte kontrollkommisjon skal ha ansvaret for, jf. phvl. 6-1 tredje ledd. Fylkesmannen, som har god kunnskap om lokale forhold og institusjonenes geografiske beliggenhet, foreslår ansvarsområde for direktoratet. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 6
Dersom en kontrollkommisjon vurderer det institusjonelle ansvarsområdet sitt som uhensiktsmessig avgrenset eller har andres spørsmål om ansvarsområdet, må kommisjonen henvende seg til fylkesmannen som kan foreslå en ny inndeling overfor Helsedirektoratet. Ansvar ved overføring av pasienter mellom institusjoner Klage på vedtak om overføring fra én institusjon til en annen, jf. psykisk helsevernloven 4-10 og 5-4, skal som utgangspunkt behandles av kontrollkommisjonen ved institusjonen som har truffet vedtaket, dvs. institusjonen pasienten overføres fra. Dette henger sammen med at klagen som hovedregel skal gis oppsettende virkning, jf. psykisk helsevernloven 4-10 tredje ledd og 5-4 annet ledd. Dersom klagen ikke gis oppsettende virkning og pasienten overføres før klagebehandlingen, skal derimot kontrollkommisjonen ved den institusjonen som pasienten overføres til, behandle klagen. I slike tilfeller bør kontrollkommisjonen innhente informasjon fra den faglig ansvarlige ved den tidligere institusjonen eller vurdere om vedkommende bør innkalles som vitne, for at saken skal bli tilstrekkelig opplyst. Ansvar for pasient under tvungent vern uten døgnopphold som har frivillig opphold i institusjon Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold, jf. psykisk helsevernloven 3-3, jf. 3-5 tredje ledd, kan ha frivillig døgnopphold på institusjon i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av om institusjonen er godkjent for ansvar for tvungent psykisk helsevern. Dersom pasienten frivillig oppholder seg ved en annen institusjon enn den som er ansvarlig for vernet, og de to institusjonene har ulike kontrollkommisjoner, skal kommisjonen ved institusjonen som er ansvarlig for det tvungne vernet foreta tre måneders kontroll og ett års forlengelse, jf. psykisk helsevernloven 3-8, og være klageinstans for klager som gjelder vedtaket om tvungent psykisk helsevern. Klager på eventuelle gjennomføringsvedtak som er truffet av den institusjonen som pasienten frivillig oppholder seg i, for eksempel undersøkelse av rom, jf. psykisk helsevernloven 4-6, bør behandles av kontrollkommisjonen ved denne institusjonen. Samme kommisjonen har i utgangspunktet også ansvaret for å føre nødvendig kontroll med pasientens velferd, jf. psykisk helsevernloven 6-1 annet ledd. 3 Habilitet og rollekonflikter Som utgangspunkt er kontrollkommisjonen underlagt habilitetsreglene i forvaltningsloven 6, jf. psykisk helsevernloven 1-6. I klagesaker om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent, samt overføring, gjelder habilitetsreglene i domstolloven kapittel 6, jf. psykisk helsevernloven 6-4 sjuende ledd tredje punktum. Inhabilitet oppstår dersom et kommisjonsmedlem har en slik tilknytning til saken eller sakens parter at vedkommende av den grunn må anses som uskikket til å medvirke ved en tilrettelegging for eller avgjørelse av en sak. Inhabilitetsgrunner Nært slektskap, vergemål og visse andre tilknytningsforhold mellom et kontrollkommisjonsmedlem og noen av partene i saken er absolutte inhabilitetsgrunner, jf. forvaltningsloven 6 første ledd og domstolloven 106. Foreligger det slike forhold, er medlemmet inhabilt uten at saken skal vurderes nærmere. Absolutt inhabilitet oppstår også dersom et kommisjonsmedlem er i nært slektskap med pasientens advokat i en klagesak, jf. domstolloven 106 nr. 7. Habilitetsspørsmål kan oppstå både i relasjon til oppnevning av advokat for pasienten og ved behandling av sak i kontrollkommisjonen. Relativ inhabilitet kan oppstå som følge av andre særegne forhold som er egnet til å svekke et medlems Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 7
upartiskhet, jf. fvl. 6 andre ledd og domstolloven 108. Det kan for eksempel dreie seg om forhold som kan skape mistanke om at medlemmet har forutinntatte holdninger eller personlige interesser i saken. I motsetning til ved absolutt inhabilitet, må det foretas en konkret skjønnsmessig vurdering. I tillegg til den subjektive vurderingen av om omstendigheten faktisk kan påvirke medlemmets syn i saken, må det fortas en objektiv vurdering av hvordan situasjonen fremtrer utad. Partenes syn på medlemmets habilitet vil være et moment av betydning. Flere omstendigheter kan etter en konkret, skjønnsmessig vurdering lede til inhabilitet for et kontrollkommisjonsmedlem. Vennskap - eller motsetningsforhold - mellom et medlem og noen av partene i saken er ett eksempel, mens derimot et medlems vennskap eller bekjentskap med en prosessfullmektig i saken ikke uten videre vil føre til inhabilitet. Kollegiale relasjoner mellom et medlem og aktører i saken kan også medføre inhabilitet. Det vil typisk kunne være mellom kommisjonsleder og pasientens advokat; for eksempel dersom kommisjonsleder har advokatfellesskap med eller er ansatt i samme virksomhet som pasientens advokat. Et tidligere ansettelsesforhold i samme virksomhet vil derimot normalt ikke medføre inhabilitet. Også dersom et medlems ektefelle eller barn har et nåværende ansettelsesforhold i samme virksomhet som en av prosessfullmektigene, kan dette medføre inhabilitet; virksomhetens størrelse og hvorvidt de arbeider på samme saksfelt er i så fall momenter av betydning. Noen aktuelle Høyesterettsdommer om inhabilitet etter domstolslovens regler er Rt-1986-214, Rt-2000-345, HR- 2004-00215-A og HR-2014-1907-U. Det er ikke upraktisk at en pasient klager flere ganger over samme vedtak om tvungent psykisk helsevern. At kontrollkommisjonen tidligere har behandlet en sak med samme pasient og samme saksforhold, vil ikke i seg selv føre til inhabilitet. Det kan likevel være grunn til å variere sammensetningen av kontrollkommisjonen ved påfølgende klager, ved at ett eller flere varamedlemmer trer inn. Håndtering av inhabilitet Ved klagesaker vil habiliteten i praksis avklares ved starten av møtet ved at partene blir spurt om det foreligger innsigelser mot kontrollkommisjonens sammensetning. Dette føres i protokollen. Et medlem som er inhabilt, kan ikke ta avgjørelser i saken. Dersom noen av medlemmene er inhabile ved behandling av klagesaker, tremånederskontroll eller ett års forlengelse, må deres personlige varamedlem innkalles for å delta i avgjørelsen, da kommisjonen skal være fulltallig i disse sakene, jf. psykisk helsevernloven 6-4 og forskriften 58 og 59. Rollekonflikter Kommisjonens medlemmer bør også unngå forhold som kan medføre inhabilitet eller rollekonflikter på senere tidspunkt: En kommisjonsleder som er advokat, bør for eksempel ikke representere pasienter som er under tvungent vern under egen kommisjons ansvarsområde i straffesaker, barnevernssaker etc. Kontrollkommisjonen bør ikke utpeke advokat som er verge for pasient underlagt tvungent vern, til advokat for pasienten i en klagesak, da det tenkelig kan oppstå rollekonflikter mellom oppdraget som verge og oppdraget som pasientens advokat. 4 Tilgang til og innhenting av opplysninger Opplysninger fra helsetjenesten, herunder tilgang til elektronisk pasientjournal Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 8
Helsepersonell har taushetsplikt om folks legems- og sykdomsforhold, jf. helsepersonelloven 21. Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at taushetsbelagte opplysninger gis videre når dette er uttrykkelig fastsatt i lov eller forskrift, jf. helsepersonelloven 23 nr. 6. Institusjonen (databehandlingsansvarlig) kan gjøre helseopplysningene i pasientjournal tilgjengelige for andre formål enn helsehjelp når den som opplysningene gjelder samtykker til dette eller det er fastsatt i lov eller forskrift, jf. pasientjournalloven 20. Hjemmel for å gjøre opplysningene tilgjengelige for kontrollkommisjonen finnes i forskriften 48. Helsepersonell skal, på forespørsel fra kommisjonen gi opplysninger og fremlegge dokumenter som kommisjonen vurderer som nødvendig for utøvelsen av sin virksomhet. Bestemmelsen gir en ikke uttømmende oversikt over aktuelle dokumenter som kommisjonen kan be om å få fremlagt. Ved vurderingen av hvilke dokumenter som skal bes fremlagt, må kommisjonen ta hensyn til dokumentenes relevans for saken. Kontrollkommisjonen kan anmode om dokumentasjon både fra institusjonen der pasienten er underlagt tvungent vern og institusjoner der pasienten tidligere har vært behandlet. Det kan for eksempel være nødvendig å innhente relevant informasjon fra andre som har gitt helsehjelp til pasienten i spesialisthelsetjenesten og helseog omsorgstjenesten, for å underbygge at behandlingsvilkårets forverringsalternativ er oppfylt, jf. psykisk helsevernloven 3-3 første ledd nr. 3 bokstav a. Alle kontrollkommisjonens medlemmer kan be om opplysninger og dokumenter. Institusjonen bestemmer hvordan opplysningen skal gjøres tilgjengelig, jf. pasientjournalloven 19. De fleste helseopplysninger blir i dag registrert og lagret i elektronisk pasientjournal, og det vil som oftest være hensiktsmessig at kontrollkommisjonen får tilgang til nødvendige journalopplysningene elektronisk, selv om papirutskrift fortsatt kan benyttes. Opplysningene kan gjøres elektronisk tilgjengelige for kommisjonen: ved at medlemmene får lesetilgang (eget brukernavn og passord) til elektronisk pasientjournal, eller ved at en ansatt ved institusjonen gjøre opplysningene tilgjengelige for kontrollkommisjonen på en dataskjerm. Det er ikke nødvendig at ansatte er til stede når opplysningene leses. Det kan pr i dag ikke gis lovlig tilgang til elektronisk pasientjournal via fjernaksess, da det foreløpig ikke finnes fjernaksessløsninger som oppfyller lovens krav til informasjonssikkerhet. Pasientjournalloven står imidlertid ikke veien for slik tilgang, dersom dette lar seg løse teknisk. Institusjonen må påse at informasjonssikkerhet med hensyn til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet ivaretas ved utleveringen, jf. pasientjournalloven 22, herunder utføre tilgangskontroll. Kommisjonen skal bare ha tilgang til helseopplysninger om de pasientene som kommisjonen har ansvar for og de opplysningene som er nødvendige for at den kan utføre sitt oppdrag, og som kommisjonen har bedt om. Den skal ikke kunne tilegne seg andre taushetsbelagte opplysninger. Kontrollkommisjonen kan ikke gis skrivetilgang til den elektroniske pasientjournalen, og må derfor registrere hvilke saker og dokumenter den har gjennomgått og eventuelle merknader til disse i kommisjonens egen protokoll, se Protokoll og arkivering. Opplysninger fra andre forvaltningsorganer Hvorvidt det er behov for annen dokumentasjon enn helseopplysninger, må vurderes konkret i den enkelte sak. Det kan for eksempel være ønskelig å få underbygget påstand om at pasienten er til fare for andres liv eller helse eller hvordan pasienten fungerer i perioder uten behandling. Innhenting av slike opplysninger må skje i overenstemmelse med reglene om taushetsplikt. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 9
Helsedirektoratet legger til grunn at kontrollkommisjonen har adgang til å gi andre forvaltningsorganer, for eksempel politi eller barnevern, tilstrekkelig opplysninger om den aktuelle pasienten til at det muliggjør innhenting av relevante opplysninger for kontrollkommisjonen, jf. forvaltningsloven 13b nr. 5. Det vil typisk kunne være opplysninger om at pasienten er under behandling i psykisk helsevern og at det er behov for å vurdere om pasienten er til fare for andres liv og helse. I motsetning til kontrollkommisjonen, har ikke helsepersonell den samme muligheten til å utlevere slike opplysninger, da de er underlagt en mer omfattende taushetsplikt etter helsepersonelloven. Opplysninger fra pårørende Kontrollkommisjonen kan, dersom institusjon ikke allerede har gjort dette, kontakte nærmeste pårørende for å innhente opplysninger om pasientens tilstand og fungering med og uten behandling. Ettersom nærmeste pårørende skal underrettes når det er fattet vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, vil informasjon om at pasienten er under tvungent vern allerede være kjent for nærmeste pårørende og kontrollkommisjonen vil ikke røpe taushetsbelagte opplysninger dersom de tar kontakt med disse for å få opplysninger om pasienten. 5 Taushetsplikt og oppbevaring av dokumenter Kontrollkommisjonens medlemmer har taushetsplikt, jf. forvaltningsloven 13-13e, jf. forskriften 44. Taushetsplikten gjelder også pasientens fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Brudd på taushetsplikten er straffebelagt. Dokumenter i form av referat/møteprotokoll, vedtak, avgjørelser, innberetninger og korrespondanse, samt andre dokumenter med personsensitive opplysninger, må oppbevares forsvarlig (innelåst) av leder. Kommisjonens øvrige medlemmer skal ikke oppbevare personsensitivt materiale ut over det som er nødvendig for en forsvarlig saksbehandling. Materiale må oppbevares forsvarlig og makuleres umiddelbart, for eksempel i etterkant av avholdt klagesaksmøte. Hverken lov eller forskrift oppstiller noe forbud mot å medbringe utskrifter og avskrifter av pasientjournal ut av institusjonen. Kommisjonen har ikke kontorplass på institusjonene, og oppfølgingsansvar som protokollering eller vedtaksutforming må da nødvendigvis skje annensteds, typisk på leders advokat- eller dommerkontor. Det er som regel nødvendig at lederen tar med seg utskrift av relevante journalopplysninger eller egne nedtegnelser ut av institusjonen til dette bruk. Dette må imidlertid skje på en betryggende måte, slik at uvedkommende ikke får tilgang. Se Helsedirektoratets brev 22. oktober 2013, jnr. 13/9260 Som ledd i ivaretakelsen av taushetsplikten, skal møter i kontrollkommisjonen gå for lukkede dører, jf. forskriften 45. 6 Protokoll og arkivering Protokoll Kontrollkommisjonen skal føre protokoll over sin virksomhet, jf. forskriften 46 første ledd. Følgende dokumenter og informasjon skal samles og protokolleres: Opplysninger om tid og sted for møter, kommisjonens sammensetning og hvilke saker som er behandlet, herunder klagesaksbehandling, dokumentkontroll, tremånederskontroll og ett års forlengelse, jf. psykisk helsevernloven 3-8, og annet tilsyn, for eksempel gjennomgang av tvangsprotokoller. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 10
Dersom kontrollkommisjonen har behandlet klagesak, skal det fremgå hvem som er varslet, hvem som har møtt og avgitt forklaring eller uttalelse, og hvilke dokumenter som har vært fremlagt Alle vedtak kommisjonen fatter Resultatet av kommisjonens avgjørelser, herunder av: Kommisjonens egeninitierte kontroll i forbindelse med tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-8 første ledd (dokumentkontrollen) Resultat av forespørsel om forlenget observasjonstid, jf. psykisk helsevernloven 3-2 tredje ledd Beslutning om oppsettende virkning for klage, jf. psykisk helsevernloven 3-7 fjerde ledd Redegjørelse for kontrollkommisjonens kontroll med pasienters opphold ved institusjonen, herunder kontroll av vedtak i henhold til psykisk helsevernloven kapittel 4 Kopi av eventuelle tilbakemeldinger til institusjonen/fylkesmannen vedr. uheldige forhold ved institusjonen, se Velferdskontrollens innhold. De viktigste hensynene bak kravet om nedtegning og protokollering er notoritet og bevishensyn som skal ivareta rettssikkerhet og kontrollbehov. Følgende krav må derfor oppfylles ved nedtegningen/protokolleringen: Uforanderlighet: Dokumentasjonen må fremstå som uforandret for ettertiden, det vil si at det ikke må være mulig å endre noe i teksten uten at det fremgår hva som er endret. Varighet: Dokumentasjonen må være mulig å gjenfinne også langt inn i fremtiden. Tilgjengelighet: Dokumentasjonen må lagres på en slik måte at den også vil være tilgjengelig langt inn i fremtiden. Dette er et funksjonelt krav, og det avgjørende er om meldingen lagres slik at den er tilgjengelig når man måtte få bruk for den. I den grad elektroniske hjelpemidler ivaretar hensynene som er nevnt ovenfor, er det ingenting i veien for at protokollføringen skjer ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Det følger av forvaltningsloven 2 første ledd bokstav h) at man med "nedtegning, nedskriving og protokollering" også sikter til "elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir." Arkivering hos fylkesmannen Leder av kommisjonen oversender dokumenter til fylkesmannen for endelig arkivering. Oversendelse bør skje hvert fjerde år, eller når kommisjonsleder går av. Avlevering av dokumenter til fylkesmannen skal skje etter følgende rutiner: Det skal lages en enkel arkivnøkkel som viser hvordan dokumentene er ordnet etter referat/ møteprotokoll vedtak med eventuelle saksdokumenter avgjørelser med eventuelle saksdokumenter eventuelle rapporter og innberetninger korrespondanse Materialet skal avleveres etter arkivnøkkelens orden være renset for binders, plast og post it-lapper o.l. pakkes i godkjente arkivbokser som tydelig nummeres, merkes med navn på kommisjonen og innhold Arkivboksenes innhold skal listeføres og boksene leveres ved kontoret til de enkelte fylkesmannsembete 7 Informasjon fra kontrollkommisjonen til pasienten Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 11
Når kontrollkommisjonen behandler en sak som gjelder en konkret pasient, skal pasienten informeres om dette og om sine rettigheter i denne forbindelse. Kontrollkommisjonens meddelelser til pasienten skal som hovedregel gis i form av lukket brev til vedkommende personlig, jf. forskriften 49 første ledd. Meddelelsen kan også sendes elektronisk såfremt pasienten samtykker til det og det er benyttet en betryggende metode for å sikre konfidensialitet, jf. forskriften 49 annet ledd. Dette innebærer for eksempel at epost må anonymiseres, dvs. ikke inneholde navn, fødselsnummer og institusjonsnavn. Kontrollkommisjonen må forsikre seg om at meddelelsen har nådd pasienten, og må derfor be pasienten om å bekrefte at epost er mottatt. Kommisjonen bør forvisse seg om at pasienten forstår meddelelsens innhold. I tilfeller der det er grunn til å tro at det er behov for det, bør kommisjonen sørge for at pasienten gis en nærmere forklaring innholdet og konsekvensene av det. Forklaringen bør gis av kontrollkommisjonens leder eller av pasientens advokat. Det kan være uheldig dersom slik forklaring gis av institusjonen, da dette kan svekke pasientens tillit til kontrollkommisjonen som et uavhengig organ. En del pasienter vil ha problemer med å forstå skriftlige og/eller norskspråklige meddelelser. Kontrollkommisjonens veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven 11, og plikt til å opplyse saken så godt som mulig, jf. forvaltningsloven 17, innebærer at pasienten må få veiledning om innholdet på en måte som gjør at vedkommende kan forstå innholdet og hvilke rettigheter og plikter som følger av det, om nødvendig ved hjelp av tolk. Se for øvrig Helsedirektoratets veileder IS-1924 Veileder om kommunikasjon via tolk, som behandler bruk av tolk i helsevesenet. Bruk av tolk i klagesaksmøter er omtalt under Fri rettshjelp og informasjon om adgangen til rettslig prøving. 8 Kontrollkommisjonens rolle overfor nærmeste pårørende Pasient- og brukerrettighetsloven og psykisk helsevernloven inneholder særlige regler som skal sikre nærmeste pårørende rett til informasjon, medvirkning og klage og bidra til sakens opplysning for institusjon og kontrollkommisjon. Nærmeste pårørende er definert i pasient- og brukerrettighetsloven 1-3 bokstav b. Når pasient er underlagt tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten, tilsvarende rettigheter etter psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven som nærmeste pårørende. Pårørende vil ofte være en ressurs i behandlingen, selv om pasient og nærmeste pårørende ikke nødvendigvis har sammenfallende interesser. I klagesaker, ved tre månederskontroll og ved ett års forlengelse skal kontrollkommisjonen påse at saken er så godt opplyst som mulig. Dette kan innebære at kontrollkommisjonen bør innhente opplysninger fra pasientens pårørende, enten selv eller via institusjonen. Pårørende vil for eksempel kunne ha viktige opplysninger om pasientens tilstand og fungering med og uten behandling. Slik innhenting må skje i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt. Ettersom nærmeste pårørende alltid skal høres før det fattes vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 3, jf. psykisk helsevernloven 3-9, og dessuten skal informeres om vedtaket for å kunne ivareta sine klagerettigheter, vil informasjon om at pasienten er under tvungent ikke være taushetsbelagt overfor nærmeste pårørende. Dersom pårørende har påklaget vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, må kontrollkommisjonen påse at vedkommende får kopi av kommisjonens vedtak i klagesaken. Kommisjonen bør også kontrollere at institusjonen sørger for at nærmeste pårørende Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 12
Gis anledning til å uttale seg før det fattes vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-2 og 3-3. Gis underretning om vedtak og klagerett i sak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern, ikkeetablering, opprettholdelse og opphør, samt vedtak om overføring uten eget samtykke. Dette gjelder uavhengig av pasientens samtykke. Gis underretning om vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4 hvor pårørende har klagerett, forutsatt pasientens samtykke. Det forventes ikke at kontrollkommisjonen kontrollerer alle vedtak med tanke på om det er gitt informasjon til nærmeste pårørende om vedtaket, men det er naturlig at dette sjekkes i forbindelse med dokumentkontroll ved etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-8 første ledd. 9 Regler for etterprøving og forlengelse av vedtak 9.1 Dokumentkontroll Når det fattes vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal kontrollkommisjonen underrettes med kopi av vedtakene og underlagsdokumentene. Med underlagsdokumenter siktes det til henvisning til og eventuell begjæring om tvungen observasjon eller tvungent vern, jf. psykisk helsevernloven 3-8 første ledd og forskriften 57, og journalnotater med begrunnelsen for vedtaket, dersom begrunnelsen ikke fremgår av selve vedtaket. Den enkelte kontrollkommisjon kan inngå avtaler med institusjonen om de nærmere rutiner for overleveringen av dokumentene. For eksempel kan det, dersom kommisjonen holder jevnlige og hyppige møter ved institusjonen, være mest hensiktsmessig at dokumentene mottas i denne forbindelse istedenfor at de sendes pr. post. Det kan også gjøres ved at kontrollkommisjonen gis tilgang til aktuelle dokumenter i elektronisk pasientjournal ved institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger. På bakgrunn av dokumentene skal kontrollkommisjonen så snart som mulig kontrollere at lovens krav til fremgangsmåte ved etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er fulgt, og at de grunnleggende vilkårene for etablering er vurdert. Kommisjonen må kontrollere om det foreligger uttalelse fra uavhengig lege, jf. psykisk helsevernloven 3-1 og eventuelt begjæring om tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven 3-6. Det må videre kontrolleres om det er foretatt ny legeundersøkelse på institusjonen, og om pasienten og eventuelt andre er gitt anledning til å uttale seg, jf. psykisk helsevernloven 3-9. Kommisjonen skal også forvisse seg om at den faglig ansvarlige legen har foretatt en vurdering av om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, dvs. om frivillig behandling er forsøkt eller vurdert formålsløst, om grunnvilkår og tilleggsvilkår er oppfylt, at det er gjort en helhetsvurdering mv.(se kommentar nederst i dette kapitlet) Det er ikke tilstrekkelig at det er krysset av i et vedtaksskjema for at vilkårene er oppfylt - det må også foreligge en begrunnelse som viser hvilken vurdering som er gjort. Sivilombudsmannen torturforebyggingsenhet har i flere av sine besøksrapporter til psykiatriske avdelinger kritisert mangelfulle etableringsrutiner og begrunnelser for vedtak om tvungent vern. Særlig har ombudsmannen påpekt manglende informasjon til pasient og pårørende om at det er fattet vedtak og manglende informasjon om begrunnelsen. Ombudsmannen har også hatt bemerkninger til vurdering av etableringsvilkårene, herunder gjentatte vedtak om tvungent vern på grunnlag en midlertidig diagnose, samt manglende redegjørelse for om og hvordan forsøk med frivillig behandling er gjort. Dersom det foreligger alvorlige materielle eller formelle feil, skal vedtaket kjennes ugyldig. Et eksempel på feil som kan føre til ugyldighet, er vedtak om overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern i strid med Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 13
konverteringsforbudet i psykisk helsevernloven 3-4. Det bør også vurderes om vedtaket skal kjennes ugyldig hvis det er betydelige mangler ved undersøkelse av uavhengig lege, jf. psykisk helsevernloven 3-1. Mangelfull begrunnelse for vedtaket vil også, etter en konkret vurdering, kunne føre til ugyldighet. Imidlertid vil ikke enhver feil resultere i ugyldighet. Det vises til forvaltningsloven 41 som sier at vedtak «likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.» Mindre formelle feil som manglende underskrift eller uriktig paragrafhenvisning er eksempel på slike feil, som bør tas opp med faglig ansvarlig og rettes opp i dialog med denne. Dersom kontrollkommisjonen kommer til at vedtaket er ugyldig på grunn av alvorlige formelle eller materielle feil, blir konsekvensen av dette at det tvungne vernet opphører. Tvungent vern må da eventuelt etableres på nytt. Kommentar: I Prop. 147 L (2015-16) er det foreslått endringer i de materielle og prosessuelle vilkårene for etablering og opprettholdelse av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. I endret 3-2 og 3-3 stilles det krav om at pasienten mangler samtykkekompetanse, med mindre pasienten utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse. I ny 3-3a stilles blant annet skjerpet krav til vedtakets begrunnelse, herunder krav til opplysninger om hvordan fordelene og ulempene ved tvangsinngrepet er vurdert og opplysninger om pasientens holdning til og erfaringer med bruk av tvang. Proposisjonen behandles i Stortinget sesjonen 2016-17. 9.2 Tre måneders kontroll Mal for kontrollkommisjonens vedtak om tre måneders kontroll finnes her. Dersom et vedtak om etablering av tvungent vern ikke påklages, skal kontrollkommisjonen av eget tiltak vurdere om det fremdeles er behov for tvungent vern etter tre måneder, samt kontrollere at det foreligger individuell plan, jf. psykisk helsevernloven 3-8 annet ledd og forskriften 58, jf. psykisk helsevernloven 4-1. Slik kontroll skal bare foretas én gang, ikke hver tredje måned. Tre måneders kontrollen er mer omfattende enn dokumentkontrollen etter psykisk helsevernloven 3-8 første ledd, se Dokumentkontroll. Ved tre måneders kontrollen skal kommisjonen selv vurdere om vilkårene for fortsatt tvungent vern er oppfylt, og ikke bare kontrollere at institusjonen har vurdert vilkårene, jf. forskriften 58 annet ledd. Kontrollkommisjonen kan prøve alle sider av saken. Kontrollkommisjonen skal særlig vurdere hensiktsmessigheten av vernet, dvs. om vernet etter en helhetsvurdering fremtrer som den klart beste løsningen for pasienten, med mindre vedkommende utgjør en nærliggende og alvorlig fare for andres liv eller helse. Det skal særlig legges vekt på hvor stor belastning det tvangsmessige inngrepet er for pasienten, og om institusjonen faglig og materielt er i stand til å tilby vedkommende tilfredsstillende behandling og omsorg.det bør også vurderes om frivillighet kan være et alternativ. For pasienter under tvungent vern uten døgnopphold i institusjon, bør kontrollkommisjonen vurdere pasientens totale situasjon, herunder hvordan samarbeidet med den kommunale helse- og omsorgstjenesten fungerer. I denne sammenheng henvises til Helsedirektoratets rapport IS-2452 Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2014 side 62 som viser at ved tidspunktet for tre måneders kontroll var 22 prosent av pasientene på tvungent vern uten døgnopphold, mens det samme var tilfelle for 60 prosent av pasientene ved ett års forlengelsen. Kontrollkommisjonen skal bare prøve hvorvidt det tvungne vernet skal opprettholdes. Det nærmere innholdet i det tvungne vernet kan ikke overprøves, for eksempel hvilken form for tvungent vern en pasient skal være underlagt eller om det skal gis behandling uten eget samtykke. Dersom kommisjonen kommer til at vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, men mener at en annen institusjon eller avdeling vil være bedre egnet for pasienten, eller at det er andre forhold rundt pasienten som bør endres, bør dette likevel tas opp med institusjonen. Institusjonen er ikke forpliktet til å følge kommisjonens råd. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 14
Grunnlaget for etterprøvingen vil blant annet være den faglig ansvarliges vurdering i forbindelse med kontrollundersøkelsen, jf. psykisk helsevernloven 4-9 og øvrige dokumenter i saken, herunder pasientjournalen. Innimellom kan sakens opplysning eller begrunnelse fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasienten raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det er dokumentert at dette har skjedd før. Kontrollkommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen å begrunne vedtaket bedre eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt selv fremskaffe slik dokumentasjon, herunder fra andre enn institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger. Videre har pasienten rett til å uttale seg, jf. forskriften 58 tredje ledd, jf. psykisk helsevernloven 3-9 og forvaltningsloven 16. Kontrollkommisjonen skal gjøre pasienten oppmerksom på dette. Underretning om rett til å uttale seg bør som utgangspunkt gis skriftlig, og dersom pasienten er under tvungent vern med døgnopphold bør kommisjonen overrekke meddelelsen personlig. Underretningen skal inneholde frist for uttalelse og redegjørelse for hva saken dreier seg om. Om mulig bør institusjonens første tre måneders kontrollundersøkelse være vedlagt underretningen, slik at pasienten får anledning til kommentere denne. Pasientens må kunne gi sin eventuelle uttalelse muntlig/pr. telefon. Underretning har særskilt betydning ved tre måneders kontroll, da denne ikke er initiert av pasienten selv og pasienten ikke har rett til advokat eller til å være tilstede ved behandling, i motsetning til ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent vern, og overføring, jf. psykisk helsevernloven 6-4. Dersom pasienten uttaler seg på en måte som etter forholdene må vurderes som en begjæring om opphør, jf. psykisk helsevernloven 3-7 tredje og fjerde ledd, skal kontrollkommisjonen behandle saken som en klage, jf. psykisk helsevernloven 6-4 og forskriften kapittel 7 del II. Kontrollkommisjonen skal påse at det foreligger en individuell plan for pasienten. Den nærmere vurderingen av planens kvalitative innhold hører imidlertid inn under tilsynsmyndighetenes ansvarsområde, se Forholdet mellom kontrollkommisjonen og tilsynsmyndigheten. Plikt og rett til individuell plan gjelder for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud, jf. psykisk helsevernloven 4-1. Plan skal bare utarbeides med samtykke fra pasienten eller den som kan samtykke på vegne av vedkommende, jf. forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 17. Den faglig ansvarlige skal i sin første kontrollundersøkelse, redegjøre for pasientens individuelle plan og eventuelt hvorfor slik plan ikke foreligger, jf. forskriften 13. Vedtak om etterprøving etter tre måneder skal treffes av en fulltallig kommisjon. Det betyr at alle kommisjonens medlemmer skal involveres i vurderingen. Dette bør gjøres i et møte med alle medlemmene samlet - det kan for eksempel ikke gjøres ved at kontrollkommisjonslederen ringer rundt til øvrige medlemmer for å innhente samtykke. Vedtaket skal underskrives av alle medlemmene eller av leder ved fullmakt. Pasienten eller vedkommendes fullmektig/advokat har ikke rett til å være tilstede når tre måneders kontrollen behandles, men kontrollkommisjonen kan tillate det dersom den finner det hensiktsmessig. Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet. Kopi av vedtaket skal så snart som mulig sendes pasienten og den faglig ansvarlige, samt den som eventuelt handler på pasientens vegne. Forsinket tre måneders kontroll har ikke betydning for etableringsvedtakets gyldighet. 9.3 Ett års forlengelse Mal for kontrollkommisjonens vedtak om ett års forlengelse finnes her. Tvungent psykisk helsevern opphører etter ett år dersom kontrollkommisjonen ikke samtykker til at vernet forlenges, jf. psykisk helsevernloven 3-8 tredje ledd og forskriften 59. Det er den ansvarlige institusjon som må ta initiativet til forlengelsen. I forskriften 14 fremgår at begjæring om forlengelse må være kontrollkommisjonen i hende senest fire uker før det tvungne vernet utløper. Kontrollkommisjonen bør også behandle begjæringer som kommer inn på et senere tidspunkt, dersom man tross Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 15
forsinkelsen kan gi saken en forsvarlig saksbehandling, herunder gi pasienten tilstrekkelig tid til å uttale seg. Kontrollkommisjonen skal vurdere om vilkårene for tvungent vern fremdeles er oppfylt - på tilsvarende måte som ved tre månederskontrollen, jf. forskriften 59, se Tre månederskontroll. Kontrollkommisjonen kan prøve alle sider av saken. Det er imidlertid bare anledning til å prøve hvorvidt det tvungne vernet skal opprettholdes, ikke det nærmere innholdet. Det skal foretas en vurdering av om lovens materielle vilkår er oppfylt. Grunnlaget for forlengelsen vil blant annet være den faglig ansvarliges vurdering i søknad om ett års forlengelse, jf. forskriften 14, og øvrige dokumenter i saken, herunder pasientjournalen. Innimellom kan begrunnelse eller dokumentasjon fremstå mangelfull. Faglig ansvarlig mener for eksempel at pasienten utgjør en fare for andres liv eller helse, uten at voldsepisoder kan dokumenteres. Eller det påstås at pasienten raskt vil bli vesentlig forverret uten antipsykotisk legemiddel, uten at det kan dokumenteres at dette har skjedd før. Kontrollkommisjonen bør i slike tilfeller vurdere om det er nødvendig å be institusjonen å begrunne vedtaket bedre eller fremskaffe ytterligere dokumentasjon, eventuelt vurderer å fremskaffe slik dokumentasjon selv, herunder fra andre enn institusjonen, se Tilgang til og innhenting av opplysninger. Pasienten har rett til å uttale seg, jf. forskriften 59, jf. 58 tredje ledd, jf. psykisk helsevernloven 3-9 og fvl. 16. Kontrollkommisjonen skal gjøre pasienten oppmerksom på dette. Underretning om rett til å uttale seg, bør som utgangspunkt gis skriftlig, og dersom pasienten er under tvungent vern med døgnopphold bør kommisjonen overrekke meddelelsen personlig. Underretningen skal inneholde frist for uttalelse og redegjørelse for hva saken dreier seg om. Institusjonens søknad om ett års forlengelse bør være vedlagt underretningen, slik at pasienten får anledning til kommentere denne. Pasientens må kunne gi sin eventuelle uttalelse muntlig/pr. telefon. Underretning har særskilt betydning ved ett års forlengelse, da denne ikke er initiert av pasienten selv og pasienten ikke har rett til advokat eller til å være tilstede ved kontrollkommisjonens behandling, i motsetning til ved behandling av klager over tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent vern og overføring, jf. psykisk helsevernloven 6-4. Dersom pasienten uttaler seg på en måte som etter forholdene må vurderes som en begjæring om opphør av tvungent vern, skal kontrollkommisjonen behandle saken som en klage etter reglene i psykisk helsevernloven 6-4 og forskriften kapittel 7 del II. Samtykke til forlengelse gis av en fulltallig kommisjon, jf. forskriften 59 annet ledd jf. 58 tredje ledd. Dette bør gjøres i et møte med alle medlemmene samlet - det kan for eksempel ikke gjøres ved at kontrollkommisjonslederen ringer rundt til øvrige medlemmer for å innhente samtykke. Vedtaket skal underskrives av alle medlemmene eller av leder ved fullmakt. Pasienten eller vedkommendes fullmektig/advokat har ikke rett til å være tilstede ved behandlingen av søknad om forlengelse, men kontrollkommisjonen kan tillate dette dersom den finner det hensiktsmessig. Det tvungne vernet kan forlenges med inntil ett år av gangen. Kontrollkommisjonen kan også forlenge vernet for en kortere periode enn et år. Fristberegningen skjer fra tidspunktet for etablering av tvungent psykisk helsevern, ikke fra eventuell etablering av forutgående observasjon eller fra det forrige samtykket fra kontrollkommisjonen. Dette betyr at et vedtak om tvungent vern som er fattet 23. januar 2015, vil gjelde til og med 22. januar 2016, dersom det forlenges i ett år. Helsedirektoratet legger til grunn at fristen for å samtykke til forlengelse innen ett år er absolutt. Konsekvensen av eventuell forsinkelse er at vedtaket opphører. Eventuelt nytt tvungent vern må etableres etter psykisk helsevernlovens regler. Kontrollkommisjonen kan - utenom klagesak - omgjøre eget vedtak om forlenging av tvungent vern dersom kommisjonen får opplysninger som gjør at den vurderer at vilkårene for tvungent vern ikke lenger er oppfylt, og den faglige ansvarlige ikke vil oppheve vernet selv, jf. forvaltningsloven 35 første ledd bokstav c. Kontrollkommisjonen skal behandle søknad om ett års forlengelse uavhengig av om det har skjedd en rettslig overprøving i klagesak i den foregående ett års-perioden. Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet IS-6/2016 Sist oppdatert 19.12.2016 16