1. LEGEMIDLETS NAVN Tamsulosin ratiopharm 0,4 mg depottabletter 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver depottablett inneholder 0,4 mg tamsulosinhydroklorid tilsvarende 0,367 mg tamsulosin. For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Depottablett. Hvit, rund tablett uten delestrek med en diameter på 9 mm, inngravert på den ene siden med T9SL og 0.4 på den andre siden. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Nedre urinsveissymptomer (LUTS) forbundet med benign prostatahyperplasi (BPH). 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Oral bruk. 1 tablett daglig. Tamsulosin kan tas uavhengig av mat. Tabletten må svelges hel og må ikke knuses eller tygges da dette kan påvirke depoteffekten av virkestoffet. Ingen dosejustering er nødvendig ved nedsatt nyrefunksjon. Ingen dosejustering er nødvendig hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon (se også pkt. 4.3). Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt av tamsulosin hos barn og ungdom har ikke blitt fastslått. For tiden tilgjengelige data er beskrevet i pkt.5.1. Det er ikke relevant å bruke tamsulosin i den pediatriske populasjonen. 4.3 Kontraindikasjoner - Overfølsomhet overfor tamsulosinhydroklorid, inkludert legemiddelindusert angioødem, eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1. - Ortostatisk hypotensjon i anamnesen. - Alvorlige nedsatt leverfunksjon.
4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Som med andre α1-adrenoseptorantagonister kan bruk av tamsulosin senke blodtrykket i enkelte tilfeller, noe som i sjeldne tilfeller kan gi besvimelse. Ved første tegn på ortostatisk hypotensjon (svimmelhet, asteni), bør pasienten sitte eller ligge til symptomene forsvinner. Pasienten bør undersøkes før behandlingsstart med tamsulosin for å utelukke andre tilstander som kan gi tilsvarende symptomer som benign prostatahyperplasi. Digital rektal undersøkelse og hvis nødvendig, bestemmelse av prostata spesifikt antigen (PSA) bør utføres før behandlingsstart og senere med regelmessig mellomrom. Behandling av pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance < 10 ml/min) krever forsiktighet, da disse pasientene ikke er undersøkt. Intraoperative Floppy Iris Syndrome (IFIS, en variant av small pupil syndrome ), er observert ved operasjon for katarakt og glaukom hos noen pasienter i behandling med eller tidligere behandlet med tamsulosinhydroklorid. IFIS kan øke risikoen for øyekomplikasjoner under og etter operasjonen. Seponering av tamsulosinhydroklorid 1-2 uker før operasjon for katarakt eller glaukom har i enkelte tilfelle vært ansett som nyttig, men fordelen av å seponere behandlingen er enda ikke klarlagt. IFIS har også vært rapportert hos pasienter som har seponert tamsulosin for en lengre periode før operasjonen. Det er ikke anbefalt å starte behandling med tamsulosinhydroklorid hos pasienter med planlagt operasjon for katarakt eller glaukom. Ved den pre-operative undersøkelsen bør kirurgene og det oftalmologiske teamet ta hensyn til om pasienter som skal opereres for katarakt eller glaukom, er i behandling eller tidligere har vært behandlet med tamsulosin, for å sikre at man kan ta de nødvendige forholdsregler for å håndtere IFIS under operasjonen. Tamsulosinhydroklorid bør ikke brukes i kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmer hos pasienter med fenotypen langsomme CYP2D6-omsettere. Tamsulosinhydroklorid bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med sterke og moderate hemmere av CYP3A4 (se pkt. 4.5). Det er mulig at rester av tabletten kan sees i fæces. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Interaksjonsstudier har kun blitt utført på voksne. Det er ikke sett interaksjoner når tamsulosin er gitt samtidig med enten atenolol, enalapril eller teofyllin. Plasmakonsentrasjon av tamsulosin øker når det gis samtidig med cimetidin og reduseres når det gis samtidig med furosemid, men da konsentrasjonene forblir innenfor normalområdet er det ikke nødvendig å endre doseringen. In vitro vil verken daizepam, propranolol, triklometiazid, klormadinon, amitriptylin, diklofenak, glibenklamid, simvastatin eller warfarin forandre den frie fraksjonen av tamsulosin i humant plasma. Og tamsulosin forandrer heller ikke den frie framksjonen av diazepam, propranolol, triklormetiazid eller klormadinon.
Diklofenak og warfarin kan øke tamsulosins eliminasjonshastighet. Samtidig administrering av tamsulosinhydroklorid og sterke hemmere av CYP3A4 kan føre til økt eksponering av tamsulosinhydroklorid. Samtidig administrering med ketokonazol (en kjent sterk hemmer av CYP3A4) resulterte i en økning i AUC og Cmax for tamsulosinhydroklorid med en faktor på henholdsvis 2,8 og 2,2, Tamsulosinhydroklorid bør ikke brukes i kombinasjon med sterke CYP3A4-hemmer hos pasienter med fenotypen langsomme CYP2D6-omsettere. Tamsulosinhydroklorid bør brukes med forsiktighet i kombinasjon med sterke og moderate hemmere av CYP3A4. Samtidig administrasjon av tamsulosinhydroklorid og paroksetin, en sterk CYP2D6-hemmer, resulterte i en økning av Cmax og AUC for tamsulosin med en faktor på henholdsvis 1,3 og 1,6, men disse økningene er ikke ansett som klinisk relevante. Samtidig administrasjon av en andre α1-adrenoseptor antagonister kan medføre hypotensjon. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Tamsulosin er ikke indisert til bruk hos kvinner. Ejakulasjonsforstyrrelser har blitt observert i korttids og langtids kliniske studier med tamsulosin. Hendelser med ejakulasjonsforstyrrelser, retrograd ejakulasjon og ejakulasjonssvikt har blitt rapportert etter markedsføring. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Det er ikke gjort undersøkelser vedrørende påvirkningen på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør imidlertid være oppmerksomme på at svimmelhet kan forekomme. 4.8 Bivirkninger MedDRA organklassesystem Nevrologiske sykdommer Øyesykdommer Hjertesykdommer Karsykdommer Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Gastrointestinale sykdommer Vanlige ( 1/100, <1/10) Svimmelhet (1,3 %) Mindre vanlige ( 1/1 000, <1/100) Hodepine Palpitasjoner Ortostatisk hypotensjon Rhinitt Obstipasjon, diaré, kvalme, Sjeldne ( 1/10 000, <1/1 000) Synkope Svært sjeldne (<1/10 000) Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data) tåkesyn, svekket syn epistakse tørr munn
Hud- og underhudssykdommer Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Unormal ejakulasjon, retrograd ejakulasjon, ejakulasjonssvikt oppkast Utslett, pruritus, urtikaria Asteni Angioødem Stevens- Johnsons syndrom Priapisme erythema multiforme, eksfoliativ dermatitt Ved operasjon for katarakt og glaukom er small pupil situation, kjent som Intraoperative Floppy Iris Syndrome (IFIS), blitt assosiert med tamsulosinbehandling i overvåkning etter markedsføring (se også pkt. 4.4). Erfaring etter markedsføring I tillegg til bivirkningene nevnt over, har de følgende bivirkninger blitt rapportert i sammenheng med bruk av tamsulosin. Hjertesykdommer Ikke kjent: Atrieflimmer, arytmi, takykardi Sykdommer i respirasjonsorganer, thorax og mediastinum Ikke kjent: Dyspné Da disse spontane rapporterte tilfellene er fra erfaring etter markedsføring fra hele verden, er frekvensen av tilfeller og årsakssammenhengen til tamsulosin, ikke pålitelig fastslått. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gjør det mulig å overvåke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gjøres via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/meldeskjema. Field Cod 4.9 Overdosering Symptomer Overdose med tamsulosinhydroklorid kan potensielt resultere i alvorlige hypotensive effekter. Alvorlige hypotensive effekter har blitt observert ved forskjellige grader av overdosering. Behandling I tilfeller med akutt hypotensjon etter overdosering bør kardiovaskulær behandling gis. Blodtrykket forsøkes gjenopprettet og hjertefrekvensen normalisert ved å legge pasienten ned. Hvis dette ikke hjelper, kan volumekspanderende midler gis og om nødvendig kan vasopressorer benyttes. Nyrefunksjonen bør overvåkes og generell behandling iverksettes. Det er lite sannsynlig at dialyse har noen verdi da tamsulosin har svært høy plasmaproteinbindingsgrad.
Tiltak slik som brekninger kan utføres for å hindre absorpsjon. Hvis det er inntatt store mengder legemiddel, kan det foretas ventrikkelskylling og medisinsk kull og et osmotisk laksativ, som natriumsulfat, kan gis. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Midler mot benign prostatahyperplasi, alfablokkere; ATC-kode: G04CA02. Virkningsmekanisme Tamsulosin bindes selektivt og kompetitivt til postsynaptiske α1-adrenoseptorer, spesielt subtyper α1a og α1d. Det relakserer derved glatt muskulatur i prostata og uretra. Farmakodynamiske effekter Tamsulosin øker hastigheten av den maksimale uringjennomstrømming ved å relaksere glatt muskulatur i prostata og uretra, og letter derved obstruksjon. Dermed bedres symptomene. Det bedrer også fyllningssymptomer der ustabil blære spiller en viktig rolle. Legemidlets effekt på symptomene som skyldes at blæren ikke fylles eller tømmes ordentlig, opprettholdes også ved langtidsbehandling, og dette kan føre til en betydelig utsettelse av behovet for kirurgisk behandling eller kateterisering. Alfablokkere kan redusere blodtrykket ved å senke perifer motstand. Det ble ikke observert blodtrykksreduksjon av klinisk signifikans i studier med tamsulosin. Pediatrisk populasjon En dobbeltblind, randomisert, placebokontrollert studie om dosestørrelse ble utført på barn med nevropatisk blære. Totalt 161 barn ble randomisert og behandlet med 1 av 3 doseringsregimer med tamsulosin (lavt [0,001 til 0,002 mg/kg], medium [0,002 to 0,004 mg/kg], og høyt [0,004 til 0,008 mg/kg]), eller placebo. Respons ble definert som primært endepunkt hos pasienter som senket sin detrusor leak point pressure (LPP) til <40 cm H2O basert på to evalueringer på samme dag. Sekundært endepunkt: Faktisk og prosentvis forandring fra basislinjen i detrusor leak point pressure, forbedring eller stabilisering av hydronefrose og hydroureter og endret urinvolumer oppnådd ved kateterisering og antall ganger vått ved kateterisering satt opp i kateteriseringsdagbok. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom placebogruppen og noen av de tre tamsulosin dosegruppene verken for primært eller sekundært endepunkt. Tilleggs eksplorative analyser i undergrupper bekreftet disse funnene (f.eks. alder, bruk av antikolinergika, vekt, geografiske regioner). Ingen doserespons er sett for noe dosenivå. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Absorpsjon Tamsulosin depotformulering gir konsistent, langsom frisetting av tamsulosin, noe som gir adekvat eksponering med små variasjoner i løpet av døgnet. Tamsulosin som administreres som tamsulosin depottabletter absorberes fra tarmen. Av den administrerte dosen blir ca. 57 % absorbert. Hastigheten og graden av absorpsjon av tamsulosin gitt som tamsulosinhydroklorid depottabletter påvirkes ikke av mat. Tamsulosin har lineær kinetikk.
Etter en enkelt dose tamsulosin tatt fastende, får plasmakonsentrasjonen en topp etter ca. 6 timer. Ved steady state som nås i løpet av 4 dager ved multippel dosering, oppnås Cmax etter 4-6 timer både ved faste og etter matinntak. Maks plasmakonsentrasjon øker fra ca. 6 ng/ml etter første dose til 11 ng/ml ved steady state. På grunn av depotegenskapene til Tamsulosin ratiopharm depottabletter blir konsentrasjonen av tamsulosin i plasma ca. 40 % av maks plasmakonsentrasjon både ved faste og etter matinntak. Det er en betydelig individuell variasjon i plasmanivåer både etter enkel og multippel dosering. Distribusjon Hos mennesker bindes tamsulosin omtrent 99 % til plasmaproteiner, og distribusjonsvolumet er lite (omtrent 0,2 l/kg). Biotransformasjon Tamsulosin metaboliseres sakte og har en lav første passasje-effekt. Det meste av virkestoffet finnes i plasma som uendret tamsulosin og metaboliseres i leveren. Hos rotter er det praktisk talt ikke observert induksjon av mikrosomale leverenzymer forårsaket av tamsulosin. Ingen av metabolittene er mer aktive enn virkestoffet. Eliminasjon Tamsulosin og metabolittene utskilles hovedsakelig i urinen. Mengden som utskilles uforandret estimeres til å være ca. 4-6 % av dosen, gitt som Tamsulosin ratiopharm depottabletter. Etter en enkelt dose tamsulosin og hos pasienter i steady state, er det målt halveringstider på henholdsvis ca. 19 og 15 timer. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Toksisitetsstudier med enkel og gjentatt dose ble utført hos mus, rotter og hunder. I tillegg ble det utført reproduksjonstoksisitetsstudier hos rotter, karsinogenisitetsstudier hos mus og rotter og gentoksisitetsstudier in vivo og in vitro. Den generelle toksisitetsprofilen sett ved høye doser av tamsulosin er i overensstemmelse med kjent farmakologisk virkning av alfablokkere. Ved svært høye dosenivåer hos hunder, ble EKG endret. Denne responsen anses ikke som klinisk relevant. Tamsulosin viste ingen relevante gentoksiske egenskaper. Økte forekomster av proliferative endringer i melkekjertlene til hunnrotter og hunnmus er rapportert. Disse funnene som trolig er mediert av hyperprolaktinemi og kun forekom ved høye dosenivåer, anses som irrelevante. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Tablettkjerne: Hypromellose Cellulose, mikrokrystallinsk
Karbomer Silika, kolloidal vannfri Rødt jernoksid (E 172) Magnesiumstearat Ytre tablett Cellulose, mikrokrystallinsk Hypromellose Karbomer Silika, kolloidal vannfri Magnesiumstearat 6.2 Uforlikeligheter Ikke relevant. 6.3 Holdbarhet 3 år 6.4 Oppbevaringsbetingelser Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. 6.5 Emballasje (type og innhold) PVC/PVDC: Al blisterpakninger inneholder 10, 18, 20, 28, 30, 50, 60, 90, 98 og 100 tabletter PVC/Aclar: Al blisterpakninger inneholder 10, 18, 20, 28, 30, 50, 60, 90, 98 og 100 tabletter opa/al/pvc/al blisterpakninger inneholder 10, 18, 20, 28, 30, 50, 60, 90, 98 og 100 tabletter Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Ingen spesielle forholdsregler. Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN ratiopharm GmbH, Graf-Arco-Strasse 3, D-89079 Ulm, Tyskland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 09-7097
9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE 17.01.2011/31.03.2015 10. OPPDATERINGSDATO 13.04.2015