Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret



Like dokumenter
Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

RETNINGSLINJER FOR UTREDNING, GODKJENNING, ETABLERING, NEDLEGGING OG REVISJON AV STUDIER VED UNIVERSITETET I STAVANGER

Studieplan. Årsstudium i menighet og ledelse. Omfang: 60 studiepoeng. som studietilbud innenfor program: Teologi og ledelse

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2015/2016

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

Studieplan for innføring i ernæring,

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV SENSOR

RETNINGSLINJER PLANARBEID

Master i idrettsvitenskap

Videreutdanning i kontaktlærer og klasseleder oppgaver og utfordringer (KONTO)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2015/2016

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Program Description for Continuing Education in Theory and Methods in Supervision for Students at Bachelor in Social Work

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

MAL FOR EMNEBESKRIVELSE

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2017/2018

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Management of textile and laundry services Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning Studiepoeng 15

Studieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Helse, miljø og sikkerhet

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Studieplan 2017/2018

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Studieplan 2016/2017

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Språklæring og språkutvikling i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018

Høgskolen i Oslo og Akershus

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Studieplan 2018/2019

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Profesjonsretta pedagogikk master

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2016/2017

-Notat. Referat fra møte i studieutvalget 2. mai Sted: Kjeller, B346. Tid: Kl

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan for videreutdanning i Konfliktarbeid og mekling 30 studiepoeng

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan 2016/2017

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

Studieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert

Studieplan 2011/2012

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2019/2020

KOM300 - Spesialpedagogikk og pedagogiske tiltak, 15 stp.

Studieplan 2018/2019

Årsstudium i psykologi (60 sp) Studieplan

Saksnr. 01/ Vedtaksorgan Fakultetsstyret, UV Vedtaksorgan Studieutvalget, Det. Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Studieplan 2008/2009

Veiledningspedagogikk 1

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2015/2016

Transkript:

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

Mal for ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret 1 Innhold i rammeplan Rammeplan er en plan som angir den overordnede felles rammen for det faglige innholdet i studier som tilbys ved flere utdanningsinstitusjoner. Hensikten med rammeplaner er å sikre at samme type utdanning blir enhetlig på viktige områder. Rammeplaner i Forsvaret skal sikre at utdanningen oppfyller de krav som stilles av ulike autorisasjonsmyndigheter. Utdanningen skal oppfylle krav som stilles i aktuelle lover for yrkesutøvelse, forskrifter, militære direktiver og bestemmelser, spesielle direktiver fra EU og i internasjonale konvensjoner. Rammeplaner skal minimum beskrive formålet/hensikten med utdanningen, faglige hovedområder utdanningen skal dekke, studiets omfang og organisering, samt eventuelle felles krav til arbeidsformer vurderingsformer og godkjenningsordninger. En rammeplan kan lages etter følgende mal: Innledning En innledning kan for eksempel gi informasjon om bakgrunnen for at utdanningen ble etablert. Det kan vises til historikk, politiske mål/føringer og/eller andre mål/beslutninger. Studiets varighet og nivå kan angis som del av innledningen, eller i et eget avsnitt. Studiets formål/hensikt Under dette punktet bør det minimum gis informasjon om utdanningens nivå og hva utdanningen kvalifiserer til. Målgruppe og opptakskrav Det skal gis en beskrivelse av hvem som er målgruppen for studiet og de felles opptakskravene som gjelder. Studiets innhold Studiets faglige innhold/kjerneområder i studiet kan beskrives i en introduksjonstekst, men bør ellers inngå som del av de overordnede læringsutbyttebeskrivelser, jf. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, oversendt alle høgskoler i brev av 2009 03 20 fra Kunnskapsdepartementet. De enkelte fagområders omfang skal angis i studiepoeng. For studier/utdanninger som ikke gir studiepoeng, kan eventuelt vektfaktor benyttes for å angi et fagområdes/emnes omfang i forhold til andre fagområder/emner. Studiets organisering Studiets struktur/organisering skal beskrives i den grad det legges opp til felles organisering. Arbeids- og undervisningsformer Under dette punkt angis det som er felles på et overordnet nivå, for eksempel om det er krav til et skriftlig arbeid av et bestemt omfang (bacheloroppgave eller lignende), om det er praktiske øvelser eller liknende alle skal gjennomføre, eller andre spesielle undervisningsopplegg/læringsformer som skal inngå i utdanningen. 2

Vurderingsordninger Vurderingsordning omtales dersom det er aktuelt å gi overordnede føringer for hvilke eksamensformer som skal benyttes, for eksempel felles krav til vurdering av praksisstudier. Eventuelt andre godkjenningsordninger Dersom det er bestemte felles krav til bestått utdanning, autorisasjonskrav/sertifiseringer eller liknende, kan det omtales under et eget punkt. I de studier der det er aktuelt, skal skikkethetsvurdering omtales. Spesielle krav for å gå videre i studiet eller få rett til å fremstille seg til eksamen bør omtales, likedan prøver som kreves for autorisasjon til yrket. 2 Innhold i fag-, studie- og emneplan Planer som omhandler studier, skal inneholde alle opplysninger som er relevant for et studiums innhold og organisering. Dette innebærer beskrivelse av målgruppe for studiet, opptakskrav, innhold (hovedsakelig i form av læringsutbyttebeskrivelser), organisering, arbeidsformer, arbeidskrav, vurderingsordning og pensum. Fag-, studie- og emneplaner kan lages etter følgende mal: Forside Fag- og studieplaner må ha en forside der studiets tittel er angitt både på norsk og engelsk. I tillegg skal studiets nivå, omfang angitt i studiepoeng, godkjenningsmyndighet og dato for godkjenning oppgis. Emneplaner behøver ikke egen forside. Dersom plan for enkeltemner er godkjent separat, må godkjenningsmyndighet og dato for godkjenning oppgis under emnets tittel. Innledning Det bør lages en innledning som for eksempel gir informasjon om bakgrunnen for opprettelse av studiet, eller på annen måte plasserer studiet inn i en større sammenheng. Det må oppgis hva studiet kvalifiserer til både akademisk og yrkesmessig. Dersom studiet kan inngå i en akademisk grad, henger sammen med eller bygger på et annet studium eller lignende, må dette redegjøres for innledningsvis. Målgruppe Studiets målgruppe skal være tydelig beskrevet, det vil si hvem studiet er rettet mot. Dersom enkelte emner som inngår i et studium også kan tas separat av andre enn de som er målgruppen for hele studiet/studieprogrammet, må dette angis enten i fag-/studieplanens generelle del eller i den aktuelle emneplanen. Opptakskrav Det skal opplyses om hvilke opptakskrav som gjelder, enten kravet er generell studiekompetanse eller det er mer spesifikke krav som gjelder. Dersom emner som inngår i et studium er åpent for andre enn de som tar hele studiet, må opptakskrav for enkeltemner fremgå enten som del av emneplanen eller i den generelle delen av fag-/studieplanen. Dersom opptakskravet er regulert ved forskrift, må det vises til denne. 3

Studiets organisering Det skal gis en beskrivelse av hvordan studiet er strukturert/organisert, herunder obligatoriske og valgfrie emner, linjer, eventuelt praksisstudier, heltids-/deltidsstudium og lignende. Læringsutbytte I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal læringsutbyttebeskrivelser være en sentral del av en fag-/studieplan. Læringsutbytte skal angis både for hele studieprogrammet og for hvert emne som inngår i studiet. Studiets og de enkelte emners faglige innhold bør så langt det er mulig inkorporeres i læringsutbyttebeskrivelsene og skal omfatte følgende: kunnskaper en kandidat skal ha tilegnet seg ved fullført studium/emnegruppe/emne ferdigheter en kandidat skal ha tilegnet seg ved fullført studium/emnegruppe/emne generell kompetanse en kandidat skal ha ved fullført studium/emnegruppe/emne Det vises til vedlegg i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, der det er angitt den terminologi som skal benyttes for hvert gradsnivå/syklus (bachelor-, master- og ph.d-nivå/1., 2. og 3. syklus) og dokumentet Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2011 12 15. Hvis ønskelig, kan det lages en innledning om det faglige innholdet før læringsutbyttebeskrivelsene. Det er valgfritt om man vil ha alle læringsutbyttebeskrivelser samlet under en felles overskrift, eller om man vil dele det opp i egne avsnitt med underoverskrifter. Det bør imidlertid være likt oppsett for alle emner i samme fag-/studieplan. Studenter har ansvar for egen læring, og det er viktig at det benyttes formuleringer som gjenspeiler dette. Passive formuleringer som at en student skal få kunnskap om og lignende må unngås til fordel for aktive formuleringer som for eksempel at studenten skal skaffe seg kunnskap om, tilegne seg ferdigheter i og lignende. I det fastsatte kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er læringsutbytte også definert i termer av hva en kandidat kan, kjenner til osv. Arbeidsformer Arbeidsformer angir den pedagogiske tilnærming og de læringsformer som benyttes, for eksempel forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser med mer. Arbeidskrav Dersom det er lagt opp til studie-/arbeidskrav, skal det fremgå hva disse kravene er. Et arbeidskrav kan være en skriftlig oppgave, et prosjektarbeid, en øvelse studentene skal gjennomføre eller liknende. Dersom slike arbeidskrav inngår, må følgende være tydelig: Hva arbeidskravet består i og hvilket formål det har. Arbeidskravets omfang. Hvilken status arbeidskravet har. Det er spesielt viktig å opplyse om kravet er knyttet opp mot vurderingsformen, for eksempel må det være tydelig om arbeidskravet må være fullført og bestått før eksamen eller om arbeidskravet er del av vurderingsordningen. Konsekvenser av ikke fullført arbeidskrav og muligheter for forbedring av ikke beståtte arbeidskrav. Hvilken type veiledning og/eller tilbakemelding som vil bli gitt. Vurdering og sensur Det skal beskrives hvilken type vurderingsordning som benyttes og hvilket omfang eller varighet vurderingen har, for eksempel antall sider en prosjektoppgave skal ha, antall timer 4

eller dager en eksamen varer osv. Det må angis om vurderingsformen er individuell eller i gruppe og når i semesteret den avsluttende vurderingen skal foregå. Det skal oppgis hvilken sensorordning som er valgt, om det er intern og/eller ekstern sensor og hvordan ekstern sensor er benyttet. Vurderingsuttrykket skal enten være bestått/ikke bestått, eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler 3-9 (6). Pensum Pensumliste skal inngå i planen og omfatte alle bøker, rapporter, artikler, web-kilder og annet som studentene skal sette seg inn i. Pensumlisten settes opp etter mal for vitenskapelig litteratur med angivelse av antall pensumsider totalt og for hver tittel. Det må opplyses om eventuelt valgfritt pensum. 5