SOMALIA NORGE SOOMAALIYA NOORWEEY

SOMALIA NORGE SOOMAALIYA NOORWEEY

Forord Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter er en del av Glomdalsmuseet i Hedmark. Gjennom dokumentasjon, utstillinger, formidling, nettverksbygging og kompetansehevende tiltak skal senteret spre kunnskap om det mangfoldige Hedmark. Glomdalsmuseet og Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter skal være en åpen arena som fremmer og legger til rette for kulturmøter. Økt kunnskap om ulike kulturer skal fremme forståelse og øke samhandlingen mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen. «Fotspor Somalia-Norge» har vært et dokumentasjonsprosjekt om somaliere som har bosatt seg i Norge. Prosjektet har hatt hovedfokus på somaliske hedmarkinger. Gjennom intervjuer, innsamling av gjenstander og mye praktisk arbeid, har 54 ressurspersoner med somalisk bakgrunn og ansatte ved Glomdalsmuseet gjennomført prosjektet. Møtene, erfaringsutvekslingen og samarbeidet om å lage en utstilling har vært en viktig del av prosessen. Det synlige resultatet av dette prosjektet har vært utstillingen «Fotspor» som har stått på Glomdalsmuseet fra juni 2006 til august 2008. Utstillingen har vært godt besøkt av skoleklasser, studenter, helsepersonell, organisasjoner, politikere og øvrige besøkende ved museet. Nå er deler av «Fotspor» utstillingen tilgjengelig som vandreutstilling. Dette heftet er også laget som en del av Fotsporprosjektet. Det somaliske miljøet i Hedmark og Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter håper utstillingen kan sette spor langt ut over Hedmarks grenser. Ragne Hauge Harviken Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter Hordhac Xaruunta aqoonta ee dhaqamada (Flerkulturelt kunnskaps- og kompetansesenter) waxay qayb ka tahay matxafka Glomdal ee Hedmark. Iyada oo isticmaalaysa caddeymo, bandhigyo, gudbin dhaqan, sameyn xiriirro iyo hawlo ah kor u qaadida aqoonta, ayey xaruuntu dadka gaarsiinaysaa aqoonta ku saabsan dadyowga dhaqamada kala duwan ee Hedmark. Matxafka Glomdal iyo Xaruunta aqoonta ee dhaqamadu waa goobo u furan dadweynaha oo horumarinaya, fududaynayana kulamada dhaqamada kala duwan. Kororka aqoonta dhaqamada kala duwani waxay horumarinaysaa isfahamka iyo wada dhaqanka u dhaxeeya dadyowga dalka u badan iyo kuwa looga tirada badan yahay. Raad Soomaaliya Noorweey (Fotspor Somalia Norge) waxuu ahaa mashruuc caddeymo ka bixinaya, muujinaya soomaalida deggan Noorweey. Mashruucu wuxuu xoogga saarayey soomaalida Hedmark. Iyada oo la adeegsanayo wareysiyo, soo ururin alaab iyo shaqo gacanta laga qabtay oo badan, ayaa 54 qof oo aqoon leh, kalana ah soomaali iyo shaqaalaha matxafka Glomdal dhamaystireen mashruucaas. Kulamo, waayoaragnimo isdhaafsi iyo ka wada shaqayn ah in la aasaaso bandhig (utstilling) ayaa qayb muhiim ah ka ahayd hawshaas. Natiijada muuqata ee mashruucaa waxay noqotay bandhigga Raad (Fotspor) oo ka dhisnaa Matxafka Glomdal laga soo bilaabo bishii Juun 2006 ilaa Agoosto 2008. Bandhigga waxaa booqasho badan ku yimid fasallada dugsiyada, ardeyda waxbarashada sare, shaqaalaha caafimaadka, ururo, siyaasiyiin iyo kuwo kale oo soo booqday matxafka. Hadda qaybo ka mid ah bandhigga Raad Fotspor ayaa diyaar u ah bandhig wareega inuu noqdo. Buuggaan yarina wuxuu qayb ka yahay mashruucaa Raad (Fotspor). Soomaalida Hedmark iyo Xaruunta aqoonta ee dhaqamadu waxay rajeynayaan in bandhigaani raadkiisu ka muuqdo dhul ka baxsan xuduudda Hedmark. Ragne Hauge Harviken Xaruunta aqoonta ee dhaqamada 1

SOMALIA NORGE Somalia Geografi Somalia ligger øst i Afrika og grenser mot Djibouti, Etiopia og Kenya. Sammen med nabolandene Djibouti og Etiopia utgjør Somalia et område som kalles Afrikas Horn. Somalia er dobbelt så stort som Norge og har en kystlinje på 3025 km. Klimaet er tørt og tropisk med gjennomsnittstemperaturer mellom 20 og 40 grader. Det tørre klimaet og kalde havstrømmer setter sitt preg på landet. I nord er landskapet tørt, mens det i sør er store fruktbare områder. I sør finner vi også landets to største elver, Jubba og Shabele. Foto: Mostafa Pourbayat Befolkning og levemåte Det bor omtrent 10 millioner mennesker i Somalia. Ca. 1,8 millioner bor i hovedstaden Mogadishu. Somaliere er majoritetsbefolkningen i landet. De utgjør ca. 85 % av befolkningen. I tillegg er det minoritetsgrupper som primært er bosatt i sør og i de store byene. Somaliere er en ung folkegruppe. 44 % er i alderen 0-14 år og 53 % er mellom 15 og 64 år. Borgerkrigstilstanden i landet har skapt en ustabil livssituasjon for folket i Somalia. I dag er forventet levetid 47 år for menn og 50 år for kvinner. Det er svært forskjellige levemåter på landsbygda og i byene. I tillegg er det store kulturelle ulikheter mellom nomadene og jordbrukerne på landsbygda. Nomadekulturen står sterkt, omtrent 60 % av befolkningen har tilknytning til den nomadiske levemåten, mens 25 % er fastboende bønder. Store deler av det nordlige Somalia er bebodd av nomader, mens det er mer jordbruk i sør. Nomadekulturen Nomadekultur er en vesentlig del av somaliernes historiske kulturarv. Nomadene har ofte både dromedarer, sauer og geiter. Geitene beiter nær nomadeleiren, mens dromedarene har beiteområdene lenger unna. Jenter og kvinner tar hånd om geitene og sauene, mens gjetingen av dromedarene blir gjort av gutter og menn. Nomadeleiren består av flere hytter og kan være for èn eller flere familier. Rundt hyttetunet blir det satt opp et gjerde til beskyttelse mot ville dyr. 2

XAGIIQAHA SOOMAALIYA Joqraafi Joqraafi ahaan Soomaaliya waxay ku dhacdaa bariga Afrika (Geeska Afrika) waxayna xudduud la leedahay Jabbuuti, Itoobiya iyo Keenya. Soomaaliya weyninka waxay le eg tahay Norway labadeed, waxayna leedahay xeeb dhan 3025 00 km. Cimiladu waa kulayle engegan oo heerkulku celcelis ahaan u dhexeeyo 20 iyo 40 digrii. Gobollada waqooyi dhulku waa engegan yahay roobkuna waa ku yar yahay, meesha koonfur uu ku yaallo dhul weyn ee la beeran karo. Dadka Koonfurta Soomaaliya waxaa mara labo webi oo waaweyn (Jubba iyo Shabeelle). Tirada guud ee dadku waa 10 milyan, 1,8 milyan oo ka mid ahna waxay ku nool yihiin Muqdishu. Dadka intooda waa soomaali. Laakiin waxaa kaloo jira kooxo laga tira badan yahay oo badankoodu deggan yahay koonfurta dalka iyo magaalooyinka waaweyn. Farqi weyn baa u dhexeeya nolosha miyiga iyo tan magaalada. Miyaga laftigiisa aad buu u kala duwan yahay dhaqanka reer guuraaga iyo kan beeraleyda. Dhaqanka reer guuraagu aad buu ugu xooggan yahay Soomaaliya, dadka 60% ayaa ka soo jeeda habnololeedka reer guuraaga. Qaybo badan oo waqooyiga Soomaaliya ah ayaa waxaa deggan reer guuraa, meesha qaybaha koonfureed ay beeruhu ku badan yihiin. Wax yar oo ku saabsan dhaqanka reer miyiga Dhaqanka reer miyigu qayb weyn ayuu uga jiraa dhaqanka taariikhda ee soomaalida. Reer miyigu waxay aalaaba leeyihiin geel iyo. Arigu wuxuu daaqaa beelaha agagaarkooda, meesha geelu uu aalaaba u daaqsin tago meelo fog. Gabdhaha yaryar iyo dumarka ayaa ariga raaca, meesha ay wiilasha iyo nimanku geela raacaan. Beesha reer miyigu waxay ka kooban tahay dhawr aqal, waxaana deggenaan kara hal ama dhawr qoys. Aqallada agtooda waxaa lagu wareejiyaa xero si xoolaha looga badbaadiyo xayawaanka duurjoogta ah. Marka reeruhu guuraan way rartaan aqalladooda ka kooban maqaarka, kabdaha iyo dhigaha. Geela ayaa meelo cusub oo kuwii hore ka daaq fiican reeruhu ugu guuraan. Dumarka ayaa aqallada dhisa, ayaga ayaa raashinka kariya, ayaga ayaa carruurta xannaaneeya, ayaga ayaana ariga mas uul ka ah. Ninku wuxuu mas uul ka yahay geela iyo in qoysku u guuro daaqsinta xigta. Qabiil Soomaalidu waa qabiilooyin. Qabiilka iyo abtirku wuxuu raacaa qoyska aabbaha. Caadiyan wuxuu qabiilku ahaan jiray caymis bulsho, mid dhaqaale iyo mid siyaasadeedba. Wuxuu inta badan qabiilku buuxiyaa hawlaha dawladdu dadka u qabato Norway. Diinta Dadku 99% waa muslimiin sunni ah. Foto: Mostafa Pourbayat 3

Historie Når leiren flyttes tar man med seg nomadehytta som består av skinn, matter og trestenger. Dette fraktes på dromedarene til nye og bedre beitemarker. Kvinnene bygger hytta, lager maten, passer barna og vokter geitene og sauene. Mannen tar ansvar for dromedarene og sørger for å få flyttet familien til neste beitemark. Klan Somaliere har klantilhørighet. Klanen og slektslinjen følger farens familie. Tradisjonelt har klansystemet vært et sosialt, økonomisk og politisk sikkerhetsnett. Klanen erstatter på mange måter de funksjonene staten har i Norge. Religion 99 % av befolkningen er i dag sunnimuslimer. Allerede på 600-tallet identifiserte somalierne seg med islam. Først senere spredte denne religionen seg videre på Afrikas Horn. Foto: Mostafa Pourbayat Kunnskap om Somalias forhistorie Vi kjenner ikke så godt til somaliernes forhistorie. Noe av årsaken til dette er at det har vært stor mangel på utgravninger, undersøkelser og dokumentasjon av funn og historiske steder i Somalia fram til 1980-tallet. Landets kolonimakter utførte noen undersøkelser tidlig på 1900- tallet, men dokumenterte lite av det de fant. I dag står arkeologer på befaring i Somalia ofte overfor problemer relatert til krigføringen i landet. Mange av de historiske kildene er blitt utbombet under de lange krigsperiodene og den samme skjebne har de arkeologiske samlingene både ved Mogadishus museum og i Hargeysha fått. I tillegg har nyere bruk av jord- og fjellområder fått konsekvenser for somaliernes kulturarv. Det finnes eksempler på at gravsteder og andre historiske kilder er blitt utradert på grunn av bygging og bosetting. Det finnes også huler i Somalias fjell med eldgamle malerier og et kulturlag som kan fortelle om bosetting flere tusen år tilbake. Noen av hulene har imidlertid blitt brukt som base av nyere tiders militante grupper og mye er derfor utradert av de nyere beboernes slitasje. Arkeologiske for-undersøkelser som nylig er blitt gjort viser likevel at overraskende mange historiske kilder er godt bevart i Somalia. I 2002 kom et fransk-somalisk team på befaring til Somaliland. Arkeologene hadde ikke mye skriftlig informasjon å gå etter, men benyttet muligheten til å snakke med lokalbefolkningen, som ofte visste om, - og viste vei til steder der forfedrene hadde hatt sitt virke. Man fikk sett og dokumentert blant annet flere velbevarte ruiner av byer fra tida før middelalderen. En annen overraskelse var et stort antall gamle megalittiske gravplasser. Disse har ennå ikke har fått noen datering men 4

Foto: Mostafa Pourbayat Taariikh Aqoonta taariikhdii hore ee Soomaaliya Aad looma yaqaan taariikhdii hore ee Soomaaliya. Sababaha arrintaana waxaa ka mid ah iyada oo aysan jirin qodid dhulka lagu sammeyey si loogu ogaado noloshii dadkii hore, lana helinna caddeymo muujinaya waxyaabo qadiim ah iyo meelo taariikhi ah ilaa sannadihii 1980naadkii. Dalalkii dalka gumeystay waxay sameeyeen baaritaano bilowgii qarnigii labaatanaad, laakiin caddeymahay reebeen aad bay u yaraayeen. Maanta aarkolojiyiinta baara Soomaaliya waxay dhibaato weyn ka haysataa dagaalka waddanka ka socda. Meelo badan oo ahaa ilihii taariikheed ayaa lagu duqeeyey dagaalka muddada dheer ka socda dalka. Waxay taa mid la mid ahi ku dhacday alaabadii taariikheed ee la soo ururiyey, laguna hayey matxafyada Muqdisho iyo Hargeysa. Waxaa kale oo cawaaqib xumo ku yeeshay dhaxalkii dhaqan ee soomaalida isticmaalka cusub ee dhulka iyo buuraha. Waxaa jira tusaalayaal muujinaya meelo godad iyo ilo taariikheed ahaa oo la baabi iyey iyada oo ay sababtu tahay dhismaayaal iyo degaanno cusub oo laga sameystey. Waxaa kale oo la helayaa godad ku yaal buuraha Soomaaliya oo leh sawirro aad u fac weyn iyo ciid leh raad lafo, dab iyo haraa kale oo wax ka sheegaya degaanno jirey kumaakun sano ka hor. Godadkaaas qaarkood baase saldhigyo waxaa u isticmaalay waayadii dambe kooxo dagaalyahanno ah, sidaas awgeed ayuuna baaba ku dhacay gododkaas. Baaritaano gogoldhig ah oo dhul la qoday lagu sameeyey dhowaan ayey waxay si la yaab leh u muujiyeen in ilo badan oo taariikheed si wanaagsan loo xafiday. Sannadkii 2002 da ay koox isugu jirta faransiis iyo soomaali baaritaano taariikheed ku sameeyeen Soomaaliland. Arkiloojiyiintu ma aysan haysan wax warbixino qoraal ah oo ay tixraacaan, laakiin waxay wareysiyo la yeesheen 5

Foto: Mostafa Pourbayat tilsvarende graver er kjent fra Etiopia der gravenes alder er ca. 4000 år. Arkeologene i Somalia fikk også kjennskap til en rekke huler, noen av dem var svært godt bevart med veggmalerier og kulturlag, noe som gjør det mulig å tidfeste hulenes bruk ved nærmere undersøkelser. En foreløpig datering tilsier at enkelte av hulene kan ha vært i bruk 4-5000 år tilbake i tida og noen av dem har vært i bruk sammenhengende i perioder på 2000 år. Det er helt tydelig at Somalias forhistorie trolig vil bli mer kjent etter hvert som forskere får brukbare arbeidsvilkår i landet. Man vil dermed få kunnskap om Somalias tidlige historie etter hvert som landet gjenoppbygges og får politisk stabilitet. Historisk tid Jeger-og samlerbefolkningen fra forhistorisk tid i Somalia har trolig blitt etterfulgt av en bantutalende jordbruksbefolkning. Dette skapte grunnlag for mer fast bosetning i motsetning til jegernes kultur. I før-islamsk tid etablerte også araberne seg langs kysten av Somalia. Fra 600-tallet vokste det opp flere byer langs kysten og det ble opprettet handelsforbindelser mellom Midt- Østen, Asia og det somaliske landområdet. Romerne og egypterne importerte røkelse, myrra og skinn fra området. Handelsmennene fra Midt Østen og Asia kalte området for Punt, som betyr god lukt. Kystbyene Zeila og Mogadishu var viktige handelssentre fram til 1700- tallet. Kolonitid På slutten av 1800-tallet ble Somalia kolonisert av Frankrike, England og Italia. Aller lengst nord etablerte Frankrike seg i det som i dag er Djibouti. England etablerte seg i den nordlige delen av Somalia og Italia fikk herredømme i sør. Stormaktene vekslet på å kontrollere det somaliske landområdet. Dette hang sammen med maktbalansen i Europa. Etter den 2. verdenskrig kontrollerte britene Somalia samtidig som det pågikk internasjonale drøftinger omkring landets framtid. I 1949 vedtok FN at Italia igjen skulle styre i den sørlige delen av Somalia. Videre signaliserte FN at de to stormaktene skulle forberede koloniene på selvstendighet. Sommeren 1960 ble det opprettet en enhetlig stat. Somalia ble selvstendig. Selvstendighet diktatur Da kolonimaktene forlot Somalia, etterlot de to separate systemer for administrasjon, rettsvesen og utdanning. Denne arven gav mange utfordringer, men somalierne var fornøyde med å få et demokratisk styresett. Landet fikk sin første valgte president i 1960, Aden Abdulle Osman. På grunn av misnøye mellom politikere og de ulike klanene var det ønske om en ny president. Siyad Barre tok makten ved et statskupp i 1969. Under Barres styringsperiode ble det satt i verk omfattende reformer. Det ble gjennomført alfabetiseringskampanjer og man fikk en ny familielovgivning. Barre søkte samarbeid med Sovjetsamveldet og land i Øst-Europa. I 1977 gikk Somalia til krig mot Etiopia. Årsaken var at Somalia ville ta tilbake Ogaden-området der den somaliske befolkningen i Etiopia bodde. 6

dadka degaanada oo inta badan tusay aqoonyahanada meelihii ay awoowayaashoodii hore ku noolaayeen. Waxaa la arkay oo la caddeeyey waxyaabo ay ka mid yihiin burburkii magaalooyin si fiican u xafidan oo ka horreeyey wqtigii ficii dhexe. Waxaa kale oo la yaab lahayd qabuuro badan oo aad u fac weyn oo muuqda dhagaxyo saaran awgood. Qabuurahaasi weli lama xadidin intay jireen, laakiin qabuuro la mid ah oo lagu yaqaan Itoobiya ayaa da doodu tahay qiyaastii 4000 oo sano. Arkolojiyiinta ku sugan Soomaaliya waxaa kale oo ay ogaadeen godad badan oo qaarkood si fiican u xafidan yihiin, lehna sawirada derbiyada iyo ciid leh raad lafo, dab iyo haraa kale oo suurtagelinaya in la cayimo waqtigii isticmaalka godadka ka dib marka baaritaanno dheeraad ah lagu sameeyo. Taariikh u sameyn ku meelgaar ahi waxay muujinaysaa in godadkaas qaarkood la isticmaalayey 4000 ilaa 5000 sano ka hor.qaarkood ayaa la isticmaalayey 2000 oo sano oo xiriir ah. Waxaa muuqata in taariikhdii hore ee Soomaaliya aqoon loo yeelan doono ka dib marka cilmibaarayaashu helaan xaalad ay ku shaqeyn karaan. Sidaas awgeed waxaa aqoon loo yeelan doonaa taariikhdii hore ee dalka ka dib marka dalku helo xasillooni siyaasadeed, dibna loo dhiso. Xilligii gumeysiga Magaalooyinka xeebaha ah ee Saylac iyo Muqdishu ayaa lagu sheegay inay ilaa iyo sanadihii 1700-aad ahaayeen xarummo ganacsi oo muhiim ah. Dabayaaqadii sanadihii 1800-aad waxaa Soomaaliya gumaystay quwadihii reer Yurub ee Ingiriiska, Talyaaniga iyo Faransiiska. Waqooyiga waxaa dalka maanta Jabbuuti loo yaqaan qabsaday Faransiiska, Ingiriisku wuxuu qabsaday gobollada waqooyi, Talyaaniguna wuxuu la wareegay koonfurta Soomaaliya. Dalalka xoogga leh way isku bedbeddeleen qabsashada dhulka soomaalida. Taas oo ahayd arrin ku xiran dheellitirka awoodda ee Yurub. Dagaalkii 2aad ee adduunka kaddib Ingiriiska ayaa haystay Soomaaliya. Waxaana islamarkaa socday wadahadallo caalami ah oo ku saabsan mustaqbalka Soomaaliya. Laga billaabo 1949-kii waxaa QM ay goysay in Talyaanigu maammulo koonfurta Soomaaliya. Waxay kaloo QM dalabtay in labada dal ee quwadda leh ay dalalka ay gumaystaan xornimada u diyaariyaan. Xagaagii 1960-kii ayaa laysku raacay abuurista hal qaran. Soomaaliya madaxbannaani ayay heshay. Madaxbannaanida Gumaystayaashu waxay ka tageen laba nidaam oo ku kala duwan xagga maammulka, qaanuunka iyo waxbarashada intaba. Dhaxalkani dhibaatooyin badan ayuu keenay, laakiin soomaalidu waxay maqsuud ka ahaayeen inuu dhismay maammul dimoqoraaddi ah. Aadan Cabdulle Cismaan ayaa ahaa madaxweynihii koowaad ee dalka ee la doortay. Siyaasiyiinta iyo qabiilooyinkii kala duwanaa oo aan isku qanacsanayn darteed ayaa waxaa la doonayay madaxweyne cusub. Siyaad Barre ayaa awooddii afgenbi qaran kula wareegay 1969-kii. Intii Barre dalka maammulayey waxaa la fuliyey dib-uhabayno ballaaran. Waxaa la hirgeliyey olole dadka farta lagu barayo, iyo sharci qoys oo cusub. Barre wuxuu iskaashi la yeeshay Midowgii Soofiyeet iyo dalalka Yurubta Bari. 7

Foto: Scanpix Etter denne krigen mistet Somalia sin støtte fra Sovjetsamveldet. I tillegg økte misnøyen med den somaliske regjeringen utover 1980-tallet, noe som resulterte i kamphandlinger mellom regjeringshæren og klanbaserte motstandsbevegelser. Landet sluttet fred med Etiopia, men framover lå utfordringene i Somalias store interne konflikter. Borgerkrig Barre ble styrtet i 1990. Den nordlige og sørlige delen av landet ble på nytt splittet under forskjellige krigsherrer. Den nordlige delen av Somalia, Somaliland, erklærte seg som selvstendig republikk i 1991. Deretter fulgte borgerkrig og hungersnød i landet. FN gikk inn i Mogadishu med militære styrker både for å stabilisere situasjonen og for å avhjelpe hungersnøden. Konfliktene har imidlertid vedvart, til tross for flere forsøk på fredsforhandlinger. Somalia i dag I den nordlige delen av Somalia har det i lengre tid vært rolige forhold, etter at Somaliland erklærte seg som egen republikk i 1991. Rundt hovedstaden og i de sørlige områdene er hverdagen fremdeles utrygg og det er fortsatt kamphandlinger og uroligheter. En midlertidig regjering prøver å få fotfeste i landet. Infrastrukturen er svak, og det finnes ikke offentlige etater som eksempelvis helsevesen og skolevesen. Men samfunnet preges fortsatt av at klaner hersker i forskjellige områder. Det er derfor ennå for tidlig å si hvordan den politiske utviklingen vil gå i Somalia. 8

1977-dii waxaa dhacay dagaalkii Itoobiya ee lagu soo celinayey gobollada Ogaadeeniya, si dadka soomaalida ah ee Itoobiya ku hoos nool ay maammulka ugu soo biiraan. Dagaalkii Itoobiya kaddib, waxay Soomaaliya lumisay caawintii ay ka heli jirtay Midowga Soofiyeet. Sanadihii 1980-yadii aad ayaa dawladda looga soo horjeeday, dagaallo ayaana dhex maray ciidamada dawladda iyo jabhado hab qabiil ku salaysnaa. Dalku heshiis nabadeed ayuu la galay Itoobiya, laakiin xiisado waaweyn baa dhex yaallay kooxaha hubeysan ee qabiilooyinka kala duwan. Dagaal sokeeye Barre waxaa la riday 1990kii. Qaybta waqooyi iyo qaybta koonfureed ee ayay mar kale kala qaybsadeen qabqablayaal dagaal oo kala duwan. Qaybta waqooyi ee Soomaaliya, Somaliland, waxay ku dhawaaqday inay jamhuuriyad madaxbannaan tahay 1991dii. Markaa kaddib waxaa bilaabatay muddo shan sano ah oo xasilloonidarro jirtay oo dad badanna ay dhinteen. QM ayaa Muqdishu geysay ciidammo si ay xaaladda u dejiso, waxna uga qabato gaajada. Waxaa la qabtay dhawr wadahadallo nabadeed oo aan waxba ka soo bixin. Kii ugu danbeeyay ayaa lagu aasaasay dawlad ku meelgaar ah. Dawladdani waxay isku deyeysaa inay Soomaaliya caga-dhigato. Weli waxba lagama sheegi karo sida ay xaaladda siyaasadeed ee Soomaaliya noqon doonto. Xaaladda maanta Ka sheekeynta iyo fikirka xaaladda maanta: Xaalad qaybta waqooyi ee Soomaalia way deggenayd in muddo dheer ah, Somali-land-na waxay 1991dii ku dhawaaqday inay tahay jamhuuriyad gaar ah. Agagaarka caasimadda iyo aagagga koonfureed weli ammaan ma ah, dagaallo iyo xasilloonidarro ayaana weli ka jira. Infrastrukturen//waddooyinku// waa liitaan, mana jiraan hey ado dawladeed tusaale ahaan sida hey ad caafimaad iyo hey ad waxbarasho. Qabqablayaal dagaal iyo kooxo malleeshiyo ah ayaa meelo badan haysta. Foto: Mostafa Pourbayat 9

Somalisk språk Det somaliske språket somali, er det offisielle språket i Somalia. Vi finner somali utbredt også i nabolandene Djibouti, Etiopia og Kenya. Språket er medlem av den øst- kusjitiske greinen av den afro-asiatiske språkfamilien. Av alle de kusjitiske språkene er somali det eneste av i alt 90, som er skriftspråk. Dialekter Ca 97 % av den somaliske befolkningen snakker somali. Språket kan plasseres i to store dialektgrupper: maxatiri og maay. Maxatiri- dialekten snakkes i de nordlige, østlige og vestlige delene av landet. Maay snakkes i sør, fra grensen mot Etiopia og ut mot kysten. Andre språk og dialekter som er representert i Somalia: benadiri og swahili. Språksituasjon Før kolonitiden var Somalia ett land og hadde ett språk. På den tiden var somali et muntlig språk. Etter koloniseringen av Somalia på slutten av 1800-tallet ble engelsk det offisielle språket i nord, mens italiensk ble offisielt språk i sør. Da den somaliske republikken ble grunnlagt i 1960, ble språksituasjonen komplisert. Arabisk, engelsk og italiensk ble en tid brukt som administrasjonsspråk, mens talespråket var somali. I dag kan derfor mange somaliere arabisk, engelsk og italiensk. Da Siyad Barre tok makten i 1969, erklærte han somali som landets eneste offisielle språk og sørget for at det også ble laget et skriftspråk. I tillegg ble det satt i verk en omfattende alfabetiseringskampanje for å bedre forståelsen av språket. I 1972 startet skolene undervisning i skriftspråket og somali ble det nye administrasjonsspråket. Somali har et alfabet med 31 latinske tegn, 6 korte og 5 lange vokaler og 20 konsonanter. Somalisk litteratur Det somaliske folk har en rik, muntlig fortellertradisjon. Det kan være årsaken til at det somaliske språket har overlevd gjennom kolonitid og vanskelige perioder. Fortellinger, eventyr, muntlig poesi, ordtak og visdomsord står sterkt i den somaliske kulturen. Somaliere er kjent for en språktradisjon der poesi er en integrert og viktig del av hverdagsspråket. 10

Af-soomaaliga Afsoomaaligu waa luuqadda rasmiga ah ee Soomaaliya. Wuxuu kaloo afsoomaaligu ku baahsan yahay dalalka deriska ah ee Jabbuuti, Itoobiya iyo Kiinya. Waxaa kale oo jira dad badan oo afsoomaaliga ku hadla oo u guuray kuna kala nool qaaradaha kale ee adduunka. Af-soomaaligu wuxuu ka mid yahay qaybta kushitiga bari ee qoyska luuqadaha ee afro-aasiyaanka. Afsoomaaligu waa luuqadda keliya ee la qoray ee ka mid ah 90ka luuqadeed ee luuqadaha kushitiga ah. Lahjado Qiyaastii dadka boqolkiiba 97 waxay ku hadlaan afsoomaali. Lahjadaha afsoomaaliga waxaa loo qaybin karaa labo waaweyn: maxaa tiri iyo maay. Lahjadda maxaa tiri waxaa looga hadlaa gobollada waqooyi, bari iyo galbeedka dalka. Maay waxaa looga hadlaa gobollada koonfureed ee Itoobiya xudduudka la leh iyo dhinaca xeebaha xiga. Luuqadaha iyo lahjadaha kale ee Soomaaliya laga helo: Banaadiri iyo sawaaxili. Markii dawladdii Siyaad Barre talada haysay ayaa la sameeyay luuqad qoran, waxaana la hirgeliyey olole ballaaran oo dadka farta lagu barayo, si sare loogu qaado fahanka luuqadda. Xaaladda luuqadda Arrimo la xiriira taariikhda dalka darteed ayay soomaali badani u yaqaannaan luuqadaha carabiga, ingiriiska iyo talyaaniga. Gumeystayaashii ka hor Soomaaliya waxay ahayd hal dal oo hal luuqad leh, diintooduna tahay muslimiin sunni ah. Berigaas afsoomaaligu ma qornayn ee waa lagu hadli jirey oo keliya. Gumeysigii markuu yimid kaddib dabayaaqadii qarnigii siddeed iyo tobnaad dabayaaqadiisii waxaa afingiriisku noqday luuqadda rasmiga ah ee gobollada waqooyi ee Soomaalia, meesha aftalyaanigu ka noqday luuqadda rasmiga ah ee koonfurta Soomaaliya. Kaddib markii jamhuuriyadda Soomaaliya la aasaasay 1960kii, ayay xaaladda luuqaddu adkaatay. Muddo ayay carabiga, ingiriiska iyo talyaanigu ahaayeen luuqadaha maammulka, meesha afsoomaaligu ahaa luuqadda lagu hadlo. Markii uu Siyaad Barre 1969kii xukunka qabsaday, wuxuu ku dhawaaqay in afsoomaaligu yahay luuqadda rasmiga ah ee dalka. 1972dii ayay dugsiyadu billaabeen inay aedeyda wax ku baraan luuqadda qoran, wuxuuna afsoomaaligu noqday afka cusub ee maammulka. Alifbeetada afsoomaaligu waxay ka kooban tahay 31 xaraf oo kuwa laatiinka ah, 6 shaqal oo gaagaaban, 5 shaqal oo dhaadheer iyo 20 shibbane. Suugaanta soomaalida Dadka soomaalidu waxay leeyihiin suugaan aan qornayn oo aad iyo aad qani u ah. Waxaa laga yaabaa in taasi tahay sababta uu af-soomaaligu uga soo gudbay xilligii gumeysiga iyo wakhtiyo adag. Sheekooyin, gabay, maammaah iyo ereyada xikmadda xambaarsan intaba aad baa looga qaddariyaa dhaqanka soomaalida. Soomaalidu waxay caan ku yihiin dhaqankooda afeeed ee gabaygu yahay qayb dabiici ah oo ka mid ah luuqadda caadiga ah ee lagu hadlo. Gabyaaga caanka ah: Maxammed Haashi Dhamaa Gareeye, Maxammed Ibraahim Warsame Hadraawi iyo Maxameohamed Hashi Dhamaa Gareeye, Mohamed Ibrahim Warsame Hadraawi og Maxammed Cabdalleh Xassan. 11

Somalisk mat Somalisk mat er en blanding av det indiske, engelske og italienske kjøkken. Noe av årsaken til dette er at Somalia har vært kolonisert av England og Italia. Kolonimaktenes matkultur ble til dels opptatt i det somaliske kjøkkenet og har fortsatt å være en integrert del av somaliske mattradisjoner også i ettertid. Den indiske påvirkningen kan komme av langvarige handelsforbindelser med India. I Somalia er det vanlig å bruke kjøtt av lam, kamel, geit og kylling. Den somaliske maten inneholder også krydder som nordmenn forbinder med kakebakst eller jul. Kanel, korianderfrø og kardemomme er vanlig, både som riskrydder og i ulike kjøttretter. Til tross for landets lange kystlinje bruker somalierne lite fisk. Den somaliske lunsjen er dagens viktigste måltid og består gjerne av en gryterett med ris eller pasta. Mattradisjonene er litt varierende fra nord til sør i landet. I sør finner vi den mest fruktbare jorda i Somalia og her inkluderer kosten mer grønnsaker og frukt enn i de nordlige områdene. Foto: Mostafa Pourbayat Økonomi Den økonomiske situasjonen har endret seg etter flere år med borgerkrig. All industri og mye av eksporten fra landet har opphørt. Araberlandene har stoppet importen av dromedarer fra Somalia. Dette har tidligere vært landets viktigste eksporthandel. Tidligere var det også en del eksport av bananer og sukker, men dette har blitt svekket i løpet av borgerkrigstiden. Jordbruk er i dag landets viktigste næringsvirksomhet. I Somalia finnes det naturressurser som uran, jernmalm, tinn og kobber, men disse kildene står nesten urørte. I den nordlige delen av Somalia har man imidlertid lykkes i å utvikle noe næringsvirksomhet. Telekommunikasjonsselskap har bygget opp trådløse nett i de fleste større byene og tilbyr Afrikas laveste priser på internasjonal kommunikasjon. I mangel av nasjonale banker blomstrer valutavekslingsmarkedet. Hotellbransjen bygges opp, men det er strenge sikkerhetstiltak på hotellene. Noen større økonomisk utvikling forventes ikke så lenge stridighetene fortsetter. Foto: Mostafa Pourbayat 12

Cuntada soomaalida Cuntada soomaalida waxaa ku jira oo ka mid noqday cuntada hindida,tan talyaaniga iyo midda ingiriiska. Sababtuna waa iyada oo ay Soomaaliya gumeysteen dalalka Ingiriiska iyo Talyaanigu. Dhaqankii cunto ee dalalkii gumaysigu wuxuu qayb ahaan ka mid noqday cuntada soomaalida ilaa haddana waa qayb ku darsantay dhaqanka cunto ee soomaalida. Saamaynta Hindiya waxay ka timid xiriirkii dhaqaale ee dalku la lahaa Hindiya muddada dheer. Soomaaliya waxaa aad looga cunaa hilibka idaha, geela, riyaha iyo digaagga. Cuntada soomaalida waxaa lagu daraa dhirta cuntada lagu carfiyo oo noorwiijigu u isticmaalaan keegga ama cuntooyinka kirismiska. Qorfaha, xawaajiga iyo haylku waa u caadi in bariiska lagu daro, hilibka noocyadiisa kala duwanna loo isticmaalo. Inkasta oo dalku leeyahay xeeb aad u dheer, haddana soomaalidu kalluunka aad uma cunto. Qadada ayaa ugu muhiimsan cuntada soomaalida, waxayna inta badan ka kooban tahay suugo iyo bariis ama baasto. Dhaqanka cunto wuu yare kala duwan yahay marka la eego waqooyiga iyo koonfurta dalka. Koonfurta ayuu ku yaallaa dhulka beeraha ku fiican ee Soomaaliya badankiis, waxaana koonfurta cuntada ugu jira khudaar ka badan tan waqooyiga dalka. Dhaqaale Xaaladda dhaqaale ee dalku waa isbeddeshay kaddib markii sanadyo badan ay dagaallo socdeen. Dalalka carabtu way joojiyeen dhoofintii geela Soomaaliya. Geela ayaa ahaan jirey waxa ugu muhiimsan ee dalku dhoofiyo. Waxaa kale oo la dhoofin jirey xoogaa moos ah iyo xoogaa sonkor ah, tan oo iyana wiiqantay muddadii dagaalka sokeeye socday. Waxaa kale oo dalku leeyahay khayraad dabiici ah sida yuraaniyam, macdan bir ah iyo maar, laakiin khayraadkaas dabiiciga ah lalama soo bixin. Inkastoo xaaladdu sidaa tahay haddana rajo ayaa jirta. Waxay soomaalidu yiraahdaan: Marka albaab xirmo, mid kalaa furma. Dhanka waqooyi waxaa ka jira ganacsi ku guuleystay inuu horumar sameeyo. Shirkado isgaarsiin ayaa magaalooyinka waaweyn intooda badan ka sameeyay khadad aan baalle iyo fiilo lahayn (trådløs) kuwaas oo ah isgaarsiinta dibedaha lagula xiriiro ee Afrika ugu raqiisan. Maaddaama aanay jirin bangiyo qaran, waxaa si fiican u socda suuqa sarrifka lacagaha adag. Hoteello badan ayaa la dhisayaa, laakiin ammaanka ayaa aad loo ilaaliyaa marka hoteellada la seexanayo. Horumar dhaqaale oo weyn lama filayo inta dagaalladu socdaan. Soomaalida iyo dib-udhiska dalkii Soomaalida dalka ka qaxday iyadaa dooneysa inay ka qaybqaadato dib-udhiska dalka. Qaar badan baa sugaya in xaaladdu degto si ay u laabtaan. Qaar badan oo ka mid ah kuwii horey u soo qaxay ayaa waxbarashadooodii sii watay, waxayna heleen khibrado ay uga faa iideysan karaan dib-udhiska dalka. Foto: Mostafa Pourbayat 13

Foto: Scanpix Foto: Mostafa Pourbayat Gjenoppbygging av hjemlandet Somaliere som har flyktet ønsker selv å delta for å gjenoppbygge hjemlandet. Mange venter på at det skal bli stabile forhold slik at de kan vende tilbake. Flere av dem som flyktet på et tidlig tidspunkt har utdannet seg videre og fått erfaringer som kan brukes i gjenoppbyggingen av landet. Flukt og migrasjonsprosess Bakgrunnen for at mange somaliere har flyktet, er konfliktene i landet som har pågått siden 1980-tallet. Etter å ha opplevd voldelige og traumatiske krigshandlinger har mange flyktet til fots for å komme til nabolandet Kenya eller Etiopia. Tusener av somaliere har blitt boende i flyktningeleire. Mange har prøvd å etablere seg på nytt i nabolandet. Hundrevis av barn har blitt født under flukt og mange har av ulike årsaker mistet livet under flukten. Svært mange somaliere forsøker å reise ut for å starte et nytt liv i andre land. Noen reiser alene, andre reiser i grupper. I dag bor over en million somaliere utenfor det afrikanske kontinentet. Under flukten Under flukten bygger folk relasjoner til andre som er i samme situasjon og flere overlevelsesmekanismer blir benyttet. Fluktprosessen er preget av usikkerhet og engstelse. Veien blir til mens man går og mange bruker alle muligheter for å komme bort fra konfliktpregete nærområder. De som er på flukt blir ofte skeptiske til fremmede, men lojale og solidariske i forhold til personer som er i samme situasjon. Dette gjelder særlig personer med samme sosiale, etniske, religiøse eller politiske tilhørighet. Ofte er det vanskelig å holde oversikt over problemene. Man kan havne i psykososiale situasjoner uten at man selv er klar over det. 14

Qax iyo haajiris Sababta ay soomaali badani u soo qaxeen waa dagaallada dalkii ka jiray ilaa iyo dabayaaqadii sanadihii 1980- tameeyadii. Dad badan baa, kaddib markii ay la kulmeen dagaallo xoog laysku maquuninayo iyo waxyaalo murugo ku reeba, lug ugu qaxay dalalka deriska ah ee Kiinya iyo Itoobiya. Kumannaan soomaali ah ayaa ku nool xeryaha qaxootiga. Dad badan ayaa isku dayey inay degaan dalalka deriska ah. Boqollaal carruur ah ayaa dhashay intii xaqa lagu jirey, qaar badanna intii ay qaxayeen ayay sababo kala duwan dartood u geeriyoodeen. Kumannaan soomaali ah ayaa isku daya inaay tagaan dalal kale oo ay halkaa ka samaystaan nolol cusub. Dadka qaar baa keligood taga, qaarna koox ahaan ayay isu raacaan. Qaxa Marka qaxa lagu jiro xiriir baa dhex mara dadka isla qaxaya ee isku xaaladda ku jira, siyaabo lagu badbaado oo badan ayaana la isticmaalaa. Quxu sida la og yahay waa hubidla aan iyo welwel miiran ah. Hadba jidki soo baxa ayaa la maraa, dad badan ayaana wax walba sameeya si ay mar uun uga baxaan aagagga soke ee dagaalladau ka jiraan. Dadka qaxaya inta badan inta badan way ka shakiyaan dadka qalaad, waxayna daacad u yihiin oo ay isku duubnaadaan dadka ay isku xaaladda ku jiraan, gaar ahaan dadka dadka ay isku bulshada, isku jinsiga, isku diinta ama isku siyaasadda yihiin. Inta badan way adag tahay in dhibaatooyinka si guud loo ogaado. Waxaa qofka la soo gudboonaan kara xaaladdo caafimaadka maskaxda iyo arrimaha bulshada labadaba taabta, iyadoo aanu qofku ogayn. Muddada ugu horreysa marka dal cusub la yimaado Marka qofka qaxootiga ahi yimaado dal ammaan ah iyo meel uu nabad ugu noolaan karo, waxaa qofku dareemi karaa in dhibaatooyinkii oo dhan iyo wakhtigii adkaa labaduba ay dhammaadeen. Kani waa dareen fiican, laakiin waxaa dhici kara inuu sawir ka badbadin ah oo fiican ka bixiyo dalka qofku yimid. Dhibaatooyinku gadaal ayay ka yimaadaan. Inta badan waxay qaxootigu ka soo tagaan meel ay iyagu ka yihiin dadka tirada badan, markaasay yimaadaan dal cusub oo ay ka yihiin dadka tirada yar. Qaxootiga inta badan khibrad badan uma laha dalka cusub, muddada ugu horreysana waxa keliya ee ay yaqaannaan waa habkii dalkooda wax looga maarayn jirey. Qaar badan oo qaxootiga ka mid ah ayaa waxay dareemaan in aanay aqoon xeerarka dhaqanka iyo kuwa bulshada ee cusub, islamarkaana ay tahay in wax walba dib loo barto. Cilmigii iyo aqoontii lagala yimid dalkii hooyo waxay noqdeen kuwo aan shaqaynayn. Foto: Mostafa Pourbayat 15

Alle foto Glomdalsmuseet Den første tiden i et nytt land Når en flyktning kommer til et land som er trygt og hvor en kan leve i fred, kan en få følelsen av at alle problemene og den vanskelige tiden er over. Dette er en god følelse, men kan gi et overdrevet positivt bilde av det landet man har kommet til. Etterhvert melder problemene seg. Ofte kommer flyktninger fra en majoritetssituasjon til en minoritetssituasjon i det nye landet. Flyktningene har ofte liten erfaring med det nye landet og kun hjemlandets referanseramme å forholde seg til i den første perioden. Mange av flyktningene opplever at de ikke behersker de nye kulturelle og sosiale kodene og at alt må læres på nytt. Kunnskapen og kompetansen fra hjemlandet er blitt ugyldig. Det oppstår ofte misforståelse av kulturelle og sosiale koder. Man blir usikker på hvordan de nye situasjonenene skal håndteres. Med lite informasjon om det nye landet, kulturen og hvordan systemer fungerer, er handlinger og reaksjoner ofte koblet til hjemlandskulturen. Man oppdager at man er i ferd med å miste flere relasjoner og verdier. Sosiale felleskap og vaner føles vanskelige å erstatte. Ensomheten blir tydelig, det er vanskelig å bygge opp nye sosiale fellesskap. Det foregår ofte en forsterkning av kulturelle og religiøse elementer. Klesdrakt og religion blir mer viktig. Når tiden går ser en tydeligere hvordan en skal løse utfordringene. I Norge lærer mange å håndtere kulden. Man får ofte et mer nyansert syn på forskjellige situasjoner. Nostalgiske følelser i forhold til hjemlandet begynner å melde seg. Det skjer en omdefinering av hjemlandets normer og verdier. Foreldrene merker at barna tenker mindre på deres hjemland. Det dannes bindestreks-identitet: «Norsk-somalier». De som har kommet i voksen alder, pendler ofte mellom to kulturer, mens barna husker mindre og mindre fra deres gamle hjemland. Religiøse ritualer tilpasses til norske forhold. Tjue timer lys i sommertiden er nytt for somaliere, særlig når de skal praktisere sine religiøse ritualer etter soloppgang og solnedgang. 16

Waxaa in badan dhacda in xeerarka dhaqanka iyo kuwa bulshada si khalad ah loo turjunto. Waxaa qofku in badan ka shakiyaa sidii uu wax uga qaban lahaa xaaladaha cusub. Maaddaama aan warbixin badan laga haysan dalka cusub, dhaqankiisa iyo sida nidaamku u shaqeeyo midna ayaa falalka iyo falcelintu badanaaba yihiin kuwo ku salaysan dhaqankii dalkii hooyo. Wuxuu qofku arkayaa inuu qarka u saaran yahay inuu lumiyo xiriirro iyo waxyaalo qiimo u leh. Wuxuu qofku dareemayaa inay adag tayay in waxyaalihii bulshada lala wadaagi jirey iyo caadooyinkiiba la helo wax lagu beddesho. Cidlo ayaa soo baxda, wayna adag tahay in la samaysto bulsho cusub oo wax lala wadaago. Waxaa inta badan dhaca in dareenka dhaqanka iyo diintuba ay xoogeystaan. Dharka la xirto iyo diintuba waxay yeeshaan muhiimad intii hore ka badan. Muddo kaddib... Muddo kaddib ayay inta badan qofka u caddaataa sidii dhibaatooyinka loo xallin lahaa. Caadooyinkii iyo waxyaalihii qiimaha lahaa ee dalka hooyo oo dib loo qeexo. Waxay waalidku arkaan in carruurta in intii hore ay ka fikiraan dalkii hooyo. Waxaa abuurma aqoonsi jiitin leh. Noorwiiji-soomaali. Dadkii iyagoo waaweyn yimid, waxay inta badan u dhexeeyaan labo dhaqan, meesha carruurta aanay wax badan ka xasuusan dalkoodii hore. Gudasha waajibaadka diinta ayaa la waafajiyaa xaaladaha Norway ka jira. Labaatan saacadood oo iftiin ah ee xilliga kuleylaha waa ku cusub tahay soomaalida, weliba markay tukanayaan salaadda subax iyo midda makhribka. Dad badan oo Norway jooga ayaa barta inay qaboobaha la qabsadaan. Inta badan qofku fikrad tii hore dhabta uga dhow ayuu ka qaataa xaalado kala duwan. Dareen hillow oo dalkii hooyo loo qabo ayaa billowda. 17

Foto: Høgskolen i Hedmark Somaliere i Hedmark Somaliere er blant de sist ankomne innvandrergruppene til Norge. Dette henger sammen med at borgerkrigen i deres hjemland har vart fra tidlig på 1990-tallet og fram til i dag. De aller fleste somaliere kommer derfor som flyktninger og mange av dem har flyktet alene uten familien. Somaliere er den innvandrergruppa i Norge som har flest enslige personer. De somaliske innvandrerne er generelt svært unge. Den korte tiden de har vært i Norge er en viktig årsak til at utdannings- og sysselsettingsnivået i denne gruppa ennå er lavt. I Hedmark bodde det pr. 1. januar 2007, 637 personer fra Somalia, hvorav 340 menn og 297 kvinner. Somalierne utgjør den tredje største innvandrergruppa i Hedmark. Mange av dem har bosatt seg i Hamar, Stange og Elverum. Vi finner somaliere i 13 av fylkets 22 kommuner. Somali- studiet ved Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Hedmarks avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap har en studieretning som kalles `somali i lærerutdanning i fag for tospråklige`. Dette studiet er på 30 studiepoeng og fagplanen er utarbeidet med utgangspunkt det obligatoriske faget` Morsmål i faglærerutdanning for tospråklige lærere`. Disse to fagplanene må sees i sammenheng. Mens somaliplanen skal gi studentene den språk- og tekstfaglige basisen for arbeid som lærere i somali, skal morsmålsdidaktikken gi dem det nødvendig didaktiske fundamentet. Høgskolens Somalia- studium er unikt i Norden og har i dag studenter som kommer fra hele landet. Hovedmålet for studiet er at studentene skal få et godt faglig grunnlag for å drive opplæring i somali for elever i grunnopplæringen i Norge. Studiet er også relevant for arbeid med alfabetisering av voksne somalitalende og vil være nyttig for personer som skal undervise somalitalende i samfunnskunnskap innenfor introduksjonsprogrammet for innvandrere. Etter avsluttet studium er det et mål at studentene skal ha oppnådd avanserte ferdigheter i muntlig og skriftlig bruk av somali, språkets grammatiske struktur, historiske utvikling og nåtidige variasjon. Man skal også ha tilegnet seg kunnskap om både generell og somalisk litteraturteori, historie og forståelse av Somalias historiske utvikling og situasjonen i landet i dag. 18

Soomaalida Hedmark Soomaalidu waxay ka mid tahay soo galootigii ugu dambeeyey ee dalka Noorweey yimaada. Sababtuna waa dagaalka sokeeye ee dalkoodu ka socday laga soo bilaabo bilowgii 1990- naadkii ilaa iyo haddana socda. Sidaas awgeed ayey soomaalida badankeedu qaxootanimo ku timid, iyaga oo qaar badani keli keli u yimaadeen, iyada oo uusan qoyskoodu la socon. Soomaalidu waa soo galootiga ugu badan dadka keli kelida ku ah dalka. Soomaalida soo galootiga ahi badankoodu waa dad aad u da yar. Muddada gaaban ee ay dalka joogeen ayaa ah sababta ugu muhiimsan in heerka shaqo iyo midda waxbarasho ee soomaalidu hooseyso. 1 dii bisha Jannaayo 2007 waxaa gobolka Hedmark degganaa 637 qof oo soomaali ah, kuwaas oo ay 340 niman yihiin, 297 na naago. Soomaalidu waa ummadda 3aad ee soo galootiga Hedmark ugu badan. Badankoodu waxay deggan yihiin degmooyinka Hamar, Stange iyo Elverum. 13 ka degmo oo ka mid ah 22 ka degmo ee gobolka Hedmark ayey soomaalidu wax ka deggan tahay. Barashada afsoomaaliga ee Machadka sare ee Hedmark Machadka sare ee Hedmark, qaybta waxbaridda barayaasha iyo cilmiga dabiiciga ah ayaa wuxuu leeyehay waxbarasho la yiraahdo maadada soomaaliga ee barashayaasha afafka badan yaqaan. Waxbarashadaan waxaa lagu qaadanayaa 30 dhibco waxbarasho, manhajka waxbarasho ee maadadaanna waxaa la diyaariyey iyada oo lagu saleeyey manhajka maadada khasabka ah ee afka hooyo ee waxbarashada maadooyinka ee barayaasha afafka badan ku hadla. Labadaan maado way isku xiran yihin. Halka maadada afsoomaliga ardaydu ku baranayaan aasaaska qoraalka iyo luuqadda ee ay ugu baahan yihiin inay noqdaan barayaal afka soomaaligu dhiga, ayey maadada habka barida afka hooyo waxay ku baranayaan ardaydu gundhigga lagamamaarmaanka u ah sida wax dadka loo baro. Barashada afsoomaaliga ee machadka sarena waa midda keliya ee ka jirta dalalka waqooyiga Yurub, haddana waxaa dhigta ardey ka kala timid dalka oo dhan. Ujeedada ugu weyn ee waxbarashadaani waa in ardaydu ku bartaan aqoon maaddo oo heer sare ah, taas oo ay u adeesanayaan baridda af soomaaliga ardayda dhigata dugsiyada hoose/dhexe ee Noorweey.Waxbarashadaani waxay kale oo wax ka taraysaa baridda sida wax loo qoro dadka waaweyn ee afsoomaaliga ku hadla, waxayna waxtar u yeelanaysaa barayaasha cilmiga bulshada u dhigaya soomaalida ku jirta barnaamijka horudhaca ee soo galootiga (introduksjonsprogrammet). Markuu ardaydu dhammeysato waxbarashadaan waxaa uu hadafku yahay in ardaydu aqoon sare u yeelato isticmaalka soomaaliga qoraal iyo hadal ahaanba, dhismaha naxwaha ee luuqada, tariikhdii afka iyo kala duwanaanshaha luuqadda ee waqtigaan. Waxaa kale oo ay ardaydu ku kasbanayaan waxbarashadaan aqoonta aragtiyaha ama tiyooriga sugaanta soomaaliyeed iyo mid guudba, taariikhda iyo fahamka isbedelkii taariikheed ee Soomaaliya iyo xaaladda uu dalka hadda ku sugan yahay. Foto: Stangeavisa 19

Foto: Ragne Harviken 20

Foto: Ragne Harviken Hva mener vi om hverandre? Hva mener Ola og Kari Nordmann om somaliere? Somaliske kvinner ser ut som et vandrende telt. Somaliske familier har mange barn. Somaliske personer snakker mye og høyt. Somaliske kvinner bruker mye parfyme. Somaliere spiser mye krydder. Somaliere skal forhandle om alt. Hva mener Mohammed og Safia om nordmenn? Nordmenn liker å holde avstand. Norske familier har få barn. Nordmenn stresser mye. Nordmenn er veldig opptatt av tid. Nordmenn er hage-elskere. Nordmenn er glade i kvitteringer. Nordmenn er høyrøstede, men bare på lørdager. Fikrado sidee ah ayaan iska qabnaa? Maxay Ola iyo Kari Nordmann soomaalida ka sheegaan? Dumarka soomaalida waxaad mooddaa teendho guureysa Qoysasku soomaalidu carruur badan bay leeyihiin Dadka soomaalidu waa hadal miiran, korna way u hadlaan Dumarka soomaalidu baraafuunka ayay iska badiyaan Soomaalidu cunto dhir miiran ah ayay cunaan Soomaalidu wax walba waa ku gorgortamaan Maxay Maxammed iyo Safiya ka noorwwijga ka sheegaan? Noorwiijigu waxay jecel yihiin inay bannaankaas kaa joogaan Qoysasku noorwiijigu carruur badan ma laha Noorwiijigu had iyo jeer waa degdegsan yihiin Noorwiijigu wakhtiga ayay aad ugu mashquulaan Noorwiijigu beeraha rdaagga-guriga ayay jecel yihiin Noorwiijigu rasiidyada ayay jecel yihiin Noorwiijigu sabtida oo keliya ayay qaylo miiran yihiin 21

Ilham Hassan forteller Jeg ble født i Kuwait i 1985 av mine somaliske foreldre. Pappa arbeidet i Kuwait og familien bodde der i flere år. Jeg hadde fire søsken som var eldre enn meg og etter hvert kom det til fire etter meg. Jeg hadde en fin barndom og manglet aldri noe. Faren min hadde samme jobb i veldig mange år, men mistet jobben i det selskapet han jobba for. Pappa hadde noen oppsparte midler og bestemte seg for å ta oss med til Somalia. Så bar det av gårde til vårt hjemland. Alt var fremmed og skummelt, alt var annerledes. Men mine foreldre hadde håpet at vi skulle bo der. Etter noen måneder brøt det ut borgerkrig i området og vi ble drevet på flukt. Etter hvert var det å flykte ut av landet det eneste alternativet. Alle klarte ikke å reise på en gang, så de minste barna ble sendt først for at de skulle være trygge. Pappa, min mor og storebror ble igjen. «Seks barn som kom uten foreldre til Norge» skapte overskrifter i norske medier. Jeg har noen minner om journalister som løp etter oss og prøvde å få tatt noen bilder. Alt dette var veldig rart for ei jente på nesten 10 år. Den eldste av oss var 17 og den yngste 3 år. Det ble til at min søster på 17 ble både far og mor for oss og sørget for at alle hadde det bra. De første dagene var ikke lette. Vi ble kryssforhørt av politi som syntes at vår historie var merkelig. Min søster ble skilt fra oss en stund. Myndighetene måtte få fullstendig oversikt over vår situasjon, før de kunne la oss være her. Vi ankom Norge 5.januar 1995. Møtet med den norske vinteren kom som et sjokk! Det føltes som om det var minst 300 minusgrader! Snø på bakken var et merkelig syn. Jeg hadde sett snø på TV og hørt en del om det. Den første tanken som slo meg da jeg så snø var at DETTE ER SALT! Etter noen dager ville vi leke i snøen og det var gøy! Vi ble overført til et ungdomsmottak på Nesodden, der bodde vi sammen med andre mindreårige flyktninger. Den tiden husker jeg veldig godt. Vi møtte mange hyggelige ungdommer, men veldig få barn. Jeg og mine brødre på 5 og 3 år var de yngste og vi ble tatt godt vare på. Samtidig savnet vi våre foreldre veldig mye. De ansatte på mottaket var veldig hyggelige og omtenksomme. Mitt første møte med nordmenn var derfor veldig positivt. Jeg begynte på skole på Nesodden, i en «helnorsk» klasse. Jeg kunne selvfølgelig ikke norsk, så jeg bare satt der dag etter dag uten å skjønne noe! Jeg kunne litt engelsk og matte, så i de fagene lå jeg litt foran de andre. Jeg fikk ikke tilbud om morsmålslærer, noe som var veldig dumt. Jeg bestemte meg fort for å stå på og å lære norsk så fort som mulig. Jeg ville ikke sitte i klasserommet som en «potetsekk». På skolen i Kuwait var jeg veldig aktiv og pratet i et sett, så den første tiden i norsk skole var veldig vanskelig for meg, men jeg lærte språket ganske fort. På denne skolen opplevde jeg mobbing for første gang i mitt liv. Det var en eldre gutt som plaget meg ved å kaste snøball. Han ertet meg og 22 Foto: Privat

Ilham Xassan waxay tiri Waxaan ku dhashay Kuwayd 1985tii, waxaana i dhalay waaliddiin soomaali ah. Aabbe ayaa ka shaqayn jirey Kuwait, qoyskuna sanadyo badan ayay halkaa deggenaayeen. Waxaan ila dhashay afar iga waaweyn, iyo afar iga yar yar. Korriinkeygu aad buu u fiicnaa, weligeyna waxba maan waayin. Aabbahay isku meel ayuu ka shaqayn jirey sanadyo aad u badan, laakiin shaqadii uu shirkadda u hayey ayuu lumiyey. Xoogaa lacag ah oo keyd ah ayuu aabbe haystay wuxuuna go aan ku gaaray inuu Soomaaliya noo kexeeyo. Markaa waxaan aadnay dalkii hooyo. Wax walba waa nagu cusbaanyeen oo na cabsi gelinayeen, wax walba waa ka duwanaayeen sidii aan u barannay. Laakiin waalidkey waxay rajaynayeen inaan halkaa ku noolaanno. Dhawr bilood kaddiib ayuu dagaal sokeeye halkaa ka qarxay, waanan qaxnay. Markii danbana fursadda keliya ee noo bannaan waxay noqotay inaan dibedda u qaxno. Dadkoo dhan hal mar ma wada bixi karin, marka carruurti intii ugu yar yarayd ayaa la soo hor direy si ay meel nabad ah u tagaan. Aabbe, hooyo iyo walaalkey iga weyn ayaa naga haray. Lix carruur ah oo keligood Norway yimid ayaa lagu soo qoray saxaafadda Norway. Waxaan xasuustaa wariyayaal na daba ordaya oo isku dayey inay sawirro naga qaadaan. Waxaan oo dhan wax aad loola yaabo ayay u ahaayeen gabar aan 10 sano gaarin. Tan noogu weyn waxay jirtay 17, kan noogu yarna 3 sano. Waxaa dhacday in walaashay oo 17 jir ah ay aabbe iyo hooyo labadaba noo noqotay, ayadoo hubin jirtay inaan kuligeen fiican nahay. Maalmihii u horreeyay ma fududeyn. Waxaa aad noo wareystay booliiska oo ay ula muuqatay in taariikhdannadu tahay mid la yaab leh. Walaashanno ayaa mar xoogaa nagala waday. Waxaa la doonayay in dawladdu xaaladdayada si dhab ah u fahanto ka hor intaan naloo oggolaan inaan dalka jogno. Waxaan Norway nimid 5tii jannaayo 1995tii. La kulankii qaboobaha Norway wuxuu nogu noqday shoog!. Waxaan dareemeynay in qabowgu ahaa ugu yaraan 300 oo digrii oo qabow ah! Barafka dhulka yaallana waxay ahayd aragti la yaab leh. Horey ayaan baraf tv-ga ugu arkay, waxna waa layga sheegay. Wixii u horreeyay ee maskaxdayda ku soo dhacay markaan barafka arkay waxay ahaayeen WAXANI WAA CUSBO! Maalmo kaddib ayaan isku daynay inaan barafka ku ciyaarnay, waanan ka helnay! Waxaa naloo wareejiyey xero dhallinyarada la geeyo oo ku taalla Nesodden, halkaas oo aan la noolayn qaxooti da yar ah. Wakhtigaas aad baan u xasuustaa. Dhallinyaro badan oo fiican ayaan is-barannay, laakiin carruurtu aad bay u yarayd. Aniga iyo labada wiil ee ila dhashay ee jira 5 sano iyo 3 sano ayaa ugu yarayn, si fiican ayaa naloo xannaanayn jiray. Laakiin waalidkayo ayaan aad ugu xiisnay. Shaqaalaha xeradu aad bay u fiicnaayeen noogana fikiri jireen. Sidaa darteed kulankii u horreeyay ee dadka noorwiijiga ah la yeesho aad buu u fiicnaa. Dugsiga waxaan ka billaabay Nesodden, fasal wada noorwiiji ah. Sida cad afnoorwiijiga ma aqoonnin, marka maalin kasta meeshaas ayaan iska fadhiyi jiray, anigoon waxba fahmayn! Xiigaa afingiriis ah iyo xisaabta ayaan aqaannay, marka labadaa maaddo xoogaa waan ka horreeyay ardada kale. Deeq macallin afka hooyo layma fidin, taas oo ahayd wax aad u xun. Islamarkiiba waxaan go aansaday inaan dadaalo, oo af-noorwiijiga u barto sida uga dhakhso badan ee suuragalka ah. Ma doonayn inaan fasalka iska dhex fadhiyo sidii jawaan bataati ah. Dugsiga Kuwayd aad baan ugu firfircoonaa, had iyo jeerna waa hadli jiray. Marka xaaladdu aad bay iigu adkayd bllowgii dugsiyada Norway, laakiin luuqadda si deg- 23