Styrets årsberetning 2010

Styrets årsberetning 2010 1. Opplysning og informasjon 1.1. Konferanser, kurs og stand 1.2. Hefter og brosjyrer 1.3. Nettside og medlemsblad 1.4. Media 2. Psykisk helse 2.1 Sosiale sammenkomster 2.2 Omsorg og nettverksbygging 3. Lokallag 3.1 Lokallag Bergen og Trondheim 4. Foreldreforening 4.1 HBRS Foreldreforening 5. Drift 5.1 Økonomisk ansvar 5.2 Økonomisk årsberetning 6. Deltagelse på konferanser 6.1 Deltagelse på konferanser og møter 7. Politisk arbeid 7.1 Møte med politikere på stortinget 7.2 Arbeid mot diskriminering 7.3 Støtteordninger 1

INNLEDNING Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) er en organisasjon som arbeider for mennesker som søker, får eller har hatt diagnosen transseksualisme og går igjennom en kjønnskorrigerende behandling på Rikshospitalet. Vi skal arbeide for å bedre levekårene og livskvaliteten for mennesker i vår målgruppe, og styrke den psykiske helse, slik at de fungerer i skolen, arbeide og ute i samfunnet. Vi skal arbeide for et samfunn som i større grad aksepterer mennesker i vår gruppe. Vi vil arbeide for et samfunn med større toleranse, aksept og mangfold. Vi har i 2010 fortsatt med å styrke organisasjonen ved å arbeide målrettet og effektivt. Vi har mange henvendelser fra mennesker i vår gruppe og vi blir også kontaktet av mennesker med andre typer problemstillinger innenfor kjønnsidentitets-tematikk. Vi får også stadig flere henvendelser fra foreldre, familiemedlemmer og fra helsevesenet. I 2010 hadde vi totalt 159 ordinære medlemmer. Vi har også i 2010 gjort en stor innsats både med vårt omsorgsarbeid og opplysningsarbeid ut fra svært så begrensete ressurser. Vi har i 2010 som i 2009 fått bevilget kr 250 000,- mindre til vårt arbeide enn tidligere år. For at vi ikke skulle behøve å stenge vårt kontor i desember, måtte vi låne av TMH sine feriepenger som skulle overføres til 2011. Det medfører at vi må bruke midler fra driften i 2011 til feriepenger for TMH i 2011. Vår meget stramme økonomi rammer spesielt vår opplysning og kunnskaps arbeid og vår vaktbikkje funksjon. Styrearbeidet har blitt utført som frivillig innsats fra styremedlemmer. Styret gjør en formidabel frivillig innsats. Vi får stadig flere arbeidsoppgaver fordi vårt arbeide blir mer kjent. Men dessverre med en betydelig mindre økonomi og kun en ansatt så strekker våre ressurser ikke til. Vi har for 2011 fått innvilget 670 000 kroner fra Barne og likestillingsdepartementet og kan forvente omtrent kr 200 000,- fra Helsedirektoratet. Vi har ikke fått forståelse fra Barne- og likestillingsdepartementet angående større total driftstøtte fra regjeringen i 2011. Vi er veldig bekymret for vår økonomi både i 2011 og 2012. 1. Opplysning og informasjon Vi driver et aktivt opplysningsarbeid for å endre holdninger, fjerne fordommer og skape større innsikt om mennesker i vår målgruppe. Opplysningsarbeidet er rettet mot samfunnet generelt, fagfolk i helse og sosialtjenesten, ungdom, folkevalgte, mennesker i vår gruppe og andre med kjønnsidentitetstematikk. Vi utvikler brosjyremateriell, holder en konferanse i året, står på stands, foredrag og synliggjør oss i media. Vi arbeider for at samfunnet skal bli mer tolerant og inkluderende, møte oss med likeverd og respekt slik at flere mennesker i vår gruppe kan stå åpent fram. Vi ser det som viktig å bidra til at samfunnet motarbeider negative holdninger til de som er annerledes og støtte og oppmuntre åpne holdninger. 1.1 Konferanser, kurs og stands Konferanser, kurs, stands og foredrag er viktig for vår opplysningsvirksomhet. Dessverre har det ikke vært mulig å holde kurs i 2010 på grunn av dårlig økonomi og manglende menneskelige ressurser. Vi arrangerte 17. november 2010 seminaret retten til å være kvinner og menn ikke bare en diagnose. 2

Det var 56 personer til stede i Litteraturhuset i Oslo. Grunnen til at vi kunne arrangerer seminaret var på grunn av prosjektstøtte fra Barne-, ungdom og familiedirektoratet. 1.2 Hefter og brosjyrer Vi har i 2010 ikke hatt midler til å utvikle nye hefter og brosjyrer, men kun revidert Håndboken om diagnosen transseksualisme. 1.3 Nettside og medlemsblad Vårt medlemsblad og nettside er en viktig kilde for informasjon for medlemmer, familiemedlemmer, helse og sosialarbeidere, studenter og media. I 2010 ble det gitt ut tre nummer av medlemsbladet à 12 sider. Våre internettsider er meget viktig i forhold til informasjon, kunnskapsformidling, råd, veiledning til mennesker i vår gruppe, helse og sosialarbeidere og samfunnet generelt. Vi har et medlemsforum som har blitt en stor suksess med omtrent 70 medlemmer. Forumet er et viktig bidrag til likemannsarbeid. I løpet av 2010 fikk HBRS omtrent 3500 henvendelser via e-post. Vi hadde omtrent 1000 henvendelser via telefon. Vår nettside er meget viktig for opplysning og informasjon. Vårt forum er ment å være et bidrag til likemannsarbeid. Der skal mennesker i vår gruppe kunne gi råd og hjelpe hverandre. Det er også i 2010 en del som har fått kontakt med andre i samme situasjon via forumet. Nettsiden er blant annet ment til å styrke nettverksbygging og opplysning for mennesker i vår gruppe i hele Norge. Vår erfaring er at sidene også dekker behov for kontakt for mennesker i andre nordiske land, siden tilsvarende tilbud ikke finnes der. 1.4. Informasjons og rådgivnings arbeid og media HBRS ser det som meget viktig å synliggjøre mennesker som har fått diagnosen transseksualisme i media, slik at vi kan bidra til å øke kunnskap om mennesker med denne diagnosen i befolkningen. Vi har i 2010 bidratt med en del artikler og reportasjer i media. Det har vært artikler i VG, Dagbladet og Aftenposten. Leder Tone Maria Hansen deltok i debatt programmet aktuelt på NRK 2 og radiointervju i NRK P1. Dessverre opplever vi stadig at vår gruppe blir diskriminert, trakassert og stigmatisert i media. Vi har i 2010 tatt kontakt med redaktører og journalister når vi er blitt oppmerksomme på at dette skjer i media. Vi har bedt media om å rette opp det som er usaklig. Noen velger å gjøre det, mens andre viser til at gruppen blir framstilt som transer og transpersoner i Wikipedia, foreningen for transpersoner og LLH. Noen journalister mener at når disse kildene beskriver pasientgruppen på Rikshospitalet slik, kan de også gjøre det. Vi har også bedt om at journalister bruker vær varsom-plakaten også når det gjelder vår minoritet. Gruppen blir jevnlig diskriminert og stigmatisert i media, og er arbeidskrevende for organisasjonen. Vi opplever at en del journalister og redaktører ikke tar vår henvendelse spesielt alvorlig og velger og ikke svare på våre henvendelser. Vi opplever det også vanskelig i forhold til Wikipedia og Det Store Norske Leksikon i Norge som ikke har akseptert den kunnskap som i dag er akseptert både av regjeringen, Rikshospitalet og andre fagpersoner i Norge. Hvordan vår gruppe blir formidlet og beskrevet i media er helt avgjørende for kunnskap og forståelse. Vi vil arbeide for å være enda dyktigere til å kontakte media når vår gruppe blir beskrevet på en uriktig måte. 3

Men vi i styret er også avhengig av at våre medlemmer gjør oss oppmerksomme på uakseptabel fremstilling av vår gruppe i media. Vi har deltatt på fire informasjonsmøter i samarbeid med Menneskebiblioteket. Vi har videre hatt samarbeidsmøter med Mental Helse og andre organisasjoner for å arrangere verdensdagen for psykisk helse. Sammen med andre pasientgrupper på Rikshospitalet har vi stått på stand i glassgata på Rikshospitalet. Tone Maria Hansen har i tillegg holdt flere foredrag på vegne av HBRS. Vi har også vært aktive i Menneskerettsalliansen. 2. Psykisk helse HBRS arbeider for å forbygge og rehabilitere psykiske problemer for mennesker i vår gruppe. En del mennesker i vår gruppe har problemer med angst og depresjon, og det er viktig å få hjelp med kontakt til lege og psykolog for diagnostisering og behandling. Noen mennesker i vår gruppe er i en risikogruppe for depresjoner og selvmord. Vi ser det som meget viktig at vi kan hjelpe med kontakt til helsevesenet, samtale/selvhjelpsgrupper og sosialfellesskap. 2.1. Sosiale sammenkomster Fellesskap med andre er en viktig faktor for å forbygge angst og depresjon. HBRS arrangerte i 2010 tre landsdekkende sosiale sammenkomster der medlemmer fra hele landet hadde mulighet til å medvirke. Vi arrangerte vårt 10 års jubileum på Josefine vertshus med 62 personer til stede. Vårt første sommertreff ble en stor suksess. 32 barn, unge og voksne var til stede fra torsdag til søndag i begynnelsen av august på Stensveen ressurssenter. I HBRS sitt møtelokale i Oslo har det vært arrangert noen sosiale møter. Det har også blitt arrangert jevnlige møter i Trondheim lokallag. 2.2 Omsorg og nettverksbygging Omsorg for mennesker i vår målgruppe og andre er vårt viktigste arbeid, der trygghet og fellesskap er nøkkelord. Vi har i 2010 som i tidligere år medvirket til at en del mennesker i vår gruppe har fått kontakt med hverandre via e-post, møter, vårt forum og telefon. Fortsatt kommer en del til vårt kontor for råd, veiledning og omsorg. Vår besøkelsestjeneste på Rikshospitalet er også en del av vår omsorg for mennesker i vår gruppe. Vi arbeider kontinuerlig for å styrke vår nettverksbygging blant annet ved likemannsarbeid. Men vi er avhengig av at mennesker i denne gruppen er villig til å hjelpe og støtte andre i samme situasjon. Styret i HBRS har ikke ressurser til dette alene. 3. Lokallag 3.1 Bergen og Trondheim lokallag HBRS Bergen skal være et sosialt møtested for mennesker som søker og får diagnosen transseksualisme i Hordaland og Sogn og fjordane. Bergen lokallag ble stiftet 11. september 2003 i Bergen. Felles sosiale sammenkomster har ikke vært en fruktbar metodikk i lokallaget i Bergen, ettersom det er få i gruppen som ønsker å synliggjøre seg for andre. Lokallagsleder Bo Martinsen har derfor lagt mer vekt på individuelle møter, informasjon og knytte kontakt mellom mennesker med problemstilling i forhold til diagnosen transseksualisme. Lokallaget har i 2010 fungert bra som et sted hvor mennesker som søker eller har diagnosen kan få omsorg, opplysninger, veiledning og treffe andre. 4

Bergen lokallag av HBRS Målsetting: Være støttegruppe og sosial møteplass for vår gruppe på Vestlandet Drive opplysningsarbeid Arbeide for å bedre det lokale behandlingstilbudet (for eksempel flere kompetente terapeuter, laserbehandling, etc) Fremme saker av lokal interesse overfor HBRS styre Lokallaget har 6 medlemmer pr 31.12.2010. Lokallaget har besvart innkommende telefoner fra interesserte. Trondheim lokallag av HBRS HBRS Trondheim skal være et sosialt møtested for mennesker som søker og får diagnosen transseksualisme i Trondheim og Trøndelag. Lokallaget har 12 medlemmer pr 31.12.2010 I 2010 har lokallaget har hatt jevnlige møter i sitt lokale i Kultursenteret Isak. 4. Foreldre/familieforening 4.1 HBRS Foreldre/familieforening Foreldreforeningen har vedtatt et arbeidsprogram og valgt styre og kontaktperson overfor landsstyret Vedtekter: 2 FORMÅL Foreldre/familieforeningen er en organisasjon for foreldre og familie til barn/unge med diagnosen transseksualisme og kjønnsidentitets-tematikk. Foreningen skal: - arbeide for å bedre barn og unge med diagnosen transseksualisme sine rettigheter og behandlingstilbud - være et støttende nettverk for foreldre/familie - arbeide for å styrke helsevesenets kunnskaper om barn/unge med diagnosen og kjønnsidentitets tematikk - arbeide for å bedre samfunnets kunnskaper og holdninger til mennesker med vanskeligheter i forhold til diagnosen og kjønnsidentitets tematikk. Foreldre/familieforeningen har et nært samarbeid med styret i HBRS, og fungerer som en underavdeling av HBRS. Styre i foreldreforeningen i 2010: Leder: Siri Laupsa - Borge Nestleder: Britt Eva Brandåstrø Styremedlem: Hilde Rønning Styremedlem: Terje Bjerkeli 5

5. Drift En stor del av HBRS virksomhet er knyttet til driften av organisasjonen. Driften av HBRS er ressurskrevende. HBRS hadde i 2010 stort sett det samme av driftsmidler som i 2009, men ikke prosjektmidler som tidligere år til opplysning og kunnskapsarbeid. Det er som i tidligere år takket være meget stor frivillig innsatts av samtlige styremedlemmer at HBRS har maktet å få utført store arbeidsoppgaver og arrangere seminar, jubileumsfest og sommertreff. Styret ønsker å påpeke at det er urimelig å forvente at styremedlemmer skal legge ned så store frivillige ressurser uten at rammebetingelsene blir betydelig bedre i 2011. 5.1 Økonomisk ansvar Leder av HBRS har hatt det daglige økonomiske ansvaret. Regnskapet har blitt ført ansvarlig av vår regnskapsfører Konvent Consulting Regnskap ved autoriserte regnskapsfører Britt Søreide og av registrert revisor Bente Wilhelmsen. 5.2 Økonomisk årsberetning 6

6. Deltagelse på konferanser 6.1 Deltagelse på konferanser og møter Det er viktig at HBRS er representert ved konferanser og møter, der tema er psykisk helse identitet og kjønn. På grunn av vår stramme økonomi og svært så begrensete menneskelige ressurser var det flere konferanser i Norge og i utlandet i 2010 vi ikke kunne delta på. Vi har hatt et møte i BLD vedrørende driftmidler til HBRS i 2010/2011, som vi dessverre ikke har fått forståelse for. Vi har i tillegg hatt to møter med arbeidsgruppen på Rikshospitalet og flere møter med psykologer og leger. 7. Politisk arbeid 7.1 Møte med politikere, direktorater og departementer Vi har hatt møte med alle partier på stortinget. HBRS har aldri tidligere hatt så mange møter i stortinget under samme år. Vi var også i høring i Familie og kulturkomiteen. Vi har fått stor støtte fra samtlige partier, men regjeringspartiene har så langt bare gitt oss fagre ord og ingen økning i vår driftstøtte eller prosjektstøtte. HBRS ble nevnt eksplisitt i statsbudsjettet og Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet viste til at det burde settes av kr 300 000,- ekstra til vårt arbeid på statsbudsjettet i 2011. Regjeringspartiene viste til at vi gjør et viktig arbeid, men nevnte ikke noe eksplisitt beløp. Vi har også hatt møte med statssekretær Robin Kåss i Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende landsfunksjonen på Rikshospitalet, midler til et kunnskapsprosjekt og om hvordan denne gruppen omtales i departementer og direktorater. Vi tok også opp situasjonen for transpersoner. Vi har vært i flere møter med helsedirektoratet angående landsfunksjonen for transseksualisme, situasjonen for transpersoner, kunnskapsprosjekt og støtteordninger for vår pasientgruppe. Vi hadde i april 2010 møte med statsråd Audun Lysbakken i Barne- og likestillingsdepartementet. Vi tok opp vår vanskelige økonomiske situasjon i 2010 og mer midler på statsbudsjettet for 2011. Dessverre fikk vi ingen forståelse for en ekstra økonomisk støtte i 2010, selv om vi informerte om at vi sannsynlig måtte stenge vårt kontor i desember. Vi fikk heller ingen forståelse for mer midler på statsbudsjettet for 2011. Vi tok også opp at BLD beskriver vår gruppe i dokumenter og på deres nettside som oppleves diskriminerende, stigmatiserende og krenkende. BLD har foreløpig ikke gjort noe med denne situasjonen. Vi har også hatt møte med likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik. Vi tok opp den uakseptable situasjonen for vår gruppe, hvor vi jevnlig diskrimineres i media og av offentlige institusjoner på nettsider og i dokumenter. Diskrimineringsombud var enig i at det var uakseptabelt og skulle ordne opp i hvordan vår gruppe blir beskrevet på deres nettside og i dokumenter. Ombudet var også bestemt på at vår gruppe ikke skal beskrives som transpersoner, men i forhold til kjønn (kvinne og mann). Ombudet viste til at vår gruppe har et vern i likestillingsloven i forhold til kjønn. 7.2 Diskrimineringsarbeid HBRS er en av flere organisasjoner som er tilsluttet Menneskerettsalliansen. Det gir en liten organisasjon som HBRS betydelig større muligheter til å synliggjøre seg og kjempe for felles menneskerettigheter sammen med andre organisasjoner. HBRS er høringsinnstans for det nye 7

forslaget til helhetlig diskrimineringsvern som BLD arbeider med. Vi har kommet med innspill om at vår gruppe bør få vern i forhold til kjønn og kjønnsidentitet. Leder Tone Maria Hansen er fra 2010 styremedlem i Menneskerettsalliansen på vegne av HBRS. 7.3 Støtteordninger for mennesker i vår målgruppe I 2004 ble det klart at støtteordninger for brystproteser og parykk ble godkjent i Arbeids Sosialdepartementet. HBRS og seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet har arbeidet for at vår gruppe skal få spesialtilpassede penisproteser. Dessverre har samarbeidet mellom protesemaker i Sverige og seksjon for transseksualisme ikke fungert og er nå blitt avsluttet. Det betyr at menn i vår gruppe ikke lengre kan få en spesialtilpasset penisprotese, men en protese som bestilles blant annet fra Australia og som dekkes økonomisk av seksjon for transseksualisme. Seksjon for transseksualisme dekker også økonomisk vester. HBRS har vært i møte med Helsedirektoratet for at penisproteser og vester skal dekkes som hjelpemidler fra folketrygden ved NAV. Saken er nå sendt over til Helse- og omsorgsdepartementet for behandling. Dessverre er det vanskelig å få til støtte spesielt for vår gruppe når det gjelder laser og elektrolysebehandling. HBRS har også tatt opp denne saken med helsemyndighetene og bedt om at laser og elektrolysebehandling må bli en del av den helhetlige behandlingen på Rikshospitalet og støttes av folketrygden ved NAV. Saken er nå til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. ************************************************************************* Styrets sammensetning i perioden: Leder: Tone Maria Hansen Nestleder: Mikael Bjerkeli Styremedlem: Bo Martinsen Styremedlem: Ingvill Størksen Styremedlem: Ida Mellesdal Sted: Oslo Dato: 25. mars 2011 8