Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Hallvard Berget Deres ref.: 06/145-13 Vår dato:12.05.2009 Tlf.: 38 17 66 85 Vår ref.: 008/940 Arkivkode: 471 Maren AS Skjernøyvn. 21 4516 Mandal ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Klage fra Maren AS på utslippstillatelse for videre drift ved Brennevinsmyra avfallsanlegg ny tillatelse ------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen ga den 16.10.2008 utslippstillatelse til Maren AS for videre drift ved Brennevinsmyra avfallsanlegg. Vedtaket ble påklaget av Maren AS i brev av 30.10.2008. Fylkesmannen viser til klagen. Tregde Vel har kommentert klagen i brev innkommet 08.12.2008 til Fylkesmannen. Vedtaket ble også påklaget av Omland bygdelag den 3.11.2008, av Alf John Kige m.fl. den 29.10.2008 og av Skjernøy vel den 5.11.2008. Fylkesmannen viser til klagene. Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter, og gir derfor ikke saksreferat. Fylkesmannens vurdering: Etter forvaltningslovens 33 skal underinstansen foreta de undersøkelser klagen gir grunn til, og den kan oppheve eller endre vedtak dersom den finner klagen begrunnet. Klage fra Maren AS 1 Fylkesmannen ga Maren AS tillatelse til mellomlagring av 500 tonn gjenvinnbart avfall og 100 tonn farlig avfall før viderelevering. Maren AS har påklaget dette med ønske om å mellomlagre inntil 2500 tonn gjenvinnbart avfall og 500 tonn farlig avfall. Maren AS anfører at fylkesmannen har feilvurdert bedriftens behov for mellomlagring av avfall under vilkår 1. Rammer. Bedriftens behov for mellomlagring er betydelig i forhold til logistikk da det er mange aktører som skal tilpasse sine driftsopplegg innen f. eks. transport, behandling, lager. Den økte rammen er omtrent på samme størrelse som mengden som mellomlagres i dag. Økning av mengden farlig avfall må ses i lys av bedriftens driftsopplegg. Fylkesmannen har utført tilsyn med farlig avfall på avfallsanlegget, og kan ikke se at behandlingen av farlig avfall utgjør noen trussel mot ytre miljø eller folkehelse. En økning vil derfor ha liten betydning for ytre miljø og naboer. Klagen tas til følge på dette punkt. Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Serviceboks 513, 4605 Kristiansand Hjemmeside http://www.fylkesmannen.no/va Telefon 38 17 66 00 Telefaks 38 17 60 13 Org.nr. NO974 762 994 Bankgiro 7694.05.01381

Side 2 av 23 2 Maren AS har i tillatelsen fått vilkår om avgrensning av aktivt areal for deponering. Maren AS ønsker at kravet utsettes til bedriften har deponert avfall tilsvarende toppen av den kunstig anlagte fyllingsfront. Vilkår 3.4.1 er satt med utgangspunkt i standardvilkår satt av Statens forurensningstilsyn. Fylkesmannen ser de driftsmessige problemer dette kravet medfører. Klagen imøtekommes derfor, slik at kravet om midlertidig avskjæring av det aktive arealet slår inn når deponiet er fylt opp til overkant fyllingsfront. Forurensningsmessig betyr endringen lite, og kravet kan utsettes inntil forannevnte oppfylling er nådd. Klagen tas til følge på dette punkt. 3 Fylkesmannen har satt krav om overvåking av gasslekkasjer fra deponiet i vilkår 3.12.4. Maren AS ønsker at slike krav fastsettes i miljøkontrollprogrammet som bedriften skal utarbeide. I vilkår 3.12.4, 1. Avsnitt, er det stilt vilkår om gassovervåking i henhold til avfallsforskriftens vedlegg III. Fylkesmannen er enig i at kravet kan lempes på, men at hyppighet og metodikk i overvåking av gasslekkasje beskrives i miljøkontrollprogrammet, som virksomheten skal legge fram. Deponiet har i en lengre periode forårsaket luktproblemer, og Fylkesmannen ønsker også i denne sammenheng at virksomheten har en oppdatert overvåking av lekkasjer av deponigass. Tiltak for å eliminere eller redusere luktproblemene er igangsatt uavhengig av tillatelsen. Fylkesmannen kan ikke se at endringen medfører fare for større forurensning, og klagen tas derfor til følge. Konklusjon: Klagen fra Maren AS tas til følge. Fylkesmannen fatter nytt vedtak i saken: Vedtak Fylkesmannen har i medhold av lov av 13. mars 1981, nr. 6, 18, pkt. 5, om vern mot forurensninger og om avfall, tatt klage av 30.10.2008 fra Maren AS, Skjernøyvn. 21, 4516 Mandal, til følge. Det vises til forvaltningsloven 33, kapt. VI Om klage og omgjøring Fylkesmannens vedtak av 16.10.2008 om å gi tillatelse for Brennevinsmyra avfallsanlegg oppheves. Fylkesmannen fatter nytt vedtak av dags dato (se vedlegg), og gir Maren AS ny tillatelse for Brennevinsmyra avfallsanlegg. Følgende endringer gjort i forhold til tidligere tillatelse: Vilkår 1. Rammer. Grensen for mellomlagret avfall økes fra 500 tonn til 2500 tonn. Øvre grense for lagring av farlig avfall økes fra 100 tonn til 500 tonn. Vilkår 3.4.1, avsnitt 3, får følgende tillegg: Kravet om avgrensning av aktivt areal slår inn når fyllingshøyden i deponiet passerer den kunstig oppbygde fronten av deponiet. Vilkår 3.12.4, avsnitt 1, siste setning, får følgende ordlyd: Hyppighet og metodikk skal beskrives i miljøkontrollprogrammet.

Side 3 av 23 Uavhengig av klagen er vilkår 3.1 endret slik at det er i samsvar med avfallsforskriften kapt. 9, vedlegg II. Endringen er pålagt etter instruks fra Statens forurensningstilsyn, 0032 Oslo. Klage fra Omland bygdelag Klager anfører at merknader til 5 vilkår i tillatelse av 16.10.2008. Vilkår 2.3 Plikt til å redusere forurensing så langt som mulig. Klager ønsker at begrepet urimelige kostnader tas bort da anleggseier kan tolke dette ensidig. Fylkesmannen kan ikke se at begrepet urimelige kostnader må tas ut. Begrepet urimelige kostnader er standardtekst i slike tillatelser, og er hentet fra malen som Statens forurensningstilsyn har utarbeidet ved nye tillatelser for avfallsanleggene Fylkesmannen tar ikke klagen til følge. Vilkår 3.2. b Særskilte krav til deponeringen Klager ber om at usortert hytteavfall ikke tillates deponert. Fylkesmannen kan ikke se at avfall fra hytter bør særbehandles i forhold til avfall fra husholdninger. Fylkesmannen er imidlertid enig i at bedre kildesortering bør tilstrebes, særlig for å få ned innholdet av nedbrytbart avfall. Dette bør skje gjennom informasjon til abonnentene. Fylkesmannen tar ikke klagen til følge. Vilkår 3.7 Nærmiljøtiltak Klager savner sanksjoner når tiltak ikke har ønsket effekt. Klager ønsker også at det ikke gis dispensasjon fra forbud mot deponering av nedbrytbart avfall etter 1.07.2009. Forbudet trer i kraft 1.07.2009. Fylkesmannen har foreløpig ikke tatt stilling til hvordan et slikt forbud skal behandles i en overgangsperiode fram til forbrenningsanlegget i Kristiansand står ferdig. For Brennevinsmyras del vil ev. dispensasjon bli vurdert mot luktulempene ved deponiet. Fylkesmannen tar ikke klagen til følge. Vilkår 3.9.1 Oppfylling Klager ønsker en konkretisering av antall celler eller totalt tillatt åpent areal for anlegget. Klager mener dette punkt åpner for egen tolkning fra Marens side. Begrepet celle må tilpasses drifta av deponiet. Fylkesmannen ser ikke noe behov for å gå inn å detaljregulere dette. Åpent deponiareal bør avgrenses i størst mulig grad for å hindre lukt, fugleplage og flygeavfall. Rutiner for dette skal være beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem. Fylkesmannen tar ikke klagen til følge. Vilkår 3.9.2 Drift Klager ønsker å stoppe tømming av avfall uten tilsyn på kvelds- og nattid.

Side 4 av 23 Dette punkt er tatt opp med bedriften. Tømming uten tilsyn skal ikke forekomme. Klagen anses tatt til følge. Klage fra Alf John Kige m.fl. Klager ønsker at tillatelse ikke gis begrunnet ut fra luktproblemene ved deponiet. Vår vurdering er at luktproblemene tas på alvor av virksomheten. Tiltak er satt i verk, men problemene er fortsatt ikke løst. Fylkesmannen mener at tillatelse ikke kan nektes på grunn av luktulemper, men Fylkesmannen har stor forståelse for at lukt er et problem for deler av omgivelsene. Luktproblemene er for øvrig tatt opp av kommuneoverlegen som kan stenge anlegget om nødvendig. Klagen tas ikke til følge. Klage fra Skjernøy vel Klagen går i hovedsak på luktplager. Klager ønsker at luktproblemene løses før ny tillatelse gis. Vår vurdering er at luktproblemene tas på alvor av bedriften. Tiltak er satt i verk, men problemene er fortsatt ikke løst. Fylkesmannen mener at tillatelse ikke kan nektes på grunn av luktulemper, men Fylkesmannen har stor forståelse for at lukt er et problem for deler av omgivelsene. Luktproblemene er for øvrig tatt opp av kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen kan stenge anlegget om nødvendig. Klagen tas ikke til følge. Orientering om klageadgang Fylkesmannen har opphevet sitt vedtak av 16.10.2008. Fylkesmannen har fattet nytt vedtak i saken, og gitt Maren AS ny tillatelse for Brennevinsmyra avfallsanlegg. Den nye tillatelsen innebærer at forvaltningslovens kapt. VI om klage og omgjøring kommer til anvendelse, jf. vedlagte tillatelse, avsnitt Klageadgang m.m. Tillatelsen kan påklages innen 3 uker fra mottakelsen av dette brev. Klagen sendes Fylkesmannen i Vest-Agder. Etter fullmakt Tom Egerhei fung. ass. fylkesmann Thore Egeland senioringeniør Vedlegg Tillatelse med vilkår

Kopi Mandal kommune, kommuneoverlegen, 4500 Mandal Mandal kommune, 4500 Mandal Statens forurensingstilsyn, postboks 8100 Dep, 0032 Oslo (postmottak@sft.no) Ime Vel v/lise Udø, postboks 3005, 4501 Mandal Skogsøy Vel v/jørgen Smith, Tregdeveien 302, 4516 Mandal Tregde Vel v/unn Liestøl Larsen, Kvistedalsveien 21, 4516 Mandal Skjernøy Vel, v/knut B. Knutsen, Skjernøyveien 32, 4516 Mandal Omland Bygdelag v/arne Frivoll, Tofteveien 67, 4516 Mandal Alf John Kige, Tregdeveien 350, 4516 Mandal Anne Britt Skilnand, Skjernøyveien. 76, 4516 Mandal Jørgen Smith, Tregdeveien 302, 4516 Mandal Esben Hageland, Smedbakken 3, 4516 Mandal Thorleif Ausdal (ausdal@hotmail.com) Rune Rønning, Kigevn. 1, 4516 Mandal Side 5 av 23

Side 6 av 23 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for MAREN AS Brennevinsmyra avfallsanlegg Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jfr. 16, jf. forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 9 om deponering av avfall 9-7. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 30.04.2003/17.03.2005 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Vilkårene framgår fra og med kapt. 2 til tillatelsen. Denne tillatelsen erstatter alle tidligere tillatelser som er gitt til Maren AS for avfallsaktiviteter knyttet til Brennevinsmyra avfallsanlegg. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Virksomheten plikter fortløpende å implementere/følge/etterleve nye krav i avfallsforskriften og annet regelverk dersom det ikke spesifikt er gitt fritak for krav. Det samme gjelder eksisterende krav hvis det ikke er gitt spesifikt fritak. Virksomheten må på forhånd avklare skriftlig med Fylkesmannen endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Virksomhetsdata Virksomhet Maren AS Beliggenhet/gateadresse Skjernøyvn. 21, 4516 Mandal Gårds- og bruksnr 29/12 m.fl. Postadresse Skjernøyvn. 21, 4516 Mandal Kommune og fylke 1002 Mandal, Vest-Agder fylke Org. nummer (virksomhet) 883 369 882 NACE-kode og bransje 90.020 Innsamling og håndtering av annet avfall Deponikategori 2 (Ordinært avfall) Kategori for virksomheten 1 5.4 Redegjørelse for saken Nytt regelverk for deponering av avfall krever at det settes nye og strengere krav til deponering av avfall. Fylkesmannen gir derfor ny tillatelse for virksomheten ved Brennevinsmyra avfallsanlegg. Maren AS fikk tillatelse for nytt deponi 30.06.2005. Denne ble erstattet med ny tillatelse av 16.10.2008. For å få en enhetlig behandling av slike virksomheter har imidlertid Fylkesmannen funnet det nødvendig med en ny tillatelse for hele virksomheten på Brennevinsmyra. Det er innkommet uttalelser fra flere enkeltbeboere i

Side 7 av 23 området, fra Omland bygdelag, Skjernøy vel, Tregde vel, Skogsøy vel og Ime vel. Uttalelser er forelagt søker som har gitt kommentarer i e-post av 13.10.2008 til Fylkesmannen. Begrunnelse for avgjørelsen Det er drevet avfallsvirksomhet på Brennevinsmyra over mange år. Aktivitetene omfatter i hovedsak mottak, sortering, lagring, kompostering og deponering av avfall. En del underaktiviteter drives også. Anlegget har en viktig funksjon i denne regionen, og bidrar i stor grad til forsvarlig behandling av avfall og hindrer også at avfall fører til forsøplingsproblemer. Brennevinsmyra er derfor et viktig knutepunkt for mottak av husholdningsavfall og næringsavfall i regionen. Bedriften tok i bruk et nytt deponi i august 2006. Tillatelse til dette deponiet ble gitt 30.06.2005. Det gamle deponiet er nedlagt og i hovedsak avsluttet. Det nye deponiet har i utgangspunktet en gunstig beliggenhet med hensyn på lukt, innsyn, avrenning osv. Dette til tross, så har det kommet inn over 30 klager til Fylkesmannen på lukt fra deponiet fra ca. desember 2007 til mars 2009. Luktproblemene er redusert i løpet av det siste året, men er fortsatt ikke eliminert. Flere tiltak er satt i verk for å eliminere luktproblemene; overdekking av deponert avfall, tetting av mulige gasslekkasjer langs fjellvegg i bakkant av deponiet, bedre og strengere utsorteringsrutiner, særlig med hensyn på organisk avfall. På bakgrunn av de oppståtte luktproblemer har Fylkesmannen vært i tvil om det ville være riktig å gi ny tillatelse til dette deponiet. Bedriften har lagt ned betydelige beløp i selve byggingen av deponiet. Også på driftssida er det brukt betydelige ressurser på å eliminere de påpekte luktproblemer. Fylkesmannen har ikke gitt pålegg om tiltak, men tiltak er iverksatt etter møter og befaringer med bedriften. Forurensingslovens og avfallsforskriftens krav i kapt. 9 er etter Fylkesmannens vurdering oppfylt fra bedriftens side når det gjelder anlegg og drift ev deponiet. Bedriften har i sin helhet utført de tiltak som Fylkesmannen har bedt om. Mandal kommune v/kommuneoverlegen har i løpet av 2008 fulgt opp saken i forhold til kommunehelseloven da luktproblemene oppfattes som et helseproblem av de som har klaget. Kommuneoverlegen kan stenge anlegget, jf. nevnte lovs kapt. 4 A. Det er også gitt merknader til drift av anlegget slik det fungerer i dag. Merknadene omfatter forhold som tidligere er behandlet av både Fylkesmannen og kommuneoverlegen og kommenteres derfor ikke her. Fylkesmannen blir i tillegg bedt om å vurdere strakstiltak ved anlegget. Disse tiltakene er gjennomført i større eller mindre grad og kommenteres derfor ikke nærmere her. Selv om deponiet har forårsaket betydelige luktplager for omgivelsene, mener Fylkesmannen at ny tillatelse bør gis. Bedriften arbeider kontinuerlig med å eliminere luktproblemene, og bedring på dette feltet kan registreres. Det forutsettes at luktproblemene løses i løpet av 1. halvår 2009. Utover luktproblemer er det lite som taler i mot å gi en tillatelse til fortsatt drift. Erfaringene fra Fylkesmannens tilsyn ved denne bedriften er positive. Det legges betydelige ressurser i optimal drift, også for å eliminere luktproblemene. Brennevinsmyra avfallsanlegg er en betydelig virksomhet som mottaker av avfall fra næringsliv og husholdninger i denne delen av fylket. Et godt tilbud på avfallssektoren er avgjørende for å få gode resultater, for eksempel innen gjenvinning. Skal et slikt tilbud fungere må mottak være etablert innen rimelig kjøreavstand fra kunden. Det er viktig at det

Side 8 av 23 finnes mottak for alle avfallstyper, men fra Fylkesmannens side legges det særlig vekt på mulighetene for å levere farlig avfall. Uten mottak på Brennevinsmyra ville mye av dette avfallet fått en ukjent disponering. Farlig avfall kan forårsake betydelig skade på mennesker og dyr både direkte og via diffuse kanaler. Fylkesmannen vurderer luktproblemene som det sterkeste argumentet mot fortsatt drift av avfallsanlegget på Brennevinsmyra. Fordelene med å opprettholde et mottakstilbud i denne delen av fylket må veies opp mot de negative sider som luktproblemene medfører. Gjennom strenge krav i ny tillatelse mener Fylkesmannen at negative følger av virksomheten blir redusert i en slik grad at fortsatt drift må aksepteres. Stopp i kompostering av avløpsslam og et kommende forbud mot deponering av organisk avfall må antas å gi reduserte luktplager. Kompostering av avløpsslam ved Brennevinsmyra avfallsanlegg tillates ikke før luktproblemene er løst, jf. vilkår 3.8.1.1. Selv om luktproblemene ved avfallsanlegget fortsatt ikke er løst mener Fylkesmannen at det bør gis ny tillatelse. Det legges da stor vekt på at det bør finnes et avfallsanlegg for næringsliv og husholdninger i denne delen av fylket. Betydelig vekt må også legges på de store investeringer som er foretatt for å bygge opp anlegget slik det framstår i dag. Etter vurdering av de positive og negative sider konkluderer Fylkesmannen med at de positive sidene som størst. Tillatelse er derfor gitt på bestemte vilkår. Klageadgang m.m. Dette vedtaket kan påklages innen 3 uker til Statens forurensingstilsyn av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse i saken. Klagefristen gjelder fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen må angi det vedtak det klages over og den eller endringer som ønskes. Klagen sendes Fylkesmannen. For ytterligere informasjon om klagebehandling vises det til kap. VI i Forvaltningsloven av 10.02.1967, se www.lovdata.no. Kristiansand 12.05.2009 Etter fullmakt Tom Egerhei fung. ass. fylkesmann Thore Egeland senioringeniør

Side 9 av 23 1. Rammer Tillatelsen gjelder deponi på Brennevinsmyra, gnr. 29/12 m.fl., for ordinært avfall med separat deponicelle for hhv. inert avfall og farlig avfall som kan deponeres på deponi for ordinært avfall, jf. bl.a. avfallsforkriften 9. Tillatelsen gjelder en samlet deponimengde på 330 000 tonn for deponiets totale levetid og avslutning av deponiet innen utgangen av 2031. Hvis deponerte mengder ved utgangen av 2031 er mindre enn 250 000 tonn totalt, utsettes avslutningen til utgangen av 2036. Hvis reguleringsplanens bestemmelser om høyde, utbredelse m.m. på deponiet oppnås før de angitte mengder er deponert, vil reguleringsplanens bestemmelser avgjøre tidspunkt for avslutning. Tillatelsen omfatter også drift av gjenbruksstasjon på Brennevinsmyra for mottak av gjenvinnbart avfall fra private husholdninger og mindre bedrifter. Det settes en grense på 2500 tonn for mellomlagring av avfall levert gjenbruksstasjonen. Mellomlagring kan tillates i inntil 1 år. Lagring utover 1 år må avtales med forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfelle. Avfall som kan mellomlagres er hage-/parkavfall, rent trevirke, impregnert trevirke, farlig avfall, utsorterte fraksjoner (EE-avfall, glass, dekk). For farlig avfall gjelder en øvre grense på 500 tonn. Kompostering tillates på et nærmere avgrenset område, jf. også pkt. 3.8.1. Mellomlagring av ferdig kompost kan tillates i inntil 1 år. Komposteringsområdet må avgrenses fysisk til å gjelde et bestemt område på avfallsanlegget. Området må kartfestes før det tas i bruk. Inntil 3000 tonn avvannet avløpsslam kan mottas per kalenderår. Kompostering av avløpsslam tillates ikke før luktproblemene ved Brennevinsmyra er eliminert, jf. vilkår 3.8.1.1. Ferdigkompost tillates lagret i inntil 1 år. Mengden mellomlagret ferdigkompost kan til enhver tid ikke overstige 2000 tonn. Det vises også til pkt. 3.8 når det gjelder mellomlagring. 2. Generelle vilkår Pkt. 2.1 og 2.2 trer i kraft når konsentrasjonskrav er fastsatt i forhold til utslipp av sigevann. 2.1. Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsen pkt. 3. flg. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 flg., eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2. Overholdelse av grenseverdier Alle grenseverdier skal overholdes innenfor de fastsatte midlingstider. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike fra hva som følger av normal drift i en slik grad at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet.

Side 10 av 23 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter virksomheten å redusere sine utslipp, herunder støy og lukt, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3 flg. uttrykkelig er satt grenser for. 2.4. Tiltak ved økt forurensningsfare Dersom det som følge av unormale driftsforhold eller av andre grunner oppstår fare for økt forurensning, plikter virksomheten å iverksette de tiltak som er nødvendige for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, herunder om nødvendig å redusere eller innstille driften. Dette gjelder for eksempel dersom gassanlegg eller renseanlegg for sigevann må tas ut av drift for kortere perioder med driftsproblemer. Virksomheten skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning. Akutt forurensning skal varsles i henhold til pkt. 4.2. 2.5. Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sin virksomhet i henhold til gjeldende forskrift om dette 2. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold. 3 Særskilte vilkår for deponering av avfall 3.1 Avfall som kan deponeres Særskilte krav ut fra type deponi: Kommunale avfallsdeponier og andre deponier for ordinært avfall: Tillatelsen omfatter deponering av avfall som oppfyller mottakskriteriene i avfallsforskriften, vedlegg II for inert avfall, ordinært avfall samt farlig avfall som kan samdeponeres med ordinært avfall. Tillatelsen er likevel begrenset til følgende typer: Ordinært avfall: - restavfall fra husholdninger - restavfall fra næringer - uorganisk næringsavfall til celledeponi - 2 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 06.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskriften)

Side 11 av 23 Farlig avfall i henhold til krav i avfallsforskriftens kapt. 9, vedlegg 2, pkt. 2.3.1 - inntil 500 tonn per år avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer (EAL 120116) - inntil 400 tonn per år slam fra oljeutskillere (EAL 130503) - inntil 100 tonn per år kassert utstyr som inneholder fri asbest (EAL 160212) - inntil 400 tonn per år asbestholdige isolasjonsmaterialer (EAL 170601) Krav i avfallsforskriften kap. 9, vedlegg II, punkt 2.3, må etterkommes, bl.a. ift. grenseverdier for utlekkingspotensial. Deponering av de ulike fraksjonene skal skje i egne celler som kartfestes, jf. pkt. 3.2.b. Forurensede masser: - inntil 1500 tonn per år forurensede masser med innhold av forurensinger lavere enn grensen for farlig avfall kan deponeres innenfor et geografisk avgrenset område som kartfestes. Masser i tilstandsklasse IV og V kan deponeres hvis sigevannsrensing er etablert (jf. SFTs tilstandsklassifisering for hhv. jord og sediment). Før ev. deponering av masser i tilstandsklasse IV-V bør deponiansvarlig vurdere spredningsfaren mht. miljøgifter. Mobiliteten av stoffene bør sees i sammenheng med egenskapene til massene og den aktuelle mengden av masser som mottas. Videre bør deponiansvarlig vurdere hvorvidt mottak av massene vil kunne påvirke deponiets sigevannskvalitet. Overdekningsmasse: Sikterest fra kompostproduksjon kan brukes til tildekking/biofilter (luktreduksjon) langs deponikant. Overdekningsmassen verifiseres for innhold av miljøgifter/kjemiske forbindelser. Dette er spesielt viktig når det gjelder PCB i betong. Masser som innholder PCB/prioriterte stoffer kan ikke benyttes som overdekningsmasse. Massene må testes mht. utlekkingspotensial, jf. kapt. 9, vedlegg II, i avfallsforskriften. Etter søknad kan det gis tillatelse til å overskride angitte mengder. 3.2a Behandling av avfall før deponering Alt avfall skal være behandlet før deponering, jf. avfallsforskriften kapt. 9, 9-6. Behandlingen skal sikre at avfallets innhold av organisk materiale ikke overstiger forskriftens krav til maksimum innhold og kriteriene i vedlegg II, inkludert muligheter for gjenvinning. Avfall som lett kan materialgjenvinnes skal ikke deponeres. 3.2.b Særskilte krav til deponeringen Farlig avfall Farlig avfall som omfattes av denne tillatelsen til deponering, skal deponeres i egne celler avsatt til dette formål. Cellene skal være avmerket på kart. Avfallet skal være deklarert i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriften kapt. 11 om farlig avfall. Det skal være

Side 12 av 23 etablert rutiner som sikrer at deponiet fører kontroll med dette og at videre behandling av deklarasjonsskjemaer skjer på forskriftsmessig måte. Deponering av ristgods og sand fra sandfang (EAL 190801/190802 Deponeringen skal skje via lagune for avvanning og overdekkes umiddelbart etter endelig plassering på deponiet. Lagunen omfattes av de samme kravene som deponiet for øvrig. Alt vann skal samles opp og gå til virksomhetens renseanlegg. Avfallet skal deponeres i egne celler avsatt til dette formål. Cellene skal være avmerket på kart, og stedfestes nøyaktig (koordinater). Deponering av gips Gipsavfall skal deponeres i celler der det ikke mottas biologisk nedbrytbart avfall. Deponering av slam fra oljeutskillere Slam fra oljeutskillere må avvannes og komposteres på et nærmere avgrenset område før deponering i celler avsatt til farlig avfall. Cellene skal være avmerket på kart og må stedfestes nøyaktig (koordinater) Deponering av asbest Avfallet skal være emballert ved mottak og leveranser skal som hovedregel være varslet. Mottatt avfall skal umiddelbart etter kontroll deponeres og overdekkes med hensiktsmessig materiale. Det skal ikke utføres noe arbeid på deponiet/cellen som kan føre til utslipp av fibre (f.eks. boringer). Asbest skal deponeres i egen celle avsatt til dette formål. Cellen skal være avmerket på kart, og stedfestes nøyaktig (koordinater). Deponering av avfall fra sandblåsing som inneholder farlige stoffer Mottatt avfall skal umiddelbart etter kontroll deponeres og overdekkes med hensiktsmessig materiale for å unngå støving. Deponeringen skal skje i celler der det ikke deponeres organisk avfall. Denne typen avfall skal deponeres i egne celler avsatt til dette formål. Cellene skal være avmerket på kart, og stedfestes nøyaktig (koordinater). Forurensede masser Denne typen avfall skal deponeres i egne celler avsatt til dette formål. Cellene skal være avmerket på kart, og stedfestes nøyaktig (koordinater). Det er spesielt viktig med nøyaktig stedfesting av masser i tilstandsklasse IV og V (jf. SFTs tilstandsklassifisering). Overdekningsmasse Massene må ikke inneholde PCB eller prioriterte forbindelser. Godkjent kompost kan benyttes ved avslutning av celler. 3.3 Registrering og kontroll ved mottak av avfall Alt avfall som deponeres skal registreres, loggføres og veies før deponering, jf. avfallsforskriften 9-12. Registreringen skal tilpasses myndighetenes krav til rapportering. Det skal gjennomføres kontroll av alt avfall som mottas. Kontrollen skal avdekke om forskriftens bestemmelse om behandling av avfallet er oppfylt før deponering og om avfallets innhold er i strid med tillatelsen.

Side 13 av 23 Etter at mottakskriteriene i vedlegg II er implementert i avfallsforskriftens kapt. 9, gjelder følgende tilleggskrav: Mottakskontrollen skal minimum følge kravene fastsatt i vedlegg II eller eventuelle strengere krav satt i denne tillatelsen. Strengere grenseverdier for mottak av forurenset jord til deponier for ordinært avfall, med hensyn på innhold av miljøgifter enn det definisjonen av farlig avfall åpner for, må påregnes. Alt avfall skal kontrolleres visuelt før og etter lossing og sammenliknes med dokumentasjonen fra avfallsprodusent. Den visuelle kontrollen skal gjennomføres slik at den kan avdekke eventuelle avvik mellom avfallets basiskarakterisering og det faktiske innholdet i den enkelte leveranse. Det skal i tillegg tas stikkprøvekontroll med prøvetaking og analyse av avfallets sammensetning (testing). Stikkprøvekontrollen skal minst omfatte 1 av hver 100. avfallsleveranse ved deponiet iht. vedlegg II, punkt 1.4. Kravet til prøvetaking og analyse gjelder ikke restavfall fra husholdninger, kasserte gjenstander hvor det ikke er praktisk mulig å utføre prøvetaking, og/eller analyser samt for enkelte typer inert avfall iht. vedlegg II, punkt 1.2a (for eksempel kassert glass, glassfiber, betong, murstein, ren jord og stein.). Stabilt, ikkereaktivt asbestavfall som ikke inneholder andre farlige stoffer er også unntatt fra dette kravet. For øvrige typer inert avfall og farlig avfall som deponeres, skal stikkprøvekontrollen også omfatte analyser av avfallets utlekkingsegenskaper, jf. også punkt 3.1. Prøvetaking og analyse av avfallet skal gjennomføres i samsvar med bestemmelsene i avfallsforskriften kapt. 9, vedlegg II, punkt 3. Virksomheten plikter å føre en stikkprøvekontroll utover dette der det foreligger en mistanke om at avfallet som ønskes deponert kan inneholde farlig avfall eller annet avfall i strid med avfallsforskriften kapt. 9 og denne tillatelsen. Dersom det oppdages avfall som ikke tillates deponert, dokumentasjonen fra avfallsprodusent ikke er tilstrekkelig til å vurdere den opp mot mottakskriteriene eller mangler, skal avfallet avvises for deponering. All avvising av avfall må meldes til forurensningsmyndigheten, jf vedlegg II. punkt 1.4. Resultat av stikkprøvekontrollen skal oppbevares i minst 2 år. Resterende dokumentasjon på mottatt avfall, både for den enkelte leveranse (mengde, type og produsent), sammendrag av basiskarakterisering og eventuell resultat av verifikasjon skal oppbevares i hele deponiets levetid, inkludert etterdriftsfasen. For forurenset jord gjelder kravet til oppbevaring av dokumentasjon ikke bare sammendraget av basiskarakteriseringen, men hele basiskarakteriseringen med risikovurderinger og analyseresultat. 3.4 Beskyttelse av jord og vann 3.4.1 Tiltak for å redusere sigevannsmengden Minst mulig sigevann skal dannes i et deponi utover den vannmengden som trengs for å opprettholde en eventuell gassproduksjon. Det skal være størst mulig grad av oppsamling av det sigevannet som likevel oppstår.

Side 14 av 23 Virksomheten skal ha kontroll med innsig og inntrenging av grunn- og overflatevann og om nødvendig iverksette tiltak for å redusere vanninntrengningen til deponiet. Rent overflatevann fra tilstøtende arealer eller innsig av rent grunnvann skal ikke tilføres sigevannsnettet, men ledes separat utenom deponiet. Det skal også sørges for kontroll med inntrengningen av nedbør i deponiet. Deponiets nedbørsfelt skal avgrenses ved midlertidig avskjæring av det aktive arealet som er åpent for deponering. Oppsamlingen av sigevannet og effekt av tiltak for å redusere vanninntrengningen til deponiet skal dokumenteres gjennom overvåkingsprogrammet og vannbalanseberegninger. Sigevann kan returpumpes til deponiet for å redusere sigevannsmengden og for å øke gassproduksjonen. 3.4.2 Tiltak mot utlekking av sigevann Deponier som skal drive videre etter 16.07.2009 skal oppfylle kravene til bunntetting i avfallsforskriftens kapt. 9, vedlegg I, punkt 3.2 og 3.3. Det er en forutsetning at de metoder som benyttes for å etterkomme bunntettingskravene kan betraktes som BAT (beste tilgjengelige teknikker). Krav til deponier med deponiområder hvor det er innvilget dispensasjon: For eksisterende deponiceller har Fylkesmannen innvilget dispensasjon fra kravene til dobbel bunntetting iht. vedtak av 13.07.2004. 3.5 Sigevannshåndtering Sigevann fra alle deponiceller som er i bruk til deponering av avfall og avsluttet deponiareal skal samles opp. Oppsamlingssystemet skal vedlikeholdes jevnlig for å hindre begroing og tilstopping. Sigevann skal renses lokalt i samsvar med prinsippet om best tilgjengelige teknologi (BAT). Plan for valg av renseløsning/oppgradering av eksisterende anlegg skal sendes Fylkesmannen innen 1.01.2010. En tilfredsstillende renseløsning skal være etablert innen 1.01.2011. Eventuelle utslipp av prioriterte stoffer iht. vedlegg 1 i denne tillatelsen må dokumenteres. Dvs. at utslipp av forbindelser nevnt i vedlegg 1 som ikke inngår i gjeldende miljøkontrollprogram for utvidede prøver av sigevann og sigevannssediment, også må dokumenters (i tillegg til parametrene nevnt i miljøkontrollprogrammet). Dokumentasjon på utslipp/årlig mengde av ulike komponenter/parametere inkludert prioriterte stoffer samt vurdering av betydningen av utslippene (bl.a. mht. resipient), skal forelegges Fylkesmannen innen 1.01.2010. Eventuelle krav mht. å reduseres utslippsmengdene må påberegnes, og må sees i sammenheng med avsnittet ovenfor, jf. oppgradering av anlegg for rensing av sigevann. 3.6 Deponigass Unntak fra dette kravet: Deponier som ikke har deponert og ikke skal deponere nedbrytbart avfall frem til forbudet trer i kraft f.o.m. 1.07.2009.

Side 15 av 23 Virksomheten skal ha regelmessig kontroll med diffuse utslipp av deponigass og gassuttaksanleggets effektivitet og om nødvendig iverksette avbøtende tiltak. Deponigass skal samles opp for energiutnyttelse, alternativt fakling, fra alle deponiceller med signifikant gassproduksjon, både i drifts- og etterdriftsperioden. Oppsamlingsanlegget skal dimensjoneres, bygges og drives for et miljømessig optimalt gassuttak, tilpasset deponiets størrelse og forventet/beregnet gasspotensial. Eventuelt opphør må godkjennes av Fylkesmannen i forkant. Oppsamling, behandling og utnyttelse av deponigass skal utføres på en slik måte at helseeller miljøfare ikke oppstår. Innen 1.01.2010 skal virksomheten ha sørget for en evaluering av effektiviteten på eksisterende gassuttak og vurdert behov for oppgraderingstiltak. 3.7 Nærmiljøtiltak 3.7.1 Generelt Eieren av tillatelsen skal utarbeide driftsrutiner som sikrer at nærmiljøulempene som følge av deponidriften reduseres til et minimum. Flygeavfall skal begrenses mest mulig, blant annet ved oppsetting av gjerde eller fangnett med tilstrekkelig høyde. Om nødvendig må virksomheten sørge for opprydning i berørte områder. Det skal utarbeides eget program for bekjempelse av skadedyr og fugleplager. Avfallsanlegget skal skjermes mot innsyn. 3 Lukt og støv fra deponiet/avfallsanlegget skal til enhver tid være på et så lavt nivå at eksisterende boligområder og offentlige områder ikke blir nevneverdig sjenert. Om nødvendig må lukt- og støvreduserende tiltak iverksettes straks. 3.7.2 Støy Virksomhetens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager og rekreasjonsområder skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl. 07-19) L paekv12h Kveld (kl.19-23) Natt (kl. 23-07) Natt (kl. 23-07) L paekv4h L paekv8h L A1 55 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 60 db(a) 3 Der hvor det er relevant av hensyn til å redusere naboers sjenanse av anlegget

Side 16 av 23 Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens ordinære virksomhet, inkludert intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av avfall. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av virksomhetens ansatte er likevel ikke omfattet av grensene. 3.8 Mellomlagring og kompostering av avfall 3.8.0 Mellomlagring Det tillates mellomlagring av inntil 2500 tonn gjenvinnbart avfall i påvente av ekstern disponering, intern bruk eller deponering. Aktuelle avfallstyper for dette avfallsanlegget: Rent og urent trevirke, treflis, park- og hageavfall, kompleksmetall, farlig avfall, PCB-holdige vinduer, våtorganisk avfall, papir, papp, plastemballasje, EE-avfall, RENAS etc. Slam inngår ikke i den nevnte mengde. Strukturmateriale og masser under kompostering regnes ikke som avfall. Det skal være kontroll med mengder som tas inn og ut av lager. Avfallet som ligger på lager skal disponeres så raskt som mulig og senest innen 12 mnd etter mottak. Lagring utover 12 måneder må avklares med forurensningsmyndigheten i det enkelte tilfellet. Fraksjoner skal lagres separat og overdekkes/emballeres etter behov for å unngå flygeavfall og støvulemper. Mellomlagringen skal skje slik at avfallet ikke tilføres overflatevann. I den grad det er mulig skal mellomlagring skjermes for nedbør. Hvis det oppstår forurensningsmessige ulemper av mellomlagringen kan forurensningsmyndigheten kreve at mellomlagret avfall må fjernes umiddelbart. Sigevann/overflatevann fra arealer med mottak, knusing og mellomlagring av trykkimpregnert trevirke må samles opp og gå til virksomhetens renseanlegg. Det samme gjelder sigevann/overflatevann fra arealer med mellomlagring av farlig avfall og forurensede masser. Lager for hage- og parkavfall samt sortert trevirke skal sikres mot selvantennelse og brann. Ytterligere krav til lagringen avhengig av avfallstyper og senere disponering, som krav til hvor tett bunnen skal være, krav til overdekking eller liknende for å hindre inntrengning av nedbør, må påregnes. 3.8.1 Kompostering 3.8.1.1 Kompostering av avløpsslam Det gis tillatelse for utendørs komposteringsanlegg for maksimalt mottak per år tilsvarende 3000 tonn avvannet slam fra Grønvika renseanlegg. Tillatelsen omfatter rankekompostering på nærmere angitt geografisk område. Eventuelt sigevann må samles opp og behandles i samsvar med krav fra forurensningsmyndigheten. Vending av rankene må foretas på mest gunstige vindretning for omgivelsene. Inntil 2000 tonn ferdigkompost kan lagres i inntil 1 år. Ytterligere krav må påregnes. Fylkesmannen er kjent med at slambehandlingen er under utredning. Fortsettelse av komposteringsvirksomheten ved Brennevinsmyra avfallsanlegg forutsetter at luktproblemene her er eliminert.

Side 17 av 23 3.8.1.2 Kompostering av hage-/parkavfall Det tillates utendørs rankekompostering av hage-/parkavfall. Eventuelt sigevann skal samles opp og føres til virksomhetens renseanlegg. Ferdigkompost kan lagres i inntil 1 år. 3.8.1.3 Utendørs kompostering av oljeforurensede masser Det tillates utendørs kompostering av oljeforurensede masser. Eventuelt sigevann skal samles opp og føres til virksomhetens renseanlegg. Ferdigkompost kan legges i deponi i egne celler. Prosedyre for komposteringsaktiviteter under pkt. 3.8.1.1-3.8.1.3 skal være beskrevet i virksomhetens internkontrollsystem. 3.9 Oppfylling og drift 3.9.1 Oppfylling Utformingen av deponiet skal sørge for at stabiliteten i avfallsmassen og tilknyttede strukturer sikres samt at faren for setninger reduseres. Avfallet skal deponeres i celler og slik at det areal som er i bruk blir så lite som mulig. Hver celle skal avsluttes og overdekkes før en ny celle påbegynnes iht krav til trinnvis avslutning, jf. vilkår 3.10.1. Så lenge det deponeres nedbrytbart avfall på deponiet, eller tidligere deponert avfall i samme celle bidrar til å opprettholde en gassproduksjon, skal oppfyllingen og driften legge til rette for en best mulig oppsamling og behandling av gassen. Deponert avfall skal komprimeres innen følgende arbeidsdag og det skal benyttes dekkmasse slik at deponiområde har minst mulig åpent areal. Deponiceller i bruk skal dekkes til slik at avfallsflukt forhindres. Både komprimeringsgrad og frekvens på tildekkingen av avfallet må tilpasses avfallstype ift. risiko for miljøulemper, betydning for deponiets gassproduksjon og klimatiske forhold og konkretiseres i bedriftens driftsrutiner. Masser som benyttes til midlertidig tildekking av avfallet skal være egnet til formålet. For å hindre at det oppstår tette barrierer for vanngjennomstrømning nede i deponiet, må massene ha en høy permeabilitet. Det skal foretas årlige registreringer og utbedringer av setninger i deponiet både under aktiv drift og i etterdriftsfasen. 3.9.2 Drift Det skal være etablert prosedyrer og rutiner for drift, vedlikehold, kontroll og overvåking av deponiet i driftsfasen. Disse skal sikre at kravene i avfallsforskriften og denne tillatelsen overholdes. Alle ovennevnte prosedyrer og rutiner må være på plass innen 6 måneder fra tillatelsens ikrafttreden.

Side 18 av 23 Eventuelle endringer som foretas ved oppfyllingen av deponiet ift. oppfyllingsplanen vedlagt søknaden, må varsles Fylkesmannen, jf. også pkt. 1 Rammer. Deponiet skal være sikret mot adgang for uvedkommende og være utilgjengelig utenom deponiets åpningstider. Om nødvendig må hele avfallsanlegget inngjerdes. Brenning av avfall på deponiområdet er ikke tillatt. Driftstid settes fra 0600-2200 mandag-fredag, lørdag fra 0700-1500. Nødvendig tilsyn med deponi osv. kan foregå utenfor de fastsatte driftstider. Hvis det oppstår behov for utvidet driftstid må dette avklares med Fylkesmannen. Dette gjelder også evt. drift søndager samt øvrige helligdager. 3.10Avslutning og etterdrift 3.10.1 Trinnvis avslutning Før en celle avsluttes skal virksomheten ha vurdert og avklart med Fylkesmannen hvor tett toppdekket skal være. Dersom det senere skal etableres en ny celle oppå denne cellen, skal denne kun midlertidig tildekkes med tette masser eller kunstig membran. For celler som inneholder organisk avfall, skal utformingen av toppdekket sikre at det skjer en tilstrekkelig vanntilførsel til å opprettholde nedbrytningsprosessene i deponiet og oppsamling av produsert gass, samtidig som utvasking av avfallet begrenses til et minimum. Det skal legges til rette for biologisk metanoksidasjon i lekkasjepunkter og som supplement til ordinær gassoppsamling. Celler uten organisk avfall, men med risiko for utvasking av forurensende stoffer, skal ha et toppdekke med et tettingslag bestående av 0,5-1 m leire med en hydraulisk konduktivitet på 1 x 10-9 m/sek eller lavere, eller en kunstig membran. Toppdekke er her benyttet som en felles betegnelse for de lag med masser eller membraner som legges oppå avfallet etter at deponeringen har opphørt. Utformingen av toppdekket skal hindre erosjon og tilpasses etterbruken av arealene. 3.10.2 Endelig avslutning og etterdrift Når omsøkt deponivolum er utnyttet eller tillatelsen ikke lenger har gyldighet, skal deponiet avsluttes med mindre det gis tillatelse til å utvide deponiet. Maren AS/eier har også ansvar for etterdrift av anlegg og installasjoner i minst 30 år etter avslutning. Senest 1,5 år før avfallsdeponeringen skal opphøre, skal virksomheten legge frem en plan for endelig avslutning og etterdrift. Planen skal blant annet omfatte et revidert overvåkingsprogram for vann og deponigass i etterdriftsfasen samt angi en endelig utforming og etterbruk av deponiet. Planen må ta høyde for etterfylling pga setninger og fortsatt drift av anlegg for behandling av gass og/eller sigevann.

Side 19 av 23 Deponiet skal ha en konveks form. Toppdekket skal utformes iht. vilkår 3.10.1. For celler avsatt til deponering av asbest, skal det endelige toppdekket være egnet til å hindre spredning av fibre. Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å begrense mulig bruk av området etter at deponiet er avsluttet, for å unngå at mennesker kommer i kontakt med avfallet. Vekstsjiktet (dvs. øverste del av toppdekket) skal kun bestå av rene masser. Dersom arealet skal benyttes til jord- eller skogbruk, må vekstsjiktet være dypt nok til å tåle pløying eller annen jordbearbeiding. Tilsåing/beplantning skal skje umiddelbart etter at et område er endelig avsluttet. Før deponiet avsluttes og lukkes, skal Fylkesmannen varsles. Fylkesmannen skal gjennomføre en sluttinspeksjon på deponiet før det avsluttes iht. avslutningsplanen. På bakgrunn av sluttinspeksjonen kan Fylkesmannen fastsette ytterligere vilkår for avslutning og etterdrift. Deponiet tillates ikke benyttet til boligformål før etterdriftsfasen er over. 3.11Finansiell garanti og kostnadsdekning Virksomheten skal innen 1.01.2010 ha etablert en tilfredsstillende finansiell garanti eller annen tilsvarende sikkerhet for deponiet for å sikre at forpliktelsene som følger av denne tillatelsen, herunder kravene til nødvendige tiltak i avslutnings- og etterdriftsfasen, kan oppfylles. For øvrig vises det til veileder TA-2150/2006 om finansiell garanti for avfallsdeponier. Bedriften plikter å avklare om garantiens form og størrelse kan aksepteres av Fylkesmannen i god tid i forkant av etableringen. Forslag til garanti mhp. form og størrelse, skal oversendes Fylkesmannen innen 1.10.2009. 3.12 Kontroll og overvåking 3.12.1 Oversikt over deponiets utvikling og vannbalanse Virksomheten skal årlig lage en oversikt over deponiets utvikling som viser det areal som avfallet opptar, avfallsvolumer og avfallssammensetning, deponeringsmetoder, varighet av deponeringen og deponiets gjenværende kapasitet. På bakgrunn av resultater fra øvrig overvåking, skal virksomheten utarbeide et vannbalanseregnskap for siste kalenderår. 3.12.2 Meteorologiske data Meteorologiske data skal samles inn på deponiet. Det aksepteres at ekstern stasjon benyttes til dette. Stasjonen kan ligge maksimalt 5 km fra Brennevinsmyra målt i luftlinje.

Side 20 av 23 3.12.3 Overvåking av sigevann, overflatevann og grunnvann Virksomheten skal ha et overvåkingsprogram for sigevann, overflatevann og grunnvann i henhold til avfallsforskriftens kapt. 9, vedlegg III, og SFTs veileder TA 2077/2005. Overvåkingen skal kunne avdekke eventuelle sigevannslekkasjer eller endringer i deponiets vanntilførsel. For sigevann og overflatevann skal det tas prøver som er representative for den gjennomsnittlige sammensetningen i perioden siden forrige prøvetaking. Andre krav til prøvetaking må påregnes. Minimumskrav til prøvetakings- og analysefrekvens i deponiets driftsfase fremgår av tabellen: Overvåkingstema Sigevannsmengde Sigevannets sammensetning Overflatevannets mengde Overflatevannets sammensetning Grunnvannsnivå Grunnvannets sammensetning Deponigass Frekvens Månedlig. Skjerpede krav blir vurdert når sigevann skal føres til renseanlegg, jf. vilkår 3.5. Kvartalsvis Kvartalsvis Kvartalsvis Hver 6. måned Hver 6. måned Månedlig I tillegg kommer årlig prøve av sigevannssediment (minimumsfrekvens). Utvidete prøver av sigevann og sigevannssediment må tas jevnlig. Utvalgte parametere for analyse, prøvetakingspunkter og frekvens skal framgå av miljøkontrollprogrammet. Forurensningsmyndigheten kan skjerpe minimumskrav etter nærmere vurdering. Endring vil bli varslet minimum 1 år før ikrafttreden. Tilleggskrav for deponier med dispensasjon fra krav om dobbel bunntetting: Overvåkingsprogrammet skal verifisere avgrensningen av deponiets påvirkningsområde. Det er imidlertid virksomheten som har ansvar for å påse at overvåkningsprogrammet er tilstrekkelig til å avdekke eventuelle uakseptable utslipp fra deponiet til omgivelsene. Effekt av eventuelt lokalt renseanlegg for sigevann skal dokumenteres. Det forutsettes at virksomheten utarbeider et eget program for å overvåke renseprosessen tilpasset valgt renseløsning. Virksomheten er også pliktig til å sørge for at resultat av all overvåking vurderes av faglig sakkyndig. Dersom vurderingene viser at det er behov for tiltak for å overholde kravene i denne tillatelsen, er bedriften også pliktig til så snart som praktisk mulig å utbedre forholdene. En årlig sammenstilling og vurdering av overvåkingsresultatene skal kunne forevises forurensningsmyndigheten på forespørsel.

Side 21 av 23 3.12.4 Overvåking av deponigass Det skal gjennomføres regelmessig kontroll av gassproduksjon og gasslekkasje fra deponiets overflate tilpasset deponiets innhold av biologisk nedbrytbart avfall. Overvåkingen skal være representativ for hver deponicelle. Hyppighet og metodikk skal beskrives i miljøkontrollprogrammet. Uttak av deponigass og innhold av metan skal måles kontinuerlig. Overvåkingen av deponigassuttaket skal for øvrig tilpasses kravene til rapportering, jf. vilkår 3.13. Samtidig varsles det at krav om måling av deponigassens sammensetning utover innhold av metan kan komme. 3.13 Rapportering Resultat av registrering og kontroll av mottatt avfall samt overvåkingsdata iht. vilkår 3.12 skal rapporteres til forurensningsmyndigheten i forbindelse med den årlige egenrapporteringen med frist 1. mars, jf. 9-13 i avfallsforskriften og på den form som forurensningsmyndigheten beslutter. Rapporteringen skal skje via det elektroniske systemet Altinn. For rapportering av farlig avfall skal EAL-koder benyttes, for annet avfall skal NS9431 benyttes. Når det gjelder deponigass, skal det som minimum rapporteres på: - Antall driftstimer for anlegget siste år - Mengde gass oppsamlet - Volumprosent metan i gass - Mengde metan til fakling - Mengde metan til varme - Mengde metan til elektrisitet Rapporten skal også inneholde en vurdering av resultatene og behov for tiltak. 4. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning 4.1. Etablering av beredskap Virksomheten skal, på bakgrunn av en risikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, om nødvendig, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til enhver tid representerer. Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum en gang per år. 4.2 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. Bedriften skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. 4.3. Rapportering i forhold til krav om beredskap Virksomheten skal rapportere om status for og utviklingen av beredskapen mot akutt forurensning på standardiserte skjemaer som sendes ut årlig av SFT/Fylkesmannen.