Fritekstrapport IAESTE 2016 Ingrid Kvinge Jørgensen - Slovenia Sommeren 2016 fikk jeg en praktikanstilling via IAESTE i Ljubljana, Slovenia. Jeg jobbet hos Fisheries Research Institute of Slovenia (ZZRS). Jeg har en Bachelor i celle- og molekylærbiologi, og tar en master i miljøtoksikologi. Derfor var det litt utenfor mitt fagområde, men jeg har alltid vært veldig interessert i fisk og marine organismer, så derfor tenkte jeg at det kunne være interessant. Før avreise Jeg har flere ganger møtt IAESTE representanter på Gløshaugen, under studiet mitt. Jeg lagde derfor tidlig en bruker på IAESTE sine hjemmesider, og har flere ganger sett igjennom hvilke jobber som kunne være aktuelle. Dessverre har det ikke passet å jobbe i utlandet om sommeren tidligere, men i år ville jeg prøve. Jeg sendte inn søknad til fire forskjellige jobber. Etter noen uker ble jeg ringt opp, og fortalt at jeg var valgt ut av IAESTE til sommerjobben i Slovenia hos ZZRS. Det virket som en veldig interessant jobb, og jeg aksepterte derfor tilbudet. Dermed var min søknad den eneste de sendte til arbeidsgiver. Da var det en del papirer som måtte lastes opp på IAESTE sine hjemmesider (bilde av pass, bevis på at jeg var student, osv.). Dette var relativt enkelt, og gikk fort. Dessverre tok det ganske lang tid før jeg fikk vite at jeg hadde blitt akseptert. Visstnok ble jeg akseptert allerede i begynnelsen av april, men jeg hadde ikke hørt noe. Jeg sendte en e-post til IAESTE i begynnelsen av mai, og spurte om jeg hadde blitt akseptert. Jeg fikk først en e-post hvor jeg fikk beskjed at de ikke hadde hørt noe, men etter noen dager fikk jeg en ny e-post, hvor det stod at jeg var blitt akseptert, og hvor de beklaget at jeg ikke hadde fått vite det før. Jeg bestilte flybilletter med engang jeg fikk vite at jeg hadde fått jobben, men var likevel ganske sent ute, så billettene ble ganske dyre. I tillegg måtte jeg sende inn en søknad til NAV om å få beholde folketrygden. Det er visst slik at hvis du jobber i utlandet, mister du automatisk folketrygden. Her var IAESTE veldig hjelpsom, og fortalte meg akkurat hva jeg måtte gjøre. Etter at jeg hadde blitt akseptert, fikk jeg også masse informasjon fra IAESTE Ljubljana om sted og bo, dokumenter som måtte sendes til dem, osv. Siden Slovenia er en del av EU, trengte jeg ikke visum eller arbeidstillatelse eller lignende, det var bare å møte opp. Ankomst Jeg landet i Ljubljana ganske sent (22:45), og tok en shuttle bus til hovedbusstasjonen i sentrum. Der ble jeg møtt av Luka, som var IAESTE sommerkontakt i Ljubljana. Jeg hadde gitt beskjed om at jeg trengte hostel første natten, men av en eller annen grunn var ikke dette ordnet. Derfor endte jeg opp med å overnatte en natt hos kjæresten til Luka. Dette var egentlig like greit, siden jeg slapp og betale. Neste morgen kjørte han meg til studentbyen, hvor jeg fikk tildelt et rom. Det var veldig billig, kun 75 euro/mnd, men jeg delte rom med en person, og kjøkken og bad med en hel etasje. Jeg kom en torsdag, men det kom en ny praktikant på søndag, så derfor ble fikk jeg ikke ordnet med studentkort, skattenummer, bankkonto, busskort før mandag og tirsdag (det tok tid). Dermed begynte jeg en dag senere på jobb enn planlagt, men IAESTE hadde snakket med ZZRS, så det gikk helt fint. Den første helgen kom jeg i kontakt med flere IAESTE praktikanter i Ljubljana, via Facebook siden for IAESTE Ljubljana 2016. Dermed endte vi med å ha en bli-kjent-fest, så det ble en veldig sosial helg. Zavod za ribištvo Slovenije (ZZRS) Instituttet lå et stykke utenfor byen, så jeg var avhengig av buss, men det var ikke noe stort problem. Da jeg ankom møtte jeg sjefen for den marine avdelingen av instituttet. De hadde en marin- og en ferskvannsavdeling. Han var veldig hyggelig, og det var tydelig at han hadde lest søknaden sin, og satt seg inn i hva jeg holdt på med. Det satt jeg veldig pris på. Allerede første uken fikk jeg muligheten til å dra i felt. Dette bestod av å bli med på en av Slovenias få fiskebåter, hvor fiskerne brukte bunntrål. Vi
sorterte fiskene og andre marine dyr etter arter. Deretter målte vi lengden på hver fisk, i tillegg til vekten til alle fiskene samlet. Neste uke kom det en ny praktikant fra Tyskland. Han skulle jobbe på ferskvannsavdelingen. Siden det var sommer, var det ikke veldig mye å gjøre på noen av avdelingene. Det endte med at vi jobbet sammen der det var behov for det. Dermed arbeidet jeg både med ferskvannsfisker og marine dyr. Laboratoriet-arbeidet var det samme for begge avdelingene. Det bestod i å måle lengde og vekt av forskjellige arter (biometrianalyser). De marine fiskene og blekksprutene ble kjønnsbestemt i tillegg. Noen av ferskvannsfiskene tok vi skallprøver av, som ble sendt til et annet institutt for aldersbestemmelse. Dessverre ble det ikke flere feltturer med den marine avdelingen. Med ferskvannsavdelingen var vi derimot i felt flere ganger. Noen av gangene måtte vi overnatte i felt. Da overnattet vi i gjestehus, og mat ble spandert av instituttet. Da var det mye arbeid, men vi fikk muligheten til å jobbe ute. De brukte to forskjellige metoder. Den ene var elektrofisking, hvor de hadde en håv med elektrisitet i. Dette var akkurat nok til å fange fisken, mens den var i livet. Vi målte så lengde og vekt av fisken, før den ble sluppet ut igjen i elven. Den andre metoden var å dra ut med en liten båt, og sette ut garn. Vi fikk muligheten til å være med og både sette ut, og ta inn garn. Etter at garnet var hentet, ble fisken lagt på is, og vi spiste frokost. Deretter bestod arbeidet av å løsne fisken fra garnet, for så å måle lengde og vekt. Da vi var tilbake på instituttet, måtte vi også vaske og fikse hull i garnet. Alle som jobbet på instituttet var veldig hyggelig. De var veldig interessert i å høre ha vi holdt på med, og å fortelle om instituttet og hva de holdt på med. Det var likevel litt pinlig til tider. Dette var hovedsakelig fordi mye av kommunikasjonen mellom de andre ansatte foregikk på slovensk. Derfor var det mange ganger jeg og tyskeren ikke hadde mulighet til å delta i samtalene. Når vi var i felt, og spiste middag sammen, snakket vi mye sammen. Da var de veldig flinke til å inkludere oss. Fritiden Det første som slo meg, da jeg kom til Slovenia, var at det var veldig grønt. Slovenia har tatt vare på rundt 60 % av skogen sin. Dette var nydelig. Ljubljana er en søt by, som jeg trivdes veldig godt i. Den er forholdsvis liten, så alt i sentrum er i gåavstand. Jeg bodde ca. 20 min utenfor sentrum, men jeg bodde rett med en stor park, som jeg måtte gå gjennom, for å komme til sentrum. Det var så koselig at jeg heller valgte jeg å gå, enn å ta bussen. Før 15. Juli og etter 15. August var det studentmeny, noe som gjorde det veldig billig å spise ute. Også i perioden det ikke var studentmeny, fant jeg noen billige restauranter. Jeg valgte å spise hovedsakelig på restaurant. Dette var fordi jeg delte kjøkken med veldig mange, og ikke alle var like flinke til å rydde opp etter seg. Du måtte også ha utstyr til å lage mat selv. Selv om hun jeg bodde med hadde en del utstyr, fant jeg ut det var bedre å spise på billige restauranter. IAESTE Ljubljana arrangerte get-togethers hver tirsdag, hvor vi møttes på en bar, og bare var sosiale og koste oss sammen. Dette gjorde at du ble kjent med de fleste praktikanter og IAESTE-medlemmer i Ljubljana, noe som var veldig koselig. Andre helgen min dro jeg til Osijek i Kroatia med flere av praktikantene og lokale IAESTE-medlemmer. IAESTE i Osijek arrangerte Weekend. Det var en fantastisk helg, med mye sosialt liv. Vi badet og rodde i kano i en innsjø, i tillegg til bar crawl og fest på kveldene. Jeg møtte mange hyggelige mennesker, og ble enda bedre kjent med de jeg reiste sammen med. Jeg fikk også besøk av foreldrene mine en uke. ZZRS ga meg fri den uken, og dermed fikk jeg muligheten til å reise en del. Vi hadde en dagstur, hvor vi først dro til Bled. Dette var en liten by, som er berømt for en stor innsjø. Vi hadde en båttur på innsjøen, og besøkte Bled Castle, som er et av de eldste slottene i Slovenia. Etter dette dro vi til Postonja caves, som er noen store, naturlige grotter, laget av kalkstein. De var helt fantastiske, og virkelig verdt å besøke. Vi hadde også en lengre tur,
hvor vi først tok bussen til Trieste i Italia om morgenen. Dette var en koselig by, med mye historie. Om kvelden tok vi bussen videre til Rijeka i Kroatia. Her hadde vi en natt, en dag på stranden, før vi tok bussen tilbake til Ljubljana. Vi hadde også litt sightseeing i Ljubljana. Blant annet besøkte vi Ljubljana castle. Der hadde vi utsikt over hele byen, i tillegg til at det var et museum som fortalte mye om Ljubljana og Slovenia sin historie. Nest siste helgen min, dro jeg og to venninner på en helgetur i Kroatia. Vi dro først til en liten by kalt Zadar. Det var en kjempe fin by, som er spesielt berømt for sitt sjøorgel. Det er en kunstner som har satt et orgel langs vannkanten. Det er bokstaveligtalt sjøen som spiller på orgel. Det var veldig spesielt. Dagen etter dro vi en dagstur til Plitvice lakes. Dette er en nasjonalpark med mange innsjøer og fossefall. Det var et helt nydelig område. Den eneste ulempen var at det var veldig mange turister, så vi endte opp med å gå i kø noen ganger. Det ødelagte litt av opplevelsen, men området var så flott at jeg absolutt ikke angrer på at jeg dro. Om kvelden dro vi videre til Zagreb, hovedstaden til Kroatia. Her hadde vi en natt og en dag, før vi på kvelden dro tilbake til Ljubljana. Også dette var en kjempe fin by. I tillegg bodde vi på billige hosteller midt i sentrum, både i Zadar og Zagreb. Dermed ble det en rimelig tur også. Oppsummering Alt i alt har dette vært en fantastisk sommer, med mange nye opplevelser. Jeg har fått reist mye, og via feltarbeid har jeg også fått sett mye av Slovenia. Det enste som var litt skuffende var at arbeidet var litt monotont og ikke veldig utfordrende. Labarbeidet var det det samme, og jeg lærte ikke så mye nytt. Selv om metodene kan være relevant i senere jobbsammenheng, hadde jeg satt pris på litt flere utfordringer. På en annen side, likte jeg veldig godt feltarbeidet, som ga erfaring med å jobbe under press. Her er det verdt å nevne at på Iaeste sin arbeidsbeskrivelse stod det 6-8 uker mellom 1. juli og 1. september. Samtidig sa sjefen for marinavdelingen at i juni hadde det vært feltarbeid hver uke, og hadde jeg kommet før, hadde det vært mye mer å gjøre. I juli var det bare en uke med feltarbeid igjen. Hadde jeg visst dette på forhånd, hadde jeg med glede kommet før. Det kan derfor være lurt å ta kontakt enten med Iaeste eller instituttet når du har fått jobben, og høre når det passer best å komme. Jeg vil også nevne at de lokale IAESTE medlemmene her i Ljubljana har vært helt fantastiske. De har hjulpet meg når jeg trengte det, svart på uendelig mange spørsmål, arrangert fester og møter, og bare generelt vært utrolig hyggelige. De har virkelig vært med på å gjøre denne sommeren så bra som den har vært!
Figur 1. Marint feltarbeid Figur 2. Marint feltarbeid
Figur 3. Marint feltarbeid Figur 4. Ørret fanget med elektrofisking
Figur 5. Biometrianalyse av ørret. Figur 6. Elektrofisking i en elv
Figur 7. En stor malle fanget i felt, som vi spiste på instituttet dagen etterpå Figur 8. Klare for å sette ut garn i en elv
Figur 9. Innsiden av en blekksprut Figur 10. Biometrianalyse av små ferskvannsfisker på lab
Figur 11. Besøk på ferskvannsoppdrettsanlegg for ørret Figur 12. Ørretyngel på ferskvannsoppdrettsanlegg
Figur 13. Etter en felttur, kjørte vi opp i fjellene, og fikk se litt av Slovenias fantastiske natur