Isbjørn og folk på Svalbard Ian Gjertz Noen dyrearter har en helt spesiell plass i folks bevissthet. De er karismatiske, er lett gjenkjennelige og har gjerne hatt stor økonomisk eller historisk betydning. Isbjørnen er et eksempel på en slik ikonisk art. Det at den i tillegg kan være farlig og jakte på oss mennesker, er ekstra pirrende. Tar du flyet til Longyearbyen skal du ikke være spesielt observant for å se isbjørn. De finnes overalt når du ankommer flyplassen. Jeg mener selvfølgelig ikke levende bjørner, men i form av logoer, bilder og informasjonsmateriell. Ikke nok med det, men på veien inn fra flyplassen kan du også se et særegent veiskilt. Etter spesialtillatelse fra Vegdirektoratet har de lokale veimyndigheter utviklet et eget isbjørn-fareskilt. Det ligner på fareskiltene for elg og hjort, men har en hvit isbjørn på svart bunn. Under fareskiltet står opplysningen «Gjelder hele Svalbard». Er isbjørner farlige? I løpet av de siste 45 år er fem personer blitt drept av isbjørn på Svalbard. I tillegg er flere enn det dobbelte av dette blitt skadet, til dels alvorlig. Det er derfor ikke tvil om at på Svalbard må isbjørnen tas på alvor. I motsetning til brunbjørnen, som kan være farlig i gitte situasjoner, må isbjørnen alltid regnes som farlig. Det betyr ikke at enhver isbjørn vil angripe deg, men derimot at du må forholde deg til den som om den har tenkt å angripe. Tenk deg at du er en isbjørn, og lever i et svært krevende miljø. Du er avhengig av å spise i gjennomsnitt en sel i uken, og det er ikke så lett å fange sel, noe som særlig gjelder om sommeren. Det betyr at du bør være nysgjerrig og sjekke ut alt som kan tenkes å være spiselig. Dermed oppsøker du folk på hytter og i telt, eller ved bosetninger. Da kan det lett oppstå konflikter. Tidligere lå søppelfyllingen i Longyearbyen nede i sjøområdet i tettstedet. Det var jo praktisk, man kjørte ikke langt for å bli kvitt avfallet. Det var et åpent deponi som etter hvert ble fylt over med jord og stein. Deponiet lå ved fjorden og inneholdt en god del matavfall. Isbjørner ferdes vanligvis på fjordisen, har spesielt godt utviklet luktesans og kan merke matlukt på mange kilometers hold. Avfallsplassen virket selvfølgelig som en magnet på alle isbjørnene i Isfjordenområdet. Av sikkerhetsmessige grunner ønsket man ikke at isbjørner tok opphold i en bosetning med familier og barn. Derfor måtte politiet med jevne mellomrom jage isbjørn fra fyllingen og bosetningen. Ikke før hadde bjørnene blitt jaget før de vendte tilbake og måtte jages på nytt. De som ikke lot seg jage ble til slutt avlivet. Isbjørnen som står utstilt på Sysselmannskontoret i Longyearbyen er et bevis på dette. Etter hvert innså man at det var lite lurt å ha et deponi midt i byen, og det ble flyttet. Nøyaktig den samme problemstillingen er aktuell for folk som befinner seg i mindre bosetninger, på hytter og i teltleirer. Mat og matavfall tiltrekker seg isbjørner, og bør derfor oppbevares på en trygg og oversiktlig måte. I et tilfelle i 1990 var det en isbjørn som til stadighet oppsøkte avfallsplassen i Longyearbyen. Etter å ha blitt jaget flere ganger ble den til slutt bedøvet og fløyet langt unna med helikopter. Tre år etter dukket en isbjørn opp i den russiske bosetningen Pyramiden. Den ble jaget flere ganger, men vendte til stadighet tilbake. Den ble derfor også bedøvet og fløyet bort. Da viste det seg at det var samme bjørn som tidligere var fjernet fra Longyearbyen. Tydeligvis er isbjørnene, akkurat som vi mennesker, vanedyr. Jeg har utarbeidet oversikter over tilfeller der folk er blitt drept eller kommet til skade som følge av isbjørnangrep Ottar 308 2015 (5): 15 19 15
etter 1971. I tillegg inneholder oversiktene de tilfellene der isbjørner er blitt skutt for å avverge slike angrep. Generelt kan man si at slike tilfeller helst skjer utenfor de større bosetningene, og gjerne innbefatter forskere, besetningen på mindre værstasjoner eller turister. Det er heldigvis lenge mellom de tilfellene i nyere tid der folk har blitt drept, de var henholdsvis i 1971, 1977, 1995 (to) og 2011. I de to tidligste tilfellene gjaldt det personer som var ubevæpnet i felt i en tid der isbjørner fortsatt var sjeldne å se. Bjørnene ble da fortsatt jaktet på og ble ikke fredet før i 1973. Tilfellene der folk har blitt skadet varierer betydelig. I et tilfelle ble en som håndforet en isbjørn bitt i hånden, i andre tilfeller har isbjørner angrepet personer og sterkt skamfert disse ofte med angrep til hodet. En russer som ble tatt av isbjørn i 1975 berget seg ved å presse tommelen sin i øyet på bjørnen. Da slapp bjørnen taket den hadde i hodet hans. Til politiet fortalte mannen fra sykehussengen at han hørte det knake i sin egen hodeskalle etter hvert som bjørnen bet til! Alle rapporterte tilfelle av skader forvoldt av isbjørn er ikke like skremmende. Da jeg laget statistikken over disse tilfellene på 1980-tallet kom Å kaste fra seg klesplagg for å avlede bjørnen er et gammelt råd. I dette tilfellet hjalp det tydeligvis ikke. Illustrasjon: Payer 1877. 16
jeg over en spesiell sak. En mann som var på hyttetur hevdet å ha blitt angrepet av en isbjørn og var oppkloret på ryggen. Da politiet, via omveier, fikk vite om hendelsen og oppsøkte mannen viste det seg at forklaringen var en annen. Mannen, som var gift, hadde vært på hyttetur med elskerinnen og trengte en god forklaring på de mange kloremerkene han hadde fått! Politiet rådet meg til ikke å ta med dette tilfellet i statistikken, og det rådet fulgte jeg. Informasjonstiltak Før isbjørnfredningen var det utstrakt jakt på bjørn, bestanden var på et lavmål og de fleste nærgående bjørnene ble skutt. Isbjørnen har nå vært fredet i mer enn 40 år, bestanden har økt og menneskelig aktivitet over store deler av Svalbard har mangedoblet seg i denne perioden. Likevel ser man ikke en tilsvarende økning i antallet personer som kommer til skade eller som skyter isbjørn. Årsaken skyldes nok et betydelig informasjonsarbeid om isbjørn og isbjørnfaren, samt kursing av folk som oppholder seg i felt på Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) eller andre større feltaktører har obligatoriske kurs folk må igjennom før de drar ut. Kursene omhandler feltsikkerhet, og inkluderer isbjørnsikring. Turistindustrien på Svalbard har tilsvarende obligatoriske kurs for guidene sine, og det er utarbeidet godt informasjonsmateriell fra Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt. Til sammen gjør dette at folk er langt bedre rustet for møter med isbjørn enn de var tidligere, følgelig skjer det færre ulykker. Hvordan forholde seg til isbjørner? Er du på Svalbard er det en del regler du bør forholde deg til med tanke på isbjørn. Hovedregelen er at de kan forekomme overalt, og at du derfor alltid må forvente å kunne støte på bjørn. Nå er noen områder mer utsatt enn andre. Det ligger i navnet at isbjørnen forbindes med is, nærmere bestemt sjøis. Derfor er de mest vanlige i drivisen, på fastisen eller på land langs fjordene der isen har vært eller forventes å komme. Du bør derfor alltid følge med når du er ute og går på slike steder. Ser du bjørnen på langt hold kan du ta dine forholdsregler og om nødvendig legge om kursen og gå utenom. Hva er en konflikt? Det snakkes gjerne om konflikter med isbjørn. Det er ikke uten videre klart hva dette betyr, så det krever en liten forklaring. Det at isbjørner og mennesker ferdes i de samme områdene betyr at deres veier krysses. Det kan være at de faktisk møtes og at det oppstår farefulle situasjoner der bjørnen må jages eller at folk eller bjørner blir skadet eller drept. Dette er en helt klar konflikt. En annen type konflikt er at bjørnene kommer over hytter eller utstyr Ikke lett å gå ut og pusse tennene når det er bjørnebesøk på hytta. Fra Vestpynten ved Longyearbyen sommeren 2004. Foto: Georg Bangjord. 17
ute i terrenget. Dette vil i noen tilfeller medføre at nysgjerrige bjørner skader eller ødelegger ting. I sjeldne tilfeller angriper de også hunder som står i kjetting. Om du ferdes i felt bør minst en i gruppen være bevæpnet. Det må være et våpen som er egnet til bruk mot isbjørn, og ikke minst må den som skal håndtere våpenet være våpenkyndig. En ukyndig person med våpen er langt farligere enn en isbjørn! I tillegg til våpen er du lovpålagt å medbringe egnet skremme-utstyr. Dette kan være ting som smeller eller bråker. Å slå på grytelokk eller bruke ulike alarmer som gir sterk lyd er ofte effektivt. Ubehagelige ting som pepperspray er etter hvert blitt populært som skremmemiddel, men er inntil videre ikke tillatt brukt på Svalbard. Jeg vet av egen erfaring at alle bjørner ikke oppfører seg likt med hensyn på skremsler. Derfor kan man ikke basere seg på bare én ting. Pepperspray kan virke godt i medvind, men svært dårlig i motvind! Signalskudd kan skremme bort bjørner hvis de brukes riktig og lander mellom deg og bjørnen. Hvis skuddet eksploderer bak bjørnen kan det derimot medføre at dyret kommer mot deg! Noen jeg møtte hevdet en gang at en klut dynket med sterk salmiakkløsning var godt egnet som skremsel, men da dette ved en anledning ble prøvd spiste bjørnen opp kluten! Et forholdvis sikkert middel har gjerne vært å starte en påhengsmotor eller snøscooter. Støyen fra to-taktsmotorene har vanligvis skremt bort bjørnene, skjønt med de nye stillegående firetaktsmaskinene, er ikke dette nødvendigvis like nyttig lengre. I beste fall kan man likevel bare kjøre av sted og løse problemet med bjørnen på den måten. Mange som får nærkontakt med isbjørner opplever gjerne dette i forbindelse med at de oppholder seg i en hytte eller i en leir. De fleste av oss vil nok føle en viss grad av usikkerhet når det eneste som skiller oss fra bjørnen er en tynn teltduk. Da kan det være lurt å ha et varslingssystem som viser at det er isbjørn i nærheten. Det enkleste og mest funksjonelle varslingssystemet er nok en god hund. Trente hunder vil gi klar melding om det er en bjørn i nærheten. Nå er det ikke alltid anledning til å ha med en hund. Da kan ulike varslingssystemer som settes opp rundt leiren være gode å ha. Det finnes både elektroniske varslingssystemer og tradisjonelle snublebluss. De sistnevnte er små eksplosiver som det er festet snubletråder til. Bjørnene, eller folk for den saks skyld, vil sparke bort i tråden når de passerer og utløse et kraftig smell og lysglimt. Dette er egnet til å vekke personer som sover, og skremmer vanligvis også bort bjørnen. En stor hannbjørn skutt i selvforsvar ved Kapp Lee-stasjonen, Edgeøya 5. mars 2005. Hytter og Sysselmannshelikopter i bakgrunnen. Foto: Arild Lyssand. 18
Oppholder du deg i en hytte i isbjørnland føler du deg nok trygg. Solide planker er noe annet enn teltduk, men de holder ikke en bjørn ute. En sulten bjørn kommer seg vanligvis gjennom en plankevegg, men det kan ta litt mer tid. Da er det lettere for bjørnen å ta vindusveien. Slike hendelser er ikke uvanlige på Svalbard, og opp gjennom årene har Svalbardposten skrevet om flere tilfeller der personer som sover i en hytte er blitt vekket av bjørn som slår seg inn gjennom vinduet. For avisen går underholdningsverdien gjerne ut på at den sovende har grepet det nærmeste våpenet en solid stekepanne og langet ut mot bjørnens svake punkt snuten. Det blir ofte gode historier av slikt uten at folk, eller bjørner, kommer til skade. Tidvis opplever man at enkelte personer har vel store doser med selvtillit og ønsker å møte isbjørnen på nært hold utendørs. Motivene for dette kan variere, men ofte er ivrige fotografer involvert. Mange som har bodd noen år i Longyearbyen har nok sett et spesielt fotografi som er i omløp der. Det ble tatt for en del år siden da en gruppe fastboende var på hyttetur og en av festdeltagerne ønsket å hilse på en ung bjørn som dukket opp ved hytta. Bjørnen hadde en litt annen oppfatning og det var med nød og neppe at mannen kom seg i sikkerhet. Det omtalte noe uskarpe bildet viser en person som løper for livet med bjørnen like bak! Denne historien kunne lett ha fått en tragisk slutt. Fra Vestpynten ved Longyearbyen har jeg en selv opplevd og litt søtere historie. Midt på sommeren satt familien og spilte kort. På grunn av midnattsola var det ingen som merket at det var langt på natt. Da jeg ble klar over dette ga jeg min ni år gamle sønn klar beskjed om at han måtte legge seg, noe han nødig ville fordi vi hadde det så hyggelig. Jeg insisterte og han grep lydig tannbørsten og gikk utendørs for å pusse tenner og late vannet. Han kom brått inn igjen og ropte at det var en isbjørn utenfor. Jeg lot meg ikke lure og var tydelig på at slike knep kjente jeg fra før. Det var bare å komme seg i seng! Gutten pekte ut av vinduet og han bløffet ikke. Den store hannbjørnen var bare nysgjerrig og vandret rolig videre. Konklusjon Isbjørnen kan være farlig, derfor er det viktig at folk tar dette på alvor når de ferdes i områder der det finnes bjørn. Samtidig er det viktig å ha et realistisk forhold til denne faren. Man skal være forberedt, men ikke la angsten for isbjørn ødelegge villmarksopplevelsen. Flere er faktisk blitt drept og skadet ved bruk av snøskuter på Svalbard enn i møte med isbjørner! Ian Gjertz se side 14. En heller ubehagelig måte å bli vekket på når man er på hyttetur på Svalbard! Tegning: Rasmus Hansson. 19