Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

Like dokumenter
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

KF DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET. OPPRETTELSE AV FoU UTVALG VED DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

UNIVERSITETET I TROMSØ DET JURIDISKE FAKULTET

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø

NOTAT FORSLAG TIL PH.D.-FORSKRIFT FOR UNIVERSITETET I TROMSØ

Ph.d.-program i psykologi

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø med utfyllende bestemmelser for ph.d. i molekylær- og strukturbiologi

Veiledende forskrift for graden philosophiae doctor (PhD)

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø med utfyllende bestemmelser for Det helsevitenskapelige fakultet

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Høgskolen i Telemark

HØYRING NY PH.D.-FORSKRIFT / ORGANISERING AV PH.D.-STUDIET HØYRINGSSVAR FRÅ FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITSKAP OG LÆRARUTDANNING.

Forskrift for graden philosophiae doctor (Ph.D.) ved Misjonshøgskolen

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.)

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den med heimel i Uhl

Forskrift om graden doctor philosophiae (dr.philos.) ved Nord universitet

Reglement for graden philosophiae doctor (PhD) ved avdeling Trondheim økonomiske høgskole (Høgskolen i Sør-Trøndelag)

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr. philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Forskrift for graden dr. philos. ved Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB)

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger

Forskrift for graden Philosophiae doctor (Ph.D.) ved Høgskolen i Lillehammer

3-1 Universitetsstyret har det overordnede ansvar for doktorgradsutdanningen ved UMB og gir selv regler for organiseringen.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

SØKNAD OM OPPTAK TIL PhD-PROGRAM

Forskrift for graden Philosophiae doctor (PhD) ved Høgskolen i Gjøvik.

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Rett til å fremstille seg til prøven for doktorgraden har den som har oppnådd eksamen av høyere grad.

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLEGE KULTURSTUDIUM

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

Søknad om opptak til forskerutdanninga (ph.d.-graden) ved

Delegering av myndighet til ph.d.-utvalget - Endring av reglement for HSL-fakultetet

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

STANDARDFORSKRIFT. for GRADEN DR.PHILOS. ( OG TILSVARENDE GRADER) Anbefalt av. Det norske universitetsråd

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet til Forskrift om opptak, studier, eksamen og grader ved Universitetet i Bergen

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

LOV nr 44: Lov om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP (UMB) REGLEMENT FOR GRADEN DOCTOR SCIENTIARUM UTFYLLENDE BESTEMMELSER

Studieplan. Mastergradsprogram i filosofi

Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen

DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Forskriftens virkeområde. 2 Beskrivelse av, innhold og målsetting for graden dr. philos.

Utfyllende regler til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø

DEL I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Forskriftens virkeområde. 2 Beskrivelse av, innhold og målsetting for graden dr. philos.

Forskrift for graden Doctor philosophiae (dr.philos.) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Bedømmelse av norske doktorgrader

Det kan stilles krav om at søkere gjennomgår særskilte kurs og/eller består særskilt prøve før opptak.

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) - med utfyllende bestemmelser for Norges idrettshøgskole

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGS- OG FORMIDLINGSUTVALGET

FORSKRIFT FOR GRADEN DOCTOR PHILOSOPHIAE (DR.PHILOS.) VED NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU)

Fra Forskrift til Opplæringslova:

Reglement for graden Doctor philosophiae ved Norges veterinærhøgskole

Varsel om felles nasjonalt tilsyn med Lindås kommune - kommunen si forvaltning av introduksjonslova - krav om individuell plan

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

Bestemmelsene er utfyllende til forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiT Norges arktiske universitet gjeldende fra januar 2015

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Avtale for mastergradsstudiet

Sentrale paragrafar i Forskrift til opplæringslova: Kapittel 5. Klage på vurdering

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Reglement for gradene Doctor medicinae veterinariae og Doctor scientiarum ved Norges veterinærhøgskole

Søknad om opptak TIL PH.D.-PROGRAM I ØKONOMISTYRING Send søknaden til - PDU/Handelshøyskolen i Trondheim Postboks Trondheim

Utdrag fra FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA SÆRSKILTE REGLER FOR FAGOPPLÆRINGA FAG- OG SVENNEPRØVE

Styret viser til notat fra universitetsdirektøren av og vedtar følgende:

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Bergen med utfyllende regler for Det psykologiske fakultet

Skuleåret 2017/2018.

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EF) nr. 2009/22/EF. av 23. april om nedlegging av forbod med omsyn til vern av forbrukarinteresser

Tabellene: Emnenr. Emnenummeret har 6 tegn. Oppbyggingen av emnenummer er nærmere beskrevet i eget avsnitt umiddelbart foran emnebeskrivelsene.

Ph.d. i bedriftsøkonomi

Kvalitetssikringssystem med rutinebeskrivelser. for ph.d.-utdanning ved Høgskolen i Bergen

Ph.d. i bedriftsøkonomi

SØKNAD OM OPPTAK TIL PH.D.-PROGRAM

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær

Prosedyrebeskrivelse for arbeidet fram mot akkreditering og etablering av nye studier ved UiS

L nr. 16 Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).

FELLES REGLEMENT FOR DEI POLITISKE ORGANA (K-sak 28/16)

Reglement for opptak og rangering av søkjarar til studium med lokalt opptak ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Reglement for Ph.d. i nautiske operasjoner (Fellesgrad)

Vedtatt av Styret ved NTNU Revidert av Det humanistiske fakultet

FAKULTETETS PRAKTISERING AV NY ORDNING MED INNSTEGSSTILLINGER

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Endring av forskrift for Fagskolane i Hordaland

Ph.d. i studier av profesjonspraksis

1.1: Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo


Kvalitetssikringssystem. for ph.d.-utdanning ved Høgskulen på Vestlandet

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven gjøres følgende endringer:

Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Norges veterinærhøgskole

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

UNIVERSITETET I BERGEN Det matematisk naturvitenskapelige fakultet FORSKERUTDANNINGSUTVALGET Sak 5/13 (ephorte sak 2013/2457) Møtedato:

Norsk 3 (Norsk 301 og 302) Studiet går over to semester 30 studiepoeng

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Studieplan 2008/2009

Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Transkript:

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø Vedteken av: Styret ved Universitetet i Tromsø 19.11.2009. Endra 18.12.2009. Heimel: Gjeld frå: 1.1.2010 3-3, 3-7 og 3-9 i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universitet og høyskoler Arkivref: 2009/4604-15 og 17 Kapittel I Allmenne føresegner 1. Verkeområde Denne forskrifta gjeld utdanninga som fører fram til graden philosophiae doctor (ph.d.). Ho gir reglar om opptak til, gjennomføring av og avslutning av ph.d.-graden ved Universitetet i Tromsø. Forskrift for eksamenar ved Universitetet i Tromsø gjeld for eksamenar i opplæringsdelen av studiet så langt ho høver. 2. Målsetjing Doktorgradsutdanninga skal kvalifisera for forskingsverksemd på høgt faglig nivå og for anna arbeid i samfunnet der det vert stilt høge krav til vitskapleg innsikt og analytisk tenking. 3. Ansvar for doktorgradsutdanninga Universitetsstyret har det overordna ansvaret for utdanninga og - gir reglar for organisering av utdanninga - gjer vedtak om oppretting og nedlegging av ph.d.-program og studieretningar - gjer vedtak om opptakstal dersom eit fakultet ynskjer opptaksregulering på eit program eller ei studieretning - gjer vedtak om oppretting av fellesgradar med andre institusjonar Fakulteta sjølv kan fastsetja utfyllande reglar til forskrifta for program dei er fagleg ansvarlege for. Universitetsdirektøren skal informerast om utfyllande reglar som vert fastsette. Fakulteta skal ha programstyre. Programstyret skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande og ph.d.-studentar. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Dersom studentane berre får ein medlem, skal dei ha rett til å møta med ein student til. Han/ho skal ha tale- og forslagsrett. 4 Terminologi Diploma Supplement Disputas Doktorand Vitnemålstillegg på engelsk med informasjon om utdanningssystemet ved norske universitet og høgskolar, og den enkelte student si utdanning. Offentleg drøfting og forsvar (mot kritikk frå opponentane) av ei doktoravhandling før ein får doktorgrad. Person som forsvarar doktoravhandlinga si i ein disputas.

Doktorgradsprogram (ph.d.-program) Eksamen Emne Emnebeskriving Erfaringsbasert mastergrad Ex auditorio Fellesgrad Finansieringsplan Kandidat Kreere Opplæringsdel Opponent Eit treårig studieprogram som fører fram til graden ph.d. Studieprogram kan etablerast som fellesgrad. Prøving av studenten sine kunnskapar og dugleik når det vert gitt ein karakter som skal stå på vitnemålet eller karakterutskrifta, eller som går inn i berekningsgrunnlaget for ein karakter som står på vitnemålet eller karakterutskrifta. Den minste eininga som kan gå inn i eit fag eller eit studieprogram. Alle emne skal vera studiepoengfesta. Emne i opplæringsdelen til ph.d.-studiet er kalla 8000-emne. Beskriving av læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av emnet. Det finst emnebeskriving for alle emne ved Universitetet i Tromsø. Ein grad som er oppretta med yrkesretta vidareutdanning som føremål. Det er ikkje krav om fagspesifikk/disiplinær fordjuping i bachelordelen ved opptak til erfaringsbasert master. Frå auditoriet. Ein tilhøyrar ved ein disputas har høve til å melda seg som opponent ex auditorio. Ein grad etablert i samarbeid mellom norske institusjonar eller norske og utanlandske gradsgivande institusjonar. Plan for finansiering av ph.d.-studiet. Både sum, finansieringskjelde og fordeling over år. Ph.d.-student som har levert avhandlinga til vurdering. Nemna ut nokon til ein akademisk grad. Organisert utdanning innafor forskaropplæringa etikk, vitskapsteori og faglege emne. Komitemedlem som ved ein doktordisputas går kritisk igjennom avhandlinga til doktoranden.

Ph.d.-student (doktorgradsstudent) Programstyre Rettleiar Studieplan Studieretning Studierett Studiepoeng Utdanningsplan Ein person som er teken opp til eit ph.d.- studium ved Universitetet i Tromsø. Fakultetsorgan som har ansvar for den organiserte forskarutdanninga (ph.d.-studiet) og for saker som gjeld graden dr.philos. Ein fagperson som er oppnemnd for å sikra at studenten får god fagleg støtte i sitt arbeid. Rettleiar sine plikter går fram av Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø. 1 Ein plan som beskriv læringsmål, faglege komponentar, oppbygging og gjennomføring av studiet. Definerte fagretningar innafor eit studieprogram. Rettar knytt til eit studium, t.d. rett til rettleiing og til eit tilbod innafor opplæringsdelen. Innafor ph.d.-studiet vert studieretten tildelt gjennom tilbod frå institusjonen og avtale mellom fakultet og student. Mål på arbeidsmengde. 60 studiepoeng tilsvarar arbeidsinnsatsen i eitt studieår. Plan for gjennomføring av studiet avtala mellom institusjonen og kvar enkelt student. Planen inneheld vedtak om plikter og ansvar institusjonen har overfor studenten, og studenten sine plikter overfor institusjonen og medstudentar. I ph.d.-studiet skal planen omfatta opplæringsdel og avhandling med beskriving av forskingsprosjektet. 5. Innhaldet i doktorgradsutdanninga Doktorgradsutdanninga er i hovudsak ei vitskapleg undersøking som skal gjennomførast under rettleiing. Ho omfattar: - eit sjølvstendig forskingsarbeid i aktivt samarbeid med rettleiar(ar) og andre forskarar - ein godkjend opplæringsdel - deltaking i aktive forskarmiljø, nasjonalt og internasjonalt - fagleg formidling som er nært relatert til forskingsarbeidet 1 http://uit.no/forsknavd/forskningsetikk/8

Arbeidet skal munna ut i ei vitskapleg avhandling doktoravhandlinga. Ph.d.-graden vert tildelt på grunnlag av: - godkjend gjennomføring av opplæringsdelen - godkjend doktoravhandling, minst ei godkjend prøveførelesing og tilfredsstillande forsvar i ein offentlig disputas Fakultetet avgjer i sine utfyllande reglar om det skal haldast ei eller to prøveførelesingar. Kapittel II Opptak, studierett og permisjon 6. Opptakskrav til ph.d.-program For å bli teken opp på eit doktorgradsprogram må søkjar enten ha ein integrert mastergrad på 300 studiepoeng, ein mastergrad på 120 studiepoeng som byggjer på ein bachelorgrad på 180 studiepoeng, eller tilsvarande utdanning som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak til det programmet søknaden gjeld. Erfaringsbasert mastergrad på 120 studiepoeng kan gi grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. I slike tilfelle skal fakultetet på førehand ha henta inn ei ekstern vurdering av om det sjølvstendige arbeidet i mastergraden har så høg kvalitet, fagleg, metodisk og vitskapsteoretisk, at det kan vera grunnlag for opptak til ph.d.-studiet. Slik vurdering skal gjerast av minst ein professor/førsteamanuensis frå eit relevant fagområde ved eit anna universitet. Opptakskomiteen skal leggja avgjerande vekt på den eksterne vurderinga. Søkjarane må dokumentera engelskkunnskapar som tilfredsstiller kravet i norsk generell studiekompetanse. Fakultetet kan i spesielle tilfelle, og på vilkår av at søkjar kan norsk, dispensera frå dette kravet. Fakulteta kan fastsetja faglege minstekrav, t.d. krav til karakternivå, ved opptak til ph.d.- studiet. Eit krav for å bli teken opp er tilfredsstillande finansiering av studiet, som hovudregel lønn på nivå med stipendiatlønn. For deltidsstudentar føreset ein at minst 50% av arbeidstida kan nyttast til doktorgradsstudiet. 7. Søknaden I søknaden om opptak skal desse punkta vera med: - plan med beskriving av forskingsprosjektet - utdanningsplan - finansieringsplan - utgreiing om kva infrastruktur som trengst - utgreiing om behov for rettleiing og forslag til rettleiar(ar) - plan for fagleg formidling - plan for tilknyting til forskarmiljø og eventuelle opphald ved andre forskingsinstitusjonar eller verksemder - også utanlandske, jf. 17 - dokumentasjon av den utdanninga som skal liggja til grunn for opptaket - opplysningar om eventuelle immaterialrettslege restriksjonar for å verna andre sine rettar - opplysningar om kva språk avhandlinga skal skrivast på, jf. 19 siste ledd - opplysningar om engelskkunnskapar

Eit doktorgradsstipend universitetet lyser ut er ein studieplass. Søkjarar skal levera søknad om opptak til ph.d.-studiet i lag med søknad på stilling. Søkjarar med ekstern finansiering må søkja direkte til opptakskomiteen og oppgi finansieringskjelda m.v. i søknaden. Søknaden skal skrivast på fastsett søknadsskjema. 8. Opptakskomité Fakulteta skal ha ein opptakskomité som har ansvar for opptaket. Komiteen skal oppnemnast av fakultetsstyret. Medlemmene skal vera forskarar med doktorgrad eller tilsvarande, og ph.d.-studentar. Programstyret kan vera komité. Studentane skal ha minst 20 % av medlemmene. Der dette ikkje er meir enn eitt medlem, skal studentane ha rett til å møta med ein til student med tale- og forslagsrett. 9. Avgjerd om opptak Avgjerd om opptak skal vera basert på ei samla vurdering av søknaden. Dersom det er fastsett opptakstal, og det er fleire søkjarar enn det er plassar, kal rangeringa skje etter ei samla vurdering av prosjektbeskrivinga, søkjarane sitt potensiale for forsking slik dette går fram av søknaden og fagleg relevans for fagmiljøet. Opptaket kan skje med atterhald om finansiering, opptakskapasitet, utarbeiding av individuell utdanningsplan, tilleggsutdanning og immaterialrettslege avtalar. I opptaksvedtaket skal det oppnemnast rettleiar, ansvaret for løysing av andre behov som er skissert i søknaden skal plasserast, og avtaleperioden skal fastsetjast med startdato og tidslengd. Eventuell forlenging av avtaleperioden må knytast til rettar som arbeidstakar, eller avklarast spesielt. Opptak kan nektast dersom: - avtalar er til hinder for publisering og open disputas - dei immaterialrettslege avtalane som er inngått er så urimelege at institusjonen ikkje bør ta del i prosjektet 10. Opptak til emne i opplæringsdelen Fakultetet tek opp studentar til ph.d.-emne (8000-emne). Søkjarar som fyller krava i ein av desse kategoriane kan takast opp: - kategori 1: Personar som er tekne opp på ph.d.-program ved UiT/ personar som er tilsette i stipendiatstilling ved UiT. - kategori 2: Deltakarar på førstelektorprogrammet - kategori 3: Doktorgradsstudentar frå andre universitet - kategori 4: Personar med minimum mastergrad (eller tilsvarande) som ikkje er tekne opp på eit ph.d.-program Forskarlinjestudentar ved Det helsevitskaplege fakultetet som har fått oppnemnt rettleiar kan ta ph.d.-emne som ligg i studieplanen for forskarlinjestudiet, og ph.d.-emne som er godkjende i den enkelte student sin rettleiingskontrakt for forskarlinjestudiet. Dei skal rangerast etter gruppe 1. Eventuelle forskarlinjestudentar frå andre medisinske fakultet skal rangerast etter gruppe 3 ved opptak. Fakultetet kan fastsetja spesielle opptakskrav innafor denne ramma. Dette må gjerast i emnebeskrivinga.

Dersom det er fleire kvalifiserte søkjarar enn plassar, skal søkjarane prioriterast i rekkefølgja kategori 1 til kategori 4. Studentar i gruppe 2, 3 og 4 må søkja om opptak på fastsett søknadsskjema. For søkjarar i gruppe 1 og 2 og forskarlinjestudentar bestemmer fakultetet om det skal brukast søknadsskjema. 11. Avtale Opptak skal formaliserast i skriftlig avtale om doktorgradsutdanninga. I del A er ph.d.- studenten og det fakultetet han/ho er teken opp ved avtalepartar. I del B er student, rettleiar og fakultet avtalepartar. Dersom studenten er knytt til annan arbeidsplass, skal det gjerast avtale (del C) mellom fakultetet, studenten og den eksterne parten. Avtalen skal regulera arbeidsvilkåra, med tid til doktorgradsarbeidet, driftsmidlar og behov for vitskapleg utstyr. Han skal sikra at studenten er fast med i eit aktivt forskarmiljø og leggja til rette for at utdanninga skal kunna gjennomførast til avtala tid. Vert studenten teken opp til eit program som leier fram til ein fellesgrad, skal det gjerast avtale mellom universitetet, studenten og den/dei andre institusjonane universitetet har ein fellesgrad i lag med (del D). 12. Studierett Den som har teke imot tilbod om studieplass beheld studieretten i ein periode som tilsvarar to år effektiv studietid ut over normert studieprogresjon i heil- eller deltidsstudiar. Fakulteta kan utvida denne tidsramma for sitt/sine program. Utsett studiestart, permisjonar, utestenging frå universitetet og fagleg forseinking skal ikkje reknast med som studietid. Studentar som står i fare for å mista studieretten etter denne regelen skal få skriftlig varsel om det seinast eitt år før studieretten går ut. Den som mister studieretten, kan søkja om nytt opptak. 13. Permisjon Ein ph.d.-student som får barn skal få permisjon frå studiet under svangerskap og til omsorg for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler 4-5. Militærteneste gir og rett til permisjon. Stipendiatar får automatisk permisjon frå studiet i samband med permisjon frå stillinga. Fakultetet kan gi permisjon frå studiet i inntil to år i løpet av studiet på grunnlag av deltaking i internasjonale forsvarsoperasjonar, studentpolitisk arbeid, langvarig sjukdom og andre viktige faglege, sosiale eller personlege grunnar. Fakultetet får fullmakt til å utvida høvet til permisjon for sine ph.d.-studentar i utfyllande reglar. Avtaleperioden skal forlengast med ein periode tilsvarande permisjonen. Kapittel III Studiet 14. Doktorgradsutdanninga Doktorgradsutdanninga er på 180 studiepoeng fordelt med 30 studiepoeng på opplæringsdelen og 150 studiepoeng på avhandling. I normeringa for avhandlinga er prøveførelesing(ar) og disputas inkludert. Utdanninga skal vera lagt opp i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgare utdanning og skal kunna fullførast innafor normert

tidsramme, tre år effektiv tid. Fakulteta skal gi tilbod om opplæring på høgt vitskapleg nivå. 15. Opplæringsdelen Emne i opplæringsdelen skal normalt vera på ph.d.-nivå (8000-emne) og skal mellom anna omfatta opplæring i vitskapsteori og etikk. Fakultetet kan gi fritak/fagleg godkjenning for deltaking i delar av opplæringsdelen dersom tilsvarande krav er oppfylt ved anna eining eller institusjon som gir godkjend opplæring. I emne der det ikkje finst kurstilbod, kan individuelt lesepensum godkjennast som element i opplæringsdelen. Dersom fakultetet ikkje sjølv arrangerer heile opplæringsdelen, skal fakultetet syta for at studentane får tilsvarande opplæring ved andre fakultet/institusjonar som gir godkjend doktorgradsutdanning. Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend av programstyret før studenten leverer avhandlinga. Søknad om endringar i godkjend plan for opplæringsdelen skal utarbeidast i samråd med hovudrettleiar og avgjerast av programstyret 16. Rettleiing Ein ph.d.-student skal få individuell rettleiing i arbeidet med avhandlinga i samsvar med Etiske retningslinjer for veiledning ved Universitetet i Tromsø og etter fastsett tidsnorm. Han/ho skal ha kontakt med sin(e) rettleiar(ar) med jamne mellomrom. Minst ein av rettleiarane skal vera tilsett der studenten er teken opp. Rettleiar(ane) skal ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Dersom studenten har fleire rettleiarar, skal det oppnemnast ein hovudrettleiar med primært ansvar for den faglege oppfølginga av han/henne. Hovudrettleiar skal som hovudregel vera tilsett ved universitetet. Både rettleiar og student pliktar å rapportera i samsvar med dei reglane fakultetet har fastsett, jf. 22. 17. Tilknyting til forskarmiljø Fakulteta har, i samråd med rettleiar(ane), ansvar for å leggja til rette for ph.d.-studentane slik at dei tek regelmessig del i eit aktivt forskarmiljø med seniorforskarar og andre studentar. For studentar som har hovudtilknyting ved annan institusjon skal det gjerast avtale mellom universitetet og samarbeidande institusjon som regulerer arbeidsvilkåra og sikrar at studenten tek del i eit aktivt forskarmiljø, jf. 11. 18. Utstyr Ph.d.-studenten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av forskingsprosjektet. Institutt/fakultet avgjer kva som er nødvendig utstyr. For studentar med ekstern finansiering og/eller arbeidsplass skal det gjerast avtale mellom institusjonen og ekstern part i samband med kvart enkelt forskingsprosjekt. Slik avtale skal vera gjort ved vedtak om opptak, eller rett etterpå, jf. 11.

Kapittel IV Doktoravhandlinga 19. Krav til doktoravhandlinga Avhandlinga skal vera eit sjølvstendig vitskapleg arbeid som oppfyller internasjonale standardar innafor fagområdet. Ho skal vera med på å utvikla ny fagleg kunnskap og liggja på eit nivå som tilseier at ho vil kunna publiserast som ein del av den vitskaplege litteraturen i faget. Avhandlinga kan vera ein monografi eller ei samanstilling av fleire mindre arbeid ei artikkelsamling. I ei artikkelsamling må det vera samanheng mellom delane og det må gjerast greie for denne samanhengen i eit samandrag. Del av fellesarbeid vert godteke som avhandling i den grad ph.d.-studenten sin sjølvstendige innsats kan identifiserast og dokumenterast. Fakultetet kan i sine utfyllande reglar opna for ei ordning med at fleire studentar skriv avhandling i lag. Språket i avhandlinga skal avtalast mellom rettleiar, student og fakultet. 20. Arbeid som ikkje vert godtekne Arbeid som har vore godteke som grunnlag for tidlegare eksamenar, kan ikkje leverast til vurdering, med mindre arbeidet er ein mindre del av ei avhandling med fleire arbeid som heng saman. Eit arbeid eller delar av eit arbeid som er godkjent for doktorgrad ved norsk eller utanlandsk institusjon tidlegare, vil ikkje bli vurdert sjølv om arbeidet er omarbeidd. 21. Offentleggjering Avhandlinga skal være offentlig tilgjengeleg seinast to veker før disputasen. Det kan ikkje leggjast restriksjonar på offentleggjering og publisering av ei doktoravhandling, med unntak for ei utsetjing av dato for offentleggjering/publisering som er avtala på førehand. Slik utsetjing kan avtalast mellom ph.d.-studenten og finansieringskjelder/arbeidsgivar når føremålet er at desse skal kunna ta stilling til patentering/kommersialisering, jf. det som er bestemt i lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. Finansieringskjelder/arbeidsgivar kan ikkje stilla som vilkår at heile eller delar av avhandlinga ikkje skal kunna offentleggjerast eller publiserast. Kapittel V Kvalitetssikring og rapportering 22. Kvalitetssikring og rapportering Alle aktuelle nivå ved universitetet har ansvar for at Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø vert følgt. Eit ledd i kvalitetssikringa er årleg rapportering frå ph.d.-student og rettleiar.

Kapittel VI Plikt til å melda frå om resultat 23 Plikt til å melda frå om resultat Ein ph.d.-student som er tilsett ved Universitetet i Tromsø har plikt til å melda frå om arbeidsresultat i samsvar med Reglement for arbeidsgivers rett til arbeidsresultater. For studentar med ekstern arbeidsgivar skal det gå fram av avtalen mellom universitetet, studenten og arbeidsgivaren (avtalen del C) om studenten har meldeplikt. Kapittel VII Heving av avtalen 24. Frivillig avslutning Ph.d.-student og fakultet kan avtala at utdanninga skal avsluttast før avtala tid. Ved slik heving av avtalen skal det fastsetjast i eigen avtale korleis spørsmål som er knytte til eventuelle tilsetjingsforhold, finansiering, rett til resultat m.v skal ordnast. Ved frivillig avslutning fordi studenten ynskjer å skifta prosjekt eller å gå over til eit anna program, skal han/ho søkja nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet. I denne samanhengen er overgang til fri grad (dr.philos.) det same som frivillig avslutning. 25. Tvungen avslutning Fakultetet kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanninga før avtala tid. Slik tvungen avslutning kan gjennomførast ved vesentleg brot på avtalen. Døme på avtalebrot som kan føra til tvungen avslutning: - ph.d.-studenten har brote informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikta fleire gonger eller på vesentlege punkt - framdrifta av forskingsprosjektet er så mykje forseinka at det skaper rimeleg tvil om studenten vil kunna fullføra prosjektet innafor avtala tid, og forseinkinga skuldast forhold som han/ho sjølv har herredømme over. - gjennomføringa av opplæringsdelen er vesentlig forseinka, av grunnar studenten sjølv har herredømme over - studenten har brote dei forskingsetiske retningslinjene som gjeld for fagområdet - studenten har handla på ein måte som er i strid med den tilliten som må vera mellom universitet og student under gjennomføringa, medrekna ulovlege forhold knytt til gjennomføring av utdanninga Studenten og vedkommande grunneining/institutt skal få høve til å uttala seg før vedtak om tvungen avslutning vert gjort. Dersom studenten er tilsett, kan avtalen berre avsluttast dersom vilkåra i tenestemannslova er oppfylt. Kapittel VIII Vurdering av avhandlinga 26. Innlevering Opplæringsdelen skal vera gjennomførd og godkjend før levering av avhandlinga, jf. 15 siste ledd. Universitetsdirektøren bestemmer korleis avhandlinga skal leverast. Med avhandlinga skal det følgja eit samandrag på nynorsk eller bokmål.

27. Oppnemning av komité Fakultetet nemner opp ein sakkunnig komité på minst tre medlemmer til å vurdera avhandlinga. Komiteen skal setjast saman slik at - begge kjønn, så langt råd er, er representerte - minst eitt av medlemmene ikkje er knytt til universitetet - minst eitt av medlemmene, så langt råd er, skal vera frå ein utanlandsk institusjon - alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarande kompetanse - minst eitt medlem har kompetanse over førstestillingsnivå Instituttet føreslår komité. Forslaget skal vera grunngitt og bør visa til korleis komiteen samla sett dekker fagfelt for avhandlinga. Fakultetet peikar ut leiar mellom komitémedlemmene eller i tillegg til medlemmene. Ein som har vore kandidaten sin medforfattar, rettleiar eller andre som er inhabile etter forvaltningslova 6, kan ikkje oppnemnast som medlem eller leiar av komiteen. Kandidaten skal få informasjon om kven som er med i komiteen. 28. Tilbaketrekking og retting av avhandling Eit arbeid som er levert, kan ikkje trekkjast tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Kandidaten kan likevel retta formelle feil i avhandlinga etter innlevering. I slike tilfelle må han/ho senda inn ei oversikt over alle rettingar som er gjorde seinast ein månad før disputasen. 29. Opplysningsplikt Rettleiar kan kallast inn til møte i komiteen for å gjera greie for rettleiinga og arbeidet med avhandlinga. Komiteen kan krevja å få lagt fram kandidaten sitt grunnlagsmateriale og utfyllande eller oppklarande tilleggsinformasjon. Kapittel IX Komitéinnstillinga og behandling av innstillinga 30. Fristar Komiteen skal så langt råd er gi si innstilling innan tre månader etter at avhandlinga er levert til vurdering, med mindre fakultetet har bestemt noko anna. Dersom kandidaten får høve til omarbeiding av avhandlinga etter 32 eller 33, går det ny frist frå den datoen avhandlinga vert levert på nytt. Det same gjeld ved eventuell ny levering etter 34. Disputasen skal så langt råd er haldast innan fire månader etter at avhandlinga er levert til vurdering. 31. Innstilling Komiteen gir innstilling om arbeidet er verdig til å forsvarast for doktorgraden. Innstillinga og eventuelle dissensar skal vera grunngitte. Kandidaten skal få kopi av innstillinga med frist på 14 dagar til å komma med skriftlege merknader. Eventuelle merknader til innstillinga skal fakultetet senda til komiteen med ein kort frist for merknader.

Dersom kandidaten ikkje ynskjer å fremja skriftlege merknader, skal komiteen få melding om det. 32. Samrøystes innstilling Føresett at eit fleirtal av programstyret stemmer for det, skal ei samrøystes komitéinnstilling takast til følgje. Dersom eit fleirtal finn at det, trass i ei samrøystes positiv komitéinnstilling, er velgrunna tvil om ei avhandling bør godkjennast, skal programstyret be om nærare avklaring frå komiteen og/eller innhenta ny vurdering. Det kan: - oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. - oppnemnast ny komité - Dersom komiteen tilrår det, kan programstyret gi kandidaten høve til å omarbeida avhandlinga. Han/ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare. Eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved. Etter dette gjer programstyret vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og dei utgreiingane som er innhenta. Programstyret kan delegera til leiar eller til komiteen å gjera vedtak i saka når komitéinnstillinga er samrøystes Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga. 33. Delt innstilling Ved dissens i komiteen gjer fakultetet (programstyret) vedtak utan tilleggsvurdering eller etter å ha søkt nærare avklaring frå komiteen. Før vedtak vert gjort kan det også: - oppnemnast to nye sakkunnige som gir individuell uttale om avhandlinga. Dei sakkunnige skal ikkje vera tilsette ved universitetet, og dei skal ikkje ha hatt noko å gjera med avhandlinga tidligare. - oppnemnast ny komité Den første innstillinga og eventuelle merknader frå kandidaten skal leggjast ved til eventuelle sakkunnige/ny komité. Programstyret gjer vedtak i saka på grunnlag av innstillinga og eventuelle utgreiingar som er innhenta. Programstyret kan: - godkjenna avhandlinga for forsvar. - gi kandidaten høve til å omarbeida avhandlinga dersom eit fleirtal av komiteen har tilrådd det. Han/ho skal få ein frist for slik omarbeiding på seks månader eller kortare - vedta å ikkje godkjenna avhandlinga. Kandidaten skal få melding om resultatet av behandlinga. 34. Ny levering Ei doktoravhandling som ikkje vert godkjend, kan leverast til ny vurdering i omarbeidd form ein gong. Slik ny levering kan skje først seks månader etter at det første vedtaket vart gjort.

Komiteen skal informerast om at avhandlinga har vore levert tidlegare, og kan få den første innstillinga på førespurnad. Kapittel X Disputas og kreering 35 Prøveførelesing(ar) Etter at avhandlinga er godkjent for forsvar, men før forsvaret, skal doktoranden halda prøveførelesing(ar). Ei prøveførelesing skal vera over oppgitt tema fastsett av komiteen. Temaet skal kunngjerast for doktoranden ti virkedagar før førelesinga. Dersom doktoranden skal halda to prøveførelesingar, skal den andre vera over eit sjølvvalt tema. Doktoranden skal melda frå om tittel på prøveførelesinga over sjølvvalt tema til fakultetet ein månad før førelesinga. Prøveførelesinga(ne) skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. Dei skal haldast etter at avhandlinga er levert, men før disputasen, og skal godkjennast av komiteen. Dersom prøveførelesinga(ne) ikkje vert godkjend(e), skal det haldast ny(e) prøveførelesing(ar) dersom doktoranden ynskjer det. Prøveførelesinga(ne) skal haldast over nytt/nye emne, snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal dei vurderast av den opphavlege komiteen. 36. Forsvar av avhandlinga Når doktoranden har halde prøveførelesing(ane) og fått dei godkjende, skal han/ho forsvara avhandlinga i offentleg disputas. Tid og stad for disputasen skal offentleggjerast i god tid saman med opplysninga om korleis avhandlinga er offentleggjort. Disputasen skjer på avhandlingsspråket eller norsk med mindre fakultetet godkjenner noko anna. Det skal normalt være to opponentar. Dei skal peikast ut av og mellom medlemmene av komiteen. I særlige tilfelle kan fakultetet (programstyret) oppnemna opponentar som ikkje har vore medlemmer av komiteen. Disputasen vert leia av dekan eller den han/ho gir fullmakt. Den som leier disputasen, gjer kort greie for innleveringa og vurderinga av avhandlinga og for prøveførelesinga. Deretter gjer doktoranden greie for siktemålet med og resultatet av den vitskaplege undersøkinga. Førsteopponent innleier diskusjonen, og andreopponent avsluttar disputasen. Fakultetet kan likevel fastsetja ei anna rekkefølgje og oppgåvefordeling mellom doktoranden og førsteopponenten. Andre som er til stades og som ynskjer å opponera ex auditorio, må gi melding om dette til leiar for disputasen innan det tidspunktet leiar fastset og kunngjer ved opninga av disputasen. Etter disputasen gjer komiteen skriftleg greie for korleis han vurderer forsvaret av avhandlinga. Meldinga skal konkludera med om disputasen er godkjend/ikkje godkjend.

Dersom disputasen ikkje vert godkjend, skal det gjennomførast ny disputas dersom doktoranden ynskjer det. Ny disputas skal gjennomførast snarast mogeleg og seinast innan seks månader. Så vidt mogeleg skal ny disputas vurderast av den opphavlege komiteen. Disputasen skal godkjennast før doktoranden kan få diplom. 37. Kreering og diplom/vitnemål Når eit fleirtal i komiteen har godkjent disputasen, vert doktoranden kreert til philosophiae doctor (ph.d.) av universitetsstyret. Universitetet set opp vitnemål, diploma supplement og diplom. Kapittel XI Klage 38. Klage over avslag på søknad om opptak Avslag på søknad om opptak etter 5 kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 flg. Klagen skal sendast til fakultetet. Dersom klagar ikkje får medhald går den til avgjerd i universitetet si klagenemnd. 39. Klage over underkjenning av opplæringsdelen Avslag på søknad om godkjenning av kurs eller andre delar av opplæringsprogrammet kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 flg. Ved klage over sensur på emne, gjeld og universitets- og høgskolelova. 5-3. 40. Klage over avslag på søknad om vurdering eller underkjenning av avhandling, prøveførelesing eller forsvar Underkjenning av avhandling, prøveførelesing og forsvar kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 28 flg. Grunngitt klage skal sendast fakultetet. Alle sider ved det påklaga vedtaket kan prøvast. Kapittel XI Ikraftsetjing 41. Ikraftsetjing Forskrifta tek til å gjelda 1.1.2010 Samtidig vert forskrift 15.12.2005 for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Tromsø oppheva. 18.12 2009