Overordna retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader

Like dokumenter
Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

HØYLANDET KOMMUNE Næring og miljø

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

Flerårige Tiltaksstrategier for miljøvirkemidler i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Leka kommune. Formannskap. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 10:30

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden


Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

SMIL tiltaksstrategi

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

Tana, Nesseby og Berlevåg kommuner

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

Miljøtiltak i landbruket

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Samfinansiering og spleiselag

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Plan næring utbygging og kultur. Rullering av tiltaksstrategier for SMIL-midler

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

Miljøplan. Grendemøter 2013

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

Årsrapport 2010 og aktivitetsbudsjett 2011

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

jordbruket

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

SMIL status og forvaltning Kompetansesamling 1. september H.M. Lien. Kompetansesamling i Utvalgte kulturlandskap i skjærgården 12.

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013

Forvaltning av forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder

FOR nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

Flerårige tiltaksstrategier for SMIL-ordningen i Nordre Land FORSLAG

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015

Kristoffers Arkiv 29/ NYBERGSUND Saksbehandler Monica Kilde Direkte telefon Telefaks Dato

SMIL tiltaksstrategi

Transkript:

Overordna retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader Omfatter tilskudd til spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap Første gang behandlet av kommunestyret den 07.09.04, rev. av formannskapet 17.03.05. Tillegg til forskriften ble behandlet i f-sak 16/09. Forslaget behandles i formannskapet 12. mars 2013 Bakgrunn I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket av 4. februar 2004 er kommunene pålagt å lage egne retningslinjer for prioritering av søknader. I 8 er det formulert slik: Kommunen skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene i jordbruket lokalt. Leka kommune gjør i det følgende rede for sine prioriteringer med utgangspunkt i Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap av 04.02.04, SLF-rundskriv 7/2005 samt Fylkesmannen i Nord-Trøndelags landbruksavdelings føringer. 1,2 og 3. Generelle prioriteringer og presiseringer 1 Formål, 2 Virkeområde og 3 Vilkår angir mål og avgrensinger for bruken av virkemidlene, og rammene for hva som faller inn under ordninga. Innefor disse rammene kan kommunen foreta prioriteringer. Leka kommune vil prioritere søkere som fyller kriteriene for å motta støtte etter den generelle forskriften om produksjonstilskudd. Andre søkere vil også komme i betraktning når spesielle miljøverdier eller hensynet til allmennheten tilsier dette. Tiltak for å bevare og bruke kulturminner og kulturmiljøer i skog og utmark omfattes ikke av denne ordningen med mindre det dreier seg om kulturminner knytta til jordbruksdrift, og når slike tiltak vil bidra til gode helhetsløsninger for kulturlandskapet. Det kreves at søkeren overholder aktuelle lover og forskrifter. Tiltak som er i strid med planer eller planvedtak etter plan- og bygningsloven kan ikke gis tilskudd. Dersom søkeren ikke eier landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres, må søkeren ha skriftlig samtykke fra eieren til å gjennomføre arbeidet, samt være registrert i Enhetsregisteret med organisasjonsnummer som kan registreres i søknadsskjemaet. Dette kravet gjelder også for lag og foreninger. Det kan gis tilskudd til tiltak på landbrukseiendommer i områder vernet etter naturvernloven og/eller kulturminneloven når vernebestemmelsene forutsetter skjøtsel ved aktivt landbruk eller ikke er til hinder for vanlig landbruksdrift. For områder og objekter som er vernet etter kulturminneloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med regional kulturminneforvaltning. For områder som er vernet etter naturverneloven, forutsettes at tiltak planlegges og godkjennes i samråd med forvaltningsorganet. Tilsvarende gjelder i områder hvor det foreligger verneforslag eller hvor det er igangsatt arbeid med vern etter kulturminneloven eller naturvernloven. Ved innvilging av tilskudd til tiltak eller prosjekter under 4 og 5 kan kommunen stille vilkår som gjelder inntil 10 år fra tilskudd er utbetalt. De tilskuddsberettigete arbeidene må ikke påbegynnes før plan, tegninger m.v. er godkjent og søknaden avgjort av innvilgingsmyndigheten. Videre må det, for freda kulturminner (inkludert freda bygninger), være gitt nødvendige tillatelser fra den regionale kulturminneforvaltningen (jfr. 1

kulturminneloven). Tiltak på ikke-freda kulturminner bør vurderes i samråd med kulturminneforvaltningen. Kostnader til planlegging kan tas med i kostnadsoverslaget. Dersom slike kostnader utgjør mer enn 5 % av tilskuddsgrunnlaget må de kunne dokumenteres. Gjennom forskrift om miljøplan er alle søkere som mottar produksjonstilskudd pålagt å legge fram miljøplan trinn 2. Søkere som ikke mottar produksjonstilskudd må også legge fram plan som omfatter målsettinger for miljøinnsatsen på eiendommen og planer for gjennomføring av tiltak. Søknader som mangler tilfredsstillende planer vil ikke bli prioritert. Håndtering av søknader når disponibel ramme er brukt opp: Når disponibel ramme er brukt opp, sendes et brev om at søknaden behandles ved neste års tildeling, eventuelt ved ekstra tildeling. Dersom søknadene er i tråd med forskrift, retningslinjer og tiltaksstrategi, kan søknadene behandles fortløpende ved årsskifte. De søknadene som ikke er prioritert i tiltaksstrategien, men som er i tråd med forskrift og retningslinjer blir behandlet etter søknadsfristen. Søknader som er i strid med forskrift/ retningslinjer avslås fortløpende. 4. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter Det kan gis tilskudd til planer som leder til gode tiltak nevnt i 5. Planer som bidrar til prosesser som sikrer bred involvering og forankring i miljøarbeidet, og som fører til helhetlig og samordnet innsats prioriteres. Fellestiltak gjennomføres av flere grunneier/søkere i fellesskap med gjensidige forpliktelser. Det skal foreligge skriftlig avtale med grunneiere som blir berørt av tiltaket. Områdetiltak handler om planlegging og lokalt mobiliseringsarbeid: Knytta til landskap og miljø i lokalsamfunnet. I et geografisk avgrensa område (grend, dalside, nedslagsfelt, vassdrag) I områder der det drives landbruksdrift For å få til helhetlig miljøsatsing og landskapsutvikling i prosjektområdet. Tematisk vil tiltak som innebærer oppfølging av et områdetiltak eller fellestiltak prioriteres høyt i Leka kommune. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd på inntil 100 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige tilfeller som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. 5. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak 1. Tiltak for å ta vare på verdier i kulturlandskapet Geografiske prioriteringer: Leka har et mangfoldig og verdifullt kystlandskap med spor etter menneskers aktivitet i 10.000 år. Det kan være vanskelig å prioritere blant de mange skatter som finnes, med det er likevel noen områder som peker seg ut, og som er synliggjort/dokumentert i ulike rapporter. Ut fra dette kan følgende områder gis prioritet: Kulturlandskap som inngår i Nasjonal registering av verdifulle kulturlandskap samt i «Verneplan for kulturmiljø i Nord-Trøndelag» (Skeisnesset, Støypet/Steinstindområdet m.fl.) 2

Utvalgte naturtyper (kystlynghei og slåttemark) og andre prioriterte naturtyper i kulturlandskapet (finnes som temakart i DNs naturbase) Skei og Skeisnesset utvalgt kulturlandskap Fornminner (automatisk freda; Herlaugshaugen m.fl.) Viktige verneområder (Leknesøyan, Horta og Sklinna) Områder prioritert som hensynssoner (bygningsmiljø bevaring kulturmiljø) i kommuneplanens arealdel Områder synliggjort i Leka kommunes kartlegging av biologisk-mangfold Områder hvor det er utarbeidet skjøtselsplaner bør gis høg prioritet Sommeren 2003 ble Leka kommune ferdig med feltregistrering av biologisk mangfold. Dette er områder som bør skjøttes og tas vare på. Aktuelle områder med verdifull kulturlandskap kartlagt etter biologisk mangfold: Frodig beitemark/beiteskog i Rossvika Kystlynghei på Madsøya Kystlynghei, Solsemnesset Beitemark, Aune Strandeng, Madsøya (Dalavika- Juvika) Selvågen (strandeng) Strandenger i området Skrosen-Leknessjøen Sundsvika (strandeng samt gml. ospeskog) Kalkrike strandberg, Årdalssand Listen er ikke utfyllende og de kartleggingene som er foretatt er ikke fullstendig, slik at det kan foreligge verdifulle områder som enda ikke er synliggjort/kartlagt. Det blir foretatt supplerende kartlegging av slike områder etter hvert som de meldes inn. Sommeren 2004 ble verdifulle dammer (i kulturlandskapet) i Leka kartlagt. Dette er områder som kan prioriteres dersom tiltak vil være nødvendig for å ivareta kvalitetene og det biologiske mangfoldet. Tematiske prioriteringer: A) Tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold og holde gammel kulturmark i hevd Objekter som kommer inn under tema biologisk mangfold er for eksempel vegetasjonssoner, damanlegg, bekk og bekkefar, våtmarksområder m.m. Objekter som kommer inn under gammel kulturmark kan være; urterik slåtteng, lynghei, gamle beitemarker, strandeng m.m. Tilskuddet skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr, og opprettholde leveområder og spredningsveier for ville planter og dyr i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskapet. Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent eller særpreget landskapsbilde. Arealene skal holdes i hevd og driftsformer videreføres. Det kan søkes om støtte til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig landbruksdrift. Tolkninger: Tilskudd skal bidra til tiltak for å ta vare på gammel kulturmark, biologisk mangfold knyttet til kulturmarka og et åpent og særpreget landskapsbilde. Tiltak som utelukkende har som formål å etablere et åpent landskap vil bli lågt prioritert. Det skal legges vekt på driftsformens betydning for ivaretakelse av biologisk mangfold i den gamle kulturmarka, og søknader som innebærer tilfredsstillende skjøtsel gjennom slått eller beiting vil bli prioritert. Gammel kulturmark defineres som areal med vegetasjon som er utformet ved slått, beiting, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av handels-/blautgjødsel og med et plante- og dyreliv som skiller seg ut fra det som ellers finnes i området. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. Tilskudd til inngjerding av gammel kulturmark gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag, og rydding av gammel kulturmark inntil 70 % tilskudd. I spesielle tilfeller kan det 3

vurderes å gi et tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag til inngjerding av svært viktige kulturlandskapsområder. Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lågt prioritert, og føre til redusert tilskuddsprosent. Ved tilrettelegging for hold av utegangersau/storfe bør ikke samla investeringer overskride kr. 1500 per dyr. Følgende vilkår må ligge til grunn for tildeling av midler til biologisk mangfold og gammel kulturmark: Det må ikke brukes kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene. Rot-/stubbeskudd og frøforynga tre og busker som ikke holdes nede av dyra skal ryddes manuelt. Kantsoner ivaretas. Ta vare på gamle trær og einerbusker. Området skal framtre som beitemark/slåttemark i minimum 10 år etter gjennomført engangstiltak. B) Investeringsstøtte til beitefelt Det kan gies tilskudd gjennom investeringsstøtte til beitefelt. Miljøformålet er å fremme bruken av utmarksbeite gjennom investeringer i tilretteleggingstiltak. Tilskudd kan gis til ulike typer tiltak som fremmer beitebruken i et område. For å oppnå en effektiv og målrettet bruk av midler til dette formålet bør fellestiltak prioriteres. Det er aktuelt å gi tilskudd til følgende typer tiltak: 1. Sperregjerder Dvs. gjerder som hindrer beitedyr i å komme ut av beiteområdet. Normalt bør det ikke gis tilskudd til reine inngjerdinger. Det bør i utgangspunktet nyttes faste gjerder, og det bør ikke gis tilskudd til ikkepermanente strømgjerder. 2. Ferister Det kan gis tilskott til ferister, også elektriske. Feristene bør være av godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger. Det bør ikke gis tilskott til rister i tre. 3. Bruer Det kan gis tilskudd til bruer. Dette er bruer som ikke skal være breiere og sterkere enn det er behov for i forbindelse med føring av beitedyr. Om det blir bygd ei bru som er dimensjonert kraftigere, skal kostnadsoverslaget reduseres tilsvarende det en gangbru koster. 4. Gjeterhytter Det kan gis tilskudd til gjeterhytter. For tomtegrunn der hytta skal plasseres, må det foreligge avtale om kjøp eller langvarig leie (minimum 20 år) av tomta. Skal ny eier overta hytta innen 20 år, må det skje etter takst. Skal et nytt lag inn i området, skal dette laget ha forkjøpsrett til hytta. 5. Andre investeringer Nedenfor følger ei opplisting av en del andre tiltak som kan gis tilskudd. Lista er ikke uttømmende. Sanke- og skilleanlegg Rydding/utbedring av drifteveier Kjørevei kortere kjørevei fram til skilleanlegg Saltsteinsautomater Transportprammer Sankefeller Det stilles ikke krav om organisering i beitelag for å oppnå slik støtte. Det betyr at ut fra forskrift og sentrale og regionale føringer kan slik støtte ytes til enkeltbrukere eller tiltak der to eller flere brukere samarbeider. Det er imidlertid et krav om kostnadseffektivitet som gjør at fellestiltak som omfatter mange dyr oftest bør prioriteres. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller, dvs. i svært viktige kulturlandskapsområder, kan det vurderes å gi et tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. 4

Følgende vilkår må ligge til grunn for tildeling av midler til beitefelt: Det må ikke brukes sprøytemiddel, kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene. Området skal framtre som beitemark i minimum 10 år etter at engangstiltaket er gjennomført. C) Tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer Tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er en del av landbrukets kulturlandskap. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert: Kulturminner som ligger i områder som er med i Verneplan for kulturmiljø / Registrering av utvalgte kulturlandskap i Nord-Trøndelag. Kulturminner/kulturmiljøer som er med i kommunale delplaner for kulturminner. Skjøtsel av automatisk freda kulturminner. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd fra denne ordningen på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. D) Tiltak for å fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak skal bedre muligheten for ferdsel til fots og opplevelse av landbrukets kulturlandskap gjennom friluftsliv og rekreasjon. Det er et mål å skape et sammenhengende sti- og turveinett knyttet til landbruksveiene til viktige linjedrag i landskap, og forenkle adkomst til skog, utmark eller strandsoner. Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for parkering eller ferdsel med motorkjøretøy. Tilrettelegging og skjøtsel av fornminner skal avklares med Nord-Trøndelag fylkeskommune ved fylkesarkeologen. Følgende objekter og tiltak vil bli prioritert: Gamle, verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk verdi. Stor betydning for allmennheten, områder knyttet til næringsliv. Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. Merking av ferdselsårer og enkel informasjon. Tilskuddsnivå: Det kan gis tilskudd fra denne ordningen på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. E) Tiltak for å ta vare på freda og verneverdige bygninger Tiltak skal bidra til istandsetting og vedlikehold av freda og verneverdige bygninger i landbruket som kan nyttes på en hensiktsmessig måte i landbruksdrifta eller annen næring på landbrukseiendommen. Freda og verneverdige bygninger på gården som ikke nyttes i en næringsmessig sammenheng, men som er viktig for et helhetlig gårdsmiljø, deriblant våningshus, kan også omfattes av ordningen. Utvalgte kulturminner fra nyere tid knytta til kystbondens kulturhistorie (eks. torvsjå, høyløe), kan inngå i tiltaket. Ordningen omfatter i hovedsak utvendige tiltak på fasade, dører, vinduer, belistning, fargesetting osv. Følgende tiltak og objekter vil bli prioritert (eksempler): Bygninger som inngår som viktige element i kulturmiljøer og kulturlandskapet Bygninger som er representative for lokal byggeskikk Bygninger som har tilknytning til tidligere driftsformer i landbruket Søknader om tiltak på mindre bygninger/kulturminner som ikke skal brukes i landbruksdrifta eller andre næringer, behandles under tiltak for å bevare kulturminner og kulturmiljøer. 5

Tilskuddsnivå: Tilskudd kan gis med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller kan det gis tilskudd inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr. landbrukseiendom er kr. 200.000,- over en periode på 5 år fra tilskudd er gitt. Vilkår for å få tilskudd ved freda og verneverdige bygninger: 1. Spesifisering av framtidig bruk av bygningene i næringsvirksomhet skal dokumenteres 2. Ved restaurering/rehabilitering av bygning til næringsformål bør det stilles vilkår om at bygningene brukes til næringsvirksomhet i 10 år eller mer. 3. Bevare mest mulig av bygningens opprinnelige bygningselementer og foreta så lite forandringer som mulig. 4. Reparasjon framfor hel utskifting. 5. Husets utseende må forbli mest mulig uforandret. 6. Bruke materialer, håndverksteknikker og farger som har vært brukt på huset fra før. 2. Tiltak mot forurensing Formålet med denne støtteordningen er å verne jordbruksområder mot erosjon og arealavrenning, hindre forurensing fra jordbruket, og øke naturlig grønnstruktur i kulturlandskapet. Tematiske prioriteringer: A) Hydrotekniske anlegg Kun eksisterende anlegg for oppsamling og transport av vann, og som ikke fungerer tilfredstillende mht. forurensingshensyn, erosjon og arealavrenning omfattes av ordningen. Dette kan resultere i at vannet graver og fjerner jord og næringsstoffer fra dyrka mark eller i selve vannløpet. Eksempel på tiltak som kan prioriteres: - Avskjæringsgrøfter - terrengforming for bedre kontroll med overflatevann - utforming og sikring av innløp til lukka løp - nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp - utforming og sikring av utløp fra lukka til åpent løp - oppdimensjonering av eksisterende lukka løp - åpne løp til erstatning for lukka løp - forbygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forbygging) Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. erosjonsreduksjon og biologisk mangfold. I åpne vassdrag bør tiltakene bidra til å opprettholde vannspeil også ved låg vannføring. Det må stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse av tiltaket mht. å ta unna og tåle flomvannføring. Dette betyr bl.a. bruk av gjeldende standarder og typetegninger. Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. B) Særskilte bygningsmessige miljøtiltak Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning/driftsopplegg, som klart avviker fra det som kan reknes som vanlig del av drifta (jfr. forskriftens 1). Følgende tiltak kan prioriteres: - oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus - høytørkeanlegg for høy fra erosjonsutsatt areal som permanent (minst 10 år) legges om fra åpenåker til gras - anlegg for oppsamling av avrenning fra rundballelagring, foringsplasser og utekveer 6

Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. C) Økologiske rensetiltak Dette omfatter etablering av vegetasjonssone for å fange opp matjord og næringsstoffer i overflateavrenning fra dyrka mark, fortrinnsvis langs vassdrag. Følgende tiltak kan prioriteres: - vegetasjonssoner - fangdammer/rensedammer/våtmarker Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse, jfr. kommentar under hydroteknikk. Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. D) Miljøplantinger Dette omfatter etablering av varig vegetasjon i jordbruksområder, med tilplanting av busker og trær. Følgende tiltak kan prioriteres: - klimaplantinger for bedring av lokal-/mikroklima for husdyrhold, planteproduksjon og bygninger - landskapsplantinger for å øke grønnstruktur og forbedring av landskapsbilde - For alle tiltak skal økt biologisk mangfold være et viktig kriterium for prioritering. Tilskuddsnivå: Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fellestiltak, og inntil 60 % til enkelttiltak. 6. Søknad og søknadsfrist Det skal nyttes særskilt søknadsskjema. Søknaden skal inneholde opplysninger om: 1. Tiltaket/tiltakene/prosjektene. Formål med tiltaket/tiltakene. Planer: tiltakets omfang, framdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger m.m. Spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. Oversiktskart som viser landbrukseiendommens beliggenhet i kommunen og detaljert kart. Fotografier som viser arealer, bygninger og/eller elementene det søkes tilskudd for. 2. Områdets status i kommuneplanen. 3. Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- og bygningsloven. Søknadsfristen er 1. mai. Søknaden sendes kommunen. Arbeidsfrist (jfr. 3) Frist for gjennomføring av arbeid knyttet til engangstilskudd er maksimum 3 år dersom kommunen ikke fastsetter kortere frist. Arbeidsfristen settes til 31. desember andre året innvilgning, dvs. 2 år pluss resten av søknadsåret. Kommunen kan etter søknad forlenge fristen, men ikke ut over 5 år etter at tilskuddet ble innvilget. 7