Presentasjon av masteoppgaven:

Like dokumenter
FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN - EN RISIKOVURDERING

Innsjøen som resipient for landbruksforurensing hvordan skille ulike faktorer som påvirker vannkvalitet? Gunnhild Riise

Algevekst innvirkning av klima, næringsstoffer og lys et langtiddstudie fra en landbrukspåvirket innsjø ( )

Sedimentenes betydning som fosforkilde i Årungen

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

FAKTORER SOM PÅVIRKER OPPBLOMSTRING AV CYANOBAKTERIER I ÅRUNGEN EN RISIKOVURDERING

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget Hemnessjøen, Foto: NIVA

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

Dyrking av tare i IMTA

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Farrisovervåkingen 2017

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Statusrapport Steinsfjorden

Vannkvalitetsendringer fra kilde til tappekran

Rådgivende Biologer AS

O. Røyseth m.fl. D. Barton G. Orderud m.fl. H. Gunnarsdottir. T. Andersen, R. Vogt m.fl.

Overvåking Vansjø/Morsa

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

Et kritisk blikk på overvåkingsprogram for kjemiske støtteparametre i elver og bekker: Gir de den informasjon vi trenger?

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Målsetning: Målsetningen med sediment-undersøkelsen i Øyeren har vært å rekonstruere innsjøens utvikling i vannkvalitet over tid mhp:

Modellering av tilvekst, oksygen forbruk, og nødvendig flow i storskala lukket anlegg i sjø. Sigurd Handeland, UNI Research

Paleolimnologisk undersøkelse av Hersjøen Thomas Rohrlack & Ståle L. Haaland

Hva trenger vi av data for å bestemme risiko? Og hva er risikoen ved å bruke ufullstendige måledata?

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Klimaendringenes betydning for vannkvaliteten i ledningsnettet. Lars J Hem Oslo VAV/UMB

Hydrologiens betydning for farge og DOC i boreale skogsvann

Vannforeningen og Jordforeningens seminar 8. oktober 2015 om flom, ras og jordtap. Eva Skarbøvik, NIBIO

ÅPNE OVERVANNSLØSNINGER. Hvorfor åpne overvannsløsninger? Johan Steffensen

Status for Østensjøvann. Sigrid Haande, NIVA Fagseminar om utfiske i Østensjøvann, Ås kommune

Klimaendring og vannkvalitet

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

Notat resultater fra miljøovervåkning av Prestelva og tilløpsbekker til Botn

O Observasjoner av siktedyp, turbiditet og partikler i Oslo havnebasseng høst og vinter

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Rensing av overvann. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Overvåking Vansjø/Morsa

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Rapport fra overvåking av miljøtilstand i 8 innsjøer i Vestre Toten, Trond Stabell. -vi jobber med natur

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Cyanobakterier-et økende problem som følge av klimaendringene?

Intern toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

Overvåking av Ytre Oslofjord. Delprosjekt nr. 2. Overvåking av Hvaler og Singlefjorden i 2000

Limnologi og vannressurser (anvendt limnologi)

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Dagens løypekart: Vannets vei; fra råvann til tappekran

Overvåking Vansjø/Morsa

LIMNO-SOIL I. UMB og LIMNO-CONSULT Tore Krogstad og Øivind Løvstad. Integrert vann og jordovervåking - Jord og rennende vann LIMNO-CONSULT

Rensing av overvann i byområder

Overvåking av avrenning til Nessielva

Resipientundersøkelser

Kunstig våtmark som avløpsvannbehandling

Innsjøinterne tiltak for å bedre forurensningssituasjonen i Eutrofe innsjøer. av Dag Berge

Aluminium og spormetaller i Kaldvellfjorden - tilstandsformer og opptak i fisk

Overvåking Vansjø/Morsa

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Overvåking av Vestvanne. Østfold, 2011 RAPPORT LNR Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen og i Østfold, 2011 i RAPPORT L.NR.

Toktrapport. Stasjonsnettet er vist i Figur 1, og Tabell 1 viser posisjoner, ekkodyp og prøveprogram for stasjonene på snittet.

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Transkript:

Presentasjon av masteoppgaven: Upstream lakes as Sinks or Sources of Particles and Nutrients Impact on Phytoplankton growth in Downstream Recipients - A Case Study from the Årungen Water Course Av: Anna-Sara Magnusson

Introduksjon og Bakgrunn En studie av to eutrofe innsjøer i Ås kommune Østensjvannet og Årungen Østensjøvannet ligger oppstrøms fra Årungen Har mottatt store mengder nitrogen og fosfor fra nedbøsrfeltet Vannkvaliteten i Østensjøvannet påvirker vannkvaliteten nedstrøms til Årungen. Intern fosforgjødsling Transport av cyanobakterier nedstrøms

Problemstilling Hvordan påvirkes vannkvaliteten i Årungen av vannkvaliteten i Østensjøvannet? Bidrar Østensjøvannet til økt næringstilførsel nedstøms eller holder den igjenn partikler og næringstoffer og fungerer som en buffer mellom nedbørfeltet og Årungen? Sammenlikne termisk stratifisering, sirkulasjonforhold, næringstoff og lys forhold i innsjøene, med vektlegging på de morfometriske og hydrologiske forskjellene. Identifisere kontrollerende faktorer for algevekst i de begge innsjøene. Gjøre en vurdering av Østensjøvannets funksjon i vassdraget med hensyn på næringsstoffretensjon og mulig algemigrasjon. Identifiserer retensjons prossesser i Bølstadbekken ved å se på konsentrasjonforandringer av ulike kjemiske parametrere fra oppstrøms til nedstrøms og hvordan retensjonskapasisteten forandres ved ulike vannføringsnivåer.

Østensjøvannet & Årungen

Feltarbeide Feltarbeidet utførdes under månadene maj til oktober, med ca - ukers mellomrom

Feltarbeide Vertikale prøveserier ble tatt fra det dypeste punktet i Østensjøvannet og Årungen ved tidspunkter (ca hver tredje uke). Vannprøver ble tatt i Bølstadbekken ved utløpet fra Østensjøvannet og ved innløpet til Årungen I tillegg så har vannføring målts med saltfortynningsmetoden ved tilfeller i løpet av sesongen Analyser utførdes på lab i henhold til norske standarder

Nedbør (mm) Temperatur ( C) Værforhold under vekstsesongen A April May June July Aug Sep Oct precipitation Precipitation (9-9) Temp Temp. (9-9)

Discharge (L s - ) discharge L/s Vannføring i Bølstadbekken og Skuterudbekken Discharge in Skuterudbekken and Bølstadbekken Skuterudbekken Bølstadbekken Vannføring i Bølstadbekken May Jun Jul Aug Sep Oct Nov.Jun.Jul.Aug.Sep.Oct 9.Oct

Resultat og konklusjoner

Suspendert stogg (mg Lˉ¹) Suspendert stoff (mg Lˉ¹) Secchi depth (m) Secchi depth (m) Lysforholdene påvirkedes til stor grad av mengden suspendert stoff i begge innsjøene Lake Østensjøvannet.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct A Lake Årungen.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct A,,,,,, B B Tot. Suspended Solids Organic Suspended Solids Tot. Suspended Solids Organic Suspended Solids.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct

depth (m) depth (m) depth (m) depth (m) Østensjøvannet er grunner og har en kortere hydraulisk oppholdstid enn Årungen. Temperaturgradienten er dermed mindre skarp og utskifte mellom ovre og undre vannmasser forekommer i større grad. Østensjøvannet Årungen. A) temperature in Østensjøvannet C. A) Temperature in Årungen C May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) NO-N in Østensjøvannet mg/l 7 9 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) NO-N in Årungen mg/l.... May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-

depth (m) depth (m) Høy primærproduksjon i Østensjøvannet resulterte i intensivere nedbrytning av organsikt stoff i de undre vannmassene og frigjøring av næringssalter. depth (m) depth (m) Østensjøvannet A) Chl a in Østensjøvannet µg/l 7 Årungen A) Chlorophyll a in Årungen µg/l May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) Oxygen saturation in Østensjøvannet %. May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- B) Oxygen Saturation in Årungen %. 7 9 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-

depth (m) depth (m) depth (m) depth (m) Østensjøvannet Årungen B) Si in Østensjøvannet mg/l B) Si in Årungen mg/l............ May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- A) NH-N in Østensjøvannet mg/l. May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- A) NH-N in Årungen mg/l.............. May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct-

Grunne sirkulasjonsforhold førte til dominans av svelgeflaggelater tidlig vekstsesongen i begge insjøene. Kiselalger dominerte i Årungen i den senere delen av vekstsesongen og begrensedes av næringsstoffer (silisium)mot slutten av sesongen. I Østensjøvannet dominertes algesammfunnet mest sannsynlig av picoplankton i senere del av sesongen, som førte til at de andre fytoplanktongruppene ble holdt tilbake. Cyanobakterier var kun tilstede i lave kvantiteter.

Biomass (mg WW mˉ) Tusener, 7,,, Østensjøvannet Total Phytoplankton Cryptophyceae Chrysophyceae (Golden algae) Diatoms Chlorophyceae (Green algae) Other Phytoplankton,, 9.7,,,.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct 9.7, 7,, Temp, Oxygen, 7, Biomass (mg WW mˉ) Tusener Årungen Total Phytoplankton Diatoms Cryptophyceae Cyanobacteria Chrysophyceae (Golden algae) Chlorophyceae (Green algae) Temp Oxygen,,,.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct

Tot P (μg Lˉ¹) and Chl a(µg Lˉ¹) Si(mg Lˉ¹) and Tot N (mg Lˉ¹) Tot. P and Chl a (μg Lˉ¹) Si (mg Lˉ¹) and Tot. N (mg Lˉ¹) Gjennomsnittskonsentrasjoner i epilimnion Østensjøvannet - m Tot P Chl a Tot. N Si 7.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct Årungen -m Tot P Chl a Tot. N Si.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct

Chlorophyll a in µg/l Algesamfunnet i Årungen er lite påvirket av algetransport fra Østensjøvannet. A Upstream downstream Algesamfunnene var forskjellige i de to innsjøene Interne forhold er avgjørende for algesammensetningen Algeceller er utsatt for fysisk skade under transport i turbulente sekvenser i bekken May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct

depth (m) Interngjødsling av fosfor i Østensjøvannet under vekstsesongen var liten og partikler blev holdtilbake i større grad pga av økt hydraulisk oppholdstid. depth (m) B) PO-P in Østensjøvannet µg/l B) PO-P in Årungen µg/l 7 May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- May- May- Jun-7 Jul-9 Jul- Aug- Sept- Oct- 7% % % % PO-P/TP at m PO-P/TP at m B 7% % % % PO-P/TP (m) PO-P/TP (m) B % % % % % % %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct

Fe (mg Lˉ¹) Fe (mg Lˉ¹) Østensjøvannet Årungen % 9% % 7% % % % % % % %.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct m m % 9% % 7% % % % % % % % m m.may.may 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct Fe (m) Fe (m) A A Fe (m) Fe (m).may.may 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct.May.May 7.Jun 9.Jul.Jul.Aug.Sep.Oct

Total phosphorous in µg/l PO-P in µg/l Total suspended solids in mg/l Retensjon av næringstoffer og partikler skjer også i Bølstadbekken. Under lav vannføring blir partikulært fosfor akkumulert men fosfat kan frigjøres fra sedimentene i bekken og transporteres til Årungen. A Upstream downstream May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9 A Upstream downstream B Upstream downstream May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9 May May Jun7 Jul9 Jul Aug Sep Oct Oct9

Hvordan påvirkes vannkvaliteten i Årungen av vannkvaliteten i Østensjøvannet? Bidrar Østensjøvannet til økt næringstilførsel nedstrøms eller holder den igjen partikler og næringstoffer? -Graden av påvirkning bestemmes av sesongsbetingede hydrologiske forhold og hvorvitt fosfor blir frigjørt fra sedimentene. - Østensjøvannet fungerer som en fangdam og holder igjen partikler og næringstoffer. Innkommende næringstoffer akkumuleres og transformeres i innsjøen hvilket fører til bedre vannkavalitet nedstrøms.

Takk for oppmerksomheten