persontransporttenester med snøggbåt i rute Sogn og Fjordane - Bergen

REGIONALAVDELINGA Leikanger, den 29. juni 2007 GRUNNLAG FOR TINGINGAR OM KJØP AV persontransporttenester med snøggbåt i rute Sogn og Fjordane - Bergen i perioden 1.5.2009-30.4.2017(-19) Tilbodsfrist: 21. september 2007 Adresse Askedalen 2 6863 LEIKANGER Telefon +47 57656251 Telefaks +47 57656107

INNHALD 1. INNLEIING...1 2. PROSEDYRE FOR TINGINGANE TIDSFRISTAR OG FRAMDRIFT...2 3. GENERELT...4 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4. DEFINISJONAR...4 LOVGRUNNLAG...4 VEDTAK I SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNES ORGAN...4 OM SOGN OG FJORDANE FYLKE...5 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDE FOR SAMFERDSLA I SOGN OG FJORDANE...7 SKILDRING AV RUTENE...8 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 DAGENS RUTETRAFIKK...8 HEILÅRS SNØGGBÅTRUTE NORDFJORD BERGEN...10 HEILÅRS SNØGGBÅTRUTE SOGN BERGEN...11 SOMMARRUTE FLÅM-BERGEN...12 RUTEOPPLEGG I TILBODET...13 UTVIKLINGA I SAMFERDSLA I RUTEOMRÅDET...13 5. ARBEIDSDELING UTØVAR/OPPDRAGSGJEVAR I PRODUKSJONSPERIODEN...14 6. KRAV TIL LEVERANDØRANE...16 7. KRAV TIL UTFØRING...17 7.1 7.2 7.3 7.4 8. KRAV TIL FARTØY...19 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 9. KRAV TIL REGULARITET OG RAPPORTERING...17 KVALITETSSYSTEM...17 KRAV TIL ARBEIDSTILHØVE...17 KRAV TIL MANNSKAPET:...17 GENERELLE KRAV...19 KRAV TIL FARTØYA UT OVER DEI GENERELLE KRAVA...19 PERIODISK KONTROLL OG VEDLIKEHALD...20 TRYGGLEIKSSTANDARD...21 KRAV TIL GJENNOMFØRING, DOKUMENTASJON OG KONTROLL...21 INNHALDET I TILBODET - SVARSKJEMA...22 10. OPPGJER OG REGULERING AV GODTGJERSLA...23 11. KONTROLL OG OPPLYSNINGSPLIKT...25 12. YMSE...26 VEDLEGG: 1. Skjema 2. Statistikk for snøggbåtrutene 3: Helgedagsruter 4: Avtale om elektronisk billettering mellom SFJ f-k og ruteselskapa 5: Terminalar med kontaktinformasjon

Side 1 1. Innleiing Sogn og Fjordane fylkeskommune kunngjer i 2007 tingingar om ruteløyve og kontrakt for snøggbåtruter mellom Sogn og Fjordane og Bergen i samsvar med vedtak i fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fylkeskommune i sak 120/06 den 16.10.2006. Sogn og Fjordane fylkeskommune, Regionalavdelinga bed med dette kvalifiserte selskap om å gi tilbod på trafikkering av rutene, som er skildra i dette dokumentet med vedlegg. Rutetransporten skal utførast i perioden 1.5.2009-30.4.2017. Kontrakten kan forlengast med 2 år dersom partane er samde om det. Avgjerd om forlenging skal treffast innan 30.4.2016. Kjøpet har vore kunngjort på DOFFIN og i TED, Official Journal of the EU for EØS-området. Førespurnad kan rettast til Ole Ingar H. Hæreid, Regionalavdelinga, +47 57656251, +47 57656107, e-post: ole.hareid@sfj.no. Alle førespurnader om grunnlaget for tingingane som leverandørane ynskjer svar på, skal dei gje skriftleg i brev, på telefaks eller ved e-post. Vi vil gje svar skriftleg, og svara vil bli meddelt alle dei som får tilsendt grunnlaget for tingingane. Vi gjer merksam på at det ikkje vert sendt ut svar på førespurnader i perioden medio juli til medio august. Siste frist for førespurnad vedkomande forhandlingsgrunnlaget er torsdag 13. september. 1

Side 2 2. Prosedyre for tingingane tidsfristar og framdrift 2.1 Kjøpet vert gjennomført som forhandla kjøp etter konkurranse og prekvalifisering i samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser kapittel I og II. Kvalifisering av 6 leverandørar vart gjennomført juni 2007 og tingingsgrunnlag sendt berre til desse leverandørane. 2.2 Tilbod skal vere skriftlege og skal sendast eller leverast i nøytral konvolutt som skal vere lukka og merkt med Tilbod snøggbåtruter 2009-2017(-19), til Sogn og Fjordane fylkeskommune, Regionalavdelinga, Askedalen 2, 6863 LEIKANGER. Tilbod skal vere hjå oppdragsgjevaren innan 21. september 2007 kl. 12.00. Det er tilbydar sitt ansvar at tilbodet når fram i tide. For seint innkomne tilbod vert avvist. Tilboda vert opna same dag kl. 13.00, utan leverandørar til stades. 2.3 Leverandørane skal oppgje kva for person fylkeskommunen kan kontakte for presisering av uklare tilhøve, konferering og kontroll av utrekningar osb. i tilbodet. 2.4 Leverandørane skal stå ved tilbodet i tre månader frå tilbodsopninga. 2.5 Kontaktperson for oppdragsgjevaren er samferdslesjef Ole Ingar H. Hæreid. 2.6 Tilbod som ikkje inneheld minstekrav til opplysningar kan verte avviste ved tilbodsopninga. 2.7 Tilbod som ikkje er i samsvar med konkurransegrunnlaget kan verte avviste. Dette gjeld og krava til fartøya, som oppdragsgjevar kan krevje inspeksjon av under vurderinga. Tilbod som krev ei urimeleg høy godtgjersle, kan og verte avvist. 2.8 Tilbod som er unormalt låge kan verte avvist etter at oppdragsgjevar skriftleg og med rimelig frist har bede leverandøren om forklaring. 2.9 Leverandørar som får sitt tilbod avvist, vil få underretning om årsak til avvisinga. 2.10 For det tilfelle at to eller fleire leverandørar ynskjer å levere eitt tilbod saman, føreset oppdragsgjevaren at leverandørane sjølve sikrar seg at dette ikkje er i strid med reglane i konkurranseloven (lov av 5. mars 2004 nr. 12) 10. Dersom oppdragsgjevaren meiner dette kravet ikkje er stetta, kan han forkasta tilbodet. 2.11 Oppdragsgjevaren vil samanlikna tilboda og peika ut dei tre beste tilboda ut frå prinsippet om det økonomisk mest fordelaktige tilbodet. Oppdragsgjevar vil tinga vidare med den leverandøren som har den lægste prisen, samt inntil to av dei andre leverandørane som har

Side 3 prisar som er mindre enn 10 prosent høgre enn den lægste. Dersom meir enn to leverandørar har gjeve ein pris som er mindre enn 10 prosent høgre enn den lægste prisen, skal dei to andre leverandørane som ein vil tinga med, veljast ut etter følgjande kriteria: 1: Miljøstandard, universell utforming, storleik og komfort på dei fartøya som vert tilbydd (45 %) 2: Røynsle og kompetanse frå drift av snøggbåttrafikk (35 %) 3: Den finansielle stoda til leverandøren eller eigaren/eigarane hans (20 %) 2.12 Leverandørane skal i tilbodet stadfeste at dei kan starte rutetrafikken med dei fartøya dei tilbyr frå starten av kontraktperioden. Dersom ein leverandør dokumenterer at eit nybygg i hans regi ikkje kan setjast i trafikk innan denne fristen, kan oppdragsgjevar akseptere at operatøren nyttar andre fartøy enn føresett i tilbodet i ein periode på inntil 1 ½ år. 2.13 Val av leverandør som det skal teiknast driftskontrakt med vil finne stad seinast medio november 2007. Underretning vil verte sendt alle som har levert tilbod. Det vert gjeve 14 dagars frist for å klage på valet. Eventuell klage vil bli handsama i fylkeskommunen sitt interne klageorgan. 2.14 Løyve for persontransport med fartøy i rute på aktuelle strekningar/område for 10 år vil bli tildelt ved første høve deretter. 2.15 Ein tek atterhald om fylkestinget si godkjenning av tingingsresultatet. 2.16 Tingingsprotokollen er offentleg. 3

Side 4 3. Generelt 3.1 Definisjonar I det følgjande fylkeskommune. Regionalavdelinga. tyder Oppdragsgjevaren Det utførande organet i Sogn og Fjordane fylkeskommunen er Med «leverandør» er å forstå ein reiar eller eit reiarlag som ved innlevering av tilbod ønskjer å komme i betraktning som utøvar av båtruter med kontrakt og løyve frå fylkeskommunen. Med «utøvar» er her å forstå det transportselskapet eller den næringsdrivande som får tildelt transportkontrakten etter tingingane. 3.2 Lovgrunnlag 3.2.1 Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (21. juni 2002 nr. 45) 3.2.2 Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (lov av 16. juli 1999 nr 6, forskrift 15. juni 2001 nr 616) 3.2.3 Forskrift om yrkestransport med motorvogn eller fartøy (26. mars 2003 nr. 401) 3.2.4 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) 17. juni 2005 nr. 62 3.2.5 Lov om sjøfarten (sjøloven) av 24. juni 1994 nr 39 med forskrifter 3.2.6 Lov om arbeidstida og kviletida på skip nr 50 av 3. juni 1977 3.2.7 Lov om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. nr 7 av 9. juni 1903 Det ligg på leverandørane å halde seg oppdatert når det gjeld lover og føresegner. Regelverket for sjøfarten er særlig omfattande. Regelverket er samla i bokform som Regler for passasjer- og lasteskip m.v. og vert utgitt av Sjøfartsdirektoratet. 3.3 Vedtak i Sogn og Fjordane fylkeskommunes organ Fylkesutvalet i Sogn og Fjordane fatta vedtak om kjøp av båtrutetenester i sak 120/06 den 116.10.2006. Vedtaket lyder (dei punkta som ikkje gjeld båtrutetenestene er ikkje med):

1. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil kvalitetskontraktar ved kjøp av rutetenester. Side 5 nytte langsiktige 2. Fylkesrådmannen får i oppdrag å tinge fram ei forlenging og justering av gjeldande avtalar for kjøp av rutetenester frå Fjord1, Fylkesbaatane fram til 31.12.2008. Avtalen skal godkjennast av fylkestinget i desember 2006. 3. Fylkesrådmannen får fullmakt til å tinge fram langsiktig avtale for inntil 8 år for båttransport. Intensjonen om å gå til forhandlingar om 8-årige kvalitetskontraktar må kunngjerast i heile EØS-området. Avtalen skal godkjennast av fylkestinget snarast mogleg. 4. --5. --- Saksframlegg og protokoll frå møtet kan ein få ved Regionalavdelinga (+47 57656251). 3.4 Om Sogn og Fjordane fylke Sogn og Fjordane fylke dekker 18 622,8 km2 og folketalet er rekna til 106 100 pr. 1.1.2007 (SSB). Fylket er prega av fjell og djupe fjordar. Næringslivet spenner frå primærnæring via tung, kraftkrevjande industri til kunnskapsbasert verksemd. Turismen er viktig for verdiskapinga i fylket. 3.4.1 Fylkeskart Fylket er delt inn i 3 regionar, Nordfjord, Sunnfjord og Sogn, som høyrer saman kommunikasjonsmessig og befolkningsmessig.

Side 6 3.4.2 Om oppdragsgjevaren Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune er ansvarleg for den vidaregåande opplæringa, tannhelsetenesta, næringsutvikling, samferdsle, kulturområdet og rettleiing innan kommunal planverksemd. Sogn og Fjordane fylkeskommune har eit nært samarbeid med Statens vegvesen i saker som gjeld veg- og ferjespørsmål. Statens vegvesen er fylkeskommunen sitt utøvande organ på fylkesvegar- og ferjer. 3.4.3 Sogn og Fjordane fylkeskommune organisering Organisasjonskart for sentraladministrasjonen:

Side 7 Fylkesrådmann 3.4.4 sko nen Stab Økonomi Fylke mmu sine Personal Fylkesplan Informasjon Jus og organisasjon Drift Bygg- og eigedom IKT Innkjøp Løn og rekneskap Driftstenesta Regionalavdelinga Samferdsle Plan- og samfunn Næringsutvikling Kulturavdelinga Opplæringsavdelinga Faggrupper Faggrupper overordna målsettingar Ta vare på og vidareutvikle fylket sine fellesinteresser. Dette arbeidet skal utførast innanfor råma av det nasjonale fellesskapet, og med siktemål å få til ei berekraftig utvikling. Vere ein aktiv regional utviklingsaktør og samarbeidspart. Sogn og Fjordane fylkeskommune er ein brukarorientert organisasjon. Vi skal dekke viktige deler av innbyggarane sine tenestebehov og medverke til ei god samfunnsutvikling. Kvaliteten på tenestene skal sikrast ved høg fagleg og etisk standard. Vi skal vidareutvikle tenestene gjennom læring og dialog med brukarane og andre samarbeidspartnarar. Arbeidet skal medverke til sjølvrealisering og trivsel hos dei tilsette. 3.4.5 Fylkeskommunen si rolle som regional aktør Fylkeskommunen arbeider for å utvikle: gode lokalsamfunn robust næringsliv spennande arbeidsplassar. Fylkeskommunen er tillagt ei leiande rolle i det regionale utviklingsarbeidet der fylkesplanarbeidet er viktig i dette utviklingsarbeidet. Fylkesplanen er ein plan for heile fylket. Fylkesplanen har ein solid posisjon som politisk arena og styringsdokument, og er den overordna reiskapen for at fylkeskommunen fyller rolla som utviklingsaktør. Gjennom den regionale partnarskapen samarbeider fylkeskommunen med organisasjonane i næringslivet, kommunar, regional statsforvaltning, ulike kompetansemiljø

Side 8 og frivillige organisasjonar om utforming og gjennomføring av planen innanfor etablerte program. Det regionale utviklingsarbeidet er basert på ei breitt samarbeid i fylket. Det vert utarbeidd årlege handlingsplanar som del av budsjettet. Fylkespolitikarane målber fylket sine interesser og er eit korrektiv til dei sentrale styresmaktene. 3.4.6 Fylkeskommunens miljøprofil. Fylkesdelplanen for klimagassutslepp: klima og energi har følgjande hovudmål for Sogn og Fjordane vil ta sin del av ansvaret for å gjennomføre internasjonale og nasjonale mål for reduksjon av utslepp av klimagassar, bl.a. Kyotoavtalen sine mål for Noreg. Relevante strategiar for samferdsla er betre tilbod innan kollektivtransport og å inkludere fokus på teknologival og klimagassutslepp ved rutekjøp. 3.5 Strategiske fokusområde for samferdsla i Sogn og Fjordane Gjennom balansert målstyringssystem for Sogn og Fjordane fylkeskommune er det definert strategiske fokusområde for samferdsla. Desse går fram i punkt 3.6.1 3.6.3. Her går det også fram kva kritiske suksesskriteria samferdsla vert målt etter. 3.5.1 Tenesteproduksjon/ brukarperspektivet Tilfredsstillande kollektivtilbod God informasjon til publikum om kollektivtilbodet Tilfredsstillande skuleskyss Tilbod til ungdom Tilbod om tilrettelagt transport (TT) 3.5.2 Regional utviklingsaktør Overordna strategiarbeid innan samferdsla Samarbeid med ruteselskapa, drosjenæringa, kommunane og andre aktørar Samarbeid i Vestlandsrådet (samferdslegruppa) Marknadstilpassa tilbod innan samferdsla i fylket 3.5.3 Rammevilkår/økonomi Samsvar mellom mål og rammer God økonomistyring Effektiv produksjon av kollektive tenester høg utnyttingsgrad av tildelte rammer

Side 9 4. Skildring av rutene 4.1 Dagens rutetrafikk Snøggbåttrafikken det skal tingast om, er følgjande ruter: Rute 1. 2. 3. Heilårs snøggbåtrute Nordfjord Bergen Heilårs snøggbåtrute Sogn Bergen Sommarrute med snøggbåt Flåm - Bergen Dei fartøya som vert nytta i trafikken i dag, er fylgjande: Namn på fartøy Fjordprins Solundir Kommandø ren Fjordtroll Type fartøy Katamar an Katamar an Katamar an Katamar an Passasj Rutef Godskap Bygg erart asitet esertifik (knop (tonn) år at ) 1 33194 1 987 34 1 33275 1 989 34 1 33282 1 990 34 2 33194 1 002 34 Trafikkerer i rute (% av totalt per rute) SommarNordSognrute fjordbergen FlåmBergen Bergen 47 15 10 6 10 80 0 60 0 47 15 10 Båten som vert nytta i sommarruta Flåm-Bergen, er reservefartøy om vinteren. Samla produksjon, tal på fartøy, passasjertal, gods- og pakkefrakt og inntekter for siste avtaleår er vist i følgjande tabell (inntekter i 1000 NOK): Rute Fartøyk mi rute Tal på passasjerar 2006 Trafikkinntekter passasjerar 2006 Trafikkinntekter gods og pakker 2006 Nordfjord-Bergen Sogn-Bergen Sommarrute FlåmBergen 310 904 192 026 37 097 435 171 833 72 940 12 606 128 83 538 48 332 10 746 3 Til saman 566 275 313 298 60 449 566 Trafikkutviklinga frå 2000 til i dag er vist i følgjande diagram:

Side 10 Meir statistikk kan sjåast i vedlegg. Dagens ruteplanar kan sjåast i Rutebok for Norge eller i Felles rutehefte for buss, båt og ferje i Sogn og Fjordane.

Side 11 4.2 Heilårs snøggbåtrute Nordfjord Bergen Ruta går frå Selje i Nordfjord til Bergen og gjev byane Måløy og Florø samt ei rad mindre stadar direkte samband med Bergen. Ruta går dagleg to turar mellom Selje i Nordfjord og Bergen, den eine turen startar i Selje om morgonen og returnerer frå Bergen ettermiddag/kveld, den andre går motsett veg. Ruteplanen som skal gjennomførast er i hovudsak identisk med dagens ruteplan og ser slik ut (Sjå kart og ruteplan nedanfor):

Side 12 Tilbodet skal gjelde fartøy som har følgjande kapasitet, fart og utstyr: Tal på fartø y Type Tal på Fartspassasj område erar 1 Min. to skrog 3 1 Min. to skrog 3 Godskapasit et Fart 190 Pakker 32-34 knop (Sjå ruteplan) 280 Pakker 4.3 Heilårs snøggbåtrute Sogn Bergen Ruta går dagleg ein tur frå Sogndal til Bergen og attende. Turen startar i Sogndal om morgonen og returnerar frå Bergen ettermiddag/kveld. I helgene er rutene noko annleis. Det er og skilnad 32-34 knop (Sjå ruteplan)

Side 13 mellom rutene i sommarperioden og elles i året. Kartet syner rutetrase og anløpsstader: Ruteplanen som skal gjennomførast ser slik ut: Tilbodet skal gjelde fartøy som har følgjande kapasitet, fart og utstyr: Tal på fartøy 1 Type Fartsområde Min. to skrog 3 Tal på passasjer ar Godskapasitet Fart (knop) 190 Pakker 32-34 Sjå ruteplan

Side 14 4.4 Sommarrute Flåm-Bergen Ruta går i sommarperioden frå 1. mai til 30. september. Ruta går frå Bergen om morgonen og returnerer frå Flåm om kvelden. Ruteplanen som skal gjennomførast ser slik ut: Tilbodet skal gjelde fartøy som har følgjande kapasitet, fart og utstyr: Tal på fartø y Type Passasje FartsrGodsområd kapasite kapasit e t et Fart

1 Min. to skrog 3 280 Side 15 Pakker 32-34 knop, sjå ruteplan 4.5 Ruteopplegg i tilbodet Leverandørane skal gje tilbod på alle rutene samla. Tilbodet skal gjelde det ruteopplegg som er skildra, men leverandørane kan i tillegg gjere framlegg om eigne ruteopplegg som kalkulerast for seg og gje tilbod på desse på eigne skjema. Oppdragsgjevaren ynskjer særleg vurdert a) tidlegare avgang frå Sogndal for å kome tidlegare fram til Bergen og b) ny avgang frå Florø med framkomst Bergen før kl. 10.00, med retur til Florø ca. kl. 16.00 (med korrespondanse til lokale rutesamband ut frå Florø). Oppdragsgjevaren ynskjer og vurdert moglegheiter denne gjer for auka miljøeigenskapar og driftsøkonomi. ny fartyteknologi og kva rutehastigheit eller betre Utøvaren står fritt til å nytta dei ulike fartøya optimalt i høve til den daglege drifta, så lenge rutetilbodet andsynes publikum vert halde. Godtgjersla for rutefarten skal omfatta betaling for elevar i vidaregåande skule med gyldig skulekort utstedt av fylkeskommunen for aktuell strekkje. I skuleåret 2006-2007 gjaldt dette 5 elevar, 4 frå Smørhamn i Bremanger og 1 frå Måløy til Flora vidaregåande skule. Godtgjersla skal vere spesifisert per rute, sjå SKJEMA.XLS Opplegg for rutene på dei ulike helgene og helgedagane går fram av vedlegg. 4.6 Utviklinga i samferdsla i ruteområdet Nokre nye og oppgraderte vegsamband kan gje ein viss effekt på trafikkvolumet i snøggbåtrutene. Følgjande nye større vegprosjekt kan få innverknad på trafikken på snøggbåtane: 2008: Fullføring av fastlandssamband til ytre Gulen. 2010-2015: Fullføring av rv 616 Langesjø Kolset (Bremangersambandet II). 2010-2015: Fullføring av rv 609 Dalsfjordsambandet. Følgjande bompengesamband avtaleperioden (2009-2012): Rv 5 Mannheller Fodnes Rv 5 Naustdalstunnelen E39 Oppedal Lavik vert nedbetalt i første halvdel av

Side 16

Side 17 5. Arbeidsdeling utøvar/oppdragsgjevar i produksjonsperioden Oppdragsgjevar legg til grunn ei arbeidsdeling mellom utøvaren og oppdragsgjevaren som skal sikre ein god gjennomføring av ulike tenestene og arbeidsoppgåvene knytt til rutetrafikken. Arbeidsdelinga kan samanfattast i følgjande tabell: Oppgåve 1. Trafikk/driftsleiing 2. Ruteplanlegging 3. Resultatoppfølging og kontroll 4. Inntektsansvar 5. Takst- og billettsystem 6. Billetteringsmaskiner og billettsystem 7. Billettsal 8. Ruteinformasjon på anløpsstader 9. Rutehefte, marknadsføring: 10 Telefonisk ruteopplysning (evt. 177) 11. Terminalar, hamner, anløpsstader 12. Anløpsstader og leskur 13. Hittegodsservice utøvar X X X X X X X X X X oppdragsgjevar x x x X x x x x x X X = hovudansvar, x = medvirking 5.1 Den daglege leiinga av drifta ligg til utøvaren. Dette inneber tilsetting og leiing av maritimt personale og driftspersonell, kjøp og allokering av båtar osb. Leverandøren skal i tilbodet gjere greie for opplegget sitt for den daglige drifta. 5.2 Ruteplanlegging er utøvaren si oppgåve, men skal utførast i nært samarbeid med oppdragsgjevaren, som også har godkjenningsmynde. Det ligg på utøvaren å følgje utviklinga i reisetrongen og trafikkmønster og gjere framlegg om tilpassingar i rutenettet deretter. 5.3 Utøvaren har resultatansvaret for trafikken. Kostnads- og inntektsendringar er utøvaren sitt ansvar inntil dei eventuelt løyser ut tingingar om endra godtgjersle etter kapittel 10 nedanfor. Utøvaren skal orientere oppdragsgjevaren om trafikk-, inntekts- og kostnadsutviklinga gjennom eit rapporteringssystem som oppdragsgjevaren fastset. Det kan etablerast insitamentssystem for kvalitet i gjennomføringa av trafikken, jamfør kapittel 7.2.3. 5.4 Utøvaren har inntektsansvaret for den trafikken tingingane gjeld. Det vert føresett at utøvaren arbeider for størst mogleg trafikk og inntekt

Side 18 i rutene. Utøvaren skal vidareføre ordninga med ungdomskort for Sogn og Fjordane. 5.5 Oppdragsgjevaren vedtek takstane. Inntektsverknaden av takstendringar vert innarbeidd i den årlege revisjonen av godtgjersla (sjå kapittel 10). 5.6 Utøvaren skal nytte billetteringssystem godkjent av oppdragsgjevaren. Utøvaren forpliktar seg til å skaffe system for elektronisk billettering etter nærare avtale. Utøvaren skal tre inn i den avtala som oppdragsgjevaren har med dei noverande utøvarane i fylket (sjå vedlegg). 5.7 Utøvaren er ansvarlig for billettsalet på fartøya og på terminalar på land. Utøvaren kan inngå avtaler med andre om sal av billetter og kort i kommisjon ol. 5.8 Utøvaren har ansvar for ruteinformasjon på anløpsstadane og terminalane. 5.9 Utøvaren produserer og distribuerer ruteplanar og -hefte for eigen trafikk og har ansvaret for marknadsføring av rutetilbodet. Utøvaren skal medverka i produksjonen av Felles rutehefte for buss, båt og ferje i Sogn og Fjordane. Heftet vert produsert av TL avd. Sogn og Fjordane med økonomisk godtgjersle frå fylkeskommunen. Utøvaren har ansvar for kunngjering i Rutebok for Norge. Oppdragsgjevaren kan nytta all tilgjengelig ruteinformasjon for ruteopplysning i større område enn trafikkområde til einskilde selskap. 5.10 Telefonisk ruteopplysning i fylket på tlf. nr. 177 vert utført av Statens Vegvesen med godtgjersle frå fylkeskommunen saman med veginformasjonstenesta på tlf. nr. 175. Avtale om dette går ut vinteren 2008. Fylkeskommunen ser på ny organisatorisk løysing for denne tenesta. Utøvaren skal levere rutedata i det format fylkeskommunen fastset. 5.11 Oppdragsgjevar bestemmer kva for kaier og terminalar som skal nyttast i rutene. Utøvaren har ansvaret for å inngå av ekspeditøravtaler der dette er nødvendig. Anløps- og hamneavgifter er utøvaren sitt ansvar. Samla anløps- og hamneavgifter for dei fire rutene var NOK 3,627 mill i 2006. Oversikt over alle kaiane kan ein finne i Snøggbåtplanen for Sogn og Fjordane på Internet 1. I vedlegg er alle kaiane oppført med kontaktinformasjon. 5.12 Utøvaren har ansvar for oppsetting og vedlikehald av ruteinformasjonstavler på terminalar, anløpstader o.a. i samarbeid med ekspeditørar, oppdragsgjevaren, lokale hamnemyndigheiter osv. 1 http://www.sfj.no/cmssff/cmsmm.nsf/0/7a7bf79ce1d11d86c1257093003a2107/$file/snoggbatplan.pdf

5.13 Side 19 Utøvaren skal drive hittegodsservice, eventuelt i eit samarbeid med andre utøvarar, terminalar el. Tilbodet skal byggje på arbeidsfordelinga som er skildra ovanfor. Dette skal ikkje vere til hinder for at partane om naudsynt kan avtale avvik frå og presiseringar om arbeidsfordelinga for det einskilde ruteområdet og i løpet av kontraktperioden.

Side 20 6. Krav til leverandørane 6.1 Leverandørar som vil gi tilbod på trafikken, skal oppfylle krava til vandel og økonomi i forskrift om yrkestransport, 4 og 6-8. 6.2 Leverandørane skal med tilsegn frå bank eller finansinstitusjon prove at dei kan stille bankgaranti for oppfylling av dei pliktene kontrakt om trafikken inneber. Garantien skal svare til 20 % av tilbodssummen (netto godtgjersle per år). 6.3 Leverandørane skal gje sin aksept av incitamentsordninger knytta til kvalitetsmålingar (jf. pkt. 6.3.4) og oppnådd trafikkinntekt (jf.. pkt. 6.3.5). 6.4 Leverandørar skal i sitt tilbod gjere greie for sitt kvalitetssystem.

Side 21 7. Krav til utføring Leverandør som får kontrakt og løyve for trafikken, skal utføre transportoppgåvene på ein slik måte at publikum får utført den tenesta ruteplanen syner, og på ein slik måte at dei får ein positiv oppleving av reisa. 7.1 Krav til regularitet og rapportering 7.1.1 Oppdragsgjevar godkjenner rutetidene etter forslag frå utøvaren. Utøvaren har ansvar for å halde rutetidene. Utøvaren skal fremje forslag om ruteendringar etter kontakt med selskap som driv ruter i korrespondanse med snøggbåtane. 7.1.2 Skipsførarane skal rapportere og gje grunn for alle vesentlege avvik frå rutetidene. 7.1.3 Utøvaren skal føre løpande statistikk over regularitetsavvik og skal på førespurnad rapportere slike avvik til oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevar kan utforme formular for slike rapporter. 7.1.4 Utøvaren har ansvaret for at årsakene til forseinkingar som oppstår regelmessig vert analysert og handsama. 7.1.5 Utøvaren er ansvarleg for korrekt billettering på fartøya. Utøvaren skal rapportere trafikkinntekter og -statistikk til oppdragsgjevaren slik oppdragsgjevaren fastset. 7.1.6 Underentreprenørar oppdragsgjevaren. 7.2 skal ikkje nyttast utan godkjenning frå Kvalitetssystem 7.2.1. Dokumentasjon om leverandørens system for kvalitetssikring skal leggast ved tilbodet. 7.2.2. Utøvaren skal på førespurnad frå oppdragsgjevaren ta del i utarbeiding og vedlikehald av strategisk plan for samferdsle i oppdragsgjevaren sin regi. 7.2.3. Kvalitetsincitament: Utøvaren skal i tilbodet akseptere at oppdragsgjevaren kan innføre kvalitetsincitament etter oppnådd kvalitet i ruteproduksjonen basert på målingar av kvalitetsfaktorar. Dersom oppnådd kvalitet er lågare enn middels nivå vert det det trekt i godtgjersla, medan eit resultat over middels nivå vil auke godtgjersla.

Side 22 7.3 Krav til arbeidstilhøve 7.3.1. Utøvarar skal ha lønns- og arbeidstilhøve for dei tilsette som minst svarar til det som følgjer av ein landsomfattande tariffavtale for transportsektoren. 7.3.2. Ein eventuell ny utøvar skal leggje reglane om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven til grunn for overtaking av trafikken. Fjord1 Fylkesbaatane har munnleg opplyst at dei tilsette i verksemda kan få tilbod om annan tilsetting i deira selskap dersom ein annan utøvar tek over snøggbåtrutene. 7.4 Krav til mannskapet: 7.4.1 Skipsmannskap skal bere uniform. 7.4.2 Skipsmannskapet skal i alle situasjonar opptre korrekt og venleg i høve til publikum og aktivt medvirke til at passasjerane får ein positiv reiseoppleving. 7.4.3 Mannskapet skal yte ekstra service til personar som har særskilt trong for dette. 7.4.4 Mannskapet skal meistra norsk språk. Mannskapet i sommarruta Flåm-Bergen bør i tillegg og meistra engelsk. 7.4.5 Skipsføraren har ansvaret for at fartøyet ved første avgang kvar dag er gjort klar i samsvar med reinhaldsprogrammet. Laust søppel skal fjernast innan kvar avgang frå terminal eller startpunkt på ruta. 7.4.6 Skipsmannskap skal ha tryggleiksopplæring i samsvar med Sjøfartsdirektoratet sine reglar for dei fartsområda fartøya skal trafikkere. 7.4.7 Skipsførarane skal rope opp alle stoppestadane i høgtalaranlegget. 7.4.8 Skipsførarane skal ha god kjennskap til rutenettet, takstsystemet og billetteringssystemet for det ruteområdet dei tener. Dei skal vidare kjenne kvalitetsboka og insitamentssystema (jf. pkt. 7.2.2.) for dei rutene utlysinga omfattar. Utøvaren har ansvaret for opplæringa av mannskapet.

Side 23 8. Krav til fartøy 8.1 Generelle krav Alle fartøy i den trafikken utlysinga gjeld, må oppfylle minstekrava i alle offentlige reglar som gjeld for fartøy. Fartøy skal ha gyldig passasjersertifikat utstedt av Sjøfartsdirektoratet for det fartsområdet ruta går i, og skal ha gyldige, lovfesta forsikringar. Tryggleiks- og redningsutstyr skal finnast ombord i tilstrekkelege tal og i forskriftsmessig stand. Utøvaren har ansvaret for å halde tryggleiks- og redningsøvingar, og at pålegg frå sjøfartsstyresmaktene vert utførte innan fastsette fristar. Utøvaren har ansvar for fartøy, mannskap, last og passasjerar under utøving av rutetrafikken og plikter å holde forsikringar for dekning av moglege ansvarskrav. Utøvar skal ha tilgang til reservefartøy som kan setjast inn når hovudfartøyet ikkje er operativt. Reservefartøyet skal oppfylle farts- og kapasitetskrav til minimum 80% og skal elles stette dei sjødyktigheitsog tryggleikskrav som Sjøfartsdirektoratet stiller. Leverandørane skal skildre sitt opplegg for reservefartøy i tilbodet. Kapasitets- og funksjonskrav til fartøy i den enkelte rute er skildra i kapittel 4. Ut over dei generelle krav i lover og forskrifter for fartøy kan Oppdragsgjevar stille andre krav til båtane i den aktuelle trafikken: 8.2 Krav til fartøya ut over dei generelle krava 8.2.1 Miljøkrav: Fartøya skal nytte drivstoff av mest mogleg miljøvenleg type. Fartøya skal vere utforma slik at forbruket av drivstoff er lågast mogleg. Leverandøren skal oppgje forbruksdata for dei fartøya dei tilbyr. 8.2.2 Tilhøve for ombord- og ilandstiging og rørsle om bord for passasjerane 8.2.2.1 Passasjerområda skal ha sklisikkert golvbelegg. Alle trinn skal ha sklisikkert dekke som er kontrastfarga i høve til øvrige golvbelegg. Alle trinnkantar skal ha gult, kontrastfarga felt med breidd minst 30 mm. Alle trinnflater skal vere sikra mot ising. 8.2.2.2 Fartøya skal ha trygge og praktiske ordningar for ombord- og ilandstiging, og skal stetta krava til universell utforming (sjå http://www.shdir.no/deltasenteret/universell_utforming/) slik at alle kan nytte fartøya. Landgang skal vere sikra i samsvar med reglane i

Side 24 vedlegg til Forskrift av 2. oktober 1987 nr. 507 om sikkerheitstiltak o.a. Leverandørane skal skildra kvart fartøy med omsyn på universell utforming. Det skal vere kontrastfarge på haldestenger, haldepunkt og dører. Det skal vere toalett for funksjonhemma og stellebord for småbarn. 8.2.3 Sitteplassar, stolarrangement o.a.. 8.2.3.1 Det skal vere sitteplassar for minst den delen av det største talet på passasjerar fartøya er registrerte for, som fylgjer av Forskrift av 2. oktober 1972 om berekning av passasjertal og om passasjerbekvemmeligheter o.a.. 6-10. Det skal vere plass til minimum to rullestolar i passasjerarealet. 8.2.3.2 Oppdragsgjevar kan krevje sikringsbelte på minst 20 % av sitteplassane der fartøyet skal nyttast i opent farvatn. Øvrige krav til salong og sete går fram av 21 i forskrift av 2. oktober 1972. 8.2.3.3 Fartøya skal ha minst 6 plassar for passasjerar som ynskjer å arbeide om bord. Det skal vere straumuttak og det bør vere moglegheit for å kopla seg opp på Internet frå arbeidsplassane. 8.2.4 Restaurasjon Alle båtane skal ha betjent kiosk med matservering. Inntektene var NOK 10,598 mill i 2005. 8.2.5 Informasjon og anløpsopprop, radio og telefonsamband 8.2.5.1 Fartøyet skal ha høgtalarar og mikrofonanlegg av ein kvalitet som gjer det lett å høyre anløpsannonsering o.a., og ved maksimal innvendig støy. Fartøya skal ha teleslynge for hørslehemma personar. 8.2.5.2 Telefon som og passasjerane kan nytta skal finnast ombord. 8.2.6 Varme og ventilasjon 8.2.6.1 Klimaanlegga på fartøya skal vere dimensjonert slik at ein innvendig temperatur på +15o C kan oppnåast ved start av rutekøyringa. 8.2.6.2 Klimaanlegga skal vere dimensjonert slik at dei har kapasitet til å stabilisere innetemperaturen på minimum 20 o C og maksimum 25 o C uansett utetemperatur etter 30 minutters fart. 8.2.7 Reinhald 8.2.7.1 Fartøyet skal stå fram som reint utvendig og innvendig ved innsetting i ruta om morgonen. 8.2.7.2 Utøvar skal fylgje et reinhaldsprogram som skal skildrast i tilbodet.

8.3 Side 25 Periodisk kontroll og vedlikehald 8.3.1 Alle fartøy skal vere vedlikehaldne slik at dei er reine og heile innvendig. Innvendige skadar på stoler og interiør skal reparerast straks. 8.3.2 Fartøya skal vere underlagt et førebyggjande vedlikehaldssystem som sikrar at dei til kvar tid er i forskriftmessig stand. Anbydar skal dokumentere dette, og Oppdragsgjevar har innsynsrett for å kontrollere vedlikehaldssystemet og dei periodiske kontrollane. 8.3.3 Punkterte glasruter som doggar skal bytast. 8.3.4 Utvendige skrogskadar o.a.. skal vere reparert seinast 10 dagar etter at skaden er oppstått. Ved større skader skal fartøyet takast ut av trafikk inntil skaden er reparert. 8.3.5 Det ligg på utøvaren å varsle sjøfartsstyresmaktene og oppdragsgjevaren dersom det er mistanke om at fartøyet ikkje er sjødyktig (jf.. lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v. 96). 8.4 8.4.1 8.5 Tryggleiksstandard Alle fartøya skal stetta krava i Hurtigbåtkoden HSC2000. Oppdragsgjevaren vil godta bruk av fartøy som ikkje stettar desse krava dei fyrste 1 ½ åra. Krav til gjennomføring, dokumentasjon og kontroll 8.5.1 Tilbydar skal fylle ut eit skjema som skildrar fartøya som skal nyttast i rutene og som opplyser om kva for krav i kapittel 7 som eventuelt ikkje er oppfylt. Det skal også skrivast kva fartøy som eventuelt vil bli skifta ut i løpet av avtaleperioden og tidspunkt for dette. 8.5.2 Alle fartøy som skal nyttast i rutene skal kontrollerast og godkjennast av Oppdragsgjevar eller den han gjer mynde til det. Utøvar skal legge fram dokumentasjon vedkomande tilhøve som ikkje kan kontrollerast ved synfaring. 8.5.3 Bruk av underentreprenørar skal godkjennast av oppdragsgjevaren. Fartøy som underentreprenørar eig, skal stette same krav som til utøvaren sine fartøy. 8.5.4 Bruk av reservemateriell som skal nyttast fast lengre enn 1 månad og som ikkje stettar krava i kap. 7 skal godkjennast av Oppdragsgjevar.

Side 26 9. Innhaldet i tilbodet - svarskjema Tilbodet skal gjevast på vedlagte tilbodsskjema som og vert lagt ved som EXCEL-arbeidsbok. På skjemaet skal følgjande oppgjevast: 9.1 Namn på leverandøren, adresse, telefon- og faksnummer, organisasjonsnummer, namn på dagleg leiar og eventuelt styreleiar, samt e-postadresse til kontaktperson hjå leverandøren. 9.2 Krav til godtgjersle for rutene med brutto kostnader og forventa inntekter i rutene. Alternative ruteopplegg og kostnader, inntekter og godtgjersle for desse skal gjevast på eige skjema. 9.3 Tilvising til vedlegg vedkomande Fartøyskjema med utskiftingsplan (sjå punkt 8.5.1) Garantitilsegn frå bank eller finansinstitusjon (sjå punkt 6.2) 9.4 Eventuelle merknader og spørsmål til forhandlingsgrunnlaget. 9.5 Aksept for insitamentsordningar. 9.6 Informasjon om bruk av underentreprenørar 9.7 Stad, dato og forpliktande underskrift.

Side 27 10. Oppgjer og regulering av godtgjersla 10.1 Det skal i konkurransen avtalast ei årleg godtgjersle, basert på 2007kroner. Godtgjersla skal framskrivast etter reglane i kapittel 10.5. Godtgjersla for 2009 vert 2/3 av den årlege avtalte godtgjersla, medan godtgjersla for 2017 vert 1/3 av den årlege avtalte godtgjersla. 10.2 Oppdragsgjevar utbetaler utøvaren 1/10 av den årlege, avtalte godtgjersla den 15. i kvar månad med unntak for juli og desember. For 2009 vert godtgjersla utbetalt i seks like deler den 15. i kvar månad frå mai til november, med unntak for juli. For 2017 vert godtgjersla utbetalt i fire like deler den 15. i kvar månad frå januar til april. 10.3 Utøvaren kan endre produksjonen i avtaleperioden etter oppdragsgjevar si godkjenning. Produksjonsomfanget kan også endrast etter pålegg frå oppdragsgjevaren. Oppdragsgjevaren garanterer likevel i 1. avtaleår ei minste godtgjersle som svarar til produksjon av 85 % av opphavleg avtala produksjon, i 2. avtaleår 75 %, i 3. avtaleår 65 % og deretter 55 % av opphavleg avtala produksjon. 10.4 Ved produksjonsendring ut over 2 prosent, vert godtgjersla for vedkomande rute endra med produksjonsendringa ut over 2 prosent gonger 85 prosent av gjennomsnittsgodtgjersla for året. 10.5 Oppdragsgjevar skal seinast den 20. desember kvart år sende utøvaren utrekning av endra godtgjersle for neste år basert på følgjande prinsipp: 10.5.1 Trafikkinntektene står fast gjennom kontraktperioden, men vert endra slik i høve til den årlege takstendringa som fylkeskommunen vedtek: Takstauke 0-3% gjev samla inntektsverknad 100%. Takstauke 3,1-6% gjev ein inntektsverknad i intervallet på 60%. 10.5.2 10 % av kostnadene står fast i kontraktperioden. 10.5.3 40 % av kostnadene vert framskriven i samsvar med utviklinga i lønskostnader representert ved SSBs lønsstatistikk for tilsette i samferdsel (område 06.05., kvartalsvis tabell, gjennomsnittleg månadsløn). Basis for kostnadene for 2009 er gjennomsnittleg indeks for perioden 4. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008 i høve til verdien per 1.10.2007. For åra 2010-2017 (-19) vert det justert med endring i gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til

Side 28 1.10. året før, i høve til gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 1.10. året før fjoråret. 10.5.4 5 % av kostnadene vert framskriven i samsvar med utviklinga i rentenivå representert ved NIBORs 3 månaders pengemarknadsrente (nominell). Basis for kostnadene for 2009 er gjennomsnittleg pengemarknadsrente for perioden desember 2007 til november 2008 i høve til gjennomsnittleg pengemarknadsrente for perioden september 2007 til november 2007. For åra 2010-2017 (-19) vert det justert med endring i gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 30.11. året før, i høve til gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 30.11. året før fjoråret. 10.5.5 20 % av kostnadene vert framskriven i samsvar med utviklinga i drivstoffpriser representert ved Norske ESSOs listepris for Marine Gas Oil levert med tankskip, kode 115048. Basis for kostnadene for 2009 er gjennomsnittleg listepris for perioden desember 2007 til november 2008 i høve til listeprisen per 1.9.2007. For åra 2010-2017 (-19) vert det justert med endring i gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 30.11. året før, i høve til gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 30.11. året før fjoråret. 10.5.6 25 % av kostnadene vert framskriven i samsvar med utviklinga i Statistisk Sentralbyrå sin konsumprisindeks. Basis for kostnadene for 2009 er gjennomsnittleg indeks for perioden desember 2007 til november 2008 i høve til gjennomsnittleg indeks for perioden september 2007 til november 2007. For åra 2010-2017 (-19) vert det justert med endring i gjennomsnitt for 12-månadersperioden fram til 30.11. året før, i høve til gjennomsnitt for 12månadersperioden fram til 30.11. året før fjoråret. 10.5.7 Effekten av endra produksjonsvolum vert innarbeidd i samsvar med rekneregelen i punkt 10.4. 10.6 Endring i trafikkinntektene med meir enn 8 prosent i høve til nivået i avtala, eller radikale endringar av priser på innsatsfaktorar, herunder offentlege avgifter, gjev begge partane rett til å krevje tingingar om ekstraordinære tilpassingar av godtgjersla, endring av produksjonen eller andre tiltak. Motparten har i slike tingingar krav på all naudsynt dokumentasjon.

Side 29 11. Kontroll og opplysningsplikt 11.1. For løyvehavarar med framforhandla kontrakt etter konkurranse gjeld reglane om kontroll og opplysningsplikt etter yrkestransportlova og -forskrifta som for andre løyvehavarar. 11.2. Utøvaren skal gje dei opplysningar oppdragsgjevaren fastset for statistikk og økonomiske oppgåver om drifta. Oppdragsgjevaren har rett til å halde attende godtgjersle dersom oppgåver ikkje vert levert. Oppdragsgjevaren kan - tross teieplikta etter lov om offentlighet i forvaltninga ( 5a) og Forvaltningslovens reglar ( 13 første ledd nr. 2) - nytte disse oppgåvene anonymisert for forskingsog utgreiingsformål. 11.3. Oppdragsgjevar kan sette i verk kontrollar på fartøya, bokettersyn og andre kontrolltiltak etter eige skjønn hos utøvaren.

Side 30 12. Ymse 12.1 Force Majeure: Krig, naturkatastrofar, arbeidskonfliktar, brann, tilgangen til drivstoff og andre hendingar av force-majeure-karakter frir utøvaren frå pliktene i kontrakten så lenge dei hindrar gjennomføringa av transportoppgåvene. Godtgjersle vert ikkje betalt for trafikk som ikkje vert utført. 12.2 Eigarforhold: Utøvaren skal underrette oppdragsgjevaren vesentlege endringar i leiing og eigartilhøve i selskapet. om 12.3 Organisering: Eventuelle endringar i oppdragsgjevaren si organisering av kollektivtrafikken i Sogn og Fjordane endrar ikkje partane sine plikter etter kontrakten. 12.4 Einerett: Oppdragsgjevar står fritt i kontraktsperioden til å inngå kontrakter med andre enn utøvaren, også der slike kontraktar har verknad på trafikk i kontrakten. 12.5 Misleghald: Manglande oppfylling av dei plikter utøvaren tek på seg i høve til inngått kontrakt, skal først varslast skriftleg, og utøvaren skal innan 14 dagar etter avsendt varsel underrette Oppdragsgjevaren om kva tiltak som vert sett i verk for å rette på tilhøva. Ved mindre misleghald som ikkje vert retta etter skriftleg varsel kan utøvaren gjevast dagsbøter inntil tilhøvet er retta. Dagsbøter svarar til 1 promille av godtgjersla for driftsåret. Ved fleire tilfelle av alvorlig karakter som ikkje vert retta etter skriftleg varsel har oppdragsgjevaren rett til å heve kontrakten og trekkje tildelt løyve tilbake. Det same gjeld dersom utøvaren ikkje lengre har dei naudsynte garantiar, forsikringar, sertifikata eller kjem i ein insolvenssituasjon. Ein reknar som 'tilfelle av alvorlig karakter' dersom einskilde avgangar ikkje vert utført 3 dagar etter kvarandre eller 8 dagar i ein 30 dagars periode. 12.6 Tvistar: Dersom det oppstår tvist mellom partane om tolkinga eller dei rettslege verknadane av avtalen, skal tvisten først søkes løyst ved tingingar. Fører ikkje slike tingingar fram innan to månader kan kvar av partane krevja tvisten avgjort ved skilsdom. Kvar av partane vel kvar sin skilsdomsmann og desse vel ein oppmann. Dersom det ikkje vert semje om val av oppmann, vert denne oppnemnt av sorenskrivaren ved Sogn tingrett.

Side 31 Elles gjeld reglane i Lov om rettergangsmåten i tvistemål av 13. august 1915 nr. 6 kapittel 32, for valdgiftsretten si nemning og sakshandsaming.

VEDLEGG

VEDLEGG 1: SKJEMA

GODTGJERSLE FORDELT PÅ RUTE:

STATISTIKK Tabell 1: Passasjerar per år 2000-2006 Tabell 2: Passasjerar per månad 2006 Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Totalt Sogn-Bergen 4 5 5 5 5 7 8 7 5 6 5 5 72 713 664 143 261 677 671 433 454 663 623 606 032 940 NordfjordBergen 13 670 14 149 15 787 14 747 15 374 19 264 19 509 17 822 16 491 16 758 14 892 13 563 192 026 Sommerrute Flåm-Bergen 5 993 9 332 13 328 14 002 5 677 48 332 Tabell 3: Passasjerar januar april 2007

Tabell 4: Trafikkinntekter, passasjerar Tabell 5: Trafikkinntekter gods og anna Tabell 6: Passasjerar per vekedag i veka med flest passasjerar i 2006

VEDLEGG 3:

VEDLEGG 4: AVTALE OM ELEKTRONISK BILLETTERINGG

VEDLEGG 5: TERMINALAR MED KONTAKTINFORMASJON