Nordberg menighetsblad Nr. 2 Mars 2011 Påskenummer Nordberg, Gaustad, Korsvoll og Maridalen Mozarts Requiem Side 3 og side 28-29 Oslo-borgeren Side 8 Kirkevalget Side 10 De er "Tweesters" Se side 14 Møt tårnagentene på side 16-17 Tid for påskefeiring Se side 4-5
på den annen side En visjon Menighetsrådet har laget et motto, en visjon, for Nordberg menighet. Det lyder slik: Åpen kirke - med Jesus i sentrum. Hva slags tanker ligger bak en slik formulering? For det første at kirken må ha en forankring. Kanskje er det en selvfølge. Når du sier kirke, så sier du også noe om hvor hjertet og utgangspunktet ligger, nemlig i personen Jesus fra Nasaret og troen på ham, det alle kristne kirker bygger på. Vi ønsker likevel å være tydelige, i en tid da det for mange kan være flaut å nevne navnet Jesus. Det er i evangeliet om Jesus menigheten skal hente sin tro, sin styrke og sine utfordringer. I det daglige arbeid møter vi dette i gudstjenestene i kirken, i andakter, gjennom konfirmantarbeidet, søndagsskolen, trosopplæring og artikler her i menighetsbladet. Alt sammen skal peke på det som er vårt sentrum: Jesus Kristus. For det andre ønsker vi en åpen kirke. Det gjelder helt konkret: Døren til Nordberg kirke er åpen mesteparten av uka for alle som vil stikke innom for å tenne et lys, be en bønn eller sitte stille for seg selv. Nå i fastetiden er det mulig å vandre rundt i kirken og se på illustrasjoner fra Jesu vandring til Golgata, som en forberedelse til påskefeiringen. Men åpen kirke sier naturligvis også noe mer. Er kirken åpen for alt? Jeg er mest tilbøyelig til å svare ja på det. Kirken er åpen for alle mennesker. Slik Jesus var åpen for tollere og syndere, rettferdige og urettferdige, skal kirken også være det. Skal vi snakke sant om Gud, må vi også snakke sant om menneskene. Intet menneskelig er fremmed eller uvedkommende for kirken. Det blir galt, hvis vi må legge igjen det meste av oss selv på kirketrappa. Så får vi regne med at noe skjer med oss, når vi trer inn i kirken og inn i Jesu nærhet. Men er kirken virkelig åpen for alt? Ja, den er åpen for alt som er godt og sant og edelt, alt som er verdt å elske og som folk taler vel om. Derfor åpner vi Nordberg kirke og menigheten for barnekulturdag og konserter, for musikk og maleri, for lek og kreativitet. En menighet trenger åpenhet og utfordringer for ikke å stivne i former, meninger og tradisjoner. Igjen: Skal vi snakke sant om Gud, må vi også ta menneskers liv og engasjement på alvor. Det er en spenning mellom det å være åpen og det å være fast forankret. I denne spenningen mellom jord og himmel lever kirken. Slik jeg ser det, er det nettopp det visjonen for menigheten vil uttrykke. Gunnar Grøndahl Program for Kirkeakademiet Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi resten av våren 2011: Lørdag 26. mars kl. 12.00-15.00: Litteratur- og kunstseminar om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav Winther. Suppe og brød serveres i pausen. Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) Les mer om Proust og Claudel på side 18. Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen Matteusevangeliet av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund Hummelvoll. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis Lørdag 23. april (påskeaften) kl. 18.00: Multikulturell påskekonsert i Nordberg kirke ved Nikol Konstante og Nikolai Samuelsen. Enkel servering i kirkestuen. Inngangspenger kr 150. Medlemmer kr 100. Tirsdag 3. mai kl. 19.00: Jesusforskning og forkynnelse" ved professor Halvor Moxnes. Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis. Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr. nordberg menighetsblad Utgiver: Nordberg menighetsråd Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, Tlf. 913 54 815 E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com Neste nummer utkommer omkring 29. mai 2011 Stoff til nummeret må leveres innen 16. mai 2011 Annonser: Kontakt menighetskontoret. Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. Forsidebildet Duccio di Buoninsegna: Jesu inntog i Jerusalem. 1308-11 Museo dell'opera del Duomo, Siena 2 Gaver til menighetsbladet: Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. Konto: 1645 02 27092
hva skjer? Stor konsert! Multikulturell påskekonsert Søndag 27. mars kl 1900 er det duket for en stor konsertopplevelse i Nordberg kirke. Da fremføres Mozarts Requiem av et prosjektkor, solister og orkester. Påskeaften, 23. april kl 18.00, inviterer duoen Nikol Konstante (mezzosopran) og Nikolai Samuelsen (bass) til påskekonsert i Nordberg kirke. De skal synge både om påskens lidelse og oppstandelsens glede. Verkene spenner fra barokkmusikk av Purcell, Bach og Vivaldi via romantiske melodier av Fauré, Scubert og Williams til moderne 2000-talls musikk av argentineren Ariel Ramirez og grekeren Mikis Theodorakis. I tillegg skal de synge noen tradisjonelle påskesalmer. Alle de 20 sangene framføres på originalspråkene, norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk, gresk og latin. Og følelsene vil bevege seg fra pasjonens mørke til oppstandelsens glede. Nikol Konstante er født i Aten, oppvokst i Wien og nå bosatt i Oslo. Ved siden av sangkarrieren har hun også drevet med ikonmaling og gitt språkundervisning. Nikolai Samuelsen er norsk, oppvokst på Ås. Han spiller også klarinett i tillegg til musikkstudier, solistoppgaver og konsertvirksomhet. Ved konserten i Nordberg blir de akkompagnert av Gaute A. Birklund på piano. Det er Nordre Aker kirkeakademi som arrangerer konserten. Inngang: Kr 150,- (medlemmer: kr 100,-), inkludert en enkel servering. Kjernen i prosjektkoret er Nordberg kirkekor og Tonsen kammerkor. De har med seg en gruppe prosjektsangere. Sammen har disse 60 sangerne øvet siden i høst, delvis i Nordberg og i Tonsen kirke. Dirigentoppgaven er delt mellom Ole Johannes Kosberg, kantor i Nordberg, og Yngve Sporild Breievne, kantor i Tonsen. Solistene, med sopranen Janne Berglund i spissen, er hyret inn for anledning, sammen med Vivaldi-orkesteret, ledet av Igor Rybak Hver billett koster kr 200 (gratis for barn under 16 år) og kan bestilles hos Anne Dagny Skallerud, annedagny. s@gmail.com. Eller kjøpes ved inngangen. Mozarts Requiem er ett av de mest omtalte verk i musikkhistorien. Skrev han Requiem med tanke på sin egen død? Les mer om Mozart og Requiem på side 28-29. 3
4 påskestoff Død på et kors - for vår skyld Korset er hovedsymbol for kristenheten. Det er på mange måter en gåte. Hvem i all verden kan ønske å ha sin identitet knyttet til et symbol for henrettelse og død? I kristendommen er det slik. Selve fundamentet for kristendommen er knyttet til at et menneske ble spikret fast til et kors og etter hvert døde på grunn av den kroppslige belastning dette medførte. En spesiell henrettelse Men dette er da ikke enestående? I antikken var korsfestelse en vanlig henrettelsesmetode. Ingen av de andre korsfestede skapte en ny religion med millioner av troende tilhengere, enda i vår tid. Det må ha vært noe helt spesielt med akkurat dette menneske! Det var det. Og derfor ble hans død så enestående og forandret livet til utallige generasjoner av mennesker over hele kloden. Han var ikke bare et menneske. Den som hang på korset, var også Gud. Hvem var Jesus? Vi tenker forskjellig om Jesus. For noen er han et etisk forbilde og i siste instans en martyr som gikk i døden for det budskap han forkynte. For andre er han en bløffmaker. For atter andre er han en tjener for andre, en mellommann mellom Gud og mennesket, en stedfortreder som i kjærlighet til andre mennesker tok på seg en byrde som de egentlig skulle ha båret selv. Det er en sammenheng mellom hvem Jesus var og hva han gjorde. Som menneske kunne han nettopp være solidarisk med menneskene. Han kunne og han ville ta på seg menneskets aller tyngste byrde fordi han i alt var som et menneske (Hebr 4:15). Syndige mennesker? Menneskets tyngste byrde er dets synd. Den gjør det umulig for mennesket å komme i et rett forhold til Gud, sin skaper. Mange mennesker opplever det ikke slik. Vi føler oss som rimelig bra mennesker og vi er det. For å se vår sanne situasjon i forhold til Gud, trenger vi hjelp. Men fra det utsiktspunktet kan vi også ane hvilket liv Gud i sin godhet hadde tenkt for oss mennesker. En dør til dette liv er det Jesus som stedfortreder vil åpne opp. En Gud som ofrer seg Men Bibelen sier også noe mer om Jesus. Det er et helt avgjørende tillegg. Uten dette ville all tale om solidaritet og stedfortredelse blitt på det menneskelige plan. Det finnes mange eksempler på heroiske mennesker som går i døden for andre. Det er også en stedfortredelse. Men det kan umulig være en stedfortredelse for menneskers synder. Heller ikke kan det skape orden i menneskets forhold til Gud. Om det var mulig, måtte det bety at ethvert menneske kunne frelse seg selv. Forutsetningen for en ny begynnelse for mennesket, var at Gud selv grep inn. Det skjedde på korset. Det var ikke bare et menneske som hang der. Gud selv ofret sin egen sønn for menneskets skyld. Slik ble ble det åpnet en vei, en vei forbi synd og fiendskap, en vei til fellesskap med Gud, han som er menneskenes skaper og opprettholder. Mellommann Jesus verk omtales noen ganger som et trefoldig verk. Han var martyr og han var og er konge. Som konge er han både opphøyet og nærværende i verden, i den kristne menighet. Han er Herren som vi kan be til, som vi møter i nattverden og som en som engang skal komme igjen. I tillegg var han prest. Denne rollen fremheves særlig i Hebreerbrevet i Det nye testamente (kap 4-10). Jesus er ypperstepresten. I det gamle testamente var ypperstepresten den som på folkets vegne en gang i året gikk inn i det aller helligste i tempelet. Der bar han frem offer for folkets synder. Ypperstepresten var en mellommann mellom Gud og menneskene. Denne rolle har nå Jesus gått inn i. Med sin død brakte han et fullkomment offer. Det behøver ikke å gjentas, men er gitt en gang for alle, stedfortredende for alle menneskers synder. Til frelse for folket Når Jesus omtales som frelser, er det dette det tenkes på. Selve navnet Jesus uttrykker hovedpoenget i hans virksomhet: Han er den som skal frelse folket fra deres synder (Matt1:21). På en særlig måte er dette knyttet til hans lidelse og død. Evangeliene er bygget opp mot dette klimaks. Markusevangeliet kalles av og til en lidelseshistorie med en lang innledning. Disiplene hadde store problemer med å skjønne at dette skulle være det sentrale i hans liv og protesterte. De så for seg noe langt mer storartet. Mange ord og uttrykk For å uttrykke dette tar Det nye testamente i bruk et helt register av ord og vendinger. Det knyttes en forbindelse mellom løftene i Det gamle testamente og oppfyllelsen i det nye. En særlig viktig rolle spiller tekstene om Menneskesønnen fra Dan 7 og Herrens lidende tjener fra Jes 53. Disse tekster refereres det gjentatte ganger til i Det nye testamente (Matt 20:17ff; 26:24, 28). Også bildet om frikjøpelse knyttes til det som skjer på korset: Jesus gir sitt liv som løsepenge for mange (Matt 20:28; 1 Tim 2:6; jf Gal 3:13). Gjennom å dø kjø-
påskestoff per han mennesker fri fra de onde makter som vil beherske mennesket. På en særlig måte tolkes hans død i lys av den gammeltestamentlige tanken om offerets sonende virkning. Jesus skaffer soning for menneskenes synder (1 Joh 2:2). Et innblikk i hva som her menes, gir grunnbetydningen av det hebraiske ordet for soning/sone kafar. Det betyr å dekke til eller stryke over. Det billedlige poeng er at offerblodet dekker over folkets synder, slik at disse ikke lenger setter mennesket i et motsetningsforhold til Gud. Ved sin død bringer Jesus et offer (Rom 3:24). På en særlig tydelig måte uttrykkes dette i Johannes døperens bekjennelse: Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd (Joh 1:29). Ved selv, som uskyldig og Guds sønn, å lide stedfortredende for andre (2 Kor 5:21; 1 Pet2:21) gjør han noe med fiendskapet som eksisterte mellom mennesket og Gud (Ef 2:14, 16). Det skapes et forlik eller en forsoning mellom to som tidligere var fiender (Ef 2:16; 2 Kor 5:18f; Koll 1:20-22). Bilde: Diego Velázquez: Kristus på korset. 1632. Prado-museet, Madrid. I troens rom Korset handler i det alt vesentlige om Jesu død og menneskets synd. Det er hver på sin måte krevende tema. Mange spørsmål dukker opp: Hvordan kunne ett menneske bære all verdens synder? Og videre: Er menneskets synd så problematisk at mennesket ikke selv kunne ordne opp? Verken disse to spørsmål eller andre liknende spørsmål kan besvares ved å gi vanntette, logiske svar. I troens rom har ikke fornuften siste ordet. Det betyr ikke at den er avskrevet, heller ikke i denne sammenheng. Men skal jeg bli overbevist om at Jesu død gjelder alle mennesker, meg inkludert, og at jeg har behov for tilgivelse for mine synder, da trengs hjelp. Gud selv vil hjelpe, ved sin hellige Ånd. Det kan vi be om, enten vi er nye eller gamle på troens vei. På langfredag hang Jesus på korset. Da han var død, ble han tatt ned, og korset stod igjen nakent. Første påskedag ble denne nakenheten bekreftet på en ganske uventet måte. Døden klarte ikke å holde på ham. Også det skjedde for vår skyld. Svein Olaf Thorbjørnsen Det skjedde i påsken Giotto: Fra inntoget i Jerusalem. 1305. Padova Bouts: Det siste måltidet (utsnitt). 1464-67. Sint-Pieterskerk, Leuven Giotto: Jesus for Kaifas. 1305. Scrovegni-kapellet, Padova Kari-Bjørg Ihle: Oppstandelsen (utsnitt). 1992. Nordberg kirke Palmesøndag Påsken, jødenes høytid, er nær. Jesus rir inn i Jerusalem på et esel og hylles som en konge. Folk brekker palmegrener av trærne og strør de på veien foran ham. Skjærtorsdag Jesus holder sitt siste måltid med sine 12 apostler På bordet står det brød og vin. Ved bordet sitter også Judas, han som snart skal forråde Jesus for tretti sølvpenger. Langfredag På denne dagen foregår prosessen mot Jesus. Han arresteres, føres fram for Kaifas og Pilatus, og får sin dom av romerne. Han må bære korset til Golgata, der han henrettes. Disiplene hans flykter. Om kvelden tas han ned fra korset og blir lagt i graven. Påskedag Den tredje dagen kommer kvinnene til graven og finner den tom. Hvor er han? Forbløffede disipler kan fortelle at de har sett og møtt ham levende. Jesus lever! Han har seiret over døden og de onde kreftene. Bjørn Eidsvåg: Til alle tider En tåre renner fra ikonet en mager mann med tornekrone grepet ser jeg ned min tro mitt håp min fred jeg ser hva jeg har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg skammen bærer jeg Et ord, en mann, et speil, en gåte forundret ser jeg speilet gråte så lite tro jeg har jeg overhører svar jeg trodde det var meg som skulle redde deg skamfull ser jeg ned det var du som led En mager mann som stille lider evig Gud til alle tider i himmel og på jord min frelser og min bror jeg ser hva du har gjort og legger kronen bort straffen lå på deg nåden bærer meg 5
kultur To kvinner i Ravenna På onsdagskafeteriaen den 11. mai holder Lajla Pryser bildekåseri om gamle, praktfulle mosaikker i den norditalienske byen Ravenna. Noen av mosaikkene er knyttet til to keiserinner, Galla Placidia, som var en vestromersk keiserinne på 400-tallet, og Theodora, som var en østromersk/ bysantinsk keiserinne på 500-tallet. Seniorakademiet Det gjenstår et par møter i Seniorakademiet dette halvåret. Ravenna i Italia er kjent for sine mosaikker fra senantikk og tidlig middelalder, og byen er blitt kalt "Mosaikkens hovedstad". Ravenna har åtte monumenter på UNESCOs verdensarvliste, monumenter fra tidlig kristen tid. Byen var en gammel havneby under keiser Augustus, og i år 402 ble byen hovedstad i det vest-romerske riket. Hvem var Galla Placidia? Byens eldste og mest komplette mosaikk finnes i mausoleet for Galla Placidia. Det ble bygget på 400-tallet. Det er en opplevelse å komme inn i den lille bygningen med de praktfulle mosaikkbildene med vakre motiver i sterke farger. Galla Placidia var keiserdatter og vestromersk keiserinne. Hun fikk et dramatisk liv, særlig under Romerrikets siste år. Men hun slapp å oppleve hunerkongen Attila rasere Italia i årene like etter hennes død. Hun ble antagelig begravet i Roma, og ikke i mausoleet som var beregnet for henne i Ravenna. Kirken San Vitale i Ravenna ble reist på 500-tallet. Theodora i San Vitale Kirken San Vitale i Ravenna er også en svært gammel bygning med imponerende og vel bevarte mosaikker. Kirken ble bygget på 500-tallet. Mosaikkene i San Vitale viser blant annet den bysantinske keiser Justinian og hans keiserinne Theodora. Hun gjorde en betydelig klassereise. Hun ble født inn i det bysantinske samfunnets laveste klasse, som datter av en bjørnetemmer. Selv var hun skuespiller ved Hippodromen i Konstantinopel da hun ble kjent med Justinian. Da han ble keiser, kronet han Theodora som sin medregent. Under keiser Justinian fikk det bysantinske riket en av sine glansperioder. Ravenna ble hovedstad for den vestlige delen av det bysantinske riket i år 540. Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes tur. Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss et møte med Desmund Tutu og Nelson Mandela. Tirsdag 3. mai er det cand.real. og geolog Tor Løken sin tur. Han skal fortelle om strøket vi bor i: Oslograben og Sognområdet, et eldorado for geologiinteresserte er hans tema. Og det er ikke Tor Løken i Havnabakken, slik vi skrev i forrige menighetsblad, men Tor Løken fra Hamborgveien og Folke Bernadottes vei, som holder foredraget. Møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl 11.30. Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl 10.45 serveres det kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr 20. 6
Bønn i fastetiden Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv også i 2011. Og det er det også blant noen kristne, spesielt gjelder det våre katolske brødre og søstre. Men om vi ikke faster, så kan mer av fastetiden brukes til bønn. De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken mandag - torsdag 18-18.30 og på fredager 9-9.30. (Dessuten er det også bønn i kirken hele året lørdag kl 08.30-09.30 og søndag før gudstjenesten kl 10.30.) Her har vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form av en tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra Salmenes bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange nok, synger vi også salmer. Lurer du på noe vedrørende formen på dette, kan du bare ta kontakt. Egil Stray Nordberg (sokneprest) "Jeg tror på..." Et kurs om Jesus Kristus Siste tirsdagskveld i denne møteserien om kristen tro er 29. mars kl 19.30 i Kirkestuen. Tema: Jesus i mitt liv. Mennesker i menigheten forteller om hvorfor de tror. I begynnelsen var Ordet Slik lyder åpningen av Johannes-evangeliet. Tekster fra dette evangeliet blir formidlet gjennom fortellerkunst, dramatiske innslag, enkle symbolhandlinger og gitarmusikk, i en forestilling som gir disse tekstene nye dimensjoner. Det er forteller Birgitte Bjørnstad Sæbø og gitarist Ulla Käll som har satt sammen denne forestillingen med støtte fra Det norske bibelselskap og Stiftelsen Aeropagos. Ulla Käll er kjent av mange gjennom retreater, Taizégudstjenester, CDer og bokutgivelse. Hun underviser ved kulturskolen i Fredrikstad. Birgitte Bjørnstad Sæbø arbeider med fortelling og tekstformidling. Hun har hatt forestillinger inne i Den kulturelle skolesekken og arbeider også deltid ved praktikum på MF. Velkommen til en forestilling som gir disse bibeltekstene nye dimensjoner! Tid og sted: Bakkehaugen kirke, onsdag 6. april kl 19.30. Inngangspenger: kr 100,- 20.-22. mai 2011 inviterer Nordberg menighet til familieweekend i Sauevika på Hvaler. Her kan du få åndelig påfyll og godt fellesskap i inspirerende omgivelser. Sauevika leirsted ligger i vakker natur, med gode muligheter for å bade, spille strandvolleyball og fotball, prøve en kano eller gå på tur. Stedet har lyse og trivelige fellesrom, spisesal, møtesal, kirkestoff Familieweekend Bli med på familieweekend i Hvalerskjærgården 20.-22. mai! peisestue og utepeis. Av programmet for denne helgen kan vi røpe at det blir familiemøter med futt og fart, masse sang og musikk, volleyballturnering, barnegrupper og voksenmøter, gode samtaler og deilig middag ved dekket bord. Dessuten vil vi spørre hvordan vi skal få plass til Jesus i hverdagen? Fra staben blir sokneprest Egil Stray Nordberg med på turen. Priser: Alle som sogner til Nordberg menigghet kan melde seg på. Priser for hele helgen: Voksne: kr 880 13-17 år: kr 780 8-12 år: kr 630 3-7 år: kr 510 Under 3 år: Gratis. Av totalpris per familie trekkes fra kr 500 i støtte fra menigheten. Sengetøy kan leie for kr 100 per sett. Påmelding: Påmelding til menighetens turkomiteen ved Ingerd Irgens Hynnekleiv på mail: ingerdhy@online.no Gi beskjed ved påmelding om antall deltagere, alder på evt. barn, epostadresse og mobiltelefonnummer. Påmeldingsfrist: 1. april 2011 Brosjyre: Det er laget en liten brosjyre som forteller om familieweekenden og om hvordan du kommer til Sauevika. Den finner du i våpenhuset eller i vestibylen i kirken. 7
lokalstoff Hanne Kristin Rohde valgt til Årets Oslo-borger 2010: En frisk vind fra Nordberg Hanne Kristin Rohde ble tidligere i vinter valgt til Årets Oslo-borger 2010 av Aftenpostens lesere. Den frittalende juristen som har feid som en frisk vind inn i Oslo-politiet, er trygt forankret i Nordberg. Tekst og foto: Elin Toft Her er hun vokst opp, og for noen år siden overtok hun barndomshjemmet i Langmyrgrenda, der hun nå bor sammen med ektemann og to sønner. - Nordberg er et fantastisk sted å bo, det finnes ikke noe bedre: Kort vei både til sentrum og til Marka, rolig og hyggelig. En liten Kardemommeby, smiler lederen for Vold- og sedelighetsseksjonen ved Oslo-politiet. Inspirerende seier Hun er fargerik og feminin, blid og avslappet. På kontoret hennes er det langt mer enn bare dokumenter blant annet troner tegningen som hun fikk i forbindelse med kåringen av Årets Oslo-borger på en av veggene. - Ja, det var telefonen man aldri glemmer. Jeg ble veldig overrasket da jeg ble nominert av Aftenposten, men så straks at jeg konkurrerte med mange interessante og spennende kandidater. Tanken på at jeg kunne vinne, streifet meg ikke. Derfor ble jeg veldig glad og overrasket da telefonen kom om at jeg var blitt valgt av Aftenpostens lesere. Det var skikkelig inspirerende! sier Hanne Kristin Rohde. Hun tolker tilliten som hun er blitt vist, som en bekreftelse på at publikum vil ha åpenhet, selv når hun går ut med brutale fakta. Banebrytende åpenhet Vi ser henne i mediene med jevne mellomrom, og da er det som regel i mindre hyggelige sammenhenger. Skjer det et drap, en voldtekt eller et alvorlig overgrep i Oslo, er det hennes avdeling som har ansvar for å oppklare forbrytelsen. Da er hun strikt i uniform, ryddig og klar i møte med mediene og publikum. Og meget frittalende. Hun har fått både antirasister og feminister på nakken. - Det er alltid noen som er dundrende uenig i det jeg sier. For eksempel når jeg har pekt på at alle overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene er utført av ikke-vestlige menn. Og at kvinner kan forebygge voldtekt ved å ta noen enkle forholdsregler. Vi må tåle å snakke om det som er vanskelig først da kan vi gjøre noe med det, sier Rohde. Med åpenheten sin har hun vært banebrytende inn i en fortielseskultur som til nå har rådet i justisdepartementet, noe Oslos befolkning setter stor pris på. - Jeg mener dette er ren folkeopplysning. Ved å skape en sunn bevissthet rundt det som er fakta om kriminaliteten i Oslo, kan vi skape en tryggere by. Må tåle kritikk - Er Oslo en farlig by, da? - Nei, Oslo er generelt en trygg by. Men det er en annen by enn for 20-30 år siden. Det er nok lurt å ta sine forholdsregler for eksempel å planlegge hjemturen midt på natten hvis du må gå alene, eller å la være å legge igjen verdisaker åpenlyst i bilen du nettopp har parkert. - Blir du berørt av at noen grupper nærmest vil halshugge deg? Hanne Kristin Rohde nøler for en gangs skyld et lite sekund før hun svarer. Så er hun i gang igjen: - Jeg blir berørt, men mister ikke energien. Går du inn i bokseringen, må du tåle et slag eller to. Jeg er utelukkende ute etter å belyse saker, og kommer til å forsette med det selv om kritikken av og til hagler, både den saklige og den usaklige. Når jeg selv blir tatt på en usaklig måte, for eksempel karakterisert som hun fremstår som sterkt sminket eller en fare for Oslo, må jeg bare le. Tett på det verste Hanne Kristin Rohde er elsket av mediene for sin åpenhet og sin vilje til samarbeid. Hun har ennå til gode å si ingen kommentar i stillingen som leder i Oslo-politiet. Tvert imot har hun stor tro på at et samarbeid er bra for både politi og medier. - Vi lever i en annen medievirkelighet enn for en generasjon siden. Nå kan det gå bare minutter fra en forbrytelse skjer, til det er kjent over hele landet. Aftenpostens bevis på at hun er kåret til Årets Oslo-borger 2010. 8
lokalstoff Men å leve så tett på drap, voldtekter, kjønnslemlestelse og grusomheter - virkelig det verste man kan tenke seg - det må da gjøre noe med henne? Jo, Hanne Kristin Rohde innrømmer at noen saker gjør større inntrykk enn andre. Særlig dem som involverer barn. - Samtidig må jeg være profesjonell. Det viktigste for meg er å oppklare sakene. Jeg sitter tross alt bak et skrivebord, mens mine dyktige medarbeidere har en tøff hverdag ute i felt. Det er de som får trøkken, og jeg har stor respekt for dem! Heldigvis har vi mulighet for debrifing både med politi-prest og andre fagfolk. Alltid på jobb - Hva kan kirken gjøre for å skape en trygg bydel, og hva kan vi som enkeltmennesker gjøre? - Vi bor jo i en god bydel med mange gode tilbud, blant annet kirkens. Selv hadde jeg stor glede av å være med i Nordberg menighets ungdomsforening tidlig i tenårene; det var et artig og samtidig trygt sted å være. Som Nordberg-mamma vil jeg si at det er viktigere enn noen gang tidligere å drive holdningsskapende arbeid. Som foreldre kan vi være med på å støtte barnas aktiviteter, og på den måten skape trygghet rundt oss, sier Rohde. Selv har hun liten kapasitet til annet enn jobb og familie. Telefonen kan ringe til alle døgnets tider. - Jeg har en fantastisk spennende jobb, jeg klager ikke, men den gir meg ikke mye fritid. Jeg er alltid på jobb for en trygg hovedstad det kan man kanskje si er mitt bidrag til fellesskapet. Det er bare i dusjen at jeg ikke har mobilen med meg, ler Hanne Kristin Rohde. Kunsten å omgås elg De er store og flotte å se på. Men det er ikke uproblematisk når elg trekker ned i villastrøkene. Hvordan skal vi omgås "skogens konge"? - Det er et fint strøk å bo i, sier vi gjerne om denne delen av byen: Vi bor nær sentrum og nær marka. Ut av skogen En av konsekvensene ved denne nærheten til marka, er at skogens dyr rett som det er dukker opp i boligområdet. Det gjelder ikke ulv her hos oss, men elg. I vinter har vi ofte sett "skogens konge" rusle mellom husene i dyp snø på jakt etter føde. Flokken på bildet dukket opp på Nordberg i januar. Det var sannsynligvis en av de fire som ble påkjørt i Carl Kjelsens vei i februar. Begge forbena ble knust, Viltnemda ble tilkalt og måtte avlive dyret. Ellers har vi hørt om en liten hund i Langmyrgrenda som ble trampet ihjel av elgen. Elg møter mennesker Å møte elg på nært hold kan være en skummel opplevelse, både for voksne og barn. Hva skal vi gjøre? Det beste er å trekke seg unna, forholde seg rolig og unngå å skremme opp dyret. Folk fra Viltnemda forteller at det er vanskelig å jage elgen bort fra boligstrøk på en kontrollert måte. Elg i flukt er en fare både for kjørende og gående. Viltnemda vil nødig skyte dyrene. I stedet ønsker de å få beskjed og følge med på hvordan dyrene oppfører seg, om de er fredsommelige eller ikke. Når folk er blitt angrepet av elg, er det nesten alltid en hund med i bildet, sier Viltnemda. Hvis hunden går løs og eieren forsøker å fange den inn, kan elgen kjenne seg truet og angripe. Det er altså klokt å holde hunder i bånd for tiden. Ellers er det klokt å holde øye med veikantene for de som kjører bil. I Maridalen står det skilt som opplyser om elgfaren. Det kan brått dukke opp en elg i veien, slik det gjorde i Carl Kjelsens vei. Elg til jul Soknepresten på Nordberg forteller om en julaften for noen år siden, da han hadde gjester fra Italia til bords. Plutselig dukket det opp tre elger utenfor stuevinduet. Gjestene var storlig forundret over det eksotiske innslaget, mens prestefamilien lot som om dette var dagligdags her i vinter-norge. Elg eller frukt? Det er eksotisk med elg i hagen. De kommer for å finne mat, og de går løs på frukttrær og tujahekker. De kan spolere årets frukthøst. Men mange vil mene at det er mye mer interessant å ha bilde av elg i hagen enn et bilde av en tujabusk. Lions våraksjon Etter en lang vinter og en ekstra sen påske er tiden inne til klargjøring av hagen. For tiende året på rad vil Nordberg LIONS igjen kunne levere nødvendige hageprodukter som gjødsel, kalk, plantejord og annet du trenger. Bestillingsseddel med priser på de forskjellige varene vil du finne i postkassen din i god tid før vi leverer. Bestillingsfristen er onsdag 13. april. Om ettermiddagen torsdag 28. april vil det du har bestilt, stå innenfor hageporten. Har du noen spørsmål kan du ringe Harald Sangnes 22 23 66 67. 9
kirkeaktuelt Stiller du til valg? Til høsten skal det velges nye menighetsråd på Nordberg og i Maridalen. Arbeidet med valglistene begynner i disse dager. Kanskje har du kandidater du vil foreslå? Eller kanskje du selv bør stille som kandidat? Kirken er for alle mennesker som ønsker å være en del av den. Det er dåpen som gir medlemskap i kirken. De som er medlem av Den norske kirke og som bor innenfor menighetsgrensene for Nordberg og Maridalen menigheter, er de som nå kan stille som kandidater og stemme ved kirkevalget. Kirkevalget er ditt valg. Hva sier Kirkeloven? Menighetsrådet er et lovfestet organ. Det skal "ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet", står det blant annet i Kirkeloven. Rådet må finne ut hvordan det skal planlegge trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og arrangementer. Det har ansvar for menighetens egne lokaler og må sørge for at økonomien er god Menighetens profil Menighetsrådet på Nordberg har også vedtatt en visjon for arbeidet. Nordberg menighet vil være "En åpen kirke - med Jesus i sentrum". Det sier noe om lav terskel og om klar forankring. Kirken vil være åpen for alle. Den vil være noe mer enn et sted du kan oppsøke ved livets høytideligheter og på kirkelige høytidsdager. En menighet skal være et trygt og åpent fellesskap, et møtested for tro, kultur og hverdagsspørsmål. De siste årene har Nordberg kirke derfor også profilert seg som en "kulturkirke". Kirken i lokalsamfunnet Kirken er en del av bydelen vi hører hjemme i. Den skal også være med på å bygge nettverk i det lokalsamfunnet som blant annet rommer skoler, korps, barnehager og idrettslag. Derfor åpner Nordberg menighet dørene sine for barnekulturdag, jazzkonsert, seniorakademi og korøvelser. Den driver barnehage, og den har tråder til Nordberghjemmet, Frivillighetssentralen og til Kirkelig Fellesråd i Oslo. Sammensetningen av menighetsrådet har altså betydning for menigheten, lokalsamfunnet og for hele kirken. Valget i høst Hos oss skal det velges nye menighetsråd for Nordberg og Maridalen menigheter i høst, parallelt med kommunevalget. Dessuten skal vi stemme på kandidater til Oslo bispedømmeråd. De som blir valgt der, vil bli en del av Kirkemøtet, som er det øverste organ i Den norske kirke. Nordberg menighetsråd har for tiden 8 medlemmer og 5 varamedlemmer. Alle medlemmene er nå på valg, og de skal velges for 4 år. Maridalen menighetsråd har 4 faste medlemmer og 5 varamedlemmer. 2 av de faste medlemmene er på valg. Noe for deg? Hvorfor bør du vurdere å bli med i menighetsrådet? Kanskje har du barn i menighetens barnehage, i barnegospel eller i speidern og er opptatt av barns oppvekstmiljø her i strøket. Du ser kanskje at det er mennesker her i området som trenger støtte, og som menighetens diakoni forsøker å hjelpe. Kanskje skulle du ønske at kirken profilerte seg annerledes og sterkere i aktuelle samfunnsspørsmål? Ta kontakt! Ved å kontakte menighetskontoret kan du få mer informasjon om hva menighetsrådet er opptatt av og hvordan det arbeider. Du kan også kontakte leder av nominasjonskomitéen, Arna Østnor, tlf 901 43 468, for flere opplysninger. Flott fasade - men innvendig... Nordberg kirke er på det nærmeste ferdig rehabilitert utvendig. Det er lenge siden vi så den så flott! Det mangler fortsatt noen skiferplater på taket, men de skal etter planen komme på plass i løpet av mars. Dermed er kirken blitt et hus vi med stolthet kan vise fram til 50 års jubileum neste år! Innvendig er den ikke like vakker. Det finns ikke penger på kommunens budsjett til innvendig oppussing i denne omgang. Der inne er ¾ av varmeanlegget i benkene ute av drift. Teppene er slitt og gulvet burde slipes. Er det mulig å gjøre noe med dette før jubileet i februar 2012? Det vil koste kr 30.000 å skifte løperen. Hvis vi samtidig skal slipe gulvet i kirkeskipet, vil det koste kr 160.000 Still til valg - og gi kirken et godt råd! i tillegg. Det er midler som menigheten ikke har. Men hvis det skulle være noen bemidlede personer eller firmaer der ute som er glad i kirken og kunne sponse kirken, så skulle nok staben og menighetsrådet få organisert oppussingen! Hva som så bør skje med kirkebenkene, er et åpent spørsmål. Hvis de ikke kan repareres, må de antagelig skiftes ut. Kanskje med stolrekker? Eller med nye benker som det går an å flytte? 10
Fra Sachsen til Nordberg I juni er Dorothée Ziller ferdig utdannet prest ved Menighetsfakultetet. Men først skal hun fullføre fem ukers stiftspraksis i Nordberg menighet. Hun bor i studentbyen på Sogn med mann og barn og er godt fornøyd med å få være prest i sin egen menighet. - Jeg har bodd her i ett år og trives veldig godt. I disse ukene skal jeg holde tre gudstjenester i Nordberg, forrette ved dåp og begravelser, og holde andakt på Nordberghjemmet. At det er så mange frivillige aktører i en gudstjeneste, syns jeg er veldig flott, sier hun. Hvorfor prest? - Det fine ved å være prest er at jeg kommer så nær menneskers liv, på godt og ondt. Og det er mennesker i alle aldre og alle slags livssituasjoner. Jeg er ydmyk og takknemlig over å kunne gå til en slik jobb. - Dessuten får jeg anledning til å holde gudstjenester, stå på en prekestol og legge ut en bibeltekst. Under studiet har jeg likt å kunne fordype meg i interessante tekster. Det er stor variasjon i presteyrket, fra å være med i nære samtaler til det å lede gudstjenester. - Er det noe du gruer deg til? Dorothee drar på det, men kommer ikke på noe spesielt. - Man må jo alltid finne sin egen rolle som prest, noe man er komfortabel med, og det kan vel ta litt tid før man er trygg i den rollen. Oppvekst i Sachsen Hun har vokst opp i Tyskland, i delstaten Sachsen rundt byene Chemnitz, Leipzig og Dresden. Etter videregående var hun skoletrett og dro til Oslo en sommer. Her tok hun seg en liten jobb og ble etter hvert boende. Fra desember 2001 har Oslo vært hennes utgangspunkt. - Kirkelivet i Tyskland varierer mye fra sted til sted, fra by til bygd. Her i Norge har jeg opplevd mer av folkekirken enn jeg er oppvokst med, og det syns jeg er fint. Et spennende studium Hun dro tilbake til Berlin for å studere teologi og pedagogikk, først ved Freie Universität og deretter ved Humboldt-universitetet. Dette studiet fullfører hun nå ved Menighetsfakultetet, der hun har tilbrakt i alt fem studieår. - For meg har bibelfagene vært det mest spennende, sammen med menighetspedagogikken. Under studiet fordypet jeg meg spesielt i Det gamle testamente og har skrevet om gudsbildet i Forkynnerens bok. Det har vært fint å oppdage at det finns relevante fortellinger om personer i ulike situasjoner i disse gamle tekstene. Salmenes bok er også viktig for meg. - Det er nesten ingen ting som er kjedelig innenfor teologi! fastslår den kommende presten. - Jeg gleder meg til å møte dere, som stiftskandidat i Nordberg, sier Dorothée Ziller. kirkenytt Studenter i praksis Sara Elisabeth Moss og Daniel Philipp Brändle er omtrent halvveis i studiene ved Teologisk fakultet. Nå skal de ha fem ukers praksis i Nordberg menighet fram til påske. De skal delta ved gudstjenestene, prøve seg som liturger og kanskje forrette ved dåp. Veilederen deres er i Frogner kirke, mens de får menighetspraksis her i Nordberg. Fra barnemunn: Da Isac (5 år) i barnehagen så hvor fin kirken var blitt og hvordan det lyste i kobberbeslag og nedløpsrør, utbrøt han begeistret: Jeg synes vi har verdens fineste kirke! Og så skinner den av gull! 11
til ettertanke Slik jeg ser det: Grenseløs kirke Helge Kjøllesdal Grensene til Nordberg menighet er nylig justert. Deler av det som har tilhørt Ris menighet, er innlemmet i ansvarsområdet som er lagt til kirken på Nordberg. Dette er et administrativt spørsmål. De kirkelige tjenester må administreres fra ett sted. Skal du bære et barn til dåp eller ønsker at menigheten skal forrette en begravelse eller en vielse, så er dette geografisk organisert. Du kan få tjenestene utført også andre steder, men da må dette registreres ut fra hvor du egentlig hører hjemme. Likevel er kirken grenseløs. Barn - og for den saks skyld udøpte voksne - døpes ikke bare inn i lokalmenigheten, men i den verdensvide kirke. Jo, også inn i Den norske kirke eller i den del av den verdenskirken som kaller seg luthersk. Dette har til dels med geografi og tradisjon å gjøre. Mange kaller seg lutheranere også fordi de er overbeviste om at den lutherske tolkning av det bibelske budskap treffer best. Men grunnleggende sett tilhører den døpte en grenseløs kirke. Du kan over alt der det finnes en kirke, gå inn og delta i gudstjenesten. Ting kan virke fremmed. I Afrika vil trommer og marimba erstatte orgel. I Asia vil salmene være hengt opp i form av vakkert kalligraferte skrifttegn. Røkelsen driver gjennom kirkerommet i Russland. Men forbausende ofte vil du kunne kjenne igjen en melodi som blir sunget også hjemme på Nordberg. Og i hvert fall vil du kjenne igjen tekstene i skriftlesningen. Nattverden er den samme, og de fleste steder vil du kunne ta del i den, selv om det er noen kirker som ennå ikke har opprettet nattverdfellesskap, fordi tradisjonene fortsatt står et stykke fra hverandre teologisk. Det grenseløse består i felles tro på at Kristus er den oppstandne frelseren som hadde gjort alle mennesker likeverdige overfor Gud. Den verdensvide kirke er ingen organisasjon, verken som FN eller Røde Kors. I Nytestamentet kalles kirken et legeme. Den utgjør en organisk enhet. Den binder sammen nabomenighetene Ris, Nordberg og Grefsen, men også menighetene i den avsides Blånildalen i Etiopia og i Kainan i det avanserte japanske samfunnet for å nevne to vennskapsmenigheter. Derfor ber vi for dem, yter økonomisk støtte og mottar den inspirasjonen vi kan få fra dem. Savner du noe? I garderoben til kirkestuen står det tre kasser med gjenglemt tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker. Du finner også vakre røde sko nr 16. Bønnering Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00-18.30. Fredag fra kl 09.00-09.30 Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30-09.30 Søndag i bønnerommet kl 10.30 11.00. Det er forskjellige bønnetema hver dag. Mandag: Voksne, eldre og handicappede Onsdag: Barn og ungdom Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter Lørdag: Stab menighetsråd menighetsvekst bønnegrupper forbønnslapper. Søndag: Gudstjenesten Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. Velkommen til bønnefellesskap. Menighet og misjon Menighetens misjonsprosjekt går ut på å utdanne kristne til tjeneste og bygge kirker i Blånildalen. Menighetene ligger i Vestsynoden av Den etiopisk evangeliske kirke Mekane Yesus. De opplever fortsatt stor kirkevekst, men mangler arbeidere til å ta hånd om de mange nye kristne. Pengene går blant annet til en stipendordning for prester, evangelister og kvinnelige arbeidere. Les mer om arbeidet på menighetens hjemmeside. Menigheten Kainan i Japan ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens nyhetsarkiv. Anna og Petter Malmstein ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De driver også språkundervisning. De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail. com Troen binder sammen på en annen måte enn en felles ideologi. Troen gir et felles håp knyttet til det Jesus gjorde for alle. Når grensene justeres mellom menigheter i Oslo, er dette småting i den store sammenhengen. Noen må riktignok vende seg mot et annet kirkekontor når et nytt barn skal følges til dåpen. Men barnet innlemmes i kanskje det største fellesskapet som finnes på jorden, den kristne kirke. Også derfor er det helt naturlig at kristne fra noen av de etniske grupper som bor i Oslo, holder møter og gudstjenester i Nordberg kirke. Dessuten blir nesten alle gudstjenester i vår menighet oversatt simultant til engelsk. Det er spennende å tilhøre denne store sammenhengen. 12
Sortering av avfall Dette er en beskjed til alle som bruker kjøkkenet i kirken: Nå er det innført avfallssortering i kirken. Vi sorterer ut matavfall, plast, papp og papir, glass og metall. Matfall skal i grønne poser, plastavfall i blå poser. Posene står i skapet under oppvaskkummen. Når de er fulle, knytes de sammen med dobbelknute og legges sammen med restavfallet i kontaineren ute. Papp og papir skal i egen kontainer. Restavfallet skal som tidligere i de store sorte sekkene. Mer om hvordan dette skal gjøres, kan du lese i sorteringsguiden på kjøkkenet! Menighetens nettsider Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer i menigheten, sammen med nyttige opplysninger om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. Her er nettadressene: www.nordbergmenighet.no www.maridalenmenighet.no twitter.com/nordbergmen Menigheten har også laget et nettsted som skal bistå foreldre, faddere og andre med trosopplæring for barn: www.barnogtro.no Nordberg kirke 50 år! I februar 2012 blir Nordberg kirke 50 år. Det er lagt opp til vel ei ukes feiring i tidsrommet 4.-12. februar. En jubileumskomité bestående av Unni Harsten, Tove Kolset, Solveig Tvedt, Geir Erik Berge, Egil Stray Nordberg, Knut Skaar og Lars Østnor (leder) legger for tiden planer for jubiléet. En rekke arrangementskomitéer vil forberede de enkelte begivenhetene mer i detalj. Hittil er det planlagt et bredt spekter av arrangementer i løpet av festuka: fakkeltog, avduking av isskulpturer på kirkeplassen, hele menigheten synger i kirka, myldregudstjeneste for små og store, gebursdagsfeiring for funksjonshemmede, kulturkveld, internasjonal gudstjeneste, debattkveld, festmiddag, framføring av musikal ved barn, festgudstjeneste, fotoutstilling m.m. Informasjon og aktuelt materiale vil bli formidlet på en egen hjemmeside. kirkestoff De som har relevante fotos fra begivenheter i kirka gjennom de femti årene, bes levere dem på menighetskontoret eller sende dem elektronisk til post.nordberg@oslo.kirken.no. Jubileumskomitéen vil fortløpende formidle stoff om feiringen gjennom menighetsbladet. Påskepredikant Professor Jacob Jervell skal holde prekenen i Nordberg kirke 1. påskedag. Jacob Jervel hadde i mange år det prestisjetunge professoratet i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Han har gjennom årene ofte besøkt Nordberg kirke, men dette blir etter alt å dømme siste gang han står på kirkens prekestol. Nå går han i sitt 86. år. Han har skrevet en rekke bøker om teologiske spørsmål, men den som - kanskje for siste gang - vil høre hva han har å si om Jesu oppstandelse, bør finne veien til kirken 1. påskedag. MILJØMERKET 241 577 13
ung side Bli med i - Barnegospelfamilien Bago vokser. De eldste har dannet en egen gruppe og stemt over hva de vil kalle seg. Og navnet ble "Tweesters". De vil gjerne ha med seg mange flere barn! Navnet spiller på Tweens, som er gruppa mellom 10-13 år. Ordet Tween kommer fra det engelske "in between", fordi gruppa er mellom barn og ungdom. Lenge lurte de på om de skulle kalle seg Nordberg Soul Children, og knytte seg organisatorisk til Normisjonens Soul Children-bevegelse. Men da måtte de valgt eget styre og hatt sin egen økonomi. Slik det fungerer nå, er de en del av Bago-familien sammen med Rannveig og Charlotte og deres kor. Da blir det mindre administrering, og det er positivt, mener Marie Bakkevig Hillesund, som har ledet Tweesters siden starten i høst. Sang og sosialkveld De møtes hver onsdag kveld kl 1800 i ungdomshuset, til sosialkveld eller til korøvelse. Første onsdag i hver måned er det sosialkveld, og den er åpen for alle 5.-7. klassinger selv om man ikke går i koret. Neste gang, onsdag 6. april, er det filmkveld med snacks! Hei Tårnagenter: Nytt oppdrag! De er mest jenter. Kjernen består av 20 jenter med masse energi, liv og glede. På sosialkvelden i februar var det "kampkveld", med 25 jenter og 5 gutter. To lag som konkurrerte om hvem som hadde det beste kampropet, i lakrisspising og i "Beat for beat". På sosialkvelden i mars bidro jentene med egne underholdningsinnslag, sang og vitseteater. Det ble det mye knis og latter ut av! Og så var det hentekonkurranse: "Hvem er den første til å gi meg en 3. april kl. 11.00 er alle tårnagentene velkommen til Nordberg kirke for et nytt oppdrag! Vi deler ut denne boken til alle tårnagenter som kommer. Vi møter kl. 11 til gudstjenesten. Så blir vi med søndagsskolen ned i kjelleren. Vi er ferdige til kl. 12.00. Hilsen agentsjef Ole Andreas - snøball?" "En sokk!" "En ballong!" Lyst til å bli med? Marie Bakkevig Hillesund slutter som ungdomsleder til våren, og menigheten er på jakt etter en som kan overta ansvaret for denne morsomme gjengen. Se mer om stillingen på side 27. Har du lyst til å bli med? Kom til ungdomshuset en onsdag! Eller ta kontakt med Marie hvis du har noen spørsmål. (Kontaktinfo på side 31.) På sosialkveldene i Tweesters er det mange som bidrar med programinnslag. Her demonstreres en ny, egenlaget dans (bildet over). Så får de prøve ryggene sine og balanseevnen i limbo (under). Dessuten deltar de ved enkelte gudstjenester (til høyre). 14
ung side Aksjon for Kirkens Nødhjelp Å være konfirmant er å være et godt medmenneske. Konfirmantene skal i år delta på Kirkens Nødhjelps fasteaksjon tirsdag 12. april. Da gjør også foreldrene en stor innsats med organisering, baking og kjøring. I fjor samlet kullet inn 70 000 kroner, og vi regner med å sette ny rekord på 80 000 kroner i år. På landsbasis deltar 40 000 bøssebærere for Kirkens Nødhjelp den dagen. Fastetid er aksjonstid Det er ikke rettferdig at over 1 milliard mennesker i verden fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Sammen kan vi kjempe for en fremtid uten fattigdom. Det handler om rettferdighet! I Jes. 58, 6-10 står det blant annet at vi i fasten skal løslate dem som med urett er lenket, dele vårt brød med dem som sulter og la hjemløse komme i hus. Verdens fattigdom er enkelt synlig for oss i at noen sulter, mens andre ikke gjør det. Men de underliggende årsakene til økonomisk urettferdighet er kompliserte. Bibelens budskap om faste utfordrer oss til å omsette tanker og ord til faktisk handling, og gjennom vårt engasjement og bidrag til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon kan vi virkeliggjøre Guds ord. Den norske kirke har hatt kampen for økonomisk rettferdighet på sin dagsorden i mange år, og vi er utfordret av det internasjonale kirkefellesskapet til å arbeide med global rettferdighet. Årets 90 konfirmanter har fått hver sin bibel og debutert som sangkor i kirken. Det skjedde ved en gudstjeneste i slutten av januar, etterat de hadde øvd et par timers tid dagen før. Nå skal de gå med bøsser for å samle penger til Kirkens Nødhjelp i fasteaksjonen 12. april. Gjennom Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2011 oppfordres vi til å støtte kampen for økonomisk rettferdighet og for en fremtid uten fattigdom. Fastetiden er vår aksjonstid i den norske kirke. Jeg oppfordrer derfor alle til å støtte Kirkens Nødhjelps fasteaksjon ved å ta godt i mot bøssebærerne eller være med som bøssebærer selv. Ole Chr. M. Kvarme biskop i Oslo 15
fotoalbum Tårnagentene 47 åtteåringer var "tårnagenter" i kirken en lørdag i februar. De skulle finne kirkesølvet som var "forsvunnet", og de skulle delta ved gudstjenesten dagen etter. er på sporet! 16
fotoalbum Tårnagentene bringer kirkens sølvtøy tilbake på plass. Og under gudstjenesten er de vitne til hvordan magiske papirblomster åpner seg i vannet i døpefonten. Først måtte alle agentene avgi fingeravtrykk. Av skumle ledere med mørke solbriller fikk de tildelt passord, stempel på hånden og ID-kort. Deretter måtte de øve på Tårnagentsangen. Så begynte den gruppevise jakten på kirkens sølvtøy. Ved hjelp av gåter og bibelske stikkord ble skattene funnet rundt omkring i kirkebygget. Til slutt forberedte agentene innslag til søndagsgudstjenesten dagen etter. Ett av innslagene var å sende papirfly påskrevet egne bønner ned i kirken. Der nede skulle menigheten sende flyene videre framover mot alteret. 17
kultur Marcel Proust (1871-1922) har fått ord på seg for å tilbringe mesteparten av livet i senga. Der skrev han sine bøker, og der lå han ofte i sorg eller sykdom. Det er nok et ufortjent rykte. Men åpningen av hans hovedverk, På sporet av den tapte tid, foregår i alle fall i senga: Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs. Noen ganger var stearinlyset knapt slukket før øynene mine gled igjen, så fort at jeg ikke en gang fikk tid til å tenke: Nu sovner jeg. Og en halv time senere ble jeg vekket av tanken på at det visst var på tide å legge seg å sove Han beskriver en tilstand der man ikke er helt klar over om man sover eller er våken. Og litteraturen kommer fra en slik tilstand, mener han, der man ikke har fullstendig rasjonell kontroll. Ellers er Proust mest berømt for tanken om den ufrivillige erindring, som han kaller det, og som han skiller fra den mer vanlige formen for hukommelse. Den ufrivillige erindring vekker til live noe som er levende, for eksempel i vår barndom, og det skjer ikke gjennom fornuften. Det skjer gjennom sanseopplevelsene. Marcel Proust og Paul Claudel De er begge opptatt av kunsten, hvor den kommer fra, og hva den skal fortelle om virkeligheten. Lørdag 26. mars kommer professor Truls Winther til Nordberg for å holde en dobbeltforelesning om de to franske forfatterne. Marcel Proust var opptatt av kunstteorier på slutten av 1890-tallet. Dette kommer til uttrykk på flere måter i På sporet av den tapte tid. Blant annet kan trivielle personer løftes fram i lyset ved å bli betraktet som skikkelser som har sine paralleller i billedkunsten. Det skjer med den gravide kjøkkenpiken fra Prousts barndom. Personen Swann sammenligner henne med Caritas-figuren av Giotto i Scrovegni-kapellet. Hvordan står det til med Barmhjertigheten av Giotto? spør Swann når han kommer på besøk i huset. Swann reduserer avstanden mellom kunst og virkelighet, ved å forskjønne virkeligheten og gjøre den mer attraktiv. I kvinnen Odette ser han for eksempel Zéphora, en kvinne framstilt av Botticelli. Han forvandler Odette i en viss forstand til et kunstverk, og slik blir han forelsket i Caritas - en allegorisk fremstilling av Barmhjerttigheten: Hun tråkker på verdens rikdom mens hun rekker Gud sitt hjerte og sin neste mat. henne. I mai 1921 får Marcel Proust et varsel om at døden nærmer seg. Han går for å se en utstilling av Vermeers bilde Utsikt over Delft. Mens han betrakter maleriet, får han et illebefinnende og bringes mer død enn levende tilbake til sitt værelse i Rue Hamelin. Dette besøket finner vi igjen i siste bind av På sporet av den tapte tid, der Proust skriver om forfatteren Bergottes død. Det er den lille gule murflaten i bildet Bergotte er opptatt av: Likesom en gutt som ser på en gul sommerfugl han vil fange, festet han blikket på den kostelige lille murflaten. Det er slik jeg burde ha skrevet, sa han til seg selv. Mine siste bøker er for tørre, jeg burde ha lagt på flere lag med farge, ha gjort mine setninger kostelige i seg selv, likesom denne lille murflaten. Foran Utsikt over Delft gjør altså Bergotte opp status for sitt liv. Han dør foran dette maleriet. Scenen illustrerer malerkunstens betydning for Proust og reiser spørsmålet: Hvordan skal kunsten, litteraturen og malerkunsten, forholde seg til det virkelige livet? Paul Claudel (1868-1955) er kjent for sin beskrivelse av hvordan troen fant feste i ham. Det er en fengslende beretning i litteraturen, og det er mat for religionspsykologer! Claudel var 18 år gammel da det skjedde. Han kaller seg selv en oppblåst, selvgod idiot. Juledag i 1886 begir han seg til Notre Dame i Paris for å overvære julegudstjenesten: Jeg hadde på det tidspunkt begynt å skrive, og hadde den forestillingen at i de katolske seremonier, som jeg betraktet med en nedlatende dilettantisme, kunne jeg finne stimulans og stoff til et par dekadente pennekunster. Siden han ikke hadde annet å ta seg til, vendte han tilbake til katedralen samme ettermiddag, til vesper. Og så skjer det: Mens kirkekoret synger Magnificat, Marias lovsang i Lukas-evangeliet første kapitel, slår lynet ned: Selv sto jeg i mengden, like ved annen søyle på korets høyre side, ved sakristiet. Og så inntraff den begivenheten som kom til å bestemme hele mitt liv. I løpet av et øyeblikk ble mitt hjerte grepet, og jeg trodde. Jeg trodde, og det med en så sterk tilslutning, en så kraftig overbevisning og med en visshet så blottet for noen slags tvil, at siden den gang har verken lesing, argumenter eller et broget livs omskiftelser kunnet rokke ved troen ja ikke engang røre ved den. Denne vissheten løser ikke problemene for den unge Claudel. Tvert om. Den gir ham noen nye, midt i hans undrende glede over at Gud er til. Han begynner, sier han selv, med fire års motstand mot konsekvensene av sin skakende opplevelse. Caudel levde et hendelsesrikt liv. Han var diplomat i land som Kina og Brasil. Men han er først og fremst en forfatter som skriver poesi og dramatikk, ofte med utgangspunkt i en kristen livstolkning. Diktningen får en religiøs mening for Claudel. En kunstner ser sammenhengen i Guds ska- 18
bilservice perverk og åpenbarer den i sine verk. Hovedpersonene i hans skuespill er gjerne mennesker som leter etter den religiøse mening med sitt liv. Truls Winther kaller Claudel skapelsens dikter. For Claudel er Gud den fullkomne kunstner, og skaperverket er Hans kunstverk. I lys av dette gudsbilde forstår Claudel mennesket: Gud har overlatt mennesket en viktig del av skaperarbeidet: Når vi erkjenner tingene, griper deres mening, omdanner dem i sinnet til bevissthet og ånd, da gir vi dem tilbake til Gud som et offer. Å sluntre unna denne oppgaven er for Claudel synd. Samtidig vet Claudel at altfor sterkt engasjement i denne skapende virksomheten i verden, kan lede mennesker bort fra Gud. Har du hatt innbrudd og/eller trenger øyeblikkelig hjelp av en glassmester? Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! Garantert service innen ca 30 minutter. Ring 815 GLASS (815 45277) Vakt hele døgnet Professor Truls Winther kan du altså møte lørdag 26. mars i kirkestuen på Nordberg. Han skal gjøre oss bedre kjent med disse to franske forfatterne. Tlf. 22 64 00 68 Bjølsen - Tåsen Trafikkinstitutt Etablert 1968 Maridalsv. 264 Kjøreopplæring Bil og MC Telefon: 22 23 01 08-23 26 05 00 TÅSEN BILVERKSTED AS * PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid * Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice * Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid Maridalsveien 300 (Falck-bygget) Tlf.: 22 58 77 15 19
Medarbeidersamtalen Navn: Gro Ramsten Wesenberg Alder: 64 år Sivilstand: Gift, 2 barn, 3 barnebarn (snart 4) Utdannelse: c. odont., dr. odont Stilling: Direktør for Statens legemiddelverk Oppgave i menigheten: Tolk og tekstleser ved gudstjenestene. Deler ut menighetsblad. Medlem av styret for Nordberghjemmet. Hva jobber du mest med for tiden? - Vi har akkurat avsluttet budsjettet for 2011, en stor utfordring i år. Mandag begynner en viktig, prinsipiell rettssak i Oslo tingrett. Resultatet kan få store konsekvenser for et område i saksbehandlingen vår. Hva er den største utfordringen i jobben akkurat nå? - Budsjettet for 2011 er veldig utfordrende. Vi har måttet ta harde grep for å komme i balanse, noe som bl.a. går utover muligheten for å hente inn vikarer ved sykdom og omsorgspermisjoner. Dette fører til en stor belastning på mine medarbeidere. Hva har gledet deg mest det siste året? - Samværet med familien er alltid en stor glede. Vår datter er flyttet tilbake til Oslo med sin familie. Det betyr at ett av barnebarna er kommet nærmere, og det å kunne følge hennes utvikling tett på har gitt meg mye glede. Hva ville du gjerne skulle være annerledes? - Jeg skulle vært flinkere til å trene. Ellers er jeg svært takknemlig for det gode livet jeg ha hatt hittil. Hvem beundrer du mest? - Jeg beundrer uredde mennesker som står fast for det de tror på. Hvis jeg skal nevne en spesiell, må det være Nelson Mandela. Hva gjør du når du kan slappe av? - Hvis det er mulig, reiser jeg på hytta. Jeg hører en del på radio. Jeg liker krim på TV og gullrekka om fredagen. Ellers legger jeg kabal av mange slag. Hva leser du helst? - Jeg leser mye aviser, er glad i dikt, og har høyt forbruk av kriminallitteratur. Hva er din beste egenskap? - Jeg er strukturert og effektiv, og flink til å ha oversikt til enhver tid.. DØPTE Kristoffer Lunde Konrad Flaten Lars Andreas Aasheim (døpt i Tangen kirke, Hedmark) Ottar Rosenlund Johansen (døpt i Ulnes kyrkje) Mikkel Haande Nicolay Reppesgård Ytre- Eide (døpt i Søm kirke, Kristiansand) Philip Welgard-Morland Brage Guttormsen Helle Olida Tjugum Sætrang Nils Aksel Tveiterås Weinberger June Holm Nylenden Emma Hersoug Lanza (døpt i Ris kirke) Ola Bjørn Løberg (døpt i Nes kyrkje, Sauherad) Henning Undseth Andrea Amdam Kvarstein Adrian Amdam Kvarstein Og din verste? - Jeg kan overkjøre folk. Jeg har vanskelig for å komme meg opp om morgen. Ditt motto? - Jeg har egentlig to mottoer: 1. Vær mot andre som du vil de skal være mot deg. 2. Du har selv ansvaret for å forme ditt eget liv. DØDE Inger Alette Guldahl Kari Indrebø Andreas Bergo Birger Haugen Trond Sølve Nilsen Godtfred Ingolf Larsen Ragnhild Johnsen Gunnar Vidvei Alf Olsen Stina Ellefsen Norges eldste begravelsesbyrå Nordstrand: Tlf 23 16 83 30 Majorstuen: Tlf 23 19 61 50 www.wangbegravelse.no 20