Skisseprosjekt Holt, Kongsvinger

Skisseprosjekt Holt, Kongsvinger 01.10.2010

Side: 2 av 42 RAPPORT Norconsult AS Divisjon Miljø, vann og sikkerhet Vestfjordgaten 4 1338 Sandvika Telefon: 67 57 10 00 Telefax: 67 57 75 76 E-post: firmapost@norconsult.no Internett: http://www.norconsult.no Bankgiro: 5005.05.49663 Foretaksreg.: NO 962392687 MVA Oppdrag: 5101761 Rapportdato: 01.10.2010 Tittel: Skisseprosjekt kunstisbane Holt, Kongsvinger Forfattere: Vidar Havellen Rapport nr.: 01 Oppdragsgiver: Kongsvinger skøyteklubb Kontaktperson/referanse: Bjarne Jevne Distribusjon: Sammendrag: Dette skisseprosjektet på Holt viser at det er mulig å realisere en kunstisbane. Anlegget ligger godt til rette for å få betydelig spillemiddelstøtte. En kunstisbane på Holt vil gi unge og voksne et idrettslig tilbud om vinteren samt gi organiserte skøyteaktiviteter en mulighet for stabile forhold. Vi anbefaler at anlegget tilrettelegges med varmegjenvinning for oppvarming av nærliggende bygninger. Emneord (4 stk.): Kunstis, kunstgress, hurtigløp, utendørs Fylke: Kommune: Hedmark Kongsvinger Utarbeidet: Kontrollert/godkjent: Vidar Havellen Lars Magnussen

Side: 3 av 42 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG... 5 1.1 KOMBINASJON KUNSTISBANE OG KUNSTGRESSBANE... 5 1.2 MULIGHETER FOR ENERGIUTNYTTING... 5 1.3 ET ANLEGG FOR TRIM LEK OG SOSIALT SAMVÆR:... 5 1.4 TEKNISK BYGG... 6 1.5 KOSTNADSKALKYLER OG FINANSIERINGSPLAN... 6 1.6 DRIFTSBUDSJETT... 8 1.7 KONKLUSJON/ANBEFALING... 8 2 ORIENTERING... 9 2.1 INNLEDNING... 9 2.2 ORGANISERING AV SKISSEPROSJEKTFASEN... 9 2.3 RÅDGIVERE... 9 3 BEHOV OG MÅLSETTING... 10 3.1 INNLEDNING... 10 3.1.1 Befolkningsgrunnlag... 10 3.2 MÅLSETTING... 11 3.2.1 Isarealets brukspotensiale... 11 3.2.2 7-er bandy og rinkbandy... 12 3.2.3 Hurtigløp... 12 3.2.4 Mulig organisering av isarealet for ulike aktiviteter... 12 4 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 14 4.1 KUNSTISBANE... 14 4.2 MOTTAGERE AV OVERSKUDDSVARME... 15 5 UTVIKLING AV IDRETTSPARKEN... 16 5.1 GENERELT... 16 5.2 AREALDISPONERING... 16 6 TEKNISK BESKRIVELSE... 17 6.1 GENERELT... 17 6.2 BANEKONSTRUKSJON... 18 6.2.1 Generelt... 18 6.2.2 Banekonstruksjon alt. A - betongdekke... 18 6.2.3 Banekonstruksjon alt. B - kunstgressdekke... 19 6.2.4 Grunnarbeider... 20 6.2.5 Kabelrør... 20 6.2.6 Lakerør... 21 6.3 KULDEANLEGG... 22 6.3.1 Generelt... 22 6.3.2 Dimensjonering... 23 6.3.3 ( Ikke aktuelt)... 24 6.3.4 Støy... 24 6.3.5 Sikkerhet... 24 6.3.6 Maskinromsventilasjon... 25 6.4 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG... 25 6.4.1 Elkrafttilførsel... 25 6.4.2 Automasjonsanlegg... 25 6.4.3 Flomlysanlegg... 26

Side: 4 av 42 6.4.4 Baneteknisk utstyr... 27 6.5 TEKNISK BYGG... 27 6.5.1 Bruksfunksjoner... 27 6.5.2 Arkitektonisk utforming... 27 6.5.3 Layout... 28 6.5.4 Holt kunstisbane. Romprogram... 28 6.6 VARMEGJENVINNING... 28 6.6.1 Generelt... 28 6.7 VVS-ANLEGG I TEKNISK BYGG... 29 6.7.1 Generelt... 29 6.7.2 Sanitæranlegg... 29 6.7.3 Varmeanlegg... 29 6.7.4 Luftbehandlingsanlegg... 29 6.8 TERRENG- OG LANDSKAPSARBEIDER... 30 6.8.1 Beplantning og tilsåing... 30 6.8.2 Gjenbruk av kunstis til skileikanlegg og akebakke... 30 6.9 INFRASTRUKTUR... 30 6.9.1 Generelt... 30 6.9.2 VA-ledninger utenom banen... 30 7 ORGANISERING... 31 7.1 GENERELT... 31 7.2 FINANSIERINGSMESSIGE FORHOLD KNYTTET TIL ORGANISERINGEN... 31 7.2.1 Spillemidler... 31 7.2.2 Investeringsstøtte fra Enova... 31 7.2.3 Fritak for mva... 32 7.2.4 Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft... 32 7.3 UTBYGGING... 32 8 KOSTNADER... 33 8.1 ANLEGGSKOSTNADER... 33 8.1.1 Generelt... 33 8.1.2 Totale investeringskostnader... 33 8.2 DRIFTSBUDSJETT... 34 8.2.1 Driftsinntekter... 34 8.2.2 Driftsutgifter... 35 8.2.3 Samlet driftsbudsjett... 37 8.3 KAPITALKOSTNADER... 37 8.3.1 Generelt... 37 9 FINANSIERING... 38 9.1 GENERELT... 38 9.2 AKTUELLE FINANSIERINGSKILDER... 38 9.2.1 Generelt... 38 9.2.2 Spillemidler... 38 9.2.3 Fritak for mva... 39 9.2.4 Private tilskudd... 39 9.2.5 Dugnad og egeninnsats... 39 9.2.6 Gaver og rabatter... 39 9.3 FINANSIERINGSPLAN... 39 10 ENTREPRISEFORM... 41 11 FREMDRIFT... 42

Side: 5 av 42 1 SAMMENDRAG Norconsult har utarbeidet skisseprosjekt for ny kunstisbane på Holt i Kongsvinger. 1.1 Kombinasjon kunstisbane og kunstgressbane Et kombinert og moderne anlegg for fotball og skøyter er både idrettslig og økonomisk en svært interessant løsning. Både kunstgressbaner og kunstisbaner har høye brukstall. Ved å kombinere de to anleggstypene til ett anlegg får man en meget høy utnyttelsesgrad av samme arealet. Kombinasjonen er utprøvd ved det største utendørs kunstisanlegget i Norge, i Drammen og er så ubetinget en suksess, etter 8 års drift. Her er det full aktivitet hele året. Denne løsningen gir også det laveste kapitalbehovet av de vurderte alternativene. I mange tettsteder trenger fotballen to baner i full størrelse i sommersesongen. I vinterhalvåret kan man gjerne klare seg med den ene. Å islegge den andre er slik sett en meget god utnyttelse av arealet, som man da ellers ville hatt til overs noen måneder. En løsning med betongdekke er ikke egnet for fotball, men gir en flate som er meget god for isidretter. Betongdekker har lite vedlikeholdsbehov og er lett å fryse inn. Flaten kan benyttes til inline skøytebane om sommeren. 1.2 Muligheter for energiutnytting Det er mulig å levere varme til nærliggende bygg. Anlegget har potensial for å levere opp til 1 MW varme, men det er ikke nok varmemottagere i umiddelbar nærhet. En foreliggende konsesjonssøknad for fjernvarme kan vanskeliggjøre leveranse av varme til andre bygg. Det er i skisseprosjektet antatt en varmeleveranse på 300 kw totalt, og et salg av varme på 260.000 kwh/år. 1.3 Et anlegg for trim lek og sosialt samvær: Utendørs kunstisbaner er kanskje den type idrettsanlegg som i størst grad engasjerer barn og voksne til lek og idrettsaktiviteter. Skøytelek gir svært god balansetrening og trening av motoriske ferdigheter. I en tid med mange stillesittende aktiviteter vil derfor en skøytebane tilrettelagt for friaktivitet en stor del av tiden, gi et viktig bidrag for en bedre folkehelse. Kombinert med de andre idrettsaktivitetene som er/kan bli etablert på Holt, vil dette området gi fantastiske muligheter for barn, ungdom og voksne i Kongsvingerregionen. Et viktig mål er at kunstisbanen noen timer både på dagtid, skoletid, ettermiddag og kveldstid er åpen for alle for fri skøyting (publikumsbruk ) de fleste dager i uken. Lørdag og søndag er spesielt viktig dager for publikumsbruk. Det er utredet to alternative utforminger: Alternativ A: Betongdekke 9.620 m², asfalt i halvmånene Alternativ B: Kunstgressdekke 9.620 m², asfalt i halvmånene (det anbefales også asfalt i svingene, selv om disse ikke brukes til noe, da isforholdene vil bli mer ensartet). Hvis mulig økonomisk bør den ene halvmånen islegges for å få et større areal for uorganisert bruk når hovedflaten benyttes til bandy. Kunstisbanen kan benyttes til en rekke isaktiviteter avhengig av utformingen: - frileik på hele eller deler av arealet

Side: 6 av 42 - bandy/hockey - ispigging og kjelkehockey for bevegelseshemmede - kunstløp og curling - hurtigløp på 400 m bane 1.4 Teknisk bygg Det er lagt opp til bygging av et teknisk driftsbygg for kuldeanlegg, prepareringsmaskin samt lagring av baneteknisk utstyr i tilknytning til banen. Bygget er tenkt plassert mellom idrettshallen og kunstisbanen. Størrelsen vil være ca 200 m². 1.5 Kostnadskalkyler og finansieringsplan Anleggskostnadene for kunstisbane med 9.620 m² islagt areal fremkommer slik: Beløpene er inkl. en reserve på 15%. Alternativ A betongdekke, asfalt i halvmånene A B C D E F Post Materiell Materiell Arbeid Arbeid Sum Mva Kostnad PRO/PA/BL eks.mva. Rabatt eks.mva. Dugnad A + C E x 0,25 E+F+B+D fordelt %-vis 1. Anleggsarbeider 1 179 000-1 396 000 10 000 2 575 000 644 000 3 229 000 289 000 2. VA-arbeider 64 000-35 000 1 000 99 000 25 000 125 000 11 000 3. Driftsteknisk utstyr 1 747 000 - - 15 000 1 747 000 437 000 2 199 000 4. Flomlysanlegg 1 668 000 - - 15 000 1 668 000 417 000 2 100 000 188 000 5. Fryseanlegg inkl. toppdekke 18 901 000 - - 168 000 18 901 000 4 725 000 23 794 000 2 126 000 6. Varmegjenvinning og nærvarmenett 2 183 000 - - 19 000 2 183 000 546 000 2 748 000 246 000 7. Teknisk bygg 2 438 000 - - 22 000 2 438 000 610 000 3 070 000 inkl. i Tekn. bygg 8. Sum entreprisekostnader 28 180 000-1 431 000 250 000 29 611 000 7 404 000 37 265 000 31 996 000 9. Prosjektering, adm., byggeledelse - - 1 777 000 638 000 1 777 000 444 000 2 859 000 2 860 000 10. Sum totalkostnad 28 180 000-3 208 000 888 000 31 388 000 7 848 000 40 124 000 Herav entr.kost (1,2,4,5,6,7) 35 066 000 Spesifikk totalkostnad 3217 kr/m² opparbeidet flate inkl. mva Alternativ B kunstgressdekke, asfalt i halvmånene A B C D E F Post Materiell Materiell Arbeid Arbeid Sum Mva Kostnad PRO/PA/BL eks.mva. Rabatt eks.mva. Dugnad A + C E x 0,25 E+F+B+D fordelt %-vis 1. Anleggsarbeider 2 147 000-1 862 000 20 000 4 009 000 1 002 000 5 031 000 453 000 2. VA-arbeider 64 000-35 000 1 000 99 000 25 000 125 000 11 000 3. Driftsteknisk utstyr 1 747 000 - - 16 000 1 747 000 437 000 2 200 000 4. Flomlysanlegg 1 668 000 - - 16 000 1 668 000 417 000 2 101 000 189 000 5. Fryseanlegg inkl. toppdekke 16 356 000 - - 154 000 16 356 000 4 089 000 20 599 000 1 854 000 6. Varmegjenvinning og nærvarmenett 2 183 000 - - 21 000 2 183 000 546 000 2 750 000 247 000 7. Teknisk bygg 2 438 000 - - 23 000 2 438 000 610 000 3 071 000 inkl. i Tekn. bygg 8. Sum entreprisekostnader 26 603 000-1 897 000 250 000 28 500 000 7 126 000 35 877 000 30 606 000 9. Prosjektering, adm., byggeledelse - - 1 710 000 616 000 1 710 000 428 000 2 754 000 2 754 000 10. Sum totalkostnad 26 603 000-3 607 000 866 000 30 210 000 7 554 000 38 631 000 Herav entr.kost (1,2,4,5,6,7) 33 677 000 Spesifikk totalkostnad 3097 kr/m² opparbeidet flate inkl. mva Alternativet med kunstgressdekke kommer litt gunstigere ut. Samtidig gir dette alternativet større spillemiddelandel. I tabellene nedenfor er det satt opp forslag til finansieringsplan. I planen er finanskostnader og prisstigning ikke tatt med. Alternativ A Betongdekke En kunstisbane is i betongdekke i ytre bane og ikke islagt asfaltdekke på indre bane med kan realiseres med et kapitalbehov på ca 16,2 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale

Side: 7 av 42 investeringskostnadene er 40,1 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 14,5 mill. kroner. Det er forutsatt finansiering som følger: Finansiering: Maks. stønad Søkn.gr.lag Totalsum 1. Søknadssum spillemidler 20 % 7 900 000 34 932 000 7 900 000 7 900 000 derav bane 6 500 000 27 624 643 6 500 000 derav lysanlegg 700 000 2 288 000 700 000 derav teknisk bygg 700 000 3 070 000 700 000 derav evt. kunstgressdekke - 1 949 357-2. Enovastøtte varmepumpe/distribusjon 1 % 400 000 400 000 400 000 400 000 3. Mva-refusjon 20 % 7 848 000 7 848 000 4. Tilskudd til utstyr 0,6 % 250 000 2 199 000 250 000 250 000 5. Fylkeskommunale tilskudd, regional anlegg 4 % 1 580 000 1 580 000 6. Private tilskudd 38 % 15 200 000 15 200 000 7. Egenkapital 3 % 1 058 000 1 058 000 8. Dugnad/ egeninnsats (inkl. bistand andre) 2 % 888 000 888 000 9. Gaver/rabatter 0 % 0-10. Andre tilskudd 12 % 5 000 000 5 000 000 11. Tidligere spillemidler 0 % 0 0 Totalsum 100 % 37 289 018 40 124 000 Alternativ B Kunstgressdekke En kunstisbane med is på indre bane og kunstgressdekke over det hele kan realiseres med et kapitalbehov på 14 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale investeringskostnadene er 38,6 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 15,5 mill. kroner. Det er forutsatt finansiering som følger: Finansiering: Maks. stønad Søkn.gr.lag Totalsum 1. Søknadssum spillemidler 23 % 8 800 000 33 434 000 8 800 000 8 800 000 derav bane 6 500 000 22 726 812 6 500 000 derav lysanlegg 700 000 2 290 000 700 000 derav teknisk bygg 700 000 3 071 000 700 000 derav evt. kunstgressdekke 900 000 5 346 188 900 000 2. Enovastøtte varmepumpe/distribusjon 1 % 400 000 400 000 400 000 400 000 3. Mva-refusjon 20 % 7 554 000 7 554 000 4. Tilskudd til utstyr 0,6 % 250 000 2 200 000 250 000 250 000 5. Fylkeskommunale tilskudd, regional anlegg 5 % 1 760 000 1 760 000 6. Private tilskudd 34 % 13 000 000 13 000 000 7. Egenkapital 3 % 1 001 000 1 001 000 8. Dugnad/ egeninnsats (inkl. bistand andre) 2 % 866 000 866 000 9. Gaver/rabatter 0 % 0-10. Andre tilskudd 13 % 5 000 000 5 000 000 11. Tidligere spillemidler 0 % 0 0 Totalsum 100 % 35 795 769 38 631 000

Side: 8 av 42 1.6 Driftsbudsjett Følgende driftsbudsjett er beregnet: Inntekter: Alt. A/B Salg av varme 200.000 Billettinntekter/org. idrett 350.000 Utleie/sliping skøyter 20.000 Arenareklame 250.000 Baneutleie 100.000 Sum inntekter 1.520.000 Utgifter: 600.000 Lønnskostnader 1) 500.000 Strømutgifter 770.000 Andre driftsutgifter 250.000 Sum utgifter 1.520.000 Netto driftsoverskudd 0 1) Baneoperativt arbeid forutsettes utført av personell på området. Teknisk drift kuldesentral bør utføres av personer med utvidelt kompetanse på drift av kuldeanlegg. 1.7 Konklusjon/anbefaling Dette skisseprosjektet viser at er kunstisanlegg kan realiseres med overkommelige investeringsrammer innenfor 40.000.000 kroner, men det forutsetter et kapitalbehov på minst 14-16 millioner kroner. Det forutsettes at private aktører og kommunen bidrar i betydelig grad. Driften av anlegget vil ikke kreve et tilskudd fra kommunen med dagens elektrisitetspriser. Det er mulighet for utnyttelse av overskuddsvarmen for anlegget, slik at driftskostnadene på sikt kan reduseres ved energisalg fra banen. Realiseringen av anlegget krever et nært samarbeide mellom kommunen, private aktører og andre interessenter og ildsjeler. En kunstisbane på Holt vil gi unge og voksne et idrettslig tilbud om vinteren samt gi organiserte skøyteaktiviteter en mulighet for stabile forhold. Det anbefales at anlegget bygges som flere totalentrepriser med for kuldeanlegg og banedekke kunstis. Med et vedtak om bygging i løpet av 2. halvår 2012 kan anlegget ferdigstilles i løpet av 2014.

Side: 9 av 42 2 ORIENTERING 2.1 Innledning Norconsult har utarbeidet skisseprosjekt for ny kunstisbane på Holt i Kongsvinger kommune. Arbeidet er initiert av Kongsvinger skøyteklubb ved Bjarne Jevne, og er finansiert av skøyteklubben. Realiseringen av en kunstisbane på Holt vil gi lokalbefolkningen i Kongsvinger og de nærliggende kommunene tilgang til islagte flater uavhengig av vinterværet, noe som er mangelvare i dag. Skisseprosjektet skal danne grunnlag for vedtak knyttet til realiseringen av prosjektet bl.a.: Organisering av utbygging og drift Finansiering Fremdrift Videre skal skisseprosjektet danne grunnlag for: Søknad om teknisk godkjenning (Kulturdept.) Søknad om spillemidler (Kulturdept.) Planlegging av brukergruppenes innsats i prosjektet Informasjon til offentligheten herunder brukerne Det fremlagte skisseprosjektet er ikke fullstendig. Følgende punkter er ikke fullt utarbeidet: Utarbeidelse av komplett tegningsgrunnlag Arkitektonisk utforming av teknisk bygg/kulvert Grunnundersøkelser 2.2 Organisering av skisseprosjektfasen Skisseprosjektet har blitt initiert av Bjarne Jevne og styret i skøytegruppa. Norconsult har utarbeidet skisseprosjektet. 2.3 Rådgivere Norconsult AS v/siv.ing. Vidar Havellen har utarbeidet rapporten. Faglig kontroll v/siv.ing Lars Magnussen.

Side: 10 av 42 3 BEHOV OG MÅLSETTING 3.1 Innledning Holt kunstisbane vil dekke behovet for: 1. Isaktivitet (uorganisert bruk) for hele kommunens befolkning 2. Trenings- og konkurransebane for hurtigløp (400 m) 3. Bandybane full størrelse 4. Rulleskøyteaktiviteter om sommeren 5. Tilskuddsvarme til varmepumpe for oppvarming av tilliggende bygninger. 3.1.1 Befolkningsgrunnlag Kilde: www.norge.no Kommunen hadde per 1.1.2010 17.400 innbyggere hvorav ca. 20,4% eller 3.544 17 år og yngre. Nabokommuner er: Kommune Innbyggertall Andel 17 år og yngre Eidsskog 6.300 20,5% - 1.290 Sør-Odal 7.791 21,0% - 1.636 Nord-Odal 5.118 19,7% - 1.008 Grue 5.078 18,8% - 955 Sum 24.287 20,1% - 4.890 Sum inkl. Kongsvinger 41.700 20,2% - 8.434 Anlegget vil ha et nedslagsfelt for de ca 42.000 innbyggerne hvorav 8.434 er 17 år og yngre i Kongsvinger kommune og nærliggende kommuner. I umiddelbar tilknytning til anlegget ligger Holt ungdomsskole med ca 260 elever og en idrettshall. Det er også lansert planer om å bygge en ishockeyhall like ved kunstisbanen som erstatning for eksisterende hall som er nedslitt og moden for rehabilitering.

Side: 11 av 42 Behovet for en kunstisbane er satt opp ovenfor. Når det gjelder hvor store besøkstall det kan være snakk om så kan følgende erfaringstall fra andre anlegg kanskje gi en pekepinn: Bane Type Befolkning Driftstid Besøkstall Frekvens Slåtthaug, Bergen Rundbane 225.000 4,75 144.000 *) ca. 0,4 Sørmarka, Stavanger Rundbane 170.000 4,75 70.000 ca. 0,4 Furumo, Geithus Rundbane 30.000 4,75 20.000 ca. 0,7 Rismarka, Asker Hel isflate 50.000 ++ 5,25 95.000 (ca. 1,9) Marienlyst, Drammen Hel isflate 100.000 ++ 5,25 80.000 (ca. 0,8) AOK, Arendal Hel isflate 70.000 5,00 40.000 ca. 0,6 Anm. *)Brukstimer, ikke ant. besøkende(2004-tall) Med en åpningstid på 5 måneder og hel isflate skulle det ligge til rette for et besøkstall på mellom 30-40.000 personer. 3.2 Målsetting Målsettingen med prosjektet er i første rekke å skape et anlegg som kan tilby barn og unge et areal for fysisk aktivitet høst og vinter. Aller viktigst vil anlegget være for islek i videste forstand hvor gamle og unge, gutter og jenter møtes til sosialt samvær på skøyter. Utover dette vil også andre mål kunne nås: 1. Bedre treningsforhold for klubbens skøyteløpere 2. Bedre vekstvilkår for skøytesporten lokalt, regionalt og på fylkesplan 3. Gi muligheter for kunstisbane for bandy 4. Bedre trenings- og spilleforhold for fotball (ved bruk av kunstgress) Målet må være å realisere dette prosjektet innen utgangen av år 2015. 3.2.1 Isarealets brukspotensiale Det skisserte kunstisanlegget får yttermål isflate på 178,4 x 68 m tilpasset 400 m hurtigløp med indre bane frosset (ikke halvmånene). Skøytebanen vil ha en lengde på 400 m med 26 m indre svingradius og 4 m banebredde. Det er utredet to alternative utforminger: A: Hovedalternativ hurtigløp/bandy med betongdekke bortsett fra halvmånene, Sum islagt areal: 9.620 m², opparbeidet areal: 12.473 m². B: Alternativ med heldekkende isflate med kunstgressdekke bortsett fra i halvmånene, Sum islagt areal: 9.620 m², opparbeidet areal: 12.473 m². Med en enkel organisering, for eksempel bruk av nett og mobile vandt, kan isflaten samtidig benyttes til flere ulike aktiviteter og dermed optimalisere bruken ved bruk av heldekkende isflate. Isflaten er i så fall stor nok til allsidig skøytelek og isidretter som bandy, ishockey og kunstløp.

Side: 12 av 42 For å få en optimal isflate for uorganisert bruk, anbefales det å fryse inn en eller begge halvmånene, idet disse arealene kan benyttes når banen brukes til bandyaktiviteter. Ved bruk av betongdekke kan indre bane benyttes til inlineskøytebane om sommeren. 3.2.2 7-er bandy og rinkbandy I aldersbestemte klasser, barn og ungdom, og på mosjonsnivå brukes også bane på 40 x 60 m. Rinkbandybane på 30 x 60 m brukes på alle nivå. Isflaten kan deles opp i flere deler med ulik bruk. 3.2.3 Hurtigløp De anbefalte banemålene gir plass for en 400 m hurtigløpsbane. Se vedlegg for tegning. Det viktigste er å merke opp banen ifm innfrysing for de ulike aktivitetene. 3.2.4 Mulig organisering av isarealet for ulike aktiviteter En isflate med den form og størrelse som er skissert i skisseprosjektet har et stort og allsidig brukspotensiale: Publikumsbruk/ skolebruk Alternativer: - Stor åpen kunstisflate på hele isarealet) Grendacup / bandy - hockey / skolebruk 2 baner (60 x 40 m) Bandytrening/ bandykamper 11-er bandy eller 7-er bandy (2 baner på tvers) som 7-er fotball (60x40 m) Kunstløp Del av isflaten på størrelse med rinkbandybane (60 x 30 m) avgrenses med bandysarg Ispigging/ kjelkehockey Ved ispigging (hurtigløp med iskjelke benyttes hurtigløpsbane) Kjelkehockey spilles på rinkbandybane avgrenset med sarg. For en del funksjonshemmede er isidrett som ispigging hurtigløp med iskjelke og kjelke-hockey en spennende og svært motiverende aktivitet som særlig stimulerer bevegelses-hemmede til fysisk aktivitet. Dette vil for mange ha stor helsemessig gevinst. Både kjelkehockey og ispigging kan drives i lag med funksjonsfriske, når alle bruker kjelke, og er således glimrende aktiviteter for integrering av funksjonshemmede og funksjonsfriske. Inndeling av baner for fotball (sommer) og bandy (vinter):

Side: 13 av 42 Figur 3-1 Vinterbruk islagt bane. Det er tegnet inn en undergang til indre bane for å kunne på en sikker måte komme dit. Svarte felter kan for eksempel være asfalterte. Det er å anbefale å islegge minst en av halvmånene da dette vil gi et passe stort areal for uorganisert bruk når banen er i bruk til bandyaktiviteter. Figur 3-2 Sommerbruk med kunstgress. Merk at det anbefales sterkt å legge kunstgress i hele hurtigløpsbanen for å få jevne og like isforhold.

Side: 14 av 42 4 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG 4.1 Kunstisbane Begge alternativene har følgende størrelser: Arealbehov, bredde (inkl. trafikkareal rundt) 74 m lengde (inkl. trafikkareal rundt) 184,43 m areal (inkl. trafikkareal rundt 3m bredde) 12.473 m² Areal isflate (400 m hurtigløp + bandy) 9.620 m² Beregning av islagt areal bandy- og hurtigløpsbaner Bane: Holt kunstisbane 17.07.10 Banelengde 400 400 m Banebredde 4 m Radius indre bane 26 m Radius yttersving iskant: 34 m Beregn langsiden 0,0 Langside 110,43 m Bredde treningsbane 4 m Ekstra is utenfor ytre bane 0 m Frosset areal indre bane: Indre bane full frosset i hele langsidens lengde 1 Lengde: 110,4 Bredde: 44 Total islagt bredde 12 m Ytre bredde bane 68 m Kryss av for hvilke Ytre lengde bane 178,43 m banedeler som skal Sum isareal Tot areal inkluderes m² Islagte areal langsidene 2 650 m² TRUE 2 650 m² Islagt areal svingene 2 111 m² TRUE 2 111 m² Totalt islagt areal hurtigløp 4 761 m² 4 761 m² Islagt rektangel indre bane 4 859 m² TRUE 4 859 m² Islagt areal halvmåner 1 521 m² ##### H1 FALSE H2 - m² Islagt areal hjørner 992 m² ##### 1 2FALSE 3 4 - m² Sum maks islagt areal 12 133 m² ##### FALSE 9 620 m² Lengde største ytre rektangel 110,4 Utvendig omkrets totalt 434,5 m Bredde største ytre rektangel 68,0 Minimum sikringsputelengde 233,6 m Største rektangel inkl. ytre bane 7 509 m² Bredde transportsone 3 m Lengde indre rektangel 110,4 m Areal transportsone 1332 m² Bredde indre rektangel 44,0 m Sum opparbeidet areal bane: 12 473 m² Største rektangel indre bane 4 859 m² Krav til baneareal Hurtigløp: 400 m lengde primært, alt. 333 eller 285 m Banebredde 4 m Treningsbanebredde 3-4 m Radius indre bane 25-26 m (helst 26 m) 0,5-1 m ekstra is utenfor ytre bane som en sikkerhet kan vurderes. I tillegg bør det være en sikkerhetssone på 3 m utenfor islagt areal Bandybaner Standardmål bane: Isflate 64 x 108 m hvorav 4 m sikkerhetssone bak hvert mål og 2 m på hver side. For å kunne spille 7-er bandy på 40x60 m på tvers bør bredden økes til 68 m, hvilet gir en banelengde på 60 m med 4 m sikkerhetssone bak hvert mål. Fotball: 11-er elite: 105 x 68+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 11-er øvrig: 100 x 60+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 7-er max: 75x55+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 7-er min: 50x35+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 5-er max: 45x25+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 5-er min: 33x18+Sikkerhetsone L:2+2x K:3+2 Tillegg dekke Lengde Bredde Min. dekke Standardmål ulike baner Lengde Bredde + L +B Maks Min Maks Min L Br Ant. Bandy 100 60 8 4 110 100 65 60 108 64 1 Fotball 100 64 6 4 110 100 75 64 106 68 1 7-er fotball 60 40 6 4 75 55 50 35 61 39 2 5-er fotball 40 20 6 4 45 33 25 18 31 22 178,43 m 1 3 H1 H2 44 m 68,0 m 74 m 2 4 110,43 m 34,0 m 184,43 m

Side: 15 av 42 4.2 Mottagere av overskuddsvarme Holt ungdomsskole har etter det vi kjenner til, ikke installert vannbåren oppvarming og er derfor ikke pt en mulig mottager av vannbåren varme. I området som kunstisbanen er tenkt plassert foreligger det en konsesjonssøknad for fjernvarme. Dette vil kunne gjøre det vanskeligere å få omsetning for overskuddsvarme fra banen. Idrettshallen har i tillegg et behov for varmt tappevann som kan dekkes fra banen. Mottagere av varme i umiddelbar nærhet er begrenset, men det er flere bygninger innen overkommelig avstand som kan motta varme. Litt av utfordringen er å få lønnsomme anlegg ettersom man kun leverer varme når kunstisbanen er i drift samt problemstillingen med fjernvarmekonsesjon. Hvis det etableres en ishockeyhall, vil denne kunne motta både varme og kulde fra en felles kuldesentral. En ishockeyhall har normalt et energibehov på 700.000 til 1.500.000 kwh/år avhengig av sesonglengde, halltemperatur og varmegjenvinningsløsninger. Oppvarmingsbehovet er betydelig. Det er mulig å etablere energibrønner hvor man dumper varme når kunstisbanen er i drift og tapper brønnene når det er så kaldt at kuldeanlegget står. Dette er en gunstig måte å ta vare på overskuddsvarmen. Antallet brønner er avhengig av hvor mange varmemottagere anlegget får. Ettersom det er få mottagere i umiddelbar nærhet, bør anlegget bygges slik at det kan skaleres opp over tid. Brønnene kan belastes hardere enn normalt, slik at man kan klare seg med færre brønner enn i et normalt varmepumpesystem. Med en varmepumpeeffekt på 300 kw, vil det være tilstrekkelig med ca 8-10 energibrønner på 200 m. Brønnene vil lades med kondensatorvarme ved ca 20 C.

Side: 16 av 42 5 UTVIKLING AV IDRETTSPARKEN 5.1 Generelt Idrettsparken på Holt omfatter i dag følgende anlegg: 1 stk naturisbane Idrettshall (med full håndballflate) Dette skisseprosjektet omhandler ny kunstisbane med betongdekke og asfalt på indre bane alternativt heldekkende isflate med kunstgressdekke på arealet til eksisterende naturisbane. Det er flere områder med mulighet for fotballaktiviteter i området uten at dette er etablert. 5.2 Arealdisponering Det er bare banens nærområder som berøres ved evt. utbygging. Eksisterende arealer for dagens naturisbane er vurdert tilstrekkelig store for ny kunstisbane. Det er i forslaget til utvikling av området inntegnet en mulig plassering av en ishockeyhall, samt flere mulig plasseringer av fotballbaner (for 7-er og 5-er fotball). Dette er baner som kan komme i tillegg til kunstisbanen. Ikke minst er dette aktuelt hvis banen bygges med betongdekke, noe som reduserer mulighetene for bruk av dette arealet til fotballaktiviteter i sommerhalvåret. Det er ikke lagt inn kostnader for opparbeidelse av fotballarealer i budsjettene i denne rapporten annen enn ved bruk av kunstgressdekke på kunstisbanen.

Side: 17 av 42 6 TEKNISK BESKRIVELSE 6.1 Generelt Det planlagte anlegget vil eller kan dekke en rekke aktiviteter både vinter og sommer: Vinter Sommer Allsidig skøytelek Hurtigløp Bandy Ishockey Kunstløp Ispigging Kjelkehockey/-bandy Hockey-pockey Arrangementer f.eks skøytedisco, karneval på is etc Kunstgressbaneaktiviteter (fotball og lign.) evt. inlineskøyter ved bruk av betongdekke Dette forutsetter at banen anlegges med kunstgressdekke med banerørene i sporet gummipad (tilsvarende utførelse som Marienlyst stadion i Drammen) eller med støpt betongdekke (Atlanten kunstisbane, Kristiansund). Anleggets driftsperiode med is er satt fra 15. oktober til 15. mars Anlegget vil bestå av følgende hoveddeler: 1. Banedekke med drenssystem 2. Isolering/undervarme 3. Kuldetekniske anlegg 4. Flomlysanlegg 5. Baneteknisk utstyr 6. Teknisk bygg Baneanleggets plassering og utforming fremgår av vedlagte situasjonsplan.

Side: 18 av 42 Figur 6.1 Plassering av banen 6.2 Banekonstruksjon 6.2.1 Generelt Banedekket skal være helt plant. Tillatt høydeavvik ± 5 mm på en 4 m rettholt på avrettingslaget som paden skal legges ut på. Kravet gjelder også på banen som helhet ift teoretisk kotehøyde. 6.2.2 Banekonstruksjon alt. A - betongdekke Banekonstruksjonen for alt. A består av følgende installasjoner: 1. Overvann/drenssystem etablert i avrettet underlag. Det antas at drensforholdene vil være gode pga fallende terreng. Merk at hele området må være sikret mot høy grunnvannstand. Det må ikke være telefarlige masser i oppbyggingen av bærelag. Oppbyggingen opp til isoleringslag bygges opp tilsvarende grusbaner/kunstgressbaner med gradvis finere masser, og skal gi et stabilt godt drenerende sjikt uten setnings- eller frostfare. Det antas at det meste av banen er stabile masser, slik at det ikke er behov for store grunnarbeider ved bruk av betongdekke. Det må etableres overvannssystem langs banen for å samle opp overflatevann fra omgivelsene. 2. Betongdekke med lakerør lagt på armeringsnett.

Side: 19 av 42 3. Halvmåner indre bane med drensasfalt Fig 6.2.1 Eksempel på oppbygging av banedekket. Isoleringslaget kan sløyfes hvis det er telesikre masser under banen. Det er svært viktig at underlaget for isoleringen/armeringsnettet er nøyaktig avrettet og komprimert slik at det ikke blir setninger og at planheten til banedekket opprettholdes. 6.2.3 Banekonstruksjon alt. B - kunstgressdekke Banekonstruksjonen for alt B består av følgende installasjoner: 1. Overvann/drenssystem etablert i avrettet underlag. Merk at hele området må være sikret mot høy grunnvannstand. Det må ikke være telefarlige masser i oppbyggingen av bærelag. Oppbyggingen opp til isoleringslag bygges opp tilsvarende grusbaner/kunstgressbaner med gradvis finere masser, og skal gi et stabilt godt drenerende sjikt uten setnings- eller frostfare. 2. Undervarme og isoleringsjikt (60-80 mm isoleringsplater). Undervarmen ligger i et 100 mm sjikt med finere masser hvor rørene pløyes ned med senteravstand 500 mm. 3. Bære- og forsterkningslag 150-200 mm over isoleringslaget 4. Sporet pad med lakerør (fordelings-/samlestokker på langsiden) og sandlag over c/c 80-100 mm 5. Kunstgressdekke med sand/gummigranulat Det er viktig med gode drensforhold når banen skal brukes med kunstgressdekke. Det bør vurderes om noe av eksisterende dekke fjernes før banen bygges opp. Total oppbygging inkl undervarme vil være 500 mm. Kombinasjonen kunstis og kunstgress gir føringer for banekonstruksjonen og det er få alternative måter å etablere dekket på. Det er inkludert kulvert til indre bane slik at man kan bevege seg trygt til de indre isarealene.

Side: 20 av 42 Fig 6.2.1 Eksempel på oppbygging av banedekket. 6.2.4 Grunnarbeider Banen skal etableres på område for eksisterende naturisbane. Ved bruk av betongdekke antas det at det er tilstrekkelig å avrette eksisterende bane før nye bane bygges opp med undervarme, isolering og betongdekke forutsatt at grunnforholdene er stabile og uten setningsrisiko. Dette må vurderes av geotekniker. Drenssystem samt grøfter for lakerør og kabelrør langs banen må etableres. For alternativ med kunstgressdekke må det påregnes noe mer omfattende grunnarbeider da drensforholdene på hele banen må være tilfredsstillende. Det er ikke forutsatt at hele banen etableres med nytt drenssystem, men minimum langs banen på begge sider. 6.2.5 Kabelrør I forbindelse med kabelføringer for flomlysanlegg, lydanlegg og tidtakeranlegg legges det kabelrør med trekkekummer for å forenkle reparasjon, utskifting og supplering av kabler i banekonstruksjonen. Det benyttes 2 stk parallelle rør dimensjon 110 mm slik at man kan skille mellom signal-/ telekabler og strømkabler. Når det gjelder tilførselen til anlegget så bør også kabelrør vurderes i alle fall når det gjelder telekabler. Det skal også inkluderes trekkerør for istemperaturfølere ut til banen.

RAPPORT 6.2.6 Oppdragsnr.: Side: Dato: 5101761 21 av 42 2010-10-01 Lakerør Fryserørsystem i banedekket som fører kuldebæreren (saltlake) ut i banelegemet, består av fryserør PEH 25 2,3 mm PN6 (cc 100 mm) og tur- og returfordelingsstokker langs banens langsider. Fryserørene inndeles i 2-4 separate seksjoner som kan driftes uavhengig av hverandre. Hver seksjon har separate turledninger med vendt returledningene. Seksjonene kan kobles til og fra (manuelt) slik at all fryseeffekt kan kanaliseres dit man ønsker, selv om det under alle praktiske formål vil være mest hensiktsmessig å fryse banen inn under ett for å unngå for store kvalitetsforskjeller i isen. Tilførselsledningene vil ha dimensjon Ø350. Rørene legges i kasser av EPS. Banerørene dimensjoneres for en temperaturdifferanse på 2,5 K og maksimal kjølekapasitet på 175 W/m². Ved maksimal kjølekapasitet vil temperaturdifferanse være 2,5 K. Samtidig motstand i banerørene er da ca 0,9 kpa/m noe som gir en total motstand i røranlegget på inntil 250-300 kpa inkl. fordamper, ventiler og filtre. Det skal benyttes CaCl2-lake (25 vekt-%) tilsvarende Brineguard 25 som kuldebærer. CaCl2 er et miljøvennlig og energiforbruksvennlig medium som benyttes i stor grad i isbaner. Tilsatte inhibitorer inneholder ikke komponenter som ansees som miljøskadelige. Selve laken er såpass konsentrert at eventuelle lekkasjer vil skade planter i umiddelbar nærhet, men godt dreneringssystem vil sikre at eventuelle lekkasjer ledes bort. Figur 6.2.2 Armeringen bygges opp i lag med avstandsholdere slik at rørene tilslutt kommer i nøyaktig posisjon. Det er svært viktig at underlaget er nøyaktig planert ettersom dette vil påvirke sluttresultatet i stor grad. 5101761 Holt kunstisbane Skisseprosjekt.doc 2010-09-28

Side: 22 av 42 6.3 Kuldeanlegg 6.3.1 Generelt Kuldeanlegget består av rørsystem under isflaten (se avsnitt om banedekke) og et kuldeanlegg (fordamper, kompressorer, kondensatorer og sirkulasjonspumper). Som kuldemedium benyttes fortrinnsvis ammoniakk. Kuldeanlegget kjøler ned en saltlake (CaCl 2 ) som sirkuleres rundt i fryserørene i banen. Andre medier som vann/glykol eller sprit gir ugunstigere strømningsforhold og brukes derfor ikke. Ulempen med kalsiumklorid er at det er noe korrosivt, slik at sentralen må bygges slik at korrosjonsfaren reduseres til et minimum. Ved bruk av titanvarmeveksler og plastrør er dette på det nærmeste eliminert. Banen inndeles i fire seksjoner. Saltlaken varmes opp dvs at den trekker ut varme fra banelegemet slik at is kan fryses på overflaten. Den skjematiske utformingen av anlegget følger vedlagt. Kuldeanlegget består av: 1. Fordamper/væskeutskiller 2. Kompressorer 3. Uteluftkondensatorer 4. Mellomtrykksbeholder (kun aktuelt ved varmepumpeanlegg) 5. Varmepumpekondensator (kun aktuelt ved varmepumpeanlegg) 6. Sirkulasjonspumper 7. Rørsystem 8. El. installasjoner og -tavler 9. Styrings- og overvåkningsanlegg Anlegget skal utføres etter gjeldende forskrifter, Norsk Kuldenorm og gjeldende NS-EN 378 del 1-4. Anlegget skal benytte ammoniakk som kuldemedium og det legges vekt på løsninger som begrenser anleggsfyllingen samt utslipp ved eventuelle lekkasjer. Anleggsfyllingen antas å være i området 1000 kg. Anlegget bør dimensjoneres for 1.680 kw i kuldeytelse v/t f =-17 C/T k =25. Dette gir et kondenseringsbehov på ca 2.000 kw. Vi foreslår å benytte tørrkjølere 4-5 stk á ca 500 kw. Disse bygger hver seg ca. 30 m², og krever totalt en flate på ca 150 m². Støynivået fra disse vil samlet blir 48 db(a) på 10 m avstand, hvilket sannsynligvis ikke gir støy over grensen for naboer. Det kan eventuelt benyttes fryseaggregat med andre kuldemedier eksempelvis R404A eller R507. Disse er en del rimeligere i innkjøp, men har større negativ effekt på miljøet gjennom høyere energiforbruk og kuldemedie med stor drivhuseffekt. Ammoniakk er et miljøvennlig kuldemedium mht utslipp til atmosfæren. Mediet er giftig, og anlegg av denne typen er underlagt strenge regler mht bygging og sikkerhet. Det er svært sjelden alvorlig ulykker i denne typen anlegg, så fremt regelverket følges og anlegget driftes på en skikkelig måte. Ammoniakk-kuldeanlegg gir det desidert laveste energiforbruket for drift av anlegget, og har best muligheter for bruk av varmepumper mot fjernvarmeanlegg.

Side: 23 av 42 Figur 6-1 Prinsippskjema for kuldeanlegg med varmepumpe. I tillegg kommer systemer for undervarme, prepareringsvann, oljekjøling, kjøling av maskinrom m.m. Det anbefales å bruke frekvensomformere på kompressorene slik at disse kan kjøre med bedre dellastregulering. 6.3.2 Dimensjonering Banen er dimensjonert med en innfrysningskapasitet på 175 W/m² eksklusive varmebidrag fra lakepumper. Det er vurdert å ha en større kapasitet, men dette vil medføre økte kostnader. Under vedvarende vanskelige værforhold (regn, vind og høy utetemperatur) vil dette kunne medføre at anlegget har problemer med å opprettholde akseptabel iskvalitet med vannansamlinger på banen som resultat. Isbanen skal dimensjoneres med laketemperaturer på -13,5 / -11 C. Uteluftkondensatorene (tørrkondensator) dimensjoneres for en kondenseringstemperatur på + 25 ºC ved en lufttemperatur på +10 C.

Side: 24 av 42 6.3.3 (- ikke aktuelt)] )] U 6.3.4 Støy Kondensatorene avgir viftestøy men den aktuelle typen har sentrifugalvifter som avgir relativt lite støy. Grenseverdier for støy fra tekniske installasjoner til boliger er gitt i NS 8175. Klasse C i standarden tilsvarer minimumskravene gitt i Teknisk forskrift av 1997. Grenseverdiene er gitt i tabell 1 under. Det er forskjellige grenseverdier avhengig av tidspunkt på døgnet. Tabell 1 Lydnivå utendørs - Høyeste grenseverdi for utendørs maksimalt lydtrykknivå, L Amaks Type bruksareal og lydkilde Tidspunkt Klasse C Utendørs lydnivå fra tekniske installasjoner i én og samme bygning og i nærliggende bygninger ( utenfor vindu og på minst en uteplass ) Dag, kl 06-18 Kveld, kl 18-22 Natt, kl. 22-06 45 dba 40 dba 35 dba Siden driften av fryseanlegget og tilhørende kondensatorer kan være døgnkontinuerlig må grenseverdien for natt på 35 dba legges til grunn ved vurdering av støy til nabobebyggelsen. Det er ikke utført støyberegninger men vurdering av støyforholdene knyttet til kondensatorstøy er basert på vurderinger som er utført på tilsvarende prosjekt. På Holt vil avstanden til nærmeste boligbebyggelse i luftlinje være ca. 50 m. Dette kan være et problem, og må vurderes nærmere i et prosjektfase. Plasseringen av uteluftkondensatorene bør vendes bort fra bebyggelse Merk at kravet til støynivå gjelder på husvegg hos støymottageren. 6.3.5 Sikkerhet Ved et eventuelt ukontrollert utslipp av ammoniakk vil kun deler av anleggsfyllingen lekke ut, mengden er selvfølgelig avhengig av lekkasjeomfanget og om det er gass eller væske som lekker. Ved utslipp vil nødventilasjonen starte automatisk og blåse ut luft med ammoniakk-konsentrasjon. Ammoniakk er lettere enn luft. Avhengig av vindforholdene vil utblåsningsluften tynnes ut og spres.

Side: 25 av 42 Det er vurdert som mindre risiko for at ammoniakkgass vil forekomme i helsefarlige konsentrasjoner ved bakkenivå, selv om den vil kunne luktes. En plassering av teknisk bygg mellom kunstisbanen og idrettshallen vurderes som en akseptabel plassering av bygget. Det vil være nødvendig med et samarbeid med brann/politi om beredskapsopplegg. Nødventilasjon av maskinrommet blir dimensjonert i h. t. Norsk Kuldenorm og inkludert i leveransen av det kombinerte fryseanlegget. Det samme gjelder forskriftsmessig verneutstyr. Det må videre utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kuldeanlegget iht. forskriftene. 6.3.6 Maskinromsventilasjon Varme fra motorene i maskinrommet utgjør en betydelig varmelast. Ventilasjonsbehovet tenkes dekket av samme vifte som besørger nødventilasjon. Ventilasjonsviften styres av og på med romtermostat. 6.4 Elektrotekniske anlegg 6.4.1 Elkrafttilførsel Alternativ A: Effektbehov/trafokapasitet Kuldeytelse P el kw Skruekompressor 1 875 200 v/-17/+25 C Skruekompressor 2 875 200 v/-17/+25 C Varmepumpe (avgitt varmeeffekt) 300 50 v/25/65 C Lakepumpe - 2 stk 75 Kondensatorvifter 30 Flomlys 60 Div. pumper, vifter utstyr 75 Sum 700 kw Dim trafokap. cos(φ) = 0,8 875 kva Foreløpig trafostørrelse anslås til 1000 kva. Det er lagt inn 500.000 kroner i anleggsbidrag til nettselskapet for etablering av trafo. 6.4.2 Automasjonsanlegg Det anbefales at det i forbindelse med dette nye anlegget investeres i ett driftskontrollanlegg som tar for seg kuldeanlegget, flomlys, ventilasjon i bygget og andre tekniske installasjoner. Dette for å forenkle fremtidig drift og oppgraderinger. Dersom en velger at leverandørene skal levere sine egne styringer så vil leverandøren av kuldeanlegget levere sitt system, VVS et annet, flomlysstyring et tredje osv. Erfaringsmessig så er ikke disse systemene bygd opp av åpne standarder og det vil bli kostbart og få disse systemene til å "snakke" sammen.

Side: 26 av 42 Med et samordnet system vil en få kun ett skjermbasert system å forholde seg til. Dette medfører at en enkelt kan få ut alle driftsdata over hele anlegget som gjør at driften blir mer oversiktlig. Med et energioppfølgingsprogram som henter data fra dette styresystemet, vil en enkelt kunne få ut rapporter. Dette forutsetter at en velger et driftskontrollanlegg med åpen standard. Det vil da ikke være noe problem å få tilkoblet alarmmeldinger mot mobiltelefoner, hjemmevakt-pc, eller legge publikumsinformasjon (bilder/data) på Internett via WEB. 6.4.3 Flomlysanlegg 6.4.3.1 Generelt Flomlysanlegget skal dimensjoneres slik at det tilfredstiller "Norsk Standard for Idrettsbelysning" NS- EN 12193:1999. Lysanlegget utføres dessuten i h. t. Veileder fra Selskapet for lyskultur. Det er planlagt en styring av flomlysanlegget slik at antall armaturer i funksjon, kan styres etter bruken, slik at energiforbruket kan optimaliseres. 6.4.3.2 Lokalt anlegg bandy Anlegget er beregnet for en horisontal belysningsstyrke på 200 Lx på hurtigløpsbanen, jevnhet 0,5 og 200 Lx på det resterende av isflaten, jevnhet 0,5. Dette samsvarer med NS-EN 12193:1999 klasse II for hurtigløp (regionale løp) og klasse III for bandy (lek og trening). Det er beregnet sidearrangement med følgende installasjoner: 1. Master (høyde ca 18 m, 6 stk) 2. Armaturer 2000 W (metallhalogen) 3. Underfordelinger for strømtilførsel (1 stk i hver mast) 4. Hovedfordeling for strømtilførsel (plasseres i tavlerom, teknisk bygg) 5. Lysstyring. Mastene dimensjoneres for oppheng av ballfangernett rundt indre bane. Automatisert overvåkning via nytt skjermbasert styresystem for baneanlegg (kontrollrom). Lysstyringen utføres i to trinn: 1. Bandy/ishockey, lek og trening 100 lx 2. Bandy kamper 200 lx Anlegget bør bygges slik at belysningsnivået kan økes hvis det skulle bli behov. Kabler og fordeling bør dimensjoneres for større kapasitet. 6.4.3.3 Lysstyring Det anbefales at lysstyringen blir en del av automatiseringsanlegget til kunstisbanen og ikke et eget separat system. Dette for å forenkle drift og vedlikehold i fremtiden. Se kapittel om Automatiseringsanlegg. 6.4.3.4 Telelinjer Trekkerør legges frem til Teknisk bygg.

Side: 27 av 42 6.4.4 Baneteknisk utstyr For driften av banen trengs følgende utstyr: 1. Selvgående isprepareringmaskin m/ diesel, hydrostatdrift fabrikat Olympia eller Zamboni. Kjelke/ høvel m/ bredde 96. Utstyr: Lukket førerhus, kantbørste, automatisk dukløft, flomvannspumpe, hjulvaskesystem, vaskevannsystem, verktøysett, 2 kniver. Forutsatt kjøpt brukt. 2. Vanningsutstyr (vanningsvogn 5 m³ for traktor m/ vanningsbom og filtduk) 3. Spesialutstyr for traktor bl.a. snøfreser, hydraulisk skjær og finskjær. 4. Fyllingsstasjon for kaldt og varmt vann (se avsn. om sanitæranlegg nedenfor) I tillegg er det nødvendig med sikringsputer. Det anbefales å benytte puter rundt hele banen. Det er tatt med puter i svingene og 10 m inn på hver langside i budsjettet. 6.5 Teknisk bygg 6.5.1 Bruksfunksjoner Bygningen vil spille en viktig rolle både i forbindelse med driften av kunstisbanen. Plasseringen fremgår av situasjonsplan. 6.5.2 Arkitektonisk utforming Lokalisering Teknisk bygg foreslås lokalisert mellom idrettshallen og ny kunstisbane. Bygningen kan bygges som en langstrakt bygning i ett eller to plan. Stedlig arkitektur Det foreslåes at funksjonen bestemmer formen. Det betyr at bygget bør se ut som et teknisk bygg og ikke som en enebolig eller låve. Taket kan være flatt med fall eller pulttak. Eventuelle stedlige arkitektoniske uttrykk bør ivaretas ved utformingen av bygget. Bygningsteknisk utforming og materialvalg Tak og vegger rundt kuldemaskinrommet bør være i mur for å tilfredsstille brann- og lydkrav, samt tillate oppheng av tekniske installasjoner. Bygningen bør være 8-10 m bred. Maskinrommet bør utføres med en kulvert gjennom rommet på 1,5 m dybde og 3 m bredde for enklere rørtekniske føringer. Det foreslåes at all utvendig kledning utføres i liggende panel av tre. Total grunnflate blir ca. 200 m² med ca. 3,5 m innvendig takhøyde. Kostnader Kvadratmeterprisen for et enkelt råbygg, vil ligge på rundt 10.000-12.000,- kr/ m² eks. installasjoner fra topp betongplate.

Side: 28 av 42 6.5.3 Layout Generelt Et anlegg av denne kategori består av flere funksjoner som krever egne rom: Driftsfunksjoner Tekniske funksjoner Garderobe- og toalettfunksjoner forutsettes løst i eksisterende bygg. 6.5.4 Holt kunstisbane. Romprogram Rom Etg. Areal (m²) Tekniske funksjoner Maskinrom 1 100 3,5 D/P - x x x x x x x/ x x Tavlerom 1 10 3,0 2D - x - x - - - -/-? Traforom 15 Sum 125 Driftsfunksjoner Varmgarasje/ vaskehall/ verksted (kombinert) 40 3,5 P - x - x - x x x - Spiserom/ vaktrom/ kontrollrom 10 2,4 D x x - x - x x -/x - Gang 5 2,4 D x x - - - - - -/- - Toalett 1 stk 5 2,4 D - x - x - x x - - SUM 60 Sum arealbehov teknisk bygg 185 Høyd e (m) Tegnforklaring D - Dør, 2D - 2-fløyet dør, P - Port H = 3,0-4,0 m, x - Ja, (x) - Ikke nødvendig,? - Usikker ADKOMST Dagslys Kunstig lys Støy/vibr. Grunnvent. Nødvent. Kaldtvann Varmtvann Sluk/ avløp Brannkl. 6.6 Varmegjenvinning 6.6.1 Generelt Varme kan gjenvinnes fra anlegget, under drift med varme fra oljekjølerne og ved hjelp av varmepumpe. Varmepumpen bør i første omgang være ca 300 kw men det bør settes av plass for utvidelse hvis man kan få solgt varme til flere bygg. Oljekjølerne vil gi 120-150 kw varme i tillegg. Varmebehovene som skal dekkes er: Undervarme på banen, ca 100 kw Prepareringsvann, ca 75 kw I tillegg bør man kunne forvente salg av varme tilsvarende 250 kw til skolen og idrettshallen.

Side: 29 av 42 6.7 VVS-anlegg i teknisk bygg 6.7.1 Generelt Følgende forskrifter og veiledninger legges til grunn for prosjektering og utførelse av VVS anleggene: Plan og bygningsloven "Ren teknisk", veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven Arbeidstilsynet's forskrift "Støy på arbeidsplassen" ( nr. 398A ) Arbeidstilsynet's veiledning "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" ( nr. 444 ) Norsk standard 3421 "Tekniske bestemmelser / spesifiserende tekster" Norges Byggforskningsinstitutt's anvisninger for trykkprøving, innregulering og overlevering ( serie 16 ) Norske kommuners sentralforbund "Normalreglement for sanitæranlegg" 6.7.2 Sanitæranlegg Anlegget består hovedsakelig av rør og utstyr for tekniske rom, garasje og evt. spiserom. Det skal installeres vannmåler, varmtvannsbereder (håndvask/nøddusj), brannslangeskap, vaskeplass, utslagsvask samt nøddusj/øyedusj. I tillegg må det installeres nødvendige ventiler, sluk og avløpsrør etc. I tillegg skal det installeres et vannbehandlingsanlegg for ispreparering. Anlegget bygges med en kaldtvannslinje og en varmtvannslinje. Varmtvannsbehovet for vanning av isen er ca. 500-800 liter pr. vanning og maks. 2 vanninger pr. time. Det skal installeres pumpe, varmeveksler, varmtvannsberedere (3 x 600 liter) og slangekoblinger for ispreparerings-maskinen. Varmebehovet må dekkes dels av kjølemaskinene når disse er i drift via oljekjøler eller hettgassvarmeveksler eller ved hjelp av elkolber. Utstyr, rør og montasje må være i robust utførelse og beregnet for de medier som skal sirkulere i dem. Vann- og avløpsrør legges skjult i vegg med "rør i rør"-system for kaldtvann og varmtvann i personaldel ellers åpent. Bunnledningene legges i grøft under bygget. 6.7.3 Varmeanlegg Teknisk bygg kan forsynes med varme fra oljekjøleren eller hettgassvarmeveksler. Turtemperaturen på primærsiden vil maksimalt være 65 C under drift. I perioder uten drift på kuldeanlegget (lave utetemperaturer) må varmen til oppvarmingen genereres av elkolbe eller varmepumpe mot energibrønner. 6.7.4 Luftbehandlingsanlegg Ventilasjonsprinsipp er balansert omrøringsventilasjon med lik luftmengde for tilluft og avtrekk. Kapasiteten for friskluft til teknisk bygg (garasje, spiserom, WC) er beregnet til 600 m3/h i h. t. minimumskrav i ny plan og bygningslov (7 l/s for personbelastning og 2 l/s pr. m2 gulv for materialbelastning). Maskinrom ventileres separat. Ventilasjonskanaler dimensjoneres med tanke på maksimum akseptable lufthastigheter for trykkfall og støy d.v.s. 5-7 m/s for hovedkanaler og 3 5 m/s for fordelingskanaler.

Side: 30 av 42 Anlegget består hovedsakelig av kanaler, ventilasjonsaggregat og utstyr for fordeling av luften til/fra rommene. Aggregatet består av tilluft- og avtrekksvifte, platevarmeveksler, varmebatteri (4 kw), filter og spjeld. I tillegg installeres det nødvendige lydfeller, rister, ventiler, spjeld og automatikk. Friskluft suges inn via rist i yttervegg og avkastluft føres over tak. Tilluft- og avtrekksventiler plasseres ved tak i hvert rom. Vegger rundt tekniske rom er i brannklasse EI 60. Alle kanalgjennomføringer i disse veggene brannisoleres derfor i ca. 1,5 m lengde på hver side av veggene. Inntakskanalen for friskluft isoleres mot kondens. Nødventilasjon fra kjølemaskinrommet må være minimum 5.000 m³/h (ved en ammoniakkmengde på 1000 kg) og være utført med gnistsikre vifter med automatisk start ved evt. lekkasje. 6.8 Terreng- og landskapsarbeider 6.8.1 Beplantning og tilsåing Iskvaliteten forringes når sand og støv kommer ut på banen. Det er derfor viktig å redusere omfanget av nærliggende flater uten fast dekke mest mulig. Videre er det viktig med tilsåing og beplantning utenfor banearealet. Løvskog i banens umiddelbare nærhet bør fjernes fordi visne blader mange steder er et stort problem. 6.8.2 Gjenbruk av kunstis til skileikanlegg og akebakke Ved høvling av isen samler man opp betydelige mengder kunstsnø i løpet av en uke. Fra en bane på over ni mål (9.600 m²) vil det noen uker bli mer enn 100 m³. Denne snøen som ikke tiner så rask som snø fra atmosfæren, er glimrende til bruk i akebakke og skileikområde. Ved snøfall på bare 5-10 cm blir det mange hundre kubikkmeter som må brøytes vekk fra isbanen. Store deler av all snøen fra kunstisbanen kan også benyttes til skileik ved god planlegging. 6.9 Infrastruktur 6.9.1 Generelt I tilknytning til den nye banen vil det også kreves en del nye infrastrukturanlegg så som: VA-anlegg El. tilførsel inkl. trafoanlegg Tilkobling til telenettet Når det gjelder de 2 sistnevnte så vises det til kapittel om elektrotekniske anlegg. 6.9.2 VA-ledninger utenom banen Dette er ikke vurdert i denne rapporten.

Side: 31 av 42 7 ORGANISERING Dette kapitlet er ikke uttømmende men må suppleres av utbygger i det omfang idrettslaget finner nødvendig. 7.1 Generelt Det er vår oppfatning at utbygger (idrettslaget eller kommunen) må ta stilling til sentrale problemstillinger for det videre arbeid, knyttet til henholdsvis organisering av utbyggingsprosjektet finansiering av utbygging og drift organisering og drift av anlegget og bygningene etter ferdigstillelse Det vises for øvrig også til avsnittet om finansiering nedenfor. Organisering og finansiering er uløselig knyttet sammen. Dette er et meget viktig forhold å være klar over i forhold til de beslutninger som skal tas. 7.2 Finansieringsmessige forhold knyttet til organiseringen 7.2.1 Spillemidler Til spillemidler er kommuner, fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger søkeberettiget. Følgende forutsetninger må oppfylles: Vedtekter må utformes for sammenslutninger. Disse må inneholde bestemmelser som sikrer idretten og/eller det offentlige kontroll med eierforhold og drift. Eierformen må ikke være fortjenestebasert Støtten må ikke kunne omdannes til fortjeneste for private eiere Bare kommune, evt. fylkeskommune i regelen godtas som søker til tilskudd for anlegg med store bygge- og driftskostnader. Det må antas at dette prosjektet faller inn under denne definisjonen. Dette antas imidlertid ikke å være til hinder for at et eget utbyggingsselskap kan søke, men slik at det offentlige har kontroll med eierforhold og drift. Anleggseier må holde anlegget åpent for idrettslig aktivitet minimum 40 år etter ferdigstillelse. Anlegget skal holdes i godkjent teknisk og sikkerhetsmessig stand, og vedlikehold skal utføres slik at kun normal slitasje og elde kommer til uttrykk. Eventuelle salg eller delinger av anlegg skal på forhånd godkjennes av departementet, og departementet kan sikre sine utbetalinger mot mislighold fra mottaker gjennom pantesikring på hvert enkelt anlegg. Vi konkluderer ut fra dette med at et selskap kan være ansvarlig søker for spillemidlene. Kommunene (evt. også øvrige eiere) må imidlertid være garantist overfor Kulturdepartementet på at anleggene skal drives etter de formål som er omsøkt i minimum 40 år, og at løpende vedlikehold ivaretas. Det kan være muligheter for utvidet spillemiddelstøtte gjennom øremerkede midler til pressområder. Dette bør undersøkes nærmere ifm søknadsprosessen. Skøyteforbundet og Bandyforbundet har sammen arbeidet for å få ekstra støtte til baner som bygges for kombinert bruk bandy/hurtigløp. Det anbefales å søke på disse midlene (5 millioner i ekstra støtte). Det henvises for øvrig til departementets side www.idrettsanlegg.no og publikasjonen Om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - 2010. 7.2.2 Investeringsstøtte fra Enova Det bør søkes om midler til etablering av varmegjenvinningsanlegg med distribusjon, men ettersom det foreligger planer for fjernvarme i området, er det ikke sikkert at man vil få støtte.

Side: 32 av 42 7.2.3 Fritak for mva Det antas at prosjektet gjennom idrettslag eller kommunen vil få fullt fradrag for mva. 7.2.4 Fritak for forbruksavgift på elektrisk kraft Ikke aktuelt i dette tilfellet, men det kan evt. forhandles med nettselskapet om lav sats på forbruksavgiften (0,45 øre/kwh) med begrunnelse i at anlegget kan kobles ut ved behov/ i kuldeperioder da det ikke er av samfunnskritisk interesse å opprettholde driften i en anstrengt kraftsituasjon. 7.3 Utbygging Utbyggingen kan gjennomføres etter flere ulike modeller men forutsettes skal skje i regi av et eget utbyggings- og driftsselskap. Organiseringen av byggeprosjektet må avklares før detaljprosjekteringen tar til. I kap. 11 er dette omtalt og en anbefaling gitt. Men lokale forhold kan her innvirke mye på hvilken løsning som er valgt. Innsats fra kompetente lokale firma kan gi vesentlige besparelser i forhold til om firmaer utenfra får oppdragene. Det er viktig å tenke på å "slippe" disse ressursene løs i bestrebelsene med å finansiere anlegget.

Side: 33 av 42 8 KOSTNADER 8.1 Anleggskostnader 8.1.1 Generelt Det er benyttet erfaringstall fra tilsvarende prosjekter i år bl.a. Marienlyst Kunstisbane/ Drammen, Hadeland Kunstisbane/ Jevnaker, Atlanten kunstisbane (Kristiansund), Arendal & omegn kunstisbane samt Frogner stadion. Usikkerheten knyttet til investeringskostnadene er satt til ±15 %. Usikkerhetene er størst med hensyn til anleggsarbeider, sprengning og teknisk bygg og minst mht kuldeanlegg, varmepumpe og kunstgress/lakerørsystem. Kostnadsoppstillingen er satt opp for begge utbyggingsalternativene. 8.1.2 Totale investeringskostnader Anleggskostnadene for kunstisbane med 9.620 m² islagt areal fremkommer slik: Beløpene er inkl. en reserve på 15%. Alternativ A Betongdekke, asfalt i halvmånene A B C D E F Post Materiell Materiell Arbeid Arbeid Sum Mva Kostnad PRO/PA/BL eks.mva. Rabatt eks.mva. Dugnad A + C E x 0,25 E+F+B+D fordelt %-vis 1. Anleggsarbeider 1 179 000-1 396 000 10 000 2 575 000 644 000 3 229 000 289 000 2. VA-arbeider 64 000-35 000 1 000 99 000 25 000 125 000 11 000 3. Driftsteknisk utstyr 1 747 000 - - 15 000 1 747 000 437 000 2 199 000 4. Flomlysanlegg 1 668 000 - - 15 000 1 668 000 417 000 2 100 000 188 000 5. Fryseanlegg inkl. toppdekke 18 901 000 - - 168 000 18 901 000 4 725 000 23 794 000 2 126 000 6. Varmegjenvinning og nærvarmenett 2 183 000 - - 19 000 2 183 000 546 000 2 748 000 246 000 7. Teknisk bygg 2 438 000 - - 22 000 2 438 000 610 000 3 070 000 inkl. i Tekn. bygg 8. Sum entreprisekostnader 28 180 000-1 431 000 250 000 29 611 000 7 404 000 37 265 000 31 996 000 9. Prosjektering, adm., byggeledelse - - 1 777 000 638 000 1 777 000 444 000 2 859 000 2 860 000 10. Sum totalkostnad 28 180 000-3 208 000 888 000 31 388 000 7 848 000 40 124 000 Herav entr.kost (1,2,4,5,6,7) 35 066 000 Spesifikk totalkostnad 3217 kr/m² opparbeidet flate inkl. mva Alternativ B Kunstgressdekke, asfalt i halvmånene A B C D E F Post Materiell Materiell Arbeid Arbeid Sum Mva Kostnad PRO/PA/BL eks.mva. Rabatt eks.mva. Dugnad A + C E x 0,25 E+F+B+D fordelt %-vis 1. Anleggsarbeider 2 147 000-1 862 000 20 000 4 009 000 1 002 000 5 031 000 453 000 2. VA-arbeider 64 000-35 000 1 000 99 000 25 000 125 000 11 000 3. Driftsteknisk utstyr 1 747 000 - - 16 000 1 747 000 437 000 2 200 000 4. Flomlysanlegg 1 668 000 - - 16 000 1 668 000 417 000 2 101 000 189 000 5. Fryseanlegg inkl. toppdekke 16 356 000 - - 154 000 16 356 000 4 089 000 20 599 000 1 854 000 6. Varmegjenvinning og nærvarmenett 2 183 000 - - 21 000 2 183 000 546 000 2 750 000 247 000 7. Teknisk bygg 2 438 000 - - 23 000 2 438 000 610 000 3 071 000 inkl. i Tekn. bygg 8. Sum entreprisekostnader 26 603 000-1 897 000 250 000 28 500 000 7 126 000 35 877 000 30 606 000 9. Prosjektering, adm., byggeledelse - - 1 710 000 616 000 1 710 000 428 000 2 754 000 2 754 000 10. Sum totalkostnad 26 603 000-3 607 000 866 000 30 210 000 7 554 000 38 631 000 Herav entr.kost (1,2,4,5,6,7) 33 677 000 Spesifikk totalkostnad 3097 kr/m² opparbeidet flate inkl. mva Alternativet med kunstgressdekke kommer litt gunstigere ut. Samtidig gir dette alternativet større spillemiddelandel.

Side: 34 av 42 8.2 Driftsbudsjett 8.2.1 Driftsinntekter 8.2.1.1 Generelt Anlegget har muligheter for en rekke driftsinntekter. De viktigste er: 1. Tilskudd fra kommunene 2. Salg av varme 3. Billettinntekter kunstisbane 4. Idrettsarrangementer 5. Reklame 6. Skøyteutleie/sliping 7. Kiosk- og kafeteriadrift 8. Utleie av fotballbane/isbane 8.2.1.3 Energisalg Det antas at det kan selges 260.000 kwh/år til nærliggende bygg for 75 øre/kwh inkl. mva totalt 200.000 kr/år. 8.2.1.4 Billett- og leieinntekter Det forutsettes at det betales 20 kr pr besøkende ved uorganiserte aktiviteter. Dette kan løses ved å sette opp en billettautomat (for eksempel tilsvarende parkeringsautomat). Vi antar ca 20.000 betalende besøkende pr år, totalt 400.000 kr. Den organiserte idretten bør betale for bruken av banen. Dette vurderes til å utgjøre ca. 15 timer pr. uke i starten dvs ca. 500 timer i året. Det antas at timeprisen kan settes til ca. 400 kr/time for banen, dvs at leieinntektene blir ca. 200.000 kr pr. år. 8.2.1.5 Idrettsarrangementer Når det gjelder inntekter ved arrangementer er det snakk om leieinntekter for banen. Det budsjetteres ikke med noe for dette. 8.2.1.6 Reklame Salg av arenareklame er det vanskelig å forutsi noe om. For det første vil salg av denne kreve mye av organisasjonen og for det andre er dette en av de viktigste inntektskildene til lagene. Det betyr at man griper inn i lagenes inntektsgrunnlag. Dersom dette skal være aktuelt bør det inngås en avtale med lagene hvor de mot provisjon selger reklame.

Side: 35 av 42 Det bør være realistisk å selge arenareklame for ca. 250.000 kr pr. år. 8.2.1.7 Utleie/sliping av skøyter Det antas at inntekter fra skøyteutleie og sliping av skøyter gir netto kr 20.000 pr år. 8.2.1.8 Utleie av banene Det antas at inntekter fra baneutleie til andre klubber, bedriftsarrangementer etc gir et netto tilskudd på kr 100.000,- pr år. 8.2.2 Driftsutgifter 8.2.2.1 Lønnsutgifter Det knytter seg usikkerheter til lønnsutgifter som følge av de nye anleggene. Dette skyldes bl.a.: Muligheter for frivillig innsats i driften Vi har antatt et ressursbehov på gjennomsnittlig 1,0 stilling på årsbasis. I vinterhalvåret vil behovet sannsynligvis ligge nærmere to hele stillinger. 8.2.2.2 Strømutgifter Energitariffer Det må kjøpes elektrisk energi til drift av kuldemaskiner/lakepumper/flomlys/kondensatorer og annet utstyr ifm. isfrysing/vedlikehold. Videre må det kjøpes elektrisk energi til drift av varmepumpen. Kostnadene for elektrisk energi er delt i tre ledd, nettleie (som kan både være effekt- og energitariffert), forbruksavgift (kreves inn via nettleien) og energikjøp (som kan kjøpes fritt blant tilbydere av elektrisk energi i aktuelt konsesjonsområde). Energikjøp Energikjøp kan skje etter spotpris, fastpris eller andre former for markedsprisede avtaler, ofte med tak. Generelt vil kjøp av elektrisk energi fra spotmarkedet komme rimeligst ut selv om man kan fremforhandle avtaler som kommer bedre ut i perioder. Det er i dette skisseprosjektet antatt at energien kjøpes som spotpris, og det er lagt til grunn gjennomsnittlige spotpriser den senere tiden. Følgende energipris er lagt til grunn i rapporten (inkl. mva): Energipris strøm 50 øre/kwh inkl. meglerpåslag Nettleien i Eidsiva Nett AS er pt. 8,7 øre/kwh Forbruksavgiften er 13,76 øre/kwh Enovaavgiften er 1,25 øre/kwh Sum nettleie 23,76 øre/kwh inkl. mva I tillegg kommer effektkostnader inkl. mva): 0-200 kw 620 kr/kw >200 kw 470 kr/kw

Side: 36 av 42 Effektkostnadene utgjør totalt 335.000 kr/år inkl. mva. Det er forutsatt prioritert kraft på den delen av anlegget som betjener kunstisproduksjonen. Vilkårene er normalt ikke tilstede for å få uprioritert kraft til dette formålet, ettersom det ikke belaster elnettet når det er som kaldest. Anlegget vil ikke belaste nettet når det er kaldest, og det bør være mulig å koble ut anlegget planlagt ifm. med linjevedlikehold når det er kuldegrader. Derfor kan ikke dette anlegget sammenlignes med vanlig abonnenter med lavspent effekttariff. Forbruksavgift Forbruksavgiften er p.t. 11,01 øre/kwh ekskl mva Energiforbruk Banen ligger i et klimamessig gunstig område med relativt lave vintertemperaturer, lite nedbør og vind som gjør at driftskostnadene blir akseptable. Energiregnskap kjøpt elektrisitet pr måned 180 000 160 000 140 000 120 000 kwh/mnd 100 000 80 000 60 000 VP sommer VP vinter Lakepumpe Flomlys Kuldeanlegg 40 000 20 000 - Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Måned Figur 8-1 Forbruk pr måned for kun islagt hurtigløpbane Strømforbruket er avhengig av islagt flate og varigheten på sesongen. Klimaet spiller også inn i stor grad. Basert på normale klimadata og en sesong fra 15/10 til 15/3 blir kostnadene til energi som følger (alle tall inkl. mva): Begge banealternativer Strømforbruk kwh/år 600.000 Effektbehov kw 650 Strømkostnader energi v/50 øre/kwh 300.000,- Nettleie energi 23,76 øre/kwh 142.000,- Nettleie effekt 0-200 kw 620 kr/kw 124.000,-

Side: 37 av 42 Nettleie effekt >200 kw 470 kr/kw 211.000,- Sum strømkostnader kr/år inkl. mva 777.000,- 8.2.2.3 Andre drifts- og vedlikeholdsutgifter Andre driftsutgifter omfatter dieselforbruk driftskjøretøyer, reparasjoner, adm. kostnader, vannkostnader, servicekostnader etc og forventes å bli ca. 250.000 kr pr. år. 8.2.3 Samlet driftsbudsjett Med bakgrunn i ovennevnte kan vi sette opp følgende driftsbudsjett (alle tall inkl. mva): Inntekter: Alt. A/B Dugnad skøyteklubb 600.000 Salg av varme 200.000 Billettinntekter/org. idrett 350.000 Utleie/sliping skøyter 20.000 Arenareklame 250.000 Baneutleie 100.000 Sum inntekter 1.520.000 Utgifter: Lønnskostnader 1) 500.000 Strømutgifter 770.000 Andre driftsutgifter 250.000 Sum utgifter 1.520.000 Netto driftsresultat 0 1) Baneoperativt arbeid forutsettes utført av personell på området. Teknisk drift kuldesentral bør utføres av personer med utvidelt kompetanse på drift av kuldeanlegg. 8.3 Kapitalkostnader 8.3.1 Generelt Det forutsettes at anlegget fullfinansieres slik at det ikke er nødvendig å ta opp lån da inntektsgrunnlaget ikke er tilstede for å betjene lån.

Side: 38 av 42 9 FINANSIERING 9.1 Generelt I kapitlet om organisering av prosjektet er forutsetninger for finansiering knyttet til organiseringen omtalt. Nedenfor er det bare satt opp en summarisk informasjon om hvilke finansieringskilder som kan være aktuelle og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for at disse skal være aktuelle. 9.2 Aktuelle finansieringskilder 9.2.1 Generelt Når det gjelder størrelsen på den egenkapital og verdi av egeninnsats fra kommune og brukere som skal inngå i prosjektfinansieringen, så må dette gjennomgås og vurderes i den videre saksgang. 9.2.2 Spillemidler Når det gjelder spillemidler er Kulturdepartementets rammer for disse pr. dato følgende: Kunstisbane 6,50 mill. kr Teknisk hus 0,70 mill. kr Kunstgressbane (merkostnader) 0,90 mill. kr Flomlysanlegg 0,70 mill. kr Ekstraordinære midler fra NSF/NBF 5,00 mill. kr For større interkommunale idrettsanlegg kan det økes om ekstra tilskudd på inntil 20% av ordinær tilskuddssats. Dette forutsetter at to eller flere kommuner forplikter seg økonomisk til å bidra til anlegget, og at hver kommune bidrar med minst 5 % av godkjent kostnad. Det er mye skøyteinteresse i regionen med aktive skøytemiljøer, slik at det burde være mulig å få etablert et anlegg som et interkommunalt prosjekt. Ekstraordinære midler fra Norges skøyteforbund og Norges Bandyforbund gjelder kombinert hurtigløp og bandybaner. Inntil 5 millioner kroner kan gis til slike anlegg. Anleggene prioriteres av forbundene. Det antas at dette anlegget faller innenfor kriteriene for denne støtten (en bane i Kongsvinger er pt ikke på NBF/NSFs prioriterte liste, slik at dette må diskuteres med forbundene). Et så stort prosjekt som vi her snakker om vil normalt få tildelt spillemidler over 3 år. Det sier seg selv at ekstraordinær økning i rammen må til for å få tildelt midler uten å skape stor motstand ellers i fylket og regionen. Det bør derfor arbeides sentralt for å få til en ekstraordinær rammeøkning fordelt over 3 år. En tilleggskommentar er også at rammene fylkene mellom settes ut i fra de prosjekter som blir meldt inn hvert år. Saken bør uansett følges opp. Fristen for innlevering av søknad om spillemidler til fylkeskommunen er 15.januar. Supplerende opplysninger som for eksempel organisatoriske forhold (endelig selskapsorganisering) mv., kan sendes inn etter den tid men søknadsbeløp og teknisk utforming må ligge fast. Fylkeskommunen sender sin innstilling om rammene til departementet 1.mars. Tildelingen av midler finner sted innen utgangen av april. Det er en del krav/forhold som man må merke seg ifm med spillemiddelsøknad: Anlegget skal være tilrettelagt for funksjonshemmende Kommunen må stå som garantist i 20 år for de tildelte spillemidlene Idrettslaget må ha rett til bruk av grunnen til formålet det søkes om (tinglysning, avtale med kommunen etc. avhengig av eierforholdene for grunnen) Anlegget må inngå i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Finansiering: o Egenkapital må dokumenteres med kontoutskrift

Side: 39 av 42 o Kommunalt og andre offentlige tilskudd må være bekreftet med dokumentasjon av vedtaket o Kommunal garanti må være bekreftet med dokumentasjon av vedtaket o Private tilskudd/gaver må være bekreftet ved undertegnet gavebrev o Lån skal være bekreftet med lånetilsagn Det henvises til å sette seg grundig inn i søknadsprosedyrene og regelverket. Utfyllende informasjon kan hentes på Kulturdepartementets nettsider, bl.a. i V0732B Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2010. 9.2.3 Fritak for mva Det vises til avsn. 7.2 ovenfor. Vi har forutsatt at anlegget vil oppfylle kravene til full momsrefusjon. Dersom anlegget realiseres av idrettslaget, må laget søke om refusjon av mva innen 15. oktober aktuelt år for å få refundert utlagt mva. Ordningen er ny, det er i år bevilget 50 millioner over SB og det er ingen garanti for at man får refundert alt. 9.2.4 Private tilskudd I denne posten er det satt opp hvor mye restfinansiering anlegget trenger. Dette kan være en blanding av private tilskudd og kommunale bidrag. 9.2.5 Dugnad og egeninnsats Når det gjelder dugnad så er det pt ikke forutsatt at dette skal inngå i prosjektet annet enn i begrenset grad. Dugnadsinnsatsen er satt til en verdi tilsvarende 7-800.000 kroner. Økt dugnadsinnsats medfører redusert egenkapitalbehov. Det er mulig man kan regne med noe kommunal egeninnsats men dette er heller ikke tatt med i finansieringskalkylen. 9.2.6 Gaver og rabatter Tradisjonelt sett har det lokale næringsliv stilt opp i slike sammenhenger i alle år med å gi meget store rabatter på materiell etc. Det har ofte vært snakk om selvkostsalg. I dette prosjektet snakker vi om store leveranser og det vil kreve stor innsats å forhandle seg frem til avtaler med aktuelle leverandører og entreprenører. De største utgiftspostene er kunstgressdekket med banerør, kuldeanlegg med varmepumpe samt flomlys. Dette leveres av nasjonale aktører som ikke har mulighet til å støtte opp om lokale anlegg. På anleggsarbeider generelt samt teknisk bygg bør lokale firmaer kunne bidra noe. På grunn av usikkerhetene rundt dette er p.t. ikke lagt inn gaver og rabatter. 9.3 Finansieringsplan I tabellene nedenfor er det satt opp forslag til finansieringsplan. I planen er finanskostnader og prisstigning ikke tatt med. Alternativ A Betongdekke En kunstisbane is i betongdekke i ytre bane og ikke islagt asfaltdekke på indre bane med kan realiseres med et kapitalbehov på ca 16,2 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale investeringskostnadene er 40,1 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 14,5 mill. kroner.

Side: 40 av 42 Det er forutsatt finansiering som følger: Finansiering: Maks. stønad Søkn.gr.lag Totalsum 1. Søknadssum spillemidler 20 % 7 900 000 34 932 000 7 900 000 7 900 000 derav bane 6 500 000 27 624 643 6 500 000 derav lysanlegg 700 000 2 288 000 700 000 derav teknisk bygg 700 000 3 070 000 700 000 derav evt. kunstgressdekke - 1 949 357-2. Enovastøtte varmepumpe/distribusjon 1 % 400 000 400 000 400 000 400 000 3. Mva-refusjon 20 % 7 848 000 7 848 000 4. Tilskudd til utstyr 0,6 % 250 000 2 199 000 250 000 250 000 5. Fylkeskommunale tilskudd, regional anlegg 4 % 1 580 000 1 580 000 6. Private tilskudd 38 % 15 200 000 15 200 000 7. Egenkapital 3 % 1 058 000 1 058 000 8. Dugnad/ egeninnsats (inkl. bistand andre) 2 % 888 000 888 000 9. Gaver/rabatter 0 % 0-10. Andre tilskudd 12 % 5 000 000 5 000 000 11. Tidligere spillemidler 0 % 0 0 Totalsum 100 % 37 289 018 40 124 000 Alternativ B Kunstgressdekke En kunstisbane med is på indre bane og kunstgressdekke over det hele kan realiseres med et kapitalbehov på 14 millioner kroner ekskl. finanskostnader og prisstigning. De totale investeringskostnadene er 38,6 millioner kroner inkl. mva m.m. Spillemiddelstøtten vil være inntil 15,5 mill. kroner. Det er forutsatt finansiering som følger: Finansiering: Maks. stønad Søkn.gr.lag Totalsum 1. Søknadssum spillemidler 23 % 8 800 000 33 434 000 8 800 000 8 800 000 derav bane 6 500 000 22 726 812 6 500 000 derav lysanlegg 700 000 2 290 000 700 000 derav teknisk bygg 700 000 3 071 000 700 000 derav evt. kunstgressdekke 900 000 5 346 188 900 000 2. Enovastøtte varmepumpe/distribusjon 1 % 400 000 400 000 400 000 400 000 3. Mva-refusjon 20 % 7 554 000 7 554 000 4. Tilskudd til utstyr 0,6 % 250 000 2 200 000 250 000 250 000 5. Fylkeskommunale tilskudd, regional anlegg 5 % 1 760 000 1 760 000 6. Private tilskudd 34 % 13 000 000 13 000 000 7. Egenkapital 3 % 1 001 000 1 001 000 8. Dugnad/ egeninnsats (inkl. bistand andre) 2 % 866 000 866 000 9. Gaver/rabatter 0 % 0-10. Andre tilskudd 13 % 5 000 000 5 000 000 11. Tidligere spillemidler 0 % 0 0 Totalsum 100 % 35 795 769 38 631 000

Side: 41 av 42 10 ENTREPRISEFORM Prosjektet kan organiseres etter følgende alternative entreprisemodeller: 1. Totalentreprise (hele prosjektet) 2. Delentrepriser 3. Egenentrepriser + delentrepriser kuldeanlegg og baneanlegg 4. Oppdeling i flere totalentrepriser Vår erfaring fra bl.a. Arendal & Omegn Kunstisbane er at alt. 1 medfører alt for høye kostnader selv om man skulle tro at denne formen representerer en effektivisering av byggeprosessen. Årsakene til at det ikke er slik kan man spekulere i men vi tror at følgende årsaker er de viktigste: Vi finner ikke landsdekkende totalentreprenører i Norge som er spesialisert på dette området Prosjektene er i minste laget til å gi interessant uttelling for totalentreprenører Totalentreprenører beregner seg høyt påslag for risiko fordi de er ukjent med anleggstypen Alt.2 gir god kvalitet men kostnadene kan fort bli betydelig høyere enn i øvrige alternativer spesielt fordi man finner svært få rådgiverfirmaer/ prosjekterende i Norge som har tilstrekkelig kompetanse på denne type anlegg. Alt.3 er godt egnet der hvor man søker å utnytte lokal dugnadsinnsats, egeninnsats fra utbygger og innleid bistand fra lokale firmaer. Det største problemet med dette alternativet er at ansvar og risiko i all hovedsak vil ligge hos utbyggeren selv. Det største fordelen er totalkostnaden som kan bli lav dersom utbygger har med seg dyktige medspillere både på prosjektering og utførelse og han setter inn tilstrekkelige, kompetente ressurser i prosjektledelse og byggeledelse. I dette prosjektet faller de første argumentene vekk i og med at det ikke skal forutsettes dugnad og egeninnsats i prosjektet. I alt. 4 tilstrebes det å forene de beste sidene i de øvrige alternativene. Det anbefales å dele opp prosjektet i to totalentrepriser med klare grensesnitt. Prosjektledelse og fremdriftskoordinering kan pålegges et byggeleder/rådgiverfirma lokalt. Det anbefales å dele inn prosjektet som følger: A1 - Grunnarbeider samt teknisk bygg A2 Kuldeanlegg, toppdekke kunstisbane samt elektro/flomlys-anlegg Anbefaling: Med bakgrunn i ovennevnte ser vi det som naturlig at prosjektet gjennomføres etter alt. 4. Men det trengs en nærmere gjennomgang av dette før en endelig modell kan velges.

Side: 42 av 42 11 FREMDRIFT En mer detaljert og omfattende fremdriftsplan utarbeides senere. Her settes bare opp hovedfremdriften: Skisseprosjektet behandles høst 201 Finansieringen avklares m/ kommune, stat og andre aktører høst 201 Søknad om spillemidler sendes inn høst 201 Vedtak om spillemidler 1.mai 201 Byggevedtak mai 201 Prosjektering/utarb. av kravspesifikasjon juni 201 - aug. 201 Byggestart sept. 201 Anleggsarbeider sept. 201 - juni 201 Bygging teknisk bygg kunstisbane feb. 201 - apr. 201 Bygging tekniske installasjoner kunstisbane apr. 201 - sep. 201 Bygging banedekke kunstisbane og lysanlegg jun. 201 - sep. 201 Idriftssettelse kunstisbane okt. 201 Prosjektet ferdig nov-des. 2015