Innholdsfortegnelse Publisert 11.08.2015 av Riksantikvaren Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen "den andre industrielle revolusjon". Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Side 1 / 6
Innholdsfortegnelse Publisert 11.08.2015 av Riksantikvaren Rjukan og Notodden er steder som har vært vesentlige for Norge som industrinasjon. Virksomhetene og næringene på disse to stedene vitner om gjennombruddet for elektrisk energi til industrielle formål som skjedde internasjonalt rundt forrige århundreskifte, og som har fått betegnelsen "den andre industrielle revolusjon". Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Side 2 / 6
Lysbueovnen var Kristian Birkelands patent for å produsere nitrogendioksyd som ble brukt i kunstgjødsel. Foto: Per Berntsen Vemork kraftstasjon ble bygget i 1911 og var da verdens største. Den forsynte Norsk Hydro med kraft. Foto: Per Berntsen Rjukanbanen, Tinnsjøen og Tinnosbanen forbandt Rjukan og Notodden. Foto: Per Berntsen Side 3 / 6
Rjukanbanen, Tinnsjøen og Tinnosbanen forbandt Rjukan og Notodden. Foto: Per Berntsen Såheim kraftstasjon ble satt i drift fra 1916. Foto: Per Berntsen Folkets hus på Rjukan. I tillegg til boliger ble det blant annet bygget forsamlingshus, kirke, skole og sykehus. Foto: Per Berntsen Side 4 / 6
Folkets hus på Rjukan. I tillegg til boliger ble det blant annet bygget forsamlingshus, kirke, skole og sykehus. Foto: Per Berntsen Hydroparken på Notodden ble etablert i 1905, her drev Norsk Hydro med forsøk og utprøving av metode for produksjonen på Rjukan. Foto: Per Berntsen Arbeiderboligene lå gruppert i ulike bydeler etter arbeidernes forskjellige funksjoner. Sing sing er det folkelige navnet på dette boligkomplekset. Foto: Per Berntsen Side 5 / 6
Arbeiderboligene lå gruppert i ulike bydeler etter arbeidernes forskjellige funksjoner. Sing sing er det folkelige navnet på dette boligkomplekset. Foto: Per Berntsen Arbeiderboligene i Grønnbyen på Notodden er fredet som en del av verdensarvområdet. Foto: Per Berntsen Innskrevet på World Heritage List i 2015 På begynnelsen av 1900 tallet startet utnyttelsen av Norges enorme vannkraftressurser for å produsere elektrisk strøm. Dette dannet grunnlaget for pionerutvikling av kjemisk industri i storskala. Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydros pionervirksomhet, både i norsk og internasjonal sammenheng, innen utvikling av den elektrokjemiske industrien. Som verdensarv kan regionen derfor fortelle om industrieventyret der vannet blir gjort om til elektrisk kraft, og der kunstgjødsel ble produsert for en voksende befolkning i verden. Det er et stort område med viktig industrihistorie som har kommet inn på verdensarvlisten. Inkludert buffersonen dekker området nesten fire hundre kvadratkilometer. Det går fra Møsvatn på Hardangervidda ned til Heddalsvatnet, en strekning på over ni mil. Verdensarvstedet består av fire ulike deler: Kraftproduksjon. Dammer, tunneler, kraftlinjer og et utvalg kraftstasjoner fra Møsvatn til Notodden, der vannkraft ble omgjort til elektrisk kraft. Fabrikkområder. Hydroparkene på Rjukan og Notodden, med bygningsmasse og maskiner, som lysbueovnene. Transportåre. Hele løpet for Tinnosbanen og Rjukanbanen, inkludert kaianlegg og to jernbaneferger fram til utskipningspunktet for kunstgjødsel på Notodden. Industrisamfunn. Flere bydeler på Notodden, og Rjukan Hydro by en hel by bygd av Norsk Hydro, med boliger, institusjoner, næringsbygg, veier og parker. Side 6 / 6