COWI AS Grenseveien 88 PB 5412 Etterstad N-0605 Oslo Tlf.: 02694 www.cowi.no Foretaksregisteret: NO 979 364 857 MVA Undervisningsbygg Oslo KF Miljøsaneringsbeskrivelse for Årvoll skole bygning A Oppdragsnummer hos COWI: A081432 Dokumentnr: RAP 001 Versjon: 01 Utgivelsesdato: 10.03.2016 Saksbehandler hos COWI: Martin Sveinssønn Melvær Kontrollør: Guro Kristine Milli Oppdragsansvarlig: Martin Sveinssønn Melvær Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør (fylles evt. ut av oppdragsgiver)
Sammendrag COWI AS har gjennomført miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygning A ved Årvoll skole i Oslo. Kartleggingen ble foretatt 22.2.2016. Kartlegging og prøvetakning viser at bygningen inneholder: Asbest Bly i soilrør Bromerte flammehemmere i cellegummi Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Ftalater i vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet Ftalater i isolerglassruter Kjemikalier Kvikksølv i vannlåser Miljøgifter i isolerglassruter PCB og metaller i maling på puss PCB i murpuss/mørtelmasse Det må tas forbehold om at det kan være skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av lovlig firma. Farlig avfall skal deklareres og leveres til lovlig mottak. Sluttdisponering (også gjenbruk og gjenvinning) skal dokumenteres iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Det ble ikke foretatt merking av de synlige, miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. Dette skal gjøres før arbeidene starter. En beskrivelse av de helse- og miljøfarlige stoffene som er påvist, samt prøvetakningspunkter og bilder, finnes i kapittel 3. En sammenstillingstabell av stoffene finnes i kapittel 4.1. 2
Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 1 Innledning 4 1.1 Kontaktinformasjon 4 2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 5 2.1 Om bygningen 5 2.2 Kartleggingens omfang 5 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 6 3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt 7 3.1 Asbest 7 3.2 Bly i linoleum 12 3.3 Bly i soilrør 13 3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi 15 3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) 16 3.6 Ftalater og klorparafiner i vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet 17 3.7 Isolerglassruter med ftalater og andre miljøgifter 19 3.8 Kjemikalier 22 3.9 Kvikksølv i vannlåser 23 3.10 Miljøgifter i fugemasse 24 3.11 PCB og metaller i maling på puss 26 3.12 PCB og metaller i mørtel/murpuss/keramisk flis/avretningsmasse mm. 28 4 Oppsummering 30 4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer 31 5 Vedlegg 36 Vedlegg A - Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer Vedlegg B - Plantegninger Vedlegg C - Analyseresultat Vedlegg D - Oversikt over funn fordelt på rom/etasje Vedlegg E - Riveplaner 3
1 Innledning Miljøkartleggingen ble foretatt 22.2.2016. Tilstede på kartleggingen var COWIs rådgivere Tore Kofstad og Martin Sveinssønn Melvær. Formålet med miljøkartleggingen var å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer i bygning A ved Årvoll skole i Oslo, i forbindelse med at bygningen skal rehabiliteres. Bygningen er oppført på 1950-tallet og arealet er på ca 1050 m 2. Bygningen har blitt benyttet som skole i hele levetiden frem til i dag og har blitt rehabilitert en rekke ganger. Miljøkartleggingen er basert på historisk og visuell gjennomgang med prøvetakninger ved behov. Kartleggingen omfatter alle overflater innendørs, vinduer, og fastmonterte tekniske installasjoner der det var mulig å komme til. Det var drift i bygningen på kartleggingstidspunktet. Miljøkartleggingen omfatter ikke yttertak, dekker, fasade, eller de fleste innervegger. Enkelte innerveggervegger omfattes av kartleggingen; disse er markert i rødt på riveplaner i vedlegg E. Miljøsaneringsbeskrivelsen er ment som et hjelpeverktøy for å kunne estimere prisbærende poster i anbudsbeskrivelsen, bestemme hvilke tiltak som må iverksettes i forbindelse med miljøsaneringen før arbeidet kan iverksettes, oppfylle kravene som stilles iht. byggteknisk forskrift kapittel 9, samt å sikre en miljømessig forsvarlig håndtering av avfallet. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket, samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må innholdet i rapporten vurderes av kvalifisert personell, og supplerende miljøkartlegging må vurderes. 1.1 Kontaktinformasjon Oppdragsgiver: Reinertsen AS v/jon Christian Bergby, jon.christian.bergby@reinertsen.com Miljøkartlegger: COWI AS v/martin Sveinssønn Melvær, msme@cowi.no Analysefirma: Eurofins Environment Testing Norway AS, og EM-Konsult AS 4
2 Om bygningen, kartleggingens omfang og merking 2.1 Om bygningen Bygning A ved Årvoll skole ble oppført på 1950-tallet, og har trolig gjennomgått flere rehabiliteringer, bl.a. på 2000-tallet. Bygning A har et areal på ca. 1050 m² fordelt på to etasjer, loft og kjeller, og har blitt benyttet som skole i hele levetiden frem til i dag. Bygningen er oppført i tegl, med dekker av plasstøpt betong. Innervegger består i hovedsak av pusset tegl, men det er også benyttet gips enkelte steder. Gulvbelegg består av vinyl og linoleum, og de fleste vinduer i bygningen er fra 2005. Rørisolasjon består av mineralull og korkisolasjon. Det ble kun observert ventilasjonskanaler av metall i bygget, men det kan være asbestholdige eternittkanaler skjult i konstruksjonen. 2.2 Kartleggingens omfang Det er sett etter aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer som ansees å kunne forekomme. Tabell 1 viser noen vanlige stoffer som finnes i en rekke bygningsmaterialer. En oppsummering av de stoffene som er påvist i bygget, finnes i kapittel 4.1. Tabell 1 viser noen helse- og miljøfarlige stoffer som er vanlige å finne i en rekke ulike bygningsmaterialer, og som er vurdert under miljøkartleggingen. Asbest Bromerte flammehemmere Ftalater KFK/HKFK Klorparafiner Isocyanater Oljeforbindelser PCB Pentaklorfenol PAH Tungmetaller Elektrisk og elektronisk avfall Generelt alle stoffer som har en uheldig virkning på helse eller miljø og som omfattes av avfallsforskriften Kartleggingen ble foretatt fra trapper og gulv innvendig. Beskrivelsen omfatter hele bygning A innvendig, med unntak av dekker og de fleste vegger (se riveplaner i vedlegg E; det er kun vegger markert i rødt i riveplaner som omfattes av denne beskrivelsen). Fasaden er ikke kartlagt. Det må tas forbehold om at de kartlagte områdene kan inneholde skjulte helse- og miljøfarlige stoffer som ikke ble kartlagt, som for eksempel er skjult i konstruksjonen. Arealer over himling ble sjekket med stikkprøver, og det kan befinne seg helse- og miljøfarlige stoffer over himling som ikke ble kartlagt. Hvis det oppdages materialer under riving og demontering som det mistenkes at inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, og dette ikke er beskrevet i denne rapporten, skal arbeidene stoppes og COWI/oppdragsgiver kontaktes, slik at materialene kan kartlegges og håndteres forskriftsmessig. Inventar og annet løsøre som befinner seg i bygningen er ikke med i denne kartleggingen, med mindre noe er spesielt presisert/beskrevet. 5
Det er ikke gjort en utdypning av inneklima- og arbeidsmiljømessige forhold. Forhold som omfatter forurensninger i grunnen omfattes ikke av denne beskrivelsen. 2.3 Merking av helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Det ble ikke foretatt merking av de synlige helse- og miljøfarlige forekomstene som ble funnet under kartleggingen. En slik merking utføres før arbeidet starter opp. 6
3 Helse- og miljøfarlige stoffer som er kartlagt Dette kapittelet beskriver de helse- og miljøskadelige stoffene/forekomstene som ble funnet under miljøkartleggingen. Utdypende informasjon om flere av stoffene vedrørende deklarering (av farlig avfall), lovverk, fjerning og håndtering av avfallet er nærmere angitt i vedlegg A. Plantegninger, hvor prøvetakingspunktene er angitt, ligger i vedlegg B. Analyseresultater fra de prøver som ble tatt under kartleggingen vises i vedlegg C. Oversikt over funn fordelt på rom/etasje, ligger i vedlegg D. Riveplaner finnes i vedlegg E. Beskrivelsen henviser til områder som er kartlagt, for eksempel etasje 1, rom A114. Omfang er oppgitt i lengdemeter (lm), kvadratmeter (m²), gram (g), kilogram (kg) eller antall (stk). Områdene er avmerket på plantegning, vedlegg B. 3.1 Asbest Asbest er benyttet i en rekke bygningsmaterialer og kan finnes i bygg som er oppført eller rehabilitert før 1985. Asbestsanering skal foretas iht. forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid, av firma med tillatelse til å håndtere asbest. Funn: Avrettingsmasse Det ble observert avrettingsmasse på gulv under de fleste gulvbelegg. Avrettingsmasse skal trolig ikke fjernes i rehabiliteringsprosjektet, men kan bli berørt i mindre omfang. Det ble derfor ansett som hensiktsmessig å undersøke materialet for asbest. Avrettingsmasse ble prøvetatt i rom A220 (P8), og prøven anses som representativ for all avrettingsmasse i de kartlagte områdene. Analyseresultatene viser at avrettingsmasse ikke inneholder asbest. Eventuell avrettingsmasse som blir berørt i prosjektet skal imidlertid håndteres som forurenset med PCB, se kap. 3.12. Branndør Det ble observert en branndør av eldre type på loft. Branndøren kan inneholde asbestholdig isolasjon. Døren ble ikke sjekket for asbest under kartleggingen, da døren må demonteres for å sjekke dette. Døren skal håndteres som asbestholdig med mindre den kan dokumenteres å være produsert etter 1985, eller prøvetaking viser at den ikke inneholder asbest. Endelokk på rør Det ble observert mørtelmasse i endelokk på rør i rom K. Erfaringsmessig kan slike endelokk være asbestholdige, og materialet ble derfor prøvetatt (P18) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at materialet inneholder asbest. All mørtelmasse i endelokk på rør skal derfor håndteres som asbestholdig. I tabellen under oppgis kun synlig omfang, det er trolig flere asbestholdige endelokk skjult i konstruksjonen og over himling. Fugemasse Det ble observert hard fugemasse på ventilasjonskanaler på loft. Fugemassen ble prøvetatt (P1) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at fugemassen ikke 7
inneholder asbest. Det anbefales at fugemassen håndteres som farlig avfall med PCB, se kap. 3.10 for nærmere beskrivelse av håndtering. Keramisk flis Keramisk flis samt tilknyttet mørtel/fugemasse og flislim kan inneholde asbest. Det ble observert tre ulike typer keramisk flis i de kartlagte områdene, og det ble tatt flere prøver av materialene (P5, P6, P9, P10, P13, P14). Asbest kan være tilsatt både i flis, mørtel og flislim. Det ble derfor tatt prøver av to av fraksjonene for hver type keramisk flis. Analyseresultatene viser at ingen av prøvene inneholder asbest. Erfaringsmessig er imidlertid fuge/mørtelmasse forurenset med PCB, og det anbefales at keramiske fliser inkludert fuge/mørtelmasse håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). Lim Det ble observert svart lim under alle gulvbelegg (linoleum og vinyl), med unntak av i rom A114 i etasje 1 og rom W i kjeller, der det er sponplater under vinylbelegg. Erfaringsmessig kan denne typen svart lim inneholde asbest, og materialet ble derfor prøvetatt i rom A208 (P6) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at svart lim ikke inneholder asbest. Linoleum Linoleum kan i enkelte tilfeller inneholde asbest, og ettersom det var benyttet samme type linoleum i mange rom i det kartlagte bygget ble linoleum prøvetatt (P4) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at materialet ikke inneholder asbest. Linoleum ble også analysert for tungmetaller, se kap. 3.2. Linoleum kan håndteres som ordinært avfall. Plater: Det ble observert hvite plater av typen "Asbestolux" i tak på loft, som erfaringsmessig inneholder asbest. Platene skal håndteres som asbestholdige. Det ble også observert hvite plater i trappeløp mellom etasje 1 og 2, som det ble mistenkt at er asbestholdige. Platene ble prøvetatt (P11) og analyseresultatene viser at platene ikke inneholder asbest. Platene i trappeløpet kan dermed håndteres som ordinært avfall. Rørsiolasjon Det ble observert svart korkisolasjon på rør flere steder i bygget. Erfaringsmessig kan slik isolasjon være asbestholdig, og materialet ble derfor prøvetatt (P12) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at materialet ikke inneholder asbest. Svart korkisolasjon kan dermed håndteres som ordinært brennbart avfall. Soilrørskjøter Eldre soilrør kan ha asbest i skjøtene, under blyet i soilrørskjøtene. Det ble observert soilrørskjøter i flere rom, og det er trolig flere slike skjøter skjult i konstruksjonen. Skjøtene ble ikke sjekket for asbest under kartleggingen, da soilrør må demonteres for å få tilgang til eventuell asbest. Entreprenør må være oppmerksom på dette under sanering, eventuelt kan rørene leveres hele som asbestholdige. Trådisolasjon Det ble observert trådisolasjon på ventilasjonskanaler på loft, og i rørskjøter over himling i kjeller. Erfaringsmessig kan slik isolasjon inneholde asbest, og observert trådisolasjon 8
ble derfor prøvetatt (P2 og P15) og analysert for asbest. Analyseresultatene viser at ingen av prøvene inneholder asbest. Trådisolasjon kan dermed håndteres som ordinært avfall. Vinylbelegg Vinylbelegg kan inneholde asbest, men erfaringsmessig vil slik vinyl ha en sprø konsistens. Observert vinyl i de kartlagte arealene hadde ikke sprø konsistens, og det er derfor ikke mistanke om asbest i materialet. Vinylbelegg skal likevel håndteres som farlig avfall med ftalater, se kap. 3.6. Det gjøres oppmerksom på at kartlegging av asbest er gjort med stikkprøver. Det kan ikke utelukkes at asbestholdige materialer finnes skjult i konstruksjonen. Tabell 2 viser en oversikt over hvor det ble observert asbestholdige materialer, og analyseresultater av materialer som ble prøvetatt. Dersom materialet inneholder asbest er raden for det aktuelle materialet markert med rosa farge. Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Kjeller, rom C-V. Etasje 1, rom A, B, A111, A115, A116. Etasje 2, rom 1207, A208, A220, A221 Kjeller, rom C-N, P, S- V. Etasje 1, rom A, B, A111, A115, A116. Etasje 2, rom 1207, A208, A220, A221 Kjeller, rom C-N, P, S- V. Etasje 1, rom A, B, A111, A115, A116. Etasje 2, rom 1207, A208, A220, A221 Kjeller, rom C Kjeller, rom E Kjeller, rom K Kjeller, rom N Kjeller, rom T Kjeller, rom U Svart lim under gulvbelegg Linoleumsbelegg på gulv (ett lag) Avrettingsmasse på gulv Trådisolasjon i rørskjøte over himling Soilrørskjøter med asbest Mørtel i endelokk på rør Soilrørskjøter med asbest Soilrørskjøter med asbest Soilrørskjøte med asbest Ca. 670 m² P7 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. Ca. 670 m² P4 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall (se også kap. 3.2). Ca. 670 m² P8 - Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). Ca. 20 g synlig P15 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. 4 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. 1 stk. P18 - Håndteres som asbestholdig. 3 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. 1 stk. synlig - - Kan være asbestholdig. 1 stk. synlig - - Kan være asbestholdig. 9
Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Etasje 1, rom A114 Etasje 1, rom A114 Etasje 1, rom A114 Etasje 1, rom A116 Etasje 1, rom A Etasje 1, rom B Fugemasse mellom keramisk flis i avtrekksrom Keramisk flis i avtrekksrom Soilrørskjøter med asbest Soilrørskjøter med asbest Soilrørskjøter med asbest Soilrørskjøter med asbest Ca. 3 m² flis Ca. 3 m² flis Etasje 1, rom B Svart rørisolasjon Ikke relevant Etasje 2, rom A208 Soilrørskjøter med asbest P13 3 Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). P14 3 Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). 6 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. 10 stk. - - Kan være synlig asbestholdige. 8 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. 8 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. P12 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. 2 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. Etasje 2, rom A209 Hvite plater i trapp Ca. 10 m² P11 4 Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. Etasje 2, rom 1207 Soilrørskjøter med asbest 4 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. Etasje 2, rom A220 Etasje 2, rom A220 Etasje 2, rom A220 Etasje 2, rom A221 Etasje 2, rom A221 Etasje 2, rom A221 Soilrørskjøter med asbest Mørtel/fugemasse mellom keramisk flis på vegg Keramisk flis på vegg Mørtel/fugemasse mellom keramisk flis på vegg Flislim tilknyttet keramisk flis på vegg Soilrørskjøter med asbest 12 stk. synlig Ca. 5 m² flis Ca. 5 m² flis Ca. 2 m² flis Ca. 2 m² flis 10 stk. synlig - - Kan være asbestholdige. P9 - Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). P10 - Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). P5 2 Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). P6 2 Ikke påvist asbest. Håndteres som forurenset med PCB (se kap. 3.12). - Kan være asbestholdige. 10
Sted Materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Loft Loft Trådisolasjon på ventilasjonskanal Hard fugemasse på ventilasjonskanal Soilrørskjøter med asbest Ca. 0,5 lm synlig Ca. 0,5 lm synlig P2 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. P1 - Ikke påvist asbest. Håndteres som ordinært avfall. - - Kan være asbestholdige. Loft 30 stk. synlig Loft Branndør 1 stk. - - Håndteres som asbestholdig. Loft Hvite asbestoluxplater i tak Det tas forbehold om tellefeil Ca. 13 m² - 1 Håndteres som asbestholdige. Levering: Asbest skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Bilder: Bilde 1 Sjekk av plater på loft. Platene er asbestholdige. Bilde 3 Keramisk flis i avtrekksrom i rom A114. Håndteres som forurenset med PCB. Bilde 2 Keramisk flis på vegg i rom A221. Håndteres som forurenset med PCB. Bilde 4 Hvite plater i trappeløp. Håndteres som ordinært avfall. 11
3.2 Bly i linoleum Linoleumsbelegg kan inneholde så høye konsentrasjoner av ulike blyforbindelser at materialet skal håndteres som farlig avfall. I dette tilfellet antas det at blyoksid er benyttet i belegget. Det benyttes R-Setninger fra ECHA for vurderingen om blyokid gjør linoleumsbelegget til farlig avfall eller ikke. R-setningen for blyoksid er R50/53, som har en grenseverdi på 0,25 %. Det vil si at verdier over 2500 mg/kg regnes som farlig avfall. Funn: Det ble observert ett lag linoleumsbelegg i de fleste rom i bygning A ved Årvoll skole. Linoleumsbelegg ble prøvetatt i rom A221 og analysert for tungmetaller (P3). Analyseresultatene viser at konsentrasjoner av tungmetaller er under grenseverdi for farlig avfall. Linoleumsbelegg ble også prøvetatt for asbest (se kap. 3.1), og det ble ikke påvist asbest i materialet. Linoleumsbelegg kan dermed håndteres som ordinært avfall. Levering: Linoleumsbelegg kan håndteres som ordinært avfall. Bilder: Bilde 5 Linoleumsbelegg på gulv i rom A221 Bilde 6 Linoleumsbelegg på gulv i rom B 12
3.3 Bly i soilrør I eldre soilrør er det benyttet bly som tetningsmasse i skjøten mellom rørene. Blyet ligger som en ring inne i hver muffe. Det er ca. 0,5 kg bly i hver muffe. Soilrør er ofte skjult i konstruksjonen. Bly kan også ha vært brukt som beslag på tak, rør, og pipegjennomføringer etc. Metallisk bly er ikke farlig avfall, men skal leveres til metallgjenvinning. Funn: Det ble observert soilrør med soilrørskjøter i flere rom i bygning A, og det er trolig flere soilrørskjøter skjult i konstruksjonen/over himling. Det kan også være asbest i skjøtene (under blyet), se kap. 3.1. Tabell 3 viser en oversikt over hvor det ble observert bly i soilrør og et estimat over omfanget. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Kjeller, rom E Bly i soilrørskjøter 4 stk. synlig, ca. 2 kg bly Kjeller, rom N Bly i soilrørskjøter 3 stk. synlig, ca. 1,5 kg bly Kjeller, rom T Bly i soilrørskjøter 1 stk. synlig, ca. 0,5 kg bly Kjeller, rom U Bly i soilrørskjøter 1 stk. synlig, ca. 0,5 kg bly Etasje 1, rom A114 Bly i soilrørskjøter 6 stk. synlig, ca. 3 kg bly Etasje 1, rom A116 Bly i soilrørskjøter 10 stk. synlig, ca. 5 kg bly Etasje 1, rom A Bly i soilrørskjøter 8 stk. synlig, ca. 4 kg bly Etasje 1, rom B Bly i soilrørskjøter 8 stk. synlig, ca. 4 kg bly Etasje 2, rom A208 Bly i soilrørskjøter 2 stk. synlig, ca. 1 kg bly Etasje 2, rom 1207 Bly i soilrørskjøter 4 stk. synlig, ca. 2 kg bly Etasje 2, rom A220 Bly i soilrørskjøter 12 stk. synlig, ca. 6 kg bly Etasje 2, rom A221 Bly i soilrørskjøter 10 stk. synlig, ca. 5 kg bly Etasje 3, loft Bly i soilrørskjøter 30 stk. synlig, ca. 5 kg bly 8 7 Leveres til metallgjenvinning Levering: Soilrør med blyringer leveres til metallgjenvinning. 13
Bilder: Bilde 7 Soilrør med skjøter på loft Bilde 8 Soilrør med skjøter i rom B 14
3.4 Bromerte flammehemmere i cellegummi Avfall med bromerte flammehemmere som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta- BDE, okta-bde, deka-bde, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. To typer bromerte flammehemmere ble forbudt å bruke i Norge i 2004: penta- og okta-bde. I 2008 ble det forbudt å bruke deka-bde. Bruken av HBCDD og TBBPA har vært økende i Norge etter forbudet mot de andre bromerte flammehemmerne ble innført. Cellegummi brukes ofte som isolasjonsmateriale på rør. Cellegummi inneholder ofte bromerte flammehemmere som gjør at materialet skal behandles som farlig avfall. Funn: Det ble observert svart cellegummi på rør flere steder, se tabellen under. Cellegummien er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Omfanget av faktisk mengde cellegummi kan være større, da cellegummi også finnes skjult i konstruksjonen/over himling. Tabell 4 viser en oversikt over hvor det ble observert cellegummi og isolasjon, og et estimat over omfanget. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Kommentar Kjeller, rom C Cellegummi på rør over Ca. 0,5 lm himling Kjeller, rom T Cellegummi på rør Ca. 16 lm Etasje 1, rom A116 Cellegummi på rør Ca. 13 lm Håndteres som farlig avfall med bromerte flammehemmere Levering: All cellegummi skal leveres og deklareres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. 15
3.5 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Tungmetaller, kondensatorer med PCB, kvikksølv, ftalater, asbest og bromerte flammehemmere er blant stoffene som kan finnes i EE-avfall. Det er viktig at alt EE-avfall håndteres skånsomt, så det ikke påføres skader. Funn: Det ble observert EE-avfall i hele bygningen. Ved hjelp av erfaringstall er det beregnet at det er ca. 2000 kg med EE-avfall i hele bygget. Levering: EE-avfall leveres helt til godkjent mottak for EE-avfall, som vil demontere dette på riktig måte. Kabler, brytere, armaturer, ledninger skal også leveres som EE-avfall. Lysrør og sparepærer deklareres som farlig avfall og pakkes så de kommer hele frem til mottaket. I EE-avfall inngår også deler som er nødvendig for avkjøling, oppvarming og beskyttelse m.m. av de elektriske eller elektroniske delene. Kabelkanaler av plast kan leveres sammen med EE-avfall til godkjent mottak, eller deklareres og leveres som farlig avfall med bly. Bilder: Bilde 9 El. rack i rom A208 som eksempel på EE-avfall Bilde 10 El. skap i rom A114 som eksempel på EE-avfall 16
3.6 Ftalater og klorparafiner i vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet Vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet inneholder ofte så høye konsentrasjoner av ftalater eller klorparafiner (mykgjørere) at materialene blir farlig avfall. Oftest inneholder vinylmaterialene høye konsentrasjoner med ftalater, men kan også inneholde klorparafiner. Farlig avfallsgrensen for de tre typene ftalater som regnes som farlige er: 5 000 mg/kg for DEHP og DBP og 2 500 mg/kg for BBP. Farlig avfallsgrensen for kort- og mellomkjedete klorparafiner er 2500 mg/kg. Funn: Det ble observert eldre vinylbelegg på gulv i de fleste rom i bygning A ved Årvoll skole. Det ble også observert vinyllister og vinyltapet enkelte steder. Vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet er ikke prøvetatt da det er dyrere å foreta en slik prøvetaking enn å levere alt inn som farlig avfall. Arealer med vinylbelegg er markert med rosa farge på plantegninger i vedlegg B. Tabell 5 viser oversikt over hvor det ble observert vinylmaterialer som trolig inneholder ftalater. Lys rosa farge indikerer at materialet skal håndteres som farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Kjeller, rom D-J, L-N, T, U, W Etasje 1, rom A111, A114, A116, A, B Vinylbelegg på gulv (ett lag) Vinylbelegg på gulv (ett lag) Ca. 200 m² Ca. 210 m² Etasje 1, rom A114 Vinyllister Ca. 30 lm Etasje 1, rom A Etasje 2, rom 1207, A208 Vinyltapet på vegg (ett lag) Vinylbelegg på gulv (ett lag) Ca. 1 m² 12 Ca. 15 m² 11 Håndteres som farlig avfall med ftalater Levering: Vinylbelegg, vinyllister og vinyltapet deklareres og leveres som farlig avfall med ftalater. I merknadsfeltet på deklarasjonsskjemaet beskrives det at materialet også inneholder klorparafiner. 17
Bilder: Bilde 12 Vinyltapet på vegg i rom A Bilde 11 Vinylbelegg på gulv i rom A 18
3.7 Isolerglassruter med ftalater og andre miljøgifter PCB har vært brukt som et tilsatsstoff i limet som ligger mellom glasset og karmen på isolerglassruter. Man skal gå ut fra at norskproduserte isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 inneholder PCB, samt importerte ruter frem til 1979. Isolerglassruter fra ca. 1976 til 1990 kan inneholde klorparafiner i fugelimet som gjør isolerglassrutene til farlig avfall. Isolerglassruter etter 1990 kan inneholde konsentrasjoner av ftalater i fugelimet som gjør at rutene skal håndteres som farlig avfall. Selv helt nye isolerglassruter kan være tilsatt ulike miljøgifter i fugelimet som gjør at alle isolerglassruter skal håndteres som farlig avfall. Funn: Det ble observert isolerglassruter i de fleste rom i bygningen. Det er foreløpig usikkert om rutene skal skiftes ut under rehabiliteringen, men det var likevel ønskelig å kartlegge vinduene. De fleste vinduene er fra 2005 og senere, og skal dermed håndteres som isolerglassruter med andre miljøgifter som f.eks. isocyanater. Enkelte isolerglassruter er fra 1996 og 2001, og disse vinduene skal håndteres som farlig avfall med ftalater. Det ble ikke tatt prøver av fugelimet i isolerglassrutene, da rutene må demonteres fra karm ved en slik prøvetaking. Dette var ikke ønskelig på kartleggingstidspunktet da bygningen fortsatt er i bruk og det er usikkert om vinduene faktisk skal skiftes ut. Fugelimet kan prøvetas når rutene demonteres av byggherre, eller byggherrens representant. Tabell 6 viser en oversikt over hvor det ble observert isolerglassruter som kan inneholde ftalater og/eller andre miljøgifter, og et estimat over omfanget. Rosa farge indikerer at rutene skal håndteres som farlig avfall. Sted Produsent og årstall Omfang Kommentar Kjeller, rom C Bøckmann 2001 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Kjeller, rom C Bøckmann 2014 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom E Hole 1996 8 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Kjeller, rom I Bøckmann 2005 8 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom J Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom N Bøckmann 2005 7 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom N Bøckmann 2008 7 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom S Bøckmann 2001 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter 19
Sted Produsent og årstall Omfang Kommentar Kjeller, rom U Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom W Bøckmann 2012 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom W Saint-Gobain 2014 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom W Bøckmann 2007 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom W Bøckmann 2009 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom W Bøckmann 2005 3 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Kjeller, rom X Bøckmann 2012 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 1, rom A Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 1, rom B Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 1, rom A111 Bøckmann 2001 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Etasje 1, rom A111 Bøckmann 2005 3 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 1, rom A114 Hole 1996 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Etasje 1, rom A114 Bøckmann 2005 8 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 1, rom A116 Bøckmann 2005 20 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom 1207 Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom A208 Bøckmann 2005 4 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom A209 Pilkington 2005 2 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom A220 Bøckmann 2005 19 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom A220 Bøckmann 2010 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje 2, rom A221 Bøckmann 2005 19 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Etasje, 2, rom A221 Bøckmann 2001 1 stk. Håndteres som isolerglassruter med ftalater Etasje 3, loft Bøckmann 2005 6 stk. Håndteres som isolerglassruter med miljøgifter Det tas forbehold om tellefeil. 20
Levering: Isolerglassruter som er farlig avfall deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Se tabellen under for informasjon om avfallstoffnr. og EAL-kode for de ulike typene isolerglassruter. Årstall i avstandslist Farlig avfall med Deklareres med 1965 til 1975 for norske ruter. Til og med 1979 for utenlandske ruter (se www.ruteretur.no) PCB Avfallsstoffnummer 7211 og EAL- kode 170902 1976 til 1990 Klorparafiner Avfallsstoffnummer 7158 og EAL-kode 170903 1991 til 2004 Ftalater Avfallsstoffnummer 7156 og EAL-kode 170903 2005 til dags dato Ulike miljøgifter Avfallsstoffnummer 7121 og EAL-kode 170903 Bilder: Bilde 13 Isolerglassruter i rom A114 Bilde 14 Årstall i avstandslist på rute i rom A114 21
3.8 Kjemikalier Farlige kjemikalier omfatter kjemiske stoffer og stoffblandinger som kan medføre helse-, miljø-, brann- eller eksplosjonsfare. Farlige kjemikalier er farlig avfall. Funn: Det ble funnet rester av vaskemidler og andre kjemikalier, i rom D/F i kjeller. Dersom disse kjemikalierestene står igjen i bygningene når entreprenør skal begynne rivearbeidene, skal entreprenør levere kjemikalierestene som farlig avfall til godkjent mottak. Levering: Kjemikaliene deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall. Bilde: Bilde 15 Kjemikalier i rom D/F i kjeller. 22
3.9 Kvikksølv i vannlåser Vannlåser og soilrør fra sykehus og laboratorier kan ofte inneholde kvikksølv. Vannlåsene og soilrør må demonteres forsiktig og innholdet må helles over i en tett beholder og sjekkes for kvikksølv. Kvikksølv ser ut som en metallisk væske. Funn: Legekontor i rom N og U kan også ha vannlåser som inneholder kvikksølv. Dersom vannlåser skal demonteres må entreprenør være oppmerksom på at de kan inneholde kvikksølv slik at kvikksølvet samles opp ved demontering. Tabell 7 viser en oversikt over hvor det ble observert kvikksølv, og et estimat over omfanget. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kjeller, rom N, U Kvikksølv i vannlåser Ukjent - Levering: Materialer med kvikksølv deklareres og leveres som farlig avfall med kvikksølv. Bilder: 23
3.10 Miljøgifter i fugemasse Fugemasser som ble brukt frem til 1980 kan inneholde PCB. Fugemasse fra ca. 1975 kan inneholde klorparafiner. Fugemasse kan også inneholde ftalater, tungmetaller, siloxaner og bromerte flammehemmere som gjør at fugemasse skal håndteres som farlig avfall. Funn: Det ble observert hard fugemasse på ventilasjonskanaler enkelte steder i bygg A, som ser ut til å være av eldre type. Fugemassen ble analysert for asbest, og analyseresultatene viser at materialet ikke inneholder asbest (se kap. 3.1). Det anbefales at hard fugemasse håndteres som farlig avfall med PCB på grunn av bygningens alder. Det ble observert ulike typer myk fugemasse rundt karmer på de fleste dører og mellom vindusglass og vinduskarm på de fleste vinduer i bygg A. Fugemassen ser ut til å være av en nyere type, og det anbefales derfor at den håndteres som farlig avfall med klorparafiner. Fugemasse kan også finnes en rekke andre steder skjult i konstruksjonen. På grunn av begrenset mengde av ulike fugemasser, samt at fugemassene kan inneholde svært mange forskjellige stoffer som gjør dem til farlig avfall, vil det ikke være økonomisk hensiktsmessig å prøveta fugemassene for alle de relevante farlige stoffene. All fugemasse som blir berørt i prosjektet skal håndteres som farlig avfall, med mindre fugemassen prøvetas og analyseresultatene av fugemassen viser at den ikke er farlig avfall. Tabell 8 viser en oversikt over fugemasser med PCB og klorparafiner. Rosa farge indikerer at materialet er farlig avfall. Sted Materiale Omfang Bilde Kommentar Loft og rom A221 (over himling) Hele det kartlagte området. Hele det kartlagte området. Hard fugemasse på ventilasjonskanaler. Myk fugemasse mellom dørkarmer og vegg. Myk fugemasse mellom vindusglass og karm i vinduer. Ca. 5 lm synlig mengde - Håndteres som farlig avfall med PCB. Ca. 200 lm totalt - Håndteres som farlig Ca. 150 lm totalt - avfall med klorparafiner. Levering: Hard fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med PCB. Myk fugemasse deklareres og leveres til godkjent mottak som farlig avfall med klorparafiner. 24
Bilde: Bilde 16 Eksempel på fugemasse mellom vindusglass og -karm i rom I. 25
3.11 PCB og metaller i maling på puss Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i maling. Konsentrasjonen av PCB og/eller tungmetaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at malingen regnes som farlig avfall når den fjernes.det er totalinnholdet av PCB som skal benyttes ved vurdering av PCB-innhold. Analyserapporten oppgir PCB-7. Denne verdien må ganges med 5 for å vurdere totalinnholdet av PCB. (jf. endring avfallsforskriften 1. juni 2015, med en henvisning til EU-direktiv 850/2004). Funn: I henhold til riveplaner (se vedlegg E) skal det rives en del vegger i kjeller. Veggene består i hovedsak av pusset tegl, enkelte vegger består av gips. Det ble observert flere ulike typer maling på vegg, og maling på pusset tegl i rom K ble prøvetatt og analysert for PCB og tungmetaller. Ettersom det var mange ulike typer maling i begrenset omfang ble det kun tatt denne ene malingsprøven, som anses som representativ for all berørt maling på puss og eventuell betong i prosjektet. Analyseresultatene viser at malingen er farlig avfall med sink, i tillegg til at den er forurenset med PCB, kvikksølv, kadmium og bly. Tabell 9 viser en oversikt over hvor det har blitt tatt malings- eller pussprøver. For PCB er konsentrasjonen i hver prøve oppgitt. For metallene er det oppgitt konsentrasjonen på de metallene som er over normgrensen. Fet skrift angir metaller over grensen for farlig avfall. Rosa farge angir at prøven har konsentrasjon over grensen for farlig avfall. Sted/materiale Omfang Prøve Analyseresultat Bilde Kommentar Kjeller, rom E-K, M- P, U-V. Maling på vegger som skal rives. Ca. 120 m² totalt PCBtotal (mg/kg) Metaller (mg/kg) P17 0,65 Pb: 220 Cd: 7,2 Hg: 16 Zn: 46000 19 Farlig avfall med sink. Forurenset med bly, kadmium, kvikksølv og PCB. Levering: Maling som er farlig avfall og de øverste 2 cm av puss/betong skal deklareres og leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Avfallsmottaket opplyses om den prøvetakingen og de konsentrasjoner som er funnet, slik at maling og puss blir riktig håndtert. Dersom det er ønskelig kan COWI leies inn for å ta supplerende prøver av de malingstypene som ikke ble prøvetatt under kartleggingen. Dette kan være lønnsomt for eventuelt å kunne identifisere malingstyper som har lavere konsentrasjoner av farlige stoffer enn malingen i rom K. Alternativt kan det vurderes å benytte XRF til en slik identifisering. Ren puss, dvs. betong uten armering og uten maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. 26
Bilde: Bilde 17 Maling på vegg i rom K. Malingen er farlig avfall med sink. 27
3.12 PCB og metaller i mørtel/murpuss/keramisk flis/avretningsmasse mm. Det har tidligere blitt benyttet blant annet PCB og tungmetaller som tilsetningsstoffer i murpuss. Konsentrasjonen av PCB og metaller kan være over forurensingsforskriftens normverdier (jf. forurensningsforskriftens kapittel 2, vedlegg 1), eller konsentrasjonen kan være så høy at murpuss regnes som farlig avfall når materialene fjernes. Det er totalinnholdet av PCB som skal benyttes ved vurdering av PCB-innhold. Analyserapporten oppgir PCB-7. Denne verdien må ganges med 5 for å vurdere totalinnholdet av PCB. (jf. endring avfallsforskriften 1. juni 2015, med en henvisning til EU-direktiv 850/2004). Funn: Mørtel/murpuss De fleste vegger i bygg A består av pusset tegl, og umalt mørtel/murpuss ble prøvetatt i rom J (P16) og analysert for PCB og metaller. Analyseresultatene viser at mørtel/murpuss har konsentrasjoner av PCB og metaller som er under normverdi. Murpuss er imidlertid malt med maling som er farlig avfall, se kap. 3.11 for beskrivelse av håndtering. Keramisk flis, mørtel og lim Det ble observert keramisk flis i flere deler av de kartlagte områdene. Flis, mørtel og flislim ble ikke analysert for PCB eller metaller, ettersom det er snakk om små mengder. Erfaringsvis vil mørtel/fugemasse være forurenset med PCB. Det anbefales derfor at flis med flislim og mørtel håndteres som forurenset med PCB. Avretningsmasse Det ble observert avrettingsmasse under gulvbelegg i de fleste rom. Det er usikkert om avrettingsmasse blir berørt i prosjektet, og materialet ble derfor kun prøvetatt for asbest. Materialet inneholder ikke asbest, se kap. 3.1. Dersom avrettingsmasse blir berørt i prosjektet anbefales det at materialet håndteres som forurenset med PCB. Tabell 10 viser en oversikt over tyngre bygningsmaterialer. Gul farge indikerer materialer som antas å ha konsentrasjoner over normverdier, men under grensen for farlig avfall. Sted/materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Kjeller, rom E-K, M-P, U-V. Umalt mørtel i teglvegger som skal rives. Kjeller, rom E, K, N, Q, R, T. Etasje 1, rom A114, A116. Etasje 2, rom A220, A221. Keramisk flis inkl. mørtel/fugemasse og flislim. Ca. 120 m2 vegg. Ca. 22 m² flis totalt. P16 20 Ikke forurenset med PCB eller metaller. Ikke analysert for PCB/ metaller - Håndteres som forurenset med PCB. 28
Sted/materiale Omfang Prøve Bilde Kommentar Kjeller, rom C-N, P, S-V. Etasje 1, rom A, B, A111, A115, A116. Etasje 2, rom 1207, A208, A220, A221. Avrettingsmasse på gulv Ca. 670 m² Ikke analysert for PCB/ metaller - Håndteres som forurenset med PCB. Levering: Ren mørtel/murpuss, dvs. uten armering og maling som er forurenset, eller annen forurensning kan benyttes til lovlig oppfyllingsformål. Der murpuss eller andre tyngre bygningsmaterialer er malt skal maling inkludert de øverste 2 cm av murpuss/andre tyngre bygningsmaterialer leveres som farlig avfall med sink, se kap. 3.11. Keramisk flis inkludert mørtel/fugemasse og flislim som er forurenset med PCB leveres som forurenset masse. Eventuell avrettingsmasse som blir berørt leveres også som forurenset masse med PCB. Tyngre bygningsmaterialer som er forurenset kan ikke disponeres fritt, som for eksempel til oppfyllingsformål, med mindre dette utredes nærmere og avklares med aktuelle myndigheter. Bilde: Bilde 18 Teglvegg med umalt mørtel og murpuss i rom J. Mørtel/puss er ren. 29
4 Oppsummering Kartleggingen viser at det finnes farlig avfall som skal leveres til godkjent mottak for farlig avfall, og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) som skal leveres som EE-avfall når materialene fjernes. Det finnes også materialer som er mindre forurenset, se kapittel 3 og 4.1 for oversikt over funn i bygget. Sanering må foretas iht. gjeldende regelverk og utføres av godkjent firma. Det er tatt prøver som viser at flere av disse materialene inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantegninger med angivelse av prøvetakningssted ligger som vedlegg B. Avfallet skal sorteres på stedet, gjerne i lukket beholder eller låsbar container, og leveres til lovlig avfallsmottak. Farlig avfall skal deklareres ved levering. Avfallsmottaket skal ha konsesjon fra Fylkesmannen for de avfallsfraksjoner de mottar. Håndteringen av alt avfall skal dokumenteres gjennom en sluttrapportering til kommunen, iht. byggteknisk forskrift kapittel 9. Sluttrapporten skal inneholde dokumentasjon fra avfallsmottak over de faktiske avfallsmengder som er levert fra arbeidene. Det kan være skjulte helse- og miljøskadelige stoffer i bygningsmassen og konstruksjonene, som ikke er påvist under denne kartleggingen. Hvis dette oppdages under riving og demontering, skal arbeidene stoppes, og COWI/oppdragsgiver kontaktes, slik at materialene kan kartlegges og håndteres forskriftsmessig. Denne rapporten ansees som gyldig i tre år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet forventet endring i lovverket, samt kunnskapsutvikling. Dersom saneringen utføres senere enn tre år fra utgivelsesdato må innholdet i rapporten vurderes av kvalifisert personell, og supplerende miljøkartlegging må vurderes. 30
4.1 Observerte helse- og miljøfarlige stoffer Mengdene som er oppgitt er tatt på øyemål, ved bruk av lasermåler, samt mål på plantegninger. Tabell 11 viser sammenstilling over funn av helse- og miljøfarlige stoffer. Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Asbest Kjeller, rom K Loft Mørtel i endelokk på rør Branndør 1 stk. synlig 1 stk. Håndteres iht. forskrift om utførelse av arbeid, Loft Hvite asbestoluxplater i tak Ca. 13 m² kapittel 4, asbestarbeid. Avfallsstoffnr og EAL for byggematerialer: 7250 / 170605. For Isolasjonsmaterialer: 7250 / 170601. Bly i soilrør Kjeller, rom E Bly i soilrørskjøter 4 stk. synlig, ca. 2 kg bly Leveres til metallgjenvinning Kjeller, rom N Bly i soilrørskjøter 3 stk. synlig, ca. 1,5 kg bly Kjeller, rom T Bly i soilrørskjøter 1 stk. synlig, ca. 0,5 kg bly Kjeller, rom U Bly i soilrørskjøter 1 stk. synlig, ca. 0,5 kg bly Etasje 1, rom A114 Bly i soilrørskjøter 6 stk. synlig, ca. 3 kg bly Etasje 1, rom A116 Bly i soilrørskjøter 10 stk. synlig, ca. 5 kg bly Etasje 1, rom A Bly i soilrørskjøter 8 stk. synlig, ca. 4 kg bly Etasje 1, rom B Bly i soilrørskjøter 8 stk. synlig, ca. 4 kg bly Etasje 2, rom A208 Bly i soilrørskjøter 2 stk. synlig, ca. 1 kg bly 31
Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Etasje 2, rom 1207 Bly i soilrørskjøter 4 stk. synlig, ca. 2 kg bly Etasje 2, rom A220 Bly i soilrørskjøter 12 stk. synlig, ca. 6 kg bly Etasje 2, rom A221 Bly i soilrørskjøter 10 stk. synlig, ca. 5 kg bly Etasje 3, loft Bly i soilrørskjøter 30 stk. synlig, ca. 5 kg bly Bromerte flammehemmere i cellegummi Kjeller, rom C Cellegummi på rør over himling Ca. 0,5 lm Kjeller, rom T Cellegummi på rør Ca. 16 lm Etasje 1, rom A116 Cellegummi på rør Ca. 13 lm Deklareres og leveres som farlig avfall med bromerte flammehemmere. Avfallsstoffnr. 7155 og EAL 170603. Elektrisk og Elektronisk avfall (Sikringsskap, fordelingsskap, kabler, ledninger, kontakter, brytere, termostater, belysning, nødlys, ledelys mv.) Hele det kartlagte området Ca. 2000 kg Diverse EEavfall Leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ftalater og klorparafiner i vinylbelegg vinyllister og vinyltapet Kjeller, rom D-J, L-N, T, U, W Etasje 1, rom A111, A114, A116, A, B Vinylbelegg på gulv (ett lag) Ca. 200 m² Deklareres og Vinylbelegg på gulv (ett lag) Ca. 210 m² Etasje 1, rom A114 Vinyllister Ca. 30 lm Etasje 1, rom A Vinyltapet på vegg (ett lag) Ca. 1 m² leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr. og EAL for: Ftalater: 7156/ 170903. Klorparafiner: 7159/ 170903. Etasje 2, rom 1207, A208 Vinylbelegg på gulv (ett lag) Ca. 15 m² 32
Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Ftalater i isolerglassruter Kjeller, rom C Bøckmann 2001 1 stk. Deklareres og leveres som Kjeller, rom E Hole 1996 8 stk. isolerglassruter med ftalater. Avfallsstoffnummer Kjeller, rom S Bøckmann 2001 1 stk. 7156 og EAL 170903. Etasje 1, rom A111 Bøckmann 2001 1 stk. Etasje 1, rom A114 Hole 1996 4 stk. Etasje, 2, rom A221 Bøckmann 2001 1 stk. Kvikksølv Kjeller, rom N, U Kvikksølv i vannlåser Ukjent Kvikksølv i vannlåser deklareres leveres som farlig avfall. Avfallsstoffnr. 7081 og EAL 170901. Miljøgifter i isolerglassruter. Isolerglassruter datert fra 2005 til dags dato Kjeller, rom C Kjeller, rom I Bøckmann 2014 Bøckmann 2005 1 stk. Deklareres og leveres som isolerglassruter med 8 stk. isocyanater. Avfallsstoffnummer Kjeller, rom J Bøckmann 2005 4 stk. 7121 og EAL 170903. Kjeller, rom N Bøckmann 2005 7 stk. Kjeller, rom N Bøckmann 2008 7 stk. Kjeller, rom U Bøckmann 2005 4 stk. Kjeller, rom W Bøckmann 2012 1 stk. 33
Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Kjeller, rom W Kjeller, rom W Kjeller, rom W Kjeller, rom W Kjeller, rom X Etasje 1, rom A Etasje 1, rom B Etasje 1, rom A111 Etasje 1, rom A114 Etasje 1, rom A116 Etasje 2, rom 1207 Etasje 2, rom A208 Etasje 2, rom A209 Etasje 2, rom A220 Etasje 2, rom A220 Etasje 2, rom A221 Saint-Gobain 2014 Bøckmann 2007 Bøckmann 2009 Bøckmann 2005 Bøckmann 2012 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2005 Pilkington 2005 Bøckmann 2005 Bøckmann 2010 Bøckmann 2005 1 stk. 1 stk. 1 stk. 3 stk. 2 stk. 4 stk. 4 stk. 3 stk. 8 stk. 20 stk. 4 stk. 4 stk. 2 stk. 19 stk. 1 stk. 19 stk. 34
Miljøskadelig avfall/fraksjon Sted Materiale Mengde Håndtering Etasje 3, loft Bøckmann 2005 6 stk. Miljøgifter i fugemasse Loft og rom A221 (over himling) Hard fugemasse på ventilasjonskanaler. Ca. 5 lm synlig mengde Deklareres og leveres som farlig Hele det kartlagte området. Myk fugemasse mellom dørkarmer og vegg. Ca. 200 lm totalt avfall. Hele det kartlagte området. Myk fugemasse mellom vindusglass og karm i vinduer. Ca. 150 lm totalt PCB og metaller (verdier over grensen for farlig avfall) i maling på puss/betong. Kjeller, rom E-K, M- P, U-V. Maling på vegger som skal rives. Ca. 120 m² Malingen er farlig avfall. Se kap. 3.11 om metaller og PCB i maling på betong/tegl/puss for beskrivelse av håndtering. PCB og metaller i mørtel, murpuss, avrettingsmasse, betong, keramisk flis Kjeller, rom E, K, N, Q, R, T. Etasje 1, rom A114, A116. Etasje 2, rom A220, A221. Keramisk flis inkl. mørtel/fugemasse og flislim. Ca. 22 m² flis totalt. Massene anses som forurenset, se kap. om metaller og PCB i mørtel/murpuss for beskrivelse av håndtering. Kjeller, rom C-N, P, S-V. Etasje 1, rom A, B, A111, A115, A116. Etasje 2, rom 1207, A208, A220, A221. Avrettingsmasse på gulv Ca. 670 m² 35
5 Vedlegg A. Fakta-ark om helse- og miljøskadelige stoffer B. Plantegning med anviste prøvetakingspunkter og romnummer C. Analyseresultater D. Oversikt over funn fordelt på rom/etasje E. Riveplaner 36
Vedlegg A - Faktaark om helse- og miljøskadelige stoffer
Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Innhold Vedlegg A Faktaark om helse- og miljøfarlige stoffer i bygg... 1 4.1 Deklarering... 1 4.2 Asbest... 2 4.3 PCB... 3 4.4 Bromerte flammehemmere... 4 4.5 Impregnert trevirke... 5 4.6 Kvikksølv... 5 4.7 Bly... 6 4.8 Pipestein og brannskadede bygningsdeler... 6 4.9 Oljetank og fyrkjeler... 6 4.10 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)... 7 4.11 Klorparafiner... 8 4.12 Ftalater... 8 4.13 Metaller... 9 4.1 Deklarering Ved levering av farlig avfall skal avfallsprodusenten sende med et underskrevet og utfylt deklarasjonsskjema, som blant annet skal inneholde opplysninger om avfallsprodusenten og avfallet. Skjemaet kan skaffes hos avfallsmottaket. Virksomheter (både private og offentlige) skal deklarere avfallet i sitt eget navn. Det er viktig at det er avfallsbesitters navn og organisasjonsnummer som påføres deklarasjonsskjemaet, ikke navnet på rivningsfirmaet, glassmesteren, transportøren eller liknende. For bedrifter med flere forretningsadresser eller bedrifter som er organisert i konsern, skal det lokale organisasjonsnummeret brukes. Avfallsstoffnummeret er en firesifret kode som brukes til å angi ulike typer farlig avfall. EAL-koden er den sekssifrede koden som betegner den aktuelle avfallstypen og opphavet.
4.2 Asbest Generelt: Kartlegging av asbest er basert på visuell gjennomgang av bygget og prøvetakninger der det er mistanke om asbestforekomst. Det tas forbehold om at asbest kan ligge i skjulte lag i vegger eller etasjeskillere osv. Forholdsregler må derfor tas ved demontering og rivearbeider. Asbest skal merkes med gult klistremerke med svart tekst Asbest. Det er vanlig at asbesttilstanden risikovurderes i forhold til spredningsfare, særlig i de tilfeller det er aktuelt å la de asbestforurensede materialene stå i bygget. Risikograd 1: Ingen risiko for spredning av asbestfibre. Materialer hvor asbestfibrene er sterkt bundet til grunnmateriale, enten brent eller limt inn (eternit, pernitt, gulvbelegg og pakninger i rør) Risikograd 2: Liten risiko for spredning av asbestfibre. Materialer som gruppe 1, men påvirket av syre, sterk varme, avkjøling og sterk mekanisk påvirkning (eternit, pernitt, gulvbelegg, vindusbrett som har vært utsatt for mekanisk og termisk påvirkning) Risikograd 3: Stor risiko for spredning av asbestfibre. Der fibre ligger løst bundet til grunnmaterialet. (Avretningsmasse, rørisolasjon, lim under gulvbelegg, asbetoloux-plater, støv med asbestinnhold) Lovverk: Produktforskriften (import- og omsetningsforbud fra 1980), forskrift om utførelse av arbeid, kap 4 asbestarbeid. Deklarering: Avfallsstoffnummer: 7250 EAL kode: 170601 Plassering/ innhold: Asbest er benyttet mellom 1920 1985. Kan finnes i vegg- og takplater, som brannskiller, rørisolering og i ventilasjonskanaler. Opplysninger om asbestbruk kan finnes i bygge- og materialbeskrivelser, produktnavn som eternitt, asbestolux, pernit m.m., forteller at platene kan inneholde asbest. Fjerning og håndtering: Alle virksomheter som skal utføre fjerning av asbestholdig materiale skal ha tillatelse fra Arbeidstilsynet. Alle deler av asbestforskriften må følges. Det skal opprettes undertrykksoner slik at spredning til omgivelsene unngås. Det skal brukes egnet verneutstyr. Asbestholdig støv skal fjernes på det sted det oppstår. Ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Asbesten skal pakkes i plast, oppbevares i en merket og låsbar container og leveres til godkjent deponi. Arbeidsstedet skal rengjøres etter avsluttet jobb.