RAPPORT Pastor Fangens vei 22 Kunde: Omsorgsbygg Oslo KF v/ Magnus Syversen Sammendrag: Viktige punkter: Det er tatt utgangspunkt i grenseverdier for boliger gitt i NS 8175:2012. Mellom boenheter og fellesgang er det i prosjektet ønskelig med kun en dør. Dette innebærer et avvik fra gjeldende krav i byggeforskriften. Det vil være nødvendig med tiltak over og under etasjeskillere, lydskillevegger samt vegger mot korridor i beboerrom for å tilfredsstille gjeldende krav til lydisolasjon vertikalt og horisontalt. Ved å etablere vinduer med gode lydisolerende egenskaper i vestfasade vil man skjerme mot utendørs støy fra eksempelvis varelevering og søppelhåndtering. Utstyr med roterende deler i teknisk rom må vibrasjonsisoleres for å redusere overføring strukturlyd til konstruksjonen. Oppdragsnr: 53017 00 Dato: 30. oktober 2014 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 Revisjonsdato: 24. november 2014 Oppdragsansvarlig: Eli Toftemo Utført av: Kontrollert av: Endre Skagen Sanne Ivar Thomassen Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: +47 24 12 64 40 Fax: +47 24 12 64 41 Org.nr. 959 138 923 MVA www.brekkestrand.no
Endringshistorikk: Revisjon Revisjonsdato Utført av: Kommentar. 0 30. oktober 2014 ESS Dokument opprettet 1 4. november 2014 ESS Liten revisjon av tekst i kapittel 10.2 2 24. november 2014 ESS Revisjon kapittel 6.2 IT arkiv: B4 Aku 04 R141124rev2 Pastor Fangens vei 22 Lydforhold detaljprosjekt Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Situasjonsbeskrivelse... 4 3 Underlagsdokumentasjon... 5 4 Grenseverdier... 5 4.1 NS 8175: 2012... 5 4.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442... 7 4.3 Prosjektkrav... 9 4.3.1 Mellom helsestasjon og boliger... 9 4.3.2 Mellom trimrom/aktivitetsrom og boliger... 9 4.4 Krav til BREEAM... 9 5 Målinger... 10 5.1 Måledetaljer... 10 5.2 Målesituasjon... 10 5.3 Måleresultat... 10 6 Dekker... 11 6.1 Generelt... 11 6.2 Dekker i bad... 11 6.3 Dekke mot fjell under sokkeletasje... 11 7 Vegger... 13 7.1 Mellom boenheter... 13 7.2 Mellom korridor og boenhet... 13 7.3 Mellom fellesrom og boenhet... 13 7.4 Skillevegger internt i boenhet... 14 7.5 Trimrom og aktivitetsrom i underetasje... 14 7.6 Vegger mellom oppholdsrom og WC... 14 7.7 Sjaktvegger... 14 7.8 Helsestasjon... 14 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 2 av 21
7.9 Personalbase og kontorer... 14 7.10 Tilslutninger... 14 7.11 Gjennomføringer... 15 7.12 Balkonger... 15 8 Etterklangstid... 16 9 Tekniske installasjoner... 17 9.1 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 17 9.2 Teknisk rom i underetasje... 17 9.2.1 Varmepumpe... 18 9.3 Ventilasjonsaggregater på tak... 18 9.4 Støy fra heis... 18 9.5 Avløpsrør... 18 9.6 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner... 18 10 Støy fra veitrafikk og vibrasjoner... 19 10.1 Grunnlagsdata... 19 10.2 Tiltak i fasader... 20 10.3 Vibrasjonsforhold... 21 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 3 av 21
1 Bakgrunn Brekke & Strand Akustikk AS er engasjert av Omsorgsbygg Oslo KF v/ Magnus Syversen i forbindelse med ombygging av Pastor Fangens vei 22. Bygget totalrehabiliteres og legges til rette for utleieboliger for eldre. Bygningen har også tidligere vært benyttet som boliger for eldre. Brekke & Strand akustikk søker om ansvarsrett for prosjektering, dvs. PRO, i prosjektet. Denne rapporten er en videreføring av arbeidet som ble utført av Brekke og Strand Akustikk AS i forprosjektet, se rapport Aku 01 220808 Pastor Fangens vei 22 Lydforhold. 2 Situasjonsbeskrivelse Bygget har fire etasjer + sokkeletasje og loft og er fra 1960 tallet. I sokkel planlegges to boenheter, trimrom, aktivitetsrom og boder. Plan 1 skal inneholde boenheter, personalbase, kantine og helsestasjon. På hvert av planene 2 4 planlegges boenheter og felles stue med kjøkkenkrok. Teknisk rom etableres på loft. Det bygges vanlige omsorgsboliger, korttidsboliger (sokkeletasje) og demensboliger (2. etasje). Til sammen vil dette utgjøre 29 omsorgsboliger. Situasjonsplan er vist i Figur 1. Figur 1: Situasjonsplan Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 4 av 21
3 Underlagsdokumentasjon Det er tatt utgangspunkt i plantegninger datert 22.10.2014. Det er også benyttet informasjon fra tilstandsvurdering av bygget etter befaring i januar februar 2011 (del av konkurransegrunnlaget), plantegninger datert 20.16.2013, situasjonsplan datert 26.10.2010 (del av konkurransegrunnlaget) og utomhusplan datert 12.07.2013. 4 Grenseverdier Felles kravspesifikasjon Oslo kommune Overordnede krav og Felles kravspesifikasjon fra Oslo kommune Omsorgsboliger 2012 gjelder i prosjektet. Disse spesifiserer at grenseverdier gitt i NS 8175 Lydforhold i bygninger og T 1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal benyttes. På prosjekteringsmøte 20.06.13 ble det besluttet at 2012 utgaven av NS 8175 skal benyttes i prosjektet. Som følge av krav fra husbanken skal boenhetene tilfredsstille gjeldende lydkrav i boliger. 4.1 NS 8175: 2012 Lydklasse C i Norsk Standard NS 8175 Lydforhold i bygninger angir grenseverdier for lydtekniske egenskaper som anses tilstrekkelige for å oppfylle minstekravet til teknisk forskrift i henhold til planog bygningsloven. Det er benyttet krav i NS 8175, utgave fra 2012. Om omsorgsboliger står det følgende i NS8175:2012: "Omsorgsboliger omfattes av grenseverdier for boliger." Grenseverdiene for boliger gitt i Tabell 1 vil gjelde mellom boenheter og mellom boenhet og fellesgang/fellesareaker osv. for prosjektet. Siden prosjektet også inkluderer personalarealer vil det være relevant å benytte gjeldende lydkrav for kontorer. Dette er spesifisert i Tabell 2. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 5 av 21
Tabell 1: Utdrag fra NS 8175:2012, lydkrav for boliger Begrep Type brukerområde Målestørrelse Luftlydisolasjon Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l. Mellom boenheter og nærings og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l. R w Lydkrav klasse C 55 db 60 db Trinnlydnivå Mellom en boenhet og kommunikasjonsvei, som svalgang/utvendig trapp der det er rom med vindu direkte mot disse Mellom boenheter og i en boenhet fra fellesarealer/kommunikasjonsvei som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l. 48 db 53 db Etterklangstid 1 Innendørs lydtrykknivå I en boenhet fra toalett, bad, bod, o.l. samt fra balkong o.l. i en annen boenhet I en boenhet fra nærings og servicevirksomhet, garasjeanlegg, felles takterrasse o.l. I fellesareal, TV stue I trapperom 2 I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l., relatert til rommets høyde. I oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg. L n,w T L p,a,t L p,af,max 58 db 48 db 0,20 x h sek. 1,0 s T 0,27 x h 0,15 30 db 32 db I oppholds og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24h 30 db I soverom fra utendørs lydkilder (natt, kl. 23 07) L p,af,max 45 db Utendørs lydtrykknivå Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra tekniske installasjoner i samme bygning og i annen bygning L p,afmax natt, 23 07 35 db kveld, 19 23 40 db dag, 07 19 45 db 1 For oktavbåndet 125 Hz kan etterklangstiden overstige grenseverdiene i tabellene med inntil 40 %. 2 I trapperom gjelder grenseverdien i oktavbånd fra 500 til 2000 Hz. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 6 av 21
I avdeling for demente bør det vurderes om krav til lydisolasjon skal skjerpes utover normale krav gitt i NS 8175 klasse C. Dette vil være aktuelt for eksempel dersom det forventes ekstra syke beboere som kan tenkes å være unormalt støyende. Det opplyses i konkurransegrunnlaget at dementavdelingen vil være døgnbemannet, noe som vil være gunstig for støysituasjonen da det kan antas at de ansatte vil ha kontroll på beboerne. Tabell 2: Utdrag fra NS 8175:2012, lydkrav for kontorer Begrep Type brukerområde Målestørrelse Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse Mellom et vanlig kontor og kommunikasjonsvei som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom uten dørforbindelse Mellom kontor med behov for konfidensielle samtaler og korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom kontorer I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor R w L n,w Lydkrav klasse C 37 db 24 db 48 db 34 db 44 db 34 db 63 db 58 db Etterklangstid Innendørs lydnivå I kontor I kontor og fellesareal fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning T L p,a,t L p,af,max 0,20 x h sek. 33 db 35 db I kontorer og møterom fra utendørs lydkilder L p,a,t 35 db 4.2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442 T 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan og bygningsloven i kommunene og i berørte statlige etater. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Gjeldende retningslinje er fra 2012. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, bl.a. fylkesmannen. Ut fra beliggenheten antas at utendørs støy fra trafikk vil ligge innenfor grenseverdier gitt i T 1442. Retningslinjen vil ha konsekvens for krav til støy fra bygge og anleggsarbeider mot eksisterende bebyggelse. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 7 av 21
Bygg og anleggsvirksomhet bør ikke gi støy som overskrider grenseverdiene gitt i Tabell 3. Grenseverdiene for dag og kveld skjerpes når anleggsperioden overstiger 6 uker. Korreksjonsverdiene for skjerpelsene er vist i Tabell 4. Tabell 3: Anbefalte basis støygrenser utendørs for bygg og anleggsvirksomhet. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå i db, frittfeltverdi og gjelder utenfor rom for støyfølsom bruk. Støygrensene for dag og kveld skjerpes når anleggsperiodens lengde overstiger 6 uker, se Tabell 4. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq,12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq,4h 19 23) eller søn/helligdag (L paeq,16h 07 23) Støykrav på natt (L paeq,8h 23 07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner Skole, barnehage 65 60 45 60 i brukstid Maksimalt støynivå, L AFmax, i nattperioden bør ikke overskride ekvivalentnivå med mer enn 15 db. Tabell 4: Korreksjon for anleggsperiodens eller driftsfasens lengde (avrundes til hele uker/måneder). Skjerping av støygrensene fra Tabell 4 for drift som gir støyulemper i lengre tid enn 6 uker. Anleggsperiodens eller driftsfasens lengde Fra 0 til og med 6 uker Fra 7 uker til og med 6 måneder Mer enn 6 måneder Grenseverdiene for dag og kveld i Tabell 3 skjerpes med 0 db 3 db 5 db I noen situasjoner kan det bli aktuelt å stille krav til innendørs lydnivå som angitt i Tabell 5, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der det er høyt utendørs støynivå. Tabell 5: Anbefalte innendørs støygrenser. Alle grenser gjelder ekvivalent lydnivå (middelverdi i rommet) i db, i rom for støyfølsomt bruk. Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq,12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq,4h 19 23) eller søn/helligdag (L paeq,16h 07 23) Støykrav på natt (L paeq,8h 23 07) Boliger, fritidsboliger, overnattingsbedrifter, sykehus og pleieinstitusjoner 40 35 30 Dersom støygrensene i Tabell 5 i spesielle tilfeller ikke kan overholdes gjelder regel om varsling. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 8 av 21
4.3 Prosjektkrav 4.3.1 Mellom helsestasjon og boliger Krav til lydisolasjon mellom boenheter og nærings og servicevirksomhet gitt i NS 8175 klasse C er R' w 60 db og L n,w 48 db. Mellom boenheter og helsestasjon vurderes at lydkrav på R' w 55 db og L n,w 53 db, tilsvarende som mellom boliger, vil være tilstrekkelig på bakgrunn av at virksomheten i helsetasjonen ikke vil være fullstendig frittstående fra sykehjemmet. Det forventes dessuten moderate lydnivåer i lokaler for helsestasjonen. 4.3.2 Mellom trimrom/aktivitetsrom og boliger Mellom trimrom/aktivitetsrom og boliger gjelder kravet mellom boenheter og nærings og servicevirksomhet gitt i NS 8175 klasse C på R' w 60 db og L n,w 48 db. Dette vurderes som tilstrekkelig forutsatt at det ikke skal foregå aktiviteter som gir særdeles høye nivåer som ballspill, aerobik med høy musikk o.l. 4.4 Krav til BREEAM Prosjektet skal ha Breeam klassifisering «very good». Krav til lydforhold i henhold til BREEAM POL 8 er dokumentert i vårt notat: Aku 03 141022 Pastor Fangens vei 22 Breeam POL 8. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 9 av 21
5 Målinger Det ble foretatt måling av luftlydisolasjon og trinnlydnivå på utvalgte eksisterende konstruksjoner i bygget. 5.1 Måledetaljer Dato og tid: 04. juni 2013 Målt av: Brekke & Strand akustikk ved Catharina Frøyland og siv.ing. Eli Toftemo Målested: Pastor Fangens vei 22 Målestandard: NS EN ISO 140 4 Akustikk. Lydforhold i bygninger. Del 4: Feltmåling av luftlydisolasjon mellom rom NS EN ISO 140 7 Akustikk. Lydforhold i bygninger. Del 7: Feltmåling av trinnlydisolasjon av gulv 5.2 Målesituasjon Det ble målt luftlydisolasjon og trinnlydnivå horisontalt mellom beboerrom på plan 2 og horisontalt mellom rom (betongvegg) i underetasje. Det ble målt luftlydisolasjon og trinnlydnivå vertikalt mellom rom på plan 1 og plan 2. 5.3 Måleresultat Måleresultater fra luft og trinnlydmålinger er vist i Tabell 6. Målekurver er vedlagt. Tabell 6: Måleresultat luftlydisolasjon og trinnlydnivå Måling nummer 1. Luftlydisolasjon horisontalt mellom beboerrom på plan 2. 2. Luftlydisolasjon horisontalt mellom beboerrom på plan 2. Deler av lydskillevegg dekket av skjermvegg foran kjøkken. 3. Trinnlydnivå horisontalt mellom beboerrom på plan 2. 4. Luftlydisolasjon vertikalt mellom beboerrom fra plan 1 til plan 2. 5. Trinnlydnivå vertikalt mellom beboerrom fra plan 2 til plan 1. 6. Luftlydisolasjon horisontalt mellom rom (betongvegg) i underetasje 7. Trinnlydnivå horisontalt mellom rom (betongvegg) i underetasje R w [db] L nw [db] Kommentar 49 db Vedlegg 1. 53 db Vedlegg 2. Det ble registrert lydoverføring via sprekker i skillevegg (gjenmurt tidligere dørforbindelse?) 52 db Vedlegg 3. Vinylbelegg i senderrom. 51 db Vedlegg 4. 59 db Vedlegg 5. Vinylbelegg i senderrom. 57 db Vedlegg 6. 47 db Vedlegg 7. Vinylbelegg i senderrom. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 10 av 21
6 Dekker 6.1 Generelt Etasjeskillere over sokkeletasje og videre oppover i bygget må tilfredsstille krav til luftlydisolasjon og trinnlydnivå vertikalt og horisontalt. Det opplyses i rapport fra tilstandsvurdering at dekker består av 170 mm armert betong og 20 mm påstøp. Dekkene er i dag belagt med vinylbelegg. Netto etasjehøyde er ca. 2510 mm. Nedenfor er det oppgitt eksempel på løsninger som vil tilfredsstille gjeldende lydkrav mellom boenheter 3,4. Lydisolerende himling i boenheter bestående av 2x13 mm gips elastisk montert, nedforet minimum 70 mm fra dekket og hulrom fylt med mineralull. Det må også legges belegg med trinnlydforbedringstall ΔL n w 17 db i alle arealer. Felles kantine, kantinekjøkken, helsestasjon og personalbase vil også ha behov for lydisolerende himling da disse har overliggende beboerrom. I områder det er tegnet nedforet systemhimling må det benyttes himling/plater med lydreduserende egenskaper. Platene/himlingen må minimum forbedre lydisolasjonen til dekkekonstruksjonen med 5 db. Dersom det kan benyttes mineralullabsorbenter vil for eksempel Rockfon Sonar 44 db være en løsning. I plater med installasjoner (lys/ventilasjon) må det gjøre tiltak slik at ikke disse platene reduserer lydisolasjonsegenskapene til himlingen. I fellesrom beliggende fra akse G og ut i etasjene 1 4 kan lydisolerende himling unnlates da disse ikke støter mot beboerrom. Av hensyn til krav til etterklangstid vil det være nødvendig med lydabsorberende himling i disse rommene, se kapittel 8. Boder og driftsrom fra akse E og ut i sokkeletasje vil ikke ha behov for lydisolerende himling da disse ikke har overliggende beboerrom. 6.2 Dekker i bad Det er opplyst fra arkitekt RiK Arkitektur AS v/ Kjersti Steinstø at det ikke er plass til trinnlydplate mellom påstøp og dekke i bad. Dette medfører at trinnlydkrav fra bad til andre rom ikke tilfredsstilles. Normalt er det lite gangtrafikk i bad og det blir som regel ikke benyttet sko med harde såler/høye hæler. Dette er således et område hvor det kun er liten/moderat fare for at lydforholdene skal oppleves som ikke tilfredsstillende med den valgte konstruksjonen, selv om den preaksepterte grenseverdien ikke tilfredsstilles. 6.3 Dekke mot fjell under sokkeletasje Kjellergulv er antatt fundamentert til fjell i følge tilstandsrapport. Av hensyn til trinnlydnivåer må det legges vinyl eller tilsvarende i oppholdsarealer sokkeletasje der annet ikke er spesifisert. Det planlegges felles trimrom og aktivitetsrom i underetasje, beliggende mot overgangsboenheter, se markering i Figur 2. 3 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 522.514: Lydisolerende tunge etasjeskillere. Konstruksjonseksempler 4 Beregninger utført i Bastian etter NS EN 12354 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 11 av 21
Det ble opplyst på brukermøte 13.06.13 at trimrom skal benyttes til gruppeaktiviteter som ikke krever faste trimapparater. Faste trimapparater kan bli plassert i tilstøtende bodrom. Aktiviteter i aktivitetsrom er foreløpig uavklart. Følgende tiltak anbefales utført i trimrom/bodrom og aktivitetsrom for å tilfredsstille krav tilsvarende mellom boliger og nærings og servicevirksomhet mot tilstøtende boliger: Det anbefales flytende gulv bestående av 50 mm påstøp på 50 mm trinnlydplate Lydisolerende himling elastisk montert med 2 lag gips nedforet minimum 100 mm og mineralull i hulrom Det forventes ikke aktiviteter som spinning, aerobik eller spilling av høy musikk. Dersom denne type aktivitet vil forekomme vil ytterligere tiltak være nødvendig. Figur 2: Utsnitt av plantegning for underetasjen. Felles trimrom og aktivitetsrom ligger plassert mot boenheter. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 12 av 21
7 Vegger 7.1 Mellom boenheter Rapport fra tilstandsvurdering opplyser at vegger mellom boenheter er i betong med tykkelse 160 mm. Byggforsk oppgir R w = 50 52 db i ferdig bygg gitt en massiv betongvegg med tykkelse 150 mm 5. Lydmålinger utført på eksisterende skillevegger mellom boenheter i 2. etasje viser en lydisolasjon på R w = 49 53 db. For å tilfredsstille krav til luftlydisolasjon horisontalt mellom boenheter må vegger påfôres med 2x13 mm gips og minimum 50 mm isolert hulrom på én veggside 6. Eventuelle nye lydskillevegger kan utføres som beskrevet i tabell nedenfor 7 : Tabell 7: Oppbygning av ny leilighetsskillevegg Krav Lett vegg med stålstendere Kommentar R w 55 db 2 x 13 mm gips Minimum 160 mm innvendig hulrom fylt med mineralull, separate stendere og separat bunn / toppsvill 2 x 13 mm gips Det anbefales at lette lydvegger monteres før overgulv og lydisolerende himling bygges. 7.2 Mellom korridor og boenhet Gjeldende krav til luftlydisolasjon mellom korridor/fellesgang og oppholdsrom er R w 55 db. Det kreves to dører inn til oppholdsrom for å tilfredsstille krav til R' W 55 db mellom boenheter og fellesgang for ordinære boliger. Det er i prosjektet ikke ønskelig med slike mellomdører da husbanken har uttalt at det foretrekkes en åpnere løsning. Dersom løsning med kun en ytterdør mot korridor blir valg anbefales vil dette medføre et avvik fra byggeforskriften. Det bør i så fall å benytte en dør som tilfredsstiller R w 43 db. Vegger mellom korridor og boenheter består i følge rapport fra tilstandsvurdering av 130 mm betong. Byggforsk oppgir R w = 47 50 db i ferdig bygg gitt en massiv betongvegg med tykkelse 120 mm 8. For å tilfredsstille byggeforskriftens krav til lydisolasjon samt redusere flankeoverført lyd vil det være nødvendig med innvendig lett utfôring på betongvegg mot korridor bestående av 2x13 mm gips og minimum 70 mm mineralull i hulrom 9. 7.3 Mellom fellesrom og boenhet Gitt at lydnivå i fellesrom vil være moderat vil bruk av vegger tilsvarende som beskrevet for mellom boenheter være tilfredsstillende. 5 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger 6 Beregninger utført i Bastian etter NS EN 12354 7 Konstruksjonene er basert på Byggforsk Byggdetaljblad 524.325 Lydisolasjonsegenskaper til lette innervegger, beregninger utført etter NS ISO 12354 med verktøyet Bastian v2.3.88, samt lab målinger i NBI anvisning 28. 8 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 524.321 Lydisolasjonsegenskaper til tunge innervegger 9 Beregninger utført i Bastian etter NS EN 12354 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 13 av 21
7.4 Skillevegger internt i boenhet NS 8175 klasse C fastsetter ikke krav til lydisolasjon for vegger internt i boenhet. Vi anbefaler likevel generelt å bruke mineralull i alle vegger for å sikre gode lydforhold. Virkningen av mineralull i hulrommet for vegger med 70 mm hulrom er godt merkbar. 7.5 Trimrom og aktivitetsrom i underetasje Forutsatt betongvegg med 160 mm tykkelse anbefales at vegger mot boenheter i trimrom og aktivitetsrom påfôres med 2x13 mm gips og minimum 70 mm isolert hulrom for å tilfredsstille R'w 60 db som gjelder mot service og næringsvirksomhet. Vegger mot korridorer utføres med påforing som beskrevet for boenheter og med dører som tilfredsstiller R w 43 db. 7.6 Vegger mellom oppholdsrom og WC For å unngå støysjenanse anbefaler vi dør med terskel, som en lyddør som tilfredsstiller R w = 28 / 33 db, og en lyddempet overstrømningsventil for tilluft der hvor det er planlagt WC mot fellesarealer for opphold, eksempelvis venterom på helsestasjon. Vegg må tilfredsstille minimum det samme kravet. 7.7 Sjaktvegger Sjaktvegger bygges opp med to lag 13 mm gips, og må ha minimum 50 mm mineralull i stenderverket. 7.8 Helsestasjon Det forutsettes at legekontor i helsestasjon skal benyttes til konfidensielle samtaler og dermed har krav om konfidensialitet. Dette innebærer at vegg mot lab. skal tilfredsstille R w 48 db. Ny lettvegg med lydkrav R w 48 db kan bygges opp som følger: 2x13 mm gips minimum 100 mm innv. hulrom fylt med mineralull 2x13 mm gips Vegg i legekontor med dørforbindelse mot korridor har i utgangspunktet krav om R w 34 db. Det må benyttes dør med R w 33 db. Det må påses at skjerming mellom venteareal og rom for konfidensielle samtaler blir tilstrekkelig. Dette utredes videre når planløsningen detaljeres. 7.9 Personalbase og kontorer Personalbase og kontor/vaktrom utføres med lydkrav tilsvarende som for normale kontorer. Dette innebærer bruk av dør med terskel og lyddempet overstrømningsventil. 7.10 Tilslutninger I følge tilstandsvurdering er eksisterende fasader forblendet med ½ steins tegl fasade, 100 mm mineralull, 100 mm bindingsverk med mineralull, 13 mm innvendig gips. Fasadene planlegges isolert, trolig utvendig. Tilslutninger som eksempelvis lydskillevegger mot yttervegg må utføres slik at flanketransmisjon via yttervegger blir begrenset. Dette innebærer at lydskillevegger i boenheter føres forbi innvendig platelag i yttervegg. Eventuelle gjennomgående lekter må splittes ved skillekonstruksjonen. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 14 av 21
7.11 Gjennomføringer Generelt må gjennomføringer i lydskillevegger unngås. Dersom man tar visse forholdsregler mht. rørføring og sideforskyvning, kan svekkelsen av lydisolasjonen bli forholdsvis ubetydelig, spesielt dersom man bruker fugemasse mellom bokser og platekledning 10. Elbokser kan monteres i lette lydskillevegger forutsatt at de forskyves 600 mm sideveis i forhold til hverandre. Det er forutsatt god tetting rundt boksene og at det ikke er direkte rørforbindelse mellom bruksenhetene. Elrør i dobbelte lydskillevegger må ikke danne stive forbindelser mellom veggskallene. Man bør ikke føre elbokser for elektriske ledninger tvers gjennom dobbeltvegger, både på grunn av fare for mekanisk sammenkobling av veggskallene og på grunn av fare for utettheter rundt boksene. 7.12 Balkonger Det planlegges nye balkonger på fasade for boenheter. Disse vil i så fall bygges som separate konstruksjoner som bærer seg selv. Dette vil være akseptabelt i forhold til strukturlydoverføring. 10 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 421.431: Lydisolering av gjennomføringer Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 15 av 21
8 Etterklangstid Generelt må alle rom for personopphold ha en lydabsorberende himling. Internt innen en boenhet er det ikke krav til etterklangstid. Felles kravspesifikasjon for omsorgsboliger 2012 fra Oslo kommune sier følgende om himlinger: "Det skal ikke benyttes T profilhimlinger av steinull og glassvatt." Det er i beregninger av etterklangstid forutsatt en himlingshøyde på 2,4 m i oppholdsrom og gangsoner uk. himling. For å sikre at kravet til etterklangstid tilfredsstilles anbefales 11 følgende: Tabell 8: Anbefalte tiltak for å tilfredsstille krav til etterklangstid Rom Tiltak Kommentar / Vurdering Boenheter Ikke behov jf. krav Rom vil oppleves bedre med lydabsorbenter i himling. Fellesrom/ kjøkken Personalbase/ vaktrom/ kontor Trimrom/ Aktivitetsrom Basert på antatt gjennomsnittlig takhøyde blir krav til etterklangstid T 0,48 s. Krav til etterklangstid kan innfris ved bruk av heldekkende himling med klasse A eller B 12 absorbenter nedhengt i systemhimling. Dersom det skal benyttes perforerte plater bør det velges en perforeringsgrad på minimum 18 %. Det vil være en fordel med absorbenter på vegger. Det kan benyttes absorbenter med absorpsjonsklasse B eller bedre i høyde 0,8 2,0 m. Eksempel på produkt kan være: Perforert metall med 40 mm mineralull bak, minst 25 % perforeringsgrad Spaltepanel med bakenforliggende mineralullplater Tykke gardiner langs fasade/vinduer Krav til etterklangstid kan også innfris ved bruk av nedforet heldekkende himling av perforerte plater som tilfredsstiller absorpsjonsklasse B eller bedre. Krav til etterklangstid må minimum tilfredsstille T < 0,2xh som gjelder i fellesarealer. Det vil være nødvendig med heldekkende absorberende himling med absorpsjonsklasse B eller bedre. I tillegg vil det være en fordel med noe absorbenter på veggflater. Fellesrom/kjøkken er et areal hvor det kan forventes at flere mennesker samles samtidig. Det må forventes støy fra kjøkkenutstyr. Av hensyn til taleforståelse anbefales absorbenter montert på vegg i tillegg til himling. 11 Beregninger med Sabines formel som beskrevet i Sintef Byggforsk byggdetalj 527.300 12 Jf. ISO 11645 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 16 av 21
Rom Tiltak Kommentar / Vurdering Trapperom Korridorer For å klare krav til etterklangstid på T 1,0 s vil det være nødvendig med montering av absorbenter øverst i tak, under trappeløp og under repos som tilfredsstiller klasse C eller bedre. Krav til etterklangstid i korridor/fellesgang er T 0,27xh, hvor h er romhøyden. I tillegg er det krav til midlere lydabsorpsjonsfaktor 0,15. Vi anbefaler at det benyttes heldekkende lydabsorberende himling i alle korridorer, lydabsorpsjonsklasse A, for å tilfredsstille disse kravene. 9 Tekniske installasjoner 9.1 Innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til innendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniske installasjoner er på L p,a,t 30 db og L A,max 32 db. I fellesrom for beboere anbefales å overholde krav på L p,a,t 33 db og L A,max 35 db, tilsvarende som for fellesarealer/tv stue i helsebygninger. I kontorer, vaktrom, hvilerom, møterom o.l. for personale gjelder krav om L p,a,t 33 db, L A,max 35 db. RiV må sikre at det tekniske anlegget tilfredsstiller ovennevnte krav. Kravene vil gjelde for avtrekksvifter i normal drift på kjøkken og bad, som må prosjekteres og monteres slik at kravene blir tilfredsstilt. I enkelte mindre, avgrensede rom som toalett og bad aksepteres det et avvik på 5 db fra ovennevnte krav. Lydkrav må oversendes leverandørene av teknisk utstyr. Det anbefales at støynivå i kjølerom med dørforbindelse mot kapell ikke overskrider L A,max 30 db 13 9.2 Teknisk rom i underetasje Eksisterende dekkeløsning vil normalt gi tilfredsstillende lydisolasjon fra teknisk rom i underetasje mot overliggende beboerrom. Det antas at det ikke skal plasseres svært støyende utstyr i dette rommet som tilsier andre spesielle tiltak mht. lydisolasjon og vibrasjonsisolering. Alt teknisk utstyr med roterende deler (som pumper og lignende) må ha vibrasjonsisolering (tilstrebe minimum 95 % isoleringsgrad ved normalt turtall). Både teknisk utstyr og tilhørende føringer (rør/kanaler) må vibrasjonsisoleres (fjærer/isolatorer på gulv, og vibrasjonsisolert opphengssystem for føringer) 14. 13 Anbefaling i byggedetaljblad 421.421. 14 Sintef Byggforsk byggdetalj 550.501 Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 17 av 21
9.2.1 Varmepumpe Det er oppgitt fra Ingeniørfirmaet Malnes og Endresen AS v/ Jan Svendsen at det skal monteres en varmepumpe av typen Nibe F1345 40 i teknisk rom. Oppgitt lydeffektnivå fra denne varmepumpen er L WA = 49 db. Dekkekonstruksjonen har tilstrekkelig luftlydisolerende egenskaper til å dempe støy fra denne kilden (vibrasjonsisolering må vurderes). Tilhørende pumper og lignende må vibrasjonsisoleres, se pkt. 9.2. 9.3 Ventilasjonsaggregater på tak Det er planlagt tekniske aggregater på tak. På foreliggende tegninger er disse plassert over fellesarealer og delvis over beboerrom. All rørføring til de enkelte leilighetene må gå i sjakter eller i fellesområder. Føringer gjennom en leilighet til en annen må ikke forekomme. Det må monteres tilstrekkelig med lyddempere for å unngå både støy fra anlegget i seg selv, samt overhøring fra andre leiligheter eller fellesområder. 9.4 Støy fra heis Heissjakten vil ligge inntil beboerrom fra plan 2 og oppover. Krav til støy fra innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner vil gjelde, med L p,a,t 30 db og L p,af,max 32 db. Leverandør av heis må påse at lydkrav tilfredsstilles. Beregning av støy fra heissjakt kan utføres på forespørsel. I områder hvor sjaktvegg grenser mot oppholdsrom bør det sette opp påforingsvegg, minimum 2 x 13 mm gips utforet 50 mm på frittstående stendere. 9.5 Avløpsrør Støy fra avløpsrør o.l. skal ikke overskride L p,afmax 32 db og L p,a,t 30 db i oppholds og soverom. Dette omfatter innvendige avløp som toalett og servanter, men også utvendige sluk. RIV må dimensjonere rørsystemene for å tilfredsstille støykravene. Følgende retningslinjer gjelder for avløpsinstallasjoner 15 : Som avløpsrør gir MA rør den laveste støybelastningen, og anbefales brukt. Alle avløpsrør må festes med vibrasjonsisolerende klammer på en slik måte at røret kan flytte seg minst 0,3 til 0,5 mm i innfestingen ved kraft tilsvarende vekten på røret. Avløpsrør må ikke festes i lettvegger, men må festes i dekkeforkanter, tunge veggkonstruksjoner eller i et frittstående stenderverk. 90 bend må unngås, spesielt etter fall. Som alternativ kan det benyttes to 45 bend med kort avstand mellom. Avløpsrør kan ikke føres åpent over systemhimling. Rørene må kasses inn med minst 50 mm mineralull og 2 lag gips. Alternativt kan rørene kles med 50 mm mineralull der det benyttes en lydisolerende systemhimling 16 eller en tett gipshimling. 9.6 Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner Krav til utendørs lydnivå fra egne og andre leiligheters tekniskes installasjoner foran vindu er på L A,max 35 45 db, hvor kravet er strengest mellom kl. 23 07. RiV må også her sikre at prosjekterte ventilasjonsløsninger tilfredsstiller ovennevnte krav. Figur 1 viser plassering av tilluft og avkastrister på tak er plassert. 15 SINTEF Byggforsk byggdetaljblad 553.182: Støy fra avløpsrør 16 Eksempler på slike produkter er Ecophon Combison, Rockfon Sonar 44 db, etc. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 18 av 21
10 Støy fra veitrafikk og vibrasjoner 10.1 Grunnlagsdata Sykehjemmet ligger plassert med god avstand til trafikkert vei. Det er derfor ikke foretatt beregning av veitrafikkstøy i området. Enkelte beboerrom på fasade mot nord vil imidlertid ha vindu få meter fra parkeringsplass og varelevering. I Figur 3 er det markert med rødt hvor varemottak er planlagt. Figur 3: Utsnitt fra situasjonsplan som viser plassering av parkeringsplass og varelevering. Varelevering er markert med rødt i figuren. Krav til døgnekvivalent støynivå i oppholdsrom og soverom fra utendørs lydkilder er L p,aeq,24h 30 db. Krav til maksimalt støynivå på natt (kl 23 07) er L p,af,max 45 db. Kravet gjelder når det er 10 eller flere hendelser i løpet av nattperioden. Siden varelevering kun pågår i enkelte perioder av døgnet, vil det være maksimalnivået L p,afmax som vil være dimensjonerende. Støynivået som oppstår i tilknytningen til varelevering vil variere mye, og vil blant annet avhenge av type varebil og type aktivitet som pågår (hva slags varer som lastes inn, bruk Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 19 av 21
av jekketraller, etc.). Av den grunn er det vil det være vanskelig å forutsi helt konkret hva slags støynivåer som vil oppstå. Det er også foretatt beregning av maksimalnivå fra tungt kjøretøy som passerer utenfor østfasade hvor tilkomstvei er plassert. Beregning er foretatt i støykartleggingsprogrammet CadnaA. Beregningene viser et maksimalt støynivå på L p,af,max = 82 db. Denne verdien ansees å være konservativ da hastighet på kjøretøy forbi bygningen vil være lavere enn det som er lagt til grunn i beregningsprogrammet, og kvalitet på veibanene trolig vil være bedre. 10.2 Tiltak i fasader Beregningsmetode Håndbok 47 Isolering av utendørs støy er benyttet til å beregne innendørs lydnivå og bestemme nødvendig reduksjonstall for vinduer for å oppfylle grenseverdiene til innendørs støynivå i boliger gitt i Tabell 1. Lydkrav til vindu/glassfelt er blant annet avhengig av følgende: Romstørrelse (små rom krever som oftest høyere lydkrav til fasaden enn større rom) Andel tettfelt/vindu Støynivå ved fasade, L pa,max Andel støyeksponerte vegger (yttervegger) Merk at alle krav til vinduer og verandadører er laboratoriemålte verdier. For alle situasjoner der man skal ha fasadeelementer med lydkrav må det kreves dokumentasjon fra leverandør på produktene før de bestilles. Det må også etableres klare retningslinjer på byggeplass for hvordan slike elementer skal monteres. Ofte ser man at ellers gode produkter ikke tilfredsstiller kravene fordi de er feil eller unøyaktig montert. Fasadekonstruksjonen vil bestå av luftet kledning, 9 mm GU, 400 mm stenderverksvegg og innvendig gipskledning. Denne vil ha lydreduksjonstall i på R w + C tr 41 db (ref Byggforsks Håndbok 47). Det er forutsatt balansert ventilasjon slik at man ikke har lufteventiler i fasaden. Det er forutsatt to vinduer med størrelse 2,8 m 2 i hvert beboerrom. Dersom beregningsforutsetningene endres for eksempel ved at størrelse på vindu økes eller minkes bør beregning av fasadekrav foretas på nytt. Det anbefales bruk av vinduer med god lydisolasjon (R w + C tr 35 36 db) i vinduer i beboerrom nærmest varelevering. I resterende beboerrom anbefales å bruke glass med lydkrav R w + C tr 32 av hensyn til enkeltpasseringer av kjøretøyer på bilvei og andre støykilder i nærområdet. Anbefalte krav til lydisolasjon i vinduer er oppsummert i Tabell 9. Tabell 9: Anbefalt krav til lydisolasjon i vinduer Plassering av beboerrom Beboerrom med fasade mot vest akse F G Beboerrom med fasade mot vest akse E F Resterende beboerrom Anbefalt krav til lydisolasjon i vinduer R w + C tr 36 db R w + C tr 35 db R w + C tr 32 db Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 20 av 21
10.3 Vibrasjonsforhold Byggets beliggenhet i forhold til nærliggende veier vil normalt gi tilfredsstillende vibrasjonsforhold, jf. byggdetaljblad 520.535. Rapportnr: Aku 04 Revisjon: 2 24. november 2014 Side: 21 av 21