7.30. 1 3 VVS - TEKNISKE ANLEGG 2. GENERELLE BESTEMMELSER VVS-ANLEGG 2.01 Orientering I henhold til felles tilbuds- og kontraktsbestemmelser for det totale byggeprosjektet og denne rammebeskrivelse og kravspesifikasjon, skal det tilbys komplette VVS- anlegg for alle arealer i prosjektet Ragn Sells ny kontorbygg. Totalentreprenøren skal ta med kostnader for alle bygningsmessige hjelpearbeider for de VVS- tekniske anlegg som ikke inngår i VVS- entreprisen. Typiske hjelpearbeider er grøfter og kummer, opparbeiding av fordrøyningsbasseng overvann, oppbygg og takgjennomføringer, utsparinger, kjerneboringer og slisser, spikerslag og etterflikk, lyd- og branntetting, maling av synlige tekniske installasjoner i områder uten himling og vertikale/horisontale rørføringer til varmekilder på høye vindusfasader etc. Det er VVS - entreprenørens ansvar å sørge for at hjelpearbeidenes omfang oppgis til totalentreprenøren slik at kostnadene blir tatt med. Ansvaret gjelder også arbeider som andre underentreprenører må bidra med for å få et komplett driftsklart VVS-anlegg. Dette kapittel inneholder ingen prisbærende poster. De krav som er omtalt i dette kapittel tas inn i de enkelte anleggskapitler under generelle ytelser og kvalitetssikring. Det skal medregnes følgende anleggstyper: 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 33 Brannslukningsanlegg 36 Luftbehandlingsanlegg 37 Luftkjøleanlegg 56 Automatikkanlegg og tavler 73 Utendørs VVS- anlegg Som det fremgår av tilbudsdokumentene er det beskrevet visse anleggstyper og systemer. De angitte løsningene i tilbudsdokumentene skal prises som basisalternativ. Det er opp til entreprenøren å komme med egne forslag, tilpasset byggets forutsetninger og de satte klima- og funksjonskrav. Alternative forslag til utførelse, skal gis som alternative fradrag eller tillegg til basisalternativet. NB!: Alle synlige deler og utstyr utenfor tekniske rom skal avklares med arkitekt. Alle vifter skal ha frekvensomformer. Alle pumper skal ha innebygd frekvensomformer NB!: Alle ytelser, effekter og verdier i dette beskrivelse er til orientering. Entreprenør er selv pliktig til å gjøre egne beregninger. Prosjektet omfatter Kontorbygg som består av 4 + 1 etasje (teknisk rom). Se arkitekttegninger for BRA- arealer: Etasjehøyder: 1, 2, 3 og 4.etg. har etasjehøyde på 3,9 m. 5.etg (teknisk rom) ventilasjon, har en høyde på 2,7m. Orientering om VVS-tekniske anlegg Forbruksvann, sprinkler, spillvann: Ny bygg skal kobles til vann/spillevann i eksisterende kum som er viderekoblet via eksisterende ledninger til kommunale ledninger. Hoved vanninlegg skal plasseres i teknisk rom fjernvarme i 1.etg (mellom aksje -7/+7 og A- i eksisterende produksjonslokaler). Sprinkler sentral skal plasseres i samme
7.30. 2 rom hvor eksisterende sprinklersentral er plassert (i produksjonslokaler ved aksje A og mellom aksje 5/6). Overvann: Overvann fra tak føres til fordrøyningsbasseng og videre til kommunale ledninger. Overvann fra alle andre flater baseres på overflateavvanning eller innfiltrasjon på egen grunn. Varme: Det er planlagt energiforsyning (til oppvarming, ventilasjon, tappevann, gulvarme og gatevarme) via tilknyting til fjernvarme. Teknisk rom fjernvarme plasseres i eksisterende produksjonslokaler (mellom aksje 6+/-7 og A). Alternativ oppvarming med varmepumpe, da tilknytning til fjernvarme ikke er avklart. Gatevarme Utvendig rampe og trapp skal ha gatevarme. Samlet areal er 200 m2. Ventilasjon//kjøling: Ventilasjonsanlegg/kjøleanlegg forsyner alle rom med behandlet luft (unntatt traforom med egen naturlig ventilasjon) og plasseres i tekniske rom i plan 5.etg Fløy1. og plan 3.etg. Fløy2. Føringsveier: Kanaler og rør skal vertikalt føres i sjakter. Horisontale rørføringer føres over himlinger. Der hvor det ikke er himling skal Ark og RIV samarbeide om løsning. Endelig løsning detaljprosjekteres av entreprenøren i samarbeid med arkitekt. Brann- bygg: VVS tekniske anlegg skal leveres i samsvar med gjeldende lover og forskrifter samt brann forprosjekt utarbeidet av Firesafe. Nødvendig antall brannskap skal installeres. Brannslokking - utvendig: I samarbeid med brannvesenet er det valgt en løsning med tre brannhydranter plassert rund Bygg. Plassering er vist på tegning Situasjonsplan. Automatikk: Alle VVS anlegg skal prosjekteres og utføres med hensyn til helt automatisk drift. Det legges til rette for fremtidig tilknytning til SD-anlegg. SD anlegget skal prises som en opsjon. 2.02 Anmeldelser Alle VVS tekniske anlegg skal anmeldes til myndighetene av entreprenøren. Ferdigmelding med innreguleringsprotokoll skal uoppfordret sendes myndighetene til rett tid. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og eventuelle andre avgifter dekkes av entreprenøren. Tilknytningsavgift for vann og kloakk betales av tiltakshaver. 2.03 Lover, forskrifter og standarder Bygget og tekniske installasjoner oppføres etter PBL av 2010, Kuldenormen, TEK 10 og REN 10. VVS installasjonene skal være i samsvar med offentlige lover og forskrifter samt de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser. VVS anlegget skal tilfredsstille krav og intensjoner i NS3420 - Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner. Standardens tekniske bestemmelser og veiledning legges til grunn for planlegging og prosjektering dersom annet ikke er nevnt i denne kravspesifikasjon.
7.30. 3 De klimatekniske installasjonene skal foruten å oppfylle kravene i etterfølgende kravspesifikasjon og byggeforskriftene, også oppfylle kravene i Arbeidstilsynets veiledning nr 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. 2.04 Prosjektering Entreprenøren skal ha ansvar for komplett prosjektering av VVS installasjoner. Plantegninger, flytskjemaer etc. skal vise alle installasjoner, ventiler, dimensjoner, luftmengder, vannmengder, merking stenge-/strupeventiler etc. Her inngår også utarbeidelse av utsparingstegninger og hullboringstegninger for betongkonstruksjoner i den utstrekning det vil være nødvendig. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energiøkonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet, samt fleksibilitet. Installasjoner koordineres med andre fag og planlegges i nøye samarbeid med arkitekten. Anleggene skal være plassert/utformet slik at reparasjoner, forandringer, avstengning, innregulering og kontrollmålinger skal kunne foretas på en tilfredsstillende måte. Sjakter skal ha tilkomst for inspeksjon av rørledninger. Entreprenøren skal løse layout innenfor de viste tekniske rom, med tilstrekkelig plass for service. Dersom de viste tekniske rom og sjakter ikke er tilstrekkelige, må det tas hensyn til dette i tilbudet og nødvendige tilleggsbehov må dokumenteres. Plassering av ventiler, lysarmaturer og teknisk utstyr skal være koordinert mellom alle fag. Før bestilling skal utstyr- og ventilspesifikasjoner samt arbeidstegninger forelegges tiltakshaver for gjennomsyn. 2.05 Kvalitetssikring Entrepriseoppdraget skal gjennomføres i hh til kontrakt med forutsatt kvalitet og til rett tid. Det vil kreve at entreprenøren aktivt anvender et kvalitetssikringssystem som verktøy for å oppnå dette. Entreprenøren skal ha etablert et kvalitetssystem som skal fremlegges for tiltakshaver for godkjennelse før arbeidet begynner. Senere revisjoner skal godkjennes tilsvarende. Entreprenøren skal ifm kontraktsforhandlingene redegjøre for hvordan og etter hvilke prinsipper kvalitetssikring for dette prosjektet vil bli gjennomført, samt godkjent HMS system. 2.06 Dokumentasjon for tilbud Følgende dokumentasjon fremlegges sammen med tilbudsdokumenter: Varmeeffekt til transmisjon Varmeeffekt til luftoppvarming Kjølebehov for kjøling av luft Kjølebehov for lokalkjøling Kort funksjonsbeskrivelse av alle systemvalg med angivelse av luftmengder, varme- /kjøleeffekter, vekslere etc 2.07 Dokumentasjon ved overlevering All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NBI - anvisninger. Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding: Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører Protokoll fra tetthetsprøving av luft-/vannsystemer Protokoll fra igangkjøring av luft-/vannsystemer Protokoll fra innregulering av luft-/vannsystemer Protokoll fra igangkjøring, innregulering og funksjonskontroll av automatikkanlegg
7.30. 4 Protokoll fra støvtest for kanaler foretatt på 2 steder i produksjonsarealet Drifts- og vedlikeholdsinstruks med tegninger "som bygget" i ringperm og på CD Effekt og energibudsjett 2.08 Elektrisk utstyr og tavler Entreprenøren skal levere komplette tavler basert på programmerbare undersentraler som skal kunne tilkobles sentralt driftskontrollanlegg, samt sikringer, startutstyr, alarmer etc for anlegget. Tavlene skal være ferdig funksjonsprøvet. Motorer og øvrig utstyr skal leveres i overensstemmelse med spesifikasjoner. Tilkoblingsklemmer skal være store nok til å ivareta høyere kvadrat enn effekter tilsier pga spenningsfallsberegninger. Tavlene skal ha en kortslutningssikkerhet som stemmer overens med det som blir beregnet for anlegget (ref. El.installatør). Det skal leveres samsvarserklæringer for leverte tavler og utstyr. Bygget vil antakelig få en driftsspenning på 230 Volt Vil kunne endres når avtale medhafslund er etablert. Motorer og utstyr skal tåle en variasjon i spenningen på +/- 10 % uten å bli overbelastet. Alle motorer leveres som kortslutningsmotorer med stillegående kulelagre i helkapslet utførelse for 3-faset vekselstrøm. Motorer mindre enn 0,2 kw kan være 1-faset. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell skal være godkjent i hh til relevante normer og være CE- merket. 2.09 Montasje av ledningsnett, kanaler og utstyr I enkelte områder hvor det eventuell ikke blir montert himlinger må alle installasjoner således utføres planmessig og gis et velordnet inntrykk. Utstyret skal monteres slik at den tilsiktede fordeling av medium over de enkelte komponenter oppnås. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenøren skal derfor påse at rommet rundt utstyr ikke blir blokkert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer, etc. 2.10 Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv Det legges stor vekt på beskyttelse av deler og utstyr under transport, lagring på byggeplass samt montasje, igangkjøring og innregulering. Entreprenøren er pliktig til å beskytte alle deler og utstyr mot tilsøling og ødeleggelse. Generelt nevnes tildekking av rør samt rørdeler, kanaler samt kanaldeler, ventiler, og etc. både under transport, lagring på byggeplassen, montasje og inntil igangsetting av anlegget. Spesielt nevnes at kravet om tildekking og nødvendig rengjøring før montasje også gjelder mindre kanaldeler som bend, påstikk og liknende da slike deler ofte ankommer byggeplass mer eller mindre ublendet. All hulltaking til inspeksjonsluker skal foretas forskriftsmessig, og metallspon/ støv skal fjernes fra kanalsystemet. Anleggene skal være rene og støvfrie. Dersom dette ikke følges av entreprenøren, kan tiltakshaver forlange fjerning av materiell som krav ikke er oppfylt for, eller full rensing innvendig. 2.11 Lydforhold Installasjonene skal minimum tilfredsstille myndighetenes krav til ekstern og intern støy hvis ikke tilbudsgrunnlaget angir strengere krav. Kravet til lydnivået i de forskjellige type rom er angitt i etterfølgende klimakravstabell. 2.12 Kontroll Tiltakshaver skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske.
7.30. 5 Kontroll av komponenter kan utføres i leverandørens verksted, hos eventuell underleverandører eller på montasjeplassen. Entreprenøren er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere blir utilgjengelige for ettersyn, skal kunne ferdigkontrolleres og prøves, både med hensyn til kvalitet, montasje og funksjon, før innbygging tillates. For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes nødvendig antall av kontrolluker, målehull som kan tettes, samt temperaturlommer for termometre/manometre. 2.13 Funksjonsprøving Etter avsluttet montasje skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Åpninger i ventilasjonskanaler tildekkes i byggeperioden. Før rengjøring av bygget, renblåses alle kanalene. Etter godkjent rengjøring skal anlegget prøvekjøres under full kontroll i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anlegget funksjonerer i henhold til spesifikasjonen. Ingen prøvekjøring skal foretas før installasjoner er helt rengjort. 2.14 Innregulering, kapasitetsprøving Anlegget skal innreguleres og kapasitetsprøves slik at de tekniske spesifikasjoner blir oppfylt. Prøvingene skal normalt gjennomføres før overlevering skjer. Hvis de klimatiske forhold gjør endelig prøving vanskelig, skal måling og endelig justering skje ved egnede klimaforhold. Den angitte luftmengde må ikke variere med mer enn maks. +10%/ 5%. Vannmengder skal ikke variere mer enn + 15/ 5%. 2.15 Protokoller Tiltakshaver skal på forlangende kunne få fremlagt protokoll fra utførte prøvinger, samt beregninger for deler som utsettes for spesiell påkjenning. Igangkjøring, prøving og innregulering av installasjonene skal utføres og protokolleres som angitt i de spesifiserende tekster. Resultatet av den endelige kapasitetsprøving og innregulering skal føres i protokoll sammen med anleggets spesifikasjoner og nominelle ytelser. Denne innreguleringsprotokoll skal leveres til tiltakshaver i et tilstrekkelig antall. Generelt gjelder at all innregulering, prøving, måling, protokol lføring og avlevering skal utføres i overensstemmelse med NBI anvisninger. 2.16 Anleggets igangsetting for normal drift Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvet og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. 2.17 Drifts- og vedlikeholdsinstruks, "som bygget" dokumentasjon Entreprenøren skal utarbeide 2 sett drifts- og vedlikeholdsinstruks i hh til RIF`s FDV- norm og tegninger som bygget. Instruks og tegninger (dwg og pdf - format) leveres også elektronisk på CD. Det skal leveres tegninger med symboler og nummer som korresponderer med anleggets merkesystem. Instruksen skal også omfatte avstegningsguide for ventiler. 2.18 Overtagelse Overtagelse finner sted når anlegget er igangsatt for normal drift, alle forlangte protokoller og øvrig dokumentasjon er overlevert og godkjent samt de påpekte feil og mangler er rettet. 2.19 Merking Alt maskinelt utstyr, hovedrør- og hovedkanalstrekk, stenge- og reguleringsventiler, utstyr i tavler og liknende merkes med Flow-Code eller tilsvarende system.
7.30. 6 Kodesystem i henhold til tverrfaglig merkesystem og tett samarbeid med elektroinstallatør Hvert merke skal gi opplysninger om, systemnummer, betjeningsområde, mediet, strømningsretning og annen tilleggsinformasjon. Merkingene anbringes ved alle ventiler, forgreninger og gjennomføringer, ved utstyr og ellers der det er nødvendig for å oppnå en god oversikt over anlegget. Samtlige rørventiler skal merkes med graverte skilt av plastlaminat som henges ved ventilen. Merking av elektriske komponenter som skal tilkobles skal merkes på et så tidlig tidspunkt at dette ikke hindrer elektroentreprenørens fremdrift. 2.20 Opplæring Opplæring av tiltakshavers driftspersonell skal være inkludert i kontrakten. Opplæringen skal ha som overordnet mål å gjøre driftspersonellet kjent med systemets oppbygging, funksjoner og virkemåte slik at kunden kan beherske sitt anlegg ved overtakelse. Det kan ikke påregnes at tiltakshavers personale har spesialkompetanse på alle aktuelle fagområder. Gjennomføringen av opplæringen skal utføres i 2 faser: Fase 1: Generell innføring i anleggets oppbygging, funksjoner, virkemåte og dokumentasjon. Sikre at driftspersonell som skal delta under idriftsettelse, har tilstrekkelig kunnskap til å kunne utføre arbeid med den formelle aksept av utstyr og funksjoner. Fase 2: Gjøre tiltakshavers vedlikeholds- og driftspersonell fortrolig med bruken av utstyr slik at de kan utføre feilsøkings- og vedlikeholdsarbeid som det er naturlig at driftspersonalet selv har ansvar for. Gjøre driftspersonalet fortrolig med bruken av styrings- og overvåkingsmidlene slik at systemets egenskaper utnyttes fullt ut. 2.21 Prøvedrift Prøvedriftsperioden er 3 måneder og skal benyttes til utprøving og kontroll av tekniske installasjoner under normale og stabile driftsforhold. Prøvedriftsperioden starter ved kontraktsmessig ferdigstillelse av arbeidene, maskinparken tilkoblet/driftsklar og når disse er overtatt. Dersom anlegget overtas med mangler som må utbedres, vil ikke prøveperioden være avsluttet før alle mangler påpekt ved overtagelsen er utbedret. Det samme gjelder mangler oppdaget under prøveperioden. I prøvedriftsperioden skal entreprenøren kontrollere og dokumentere at de tekniske installasjoner oppfyller forutsatte funksjoner under normale driftsforhold. Hver 14.dag utarbeider entreprenøren rapport som oversendes tiltakshaver. Prøvedriftsperioden avsluttes med at entreprenøren fremlegger en sluttrapport som dokumenterer at kravspesifikasjonene er oppfylt. Sluttrapport skal fremlegges for godkjennelse av tiltakshaver. Det forutsettes at de tekniske installasjonene har stabil drift i hele prøveperioden. 2.22 Reklamasjonsperiode I tillegg til utførelse av eventuelle reklamasjonsarbeider, skal service og vedlikehold i reklamasjonstiden være inkludert i samtlige VVS- anlegg. Dette innebærer at det avlegges 6 stk. besøk i bygget i reklamasjonsperioden (dvs. halvårlig) for kontroll og etterjustering av anleggets tekniske komponenter og drift. Forbruksmateriell faktureres som tillegg dersom de ikke er utsatt for unormal slitasje som følge av feil eller driftsproblemer med anlegget. Anlegget skal gjennomgås sammen med driftspersonalet og eventuelle feil og mangler skal rettes. Første besøk foretas senest ca. 1/2 år etter overtagelse. Ved siste besøk før reklamasjonsperiodens utløp, skal anlegget funksjonsprøves på ny, og eventuelle etterjusteringer skal foretas. Etter hver kontroll skal det utarbeides skriftlig rapport som overleveres tiltakshaver.
7.30. 7 2.23 Energi- og effektbudsjett Energi- og effektbudsjett (energiramme) for bygget leveres i henhold til dimensjonerende forhold og valgte klimatekniske installasjoner. Energiberegningene skal være utført i henhold til NS3031. Energibudsjettet skal være i henhold til NS3032. Det forutsettes kontroll av energiforbruk i hele reklamasjonsperioden. Kontrollmålinger vil bli sammenlignet med energi- og effektbudsjettet. 2.24 Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjonerende uteklima Sommer Vinter Temperatur: + 26 C 22 C Våt temperatur / Vindhastighet 20 C 3 m/sek. Dimensjonerende indre belastninger Belastninger angitt i W/m² Lys Person Utstyr Arbeidstid Kontorer og kontorlandskap 15 10 20 08-16 Møterom 20 50 20 08-16 Kantine/forsamlingslokaler 15 50 20 08-16 Auditorium 20 50 20 08-16 Eksterne belastninger For tekniske krav til vinduer, solavskjerming etc. konferer arkitektbeskrivelsen Klimatabell Etterfølgende klimatabell angir minimum -, normal- og maksimumsverdier som anleggene skal oppfylle. Klimakravene skal overholdes både sommer og vinter selv uten at de oppgitte interne belastninger er tilstede. Romtype Operativ temperatur o C Lufthastighet i Oppholdssone Sommer Vinter Sommer Vinter Min. friskluft m 3 /h m 2 eller rom Maks lydnivå db(a)
7.30. 8 Min Nor m Mak s Min Nor m Mak s Kontor 20 22 26 20 22 24 0,2 0,15 10/12 35 Kontor landskap 20 22 26 20 22 24 0,2 0,15 10-20(VAV) 35 Kantine / møterom / 20 22 26 20 22 24 0,2 0,15 10 20 (VAV) 35 auditorium Kopi-/datarom 20 22 26 20 22 24 0,2 0,15 10 35 Garderober 20 24 26 20 24 26 10 40 Korridor 20 22 26 20 22 24 0,2 0,15 7 35 VVS-tekniske rom 22 30 10 20 30 2,5 Tavlerom 22 25 10 20 25 7 Trafo Etter e- verkets anvisning