Musikken er mix ƒedreland

Musikken er mix ƒedreland solfrid molland Gheorghe Vasile-Buzoianu Valentin Vasile Ion Cantaragiu Rasturnel HjerteRom-koret

PRODUSERT AV ERIK HILLESTAD FXCD 397 WWW.KKV.NO UTGITT AV KIRKELIG KULTURVERKSTED I SAMARBEID MED KIRKENS BYMISJON, OSLO 2014 1. alene er du ingenting 4.09 2. trec, țiganii, trec sigøynerne drar forbi 2.27 3. muzica e viața mea musikken er mitt liv 2.56 4. un cântec țigănesc de neuitat en aldri glemt sigøynersang 2.45 5. å jesus du som fyller alt i alle 4.00 6. am cămin mai sus de nori mitt hjem er oppe bak skyene 3.09 7. catedrala stavropoleos 4.30 8. sanie cu zurgălăi slede med bjeller 2.18 9. jeg er en fremmed 2.56 10. dulce e iubirea sfântă søt er den himmelske kjærlighet 3.04 11. mama 2.47 12. jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø 4.40

de kom i bølger til byen vår da så mye raste sammen rundt dem. Vi møtte dem med uvilje og fordommer. Vi forsto ikke ordene deres. Vi kjente ikke historiene deres. Men musikken deres er et språk vi kan forstå. Og musikken er en dør inn til det livet de kommer fra, og det livet de drømmer om. Vi forfulgte den tanken og åpnet døra. Vi lyttet til dem, fikk spille sammen med dem og lære sangene deres. Og vi ble med hjem til familiene deres, slik at vi fikk se hva det betyr for dem når noen her nord legger en mynt i koppen deres eller gir dem et arbeid. The increasing presence of Roma people in Oslo and elsewhere in Norway is the backdrop of this album, called Music is my homeland. The Norwegian artist Solfrid Molland has invited some of the great Roma musicians from the streets of Oslo and a choir from their local church, to exchange some songs and share some music. The songs express dreams and hopes for a travelling people, which in different ways all human beings are. The collaboration brought Solfrid to Romania together with the photographer Erlend Berge. In a photo collection and through interviews following this album, we get the impressions of what the musicians performances in the streets of Norway mean to their families back in their villages and homes.

vokal: gheorghe vasile-buzoianu og solfrid molland trekkspill: gheorghe vasile-buzoianu og solfrid molland fiolin: valentin vasile saxofon: ion cantaragiu rasturnel piano: solfrid molland gitar: gjermund silset bass: gjermund silset og lars tormod jenset hjerterom-koret: viorica maria gealapu, lidia vaduva, ioan caldararu, simona vaduva, ofelia vaduva, sorina gorgoteanu og catalin marinescu innspilt i tøyenkirken, oslo 9-14.sept 2013 og studio nordraak desember 2013 av martin abrahamsen miks: studio nordraak av martin abrahamsen mastering: martin ankelius, cutting room, stockholm foto: erlend berge design: geir henriksen, blæst design intervjuer i oslo og romania: erlend berge Takk til leder av HjerteRom-koret Daniel Solheim, til Aurora Kanbar, Gina Vasile og Gabriella Gingioveanu for å tolke til og fra rumensk, til Are Vegard Haug for språklig hjelp, og til Tore-Jarl Bielenberg for å dele sin kunnskap. Takk til Bymisjonssenteret på Tøyen for god støtte og velvillig utlån av lokaler til innspilling.

Musikken er mix ƒedreland

Etter verdens skapelse og menneskets første synd, følte Gud seg uendelig trøtt. Han visste at alle mennesker en dag måtte dø, men han visste ikke hvor han skulle gjøre av sjelene. Ei lita jente beg ynte med ett å synge med en himmelsk vakker stemme. Gud ble så rørt at han beg ynte å gråte og han spurte: Hvor kommer du fra, lille jente?» Hun svarte: «Min allmektige Gud, jeg hører til et reisende folk. Vi vandrer mellom India og Makedonia. Du har glemt å gi oss et sted på jorda hvor vi kan slå oss ned. Kan du gi oss et fedreland?» Da så Gud utover jorda han hadde skapt. Han tenkte på menneskenes sorger og på den lille jentas vakre stemme. I det øyeblikket bestemte han at sjelene skulle fare til himmelen og bli spredt som stjerner, mens musikken og sangene skulle bli det reisende folkets hjem på jorda og hjelpe menneskene til å glemme døden. GAMMEL LEGENDE

Romfolket har vært en viktig kulturbærer i Europa gjennom tidene. Mange store klassiske komponister som Brahms, Liszt og Bartok har lånt melodier fra - og latt seg inspirere av romfolkets musikk. Og rommusikere, som ofte utmerker seg som svært dyktige instrumentalister, har gjort klassiske temaer kjent på sine reiser over landegrensene. Sommeren 2012 ble romfolk gjenstand for utstrakt negativ omtale i norsk presse og på mange nettsteder. Enkelte politikere slo mynt på en sterk frykt for at ro og orden i Oslo sto på spill på grunn av noe som ble fremstilt som en masseinvasjon av romfolk. Folk i Den Norske Kirke, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen reagerte og ønsket å vise romfolket at de var velkommen. Det ble tatt initiativ til et «Gjestebud» i Trefoldighetskirken tidlig på høsten. Jeg var musikkansvarlig og lette etter dyktige rommusikere fra gata, folk som ville være med å spille under Gjestebudet. Det var slik jeg møtte Gheorghe, Valentin og Ion. Dette ble starten på et musikalsk samarbeid som førte til denne CD en. solfrid molland

gheorghe vasile-buzoianu: Jeg vokste opp i landsbyen Mărgineanu i Buzau. Nesten alle i landsbyen var musikere og min far var en kjent sanger og fiolinist. Vi øvde om dagen, lærte av hverandre, og spilte konserter sammen om kvelden. Jeg har spilt musikk hele livet. Bare 13 år gammel dro jeg alene til Bucuresti fordi jeg ville lære mer. Der ble jeg oppdaget i en talentkonkurranse og fikk plass på en god musikkskole. Senere beg ynte jeg å jobbe for nasjonal TV, fikk spille med flere dyktige ensembler i landet og ga ut plater med folkemuskk. Da jeg var 19 år dro jeg til landsbyen vår på ferie. Om kvelden var det fest for ugifte menn og kvinner. Det var en tradisjonell sigøynerfest og alle kom sammen med foreldrene sine. Jeg var heldig den kvelden, jeg vant både musikkonkurransen og hjertet til hun som nå er kona mi! Tilsammen har vi fire flotte barn. Tre gutter og en jente. Da guttene var små, spilte de musikk hele tiden. Trekkspill, fiolin og piano. Det største jeg har oppnådd i livet er å gi dem musikkutdanning ved konservatoriet i Bucuresti. Jeg ville de skulle bli musikere for å holde på tradisjonen. Det var mange år med forberedelser og øving for å klare opptaksprøvene. Datteren vår har studert mediaog kommunikasjon og bor i London. Jeg er så glad og stolt over at jeg har klart å gi alle barna mine høyere utdanning. Jeg blir alltid rørt av Chopins musikk. Jeg tenker på familien min og musikken får meg til å glemme alle problemer. Å være musiker er et av de flotteste yrkene som finnes. Mennesker kan ikke leve uten musikk og alle kan nås gjennom musikken. For pengene jeg har tjent ved å spille på restauranter, i bryllup og på gata i Oslo, bygger jeg meg nå et hus med en etasje til hvert av barna våre. Dersom det blir vanskelige tider skal de alltid ha et sted å vende tilbake til. Når barna kommer hjem, samles vi her. Da blir det et musikkens hus. Barnebarna på seks og ni år elsker å spille. Vi lærer dem de gamle tradisjonelle sigøynersangene slik at de kan bære tradisjonen videre. Jeg bruker mye tid sammen med barnebarna mine. Når jeg ser dem spille, kjenner jeg meg fullkommen.

valentin vasile Jeg er den eldste sønnen til Gheorghe Vasile. Det er ikke ofte hele familien får til å møtes og spille sammen. Men du kan se gleden i øynene våre når vi alle er samlet hjemme. Jeg var dyktig i musikkfagene på skolen, og da jeg var 19 år fikk jeg et stipend for å studere på musikkonservatoriet. Det er landets mest prestisjefylte institusjon for musikere. Jeg hadde en dyktig, men streng fiolinlærer. Nevøen min Mario har samme lærer som meg og spiller de samme melodiene som jeg gjorde da jeg var liten. Han minner meg om meg selv. Det er som å se meg selv som ung! Jeg har spilt hver dag siden jeg var seks år. En dag skadet jeg armen og kunne ikke spille en periode. Jeg var ikke meg selv. I dag reiser jeg gjennom hele Europa med musikken min. Jeg spiller mye i København, Malmø og Oslo. Så kommer jeg hjem til Bucuresti noen uker og drar igjen når jeg ikke har mer penger. Det er ikke alltid et enkelt liv. Hvorfor vil du spille på gata i Oslo, spør folk? Du som er en profesjonell musiker? Jeg trenger pengene. Jeg kan tjene like mye på fire dager med gatemusikk som en måned i Filharmonien i Bucuresti. Det er fint å spille i Oslo om vinteren, lyset er så vakkert og snøen daler sakte Musikken er mer enn meg selv. Jeg har alltid musikk i meg. Musikk er et transparent språk vi alle kan føle. Gjennom musikken husker vi hvem vi er og hva vi var ment til å være.

ion cantaragiu rasturnel Jeg heter Cantaragiu Rasturnel, men alle kaller meg Ion. I 50 år har jeg spilt trompet, saksofon og klarinett. Nå er jeg sliten og har vondt i lungene. Musikken uttrykker sjelen min. Det er mitt eneste talent og jeg kjenner ikke noen annen måte å tjene penger på. Jeg elsker musikk og spiller fra hjertet. Jeg har ikke musikkutdanning og spiller på gehør. Jeg er fra Valea Seaca, en landsby med lange musikktradisjoner. Da jeg var fem år beg ynte jeg å spille i bandet til faren min. Selv i søvne øvde jeg. Vi spilte i bryllup, på restauranter og i kulturhus. Da jeg var 18 år ble jeg ansatt i et statlig musikkensemble som spilte over hele landet og vi fikk offisielle papirer fra Kulturdepartementet. Dette var under kommunisttiden. Jeg måtte også jobbe to dager i uka på en fabrikk. Da jeg var liten var det flere hundre musikere i landsbyen, men nå er det ikke mange igjen. De unge er ikke like interessert i å holde på tradisjonene. Folk forandrer seg. Det er andre tider. Mitt beste minne fra gata i Oslo? Forrige sommer var det en norsk musiker som ba meg spille to konserter sammen med han og to andre gatemusikere. Det var en flott opplevelse. Jeg og kona deler ett rom med flere andre i Oslo. Hun tar seg av meg. Vi er her fordi vi elsker datteren vår. Mannen gikk fra henne og de fem barna. Jeg spiller for å forsørge dem. Jeg er så trøtt og sliten, men om mulig hadde jeg gått hjem til fots for å se dem igjen. Vi sparer hver krone og prøver å ikke bruke penger. Da kan vi en dag dra hjem og være sammen igjen. Selv om vi er gamle, ofrer vi dette for datteren og barnebarna våre. Det er mange som kjenner meg igjen på gata i Oslo og gir meg penger hver dag. Jeg skjemmes over å sette folk i den posisjonen. Hvis jeg hadde funnet en annen løsning, ville jeg reist hjem med det samme. Jeg står i dyp takknemlighet til nordmenn som setter mat på bordet til min familie.

simona vaduva Fattig, hva er nå det? Selv om du ikke har et hus, betyr ikke det at du er fattig. Du er først fattig når du er helt alene, når du ikke har noen rundt deg, når du ikke har Gud. Da er det til ingen nytte å ha et stort hus. Hvis du er alene i det huset, da er du ensom og fattig. Jeg har ikke eget hus, jeg bor med mine svigerforeldre i Romania på et lite rom sammen med min datter, Adelina. Hun er prinsessen vår. Når jeg ser på henne, føler jeg meg som det rikeste menneske på jord. Problemet er at barna ikke forstår sånt. Datteren min vil så gjerne ha en sykkel. Hun har ønsket seg det i flere år. Du må vente og se hva som vil skje», svarer jeg. Vi får se hva vi får til.» Jeg vil så gjerne hjelpe henne å gå på skolen hjemme i Romania, gi henne en fremtid. Jeg og mannen min pleide å reise sammen for å tjene penger til familien. Hele familien jobbet på en vingård i Portugal. En dag havnet begge svigerforeldrene mine i en bilulykke. Svigerfar havnet i koma og svigermor ble ufør. Min mann må nå passe dem og datteren vår. Vi håper å bo i vårt eget hus en gang. Derfor drar jeg til Oslo for å tjene penger. Nå er det bare jeg som har inntekt i familien. Det er ikke lett. Jeg har en 30 prosent stilling ved Kirkens Bymisjon. Hver dag vasker vi sengetøy fra Tøyenkirken. Her kan romfolk som tigger i Oslo sove om natten. Når jeg ikke jobber, sitter jeg på gata og ber om penger, men det er ikke så ofte lengre. Mange nordmenn hilser på meg. De forteller at de håper at jeg snart får reise hjem til datteren min i Romania. Det er en sang jeg liker godt, og som også søsteren min er veldig glad i. Den handler på en måte om at jeg ikke er her fra jorden. Min verden er oppe i himmelen. Så sitter jeg og tenker på dette mens vi synger: «Når kommer jeg dit hvor jeg hører hjemme? Når kommer jeg til deg, Herre?» Jeg pleier ofte å synge når jeg går gatelangs. Det er bare Gud som vet om livet mitt blir bedre. Jeg ber ham om at jeg og mannen min skal få jobb. Uansett hvor, uansett hva, bare det er en jobb. Slik at vi kan få oss et eget rom, et bad, et kjøkken. Et hus. At jeg kan bore meg en brønn, så jeg slipper å bære vann den lange veien fra dammen utenfor landsbyen. At datteren min kan gå på skole. Det er det jeg ber om. (deler av teksten fra alf van der hagens portrettintervju med simona i vårt land) 13.07.2013

lidia vaduva Hvorfor jeg drar fra barna mine for å sitte på gata i Oslo? Ingen gode mødre vil dra fra familien sin, men jeg må jobbe. Jeg skulle gjerne blitt igjen med barna i Romania, men jeg har ingen andre måter å tjene penger på. Vi har tro og tillit til Gud og vil ikke stjele eller gjøre noe ulovlig. Jeg vil tjene penger på ærlig vis. De fleste som drar til Oslo for å tigge, kommer fra landsbyen jeg bor i. Her i Gorj er alle fattige. Folk reiser ut for å tjene penger til barna sine. Se på datteren min! Hun veltet en parafinlampe og brant seg på venstre siden av overkroppen. Jeg pleier å sitte med et foto av henne på gata i Oslo. Folk tror jeg forteller en løgn når jeg sier dattera mi ble brannskadet, men det er sant. Hun måtte ha en hudtransplantasjon. Vi er lei oss for skaden hun fikk og at hun har det vondt. Vi er glade for å kunne gi henne den medisinske hjelpen hun trenger. Pengene vi tjente i Norge betalte for operasjonen. Jeg er storesøsteren til Simona og Ofelia. De har begge deltidsarbeid i Oslo. Ofelia har nettopp fått jobb som assistent for en sydame. Vi søstre holder sammen. Det viktigste er kjærligheten til familien, at familien holder sammen og overlever. Det er gratis skolegang i Romania og alle barna går på skole, men vi må betale for bøker, uniform, utstyr og mat. Det er første gang jeg synger på en CD, men dette er bare starten! Sangene på plata er flotte. Det var stort å være i studio og ha på seg headset da vi sang. Her i Gorj sover vi alle sammen på ett rom. Jeg vil gjerne lage et eget rom til den eldste datteren min, men vi har ikke plass. Vi har ikke råd til strøm. Om vinteren når det er kaldt, samles vi rundt ovnen her. Vi drar til skogen for å hente ved. Vi håper å bygge vårt eget hus en gang.

1. Alene er du ingenting (TEKST OG MUSIKK: ØYSTEIN WINGAARD WOLF) de rumenske musikerne jeg samarbeider med forteller om samhold i familien, at det å få være sammen er noe av det viktigste i livet. de kan iblant se med undring på hvordan vi har innrettet oss i samfunnet vårt. Om natten trives blå musikk, den siste, nesten tomme trikk som ramler ned i byens fang, en ustemt fiolin. Din siste sjanse var i går, og snart står Døden utenfor og spør deg om det er en sang som du vil kalle din Alene er du ingenting, en stjerne med en natt omkring, en flamme ingen varmes ved på din flyktningvei Alene dør du litt hver gang du hører kjærlighetens klang mot veggen i ditt gjemmested. Hvem leter etter deg? Godt verden er en skog av menn og kvinner som vil ha en venn å hviske sine sorger til og dele gleden med Når solen brenner i din port, da kan du ikke snu deg bort, for uten deg var ingen ild. Du er et menneske!

2. Trec, țiganii, trec/sigøynerne drar forbi (TRAD SIGØYNERSANG) at romfolket er et reisende folk er på mange måter en myte. 95% av verdens roma er i dag bofaste, men mange rom reiser ut i perioder for å tjene til livets opphold. noen holder fortsatt gamle tradisjoner i hevd og lever sitt liv på landeveien! I fargede kjerrer passerer sigøynerne En kone har mynter flettet i håret I et hjørne spår en annen fremtiden til en ung jomfru. Sigøynerne drar forbi De feirer bestandig De drar, de stopper ikke De elsker hverandre I veikanten stanser de og lager bål, og rundt bålet vil de danse Rolig beiter hestene i det grønne gresset Sigøynerne sover i telt og er lykkelige

3. Muzica e viața mea/musikken er mitt liv (TEKST OG MELODI: GHEORGHE VASILE-BUZOIANU) under innspilling av cd-en i tøyenkirken ga gheorghe meg en gave; en sang han hadde skrevet om kjærligheten til musikken. Da jeg ble født, var sengen dekket av blomster En fe kom og ga meg en gave: Evnen til å synge hele livet Det var Guds vilje Refr: Musikken er mitt liv Jeg sover med musikk i tankene Musikken er min trøst, så lenge jeg lever Jeg er ikke rik, jeg er ikke fattig Jeg spiller med glede for folk Jeg vil aldri glemme barndommen i min mors armer, hun sang for meg Barndommen var som en vakker blomst Jeg var glad hele tiden Jeg er et menneske som alle andre med bitterhet, men også glede Jeg tar mitt liv som artist alvorlig Jeg har sunget, og jeg skal synge så lenge jeg lever 4. Un cântec țigănesc de neuitat/en aldri glemt sigøynersang (VALENTIN VASILE) i 2013 spilte vi flere konserter i tøyenkirken for bymisjonssenteret. kirkerommet var så vakkert - og lytterne så lydhøre. Fiolinisten valentin uttrykte at i tøyenkirken ble musikken hans verdsatt og forstått. kanskje derfor urfremførte han sin egen komposisjon der: en aldri glemt sigøynersang.

5. O Jesus du som fyller alt i alle (TEKST OG MELODI: ÅGE SAMUELSEN) åge samuelsen var predikant av taterslekt. både tekst og melodi bærer den samme inderligheten som man kan finne i sigøynermusikk. O, Jesus du som fyller alt i alle Som rik på miskunnhet og nåde er. Jeg lik Maria for Din fot vil falle. For intet hvilested er skjønt som her. Min Frelser kjær, ditt skjønne navn jeg nevner. Ifra mitt hjertes dyp jeg priser Deg. Og alle tvilens mørke skyer revner; Din nådesol skal gjennomstråle meg. Jeg er jo skjult i Dine sår og vunder. Ditt ord nu er blitt lykte for min fot. Når Du meg fører inn i prøvens stunder. Din Hellig ånd skal gi meg kraft og mot. La ilden alltid i mitt hjerte brenne. Fyll Du meg mer med din kjærlighet! Så jeg igjen kan andre sjeler tenne I brann for Deg, som skjenker liv og fred.

6. Am cămin mai sus de nori/mitt hjem er oppe bak skyene (TEKST: UKJENT/MELODI: TRAD) en gang i uka møtes en liten rumensk rom-menighet i markuskirken i oslo for skriftlesing, deretter lovsang med trekkspill, piano, tamburin og gjerne dans. jeg besøkte dem høsten 2013 og fikk være med å synge. am cămin mai sus de nori var en av de første sangene vi sang sammen, og HjerteRom-koret var dannet. Jeg har et hjem der oppe over skyene når Jesus kommer i herlighetens land Å Jesus, å Jesus, husk oss når du kommer Her nede bærer jeg korset Der oppe skal jeg ha laurbærkrans i herlighetens land Hvis du tar imot Jesus, lover han deg evig liv når han kommer 7. Catedrala Stavropoleos (SOLFRID MOLLAND) vi kom tilfeldigvis over den lille kirken som er tilknyttet klosteret manastirea stavropoleos i str. stavropoleos nr. 4, bucuresti. vi ble møtt av røkelse og gripende bysantinsk kvinnesang. sorte skikkelser i nonnedrakter virvlet over plassen utenfor da vi forlot kirken. dette synet og opplevelsen av kirkerommet ga inspirasjon til dette musikkstykket.

8. Sanie cu zurgălăi/slede med bjeller (TEKST OG MELODI: TRAD) at musikk stadig er på vandring viser denne søte kjærlighetssangen. den franske gatesangeren og siden verdensstjernen edith piaf, sang samme melodi med en helt annen tekst; johnny, tunés pas un ange - johnny, du er ikke en engel. Småhestene dine er vakre, men mine er vakrere, for jeg gir dem vann med hirse, og de flyr som drager Men enda vakrere er min elskede I kveld vil jeg fare av sted med henne på en slede med bjeller enten hun vil eller ikke Jeg vil til henne i kveld enten jeg er trøtt eller ikke på en slede med bjeller trøtt og våt Jeg vil til henne, fordi jeg har henne kjær på en slede med bjeller Lille slede, ta meg dit jeg var kvelden før Ta meg til min elskede, for hennes lille munn er søt, på en slede med bjeller

9. Jeg er en fremmed (TRAD. NORSK GJENDIKTNING: ERIK HILLESTAD) en folkesang om å være i eksil og på reise gjennom livet. nok en sang som har vært på vandring. johnny cash, joan baez og emmilou harris sang «i am a wayfaring stranger.» musikerfamilien akselsen, hilde heltberg, rita eriksen og andre norske artister synger den på norsk eller engelsk på plate og konserter. vår versjon fremstår i helt ny språkdrakt. Jeg er en fremmed, jeg må vandre gjennom verden mot et land hvor ingen ønsker å forandre min lengsels uro, hjertets brann Jeg reiser til min skapers drømmer og mine kjære som er der Jeg krysser elvas strie strømmer og går i land der frihet er Jeg ser at mørke skyer henger så tett omkring min vandrings vei, men skimter solforg ylte enger bak horisonten foran meg Jeg drar til mor som ennå venter på hennes lepper bor mitt navn Jeg krysser elva, noen henter meg inn til alle lengslers favn

10. Dulce e iubirea sfântă/søt er den himmelske kjærlighet (TEKST: UKJENT/ MELODI: TRAD) HjerteRom-koret sang denne sangen i oslo domkirke før jul 2013. kirken var full og flere tilhørere fortalte etterpå at korets innslag var det som berørte dem aller mest. Den søte kjærligheten er hellig, og så vakkert blir da ordet Livet er en herlighet når vår Herre hjelper oss Fjellene kan gå i stykker, falle i det dype havet Vi frykter intet, for Gud er med oss Troen er fast som steinen, som om den er av granitt Freden er en nobel gave til dem som ikke kjenner frykt Kom, alle skal vi synge om vår tro og glede Dødens stund kan være nær Helvete er ild og smerte. Fjellene kan gå i stykker Det dype havet kan koke Intet frykter vi nå lenger Himmelen har gitt oss vinger

11. Mama (TEKST GHEORGHE VASILE-BUZOIANU/MELODI: SOLFRID MOLLAND) det oppsto nye sanger under arbeidet frem mot cdinnspillingen. gheorghe skrev den inderlige teksten «mama» til min melodi, og en ny låt var skapt. Jeg elsker vår Herre Sangen ga han meg i gave For dere vil jeg synge så lenge jeg lever på jord, for jeg elsker å synge Livet er slik Kjærligheten er god Jeg elsker min mor Hun er alt jeg har på denne jord

12. Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø (ØYSTEIN WINGAARD WOLF) forfatteren øystein wingaard wolf skrev denne sangen da han trodde han bare hadde tre måneder igjen å leve. Jeg vil vaske min sjel i det usagtes sjø Jeg vil gå på en vei hvor jeg aldri har vært Jeg vil skape et liv av alt jeg har lært Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø Jeg vil elte og steke de fattiges brød Jeg vil rekonstruere tempelets mur Jeg vil be for hvert bytte og jeger på lur Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø Jeg vil la meg forføre av månen og stjernene og la stormen bo på mitt tak Jeg vil leve med nakent begjær under klærne og skjelve ved tordenens brak Jeg vil klatre i kunnskapens skrå pyramider og vokte på jord og ild Jeg vil kjenne et pust av historiens tider da jeg ennå ikke var til Jeg vil vite hvorfor hunder må gjø Jeg vil nærme meg syndere, lytte til tvil Jeg vil åpne meg som en blomst i april Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø Jeg vil verge hver flamme i vinterens snø Jeg vil danse de stille og ensommes vals Jeg vil speide, undre meg og strekke hals Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø Jeg vil frykte den dagen helter må blø Jeg vil le og begeistres uten fornuft Jeg vil skjelve for jorden som oktoberluft Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø Jeg vil kjenne mitt eget despotiske frø Jeg vil se inn i slavenes tåkete speil Jeg vil kjenne meg modig når jeg gjør feil Jeg vil elske en fremmed før jeg skal dø

Kirkens Bymisjon har en visjon om at alle mennesker i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Bymisjonsprosjektet Rom for fattige tilreisende driver oppsøkende arbeid på gata, arrangere kurs, gir praktisk hjelp og informasjon. Målet er å kartlegge behov og skape bedre system for å ta imot fattige tilreisende som kommer til Oslo. Holdningsskapende arbeid er viktig - der musikk og kulturmøter har en viktig rolle. Romfolk fra Romania har i flere år søkt til Oslo i håp om å finne inntektsmuligheter. Etterhvert søker også arbeidsledige fra andre land til rike Norge. Her får de ofte problemer med å finne plass å overnatte ettersom boligmarkedet er dyrt og andre overnattingstilbud enda dyrere. Justisdepartementet ga på denne bakgrunn økonomisk støtte til at Røde Kors og Kirkens Bymisjon i samarbeid kunne starte akuttovernattingstilbud for fattige tilreisende. I løpet av siste halvår 2013 har ca 1300 personer overnattet for 15 kroner natten. Tilbudet omfatter også en skjermet enhet for syke, gravide og andre med spesielle behov. Kirkens Bymisjons kontakt med de fattige tilreisende bekrefter at det i skyggen av vår rikdom er påtrengende sosiale problemer i Europa. Disse utfordrer oss til solidarisk fellesskap. Vi kan bekjempe fremmedfrykt ved å bli kjent med de nye gruppene vi nå møter på gata. Musikk og andre kulturinntrykk er gode døråpnere når vi ellers har lett for å bolte våre dører i frykt for det ukjente.