Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 3/2012

Protokoll fra møte i Oslo SVs representantskap 3/2012 Tid: Mandag 17. september, kl. 18.00 Sted: St. Hanshaugen bydel, Akersbakken 27 Delegater: 58 Lokallag Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Delegater Hilde Maisey Julia Loge Joakim Dyrnes Kari Elisabeth Kaski Pernille Ødegaard Ragnhild Amdam Arild Sverstad Haug Susanne Skjørberg Ola Martin Steinmoeggen Atle Seierstad Finn Hanstad Kristoffer Westad Thea Schjødt Trine Østereng Marianne Engelstad Kristian Mollestad Sigrid Melhus Kim-André Åsheim Martin Kaasgaard Nielsen Ida Fjell Anniken Thorsen Frode Ersfjord Aksel Flack Aud Grandaunet Marianne Grøtte Tone Bjåland Terje Farestveit Bent Fjelddalen Christian Børs Lind Lill Pleym

Bjerke Grorud Stovner Alna Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Blindern Oslo SU Bystyret Fylkesstyret Stortingsgruppen Mikkel Berg Kristin Færden Ivar Gammelmo Espen Thorud Bjarne Kristoffersen Ingen Kenneth Berg Tore Ludt Jens Helgebostad Ingunn Gjerstad Leif Kjetil Tviberg Ivar Johansen Tom Rellsve Thomas Tallaksen Vegard R. Kjendsli Edle Daasvand Hilde Seip Erlend Tynning Larsen Finn Egil Elster Liv Jorunn Eriksen Ester Robstad Joakim Damsgaard Ingen Marianne Borgen Ingvild Reymert Per Østvold Nora Fjelddalen Heikki Holmås Akhtar Chaudhry Per Østvold åpnet møtet. Sak 16/12 Vedtak: Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkallingen og dagsorden ble godkjent. Bent Fjelddalen og Nora Fjelddalen meldte en sak til eventuelt.

Sak 17/12 Vedtak: Konstituering: Valg av ordstyrere, referent og redaksjonskomité Fylkesstyret innstilte på Terje Farestveit, Sunniva Eidsvoll og Nora Fjelddalen som ordstyrere og Ane Fidjestøl som referent. Fylkesstyret innstilte på Trine Dønhaug, Tom Rellsve og Tore Syvert Haga som redaksjonskomité. Forslagene ble vedtatt. Sak 18/12 Godkjenning av protokoll fra RS 2/2012 08.05.12 Vedtak: Sak 19/12 Taleliste: Sak 20/12 Protokollen ble godkjent. Spørrehalvtime Bent Fjelddalen (Marianne Borgen svarte), Tone Bjåland (Marianne Borgen svarte), Ingunn Gjerstad (Akhtar Chaudhry og Per Østvold svarte), Ingunn Gjerstad og Tore Ludt (Heikki Holmås svarte) og Ingvild Reymert (Ingvild Reymert svarte). Bolig til alle Innledning ved Ingvild Reymert. Tom Rellsve la frem redaksjonskomiteens innstilling. Taleliste: Kim-André Åsheim, Nora Fjelddalen, Leif Kjetil Tviberg, Tore Ludt, Aud Grandaunet, Hilde Seip, Ingunn Gjerstad, Thomas Tallaksen, Kristoffer Westad, Akhtar Chaudhry, Atle Seierstad, Kim-André Åsheim, Marianne Borgen, Thomas Tallaksen, Heikki Holmås, Kenneth Berg, Liv Jorunn Eriksen, Hilde Seip, Ingvild Reymert, Hilde Maisey og Ingvild Reymert (replikk). Endringsforslag med innstilling og vedtak: Nr Endringsforslag Lj Endring Forslagsstiller Innstilling Vedtak 1 Linje 1-17, endre til (også overskriften): Alle skal ha et hjem 1-17 Endring Nora Fjelddalen, Avvises Vedtatt - SV krever en mer rettferdig boligpolitikk Skyhøye boligpriser gjør at mange sliter med å finne seg et sted å bo. Siden markedet slapp til i boligsektoren, har bolig blitt et av de klareste eksemplene på sosial ulikhet og klassesamfunnet i Norge. Boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller mellom folk og sementerer klasseforskjeller. Utfordringene på boligmarkedet er spesielt store i Oslo, og selv folk med helt vanlig og stabil inntekt sliter med å finne seg et sted å bo. SV vil gjenreise den sosiale boligpolitikken, der det å legge til rette for målretta og omfattende

utbygging av boliger er et offentlig ansvar. Det bør finnes mange skikkelige boliger med regulerte priser både for førstegangsetablerere og for dem som ønsker å leie. Bolig er et grunnleggende behov for hver enkelt, ikke et spekulasjonsobjekt for dem som har mange penger. 2 Linje 1-17, endre til (også overskriften): 1-17 Endring Nora Fjelddalen / Ingvild Reymert Bolig for alle -SV krever en mer rettferdig og sosialistisk boligpolitikk Høye boligpriser gjør at mange sliter med å finne seg et sted å bo. For stor grad av markedsstyring gjør at boligmarkedet skaper økonomiske forskjeller på folk og sementerer klasseforskjeller. Utfordringene på boligmarkedet er spesielt store i Oslo, og selv folk med helt vanlig og stabil inntekt sliter med å finne seg et sted å bo. Oslo SV vil ha en boligpolitikk som sikrer alle en god, rimelig og trygg bolig. SV vil gjenreise den sosiale boligpolitikken, der det å legge til rette for målretta og omfattende utbygging av boliger er et offentlig ansvar, hvor det bygges ikkekommersielle utleieboliger og der vi får et skattesystem som tjener vanlige folk og ikke subsidierer boligspekulanter.. Bolig er et grunnleggende behov for hver enkelt, og må ikke være et spekulasjonsobjekt for dem som har mange penger. 3 Erstatte «skape» med «skjerpe» Begrunnelse: Det er også flere andre grunner til økonomiske forskjeller 4 Erstatte «bygge» med «tilby» Begrunnelse: Vi legger ikke kun opp til å bygge utleieboliger, men også at kommunen skal kjøpe. 5 Legge til: «Samtidig må det arbeides på bred basis for å begrense presset på boligmarkedet i Oslo gjennom økonomisk politikk, samferdselspolitikk inklusive IKT, distriktspolitikk og regionalt 3 Endring Tom Rellsve (enten til eksisterende tekst eller forslaget ovenfor) 11 Endring Tom Rellsve 13 Tillegg Tom Rellsve Avvises

samarbeid, og utdanningspolitikk. Videre er det viktig å sikre kvalitet, både i det som bygges, områdeutforming, sosial infrastruktur og ved bevaring av Marka og byens grønne lunger.» Begrunnelse: Vi vil ikke kunne løse boligbehovet og presset på priser kun ved mer bygging. Det vil snarere bidra til å tiltrekke flere (akkurat som ved veibygging). Den nye teksten er ment å presisere det som andre steder antydes. 6 Stryke linje 14-16 Begrunnelse: Representantskapet skal i et seinere møte behandle en helhetlig valgkampstrategi. I forbindelse med dette skal hovedsaker til valgkampen pekes ut. Fylkesstyret finner det ryddigst at valget av hovedsaker behandles under ett. Fylkesstyret presiserer likevel at det med dette ikke tar stilling til hvorvidt boligpolitikk bør være en av hovedsakene. 7 Tillegg: «Det har sammenheng med at det er nok rike folk som ser bolig som investeringsobjekt, kombinert med lave rentekostnader og gunstige skatteregler. «8 Endre språklig til» Leieprisene stiger også, og er doblet på seks år (SSB) i Oslo» 9 Tillegg:»Verdistigninga på bolig og fast eiendom har ikke sitt motsvar i produksjonen, men er en skadelig situasjon som kun tjener bank- og eiendomsspekulanters interesser. Når denne fiktive verdistigningen likevel belånes, fører det til store pengebeløp i omløp, som er en viktig drivkraft bak rådende finanskrise» 14-16 Stryk Fylkesstyret 19 Tillegg Tom Rellsve Begrunnelse: Situasjonen i Irland og Spania illustrerer dette 10 Endring. Erstatt nåværende avsnitt med: «Det er en tilsløring å påstå at nye krav til universell utforming og miljø er årsak til prisgaloppen i boligmarkedet. Årsaken er å finne helt andre steder, i mangelen på sosial boligpolitikk og politisk styring» 11 Ny overskrift «En ny rolle for Husbanken» 12 Linje 34/35: Tillegg: eller boligprisene synker. 20- Endring Tom Rellsve 21 21 Tillegg Tom Rellsve Avvises 21-24 Endring Tom Rellsve 33 Tillegg Tom Rellsve Avvises 34-35 Tillegg Tore Syvert Haga R1 Begrunnelse: Sentral del av argumentasjonen for kvifor eigenkapitalkrav er lurt. Nytt avsnitt En del av grunnen til veksten i boligprisene er den kraftige 38 Tillegg Redkom

befolkningsveksten, som delvis skyldes en sentralisering fra andre landsdeler til Oslo. En aktiv og framtidsrettet distriktspolitikk vil derfor kunne dempe presset i boligmarkedet i Oslo. Begrunnelse: Eit ynskje om å slå fast at Oslo har plass til svært mange nye bustadar, men at distriktspolitikk som kan dempe presset på boligmarkedet bør vera eit mål. 13 Linje 38, legg til: Oslo SV vil gjenreise den sosiale boligpolitikken. Alle har rett til et hjem. Skal vi stanse prisgaloppen på boliger trenger vi flere boliger og en skattepolitikk som ikke favoriserer boligspekulanter. Oslo SV vil at kommunen skal drive en aktiv byutviklingspolitikk for å sikre at det bygges nok boliger til å holde tritt med befolkningsveksten. Vi vil etablere et marked for ikkekommersielle utleieleiligheter og bygge langt flere studentboliger. Vi vil ha et mer rettferdig skattesystem slik at man blir kvitt boligspekulantene som presser opp boligprisene. Vi vil bygge flere kommunale boliger og sikre at alle har et sted å sove om natten. God boligpolitikk krever et helhetlig perspektiv, og dette sikres best gjennom større politisk styring og planlegging. Markedskreftene klarer ikke å sikre nok boliger til en anstendig pris. 38 Tillegg Nora Fjelddalen,, til linje 40. 14 Legg til ordet for (650 boliger) 43 Tillegg Tom Rellsve 15 Linje 44, etter «befolkningsveksten er 4500.» Legg til: «SV ønsker en mer aktiv tomtepolitikk der kommunen i større grad legger til rette og utvikler tomter til boligformål.» 44 Tillegg Nora Fjelddalen, R2 Tillegg etter forslaget ovenfor. Kommunen bør også langt oftere vurdere å ekspropriere regulerte boligtomter som ikke har blitt brukt til boligformål på flere år 16 Linje 44, andre setning endres til: «Selv om det finnes ferdigregulerte tomter til boligformål som ville gitt 22 000 boliger, nekter...» 44 Tillegg Redaksjonskomitee n 44 Endring Nora Fjelddalen, 17 Linje 47, etter «kommunalt utbyggingsselskap»: «som kan bygge boliger uten krav om profitt.» 47 Tillegg Nora Fjelddalen, 18 Linje 47: Stryk setningen: «Hva som 47 Stryk Nora Fjelddalen,

er rimelig og akseptabel» 19 Linje 50-54: Flytt til linje 121. 50-54 20 Ta ut og pålegge private... Erstatte med: Juridiske og økonomiske virkemiddel må brukes for å få private til å istandsette sine leiligheter for utleie. 9 Flytt Nora Fjelddalen, Avises 52 Erstatning Tore Syvert Haga Begrunnelse: Usikker på om det er lovheimel for å pålegga. Den nye setninga held fast på intensjonen, men er meir vag på korleis det skal gjerast. 21 Linje 54, legg til:» Kommunen skal også planmessig kjøpe boliger egnet for utleie». 54 Tillegg Tom Rellsve R3 Linje 59 / nytt avsnitt. Oslo indre øst er blant de tettest bebygde byområdene i Norden, samtidig som høyrebyrådet går inn for at en stor del av den kommende utbyggingen skal skje nettopp her. Oslo SV ønsker at en større del av fortettingen skal skje i dagens ytre by, særlig Oslo ytre vest, og mener småhusplanen bør revideres for å nå dette målet. 59 Tillegg Redaksjonskomitee n, basert på forslag fra J. Kihl. R4 Linje 60 / Nytt avsnitt, selvstendig fra avsnittet ovenfor Mange deler av byen har en ensidig boligmasse. Dette gjør det vanskelig å bli boende i nærmiljøet når livssituasjonen endrer seg, for eksempel ved barnefødsler, samlivsbrudd, alderdom eller liknende. Oslo SV ønsker sterkere politisk styring på dette feltet, og vil regulere for flere små boliger i ytre by og større boliger i indre by. Leilighetsnormen for indre by er et eksempel på dette. 22 Legg til etter «møteplasser og torg»:, «annen sosial infrastruktur og grøntområder» 23 Legg til etter «fortettes»: «også gjennom overbygging av T-banelinjer og veier.» 24 Linje 71: Flytt andre setning: «Tilgang til skoler, barnehager...» til linje 63, etter «med møteplasser og torg». 60 Tillegg Redaksjonskomitee n, basert på forslag frå J. Kihl. 63 Tillegg Tom Rellsve 65 Tillegg Tom Rellsve 71 Flytt Nora Fjelddalen, R5 Setning linje 73 endres til: Oslo SV støtter gjeldene krav i Teknisk Forskrift til tilgjengelighet og energieffektivitet. 25 Stryk henvisningen til nye bygg, siden dette er dekket opp i Teknisk forskrift. 73-74 73-74 Endring Redaksjonskomitee n Strykning Tom Rellsve Avvises

R6»For rehabilitering av eldre boliger bør det stilles krav til energi- og miljøvennlighet, og universell utforming når dette ikke medfører urimelige ekstrakostnader» 26 Linje 73:Stryk innskutt setning og eldre boliger som rehabiliteres 73-74 Tillegg Redaksjonskomitee n 73 Stryk Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvises Begrunnelse: Krav til universell utforming for eldre boliger som rehabiliteres vil i mange tilfeller medføre svært store og dyre ombygginger og redusere antall rom. Eks, neppe praktisk mulig i store deler av Oslo sentrum. Endringsforslag (og evt. begrunnelse) 27 Linje 79, slett siste setning: «Med god planlegging» og legg til på linje 81, etter «alternativer til institusjon.»: «Oslo SV mener det bør bygges flere slike botilbud, og at disse bør innpasses i boområder gjennom bedre planlegging.» 79 Stryk + erstatt Nora Fjelddalen, Avvises 28 Legg til etter»botilbud»:«fint innpasses i «29 Ta ut siste setning. Folk med funksjonsnedsettelse. 80 Tillegg Tom Rellsve 80 Stryk Tore Syvert Haga Begrunnelse: Målet i bustadpolitikken er at flest muleg bustadar skal vera tilgjengelege for alle. Funkisar skal ikkje bu i nokon spesielle livsløpsbustadar som blir omtala saman med særbustadar for gamle. 30 Setta inn oftere etter det, før i tidlige Begrunnelse: Presisera at det ikkje alltid skal vera plansmier, kan vera tid- og ressurskrevjande. Me etterlyser elles i fråsegna ein smidigare planprosess. R7 Linje 83-84: Erstatt setningen Planleggingsprosesser må effektiviseres og demokratiseres, bl.a. ved at det innføres plansmie tidlig i prosessen med følgende: Planleggingsprosesser må effektiviseres for å få ned saksbehandlingstiden. Samtidig styrkes det demokratiske tilsnittet ved å invitere til plansmie tidlig i prosessen, noe som også kan bidra til effektivisering. 83 Tillegg Tore Syvert Haga (Kan også vedtas dersom et av de påfølgende forslagene vedtas). 83-84 Endring Redaksjonskomitee n 31 Linje 83-84: Erstatt setningen Planleggingsprosesser må effektiviseres og demokratiseres, bl.a. ved at det innføres plansmie tidlig i prosessen med følgende: Planleggingsprosesser må effektiviseres for å få ned saksbehandlingstiden. Samtidig 83-84 Erstatt / omskriv Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvises til fordel for R7.

styrkes det demokratiske tilsnittet ved å invitere til plansmie tidlig i prosessen. Begrunnelse: Effektivisering og demokratisering er to vanligvis motstridende hensyn i en planprosess. 32 Linje 87: Endre til «Oslo SV vil:» (setningsoppbyggingen i kulepunktene må dermed justeres). 87 Endring Nora Fjelddalen, 33 Linje 89: Legg til etter «..tritt med befolkningsveksten»: «forutsatt at en sikrer kvalitet, både i det som bygges, områdeutforming, sosial infrastruktur og ved bevaring av Marka og byens grønne lunger. «89 Tillegg Tom Rellsve Begrunnelse: Viktig at ikke sentrale kvaliteter skusles bort. 34 Tillegg på linje 92: Oslo indre øst er blant de tettest bebygde byområdene i Norden, samtidig som høyrebyrådet går inn for at en stor del av den kommende utbyggingen skal skje nettopp her. Oslo SV ønsker at en større del av fortettingen skal skje i ytre by, særlig Oslo ytre vest, og mener småhusplanen bør revideres for å nå dette målet. 92 Tillegg Jens Kihl Avvises. Det vises til redaksjonskom iteens plassering av lignende tekst lengre oppe i uttalelsen, l. 59. 35 Stryke: «alle juridiske..» 92 Stryke Tom Rellsve Begrunnelse: Det kan være flere muligheter enn de juridiske 36 Forslag til tillegg og endringer Vi vil sikre en miljø- og barnevennlig utbygging av byen vår. Utbygging skal prioriteres ved knutepunkter over hele byen. Byggeprosjektene skal skje langs etablert kollektivtrafikk eller inkludere utbygging av kollektivlinjer. Sykkelog elbilparkering skal sikres i byggeprosjektene. 93 Tillegg / endringer Gunnell Sandanger og deler av miljøgruppa Avvises, anses ivaretatt. R8 Grøntarealer er viktig for trivsel og oppvekstkår og skal sikres som en del av utbyggingene. (Nytt kulepunkt) - At en større del av fortettingen skal skje i ytre by. 95 Tillegg Redaksjonskomitee n

(Må sjåast i samanheng med framlegge til line 92, samt Jens Kihl sine framlegg til l 138) 37 Flytt punkt om «egen boligminister» til nederst av strekpunktene. 38 Sett inn nytt punkt på linje 100: «Ikke gi unntak fra kommunens grøntplan» 39 Stryka i tråd med. Begrunnelse: Me omtalar desse retningslinene ovanfor. Dessutan er me for barn og unge, uavhengig av desse retningslinene. R9 Nytt strekpunkt: - Oftere enn i dag invitere til plansmier tidlig i planprosesser. 40 Sett inn strekpunkt om plansmie :»- invitere til plansmie tidlig i prosessen» 41 Tillegg på linje 104: Mange deler av byen har en ensidig boligmasse. Dette gjør det vanskelig å bli boende i nærmiljøet når livssituasjonen endrer seg, for eksempel ved barnefødsler, samlivsbrudd, alderdom eller liknende. Oslo SV ønsker sterkere politisk styring på dette feltet, og vil regulere for flere små boliger i ytre by og større boliger i indre by. Leilighetsnormen for indre by er et eksempel på dette. 42 Erstatt «rimelig pris» med «overkommerlig pris» 43 Legga til: Etablering av en ikkekommersiell utleiesektor vil dempe prispresset på det ordinære, private utleiemarkedet. 100 Flytting Tom Rellsve 100 Tillegg Tom Rellsve 101-102 Stryk Tore Syvert Haga 103 Nytt strekpunkt Redkom 103 Nytt strekpunkt Tom Rellsve Avvises 104 Tillegg Jens Kihl Avvises. Det vises til lignende forslag foreslått overfor, rundt linje 59. 106 Endring Tom Rellsve 110 Tillegg Tore Syvert Haga Begrunnelse: Dette er ein viktig del av grunnen til at det trengst ikkjekommersielle utleigebustadar. Bra for alle leigetakarar, ikkje berre dei heldige som får plass der. R10 Legge til: Ikke-kommersielle boliger kan administreres av både kommunen og andre aktører, for eksempel stiftelser. Boligene skal ikke tildeles etter kriterier som ligner på tildelingskriteriene for de kommunale boligene. 44 Legga til: De ikke-kommersielle utleieboligene skal ikke administeres av kommunen, og ikke tildeles etter kriterier som ligner på de kommunale boligene. 110 Tillegg Redaksjonskomitee n 110 Tillegg Tore Syvert Haga Avvises til fordel for forslaget ovenfor.

Begrunnelse: Viktig å presisera dette. Langt færre vil tenka at ikkjekommersielle utleigebustadar er noko som kan betra deira busituasjon om dei trur det har noko med dagens kommunale bustadar å gjera. Liknande tildelingskriterier som kommunale bustadar vil dessutan auka sjansen for dårlege bumiljø. 45 Linje 110, legg til: «Kommunen må selv bygge slike boliger og i tillegg legge til rette for flere uavhengige ikke-kommersielle boligbyggestiftelser. Oslo SVs mål er at det skal finnes en betydelig sektor utenfor markedet der man kan leie boliger med regulerte priser.» 110 Tillegg Nora Fjelddalen, Avvises 46 Linje 114: Stryk første setning. 114 Stryk Nora Fjelddalen, Avvises 47 Legg til «minst 2000» 115 Tillegg Tom Rellsve 48 Linje 115: Legg til etter «2000 per år»: «nasjonalt.» 49 Linje 115: Legg til: «500 av disse bør bygges i Oslo.» R11 Endre til: Kommunen må, i samarbeid med utdanningsinstitusjoneneog SIO, også bidra med a tilby midlertidig bopel for studenter som ikke har funnet bopel ved semesterstart. 50 Linje 118-119: Stryk setningen Kommunen må også bidra med a tilby midlertidig bopel for studenter som ikke har funnet bopel ved semesterstart Begrunnelse: Kommunen sliter allerede med å finne kommunale leiligheter til de som trenger det. Bør dette bli kommunens oppgave, eller vil det være mer hensiktsmessig å styrke SIO? 115 Tillegg Nora Fjelddalen, 115 Tillegg Nora Fjelddalen, 118-119 118-119 Endring Stryk Redaksjonskomitee n. Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvises til fordel for forslaget ovenfor. 51 Erstatta starter med legger til rette for Begrunnelse: heng saman med framlegget ovanfor. At det er tale om legg til rette for treng ikkje bety ei passiv kommunal rolle. OBOS-utbyggingane før og etter krigen var lagt til rette for av kommunen gjennom tomter m.m, utan at det var kommunen sjølve som gjorde det. 52 Endre til «At staten finansierer bygging av minst 2000» 122 Erstatning Tore Syvert Haga 124 Endring Tom Rellsve Begrunnelse: Det er ikkje

nødvendigvis «staten» som skal bygge. 53 Linje 124: Nytt strekpunkt: At kommunen benytter seg av retten og muligheten til å kjøpe leiligheter i private utbyggingsprosjekter 124 Tillegg Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvises til fordel for påfølgende forslag. R12 Linje 132, etter «må økes». Legg til: «, blant annet ved å bruke muligheten til å kjøpe ti prosent av boenhetene i nybygde borettslag og sameier». Redaksjonskomitee n. Begrunnelse: 10-prosentregelen gjeld burettslag og sameiger, ikkje alle private utbyggingsprosjekt. 54 Linje 126-127: Stryk setningen At kommunen hjelper studenter a finne bolig og tilby midlertidig bopel under semesterstart. 126-127 Stryk Kristoffer Westad og Thea Schjødt. Intensjonen anses ivaretatt ovenfor. Begrunnelse: Kommunen bør konsentrere seg om å hjelpe studenter ved å tilrettelegge for flere studentboliger, ikke ved å drive boligformidling på annen måte. 55 Linje 132, etter «må økes». Legg til: «, blant annet ved å bruke muligheten til å kjøpe ti prosent av nybygde borettslagsleiligheter» 132 Tillegg Nora Fjelddalen, Avvises 56 Linje 132: Stryk siste setning. 132 Stryk Nora Fjelddalen, 57 Forslag: Utvikling av boligområder må fremme inkludering og selvbestemmelse. Oslo SV er i mot bygging av institusjonslignende enheter som samler et stort antall personer med bistandsbehov i et hus eller i et område. Kommunen må følge nasjonale føringer i forhold til størrelse og Husbanken skal i sin virkemiddelbruk aktivt motvirke institusjonalisering. Begrunnelse: Både nasjonalt og i Oslo har det vært en økende tendens til at man bygger større enheter beregnet for personer med utviklingshemning, rusproblemer, psykiske lidelser og/ eller andre med ulike former for bistandsbehov i hjemmet. Dette i motstrid til faglige og politiske føringer. Reformen for personer med utviklingshemning på begynnelsen av 90-tallet la klare føringer for at boligenhetene ikke skulle overskride 3-5 leiligheter. I dag bygges det enheter for 10,20,30 og 40 personer. Noen av disse med støtte fra Husbanken. Oslo SV må 137 Tillegg (Regner med at om intensjone n i forslaget tiltredes så finner redaksjons -komiteen en fornuftig plass). Cato Brunvand Ellingsen Avvises.

ta klart avstand fra en slik tendens, og for meg er dette et viktig punkt i en uttalelse om Bolig for alle. 58 Tillegg på linje 138: - At en større del av fortettingen skal skje i ytre by. 138 Tillegg Jens Kihl Avvises, anses ivaretatt ovenfor 59 Forslag: Personer med behov for bistand i hjemmet skal også ha mulighet til å bestemme selv hvor og hvordan en skal bo. Anbuds- og konkurranseutsetting av bolig skal aldri forekomme. Begrunnelse: I Oslo har en sett mange tilfeller der folk med psykiske lidelser, rusproblemer og/ eller utviklingshemning ikke får bestemme selv hvordan og hvor en skal bo. Bolig og tjenester skilles ikke, og bolig anbudsutsettes. Det gjør at det er anbudsrunden som bestemmer hvor personen skal bo, ikke personen selv. Det gir også en usikkerhet knyttet til kontrakters varighet. Folk må flytte pga konkurser eller nye anbudsvinnere. Folk må ha rett til et varig hjem. 60 Forslag: Kommunens og Husbankens virkemiddelapparat må fremme muligheten for at også personer med behov for bistand i hjemmet skal kunne eie egen leilighet. Begrunnelse: I dag er det ofte slik at det tas som en selvfølge at personer med utviklingshemning og/ eller varige psykiske lidelser skal leie en kommunal bolig. Ofte vil leie være riktig, men det er viktig at virkemiddelapparatet understøtter muligheten for at også disse skal kunne eie egen bolig, og da dra nytte av de fordelene eie gir. 61 Forslag: Personer som har behov for det skal få tilstrekkelig bistand til å kunne bo. Bistand og oppfølging i hjemmet skal sikres med nødvendig helse- og sosialfaglig kompetanse. For de som ønsker skal brukerstyrt personlig assistanse være en selvsagt del av bistanden. Begrunnelse: Bolig for alle handler om mer enn et tak over hode. Mange har utfordringer med å kunne bo selvstendig. Dette kan være på grunn av manglende kompetanse (for eksempel på grunn av psykisk lidelse eller 142 Tillegg (Regner med at om intensjone n i forslaget tiltredes så finner redaksjons -komiteen en fornuftig plass). 143 Tillegg (Regner med at om intensjone n i forslaget tiltredes så finner redaksjons -komiteen en fornuftig plass). 143 Tillegg (Regner med at om intensjone n i forslaget tiltredes så finner redaksjons -komiteen en fornuftig plass). Cato Brunvand Ellingsen Cato Brunvand Ellingsen Cato Brunvand Ellingsen på linje 137, i forlengelsen av Ellingsens forrige forslag. på linje 137, i forlengelsen av Ellingsens forrige forslag. Avvises. Anses å ligge utenfor boligpolitikken s rammer. Avvist. (Ellingsens tilleggsfors lag ble vedtatt mot redkoms innstilling.)

utviklingshemning) eller at tilretteleggingen ikke er god nok. Universell utforming er en selvfølge, men mange trenger også ytterligere bistand. BPA må være en naturlig del av slik bistand for dem som ønsker det. Skal Bolig for alle være en realitet må boligoppfølging/ boligsosialt arbeid sikres på en tilstrekkelig måte (både med hensyn til kapasitet og kompetanse). 62 Endres språklig til:»de som har mulighet til å kjøpe egen bolig, nyter også godt av stigende priser, subsidier som rentefradrag, og at boliger ikke skattemessig settes til markedsverdi» 63 Linje 157: Legg til «de» mellom «og» og «vinner». 64 Linje 165, endre til: «Bedre startlånsordningen og boligtilskuddene til privatpersoner slik at flere kan komme inn på boligmarkedet.» 155-157 Endring Tom Rellsve 157 Tillegg Nora Fjelddalen, 165 Endring Nora Fjelddalen, 65 Linje 165-170: Endre rekkefølgen på kulepunktene slik at nåværende punkt 3 og 4 blir punkt 1 og 2. 165-170 Endring Nora Fjelddalen, R13 Beholde og videreutvikle BSU, men si nei til store utvidelser av ordningen som kun de mest priviligerte blant ungdommen vil kunne nyttiggjøre seg. 166-167 Endring Redaksjonskomitee n. Begrunnelse: Presisera at me ikkje er mot BSU, men at store utvidingar berre vil komma nokon få til gode. 66 Linje 166-167 Stryk setningen Revidere ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU) som i dag fungerer sosialt skjevt. 166-167 Stryk Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvises Begrunnelse: Det bør være gunstige ordninger for sparing også for folk som ikke vil være aksjespekulanter. Et annet sted i uttalelsen står det dessuten at Oslo SV støtter egenandelskravet på 15 %. Det vil da virke urimelig å frata unge mennesker en god mulighet til boligsparing. 67 Føya til etter Oslo for boliger verdt over fem millioner kr Begrunnelse: Den grensa me gjekk til val på i 2011. Viktig å presisera at det ikkje gjeld alle bustadar. Stå ved vedteken politikk 68 Endre til : «Oslo og kommunene rundt i et vidt regionalt perpektiv må sees..» 171 Tillegg Tore Syvert Haga 175 Endring Tom Rellsve Begrunnelse: Det gjelder ikkje kun de umiddelbare nabokommunene,

men også i fylker som Østfold, Buskerud, Vestfold, Oppland og Hedmark 69 Erstatta og med for. Begrunnelse: Presisera at det gjeld kollektivtrafikk, ikkje infrastruktur generelt. Me vil ikkje ha fleire bilistar frå Akershus inn til Oslo 70 Endre «omkringliggende kommuner» til : «fylker og kommuner i Østlandsområdet» 178 Erstatning Tore Syvert Haga 180 Endre Tom Rellsve Jf begrunnelse til endring linke 175 71 Linje 180: Tillegg: «Akershus og Oslo vurderes sammenslått» Begrunnelse: Samme planmyndighet i hele området ville muliggjøre en helt annen helhetstenkning for by- og regionsutvikling (effektiv boligbygging, jordvern, markavern og infrastruktur). 180 Tillegg Kristoffer Westad og Thea Schjødt Avvist. (Westad og Schjødts forslag ble avvist mot redkoms innstilling). R14 Nytt avsnitt Befolkningsprognosene viser en kraftig befolkningsvekst i Oslo. Oslo har plass til svært mange nye boliger, forutsatt at det sikres kvaliteter ved bomiljø, sosial infrastruktur og grønne omgivelser. Samtidig vet vi at deler av befolkningsveksten skyldes sentralisering fra andre deler av landet. En aktiv distriktspolitikk som gir flere arbeidsmuligheter i andre regioner vil kunne dempe presset på boligmarkedet i Oslo. Oslo SV ønsker derfor en mer aktiv distriktspolitikk innenfor samferdsel, utdanningspolitikk og økonomisk politikk, av hensyn både til distriktene og Oslo. 181 Tillegg Redaksjonskomitee n Begrunnelse: Eit ynskje om å slå fast at Oslo har plass til svært mange nye bustadar, men at distriktspolitikk som kan dempe presset på boligmarkedet bør vera eit mål. R15 Tillegg på linje 189: - Innføre bomiljøvaktmestere i kommunale gårder som en fast ordning. 189 Redaksjonskomitee n 72 Begrunnelse: Når du gjer noko til ei fast ordning må du vel uansett tilsetta fleire. Nytt kulepunkt: - Innføre bomiljøvaktmestere i kommunale gårder som en fast ordning, og ansette flere 189 Tillegg Jens Kihl Avvises til fordel for forslaget ovenfor R16 Nytt kulepunkt: 196 Tillegg Redaksjonskomitee

- En aktiv distriktspolitikk som demper sentraliseringen til Osloregionen. Begrunnelse: Fylja opp avsnittet om distriktspolitikk. 73 Nytt punkt: Statlige retningslinjer som sikrer at alle kommunene i pressområdet rundt Oslo, inkludert Asker og Bærum, bygger tilstrekkelig boliger. n 196 Tillegg Tore Syvert Haga Begrunnelse: Må ha rasjonell fortetting i såpassa sentrale kommunar. Dessutan politisk viktig å setta fokus på Høgrestyrde kommunar som motsett seg bygging av bustadar, jamfør Fornebudebatten. Grunnen til at A og B peikast ut er at dei tradisjonelt har vore vekstskeptiske, medan Follo og Romerike er meir positive til utbygging. Forslag: Følgende forslag ble fremmet på møtet, etter at den forhåndsannonserte fristen gikk ut: NR Endringsforslag Linje Endring Forslagsstiller Vedtak A Linje 23-24 endres til: «Målet med sosial boligbygging og mindre marked er å sikre alle tilgang til gode boliger» 23-24 Endring Kim-André Åsheim B C D E F G Begrunnelse: Å «få ned prisene» vil oppfattes som negativt og et angrep på folks økonomi. Stryk første leddsetning på linje 35 frem til komma («Oslo SV stiller seg positiv til krav om egenkapital på 15 prosent,») og endre resten av setningen til: «Det må opprettes bedre ordninger, blant annet gjennom Husbanken, osv.» Stryk linje 112-113 (Det må også legges til rette for et «leie til eie-konsept», der folk som leier gradvis kan gå over til å eie gjennom å betale månedlige leieutgifter). Subsidiært: Endre linje 112-113 til: «Det bør utredes et «leie til eie-konsept», der folk osv.» Endre linje 170: «Oslo SV vil legge om rentefradraget slik at kun lån under tre millioner får skattefradrag.» Tillegg på linje 173: «Dokumentavgift for førstegangskjøpere fjernes.» Tillegg på linje 103: «SV vil gå i dialog med boligkooperasjonen for å revitalisere den sosiale boligbyggingen og bidra til å bygge flere eie- og leieboliger med en miljømessig og sosial profil.» 35 Stryk og erstatt. Kim-André Åsheim 112-113 Stryk Kim-André Åsheim 112-113 Endring Kim-André Åsheim Avvist. Avvist 170 Endring Akhtar Chaudhry Avvist 73 Tillegg Akhtar Chaudhry 103 Tillegg Marianne Borgen Vedtak: Den helhetlige uttalelsen ble vedtatt. Uttalelsen er tilgjengelig på: http://sv.no/sv-der-du-bor/oslo/nyheter/bolig-for-alle

Sak 22/12 Støtteerklæring til streiken i Sykehjemsetatens fagforening Per Østvold la frem Fylkesstyrets forslag til uttalelse: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Støtte fra Oslo SV til de streikende ved private sykehjem Oslo SV gir sin fulle støtte til Fagforbundet og de streikende ved kommersielle sykehjem som krever en pensjonsavtale på linje med ansatte i kommunale og ideelle sykehjem og med sykepleiere som har en lovpålagt pensjonsordning. Oslo SV er i mot privatisering av velferdstjenester. Når kommuner likevel velger å overlate til private aktører å drive velferdstjenester, må de ansatte sikres de samme vilkårene som de ansatte som utfører tilsvarende velferdstjenester ellers i samfunnet. Med dagens ordning er det helt opp til arbeidsgiver hva slags pensjonsordning pleiepersonell i de private sykehjemmene skal ha. De aller fleste steder har de innskuddsordninger med liten oppsparing, noe som gir lave pensjonsutbetalinger. Mange av ordningene mangler en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen. Mange vil heller ikke ha nok opptjeningstid eller høyt nok lønnsnivå til å kunne gå av med AFP. Når NHO Service insisterer på å rekruttere medlemmer på billigere tariffavtaler enn andre, er det et angrep på hele fagbevegelsen og prinsippet om likebehandling. Fagforbundet har varslet sympatistreik for over 160 000 medlemmer i kommunal sektor for å støtte de streikende helsearbeiderne. Oslo SV vil advare regjeringa mot å bruke tvungen lønnsnemnd for å stoppe streiken.

Taleliste: Anniken Thorsen, Per Østvold, Frode Ersfjord, Arild Sverstad Haug, Endringsforslag: NR Endringsforslag Linje Endring Forslagsstiller Vedtak 3 Tillegg Per Østvold Vedtatt 1 Føye til ordet «bedre» i setningen på linje 3 slik at det blir en «bedre lovpålagt ordning». 2 Linje 10, 6 og i overskriften: Endre «private sykehjem» til «kommersielle» 10, 6 og overskriften Endring Bjarne Kristoffersen 3 Linje 2: Tillegg av «lønnsvilkår». 2 Tillegg Bjarne Kristoffersen 4 Stryke linje 9-14. 9-14 Stryk Bjarne Kristoffersen 5 Stryke den siste setningen: «Oslo SV 20-21 Stryk Arild Sverstad vil advare regjeringen mot» Haug Vedtatt Vedtatt Avvist. Avvist. Vedtak: Uttalelsen som helhet ble vedtatt. Støtte fra Oslo SV til de streikende ved kommersielle sykehjem Oslo SV gir sin fulle støtte til Fagforbundet og de streikende ved kommersielle sykehjem som krever en pensjonsavtale og lønnsvilkår på linje med ansatte i kommunale og ideelle sykehjem og med sykepleiere som har en bedre lovpålagt pensjonsordning. Oslo SV er i mot privatisering av velferdstjenester. Når kommuner likevel velger å overlate til kommersielle aktører å drive velferdstjenester, må de ansatte sikres de samme vilkårene som de ansatte som utfører tilsvarende velferdstjenester ellers i samfunnet. Med dagens ordning er det helt opp til arbeidsgiver hva slags pensjonsordning pleiepersonell i de kommersielle sykehjemmene skal ha. De aller fleste steder har de innskuddsordninger med liten oppsparing, noe som gir lave pensjonsutbetalinger. Mange av ordningene mangler en uføredel, noe som er svært alvorlig for en yrkesgruppe der en av fem blir helt eller delvis ufør før de når pensjonsalderen. Mange vil heller ikke ha nok opptjeningstid eller høyt nok lønnsnivå til å kunne gå av med AFP. Når NHO Service insisterer på å rekruttere medlemmer på billigere tariffavtaler enn andre, er det et angrep på hele fagbevegelsen og prinsippet om likebehandling. Fagforbundet har varslet sympatistreik for over 160 000 medlemmer i kommunal sektor for å støtte de streikende helsearbeiderne. Oslo SV vil advare regjeringa mot å bruke tvungen lønnsnemnd for å stoppe streiken. Sak 21/12 Revidert forretningsorden for representantskapet Nora Fjelddalen le frem Fylkesstyret innstilling til ny forretningsorden for Representantskapet: 18

Forretningsorden for Oslo SVs representantskap Vedtatt av Oslo SVs representantskap 17.09.12 1 Innledning 1.1 Hjemmel Denne forretningsorden er vedtatt med hjemmel i 16B i Tilleggsvedtekter for Oslo SV. Ved uoverensstemmelse mellom forretningsorden og SVs vedtekter eller Oslo SVs tilleggsvedtekter, viker forretningsorden. 1.2 Fravikelse Representantskapet kan fravike forretningsordenen med 2/3 flertall blant de fremmøtte representanter for gjeldende sak eller gjeldende møte. 1.3 Definisjoner a) Med votering menes votering over ett enkelt punkt. b) Med voteringssekvens menes alle voteringer i relasjon til samme sak og som gjøres i sammenheng. 2 Representantskapsmøtene 2.1 Møtehyppighet Representantskapet avholder minst fire møter årlig, j.fr. 16B i Oslo SVs tilleggsvedtekter. Innkalling skjer når fylkesstyret/fylkesstyrets arbeidsutvalg ser det tjenlig, eller når minst fem lokallag krever det, j.fr. Oslo SVs tilleggsvedtekter 16B. 2.2 Kunngjøring og innkalling Fylkesstyret skal kunngjøre datoen for representantskapsmøter seinest 30 dager før møtet i Oslo SVs kalender. Innkalling med forslag til dagsorden, tidsplan og sakspapirer sendes ut til representantskapets delegater og varadelegater senest 12 dager før hvert møte. Sakslisten skal samtidig gjøres offentlig tilgjengelig på Oslo SVs hjemmesider. 2.3 Rett til å melde saker Samtlige medlemmer i Oslo SV har rett til å få satt opp saker på dagsorden etter reglene i 2.4. 2.4 Innleveringsfrist Saker må være meldt og sakspapirer og vedtaksforslag må være innlevert fylkesstyret senest tre uker før møtet skal holdes. 19

Representantskapet kan på møtet sette opp en sak med 2/3 flertall blant de fremmøtte delegater uten hensyn til 1. ledd (hastesak). Saker kan behandles under Eventuelt uten annen frist enn at saken varsles ved møtets begynnelse. Vedtak kan ikke fattes i saker som er reist under Eventuelt. 2.5 Forslagsfrist og valg av redaksjonskomité Fylkesstyret kan sette en frist for å fremme endringsforslag til en bestemt sak i forkant av møtet. Fylkesstyret kan innstille på en redaksjonskomité på minst tre personer som velges på representantskapsmøtet. 2.6 Faste punkter på dagsordenen a) Godkjenning av innkalling og dagsorden b) Valg av møteledelse og referent c) Godkjenning protokoll fra siste møte i Representantskapet d) Spørrehalvtime 2.7 Tilstedeværelse Dersom delegater kommer etter at navneopprop er foretatt eller går før møtet er hevet, skal dette meldes til møteledelse/innsjekker. 2.8 Tidsramme for saker Representantskapet kan fastsette en tidsramme for den enkelte sak eller for en gruppe av saker. Tidsrammen innbefatter både debatt og votering. Møteledelsen gis i disse tilfeller fullmakt til å sette tidsrammen for debatten. Tidsrammen kan endres ved simpelt flertall. 2.9 Lukking av møtet Representantskapets møter er som hovedregel åpne. Representantskapet kan i særlige tilfeller lukke møtet med 2/3 flertall. 3 Møte-, tale- og forslagsrett. 3.1 Representantskapets faste delegater Representantskapets faste delegater valgt etter Oslo SVs tilleggsvedtekter 16 B, har tale-, forslags- og stemmerett i representantskapets møter. Lokallaget har ansvar for å kalle inn varadelegater med fulle rettigheter ved faste delegaters forfall. 3.2 Oslo SVs medlemmer Samtlige medlemmer i Oslo SV har møte-, tale- og forslagsrett i representantskapets møter. 20

3.3 Andre Representantskapet kan innvilge andre møte-, tale- og/eller forslagsrett for en enkelt sak eller et enkelt møte ved simpelt flertall. 4 Debatten 4.1 Taletid Innlegg til debatten gis 3 minutter taletid. Det gis adgang til maksimum to replikker etter hvert innlegg, samt svarreplikk. Replikker gis 1 minutt taletid. Replikk på replikk er ikke tillatt. Ved stort tidspress kan replikker sløyfes fullstendig med simpelt flertall. Innlegg til voteringsorden, dagsorden og forretningsorden gis 1 minutt taletid, uten adgang til replikk. Taletiden kan endres ved simpelt flertall. 4.2 Taleliste Møteleder fører taleliste og fremmer forslag om når strek skal settes. Det skal opplyses i god tid om når strek settes. I de saker hvor det er fastsatt en tidsramme, jamfør 2.9, kan møteledelsen redigere talelisten etter at strek er satt. Når den avsatte tid for saken er brukt opp strykes resten av talelisten. Møteledelsen skal søke å endre taletiden tidlig dersom det er fare for at tidsrammen for debatten overskrides. Følgende prioriteringsliste benyttes når talelisten redigeres: a) Forslagstillere settes først i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. b) Representantskapsdelegater som ikke tidligere har hatt ordet i denne saken settes deretter opp i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. c) Representantskapsdelegater som tidligere har hatt ordet i denne saken, settes deretter opp i den samme rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. d) Andre med talerett settes deretter opp i den rekkefølgen de står på den uredigerte talelisten. Strek kan oppheves med simpelt flertall. Strykning av taletid kan overprøves med simpelt flertall. 4.3 Temaredigering av taleliste Representantskapet kan med simpelt flertall vedta å benytte taleliste redigert etter tema for en eller flere saker. Forslag om dette skal fremsettes skriftlig under godkjenning av dagsorden og leveres møtelederbordet. Møteleder legger frem liste for inntegning til debatten, og fremmer forslag om når strek skal settes. Det skal opplyses i god tid om når strek settes. Forøvrig følges den samme prioriteringsliste som for redigering av taleliste som i 4.2. 4.4 Forslag Forslag og endringsforslag skal fremsettes skriftlig innen strek settes (dersom det ikke er fastsatt en tidligere frist), og leveres møtelederbordet. Møteleder leser opp innleverte forslag før strek settes. Forslagene skrives på egne forslagslapper og merkes med saksnummer og forslagsstiller. 21

4.5 Innleggsprioritering Når det bes om innlegg til voteringsorden, forretningsorden eller dagsorden gis dette umiddelbart etter pågående replikkveksling. 5 Votering 5.1 Flertall Vedtak fattes med simpelt flertall, med mindre annet fremgår av SVs vedtekter, Oslo SVs tilleggsvedtekter eller denne forretningsorden. 5.2 Voteringsmåte Votering skjer ved håndsopprekning. Personvalg skal være skriftlig og hemmelig dersom 1 representant krever det. Andre vedtak kan også være skriftlig og hemmelig dersom 1/3 av representantene krever det. Det vises til SVs vedtekter 21 for nærmere beskrivelse av personvalg 5.3 Voteringsorden Voteringsorden vedtas med simpelt flertall før voteringen. Under voteringssekvensen er det ikke adgang til å fremsette nye forslag til saken. Det kan heller ikke holdes innlegg til saksdebatten under voteringssekvensen. 6 Valg 6.1 Valgmåte Personvalg skjer skriftlig dersom det kreves. En kandidat er valgt dersom vedkommende får mer enn halvparten av de avgitte stemmer, der blanke stemmer telles med. Ved stemmelikhet i siste valgomgang foretas det loddtrekning blant de kandidater som har fått like mange stemmer, j.fr. 21 i SVs vedtekter. 6.2 Vararepresentanter Vararepresentanter velges på samme måte som representanter. 7 Protokoll Referenten fører protokoll for representantskapets møte. Protokollen skal som minstekrav inneholde en oversikt over tilstedeværende delegater og observatører, en oversikt over alle forslag, voteringer og valg, og en liste over hvem som tok ordet under hver sak. Alle delegater har anledning til å fremme protokolltilførsel. Denne må meldes under behandlingen av den saken protokolltilførselen gjelder, og leveres møteledelsen skriftlig innen møtet heves. Det er anledning til å protokollføre stemmeforklaringer. Disse må leveres møteledelsen skriftlig senest innen møtet heves. For lukkede deler av et møte, føres det egne protokoller. Disse godkjennes i lukket møte. 22

Foreløpig protokoll publiseres på Oslo SVs hjemmesider senest ei uke etter gjeldende møte etter godkjenning i AU, og godkjent protokoll publiseres senest ei uke etter godkjenning. Representantskapet kan med simpelt flertall vedta at protokoll eller deler av denne ikke publiseres. 8 Spørrehalvtime Alle medlemmer har anledning til å stille spørsmål til fylkesstyret, bystyregruppa og stortingsgruppa. Det gis 1 minutt taletid til spørsmål og 2 minutter til svar. Spørrehalvtimen skal ikke vare lenger enn 30 minutter. 9 Endringer i forretningsorden 9.1 Endringer i forretningsorden Representantskapets forretningsorden kan endres med 2/3 flertall blant de fremmøtte delegater. Forslaget til endringer skal gjøres kjent for representantskapet minst 2 uker før møtet. Endringer trer i kraft umiddelbart, dersom ikke annet er vedtatt. 10 Ikrafttredelse Denne forretningsorden trer i kraft umiddelbart etter vedtak i Representantskapet 17.09.12, og opphever alle tidligere forretningsordener og retningslinjer gitt i tråd med disse Taleliste: Forslag: Vedtak: Susanne Skjørberg, Ingvild Reymert, Marianne Borgen, Susanne Skjørberg, Hilde Seip, Susanne Skjørberg. Fremmet av Grünerløkka SV: Tillegg på linje 165: Dersom minst 10 delegater skriftlig krever det, kan det i enkeltsaker føres hver enkelt delegats stemmegivning, samt stemmetallet totalt. Tilleggsforslaget ble avvist. Fylkesstyrets innstilling ble vedtatt. Sak /12 Taleliste: Eventuelt Nora Fjelddalen orienterte om valgkampstarten. Møtet ble hevet kl.21.15. 23