Kapitalforskriften/Basel II. Pilar III

Kapitalforskriften/Basel II Pilar III Oppdatert per 31. desember 2009

Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Konsolidering...4 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv...4 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene...4 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav...5 3.1 Ansvarlig kapital...5 3.2 Kapitalkrav...6 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko...7 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall...7 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger...7 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder...8 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid...9 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger....9 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger...10 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål...10 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav...11 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater...12 5 Egenkapitalposisjoner...13 6 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring...13 6.1 Styrets arbeid...14 6.2 Intern kontroll og risikostyring...14 6.3 Likviditetsrisiko...15 6.3.1 Forfallsstruktur:...15 6.4 Pilar 1 risiki...17 6.4.1 Kredittrisiko...17 6.4.2 Markedsrisiko...17 6.5 Forsikringsrisiko...18 6.5.1 Operasjonell risiko...18 6.6 Pilar 2 risiki (andre risiki)...18 6.6.1 Resultatet av bankens ICAAP-prosess...19 7 Renterisiko...20 2

1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Det legges opp til å utarbeide et tilsvarende dokument hvert år i tilknytning til årsrapporten. Vesentlige endringer som gjør at innholdet i dokumentet avviker betydelig fra faktiske forhold vil kunne medføre hyppigere oppdatering av informasjonen. Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2009 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. 3

2 Konsolidering 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Tabellene gir en oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper eller felleskontrollert virksomhet, selskaper hvor investeringen er fratrukket i ansvarlig kapital og selskaper i konsernet som ikke er konsolidert og hvor investeringen ikke er fratrukket i ansvarlig kapital: Navn Ant. aksjer Bokført Eierandel Andel av Forretn. Type virksomhet verdi stemmerett kontor Agdenes Fyr AS 80.000 7.212 100% 100% Klæbu Fritidsbolig m/utleie 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene Det er ikke vist konsoliderte tall i årsregnskapet ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i. 4

3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlig kapital består av sparebankens fond, gavefond og ansvarlig lån i form av utstedelse av fondsobligasjon på kr. 20 mill. Rentekostnad er NIBOR + 1,40% med kvartalsvise renteforfall. Låntaker har rett til å innløse lånet til kurs 100 i år 2016, eller løpe videre med et rentepåslag på 3-måneders NIBOR + inntil 2,40 prosentpoeng. Spesifikasjon av ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Type kapital Beløp Sum Kjernekapital: Fondsobligasjon 19.740,0 Gavefond 2.987,0 Sparebankens fond 166.103,0 188.830,0 Fradrag i kjernekapital: Goodwill og imm. eiendeler (771,0) Utsatt skattefordel (2.665,0) Overfinansier pensjonsforpliktelser (459,0) (3.895,0) Sum kjernekapital - - Tilleggskapital: Spesfiser typer av tilleggskapital Spesfiser typer av tilleggskapital Fradrag i tilleggskapital: Ansvarlig kapital i finansinstitusjoner (2.077,0) Spesifiser type fradrag i tilleggskapital Sum tilleggskapital (2.077,0) (2.077,0) Sum ansvarlig kapital 182.858,0 Kapitaldekning 18,69 % 5

3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften.i tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Morbank Stater og sentralbanker - Lokale og regionale myndigheter 302 Institusjoner 3.296 Foretak 12.990 Massemarkedsengasjementer - Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 50.671 Forfalte engasjementer 437 Obligasjoner med fortrinnsrett 519 Andeler i verdipapirfond 719 Øvrige engasjementer 3.310 Sum kapitalkrav for kredittsisiko 72.244 Kapitalkrav for operasjonell risiko 6.252 Fradrag i kapitalkravet (166) Sum 78.330 6

4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Engasjement som har vært forfalt over 90 dager defineres som misligholdt. Et utlån har verdifall dersom en tapshendelse reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Objektive bevis på at et utlån har verdifall kan være: - vesentlig finansielle problemer hos debitor - betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd - innvilget betalingsutsettelse - sannsynlighet for gjeldsforhandling, oppbud eller konkurs Objektive bevis på at en gruppe av utlån har verdifall kan være: - negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen - nasjonale eller lokale økonomiske forhold ifht utlånsgruppen 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger I forhold til individuelle nedskrivninger legges det stor vekt på kundens økonomiske stilling. Uavhengig av mislighold, vurderer banken kundens engasjement i forhold til fremtidig kontantstrøm. Dette sammen med en konservativ vurdering av de deponerte sikkerhetene gir banken et estimat på de individuelle nedskrivninger. Banken har definert de gruppevise nedskrivninger ut fra engasjement som har sammenfallende risikoklasse, utsatte næringer og ubenyttede trekkfasiliteter. En definert andel av disse engasjementene blir ført som gruppenedskrivninger. 7

4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Engasjementer 1 fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter (beløp i tusen kroner) Type motpart Utlån Ubenyttede rammer Garantier Sum Personkunder 1.087.431 99.585 18.161 1.205.177 Primærnæringer 14.382 2.443 121 16.946 Industri og bergverk 13.194 1.474-14.668 Bygg og anlegg 44.406 5.856 17.440 67.702 Eiendomsdrift 187.998 684 430 189.112 Varehandel 27.826 5.164 13.304 46.294 Transport 28.510 3.265 5.636 37.411 Øvrige næringer 47.229 23.232 647 71.108 Bankenes Sikringsfond - - 1.413 1.413 Sum 1.450.976 141.703 57.152 1.649.831 Engasjementer fordelt på kommuner Utlån Garantier Sum Klæbu Kommune 516.898 17.690 534.588 Trondheim Kommune 747.622 22.274 769.896 Øvrige 186.455 17.188 203.643 Gjennomsnitt 2 1.453.052 53.346 1.506.398 1) Før individuelle nedskrivninger 2) Gjennomsnitt av inngående og utgående balanse siste år 8

4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid. Engasjementer 1 fordelt på engasjementer og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån og fordringer 355.600 14.203 45.684 230.364 805.125-1.450.976 Ubenyttede rammer 141.703 141.703 Garantier 57.152 57.152 Sum 497.303 14.203 45.684 230.364 805.125 57.152 1.649.831 1) Før individuelle nedskrivninger 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger. Matrisen nedenfor viser misligholdte og tapsutsatte utlån, individuelle nedskrivninger på utlån samt fordeling på typer av motparter og geografiske områder. Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier (beløp i tusen kroner): Type motpart Misligholdte engasjementer Engasjement med nedskrivninger Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte nedskrivninger siste år 1 Garantier med avsetning 2 Avsetninger på garantier Personkunder 7 2.783 1.433 (65) - - Bygge- og anleggsvirks. 3.717 1.745 1.745 - - Primærnæringer (925) - - Bygg og anlegg - - Eiendomsdrift - - - - - Varehandel 3.019 2.225 (960) - - Terra BoligKreditt - - Øvrige 3.284 2.590 431 - - Sum 7 12.803 7.993 226 Klæbu kommune 7 2.877 841 131 Trondheim kommune 3.280 4.940 35 Øvrige kommuner 3.359 2.214 60 Utland - - - - 1) Kun individuelle nedskrivninger 2) Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetninger 9

4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger Tabellene nedenfor viser utviklingen i nedskrivninger på utlån for regnskapsåret 2008 Endringer i nedskrivninger på individuelle utlån (beløp i tusen kroner) Utlån Garantier Sum Inngående balanse 7.769-7.769 +Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 2.156-2.156 -Konstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier - - -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger 1.930-1.930 Utgående balanse 7.995-7.995 Endringer i nedskrivninger på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner): Inngående balanse 9.196 +/- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån (229) Utgående balanse 8.967 Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen kroner) Utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger 226 Periodens endring i gruppenedskrivninger (229) Periodens konstaterte tap som det tidligere er foretatt individuell nedskrivning for 743 Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for 75 Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap (2.246) Periodens tapskostnad (1.431) 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. I så fall er det rating fra Standard & Poor's, Moody's og/eller Fitch som er aktuelle. har per rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 10

4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarige kapitalen. Engasjementer og bruk av sikkerhet mv ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen kroner) Engasjementsbeløp Engasjementsbeløp Fratrukket den ansvarlige Benyttede Andel sikret med Engasjementskategorier før sikkerheter etter sikkerheter kapitalen ratingbyråer pant 1 Andel sikret med garantier 1 Stater og sentralbanker 3.539 3.539 Ingen 0 % 0 % Lokale og regionale myndigheter 34.850 34.850 Ingen 0 % 0 % Offentlig eide foretak - Ingen 0 % 0 % Multilaterale utviklingsbanker - Ingen 0 % 0 % Internasjonale organisasjoner - Ingen 0 % 0 % Institusjoner 124.222 124.222 2.077 Ingen 0 % 0 % Foretak 200.150 196.195 Ingen 0 % 0 % Massemarkedsengasjementer - Ingen 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 1.480.288 1.478.448 Ingen 83 % 0 % Forfalte engasjementer 5.916 4.540 Ingen 0 % 0 % Høyrisiko-engasjementer - Ingen 0 % 0 % Obligasjoner med fortrinnsrett 72.173 72.173 Ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfond Ingen 0 % 0 % Andeler i verdipapirfond 8.986 8.986 Øvrige engasjementer 63.565 62.741 Ingen 0 % 0 % Sum 1.993.689 1.985.694 2.077 1)Her tas kun hensyn til garantier og pant som har betydning for beregning av kapitalkrav. Andel regnet av engasjementsbeløp før sikkerheter. Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. benytter ikke kredittderivater. Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi, men verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet og minst hvert tredje år. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. 11

4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Samlet engasjementsbeløp hvor det beregnes kapitalkrav for motpartsrisiko utgjorde kr. 16,0mill. (engasjementsbeløp før sikkerhetsstillelse og konverteringsfaktor). Matrisen under viser derivatkontraktenes virkelige verdi før og etter motregning (beløp i tusen kroner) Beløp i tusen kroner Virkelig verdi 1 Før motregning 15.995 Etter motregning 15.019 1) Med virkelig verdi før motregning forstås summen av virkelig verdi av alle kontrakter med positiv verdi. Virkelig verdi etter motregning er summen av virkelige netto positive verdier mot hver enkelt motpart. 12

5 Egenkapitalposisjoner Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost. Anleggsaksjer og andeler nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke antas å være av forbigående karakter. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. Matrisen viser også type verdipapir og bokført verdi, virkelig verdi, realisert gevinst/tap siste år og hvor mye av dette som er medregnet i hhv kjernekapital og tilleggskapital. Egenkapitalposisjoner (beløp i tusen kroner) Beløp i millioner kroner Aksjer og andeler - gevintsformål Bokført verdi Virkelig verdi Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap Herav medregnet i kjernekapital 1 Herav medregnet i tilleggskapital 1 - børsnoterte aksjer 14.450 14.728-660 - andre aksjer og andeler Aksjer og andeler - strategisk formål - børsnoterte aksjer - andre aksjer og andeler 14.891 15.231 1) Herav sikter til urealiserte gevinster/tap 6 Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring I 2006 startet en videreutvikling av bankens styringssystemer, med hovedvekt på en tilpasning til Basel II og forbedret risikostyring. Dette systemet ble implementert i løpet av 2007, og en videreutvikling pågår løpende gjennom selskapet ViS Midt- Norge AS. Som en del av arbeidet med å sikre bedre virksomhetsstyring, er selskapet ViS Midt- Norge AS etablert sammen med et 20-talls andre sparebanker. Selskapet var i full drift i 3. kvartal 2008 og har vært og er en viktig bidragsyter til en fortsatt forbedring av risikostyringen i banken. 13

6.1 Styrets arbeid Styret har avholdt 12 styremøter i 2009, og møtene skjer etter fast årsplan. Hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I 2009 har styret som i tidligere år særlig vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølging av engasjement større enn 10 % av bankens EK og av engasjement med rating lavere enn C samt fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer. I tillegg har det som et resultat av uroen i finansmarkedene vært sterkere fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko enn vanlig. I første kvartal ble det spesielt arbeidet med bankens ICAAP-rapportering. Styret arbeider etter en oppsatt årsplan. Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret. 6.2 Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) 14

6.3 Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale eller globale kriser. I andre halvdel av 2008 fikk vi dette dokumentert til fulle både nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Det var til tider vært en situasjon hvor bankene uansett størrelse, kvalitet og soliditet har vært mer eller mindre utestengt fra pengemarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Ved utgangen av året var likviditetsindikator 1 (over 1 år) på 113,93 (113,95) og Likviditetsindikator 2 (over 1 mnd) på 114,95 (113,90). Tall for 2008 i parentes. Dette indikerer at banken har god langsiktig likviditet, noe som i utgangspunktet er positivt og drar ned samlet risiko, men som samtidig påvirker inntjeningen negativt. Det er rett og slett billigere å ha lave og kortvarige reserver, enn store og langsiktige. 6.3.1 Forfallsstruktur: Vi hadde opprinnelig 4 låneforfall av betydning i 2010: 1. 39 MNOK i juni, Kjøpt tilbake i sin helhet i 4. kvartal 2009 2. 75 MNOK i september 2010-02-02 Forlenget med 3 år i juli 2009 3. 80 MNOK i september Utvidet til 100 MNOK og forlenget til desember 2014 i løpet av 4. kvartal 2009 40 MNOK i oktober 2010 planlagt innfridd i sin helhet via ledig likviditet, men kan evt inngå i et låneopptak dersom bankens balansevekst krever det. 15

De likviditetsmessige tilpasning er foretatt førtidig, med forventninger om at likviditeten i 2010 vil stramme seg til i forhold til 2. halvår 2009. Dette skyldes forhold som langt strammere deponeringsregler i Norges Bank for obligasjoner, og at det i 2010 og 2011 er et uvanlig stort behov for refinansiering i markedet. Dette skyldes at Norges bank trekker tilbake sine likviditetstiltak. Å øke gjennomsnittlig løpetid for bankens gjeld såpass mye som vi gjorde i 2. kvartal har en kostnad, men vi mener det er en utvikling som bankvesenet generelt må ta innover seg i løpet av 2010 uansett. Med den langsiktighet banken p. t har på sin egen låneportefølje, anser styret det som særdeles lite sannsynlig at vi skal få likviditetsproblemer i løpet av 2010. 16

6.4 Pilar 1 risiki 6.4.1 Kredittrisiko Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen (obligasjoner innenfor industri og shipping). Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittpolicy, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Denne risikopolicy er oppdatert for å passe bedre til Basel II, men det er ikke gjort noen store endringer i forhold til tidligere år. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Utlånsveksten gjennom året har i all hovedsak skjedd på godt sikrede lån. Videre har det som i tidligere år vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. I løpet av året har vi opplevd en rekke konkurser og oppbud hos næringslivskunder, da det har vært en generell trend i markedet. Dette har medført betydelig merarbeid til tider, men vi har unngått de store smellene. Nytt av året har vært at kunder som er à jour med sine lån, har penger på konti og som ved siste gjennomgang så gode ut plutselig melder oppbud. Slike såkalte falne engler er noe vi antar fortsatt kan representere en viss risiko. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. Basert på dette, har vi ikke identifisert hendelser som tilsier betydelig økt kredittrisiko samlet sett. Imidlertid er deler av næringslivet inne i en betydelig nedgangskonjunktur, og styret anser det som sannsynlig at de generelle vilkår for deler av næringslivet vil bli dårligere i en periode fremover. Basert på dette, forventer vi at det kan komme kredittap i løpet av året som påvirker regnskapet men ikke soliditeten vesentlig. Særlig motpartsrisiko at man ikke får penger fra de som skylder en penger anses å ha blitt betydelig større for deler av næringslivet og vanskelig å avdekke for bankene. Bankens samlede kredittrisiko anses som lav, men inne i en stigende trend. 6.4.2 Markedsrisiko Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Banken har likevel en markedsrisiko, men den er behandlet under Pilar 2. 17

6.5 Forsikringsrisiko Banken er ikke selv direkte eier av forsikringsselskap, og derfor er denne risikoen vurdert til null her. Banken er imidlertid indirekte deleier gjennom sitt eierskap i Terra- Gruppen AS, og forholdet blir derfor håndtert under såkalt strategisk risiko. 6.5.1 Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i IT-løsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2009 som har påført banken vesentlige tap. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. Banken har p.t. ikke noen rettslige tvister eller klagesaker gående som forventes å kunne gi vesentlige tap. 6.6 Pilar 2 risiki (andre risiki) Banken har i tråd med Basel II innført en intern prosess for å kartlegge, vurdere og styre andre typer risiki enn de såkalte pilar 1 risiki. Som en del av dette, er det også tilordnet egenkapital til de ulike risiki, i forhold til hva styret oppfatter å være underliggende risiko. Denne tilleggskapitalen kommer ut over den minimumskapital på 8 % som tilordnes automatisk gjennom såkalte pilar-1 risiki. Hensikten med denne kartleggings- og tilordningsprosessen er dels å øke oppmerksomheten rundt risikostyring generelt, og dels å få et bedre grep på de enkelte hovedrisiki. Som en del av dette vurderer styret samlet mulig tap i en nedgangskonjunktur, og hvor mye tilleggskapital banken må ha for å håndtere de ulike risiki gjennom en lengre nedgangskonjunktur. Denne prosessen kalles ICAAP (Internal Capital Adequacy Asessment Process), og resultatet ble rapportert til kredittilsynet for første gang i første kvarta 2008. En ny gjennomgang ble gjennomført i 2. kvartal 2009, basert på regnskapet for 2008. Hensikten med denne prosessen, er å gå gjennom de ulike risiko- og aktivitetsnivåer i banken, og tilordne ekstra risikokapital ut over det generelle kapitaldekningskravet på 8 %. Banken er meddelt fra kredittilsynet at de ikke ønsker resultatet av banken ICAAPprosess for 2010 (basert på 2009 regnskapet) tilsendt. I hovedsak er det følgende risiki som blir vurdert i bankens risikostyringsprosesser: Markedsrisiko i bankboken, herunder 18

o Endringer i verdi for obligasjoner og sertifikater o Endring i rentenetto fra netto ikke rentebærende balanse (ved rentefall) o Endring i verdi for aksjer o Endring i verdi for valutaposisjon Likviditetsrisiko (ut over selve refinansieringsrisikoen) o Økt spredd pengemarked og obligasjoner o Økt rente til innskuddskunder o Engangstap fra verdipapir som må selges hurtig Konsentrasjonsrisiko o Såkalte store engasjement (over 10 % av bankens EK) o Utlån til ekstra konjunkturutsatte bransje o Utlån i områder med hjørnesteinsbedrifter/ ensidig næringsliv o Stor næringslivsandel av samlede utlån Omdømmerisiko Forretningsrisiko Strategisk risiko o Herunder kommer evt. verditap på aksjer i strategiske selskaper og allianser Operasjonell risiko (ut over det som er satt av i pilar 1) Basert på bankens eventuelle egne eksponering i de ulike områder, tilordnes det kapital ut fra nærmere beskrevne parametre. Dette settes til slutt sammen i en såkalt fremoverskuende kapitalplan for en nedgangskonjunktur. På den måten får man sett på bankens egenkapitalsituasjon under en eventuelt betydelig nedgangskonjunktur. Iflg. retningslinjene fra kredittilsynet, skal så styret forsikre seg om at banken har tilstrekkelig egenkapital til å tåle en slik situasjon. Bankens ICAAP inklusive såkalt fremoverskuende kapitalplan omfatter i tillegg estimerte kredittap og estimerte endringer i rating av kundeporteføljen for å komplettere analysen. Endringer i modellen i 2009 i forhold til 2008, var først og fremst en mer analytisk tilnærming til konsentrasjonsrisiko og en mer detaljert gjennomgang av kredittrisiko innenfor både personmarked og bedriftsmarked. Videre ble det tatt i bruk ny og sterkere vekting av markedsrisiko, basert på erfaringene fra finanskrisen. 6.6.1 Resultatet av bankens ICAAP-prosess Før ICAAP ble gjennomført i 2009, evaluerte vi den faktiske opplevelsen av finanskrisen i 2008 kontra det vi hadde simulert våren 2008. Vi så raskt at den forrige prosessen hadde tilført oss mye ny viten, og at vi bare noen måneder senere gikk gjennom en realtidstest av noe vi et halvt år før oppfattet som en skrivebordsøvelse. De største avvikene under Finanskrisen i forhold til de forutsetninger vi hadde tatt våren 2008 var som følger: Spreadutvikling for nye bankobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) 19

Kredittspread på enkelte industriobligasjoner (økningen ble mye større enn estimert parametre justert opp) Tap på aksjer (tapene ble mye mindre enn estimert - Vi endret likevel ikke våre parametre) Misligholdet på lån sank gjennom året, forventningen var en betydelig økning. (vi endret likevel ikke våre parametre vesentlig). Som for 2008,vurderer styret det slik at markedsrisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko og strategisk risiko i kroner er de områdene som det bør allokeres mest tilleggskapital til. Men fordelingen innenfor de ulike områder er noe endret fra 2008, og spesielt har allokeringen til mulige nedskrivinger på verdipapir økt. Det er styrets syn at banken er godt kapitalisert, og selv etter ICAAP-prosessen er det et betydelig kapitaloverskudd. Videre er det styrets syn at prosessen er meget nyttig, og på en god måte illustrerer hvilke andre risiki enn de man normalt arbeider med som er vesentlig å ha med i en samlet risikobetraktning. Sammenligningen mellom faktiske tall i 2008 og det som ble estimert ved starten av året, var også særdeles nyttig. Inklusive de risikoer som er nevnt ovenfor beregnet styret at i 2008 at bankens eget interne krav til minste kapitaldekning bør være 11,5 % før en usikkerhetsmargin legges til. Det ble lagt til en usikkerhetsmargin på 2,5 % poeng, slik at bankens interne krav til å klare seg gjennom en nedgangskonjunktur som beskrevet endte opp på 14. Gjennom 2008 ble disse vurderingene testet i praksis, og en del parametre ble endret og usikkerhetsmarginen ble redusert. Etter det er bankens krav beregnet til å bli rundt 13,5% og med en sikkerhetsmargin definert til å være 14,5 %. 7 Renterisiko Ved endringer i rentemarkedet blir både innskudds- og lånekonti justert med virkning fra samme dato, slik at vi vurderer renterisikoen som lav. På vår funding blir renten justert hver 3. måned, og omtrent halvparten av dette utlignes av at renten på vår obligasjonsportefølje reguleres tilsvarende. I forbindelse med rentejusteringer på våre innskudds- og utlånskonti blir det samtidig foretatt en konsekvensanalyse over virkningen av renteendringene. Hver måned blir følgende rapportert til styret: Oversikt over alle trekkrettigheter og løpende innlån med forfallsdato Oversikt over alle transaksjoner på verdipapirer, samt endringer i innlånsporteføljen Simulering av renter for de neste 3 måneder basert på vedtatte/forventede endringer i rentebetingelsene på både kostnads- og inntektssiden. Renterisikoen styres etter vedtatte rammer og begrensninger (hovedsakelig basert på bankens forvaltningskapital) i følgende policyer: Risikopolicy Markedspolicy På utlån har vi en fastrenteportefølje på kr. 15 mill. som gir en renterisiko på kr. 160.000,-, ved en renteendring på 1%. På innskuddskonti har vi totalt kr. 104 mill. med fastrente, men de aller fleste har en veldig kort løpetid slik at renterisikoen her vurderes som svært lav. 20

Rentefølsomheten til obligasjonsporteføljen er beregnet til kr. 1,1 mill. ved en renteendring på 1%. Banken hadde pr. 31.12.2009 en løpende rentesikringsavtale, (renteswapavtale) på kr. 15 mill. Avtalen er tatt opp for å redusere bankens renterisiko knyttet til utlån med fast rente. Avtalen har en gjenværende løpetid på 8 år. Renteelementet i avtalen bokføres i bankens regnskap som en korreksjon av den løpende renteinntekten på de sikrede utlån. I forbindelse med våre kunders kjøp av andeler i 3 forskjellige sturukturerte porteføljer på til sammen kr. 1 mill. er det inngått tilsvarende rentebytteavtaler. For disse betaler banken kvartalsvis rente knyttet til NIBOR-renten. 21