VEST-LOFOTEN VGS GYMNASVEIEN 13

Like dokumenter
De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver. Naturbetong AS. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato SEILDUKSGATA 27 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

GAMLE HOVSETERVEI 3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE. Statsbygg Øst. Miljøsaneringsbeskrivelse Gamle Hovsetervei

HALLAGERBAKKEN BARNEHAGE

multiconsult.no Betongveilederen Silje Skogvold for Forum for miljøkartlegging og - sanering

BRAKKER VED GAMLE LÆRERSKOLEN BODØ

RAUMYR SKOLE LUNDELØKKA

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver Scanbio Ingredients AS. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Kartlegging Fabrikkbolig MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

MILJØSANERINGSBESKRIVESLE

Avfallsplan og sluttrapport

NYTTIGGJØRING AV BETONG

Oppdragsgiver. Brumunddal kommune. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato BRUGATA 10 HOVEDBYGG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Oppdragsgiver. Bjugn kommune. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato BJUGN HØYDEBASSENG MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

GAMLE LÆRERSKOLEN, RØNVIK - BODØ

Oppdragsgiver. Peab AS. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato KONGENS GATE 9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Avfallsplan og sluttrapport

Oppdragsgiver Fosenhus AS. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Oldveien 21 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

Oppdragsgiver. Fredensborg Norge AS. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato FAGERBORGGATA 16 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

... Østfoldbadet AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse

Miljøsaneringsbeskrivelse Kvernabygget, Heggedal

Verdal kommune Sakspapir

M U L T I C O N S U L T


MILJØKARTLEGGINGS- RAPPORT HAUKÅSEN BARNEHAGE

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse.

Miljøsaneringsbeskrivelse

Oppdragsgiver. Vadsø Kommunale Eindomsselskap KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato SENTRUM SKOLE MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøkartlegging og miljøsaneringsbeskrivelse

Oppdragsgiver Bent Are Brunes Ratvik. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Grøttingveien 22 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

VEST-LOFOTEN VIDEREGÅENDE SKOLE FLØY A

MILJØKARTLEGGING ORKDAL VGS BYGG A-G

Oppdragsgiver. Hamar kommune. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato SEASIDE UNGDOMSHUS MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøsaneringsbeskrivelse for Åsveien skole i Trondheim

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

INTRODUKSJONSSENTERET

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

1 Innledning og bakgrunn 2

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Avfallsplan og sluttrapport

BANKGATA SKOLE OMBYGGING

Avfallsplan og sluttrapport

LUCY SMITHS HUS, 5.ETG

Gjerdrum kommune Gjerdrum bo- og behandlingssenter. Miljøsaneringsbeskrivelse

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler. Siv.ing. Kristian M. Ulla Vedlikeholdsplanlegging Teknisk Vinteruke Mars 2011

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

Avfallsplan og sluttrapport

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Beregnet til. Avinor AS Trondheim lufthavn Værnes. Dokument type. Rapport, rev. 00. Dato MILJØKARTLEGGING TRONDHEIM LUFTHAVN VÆRNES TU 2013

RKV STI UNDERJORDSANLEGG

Nærbø Meieri RAPPORT. Stangeland Maskin AS. Miljøkartleggingsrapport RIM-RAP-01 OPPDRAGSGIVER EMNE

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, okt. 2006

Prøvetaking av betong status arbeidsgruppe

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

MILJØKARTLEGGING JAKOBSLIVEIEN 88

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Oppdragsgiver Anita Almine Kristin Bredesen. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Litjmoveien 8 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Oppdragsgiver Fosenhus AS. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Yrjarsgate 20 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

Forurenset grunn og avfall i bygge- og riveprosjekter. Guro Thue Unsgård og Anita Spjøtvold

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

TILSTANDSVURDERING. For eiendommen Rabben Nuvsvåg Gårdsnummer 18 Bruksnummer 96. Tilstandsrapport eiendom 2014/18/96, 30.

M U L T I C O N S U L T

Oppdragsgiver Åfjord Kommune. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Prestegårdsleia 5 og 7 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

Avfallsplan og sluttrapport

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

Internatet, Vefsn Folkehøyskole

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Oppdragsgiver. Bærum Kommune Eiendom. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato LEVRESTIEN 12 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

VOLLSLETTA ELDREBOLIGER

Tiltaksplan for forurenset grunn i forbindelse med fjernvarmeutbygging;

Domus Medica Omtekking av tak

Bilag G12 Miljøsaneringsbeskrivelse - veikulvert

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Stokke kommune Laholmåsen bofellesskap Miljøsaneringsbeskrivelse

Byggavfall fra problem til ressurs

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Miljøsaneringsbeskrivelse for Skarpnes skole, Gulbygg

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Transkript:

Oppdragsgiver Nordland Fylkeskommune Rapporttype Miljøsaneringsbeskrivelse Dato 2016-07-04 VEST-LOFOTEN VGS GYMNASVEIEN 13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

SAMMENDRAG Gymnasveien 13 er en enebolig opprinnelig fra 1954. Den aktuelle bygningsmassen er oppgitt til 117 m², fordelt på en hovedetasje og en kjeller. Det er tatt utgangspunkt i at alt på eiendommen skal rives i forbindelsen med samlokalisering av Vest- Loftoten VGS. Rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. Fase 1 er Grunnlagsgjennomgang og fase 2 er Visuell befaring og materialprøver. Vedlegget inneholder generelle opplysninger om helse- og miljøfarlige stoffer, analyseresultater, fotodokumentasjon, plan- og fasadetegning av bygget. Det gjøres oppmerksom på at beskrivelsen kun tar for seg miljøkartlegging av bygg og ikke grunnforhold. Ved Gymnasveien 13 ble det registrert forekomster av: Asbest: Gulvfliser PCB: Maling og puss Tungmetaller: Maling og puss Ftalater: Gulvbelegg EE-avfall: Diverse elektriske og elektroniske komponenter Olje/Diesel: Asfaltlim Impregnert trevirke: CCA-impregnering Isolerglassruter Ved Gymnasveien 13 ble det antatt forekomster av: Olje/Diesel: Sannsynlig nedgravd oljetank PAH: Pipeløp, takpapp, vindsperrer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE GYMNASVEIEN 13 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Oppdragsnr.: 1350016453 Oppdragsnavn: Vest-Lofoten VGS - Samlokalisering Dokument nr.: 001 Filnavn: N-rap-001-Miljøsaneringsbeskrivelse Gymnasveien 13-leveranse.docx Revisjon 000 Dato 2015-06-29 Utarbeidet av Gunnar Pedersen Kontrollert av John F. Alston Godkjent av Gunnar Pedersen Beskrivelse Miljøsaneringsbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

4 (59) INNHOLD SAMMENDRAG... 2 1. INNLEDNING... 5 1.1 Formål... 5 1.2 Befaring, tid og sted... 5 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter... 5 1.4 Underlagsdokumenter... 6 1.5 Registreringsomfang og nivå... 6 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak... 7 1.7 Generelle vurderinger... 10 1.8 Prøvetaking og analyser... 11 1.9 Begrensninger... 12 1.10 Avfallsplan... 12 1.11 Ansvar... 13 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER... 14 2.1 ASBEST... 15 2.2 PCB... 17 2.3 TUNGMETALLER... 20 2.4 FTALATER... 24 2.5 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL... 26 2.6 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER... 28 2.7 OLJE/DIESEL... 29 2.8 PAH... 31 2.9 KLORPARAFINER... 33 2.10 IMPREGNERT TREVIRKE... 34 2.11 ISOLERGLASSRUTER... 35 3. KONKLUSJON... 37 4. SAMMENDRAG, TABELL... 39 VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1. INNLEDNING 1.1 Formål Formålet med denne kartleggingen er å avdekke og rapportere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ved en enebolig, beliggende i Gymnasveien 13, i forbindelse med forestående riving. Rapporten er utarbeidet med sikte på å være nødvendig grunnlag (ev. med anbefalte suppleringer) for prosjektering, kontrahering av entreprenør, søknad om igangsettingstillatelse hos kommunen og miljøsanering. Rapporteringen tilfredsstiller kravene til rapportering gitt i tidligere kapitel 15 i Avfallsforskriften, og som nå omfattes av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) kapittel 9 (gjeldene fra 1.7.2010). Rapporten utarbeides etter og tilfredsstiller retningslinjer i RIFs veileder for miljøkartlegging av bygninger (2009). 1.2 Befaring, tid og sted Miljøkartleggingen ble foretatt ved befaring 9. juni 2016. Befaringen ble utført av ved miljørådgiver Gunnar Pedersen. 1.3 Oppdragsgiver og involverte parter Oppdragsgiver er Nordland Fylkeskommune. Firma Postadresse Telefon/ E-post Nordland Fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bødø Tlf: 75 65 00 00 E-Post: post@nfk.no Rapporten er utført av v/ Gunnar Pedersen. Analyser er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Firma Postadresse Telefon/ E-post v/ Gunnar Pedersen Pb. 117 N-9252 Tromsø Tlf: 975 62 447 E-post: gunnar.pedersen@ramboll.no ALS Laboratory group Norway AS Pb. 643 Skøyen 0214 Oslo Tlf: 22 13 18 00 E-post: info.on@alsglobal.com Ramboll

6 (59) 1.4 Underlagsdokumenter Verdi og lånetakst datert 12.03.2015. Utført av Asbjørn O. Johansen Takstforretning, Leknes 1.5 Registreringsomfang og nivå Rapporten er utarbeidet etter s prosedyre for miljøkartlegging av bygninger, og presenterer kartleggingens fase 1 og 2. I fase 1 «Grunnlagsgjennomgang» gjennomgås tegninger og opplysninger om bygget og sannsynlige prøvepunkter vurderes. I fase 2 «Visuell befaring og materialprøver» gjennomføres en befaring med visuell kontroll inkludert stikkprøver på utvalgte steder. Disse er tatt med små destruktive inngrep med kniv, hammer, skrujern etc. Er det ikke mulig å ta materialprøver på denne måten (f.eks. er materialet for hardt eller er utilgjengelig) er videre kartlegging/prøvetaking anbefalt. Kartleggingen setter fokus på: Asbest PCB f.eks. i isolerglass, lysarmaturer, betong, maling og fugemasser Ftalater i vinylbelegg Elektrisk og elektronisk avfall Klorparafiner Andre skadelige stoffer som olje, KFK-gasser, bromerte flammehemmere, bly, kvikksølv etc. Dersom analyseresultatene eller andre hendelser gjør videre kartlegging nødvendig, vil vi anbefale at det gjennomføres en fase 3: Miljøkartlegging; Utvidede materialprøver av spesielle forekomster. Videre utredning/kartlegging kan være anbefalt hvis: Materialet var utilgjengelig (f.eks. for høyt) Materialets tilstand ikke gjorde prøvetaking mulig (f.eks. for hardt) Analyseresultatene krever videre utredning Saneringsmetode krever videre utredning Ved eventuelle funn av helse- og miljøfarlige stoffer under rivingen, skal dette behandles etter retningslinjer i denne rapporten og evt. forskrifter. Utførende entreprenør er ansvarlig for korrekt sanering og håndtering av alle helse- og miljøfarlige stoffer.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 1.6 Eksisterende bygningsmasse og bygningsmessige tiltak Beliggenhet: Gymnasveien 13, Vestvågøy kommune Gårds- og bruksnummer: 18/206 Byggeår: 1954 Rehabiliteringsår: Det har vært gjennomført omfattende rehabiliteringer på midten av 1990-tallet med nytt taktekke, takrenner, pipebeslag, etterisolering, delvis ny veggkledning og utskiftning av vinduer med isolerglass utenom ett vindu. I 2007 ble det også gjennomført en rehabilitering med nye kjøkkeninnredninger, oppgradering av baderom, oeg ett nytt vindu i tillegg til generell oppgradering av alle innvendige overflater (gulv, vegger og tak). Funksjon og areal: Eiendommen består av en enebolig, fordelt på en hovedetasje og en kjeller/underetasje. Det er en leilighet i hver etasje med felles vaskerom i kjeller. Etasje Oppgitt Areal Funksjon Kjeller 60 m² Bad, gang, kjøkken, stue, vaskerom, soverom 1.etg 57 m² Bad, gang, kjøkken, stue, soverom Sum 117 m² Oversiktskart: Figur 1: Oversiktskart over Gymnasveien 13. Kartet er hentet fra seeiendom.no. Boligen er markert med rødt kryss. Ramboll

8 (59) Oversiktsbilder: Bilde 1: Fasade mot nordøst Bilde 2: Fasade mot nordvest

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Historikk og bygningsmessig tiltak: Bygningen er oppført i 1954 som enebolig, og har vært gjennom i alle fall to rehabiliteringer. På midten av 1990-tallet ble det lagt nytt taktekke av metallplater, nye takrenner med nedløp og nytt heldekkende pipebeslag. Tre av ytterveggene i 1. etg ble lektet ut og isolert med fem cm isolasjon, det ble lagt asfaltplater som vindsperre og tømmermannspanel som ble malt. Alle vinduer utenom ett vindu ble skiftet med isolerglass, og det elektriske anlegget ble oppgradert. I 2007 ble det lagt nye bunnledninger, og nytt avløp av hus til septiktank. Det ble også montert nye kjøkkeninnredniner i begge etasjer, og begge baderom ble oppgradert. Det ble også montert ny vedovn i stue, 1. etg. Fasaden mot syd fikk også ny bordkledning, og ett vindu ble skiftet ut med isolerglass i kjelleretasje. Det ble også gjennomført en generell oppgradering av innvendige overflater (gulv, vegger og tak). I forbindelse med bygging av ny Vest-Lofoten VGS skal Gymnasveien 13 rives for å gi plass til den nye skolen. Beskrivelse av eksisterende bygningsmasse: Grunn og fundamenter Bygningen har fundament av betong med pusset ringmur. Det er full kjeller i bygningen. Gulv på grunn er oppforet tregulv på betong som er isolert. Bæresystem Det er frittbærende, isolerte dekker med etasjeskillere i tre (5/4" gulvplank). Yttervegger Yttervegger er isolert bindingsverk med asfaltplater, papp, lektre og stående, malt bordkledning. Yttertak Takkonstruksjonen er isolert saltak med tro av tre, papp og lekter/sløyfer. Taktekking er pålagte stålplater Vinduer Gjennom rehabiliteringene er alle gamle vinduer fra 1954 skiftet ut med isolerglass. De eldste vinduene som ble registrert var fra 1989 (Nicopan og Riis). Videre ble det registrert vinduer fra 1990 (Nicopan og Riis), flere vinduer fra midten av 1990-tallet (NicoGlass) og flere fra 2006 (Pilkington og Semcoglas). Det ble også registrert ett vindu fra 2011 (Press-Glas). Det ble registrert ett ukjent isolerglassvindu i ytterdør. Innvendige vegger Innvendige vegger er dels MDF-panel og malt strie på trefiberplater, dels malte trefiberplater, og dels malte betongvegger i kjeller. Gulvbelegg Gulvbelegg er hovedsakelig vinylbelegg. Det ble registrert linoleumsfliser under vinylbelegg på kjøkken 1. etg. Disse flisene er asbestholdige. Gulv i vaskerom i kjelleretasje er ubehandlet betong. Himlinger Himlinger består av malte takplater. Ramboll

10 (59) 1.7 Generelle vurderinger Asbest Bygningen ble oppført i en periode da det var vanlig å bruke asbest i en rekke materialer. Det være seg både fasadeplater, takplater, vindusbrett, innvendige plater, gulvbelegg, flislim, rørisolasjon med mer. Det er asbest i gulvflisen på kjøkken 1. etg. og asbest kan ha smittet til flislimet under flisene. Det er antatt at asbest er benyttet av hensyn til levetid, brannhemmende årsaker og for å unngå sprekker i overflaten under produksjon. PCB PCB ble brukt i norskproduserte isolerglassruter fra 1965 til 1975 og importerte isolerglassruter frem til 1980. Alle isolerglassvinduer uten stempel i avstandslisten er klassifisert som PCB-holdige. Alle vinduer i bygget er skiftet ut i perioden 1989 til 2011 og er produsert av flere ulike produsenter. Det er på bakgrunn av produsent og produksjonsårstall ikke mistanke om innhold av PCB i disse vinduene. PCB ble for øvrig brukt i en rekke produkter som har vært i bruk i bygningsbransjen opp gjennom årene. Vanlige forekomster inkluderer, men er ikke begrenset til, maling, murpuss, fugemasse og diverse produkter som klassifiseres som EE-avfall. PCB ble brukt i maling og murpuss, som et eksempel, fra 1940 til 1975, men kan være aktuelt i bygg fra etter 1975 om gamle produkter var tatt i bruk. I gamle bygg er det også viktig å være oppmerksom på områder som har vært gjennom rehabilitering. Tungmetaller Tungmetaller finnes i mange produkter knyttet til bygningsbransjen. Maling, murpuss, soilrør, farget glass, beslag rundt piper, takrenner i plast, vinylbelegg, vinylgulvbelegg, isolerglassruter og EE-avfall er noen av kildene til tungmetaller som finnes i bygninger. Tungmetaller er aktuelle i bygg fra alle perioder. Ftalater Ftalater har vært i bruk i mange tiår. De er stort sett brukt som mykgjørere i plast. I byggsammenheng finnes de som regel i vinylbelegg og vinylgulvbelegg. Ftalater finnes i isolerglassvinduer fra 1975 frem til i dag. Ftalater kan være aktuelle i bygg fra alle perioder ettersom rehabilitering kan ha introdusert belegg eller vinduers om inneholder ftalater. Bromerte flammehemmere Bromerte flammehemmere finnes i en del materialer assosiert med bygg. Enklest å identifisere er cellegummi som brukes som rørisolasjon. Disse kan være tilsatt bromerte flammehemmere for å forhindre rask spredning av brann. Da det er vanskelig å skille ulike typer cellegummi fra hverandre er all cellegummi angitt som farlig avfall. Andre bygningsmaterialer kan også inneholde bromerte flammehemmere som blant annet XPS isolasjonsplater, tepper og tekstiler. Bromerte flammehemmere er aktuelle for alle bygg, men spesielt relevant for industribygg, hoteller og skoler. EE-avfall EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. KFK Det kan ligge harde isolasjonsplater under gulv på grunn og i taket. Dette var ikke mulighet for å finne ut av på befaringen. Slike harde isolasjonsplater kan være eldre skumplastisolasjon. Eldre skumplast av typene isopor, XPS, PE, polyuretan eller PF inneholder klorflourkarboner (KFK) fra oppskumings-

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE prosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. KFK er relevant i eldre kjøleskap og kjøleanlegg, samt isolasjonsskum fra før ca. 1991. Olje og oljeholdige komponenter Olje og oljeholdige komponenter er vanlig i bygg og må tas spesiell hensyn til når et bygg skal rives eller rehabiliteres. Olje eller oljeholdige komponenter finnes som, men er ikke begrenset til, oljesøl i garasje fra kjøretøy, oljesøl i teknisk rom i forbindelse med oljefyring, i forbindelse med nedgravde eller stående tanker med parafin/fyringsolje, som dieselaggregater med dieseltanker, som hensatt olje (eller kjemikalier) og som asfalt. Pentaklorfenol Pentaklorfenol er et tilsetningsstoff som finnes i baderomspanel som var produsert fra ca. 1967 til 1992 1. PAH PAH finnes i bygningsmaterialer som skorstein (med pipeløp i både tegl og metall) og i takpapp (asfaltpapp) og vindsperre, i tillegg til f.eks. brunt og sort gulvlim. PAH i pipeløp dannes som et resultat av ufullstendig forbrenning av organisk materiale, som regel er dette fra ved. Klorparafiner Klorparafiner fikk utbredt bruk i gummilister på vinduer samt i vinduslim etter 1975 og frem til ca. 1990. Slike isolerglassvinduer er farlig avfall. Klorparafiner har også blitt tilsatt slike materialer som PVC. Impregnert treverk CCA-impregnert treverk ble forbudt å bruke i Norge i 2002. Kobber, krom og arsen er tilsatt i CCAimpregnert trevirke for å beskytte mot sopp og bakterier. Impregnert trevirke brukes i råteutsatte konstruksjoner som utvendige platting, trapp, veranda, balkong og liknende. Isolerglassruter Isolerglassruter kan inneholde flere typer forbindelser som kategoriserer de som farlig avfall. Vi kategoriserer rutene etter merking, eller eventuelt manglende merking, på avstandslisten. Dette først og fremst etter årstall, og så sekundært produsent. Ukjente vinduer skal behandles som PCB-ruter inntil eventuelt det motsatte er bevist. 1.8 Prøvetaking og analyser Prøveresultatene gjelder utelukkende de prøvetatte objektene. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Usikkerheten varierer innenfor intervallet 20-40 % avhengig av analyseparameter, metode og prøvemengde. Tolkningen av analyseresultatene i denne beskrivelse baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. Prøvetaking av maling, betong og puss er utført med sikte på å være representative prøver for hoveddelen av tyngre bygningsmaterialer. Prøvetakingsstrategi er basert på type bygg, årstall og bruk. I tillegg er strategien lagt med hensyn til evt. bruk under og etter miljøkartleggingen. 1 http://www.byggemiljo.no/wp-content/uploads/2015/03/farlig-avfall-tre.pdf Ramboll

12 (59) Det gjøres oppmerksom på at Miljødirektoratet arbeider med reviderte grenseverdier for lett forurensede tyngre bygningsmaterialer. Grenseverdiene for PCB og tungmetaller kan derfor ha blitt endret etter ferdigstilling av rapporten. De til enhver tids gjeldende grenseverdier skal benyttes ved behandling og deklarering av avfallet. Forum for miljøkartlegging og sanering, vårt fagforum, arbeider med grenseverdier for farlig avfall for enkeltforbindelser av tungmetaller. Sinkoksid er angitt med grenseverdi 2500 mot sink total 25 000 mg/kg. Grenseverdien for sinkoksid er funnet ved å benytte Miljødirektoratets klassifisering av farlig avfall basert på innhold av farlige stoffer, og da videre European Chemicals Agency (ECHA) sin database C&L Inventory, samt grenseverdier i vedlegg til avfallsforskriften kapittel 11. PCB Analyser for polyklorerte bifenyler (PCB) utføres normalt på PCB 7, det vil si syv varianter av PCB. Det finnes over 200 ulike varianter som er kjent til nå og analyser på alle de ulike variantene er meget kostbart. Grenseverdien for PCB gjelder PCB-total og er på 50 mg/kg. For å kunne sammenligne PCB 7 analyser med denne grenseverdien er det nødvendig å multiplisere resultatet fra analysen med fem. Dersom det ikke påvises detekterbare konsentrasjoner av PCB 7 i prøvematerialet er det antatt at det heller ikke er påvist PCB-total. Krom Analyser av tungmetallet krom (Cr) utføres som en totalanalyse fra laboratoriet. Dette innebærer at analyseresultatet omfatter både treverdig krom (krom 3 ) og seksverdig krom (krom 6 ). Grenseverdier for krom både når det gjelder farlig avfall og normverdi for forurenset grunn er oppgitt spesifikt for krom 3 og krom 6. Ved vurdering av analyseresultatene for krom mot grenseverdier benyttes som hovedregel grenseverdien for krom 3. Dette på bakgrunn av at krom 6 ikke er stabilt og raskt vil reduseres til krom 3. Det er kun ved høye konsentrasjoner av krom - totalt man vil kunne finne krom 6 i materialet. Som en hovedregel vil det være nødvendig å analysere for krom 6 når innholdet av krom-totalt overstiger 1000 mg/kg som er farlig avfallsgrensen for krom 6. Krom-total er det som i rapporten er omtalt som krom 3. 1.9 Begrensninger Rapporten tar kun for seg miljøkartlegging av de berørte deler av bygningsmassen. Alle rom var tilgjengelig, men det var ikke muligheter til å befare takkonstruksjonen. Det tas utgangspunkt i at hele bygget skal rives. Miljøkartlegging er et fagfelt som er i stadig utvikling; nye stoffer blir betegnet som farlig avfall etter hvert som fagfeltet tilegner seg mer kunnskap. En miljøkartleggingsrapport er derfor ferskvare. utarbeider miljøsaneringsbeskrivelsene med bakgrunn i at bygning(ene) skal rives/ombygges i umiddelbar fremtid. Dersom det går vesentlig tid mellom miljøsaneringsbeskrivelsen ble utarbeidet, og bygningen(e) skal rives/ombygges, må kontaktes for å vurdere om rapporten fortsatt er gyldig. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøfarlige stoffer som er skjult i konstruksjonen og i områdene som ikke var tilgjengelige, og som dermed ikke er beskrevet her. Dersom det under rivearbeidene oppdages materialer som det mistenkes at inneholder farlige stoffer, og dette ikke er beskrevet i denne rapporten, skal rivearbeidene stoppes og oppdragsgiver/ kontaktes slik at materialene kan kartlegges og håndteres forskriftsmessig. 1.10 Avfallsplan Avfallsplan er utarbeidet med tanken på type bygg, byggeår og registreringer gjort under befaring. Mengder er regnet ut med å kombinere registreringer og beregninger med statistikk fra blant annet Veileder for avfallsprodusenter med flere Avfallsforskriften Kapittel 15 om byggavfall, TA-2357/2007. Materialer som er prøvetatt er gitt klassifikasjoner slik at de vil høre til en bestemt type avfall i avfallsplan. Farlig avfall er skilt ut fra ikke farlig avfall, samt at forurenset avfall for tyngre

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE bygningselementer er skilt fra ikke forurenset tyngre bygningselementer. UTF kompletterer avfallsplanen ved å fylle inn endelige mengder for alle fraksjoner. Det poengteres at s tall i avfallsplanen er et grovt estimat, og tar ikke ansvar for eventuelle økonomiske aspekter knyttet til mengdeestimatet. 1.11 Ansvar har gjennom tilgjengelig kompetanse forsøkt å avdekke mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer. Det tas imidlertid forbehold om at det kan forekomme stoffer som ikke er avdekket, f. eks fordi det er skjult i forbindelse med tidligere ombygging, skjult i konstruksjonene eller liknende. Enhver som river et bygg må på selvstendig grunnlag fortløpende vurdere å stanse arbeidet, dersom man blir klar over forhold som tilsier at det kan være muligheter for at det finnes asbest eller andre helse- og miljøfarlige stoffer i bygget. Miljøkartleggeren (PRO) har gjennomført kartleggingen på en måte som skal dekke bygningsmaterialene innenfor det berørte arealet, men det påpekes at det er mulig at det, under rivingsarbeid avdekkes videre forekomster. Det er derfor entreprenørens (UTF) ansvar å følge opp materialene beskrevet i denne rapporten, samt være oppmerksom på at det må tas en fortløpende vurdering av funn under rivingsarbeidet. UTF har ansvar for denne oppfølging under rivingsarbeidet og oppfordres til å ta kontakt med PRO dersom det er gjort funn av materialer det er tvil om inngår i miljøsaneringsbeskrivelsen eller er kartlagt. har utført miljøkartleggingen og utarbeidet miljøsaneringsbeskrivelsen i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne beskrivelsen gir ingen garanti for at alle mulige forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlige, påviste helse- og miljøfarlige stoffer og håndtering av denne. påtar seg ikke ansvar dersom det ved rivearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller andre helse- og miljøfarlige stoffer enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra. Ramboll

14 (59) 2. REGISTRERTE FOREKOMSTER I dette kapittelet omtales materialer og komponenter som er påvist eller prøvetatt. De registrerte forekomstene er i henhold til NS 9431 Klassifikasjon av avfall. Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av helse- og miljøfarlige stoffer, type, mengde og plassering. Prøvelogg I tabellen under gis en sammenstilling av prøver og analyseresultater. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Prøve 2 Grå linoleumsflis, kjøkken 2.etg Hvit murmaling/puss, brannmur, stue 2.etg Krysotilasbest påvist. Arsen (As): 14 mg/kg Krom (Cr): 66 mg/kg Nikkel (Ni): 61 mg/kg! Sum PCB-total: 2,065 mg/kg Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. Prøve 3 Prøve 6 Lim under takpapp, terasse 2.etg Gammel ubehandlet betong, u/ inngang u.etg. Ikke detekterbare konsentrasjoner av asbest. THC>C16-C35: 27000 mg/kg THC>C35-C40: 30000 mg/kg Sum PAH16: 12 mg/kg! Ikke detekterbare konsentrasjoner av PCB-total. Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. Prøve 7 Hvit murmaling utenfor inngang u.etg. Sum PCB-total: 0,65 mg/kg Arsen (As): 25 mg/kg Krom (Cr): 99 mg/kg Kobber (Cu): 143 mg/kg Nikkel (Ni): 66 mg/kg Sink (Zn): 222 mg/kg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger). Fet skrift angir at materialet inneholder tungmetaller over normverdien for mest følsomt arealbruk.! angir at materialet inneholder ett eller flere tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.1 ASBEST Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Gulvflis Det ble tatt en prøve av gulvflis i kjøkkenet grunnet mistanke om innhold av asbest. Prøven viste innhold av asbest. Det må antas at limet under flisene også inneholder eller er smittet av asbest fra flisene. Limet må derfor også behandles som asbestholdig. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Grå linoleumsflis, kjøkken 2.etg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Krysotilasbest påvist.! Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat Prøve 1 ROM: Kjøkken 2.etg ANALYSEPARAMETER: Asbest MATERIALTYPE: Grå gulvflis KOMMENTAR: RESULTAT: Krysotilasbest påvist.! Lim under takpapp På terassen utenfor inngangen i 1. etg er det et dekke med impregnert trevirke. Under dekket er det et lag med takpapp som er limt til betongen. Dette limet ble prøvetatt for asbest. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3 Lim under takpapp, terasse 1.etg Ikke detekterbare konsentrasjoner av asbest. (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Ramboll

16 (59) Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat PRØVE 3 ROM: Terasse ANALYSEPARAMETER: Asbest MATERIALTYPE: Lim KOMMENTAR: Analyseres også for PAH RESULTAT: Ikke detekterbare konsentrasjoner av asbest. Trådpakning Det ble regisrert en løs trådpakning i pipeløpet i stue, 1. etg. Pakningen ble ikke prøvetatt, men slike pakninger kan inneholde asbest. Trådpakningen behandles som asbestholdig materiale. SYMBOLNUMMER:3 PLASSERING: Stue MATERIALTYPE: ASBEST ØVRIG VERDI: KOMMENTAR: Sannsynlig asbestpakning i piperør Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Gulvflis på kjøkken og trådpakning på stue behandles som asbestholdige materialer. Limet som ble prøvetatt ble ikke påvist å være asbestholdig. Asbest og asbestholdige materialer skal fjernes i henhold til forskrift om utførelse av arbeid før annet rivingsarbeid påbegynnes. Dette gjelder ikke dersom det medfører mindre risiko for arbeidstakerne om slike materialer ikke fjernes før annet rivingsarbeid påbegynnes. Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE EAL-kode: *17 06 01 Asbestholdige isolasjonsmaterialer *17 06 05 Asbestholdige byggematerialer 2.2 PCB Hvis innholdet av PCB-total er 50 mg/kg eller mer, er det regnet som farlig avfall. Avfallet skal da deklareres og leveres som farlig avfall 2. Analyser for polyklorerte bifenyler (PCB) utføres normalt på PCB 7, det vil si syv varianter av PCB. Det finnes over 200 ulike varianter som er kjent til nå og analyser på alle de ulike variantene er meget kostbart. Grenseverdien for PCB gjelder PCB-total og er på 50 mg/kg. For å kunne sammenligne PCB 7 analyser med denne grenseverdien er det nødvendig å multiplisere resultatet fra analysen med fem. Dersom det ikke påvises detekterbare konsentrasjoner av PCB 7 i prøvematerialet er det antatt at det heller ikke er påvist PCB-total. Avfall med konsentrasjon av PCB-total under 50 mg/kg og over 0,01 mg/kg betegnes forurenset og kan leveres på ordinært deponi, med mindre det dreier seg om treverk eller annet nedbrytbart avfall. Betong, maling og puss med konsentrasjon av PCB-total under 1 mg/kg kan leveres på deponi for inert avfall 3. Betong, maling og puss som inneholder konsentrasjoner av PCB-total under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser 4. Disponering av betongavfall må oppfylle kravene i faktaark M-14-2013 fra Miljødirektoratet. Maling, puss og betong Det ble tatt prøver av diverse maling, puss og betong i bygget. Malingsprøvene av hvit murmaling/puss i stue 1. etg og hvit murmaling utenfor inngang i underetasje viste innhold av PCB over normverdi. Denne prøven (prøve 7) er representativ for all utvendig, hvit grunnmursmaling. Det ble også analysert for tungmetaller i alle prøvene, se kap 2.3. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 2 Hvit murmaling/puss, brannmur, stue 2.etg Sum PCB-total: 2,065 mg/kg Prøve 6 Gammel ubehandlet betong, u/ inngang u.etg. Ikke detekterbare konsentrasjoner av PCB-total. Prøve 7 Hvit murmaling utenfor inngang u.etg. Sum PCB-total: 0,65 mg/kg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) 2 Avfallsforskriftens kap.11, Vedlegg 3 angir grensen for farlig avfall til 50 mg/kg PCB-total. 3 Miljødirektoratet 4 Forurensningsforskriftens Del 1 kap. 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

18 (59) Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat PRØVE 2 ROM: Stue 2.etg ANALYSEPARAMETER: PCB MATERIALTYPE:Murmaling/puss KOMMENTAR: RESULTAT: 2,065 mg/kg (PCB) PRØVE 6 ROM: utenfor inngang u.etg ANALYSEPARAMETER: PCB MATERIALTYPE: Gammel betong KOMMENTAR: RESULTAT: Ikke detekterbare konsentrasjoner av PCB-total. PRØVE 7 ROM: Utenfor inngang u.etg ANALYSEPARAMETER: PCB MATERIALTYPE: Murmaling KOMMENTAR: RESULTAT: 0,65 mg/kg (PCB) Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Maling og betong Prøve 2 og 7 viste innehold av PCB-total under grensen for farlig avfall, men over normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 5. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er forurenset, leveres til godkjent mottak som kan ta imot forurenset betong. Maling og puss kan enten 5 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss kan leveres som forurenset betong. Ubehandlet betong har ikke detekterbart innhold av PCB. Ubehandlet betong puss som inneholder konsentrasjoner av PCB-total under 0,01 mg/kg er regnet som rene masser 6. Disponering av betongavfall må oppfylle kravene i faktaark M-14-2013 fra Miljødirektoratet. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7210 EAL-kode: 17 01 01 betong *17 01 06 blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk som inneholder farlige stoffer Isolerglassruter med PCB Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, asbest, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Rutene demonteres og transporteres hele til godkjent mottak. Se for øvrig informasjon under delkapittel 2.11 isolerglassruter. 6 Forurensningsforskriftens Del 1 kap. 2, vedlegg 1 Normverdier Ramboll

20 (59) 2.3 TUNGMETALLER I tabellen under vises en sammenstilling av grenseverdier for tungmetaller. Symbol Navn Grenseverdi Farlig avfall (mg/kg)! Normverdi (mg/kg) Anvendelse As Arsen 1000 8 Arsen ble mye benyttet i fargepigmenter. Pb Bly 2500 60 Brukes som fargestoff i keramikk og som pigment i maling. Cu Kobber 25000 100 Cd Kadmium 1000 1,5 Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Gir røde, orange og gule pigmenter til innfarging av maling og lakk (f.eks. maling som må tåle varme). Videre brukes kadmium som stabilisator i PVC (f.eks. kunststoffvinduer) Cr Krom Krom (3): 25000 Krom (6): 1000 Krom (3): 50 (tot) Krom (6): 2 (tot) Tidligere bruksområder som maling og impregnering av trevirke. Krom (6) vil relativt raskt reduseres til 3- verdig krom og påvises kun ved høye konsentrasjoner av krom total. Hg Kvikksølv 1000 1 Kan være benyttet i maling som insektdrepende middel. Ni Nikkel 2500 60 Det brukes til overflatebehandling av andre metaller. Zn Sink 25000 200 Sinkoksid 2500 I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment. Det skilles på hhv. farlig avfall 7 og over normverdi for forurenset grunn 8. Stoffer som er regnet som farlig avfall skal leveres til godkjent mottak for denne type farlig stoff. Dersom maling inneholder tungmetaller over normverdien skal ikke betongkonstruksjoner som inneholder denne type maling benyttes som fyllmasser med mindre det vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Maling og betong På bakgrunn av mistanke om innhold av tungmetaller ble følgende prøver sendt inn for analyse. Alle prøvene under er også prøvetatt for PCB-total. 7 http://www.miljodirektoratet.no/old/klif/publikasjoner/2023/ta2023.pdf 8 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normverdier

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 2 Hvit murmaling/puss, brannmur, stue 2.etg Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. Prøve 6 Gammel ubehandlet betong, u/ inngang u.etg. Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. Prøve 7 Hvit murmaling utenfor inngang u.etg. Arsen (As): 25 mg/kg Krom (Cr): 99 mg/kg Kobber (Cu): 143 mg/kg Nikkel (Ni): 66 mg/kg Sink (Zn): 222 mg/kg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat PRØVE 2 ROM: Stue 2.etg ANALYSEPARAMETER: Tungmetaller MATERIALTYPE:Murmaling/puss KOMMENTAR: RESULTAT: Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. PRØVE 6 ROM: Utenfor inngang u.etg ANALYSEPARAMETER: Tungmetaller MATERIALTYPE: Gammel betong KOMMENTAR: RESULTAT: Ingen tungmetaller over grenseverdi for farlig avfall og normverdi for mest følsomt arealbruk. Ramboll

22 (59) PRØVE 7 ROM: Utenfor inngang u.etg ANALYSEPARAMETER: Tungmetaller MATERIALTYPE: Murmaling KOMMENTAR: RESULTAT: Arsen (As): 25 mg/kg Krom (Cr): 99 mg/kg Kobber (Cu): 143 mg/kg Nikkel (Ni): 66 mg/kg Sink (Zn): 222 mg/kg Gulvflis Det ble tatt en prøve av gulvflis i kjøkkenet grunnet mistanke om innhold av tungmetaller. Prøven viste innhold av arsen, krom og nikkel over normverdier, men ikke over grenseverdi for farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 1 Grå linoleumsflis, kjøkken 2.etg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Arsen (As): 14 mg/kg Krom (Cr): 66 mg/kg Nikkel (Ni): 61 mg/kg Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat Prøve 1 ROM: Kjøkken 2.etg ANALYSEPARAMETER: Tungmetaller MATERIALTYPE: Grå gulvflis KOMMENTAR: RESULTAT: Arsen (As): 14 mg/kg Krom (Cr): 66 mg/kg Nikkel (Ni): 61 mg/kg Konklusjoner og anbefalinger Ubehandlet betong Ubehandlet betong ble prøvetatt med hensyn til mulig innhold av tungmetaller. Det ble ikke detektert tungmetaller over normverdi for mest følsomt arealbruk. Denne betongen er regnet som rene masser. Disponering av betongavfall må oppfylle kravene i faktaark M-14-2013 fra Miljødirektoratet. Malt betong Malingen i prøve 7 (hvit murmaling utenfor inngang i kjelleretasje) inneholder konsentrasjoner av arsen, krom, kobber, nikkel og sink under grensen for farlig avfall, men som klassifiser som forurenset masse over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Betong som er dekket med maling eller puss, slik at den er forurenset, leveres til godkjent mottak som kan ta imot forurenset betong. Maling

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE og puss kan enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss kan leveres som forurenset betong. Dette tilsvarer at dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Denne malingen bør sees i sammenheng med konklusjon og anbefalinger i Kap 2.2. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7051 EAL-kode: 17 01 01 betong 17 01 07 blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk som inneholder farlige stoffer Malt trevirke Ut fra erfaringer har, så vil maling fra 1990-tallet på trevirke inneholde tungmetaller over normverdi. Panelet sorteres i egen fraksjon og leveres godkjent mottak for forurenset bygningsavfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7210 EAL-kode: 17 02 04 tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Gulvbelegg Prøve 1 av gulvfliser på kjøkken inneholder arsen, krom og nikkel over normverdien i forurensningsforskriften kapittel 2. Det gjøres oppmerksom på at gulvflisene under vinylbelegg på kjøkken i 1. etg også inneholder asbest (se kapittel 2.1), og behandles som asbestholdig avfall (se kapittel 2.1). Keramiske fliser Det ble registrert keramiske fliser over kjøkkenben på kjøkken i 1. etg og på gulv foran brannmur i stue, 1. etg. har erfaring med at ulike keramiske fliser inneholder tungmetaller over normverdier. Derfor klassifiseres flisene som lett forurensede masser, og skal sorteres og leveres til godkjent mottak. Bilde 3: Fliser over kjøkkenbenk, 1. Etg Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Ramboll

24 (59) Avfallsstoffnr: EAL-kode: 17 01 07 blandinger eller frasorterte fraksjoner av betong, murstein, takstein og keramikk som inneholder farlige stoffer Blyakkumulatorer Det ble funnet ett bilbatteri i vaskerom i kjelleretasjen. Blyakkumulatorer leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7092 EAL-kode: 16 06 01 2.4 FTALATER Materialer regnes som farlig avfall dersom innholdet av Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) eller DBP er mer enn 0,5 prosent (5000 mg/kg) eller innholdet av BBP er mer enn 0,25 prosent (2500 mg/kg) 9. Når det gjelder ftalatene DIDP og DINP er det, på grunnlag av dagens dokumentasjon, ikke påvist effekter som tilsier at stoffene oppfyller kriteriene for å bli klassifisert som helse- eller miljøfarlige. Gulvbelegg Det ble registrert funn av ulike typer vinylbelegg i bygget. Erfaringsmessig inneholder disse ftalater over grensen for farlig avfall. Dermed er ally typer vinyl gulvbelegg klassifisert som ftalatholdig farlig avfall. Rom Antall Kommentar Bad 1. etg 3,7 m 2 Grå vinyl Kjøkken 1. etg 10,5 m 2 Mørk treimitasjon. Grå gulvfliser under vinylbelegg som inneholder asbest. Soverom 1. etg 11,1 m 2 Lys treimitasjon Stue 1. etg 18,1 m 2 Mørk treimitasjon (samme som kjøkken) Yttergang 1. etg 4,7 m 2 Steinimitasjon Bad kjelleretasje 2,9 m 2 Lys blå Gang kjelleretasje 4,25 m 2 Flisimitasjon Kjøkken kjelleretasje 5,6 m 2 Mørk treimitasjon Soverom kjelleretasje 9,1 m 2 Lys treimitasjon Stue kjelleretasje 10,1 m 2 Mørk treimitasjon Yttergang kjelleretasje 4,1 m 2 Flisimitasjon Isolerglassruter med ftalater Det er registrert mange isolerglassruter produsert i perioden da det var vanlig å bruke ftalater i vinduene. Se delkapittel 2.11 isolerglassruter, for funn av disse. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode 9 www.miljodirktoratet.no/old/klif/publikasjoner/2840/ta2840.pdf

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Alt spesifisert gulvbelegg som inneholder ftalater, må sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Isolerglassruter med ftalater Rutene demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, men informasjon om innhold av ftalater. Se kapittel 2.11, isolerglassruter, for utfyllende informasjon. Ramboll

26 (59) 2.5 EE-AVFALL - ELEKTRISK OG ELEKTRONISK AVFALL Det ble påvist en rekke forskjellige typer EE-avfall i bygget, bl.a.: - Lysarmaturer, lysrør - El-skap (sikringsskap) - Div. elektronisk avfall som f.eks. kabler, lyspunkter, brytere, kontakter, brannvarslingsanlegg, etc. - Varmtvannsberedere - Vegghengt varmeovn - Hvitevarer Tabell i kapittel 4 viser detaljert oversikt over funn av EE-avfall, type, mengde og plassering (se Vedlegg 1: Tegninger). EE-avfall inneholder en lang rekke helse- og miljøfarlige stoffer som PCB, kvikksølv, arsen, bly, tinn, bromerte flammehemmere, KFK-gasser etc, og skal behandles forskriftsmessig. Bilde 4: Varmtvannsberedere Bilde 5: Vegghengt varmeovn Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alt elektrisk og elektronisk avfall skal demonteres og leveres inn til godkjent mottak. Alle lysarmaturer leveres til godkjent EE-avfallsmottak. Lysarmaturene kan inneholde en PCB-holdig kondensator. Kondensatoren skal ikke fjernes fra armaturet. EE-avfallsmottaket vil ta hånd om kondensatoren og behandle den forskriftsmessig. Lysarmaturer og lysrør/lyspærer legges separat i hver sin kasse. Lysrør inneholder kvikksølv, og skal ikke knuses. RENAS har definert 5 grupper for innlevering næringselektro og 4 grupper for innlevering av forbrukerelektro: Næringselektro: Gruppe 1: Lysrør - Alle lengder og tykkelser av rette lysrør. Gruppe 2: Andre lyskilder - Sparepærer, damplamper, infrarøde, ultrafiolette lamper og lysrør som ikke er rette. Gruppe 3: Kabler og ledninger - Alle typer kabler og ledninger. Større mengder ensartet kabel bør leveres separat til behandlingsanlegg. Gruppe 4: Små enheter - Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere, alarmanlegg, lamper, panelovner etc.; avfall som ut fra størrelse og/eller materiale må håndteres skånsomt. Gruppe 5: Store enheter - Elektromotorer, pumper, isolatorer, transformatorer, varmtvannsberedere, etc.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Forbrukerelektro: Gruppe 6: Kuldemøbler - Kjøleskap, fryseskap, kjøledisker, frysedisker, frysere, salgsautomater med kjøling. Gruppe 7: Andre store hvitevarer - Komfyrer, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler. Gruppe 8: TV/Monitorer - Fjernsynsapparater, dataskjermer (LCD, CRT og plasma). Gruppe 9: Småelektronikk - Støvsugere, varmeovner (frittstående), strykejern, kaffetraktere, brødristere, PC'er og skrivere, mobiltelefoner, barbermaskiner, MP3-spillere, Video-/DVD-spillere, kameraer etc. Ramboll

28 (59) 2.6 KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Ekspandert polystyren (EPS) Det antas at det kan ligge harde isolasjonsplater under gulv på grunn og i taket. Dette er kun en antagelse da vi ikke har mulighet for å åpne konstruksjoner for å kontrollere dette. Plater av ekspandert polystyren ble først produsert i Norge fra 1955 under varemerket Isopor, og fikk raskt omfattende anvendelse som isolasjon blant annet i betongkonstruksjoner. Slike eldre skumplastmaterialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskummingsprosessen, og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Selv om bygningen er fra 1954 vil vi klassifisere alle slike plater som KFKholdig. Om slike plater blir funnet under rivingen så skal disse sorteres ut og leveres separat til mottak som farlig avfall. Alternativt kan platene analyseres for KFK og bromerte flammehemmere og behandles etter analyseresultatene Ekspandert polystyren (EPS) Alle typer skumplast-materialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Ved deklarering av skumplast benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 / 7155 EAL-kode: *17 06 03 andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.7 OLJE/DIESEL THC er total mengde hydrokarboner, dvs. summen av ulike oljeforbindelser. Grensen for farlig avfall for THC er 20 000 mg/kg (2,0 %) og normverdien er 100 mg/kg (0,01 %). Takpapplim Lim under gulvbelegg kan inneholde olje og PAH over grenseverdi for farlig avfall. Det ble tatt en prøve av lim under takpapp på terasse ved inngang til 1. etg. som viste innhold av THC (olje) over grensen for forurenset avfall. Om det ikke er mulig å å skille limet fra takpappen, klassifiseres også takpappen som farlig avfall. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3 Lim under takpapp, terasse 2.etg Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) THC>C16-C35: 27000 mg/kg THC>C35-C40: 30000 mg/kg! Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat PRØVE 3 ROM: Terasse ANALYSEPARAMETER: THC MATERIALTYPE: Lim KOMMENTAR: Analyseres også for PAH RESULTAT: C16-C35: 27000 mg/kg C35-C40: 30000 mg/kg! Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Takpapplim og takpapp Limet i prøve 3 inneholder THC over de gjeldende grenseverdier for farlig avfall skal skrapes av betongen eller leveres samlet med betongen og takpappen til godkjent mottak for farlig avfall. Dette må sees i sammenheng med konklusjonen for ev. forurensning i tilhørende betonggulv. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 1621 EAL-kode: *17 03 02 Nedgravd tank for parafin/fyringsolje Kartlegging av nedgravde tankter for parafin/fyringsolje inngår ikke i denne miljøkartleggingen. Imidlertid ble det registrert ett påfyllingsrør og ett avluftingsrør ved grunnmur mot nord-øst. Ramboll

30 (59) Bilde 6: Påfylling- og avluftningsrør til oljetank, fasade mot nordøst Iht. Forurensningsforskriftens kapittel 1 10, skal tanker som tas ut av bruk skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Alternativt kan tanken gjenbrukes dersom den ikke representerer noen fare for lekkasje. Det skal også vurderes om det kan ha vært lekkasje fra tanken til grunnen, og det skal eventuelt iverksettes tiltak for påvisning av forurenset masse. Sanering av oljetanker skal kun gjennomføres av godkjente firma. Når tanken er tatt ut av bruk skal dette meldes inn til brannvesenet. Ved deklarering av oljen benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7021/7023 EAL-kode: *13 07 01 Fyringsolje og dieselolje 10 http://www.lovdata.no/for/sf/md/xd-20040601-0931.html#map002

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.8 PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. Grensen for farlig avfall er 2500 mg/kg PAH16, mens normverdien for forurenset avfall er 2 mg/kg for PAH16 og 0,10 for benzo(a)pyren (BBP) alene. Takpapp og vindsperrer Det ble ikke tatt prøver av eventuell takpapp under metallplatenen på taket eller av vindsperrer i veggene. Takpapp må prøvetas og analyseres for innhold av THC/alifater og PAH. Unntaket er takpapp under gulv på terasse ved inngang 1. etg. Limet som er brukt er klassifisert som farlig avfall med hensyn til olje (THC). Denne takpappen skal behandles som farlig avfall på grunn av dette limet. Takpapplim Lim under gulvbelegg kan inneholde olje og PAH over grenseverdi for farlig avfall. Det ble tatt en prøve av lim under takpapp på terasse ved inngang til 1. etg. som viste innhold av PAH over grensen for forurenset avfall. Dette limet er klassifisert som farlig avfall med hensyn til olje (THC), se kapittel 2.7. Prøve nr. Type/Prøvetakningssted Resultat Prøve 3 Lim under takpapp, terasse 2.etg Sum PAH16: 12 mg/kg (Se vedlegg 3: Analyseresultater, vedlegg 1: Tegninger) Prøvetakingssted Prøvebilde Informasjon/Resultat PRØVE 3 ROM: Terasse ANALYSEPARAMETER: PAH MATERIALTYPE: Lim KOMMENTAR: Analyseres også for asbest og THC (olje) RESULTAT: 12 mg/kg (PAH) Skorstein/Pipeløp Piper kan inneholde mye sot, avhengig av hvor lenge det er siden pipen ble feid. Sot inneholder bl.a. tungmetaller, kreftfremkallende PAH, klorerte dioksiner og dibenzo-furaner. Tegl og/eller betong som vender inn mot pipeløpet inneholder PAH og er klassifisert og skal behandles som forurenset masse dersom innholdet av PAH overstiger 2 mg/kg 11. Ved riving av pipene, må steinen sorteres ut separat for 11 Forurensningsforskriftens kap. 2, vedlegg 1 Normer for mest følsom arealbruk Ramboll

32 (59) levering til godkjent deponi. Med mindre det kan vises til analyser som dokumenterer at massene er rene, dvs at innholdet av PAH ikke overstiger 2 mg/kg. Det ble påvist ett pipeløp (se vedlegg 1: Tegninger). Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Takbelegg og vindsperre Takpapp og vindsperrer må prøvetas og analyseres for innhold av THC/alifater og PAH. Skorstein/Pipeløp All pipestein/pipeløp inn mot pipeløpet skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7152 EAL-kode: *17 09 04 Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.9 KLORPARAFINER Kort- og mellomkjedede klorparafiner er regnet som farlig avfall når de overstiger konsentrasjoner på 0,25 % (2500 mg/kg (PPM)). Isolerglassruter med klorparafiner Det er registrert mange isolerglassruter produsert i perioden da det var vanlig å bruke klorparafiner i vinduene. Se delkapittel 2.11, isolerglassruter, for funn av disse. Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Isolerglassruter med klorparafiner Rutene demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, men informasjon om innhold av klorparafiner. Se delkapittel 2.11, isolerglassruter, for utfyllende informasjon. Ramboll

34 (59) 2.10 IMPREGNERT TREVIRKE Terassegulv Det ble registrert trykkimpregnert materiale på terasse ved inngang 1. etg. Bilde 7: Terassegulv utenfor inngang, 1. Etg Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Trykkimpregnert trevrike (CCA) Trykkimpregnert trevirke skal sorteres ut som egen fraksjon, merkes og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Bruk arbeidshansker ved håndtering av impregnert trevirke det er uheldig å få flis med impregneringsstoffer i seg! Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7098 EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 2.11 ISOLERGLASSRUTER forholder seg til anbefalinger fra styret i Forum for miljøkartlegging og sanering. Anbefalingene tilsier at alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Dette gjelder ikke gamle, koblede vinduer. Kunnskapsnivået om bruk av farlige stoffer i isolerglassvinduer er ikke godt nok formidlet til bransjen. Men det vi vet i dag er: Vinduer med asbest og bly (Avfallsstoffnr 7250, EAL-kode: 17 06 05 Asbestholdige byggematerialer): Thermopane vinduer har ofte asbestholdig fugemasse mellom glasset og ramma, og spacer av bly. Vinduene er ofte stemplet med Glaverbel eller Vitrage isolant. Vinduer med PCB (Avfallsstoffnr 7211, EAL-kode: *17 09 02 avfall fra bygge- og rivningsarbeid som inneholder PCB ): Norskproduserte vinduer fram til 1975, utenlandsk produserte fram til 1980, og alle vinduer uten stempel i avstandslisten. For disse eksisterer det et retursystem (Ruteretur). Vinduer med klorparafiner (Avfallsstoffnr 7158, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Alle vinduer produsert fra 1975 til ca. 1990, muligens også senere. Vinduer med ftalater (Avfallsstoffnr 7156, EAL-kode: *17 02 04 Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer): Vinduer produsert fra 1975 til i dag. Kan muligens også inneholde klorparafiner. Vinduer med polysiloksaner: Dagens vinduer. Vi vet imidlertid lite om innhold av de polysiloksanene som regnes som miljøfarlige. De aller fleste vindusrammer i tre er innsatt med tinnorganiske treimpregneringsmidler. Alle vinduer med treramme er malt eller beiset, men vi vet lite om innhold av evt. farlige stoffer i malingen. PVC vinduer kan innholde kadmium eller blystabilisatorer, som gjør disse til farlig avfall. Imidlertid er det svært lite slike vinduer som kommer inn i avfallskretsløpet foreløpig. I EU er det godkjent at slik plast kan gjenvinnes til annen type plast, noe som er miljømessig lite akseptabelt. Samtlige isolerglassruter i bygget er kontrollert ved å kontrollere innpregingen i avstandsskinnen mellom glassene. Det er registrert produsenter, årstall, antall ruter og i hvilken etasje rutene befinner seg. I tabellen under oppsummeres funnene, og de som inneholder PCB holdig fugelim iht Rutereturs liste og info funnet på www.ruteretur.no. Det finnes også ukjente ruter som kan inneholde PCB og klorparafiner. Ukjente ruter er ruter som ikke har vært mulig å identifisere. Ramboll

36 (59) Produsent og produksjons år 1.etg U.etg Sum alle etasjer Antall (stk) PCB Klorparafiner Ftalater Asbest/ Bly Nicopan 1989 2 2 JA Nicopan 1990 1 1 JA Riis 1990 1 1 JA Riis 1989 1 1 JA Pilkington 2006 3 1 4 JA Press-Glas 2011 1 1 JA NicoGlass 1993 2 2 JA NicoGlass 1994 2 2 JA Semcoglass 2006 1 1 JA Ukjent (ytterdør) 1 1 JA Total 9 7 16 Konklusjon og anbefalt saneringsmetode Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at isolerglassrutene ikke inneholder PCB, asbest, klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Rutene demonteres og transporteres hele til godkjent mottak.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 3. KONKLUSJON Asbest Alle angitte asbestforekomster (gulvflis under vinylbelegg kjøkken 1. etg og trådpakning i piperør i stue 1. etg) skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i to lag plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Tyngre bygningsmaterialer (betong og tegl) Maling og puss på brannmur skal behandles som PCB-holdig. Murmaling og puss på grunnmur skal behandles som PCB- og tungmetallholdig. Grunnmur og annen betong utvendig som er dekket med maling, slik at den er forurenset (over normverdien for mest følsomt arealbruk), leveres til godkjent mottak som kan ta imot forurenset betong. Maling og puss kan enten fjernes fra betongen og leveres som egen fraksjon, eller hele betongen, med maling og puss kan leveres som forurenset betong. Dersom den malte betongen ønskes benyttet som fyllmasse må dette vurderes spesielt mht. risiko for spredning og avgassing sett i sammenheng med den planlagte arealbruken. Ubehandlet betong ble prøvetatt med hensyn til mulig innhold av tungmetaller. Det ble ikke detektert tungmetaller over normverdi for mest følsomt arealbruk. Denne betongen er regnet som rene masser. Disponering av betongavfall må oppfylle kravene i faktaark M-14-2013 fra Miljødirektoratet. Tegl eller betong som vender inn mot pipeløp skal behandles som PAH-holdig om ikke analyser av disse avkrefter innhold av PAH: PCB Grunnmuren er klassifisert som forurenset pga innhold av PCB og/eller tungmetaller som følge av maling. Malingen skal fortrinnsvis separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. s anbefaling er at alle betongkonstruksjoner utvendig som er malt leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Isolerglassruter med PCB demonteres og transporteres hele til godkjent mottak. Ukjente vinduer behandles også som PCB-holdige. Tungmetaller De malte tyngre betongkonstruksjonene er klassifisert som lett forurenset pga. innhold av PCB og/eller tungmetaller som følge av maling. Malingen skal separeres fra betongen og leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan de malte betongkonstruksjoner leveres samlet til godkjent deponi for forurensede masser. Det ble registrert keramiske fliser over kjøkkenben på kjøkken i 1. etg og på gulv foran brannmur i stue, 1. etg. har erfaring med at ulike keramiske fliser inneholder tungmetaller over normverdier. Derfor klassifiseres flisene som lett forurensede masser, og skal sorteres og leveres til godkjent mottak. Blybatteri sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter med blylist demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, men informasjon om innhold av bly i avstandslisten, og asbestkitt rundt rutene. Ftalater Ramboll

38 (59) Gulvbelegg som inneholder ftalater skal sorteres som egen fraksjon, og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter med ftalater demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, med informasjon om innhold av ftalater. EE-avfall Byggene skal saneres for alle elektriske og elektroniske komponenter. Dette gjelder spesifikke installasjoner samt alt av kabler, kontakter, lyspunkter etc. iht. sammendrag i kap. 4. Olje Eventuell nedgravd oljetank skal tømmes, avgasses og fjernes fra grunnen og leveres til godkjent mottak. Dette skal gjøres av godkjent firma. Når arbeidet er utført skal dette meldes til korrekt kommunal instans, som oftest brannvesenet. PAH All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Takpapp og vindsperrer må prøvetas og analyseres for innhold av THC/alifater og PAH. Klorparafiner Vinduer med klorparafiner demonteres og transporteres i hel tilstand til godkjent mottaker, med informasjon om innhold av klorparafiner. Impregnert trevirke Impregnert trevirke sorteres, håndteres atskilt fra annet avfall og leveres til godkjent mottak for farlig avfall. Isolerglassruter Alle isolerglassruter er regnet som farlig avfall inntil dette er avkreftet med analyser. Vinduene leveres hele, stående, til godkjent mottak. Ukjente ruter som ikke har vært mulig å identifisere skal behandles som PCB-holdige iht. Ruteretur-systemet. Ovenstående punkter skal være utført og sanert forsvarlig før øvrig riving tiltar.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 4. SAMMENDRAG, TABELL Sammendragstabellen viser mengdene fra alle rommene av hver prøve som påvist farlige stoffer. Hvis materialet er klassifisert som farlig avfall, er det markert med:! En anbefaling for hvert materiale er gitt i kolonnen for saneringsmetode. Funnstedet av de fleste stoffene er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Materiale Plassering/ Funnsted Antatt mengde Vekt pr enhet Totalt registrert mengde Helse- og miljøfarlig stoff/ analyseresultat Saneringsmetode Kommentar 7250 - ASBEST Gulvfliser Asbestpakning Grå gulvflis 3.etg Rom: Korridor Pipeløp Stue, 1. etg 10,5 m² 3,5 kg/m² 36,75 kg Prøve 1: Krysotilasbest! Alle angitte asbestforekomster skal saneres av godkjent foretak, som sørger for forskriftsmessig håndtering av asbesten. Området for asbestsanering skal sikres for å unngå spredning av asbeststøv. Dette innebærer også personlig verneutstyr. Asbesten skal pakkes inn i plast (forsegles), oppbevares i en merket og låsbar container og fraktes til godkjent mottak. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. 0,5 m Ikke prøvetatt Behandles som asbestholdig Ramboll

40 (59) 7210/LETT FORURENSET - PCB Maling (Hvit) og puss Brannmur Stue, 1. etg Avsliping 5 mm: 0,03 m 3 2400 72 kg Prøve 2: 2,065 kg/m 3 mg/kg PCB Alle materialer som er klassifisert som forurenset pga innhold av PCB og/eller tungmetaller skal leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan malt betong leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. En del av disse prøvene inneholder også tungmetaller. Se eget avsnitt. Maling (Hvit) og puss Utvendig grunnmur Avsliping 5 mm: 0,27 m 3 2400 kg/m 3 656 kg Prøve 7: 0,65 mg/kg PCB Hele grunnmuren: 10,9 m 3 26,3 tonn

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Isolerglassruter 1.etg 1 stk i ytterdør Ukjent merking i avstandsskinnen. Umerkede ruter skal behandles som PCBholdige. Dersom analyseresultatene viser at rutene inneholder PCB skal rutene, med karm, transporteres stående og må ikke knuses. Leveres til godkjent mottak for PCB-holdige isolerglassruter. TUNGMETALLER Grå linoleumsflis 1.etg Kjøkken 10,5 m 2 3,5 kg/m² 36,75 kg Prøve 1: Arsen (As): 14 mg/kg Krom (Cr): 66 mg/kg Nikkel (Ni): 61 mg/kg Denne flistypen inneholder også asbest Ramboll

42 (59) Maling (Hvit) Grunnmur utvendig Avsliping 5 mm: 0,27 m 3 Hele grunnmuren: 10,9 m 3 2400 kg/m 3 656 kg 26,3 tonn Prøve 7: Arsen (As): 25 mg/kg Krom (Cr): 99 mg/kg Kobber (Cu): 143 mg/kg Nikkel (Ni): 66 mg/kg Sink (Zn): 222 mg/kg Alle materialer som er klassifisert som forurenset pga innhold av PCB og/eller tungmetaller skal leveres til godkjent mottak for forurenset avfall. Alternativt kan malt betong leveres samlet til godkjent deponi for lett forurensede masser. Inneholder også PCB over normverdi Blybatterier (akkumulatorer) Kjelleretg Vaskerom 1 stk Batteriene inneholder bly. Leveres som egen fraksjon til godkjent mottak for farlig avfall. Grå maling Keramiske fliser Trepanel utvendig Over kjøkkenbenk, 1. etg. Ved brannmur, stue, 1. etg 1 260 kg Panelet sorteres i 90 m 2 14 kg/m 2 egen fraksjon og leveres godkjent mottak for fourenset bygningsavfall. 37,5 kg Ikke prøvetatt Klassifiseres som 2,5 m 2 15 kg/m 2 lett forurensede masser, og skal sorteres og leveres til godkjent mottak

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7156 - FTALATER Gulvbelegg Gulvbelegg (Grå) 1.etg Bad 3,7 m² 4 kg/m² 14,8 kg Ikke prøvetatt Gulvbelegg fjernes og leveres godkjent mottak for farlig avfall. Funnstedet er avmerket på tegningene i Vedlegg 1. Gulvbelegg (Mørk treimitasjon) 1.etg kjøkken, stue Kjelleretg kjøkken, stue 44,3 m² 4 kg/m² 177,2 kg Ikke prøvetatt Gulvbelegg (Lys treimitasjon) 1.etg soverom Kjelleretasje soverom 20,2 m² 4 kg/m² 80,8 kg Ikke prøvetatt Gulvbelegg (Steinimitasjon) 1.etg Yttergang 4,7 m² 4 kg/m² 18,8 kg Ikke prøvetatt Gulvbelegg (Lys blå) Kjelleretg bad 2,9 m² 4 kg/m² 11,6 kg Ikke prøvetatt Gulvbelegg (flisimitasjon) Kjelleretg gang, yttergang 8,35 m² 4 kg/m² 33,4 kg Ikke prøvetatt Ramboll

44 (59) 1500 - EE-AVFALL Lysarmaturer Hele bygget 5 stk. 5 kg/ stk Lysrør Hele bygget Lysrør: 7 stk 0,2 kg/stk 25 kg Kondensatoren i lysarmaturene kan inneholde PCB. 1,4 kg Lysrør inneholder kvikksølv. Sorteres og leveres EE-avfallsmottak iht. grupper for innlevering av EEavfall (se kap. 2.4.1); gruppe 1 og 4 Lysrør og armaturer leveres i separate kasser. Lysrør/pærer må ikke knuses. El-skap og tavler Vaskerom kjelleretg 1 stk Ca 25 kg/stk 25 kg Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 5 Varmtvannsbereder Kjelleretg Vaskerom 2 stk (200 liter) 40 kg/stk 80 kg Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 5 Div. EE-avfall Hele bygningsmassen Moderate mengder Diverse Sorteres og leveres EE-avfallsmottak, gruppe 1-9 Lyspunkter, panelovner, brytere, kabler, kontakter, div. mindre el-enheter etc. 7157/7240 - KFK/OZONØDELEGGENDE STOFFER Ekspandert polystyren (EPS) Gulv på grunn 80 m 2 0,6 kg/m² Tak 100 m 2 0,6 kg/m² 48 kg Slike eldre skumplastmaterialer kan inneholde klorflourkarboner (KFK) fra oppskummingsprosessen 60 kg og kan også være tilsatt bromerte flammehemmere. Alle typer skumplastmaterialer skal sorteres fra annet avfall og leveres separat til mottak som farlig avfall. Det er ikke bekreftet at det finnes slike plater i bygget. Dette avdekkes først når rivingen tar til.

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7021-7023 - OLJE/DIESEL Fyringsoljetank Utvendig Ukjent Fyringsolje Tømmes, avgasses og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak. Inngår ikke i miljøkartleggingen, men det ble påvist påfyllings- og avluftingsrør utvendig. Takpapp og vindsperre Utvendig 100 m 2 takpapp 90 m 2 vindsperre 3,5 kg/m 2 3,6 kg/m 2 350 kg 324 kg Ikke prøvetatt Det ble ikke tatt prøver av eventuell takpapp under metallplatenen på taket eller av vindsperrer i veggene. Takpapp og vindsperre må prøvetas og analyseres for innhold av THC/alifater og PAH. Lim under takpapp og takpapp Terasse ved inngang 1. etg 6,2 m 2 4 25,6 kg THC>C16-C35: 27000 kg/m 2 mg/kg THC>C35-C40: 30000 mg/kg! Limet skrapes av betongen eller leveres samlet med betongen og takpappen til godkjent mottak for farlig avfall 7152 - PAH Ramboll

46 (59) Pipeløp Fra kjeller og opp over tak 1 stk Dimensjoner ukjent 0,5 tonn Sot i pipeløpet inneholder PAH og er farlig avfall. All pipestein/pipeløp med belegg skal sorteres ut som egen fraksjon og leveres som lett forurenset masse til godkjent mottak. Takpapp og vindsperrer Utvendig 100 m 2 takpapp 90 m 2 vindsperre 3,5 kg/m 2 3,6 kg/m 2 350 kg 324 kg Ikke prøvetatt Det ble ikke tatt prøver av eventuell takpapp under metallplatenen på taket eller av vindsperrer i veggene. Takpapp og vindsperre må prøvetas og analyseres for innhold av THC/alifater og PAH. 7154/7098 -IMPREGNERT TREVIRKE Terasse Utvendig ved inngangsparti 1. etg 6,2 m 2 21 130 kg Inneholder CCAimpregnering kg/m 2 Sorteres ut som egen fraksjon og leveres til mottak for farlig avfall

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 7156, 7158, 7211, 7250 - ISOLERGLASSRUTER Isolerglassruter Hele bygget 2 stk Nicopan 1989 1 stk Nicopan 1990 1 stk Riis 1989 1 stk Riis 1990 4 stk Pilkington 2006 1 stk Press- Glas 2011 2 stk NicoGlass 1993 2 stk NicoGlass 1994 1 stk Semcoglass 2006 1 stk ukjent i ytterdør 20 kg/stk 320 kg Klorparafiner og ftalater Alle isolerglassrutene skal behandles som farlig avfall og leveres til godkjent mottak. Dersom det ved prøvetaking kan avkreftes at de øvrige isolerglassrutene ikke inneholder klorparafiner eller ftalater trenger disse ikke å behandles spesielt. Se egne angivelser på tegningene i Vedlegg 1 hvor de ulike rutene befinner seg. Ramboll

48 (59) VEDLEGG VEDLEGG 1: TEGNINGER VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE 49 (59) VEDLEGG 1: TEGNINGER Ramboll

50 (59) MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 2: GENERELT OM HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Her beskrives hvilke helse- og miljøfarlige stoffer man normalt vil finne i bygg ved riving og ombygging, og hvilke materialer og komponenter de finnes i. Listen er ikke uttømmende. Asbest Asbest er en fellesbetegnelse på flere fibrøse silikatmaterialer som har krystallisert på en slik måte at de danner lange tynne, bøyelige og fremfor alt sterke og bestandige fibrer. Asbest ble brukt i bygningsmaterialer produsert før 1980, spesielt for bygg oppført i perioden 1940-1980. Etter 1980 ble asbest forbudt i Norge ved Asbestforskriften. Asbest ble bl.a. brukt i materialer for å hindre brann. Asbest er kreftfremkallende og skal saneres av godkjent foretak. Disse sørger for godkjent saneringsmetode, pakking og innlevering. Bruksområder: Isolasjon i rørbend, -ender og papp innerst mot røret Eternittplater; tak- og vegg-plater og innkassinger(ventilasjonskanaler), utvendig og innvendig Innvendige tak- og veggplater, perforerte plater, innkassing av kanaler etc. Pakninger i teknisk utstyr, heisbånd, ovner, gjennomføringer i dekke Maling, evt. belegg under maling, på korrugerte stålplater Vinylfliser og lim/avretningsmasse under belegget Asbestpapp i skillevegger Avfallstoffnummer: 7250 Grense for farlig avfall: Påvist asbest PCB PCB (Polyklorerte bifenyler) er en gruppe kjemiske stoffer meroduktegenskaper som liten brennbarhet, stor kjemisk og termisk stabilitet og god elektrisk isolasjonsevne. Dette førte til at PCB tidligere hadde et stort anvendelsesområde særlig innen elektriske produkter og bygningsartikler. PCB ble forbudt ved lov i Norge i 1979, og brukes ikke lenger i nye produkter. I dag reguleres PCB av produktforskriften. Bruk av PCB var særlig utbredt i 1950-1979. PCB-holdige komponenter i elektrisk og elektronisk avfall skal ved riving bli sittende i produktet, og vil bli tatt hånd om av mottaket. PCB i en konsentrasjon over 50 mg/kg i puss, maling og fugemasse er klassifisert som farlig avfall. I jord, evt. ved gjenbruk av rivemasser skal ikke konsentrasjonen overstige 0,01mg/kg iht normverdien fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2. Massene som har et innhold av PCB mellom 0,01-50mg/kg klassifiseres som forurensede, og skal vurderes spesielt ved hvert tilfelle. PCB kan smitte til omkringliggende materialer, f.eks fra isolerglassruter. Da må både isolegrglassruten, trekarm og en del av for eksempel betongen rundt fjernes og behandles som PCB-holdig. Bruksområder: Isolerglassruter (norskprodusert 1950-75, utenlandske frem til 1980) Kondensatorer i lysrørarmaturer (1950-79): PCB-holdige kondensatorer er i dag forbudt å ha i bygg. Fugemasser (1960-79), særlig elastisk fugemasse brukt mellom betongelementer Puss, betong og reparasjonsmørtler (1960-1975) Maling (1950-1975) Brytere, strømgjennomføringer, kondensatorer i teknisk utstyr i trafo og høyspendtutstyr Olje i bl.a. tykke el-kabler Avfallstoffnummer: PCB-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 Grense for farlig avfall: 50 mg/kg PCB-total Ramboll

52 (59) PAH Stoffgruppen PAH (polyaromatiske hydrokarboner) består av mange forskjellige forbindelser. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Viktige kilder til utslipp av PAH er blant annet visse industriprosesser og vedfyring. PAH er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Bruksområder: Forkullet materiale f.eks. i pipe Kreosot og annen tjære Mineralolje og oljeprodukter Steinkulltjære Avfallstoffnummer: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg PAH16 Bly Bly er et giftig tungmetall med både akutte og kroniske helse- og miljøeffekter. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Bly er regulert gjennom flere forskrifter, blant annet gjennom produktforskriften. Bly er oppført på myndighetenes prioritetsliste. Fra 1. juli 2006 er det forbudt å bruke bly i de fleste EEprodukter. Bruksområder: Skjøter i soilrør Beslag rundt takgjennomføringer, piper Kappen på elektriske kabler Blybatterier og blyakkumulatorer EE-avfall Maling Avfallstoffnummer: Blybatterier: 7092 Maling: 7051 Grense for farlig avfall: 2500 mg/kg Ftalater Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Noen er reproduksjonsskadelige og miljøskadelige. Ftalater brukes hovedsakelig som mykgjørere i plast, og finnes i mange produkter vi bruker til daglig. Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet, som kan føre til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. Ftalater står på både myndighetenes OBS liste og prioritetsliste. Bruksområder: Gulv- og takbelegg Vaskelister/ membraner for våtrom Fugemasser Plasthaller Presenninger Takfolie Leker Småbarnsprodukter Kosmetikk PVC-isolerte kabler Avfallstoffnummer: 7156 Grense for farlig avfall: 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DBP

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE VEDLEGG 3: ANALYSERESULTATER Ramboll

54 (59)