Statens Vegvesen Skjellfoss bru - Miljøsaneringsbeskrivelse Dato: 10.11.2010
Side: 2 av 21 Tittel: Skjellfoss bru - Miljøsaneringsbeskrivelse RAPPORT Oppdragsgiver: Rådgiver: Statens Vegvesen Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 54 45 76 E-post: firmapost@norconsult.no www.norconsult.no Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdragsleder: Øystein Hovden Oppdragsnr.: Dokumentnr.: Utarbeidet av: Sign.: 5100514 5100514 -MSB-01 Morten Nøst-Hegge Revisjon: Dato: Fagkontrollert av: Sign.: 00 2010-11-10 Kristian Mejlgaard Ulla Antall sider og bilag Godkjent av: Sign.: 21 sider, inklusive 4 vedlegg Øystein Hovden Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent 00 10.11.2010 Miljøsaneringsrapport MNH KMU OOH SAMMENDRAG I forbindelse med kommende rivearbeider ved Skjellfoss bru i Hobøl kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i brua. Miljøkartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Det er kun gjort begrensede funn av konstruksjonsdeler med innhold av helse- og miljøskadelige stoffer i brukonstruksjonen. Brukonstruksjonen er av betong, og er ikke malt eller pusset. Brua har i alt 4 fugede skjøter, 2 skjøter er fuget på hver side av brua inn mot landkarene og 2 stk er fuget ute på selve brukonstruksjonen. Fugemassene inneholder olje i konsentrasjoner som gjør at disse klassifiseres som farlig avfall. Videre er det påvist høye konsentrasjoner av sink i grønn maling på stålunderstøttelsene. Disse skal fjernes. Det er ellers kun gjort funn av mindre mengder EE avfall i form av kabler som kan inneholde helse og miljøskadelige stoffer i brua. Funn av helse- og miljøskadelige stoffer er gjengitt i rapportens kapitel 4. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel 5.
Side: 3 av 21 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE...4 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL...5 2.1 PAH...5 2.2 Oljeforurensede materialer...5 2.3 Sink...5 2.4 EE avfall...6 2.5 Farlig avfall...6 3 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING...7 4 FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER...8 4.1 PAH...8 4.2 Oljeholdige fugemasser...8 4.3 Sink...8 4.4 Elektrisk og elektronisk avfall...8 4.5 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer...9 5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE...10 5.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene... 10 5.2 Oljeholdige fugemasser... 10 5.3 Maling med sink på stålsupports... 10 5.4 Elektrisk og elektronisk utstyr... 11 6 KONKLUSJON...12 VEDLEGG Vedlegg 1 - Fotodokumentasjon Vedlegg 2 - Samletabell med analyseresultater og analysebevis Vedlegg 3 - Resultater fra målinger med XRF (miljøpistol) Vedlegg 4 - Tegninger
Side: 4 av 21 1 INNLEDNING, BYGNINGSBESKRIVELSE OG TILTAKSBESKRIVELSE I forbindelse med utvikling av riksvei 120 er det planlagt å rive brukonstruksjonen over Høbølelva ved Skjellfoss. Det skal oppføres en ny og bredere brukonstruksjon der den gamle står i dag. Brukonstruksjonen er oppført i betong, og står opplagret på betongsøylefundamenter på hver side av elva. Innhentede opplysninger tyder på at brukonstruksjonen er fra 1948. Landkarene består av plaststøpt betong med sannsynlig bakenforliggende løsmasser. Det er ukjent om disse inneholder EPS eller XPS, men dette er ikke ventet på grunn av brukonstruksjonens alder. Landkarene er planlagt fjernet i prosjektet. Betongfundamentene skal ikke fjernes, men benyttes videre i forbindelse med oppføringen av ny bru. I tillegg finnes to sett med stålsupports på hver side av brua, som skal rives og fjernes. Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i de deler av bygningen som omfattes av byggearbeidene. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen.
Side: 5 av 21 2 GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER OG AVFALL Helse- og miljøfarlige stoffer har blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner i flere hundre år. Bruken av slike stoffer var på sitt høyeste mellom 1955 og 1980. De siste tretti årene har man imidlertid forsøkt å utfase mange av de mest skadelige stoffene, som f.eks. asbest, PCB og kvikksølv. Slike stoffer kan være blandet inn i bygningsmaterialer som er brukt i stort omfang, men ligger ofte konsentrert (f.eks. kondensatorer i lysrørarmaturer). Enkelte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er derfor ofte ikke spesielt vanskelige å fjerne under en miljøsanering. Ved gjennomføring av rivearbeider og disponering av rivematerialer skilles det mellom vanlige ufarlige og stabile materialer og helsefarlige materialer, samt helse- og miljøfarlige materialer. Dersom slike stoffer ikke fjernes før rivingen tar til, vil rivemassene forurenses. Dette fører til at rivemassene ikke kan gjenvinnes eller deponeres som bygningsavfall, men må behandles som farlig avfall. Miljøsanering ved riving og rehabilitering er behandlet i Byggforskserien, Byggforvaltning 700.802. Rivearbeidene kan utføres av ett eller flere firma som innehar påkrevd kompetanse og godkjenning for hele eller deler av arbeidene. 2.1 PAH Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er en gruppe stoffer som er biologisk nedbrytbare, men som kan være kreftfremkallende, svekke immunforsvaret og føre til hudsykdommer. Nedbrytningsstoffene fra PAH binder seg til proteiner og påvirker kroppens hormonsystem. PAH er en bestanddel i tjære og kreosot. 2.2 Oljeforurensede materialer Hovedbestanddelen i olje er hydrokarboner, som inndeles videre i alifater og aromater. Alifatiske forbindelser er betegnelsen for de organisk kjemiske forbindelser som inneholder kjeder av karbon. Alifater deles opp i følgende undergrupper: alkaner, alkener, alkyner og sykliske forbindelser. Generelt kan langvarig kontakt med oljeforbindelser gi hudsykdommer da forbindelsene ofte er lett irriterende, og virker avfettende på huden. Ved utslipp til miljøet vil oljer skille seg ut fra mange andre forurensende stoffer ved at de ikke raskt løser seg opp i vann, men blir liggende på vannets overflate som en flytende hinne i lengre tid, og er en kilde til forurensing og skader på for eksempel sjøfugl. I forbindelse med riving eller rehabilitering så finnes primært oljeforurensede komponenter i forbindelse med verksteder, tung mekanisk industri, trafostasjoner, bensinstasjoner, nedgravde oljetanker og liknende. 2.3 Sink Sink er et sporstoff som i høye konsentrasjoner er direkte giftig for organismer. For høyt inntak av sink kan og påvirke evnen til å ta opp andre essensielle sporstoffer som for eksempel kobber og jern. Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink finnes ofte i bygningsmasser i maling da det benyttes som hvitt pigment. Sink benyttes til galvanisering og varmforsinking av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer. Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, for eksempel som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafisk industri. Videre finnes sink i støpte komponenter, som offeranoder på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium.
Side: 6 av 21 2.4 EE avfall Stoffer som bly, brom, kvikksølv, asbest, PCB, svovelheksafluorid m.fl. finnes i utstyr som leverer, behandler, bruker eller viderefører elektrisk strøm. Om disse stoffenes toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper kan man generelt si at stoffene innehar en eller flere av følgende negative egenskaper: Kreftfremkallende, skadelig for nervesystemet, skader reproduksjonen, kan føre til nedsatt intelligens, danner meget giftige dioksiner ved forbrenning, opphopes i fettvevet og er meget tungt nedbrytbare i naturen. Når elektrisk og elektronisk utstyr kasseres i forbindelse med riving eller rehabilitering, blir det definert som EE-avfall. Det er noen få komponenter i det elektriske utstyret som er helse- og/eller miljøskadelig. Det krever mye kunnskap å vite akkurat hvilke apparater og installasjoner som inneholder helse- og/eller miljøskadelige komponenter, og akkurat hvor i apparatet slike komponenter sitter. Derfor skal alt EE-avfall leveres adskilt fra øvrig avfall til godkjent mottak for EE-avfall, som for eksempel kan være kommunale avfallsmottak. Levering av EE-avfall skjer normalt vederlagsfritt. Det godkjente mottaket vil så sørge for at EE-avfallet videresendes til godkjente behandlingsanlegg hvor de miljøskadelige komponentene blir fjernet fra EE-avfallet før resten går til material- eller energigjenvinning. Det er viktig at alt EE-avfall leveres inn til godkjent avfallsmottak. 2.5 Farlig avfall Farlig avfall eller miljøfarlig avfall er materialer/stoffer som kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skader på mennesker eller dyr. Farlig avfall kommer inn under avfallsforskriften fastsatt av Miljøverndepartementet 1. juni 2004.
Side: 7 av 21 3 KARTLEGGING OG MATERIALPRØVETAKING Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av brukonstruksjonen. Befaring fant sted den 20.10.2010 og ble utført av sivilingeniør Morten Nøst-Hegge. Under en slik kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer letes det generelt etter: Antimon: Teltduker og presenninger Asbest: Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse Bly: Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier, kabelkanaler Bromerte flammehemmere: Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impregnerte tekstiler/tepper Etylenglykol: Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmepumpeløsninger Ftalater: Gulvbelegg, plastlister, våtromsmembraner, myke fugemasser, skaiseter, kabelkanaler Halon: Brannslukningsanlegg Kadmium: Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. KFK-, HKFK- og HFK-gasser: Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleenheter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) Klorparafiner: Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer Kobber-krom-arsen (CCA): Trykkimpregnert trevirke Kreosot: Kreosotimpregnert trevirke (utvendig) Kvikksølv: Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser Olje, maling og kjemikalier: Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker PAH: Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester PCB: Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss Pentaklorfenol: Baderomspanel PFAS: Brannslukningsanlegg med AFFF-skum Tungmetaller: Maling
Side: 8 av 21 4 FUNN AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER De helse- og miljøfarlige stoffene som er funnet i brukonstruksjonen er omtalt i dette kapitelet. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på uregistrerte helse- og miljøfarlige stoffer, må arbeidene avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse / avkreftelse av om det faktisk er miljøfarlige stoffer. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning. 4.1 PAH Asfalten på brua inneholder PAH i lave konsentrasjoner (1,9 mg/kg), og blir med hensyn på PAH klassifisert i tiltaksklasse 1 i henhold til veileder om forurenset grunn. Dette tilsvarer rene masser, og asfalten fra brukonstruksjonen kan derfor gjenvinnes som normalt. Det er videre gjennomført prøvetaking av fugene i brukonstruksjonen, og disse inneholder lave konsentrasjoner av PAH, (8,4 mg/kg). Grenseverdien for farlig avfall med hensyn på PAH er 1000 mg/kg. Fugemassene inneholder derimot høye konsentrasjoner av olje, se kapittel 4.2 4.2 Oljeholdige fugemasser Brukonstruksjonens fuger er analysert for olje og PCB. Konsentrasjonen av olje i fugemassene er så høy at dette klassifiseres som farlig avfall. Fraksjonen C16-C35 er påvist i konsentrasjonen 40 600 mg/kg, mens fraksjonen C35-C40 er detektert i konsentrasjonen 14 800 mg/kg. Konsentrasjonen av fraksjonen C16-35 overskrider grenseverdien for farlig avfall (25 000 mg/kg) (tilsvarer 2,5 %), som er utarbeidet på grunnlag av R51/53 i avfallsforskriften. Fugemassene inneholder ikke PCB. 4.3 Sink Sink er påvist i grønn maling på stålunderstøttelsene under brukonstruksjonen. Det er benyttet miljøpistol (XRF) til analyse av malingen. Konsentrasjonen av sink er målt til 32 100 mg/kg og medfører at malingen klassifiseres som farlig avfall. 4.4 Elektrisk og elektronisk avfall Brukonstruksjonen inneholder små mengder med elektriske og elektroniske installasjoner. Det er kun registrert mindre mengder kabler under selve brukonstruksjonen, med tilhørende ledninger. Både elektriske installasjoner og annet elektrisk utstyr regnes når det kasseres, som elektrisk og elektronisk avfall. Eksempler på elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) er: Transformatorer El-tavler Sikringsskap Styretavler Telefonsentraler El-motorer (for eksempel i kompressorer og pumper) Lyskastere utvendig Lysrørarmaturer Kjøleanlegg PC-er Telefoner Røykdetektorer / -varslere Lysrør og sparepærer Glødelamper (lyspærer) Vifter Styringsbokser for elektrisk utstyr Hvitevarer Brunevarer Batterier av alle slag
Side: 9 av 21 Lamper Kabler og ledninger av alle slag Stikkontakter, brytere og koplingsbokser Varmtvannsberedere Elektriske varmeovner 4.5 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer En sammenstilling av de avdekkede helse- og miljøfarlige stoffer i brukonstruksjonen er vist i Tabell 1. Tabell 1 Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer i den kartlagte konstruksjonen Helse- eller miljøfarlig stoff Lokalitet Mengde totalt Påvisningssted Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Olje I bruas skjøter Fugemasse Ca 25 kg Fugene må saneres/skrapes av og innleveres til som egen fraksjon til et godkjent mottak i forbindelse med rivingen. Sink Stålsupports Grønn maling Ca 50 m2 Malingen saneres og innleveres til godkjent mottak som egen fraksjon, eller stålsupports innleveres hele med maling på til godkjent mottak. Entreprenør kontrollerer om det finnes metallmottakere som har konsesjon til å ta i mot stålet med EE-avfall Hele brua Alt elektrisk utstyr som skal rives. Ca. 20 kg avfall malingen på. Kabler/ledninger Innleveres til godkjent mottak som farlig avfall med olje, foreslått avfallsstoffnr 7022. Ved sanering av malingen må denne innleveres som farlig avfall med sink, foreslått avfallsstoffnr. 7091. Det samme gjelder hvis metallet med malingen sendes til deponi for farlig avfall. Regionalt mottak for EEavfall
Side: 10 av 21 5 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 5.1 Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra anleggene/bygningene Etter at stoffene er fjernet forsvarlig fra anleggene/bygningene må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. For kontrollens skyld er det derfor viktig å kreve at riveentreprenøren skal få kvittering for hver fraksjon. Kvitteringen skal vise: Innleveringssted (firma) Fraksjon Mengde Leveringstidspunkt I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for transport av farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å få inn kvitteringer, oppbevare og systematisere disse, og sette opp en samlet oversikt over virkelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt de systematiserte kvitteringene, overleveres prosjektleder når bygget er ferdig miljøsanert. 5.2 Oljeholdige fugemasser I forbindelse med riving av brukonstruksjonen må fugene saneres/skrapes av og innleveres til som egen fraksjon til et godkjent mottak. Fugemassene leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med olje. Avfallsstoffnr 7022, oljeforurenset masse. 5.3 Maling med sink på stålsupports For sanering av stålsupportene under brua er det tre alternativer. Det er malingen utenpå stålet som inneholder det miljøfarlige stoffet (sink), ikke selve stålet. Alternativ 1. Alternativ 2. Alternativ 3 Separere malingen fra stålet. Dette kan gjøres ved for eksempel sand- eller tørrisblåsing. Malingen og sand som eventuelt benyttes må samles opp og er farlig avfall. Sanering på stedet vil være svært vanskelig å utføre på en slik måte at det er mulig å samle opp all maling og blåsesand. Det er derfor sannsynlig at stålsupporten må lastes opp/eventuelt kappes opp på stedet i passende lengder, for deretter å fraktes til egnet arbeidssted. Det er viktig at malingen ikke blåser eller renner (pga. regn) bort, så det er mulig arbeid må finne sted innendørs/under tak eller liknende. Levere stålsupportene hele (med malingen på) som farlig avfall, til godkjent avfallsmottak. Utførende entreprenør tar kontakt med smelteverk og undersøker om disse har tillatelse til å ta i mot stålsupportene med malingen på for nedsmelting av disse. Det er malingen som er forurenset og ikke selve stålet.
Side: 11 av 21 5.4 Elektrisk og elektronisk utstyr Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EE-avfall. Se for øvrig liste under punkt 4.23. Normalt vil elektrisk og elektronisk utstyr sorteres i fem klasser i forbindelse med riveprosjekter. Tabellen nedenfor gir forslag til oppsamlingsenheter for tradisjonelt EE-avfall: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse / Lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container EE-avfallet leveres til godkjent mottak for EE-avfall.
Side: 12 av 21 6 KONKLUSJON Brua inneholder konstruksjonsdeler med helse- og miljøfarlige stoffer, men det er mindre mengder av disse. Fugemassene i brukonstruksjonens skjøter har konsentrasjoner av olje som gjør at disse må håndteres som farlig avfall. Grønn maling på stålsupports under brua inneholder sink i konsentrasjoner som overstiger grenseverdien for farlig avfall. Det er videre gjort mindre funn av EE-avfall i form av kabler ved brua. Analyser av tungmetaller i betongen og øvrige konstruksjoner som er målt med håndholdt XRF indikerer ikke høye konsentrasjoner av dette.
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 1 VEDLEGG 1 - FOTODOKUMENTASJON AV FOREKOMSTENE Brukonstruksjonen og fundamenter sett nedstrøms fra østre elvebredd. Brukonstruksjonens landkar ved østre elvebredd Brukonstruksjonen sett oppstrøms fra østre elvebredd. Fugemasser er markert med blå pil. Grønn maling på stålsupports med høye konsentrasjoner av sink er markert med grønn pil. N:\510\05\5100514\5 Rapporter\55 Miljøsaneringsrapport og avfallsplan\miljøsaneringsbeskrivelse.doc 2010-11-10
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 1 Oversiden av brukonstruksjonen sett fra vestre elvebredd. Detaljbilde av VA rør og fugemasse (blå pil) under brua. Brukonstruksjonens sett nedstrøms fra østbredden. De to rørene som vises er VA rør. Detaljbilde av østre landkar og fugemasser N:\510\05\5100514\5 Rapporter\55 Miljøsaneringsrapport og avfallsplan\miljøsaneringsbeskrivelse.doc 2010-11-10
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 2 VEDLEGG 2 - SAMLETABELL MED ANALYSERESULTATER Prøve nr. Lokalisering Produkt/objekt Prøveutsende PCB 7 PAH 16 Olje C10-C12 Olje C12-C16 Olje C16-C35 Olje C35-C40 mg/kg 1. Brukonstruksjon asfalt Asfalt Gråsvart - 1,9 - - - - 2. Brukonstruksjon i skjøt Fugemasse Grå n.d. 8,4 < 2 <3 40600 14800 Grense for farlig avfall 50 1000 20000 20000* - Normverdi (forurensningsforskriften) 0,01 2 30 100* - * Normverdien og grenseverdien gjelder for den samlede fraksjonen C12 - C35 n.d. betyr not detected. Prøven inneholder ikke det stoffet det er analysert for. Rød skravur = Farlig avfall Gul skravur = Konsentrasjonen overskrider normverdi (kun for tyngre bygningsmasser)
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 2
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 2
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 2
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 2
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 3 VEDLEGG 3 RESULTATER FRA MÅLINGER MED MILJØPISTOL Resultater fra målinger med miljøpistol - XRF Prøve nr. Lokalisering Produkt/objekt Prøveutsende As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn 5 Stålsupport Grønn maling Grønn n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 1372 32100 6 VA rør - bro Rørledning, PE Sort n.d. n.d. 28 n.d. n.d. n.d. n.d. 769 7 Østre landkar Fugemasse Grå n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 5993 9 Østre landkar Betong Grå n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 10 Asfalt Asfalt Grå/sort n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 12 Asfalt Hvit veggmaling Hvit n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. 13 Brukonstruksjon, midtre Betong Grå n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Grenseverdi farlig avfall Normverdi (Forurensingsforskriften) 1000 1000 25000* 25000 1000 2500 2500 25000 8 1,5 50* 100 1 60 60 200 *Gjelder for III-verdig krom Rød skravur = Farlig avfall Oransje skravur = Høy konsentrasjon, men kan ikke direkte sammenlignes med en grenseverdi n.d. = not detected
Prosjektnr: 5100514 VEDLEGG 4 VEDLEGG 4 - TEGNINGER AV BRUKONSTRUKSJONEN