LANDSFORENINGEN FOR TRAFIKKSKADDE Sentrale spørsmål om erstatning
Landsforeningen for trafikkskadde arbeider for at alle som blir rammet av ulykker skal ytes full rettferdighet og verdige livsvilkår. I DETTE HEFTET har vi samlet de vanligste spørsmålene vi får fra mennesker som har vært utsatt for en ulykke og står overfor en erstatningssak. Vi har forsøkt å gi korte og enkle svar. Heftet er kun ment som en nyttig og instruktiv oversikt over de grunnleggende spørmål som dukker opp i slike saker. Vi gjør oppmerksom på at disse svarene er generelle. Ingen saker er helt like. Hver enkelt erstatningssak har sine egne spørsmål og finner sin egen løsning. Tom Eitvet 2
Hvem har krav på erstatning? Den som er blitt påført skade i en trafikkulykke har krav på erstatning fra det forsikringsselskapet hvor den ansvarlige bil er forsikret (ansvar). Dette er pålagt i lovs form gjennom bilansvarsloven (BAL), en såkalt objektiv lov. Det vil si at loven gir rettigheter til erstatning uansett skyldspørsmål. 7 i BAL regulerer imidlertid helt eller delvis avkorting av erstatningen dersom man "med vilje eller aktløse har medverka til skaden." Dette vil med andre ord si at dersom man har brutt vegtrafikklovens bestemmelser - og dette blir vurdert som uaktsomt - kan man miste retten til erstatning helt eller delvis. Hvis den skadde f.eks. kjører i alkoholpåvirket tilstand, vil han eller hun høyst sannsynlig ikke få erstatning. Det samme gjelder kjøring mot rødt lys, eller i for høy hastighet. Kollektive transportmidler er også dekket opp av forsikringsordningen. Det er imidlertid ikke rene sykkelulykker. Hvis man forulykker med sykkel, er man avhengig av private ulykkesforsikringer. Det samme gjelder hvis man blir påkjørt og påført skade av en syklist. I et slikt tilfelle må man reise privat krav mot den som har forvoldt skaden. 3
Hva har jeg krav på å få dekket? I henhold til norsk erstatningsrett har du krav på å få dekket de økonomiske tap skaden har ført til, både det inntektstap og de utgifter ulykken har påført deg. Inntektstap Dette er et tap du har krav på å få dekket fra første dag etter ulykken, dersom du har årlig inntekt som overstiger sykepengeordningen (6G). Sykepengeordningen har en varighet på ett år, og inntektstapet vil naturligvis bli større dersom skaden skulle bli så langvarig at du må over på rehabilitering eller attføring. Inntektstapet skal i sykepengeperioden og attføringsperioden beregnes krone for krone. Dette tapet bør den skadde kreve å få løpende erstattet med f.eks. månedlige utbetalinger (vanligvis a konto). Dersom skaden skulle bli av varig karakter, og den skadde fyller folketrygdens kriterier for tildeling av uføretrygd, skal erstatningen for tap i fremtidig erverv beregnes fra denne dato til fylte 67 år. Denne delen av erstatningen blir utbetalt som en engangserstatning. Å beregne det økonomiske grunnlaget for en slik erstatning er en meget komplisert prosess. Den inneholder både nominelle renter, diskonterte og kapitaliserte kronebeløp og skatteulemper. Dette regnestykket overlates derfor vanligvis til spesialister. Det er verdt å merke seg at Høyesterett i november 1993 ga adgang til også å kreve dekket tap av pensjonspoeng. Påførte utgifter Du har krav på å få dekket alle utgifter som det kan dokumenteres at skaden har påført deg og som ikke dekkes av folketrygden. Dette gjelder fra første dag etter ulykken, og skal erstattes krone for krone frem til beregningstidspunktet for fremtidige utgifter. Dette gjelder vanligvis utgifter til lege, medisiner, behandlinger og transport. I en del tilfeller også ekstrahjelp i huset, hjelpemidler, ombygging og tilpasninger. For å dekke disse utgiftene stiller forsikringsselskapene vanligvis krav om at den skadde har søkt folketrygden om få dekket dem. Selskapene krever også at utgiftene skal være dokumentert av f.eks. lege eller annet helsepersonell, samt være rimelige og nødvendige. 4
Fremtidige ekstrautgifter Å dokumentere utgifter, kanskje så mye som 40-50 år frem i tiden, kan være meget vanskelig. Men ikke mindre viktig av den grunn. Dette er nemlig også utgifter man har krav på å få dekket. Denne kravposten skal gjelde fra beregningsdato og frem til statistisk levealder, og utbetales som engangserstatning. Beregning av fremtidige ekstrautgifter inneholder de samme kompliserte regnestykkene som fremtidig inntektstap, og overlates derfor vanligvis til spesialister. Tap av livskvalitet - ménerstatning Du har krav på å få kompensert for tapte muligheter til livsutfoldelse. Ménerstatningen beregnes ut fra medisinsk invaliditet, og bygger på Rikstrygdeverkets beregningsnormer for yrkesskade. Grensen for å få ménerstatning er satt til minimum 15% medisinsk invaliditet. I regelen er det graden av medisinsk invaliditet og den skaddes alder som tilsammen avgjør størrelsen på ménerstatningen. I tilfeller der den enkeltes situasjon anses å bli spesielt byrdefull, kan det tas hensyn til individuelle behov. 5
Får jeg noe automatisk? Ingenting. Du må oppsøke lege for å bli sykmeldt og du må selv melde fra til de forsikringsselskapene du har tegnet forsikringsordninger i. Dette er viktig!! Hvor høy må uføregraden være? I første omgang er det de faktiske tap og påførte utgifter som skal dekkes, uten hensyn til hverken medisinsk invaliditet eller ervervsmessig uførhet. Først når det foreligger en konklusjon på skadens omfang og varighet, vil uføregraden få betydning. For å fylle kravene om ménerstatning kreves det minst 15% medisinsk invaliditet. Når det gjelder ervervsmessig uførhet er det i regelen ingen nedre grense, men i praksis vil den skadde ha problemer med å nå frem med et erstatningskrav dersom uførhetsgraden er lavere enn 10-15%. Er det noe jeg ikke får dekket? Lovens intensjon er full erstatning, men en del forhold kan være vanskelige dersom de ikke eksakt kan sannsynliggjøres. F.eks. må forventet karriere og lønnsutvikling kunne dokumenteres, og det er slett ingen enkel sak. Erfaringsmessig viser det seg at det kan være vanskelig å få gjennomslag for krav som knytter seg til fremtidig inntekt. F.eks. vil en husmor som har vært hjemme med barna i femten år, ha større problemer med å sannsynliggjøre fremtidig inntekt enn en offentlig ansatt med regulert lønnsforhold og oppsigelsesvern. Utgiftsiden kan også være vanskelig. Man har f.eks. en såkalt "tilpasningsplikt" - det vil si at man skal gjøre løsningen så rimelig som mulig uten at det skal gå ut over livskvaliteten. 6
Hvem har ansvar for skadeoppgjøret? Forsikringsselskapene har konsesjon for å drive med denne type forsikring, og har dermed et klart ansvar for at den skadde får et rettferdig oppgjør. Virkeligheten er imidlertid mer komplisert enn som så. Det viser seg dessverre at en skadet som ikke har advokatbistand, svært ofte ender opp med et dårligere erstatningsoppgjør enn vedkommende skulle hatt. I praksis er derfor ansvaret ført over på den skadelidte og vedkommendes advokat. Et annet viktig poeng er at bevisbyrden, både når det gjelder skadens omfang og det økonomiske grunnlaget for erstatningen, er pålagt den skadelidte. Å beregne det økonomiske grunnlaget for en skadeserstatning er meget komplisert. Det skjer ikke sjelden at det er store uenigheter mellom forsikringsselskapenes spesialister og den skaddes lege når det gjelder skadens omfang. Hva må jeg selv sørge for etter ulykken? I erstatningssammenheng er det du som må være den aktive. Det første du må gjøre etter en ulykke er å melde fra til de aktuelle forsikringsselskaper - til tross for at du kanskje ennå ikke vet omfanget av skadene. Du bør også sjekke med arbeidsgiver og fagorganisasjon om du skulle være tilknyttet en kollektiv forsikringsordning. Også forsikringsavtalene til din eventuelle ektefelle/samboer kan være aktuelle i denne sammenheng. 7
Hvor skal jeg henvende meg etter ulykken? De fleste skadde opplever mangelen på informasjon som litt av et problem. De fleste får lite eller ingen informasjon, hverken om hvilke rettigheter de har eller hvor de kan henvende seg. De aller fleste tar kontakt med sitt eget forsikringsselskap, men får dessverre altfor ofte dårlig informasjon. Et uheldig forhold ved dette, er at selskapet på denne måten får et "forsprang", og kan sette i gang saksforberedelse mot "motparten" - den skadde. Det skal likevel ikke underslås at noen av forsikringsselskapene etter hvert har godt informasjonsmateriell. Det bør være en generell regel at interesseorganisasjoner, som f.eks. Landsforeningen for trafikkskadde, får informasjon om skaden så raskt som mulig. Når skal jeg melde kravet? Det er viktig å melde fra til forsikringsselskapet umiddelbart etter ulykken. På dette tidspunktet vet du imidlertid ennå ikke omfanget av skaden. Inntektstapet og skadebetingede utgifter kreves fortløpende dekket. Når skadens omfang og varighet er endelig fastslått, samles alle kravpostene og fremmes under ett. Det er særlig viktig å se på hvilke forsikringer du har: private forsikringer, forsikringer tegnet av arbeidsgiver/organisasjon eller forsikringer tegnet av/for ektefelle/samboer som også gjelder deg. Her er det forsikringsavtalelovens bestemmelser som gjelder. Det er meldefrist på ett år etter at skadelidte fikk kunnskap om forhold som begrunner kravet. Du vil også ha rett til forsinkelsesrente, fra to måneder etter at forsikringsselskapet har fått melding om ulykken. Hvordan forholde seg til forsikringsselskapet? Det er viktig å huske på at uansett hvor god behandling du skulle få, vil ofte forsikringsselskapet oppfattes som din motpart i erstatningssaker. Forsikringsselskapets primære mål synes å være å betale minst mulig for den skaden du er påført. Dette tør vi hevde ut fra forsikringsselskapenes tilbud og de følgende domsavsigelser. Du skal derfor ikke akseptere forsikringsselskapets tilbud og utspill uten først å konferere med advokat. Du skal heller ikke glemme at kampen mellom en skadet og et forsikringsselskap i utgangspunktet er "rått parti." Et forsikringsselskap rår over kolossale ressurser, og de har ved gjentatte anledninger vist at de tar i bruk det de må for å vinne frem. 8
Hvor lang tid tar en erstatningssak? Dette varierer sterkt fra sak til sak. Den skaddes medisinske utvikling er avgjørende for tiden det tar. Mange skadde opplever at det kan gå både to, tre eller enda flere år før man kan få et endelig svar på skadens omfang, og hvorvidt den er av varig karakter. Det er først når skadens omfang er fastslått at man kan finne en endelig løsning på erstatningsspørsmålet. Nesten uten unntak opplever den skadde at forsikringsselskapene ikke aksepterer den innhentede spesialisterklæring. Selskapet krever en ny spesialisterklæring, og dermed går tiden. Det er slett ikke uvanlig at en erstatningssak kan ta så mye som 8 år. I saker som tar lang tid vil imidlertid den skadde normalt få dekket sitt løpende inntektstap og sine utgifter mens saken pågår. Dette kan imidlertid være vanskelig i de saker der det er uklare årsakssammenhenger og ansvarsforhold. Hvor mange saker ender i retten? De siste årene har ca. 5% av alle erstatningssaker blitt bragt inn for domstolene. Det vil si at hele 95% av sakene kommer til forlik. Må sakene ta så lang tid? Mange saker tar lenger tid enn strengt tatt nødvendig. Det er dessverre en regel nesten uten unntak at forsikringsselskapene trenerer saker med personskadeerstatning så lenge som mulig. Ofte er det begrunnet med uenighet om legevalg, spesialisterklæringer, dokumentasjon om inntektsforhold, utgifter m.m. Mange fremtredende advokater, og ikke minst vår interesseorganisasjon, har ved gjentatte anledninger fremholdt at det ikke finnes noen god grunn til at erstatningssaker trekkes ut i årevis. 9
Hvorfor skal jeg bruke advokat? De fleste skadde trenger en som kan ivareta sine rettigheter. En erstatningssak vil som regel være et oppgjør mellom to parter. Sett fra den skaddes synsvinkel er det hverken hensiktsmessig eller logisk at skadevolder får styre saken og alene bestemme erstatningens størrelse. Hva koster det meg å bruke advokat? I utgangspunktet ingenting med mindre du skulle ha en sak som ikke fører frem. Skadeforsikringen dekker nemlig rettshjelp. "Salær" er betegnelsen på advokatens honorar. Det finnes ingen tariffer eller faste satser for salærer. Mange saker ender på betydelige beløp. Hvor mye advokatbistand vil koste, avhenger av hvor mye tid og arbeid som går med til saken. Advokatens arbeid skal dog være nødvendig og rimelig. De fleste ønsker å få et anslag på forhånd, men det er svært sjelden at advokater vil gi et slikt anslag. Dette skyldes at det er vanskelig å vite på forhånd hvor mye tid som vil gå med til saken. Det er imidlertid verdt å merke seg at hvis omkostningene i saken må antas å bli uforholdsmessig høye i forhold til klientens økonomiske stilling, skal advokaten i tide gjøre klienten oppmerksom på dette. Advokaten plikter også å informere klienten om hvordan salæret er beregnet. Om det er mulig få til en oppdragsavtale med din advokat! 10
Hvem skal betale advokathonoraret? Slik situasjonen er i Norge i dag, er advokatbistand som regel nødvendig for å oppnå et godt erstatningsresultat. Men advokathonorarene kan skremme de fleste. Regelen er imidlertid at utgifter til advokat er å betrakte som en hvilken som helst skadebetinget utgift som dermed skal betales av skadevolderen. Det forutsettes at problemstillinger som ansvar, årsak og påregnelighet løses. Det hender at forsikringsselskapene ikke er villige til å dekke advokatens honorarkrav fullt ut. De hevder gjerne at det juridiske arbeid advokaten har utført ikke bare er "rimelig og nødvendig". Enkelte skadde får derfor et honorarkrav fra sin egen advokat. Det skjer også at enkelte advokater krever et a konto beløp dersom saken vil bli langvarig. I "tvilsomme" eller ekstra vanskelige saker, skjer det ikke sjelden at advokater krever en eller annen økonomisk garanti. Uansett vil du alltid være oppdragsgiver og derfor stå ansvarlig for sakens kostnader. For å unngå misforståelser, er det i senere tid innført såkalte oppdragsavtaler mellom advokat og skadelidte. Her er det viktig at du setter deg inn i avtalen og stiller spørsmål om det er noe som virker uklart. Hvorfor er det viktig å velge riktig advokat? Det er en kjensgjerning at det er relativt få advokater her i landet som har særlig kompetanse på området erstatningsrett. Dessuten kan slike saker være meget kompliserte. En advokat med solid erfaringsbakgrunn og omfattende kontaktnett vil naturlig nok ha større muligheter til å nå frem med et krav på den skaddes vegne. Det bør også ha betydning at advokaten har erfaring med å forholde seg til funksjonshemmede klienter. Når skal jeg skifte advokat? Forholdet mellom en skadet og vedkommendes advokat krever utstrakt tillit fra begges side. Den skadde må være forberedt på at dette er saker som kan ta lang tid, og advokaten må vite at den skadde har et stort behov for informasjon. De fleste tilfeller av misnøye skyldes nettopp mangel på informasjon, at saken trekker ut uten at den skadde blir holdt informert om utviklingen. Uten informasjon ingen tillit! De fleste advokater lar seg snakke til, og den skadde bør ta opp eventuelle problemer av denne type før skifte av advokat vurderes. Skulle du imidlertid føle at tilliten er borte, skal du vite at det kan være en fordel å skifte advokat. Nye øyne kan se løsninger som den forrige advokaten har oversett. 11
Hva når forsørger faller fra? Dersom familien mister sin forsørger i en trafikkulykke, skal familiens inntektstap dekkes på samme måte som om forsørgeren skulle ha blitt skadet. Beregningen tar utgangspunkt i familiens inntekt før og etter ulykken. Familien skal ha erstattet avdødes forsørgelsesbyrde, for deretter å fordele tapet på de gjenlevende familiemedlemmene. Hva med barn? Barn som skades i trafikken har ingen nåværende inntekt å basere kravet på, og det er derfor umulig å beregne fremtidig inntektstap. Barn og unge omfattes derfor av en engen standarderstatningslov, Skadeerstatningsloven (SKL) 3-2a. Når barn skades før fylte 16 år, erstattes tap i fremtidig erverv og mén-erstatning med 40 x folketrygdens G ved 100% medisinsk invaliditet. Fremtidige utgifter beregnes individuelt. Hva med etterlatte? For Landsforeningen for trafikkskadde har det siden starten vært en kampsak å slåss for etterlattes rettigheter. Vi må dessverre erkjenne at vi har langt igjen. Etterlatte betraktes ikke som trafikkskadde, og har dermed ikke krav på noe som helst. Unntatt er "rimelige utgifter" til gravferd, samt "andre rimelige utgifter" i forbindelse med dødsfallet. 12
Hva med skade på arbeidsplassen? 1.januar 1989 ble arbeidsgivere ved lov pålagt å tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Denne loven er hjemlet i Yrkesskadeforsikringsloven, og er således en objektivt virkende lov. Fastsettelsen av erstatningen følger skadeerstatningslovens prinsipper. Etter 1.januar 1990 blir beregning av yrkesskadeerstatningen foretatt etter standardiserte normer. Yrkesskadeforsikringens erstatningsposter er: Påførte ekstra utgifter Påført inntektstap Fremtidige utgifter Fremtidig inntektstap Ménerstatning Ved dødsfall utbetales erstatning til etterlatte. Erstatning fra yrkesskadeforsikringen kommer i tillegg til stønad fra folketrygden. Fritidsskader I en skadesituasjon der man selv er skyld i skaden, er det kun egne, individuelle forsikringer som gjelder. Den skaddes rettigheter er regulert gjennom vilkårene i forsikringsavtalen. Derfor er det viktig både å ha egne forsikringer, og være kjent med sine personlige vilkår. Det er graden av invaliditet som blir avgjørende for hva din ulykkesforsikring dekker. Ved f.eks. 15% invaliditet, har du krav på å få utbetalt 15% av forsikringssummen med tillegg av morarenter. Der ansvaret for skaden, direkte eller indirekte, kan pålegges en skadevolder, står man overfor en erstatningssak. Både forsikrings- og erstatningssaker vil i hvert enkelt tilfelle baseres på individuell vurdering. 13
Når blir en erstatningssak foreldet? En erstatningssak vil bli foreldet som følger: 3 års fristen: Forutsetter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige. 20 års fristen: Sier at kravet foreldes likevel 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Ved yrkesskade: Arbeidstakers rett til erstatning foreldes etter tre år. Foreldelsesfristen begynner å løpe når: - det foreligger kunnskap om skaden - det foreligger kunnskap om at skaden kan gi rett til erstatning. 14
Hva kan LTN gjøre for deg? Vi ser det som en hovedoppgave å bistå våre medlemmer med juridisk hjelp. Vi støtter ikke bare personer med skader fra trafikken, men også fra arbeid, hjem og fritid. Den enkelte skadelidte er ofte en hjelpeløs amatør i kampen mot forsikringsselskapene. Erstatningsoppgjøret for det materielle kan gå greit, men personskadeoppgjøret blir en tilsynelatende evig kamp for å få det man har krav på. Mange har følt seg direkte overkjørt, ikke bare av forsikringsselskapet men også av det legemiljøet de har møtt. De fleste som rammes av en ulykke føler seg overlatt til seg selv uten å få tilstrekkelig hjelp. Det gjelder både de skadelidte, de pårørende og de etterlatte. LTN er en organisasjon for alle berørte parter. Alle er velkommen som medlem. Har du ytterligere spørsmål? Trenger du hjelp? Ønsker du å bli medlem? Kontakt oss på telefon 22 35 71 00 Vi har inngående kunnskap om skaddes rettigheter og gir deg råd og bistand i en eventuell erstatningssak. Hos oss møter du mennesker som er i samme situasjon som deg. Vi tilbyr erfaringshjelp, likemannsarbeid og selvhjelpsgrupper. Vi arrangerer kurs og seminarer. Du får oversikt over de støtterordninger som gis gjennom Folketrygden. Sammen med oss står du langt sterkere i din sak enn du gjør alene. Sammen med oss står du sterkere som menneske. 15
LANDSFORENINGEN FOR TRAFIKKSKADDE Utopia Reklamebyrå Tlf: 22 44 41 17 Landsforeningen for trafikkskadde Besøksadresse: Chr. Michelsensgt. 65 Postadresse: Postboks 4258 Nydalen, 0401 Oslo Telefon: 22 35 71 00 Telefax: 22 35 03 90 www.ltn.no