Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013

Kjære lokalradioeier Oslo, 25. april 2013 Radioen digitaliseres Norsk radio står foran sin største fornyelse siden FM ble introdusert og i dette brevet vil du finne mer informasjon om hva det innebærer og hvilke muligheter det gir deg som radioeier når radioen digitaliseres. Brevet inneholder informasjon om tidsløp, hvilke beslutninger som er tatt og hvilke som skal tas - og hvem som gjør hva i prosessen. Digitalradio = DAB, internett og digital-tv Mer enn 90 % av all radiolytting de siste 20 årene har foregått via kringkasting. Det er kringkasting som har gjort radioen tilgjengelig overalt, gjort den mobil, enkel i bruk og samtidig sikret at den er helt gratis å benytte. Kringkasting har heller ingen kapasitetsbegrensninger, hvilket innebærer at alle nordmenn kan lytte til radio samtidig, hvor de vil, uten at det oppstår problemer. Disse egenskapene er helt sentrale for bruken av radio og derfor vil kringkasting fortsette å være den viktigste og største distribusjonsformen i årene fremover. Forskjellen er at kringkastingen vil foregå digitalt og ikke analogt. Samtidig er plattformer som digital-tv og ulike former for internettdistribusjon med på å gjøre radio enda mer tilgjengelig og enda mer innholdsrik i årene fremover. Lokalradioenes nye hverdag Hvordan kan lokalradioen sikre sin posisjon og sitt viktige bidrag til radiomangfold når mediekanalens landskap endres? Medietilsynets orienterer i vedlegg 2 om beslutningene som til nå er tatt om hvilke lokalradioer som kan velge om de vil digitaliseres, og de som må digitalisere når dagens FM-konsesjoner utløper. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at radiolytterne også etter teknologiskiftet vil kunne ta inn både DAB og FM på en DAB-radio. Selv når alle de store kanalene har flyttet over på DAB vil radioapparatene fremdeles kunne skrus tilbake til FM-båndet. Med dette brevet ønsker vi allikevel å sette fokus på lokalradioenes muligheter for å aktivt delta i digitaliseringen. Forsendelsen består av fire dokumenter med følgende temaer: 1) Bakgrunn for og status i digitaliseringen 2) Digitalisering av lokalradio, informasjon fra Medietilsynet 3a) Organisering og nye roller ved digital kringkasting (DAB) 3b) Operatører i Lokalradioblokka 4) Tilbud om deltagelse i samarbeid om å forenkle nettradiobruken Hvem og hva er Digitalradio Norge og Radio.no? Digitalradio Norge AS (DRN) er eid av NRK og P4 med 50 % hver. DRN står bak radiobransjens nettside om digitalradio, Radio.no. I tillegg til å koordinere og drive store deler av informasjonsarbeidet knyttet til radiodigitaliseringen er selskapet også operatør for det kommersielle nasjonale DAB-nettet i Norge. Vi har i tillegg nylig fått konsesjoner og tillatelser til å være operatør i en rekke lokale regioner. Ønsker du ytterligere informasjon om digitaliseringen finner du mer på våre nettsider, www.radio.no. I juni relanserer vi sidene og håper du enda enklere finner den informasjonen du ønsker. DRN skal delta på lokalradiokonferansen i Trondheim 24. 26. mai. Håper vi sees! Med vennlig hilsen Ole Jørgen Torvmark Daglig leder Digitalradio Norge Postboks 1512 www.radio.no Munkedamsveien 45E NO- 0117 OSLO Org nr: 995981971 NO-0250 OSLO

Vedlegg 1 Bakgrunn for og status i digitaliseringen Bred beslutning Stortinget vedtok i 2011 å digitalisere radio, for å gi radioen bedre levevilkår i fremtiden. Alle partier på Stortinget sluttet opp om Stortingsmeldingen, bortsett fra FrP. Alle de riksdekkende kanalene i Norge har helhjertet gått inn for digitaliseringen av radio og slukkingen av deres FM-nett i 2017. Denne delen av bransjen har i flere år stått samlet om kravet om en plan fra myndighetene for å gi radioen de samme mulighetene som øvrige mediekanaler. DAB i Norge Kringkasting er ryggraden blant alle former for radiodistribusjon. Utbyggingen av DAB-nettene spiller derfor en helt avgjørende rolle når radio skal digitaliseres. De riksdekkende DABnettene som bygges ut nå vil gi Norge et langt bedre og rettferdig fordelt radiotilbud enn i dag. Med DAB vil distriktene få inn akkurat like mange rikskanaler som byene. DAB gir bedre dekning og mottaksforhold for radio i det norske landskapet. Særlig langs veiene. Det skyldes at digitale radiosignaler som blir reflektert i fjellvegger eller andre hindringer, forsterker hverandre. FM-signaler som møtes slår hverandre ut og skaper skurr. DAB gir også plass til nye radiokanaler og tilleggstjenester, som for eksempel tekst og bilder knyttet til sendingene. På FM sendes det en radiokanal pr nett, mens det på DAB er plass til mellom 8 og 20 kanaler pr nett, avhengig av hvilket format det sendes i. Radiokanaler som er sendt i det opprinnelige DAB-formatet rommer 8-10 kanaler, mens DAB+ gir plass til bortimot 20 kanaler. DAB+ er en videreutviklet og forbedret utgave av DAB. I Norge er vi i en glidende overgang fra DAB til DAB+. 4 av de 19 kanalene som er distribuert nasjonalt sender i dag i DAB+. Etter 2017 ventes alle riksdekkende kanaler å sende i DAB+. Norge vs. utlandet Norge ligger langt frem når det gjelder digitalisering av radio, men Norge er langt fra alene om å satse på DAB. Gjennom EBU peker Europas kringkastere på DAB+ som veien å gå for å fornye radiomediet og anbefaler nå europeiske land å slukke FM. Danmark har satt slukkedato for FM i 2019, Storbritannia setter en dato senere i år. Svensk radio ønsker å sette en slukkedato, men er ikke kommet til en politisk beslutning. Det pågår også digitaliseringsarbeid i Tyskland, Østerrike, Sveits og Nederland samt i Australia og flere asiatiske land. Digitalradiolyttingen øker 34 % av lytterne, eller om lag 1,05 millioner nordmenn, hører radio via digitale plattformer hver eneste dag, viser tallene fra 1. kvartal. Digitalradioundersøkelsen gjennomføres løpende og måler digitalandelen i slukkekravene som er formulert i Stortingsmelding nr. 8 2010/2011. I 4. kvartal 2012 var det tilsvarende tallet 31 %, i følge TNS Gallup som utfører målingen på vegne av DRN. Mangfoldige digitale lyttervaner For første gang måles det også hvordan digitalandelen fordeler seg mellom de ulike plattformene, da det nå foreligger et statistisk utvalg som er bredt nok til å gi et representativt bilde. Av de 1,05 millioner digitale lytterne er det 28 % som hører radio via DAB-radioer (som kjøkkenradio og lignende), 21 % hører via digitale TVmottager og 17 % via PC/Mac. Tilvarende tall på mobilapplikasjoner utgjør 9 %. Lytting i bil via DAB utgjør 9 %. Øvrige digitale lytteformer utgjør 17 %.

Vedlegg 2 info Digitalisering av lokalradio Stortinget har besluttet at FM-sendingene skal avvikles i 2017, med unntak av de minste lokalradioene. I denne folderen får du nyttig informasjon om digitalisering av lokalradio. Hvem kan fortsette på FM etter 2017? De fleste (og de minste) lokalradioer vil kunne få fortsette på FM også etter at teknologiskiftet er gjennomført. De større og kommersielle lokalradioene må imidlertid gå over til digital plattform etter 2017. Kulturdepartementet skal i 2015 avgjøre hvor grensen går mellom lokalradioer som kan få lov å velge om de vil digitaliseres, og de som må digitaliseres. De endelige premissene for digitalisering av lokalradio blir ikke fastlagt før i 2015. Ordinære anleggs- og innholdskonsesjoner i Lokalradioblokka vil ikke bli kunngjort før etter 2015. Prøvesendinger i Lokalradioblokka Frem til 2017 er det åpnet for testsendinger i Lokalradioblokka for aktører som ønsker å ha digitale prøvesendinger. Det stilles ikke krav til dekningsgrad i prøveperioden. Det stilles heller ikke innholdskrav. Investeringer i prøveperioden gjøres for egen regning og risiko, og prøvedrift gir ingen fortrinn ved ordinær tildeling av konsesjoner fra 2017. Konsesjoner i prøveperioden Frem til 30. juni 2013 tildeles midlertidig anleggskonsesjon og frekvenstillatelse i Lokalradioblokka etter først til møllaprinsippet. Deretter vil nye søknader bli kunngjort i henhold til vanlig prosedyre. Innholdskonsesjon tildeles fortløpende etter søknad. Eget søknadsskjema (med tilhørende obligatorisk vedlegg) må benyttes ved søknad om innholdskonsesjon. POLITISKE BESLUTNINGER OM LOKALRADIOBLOKKA Selv om det ikke blir ordinær drift i Lokalradioblokka før i 2017, har Stortinget allerede besluttet følgende: Prinsippet om aktørstyrt utbygging gjelder også for Lokalradioblokka. Dette betyr at det ikke er noen garanti for at Lokalradioblokka blir bygd ut i alle 37 regioner. Videre er det mulig at utbygging i enkelte regioner kun skjer i befolkningstette områder. Det skal tildeles 37 separate anleggskonsesjoner i Lokalradioblokka. Det skal ikke stilles krav om lokal tilknytning. Det er heller ingen begrensninger for hvor mange anleggskonsesjoner som kan innehas av én og samme aktør. I prinsippet kan derfor alle 37 regioner tildeles én aktør. Lokalradioer som ønsker å sende i Lokalradioblokka, skal få anledning til det. I 2015 vil Kulturdepartementet i samarbeid med frekvensmyndighetene utarbeide et konkret opplegg som gir mindre ressurssterke lokalradioer reell tilgang til det digitale nettet. For nærmere informasjon om dette temaet kan du gå inn på www.medietilsynet.no/digitalradio. Her finner du også informasjon om hvilke regioner som er ledig, anleggskonsesjonærens rolle på digital plattform, hvordan du kan søke om konsesjon mv. SIDE 1

Vedlegg 3a Organisering og nye roller Radiosendingene organiseres annerledes på DAB enn i det analoge FM-nettet. Mens det i dag er ett analogt nett for hver radiokanal, være seg nasjonale eller lokale kanaler (med unntak av de som deler døgnet mellom seg), sender flere kanaler sammen i felles nett (multiplekser) i de digitale nettene. Disse nettene drives av en operatør som må ha frekvenstillatelse fra Post- og Teletilsynet og anleggskonsesjon fra Medietilsynet. Radiokanaler som vil sende i disse DABnettene må inngå distribusjonsavtale med operatøren, samt søke om innholdskonsesjon fra Medietilsynet (mer om de ulike konsesjonene lengre ned). Gjennom internasjonale avtaler har vi i Norge fått tildelt frekvenser nok til ett nett for NRKs radiokanaler, to nett for riksdekkende kommersielle radiokanaler (hvorav kun ett er tatt i bruk) og inntil 37 regionale nett for lokalradio. Samlet omtales disse 37 nettene som Lokalradioblokka, se kartet nedenfor. befolkningsdekning høsten 2014. Det riksdekkende kommersielle nettet blir ferdig utbygd til 90 % allerede i høst. Begge disse nettene er i ordinær drift med konsesjoner som strekker seg til 2031, mens konsesjonene for lokalradioenes 37 nett nylig ble tildelt for prøvedrift frem til 2017. Frekvenstillatelser og anleggskonsesjoner for ordinær drift i Lokalradioblokka vil bli kunngjort etter 2015. Det står mer om kriteriene for bruk av Lokalradioblokka i vedlegg 2 fra Medietilsynet. Lavere kostnader gjennom samarbeid I regioner hvor det finnes flere lokalradioer som kan samarbeide om ett lokalt DAB-nett gjennom én operatør vil det være gunstig økonomisk å satse digitalt. Et DAB-nett koster det samme uansett om man er en eller flere kanaler som bruker det. Dermed vil man kunne begrense distribusjonskostnadene, samtidig som Lokalradioblokka åpner for at dekningsområdene kan utvides sammenlignet med dagens FM-områder. Lokale kanaler blir dessuten mer synlige enn på FM-båndet. I DAB-radioapparatene listes alle kanaler opp side om side, uavhengig om man er stor eller liten. Digitaliseringen av radio er aktørstyrt og innebærer at nettene bygges ut i regioner der det er interesse. Oversikt over hvem som har fått operatørrollene i prøveperioden ligger nederst i brevet. Det er kun én operatør i hver region og utbygging skjer på eget initiativ. Operatøren har plikt til å tilby kapasitet på likeverdige vilkår til alle aktører som ønsker det så lenge det finnes ledig kapasitet. Lokalradioene bestemmer selv hvor mye kapasitet/båndbredde (Kb/s) de vil leie. Utleieprisen bestemmes av operatøren og vil variere etter kapasitet, leieforholdets varighet og størrelsen på nettet. Innholdskonsesjonene i fasen med prøvedrift innebærer andre betingelser enn dagens FM-system. Kanalene bestemmer selv hvor mange timer og når på døgnet man vil sende og konsesjonene legger ikke føringer på lokalradioens inntektsmuligheter. Det stilles heller ingen krav om lokalt innhold. Oversikt over operatører NRK har egen konsesjon, men leier det fysiske nettet fra Norkring. Norkring er selv konsesjonær for det riksdekkende kommersielle nettet og her leier Digitalradio Norge all kapasitet og fungerer dermed i praksis som operatør ovenfor radiokanalene. NRKs nett vil stå ferdig utbygd til 99,5 % Vinteren 2013 ble det tildelt anleggskonsesjoner og frekvenstillatelser for prøvedrift i Lokalradioblokka i 16 av 37 regioner frem til 2017, se vedlegg 3b. Operatørene i disse regionene har dermed mulighet til å starte utbygging av lokale DABnett nå.

Vedlegg 3b Operatører i Lokalradioblokka pr 20. april 2013 Region Sted Operatør Region 1 Østfold Digitalradio Norge AS Region 2 Oslo, Asker, Bærum Digitalradio Norge AS Region 3 Akershus SBS Radio Norge AS Region 4 Solør, Hedmarken Radiodrift AS Region 5 Østerdalen Radiodrift AS Region 6 Valdres, Gudbrandsdal Ledig Region 7 Hadeland, Land, Toten Ledig Region 8 Kongsberg, Drammen, Eiker Digitalradio Norge AS Region 9 Ringerike, Hallingdal, Numedal Ledig Region 10 Vestfold Digitalradio Norge AS Region 11 Grenland, Drangedal 911 Freelance Frode Andersen Region 12 Vest-Telemark 911 Freelance Frode Andersen Region 13 Aust-Agder Ledig Region 14 Vest-Agder Ledig Region 15 Jæren, Dalane Siddis Radio AS Region 16 Ryfylke A-Media AS Region 17 Haugaland A-Media AS Region 18 Sunnhordland A-Media AS Region 19 Nordhordland Digitalradio Norge AS Region 20 Hardanger Ledig Region 21 Sogn Ledig Region 22 Fjordane Ledig Region 23 Sunnmøre Ledig Region 24 Romsdal Romsdals Budstikke AS Region 25 Nordmøre Ledig Region 26 Sør-Trøndelag 21st Venture AS Region 27 Fosen Ledig Region 28 Indre-Trøndelag Ledig Region 29 Namdalen Ledig Region 30 Helgeland Ledig Region 31 Salten Ledig Region 32 Ofoten Ledig Region 33 Lofoten, Vesterålen Ledig Region 34 Harstad Ledig Region 35 Nord-Troms Ledig Region 36 Vest-Finnmark Ledig Region 37 Øst-Finnmark Ledig Kilde: Medietilsynet

Vedlegg 4 Tilbud om deltagelse i samarbeid om å forenkle nettradiobruken Radio på nett blir enklere DRN har inngått en avtale med selskapet UK Radioplayer og vil lansere en ny type radiospillere for norske radiokanaler. Systemet, som i Norge vil få navnet Radio.nospilleren, gjør det enklere å høre radio via internett. Radiokanalenes spillere får funksjoner som tilfører helt nye dimensjoner til det å høre nettradio. Teknologien innebærer at alle norske radiokanaler kan knyttes sammen på nett og gir lytterne et felles brukergrensesnitt i sine radiospillere. Det gjør det lett å svitsje mellom kanaler, i dag er dette vanskelig fordi radiokanalene har hver sine radiospillere med ulikt utseende og funksjonalitet. De nye radiospillerne vil ta radiolytting på nett tilbake til det som er radioens varemerke og genialitet, nemlig enkel bruk. Tjenesten samler informasjon om alt som sendes på de ulike radiokanalene, slik at man enkelt kan søke opp innhold på tvers av alle kanaler. Man kan eksempelvis søke på sanger, artister, programmer og programledere og få en liste over hvilke radiostasjoner som sender dette i nær fremtid. I tillegg kan man lagre sine favorittkanaler akkurat som på et tradisjonelt radioapparat. Lanseres til sommeren P4 blir første kanal ut og tar i bruk systemet allerede i sommer. DRN ønsker å få med absolutt alle som lager radio i Norge, også de som driver ren webradio. Britisk suksess UK Radioplayer ble opprinnelig utviklet for det britiske radiomarkedet i et samarbeid mellom BBC og de kommersielle kanalene. Bruken av nettradio har økt betraktelig etter at tjenesten ble lansert i 2011. Andelen av radiolyttingen via internett har de siste 12 månedene vokst fra 3,4 % til 4,9 % i følge Rajar. Utvalget av radiokanaler som er tilgjengelig i et felles brukergrensesnitt har økt stadig siden starten og omfatter nå mer enn 320 radiokanaler. Norge blir det første landet utenfor Storbritannia som tar i bruk teknologien. Du kan prøve UK Radioplayer på denne adressen: www.radioplayer.co.uk Pris Prismodellen er tilpasset det norske markedet og basere seg på at alle typer radiokanaler skal kunne delta. Prinsippet er at de største kanalene betaler mest og at terskelen dermed skal være veldig lav for de minste kanalene. Alle skal kunne delta. DRN skal ikke tjene penger på driften av Radio.no-spilleren, kun dekke egne lisens- og administrative kostnader Avhengig av størrelsen på radiokanalen i radiospilleren havner man i ulike kategorier: Kategori Antall radiokanaler Lisens pr år Topp 5 5 kr 48 000,00 6-10 5 kr 36 000,00 11-20 10 kr 24 000,00 21-30 10 kr 12 000,00 31-50 20 kr 3 600,00 51 - kr 1 200,00 Etableringskostnad kr 2.000,- pr kanal. I 2013 byr vi på lisenskostnaden for alle radiokanaler I 2014 gjelder følgende makspriser: Allmenn-, nisje- og webkanaler kr 1.200,- 24/7-kanaler kr 3.600,- Nasjonale FM/DAB kanaler kr 24.000,- Fra 2015 gjelder prislisten for alle kanaler. Nyetablerte kanaler har alltid en makspris på kr 1.200,- deres første driftsår. Mobilapplikasjon DRN planlegger også en mobilapplikasjon av tjenesten. Dette vil ikke koste kanalene noe ekstra. Første mann til mølla De kanalene som først melder sin interesse prioriteres i utrullingsfasen som begynner i sommer. Vi håper alle radiokanaler i Norge vil være med å gi nettlyttingen et løft, tilsvarende den vi har sett i Storbritannia. Send mail til radiospiller@radio.no med radiokanalens navn, organisasjonsnummer og øvrige kontaktopplysninger for å motta avtale og ytterligere informasjon.