Anbudsgrunnlag Miljøoppfølgingsplan E 202 Benna VBA

Anbudsgrunnlag Miljøoppfølgingsplan E 202 Benna VBA

26. mai 20oINNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 1 Rollefordeling... 6 1.1 Dokumentasjon... 6 2 Prosedyrer og rutiner... 8 3 Miljøutfordringer... 8 4 Miljømål... 9 4.1 Hovedmål... 9 4.2 Prinsipp... 9 5 Prosjektering miljømål og tiltak... 10 5.1 Håndtering av avfall... 10 5.1.1 Hovedmål... 10 5.1.2 Tiltak prosjektering... 10 5.1.3 Dokumentasjon... 10 5.2 Reduksjon av avfall... 11 5.2.1 Hovedmål... 11 5.2.2 Tiltak prosjektering... 11 5.2.3 Dokumentasjon... 11 5.3 Støy, rystelser og vibrasjoner... 12 5.3.1 Hovedmål... 12 5.3.2 Tiltak prosjektering... 12 5.3.3 Dokumentasjon... 12 5.4 Støv, eksos og lukt... 12 5.4.1 Hovedmål... 12 5.4.2 Tiltak prosjektering... 12 5.4.3 Dokumentasjon... 12 5.5 Grunnforurensninger... 12 5.5.1 Hovedmål... 12 5.5.2 Tiltak prosjektering... 13 5.5.3 Dokumentasjon prosjektering... 13 5.6 Utslipp til vann... 13 5.6.1 Hovedmål... 13 5.6.2 Tiltak prosjektering... 13 5.6.3 Dokumentasjon... 13 5.7 Ressursforbruk, materialvalg... 13 5.7.1 Hovedmål... 13 5.7.2 Tiltak prosjektering... 13 5.7.3 Dokumentasjon... 14 5.8 Natur... 14 5.8.1 Hovedmål... 14 5.8.2 Tiltak prosjektering... 14 5.8.3 Dokumentasjon... 14 5.9 Kulturmiljø... 14 5.9.1 Hovedmål... 14 5.9.2 Tiltak prosjektering... 15 5.9.3 Dokumentasjon... 15 5.10 Nærmiljø... 15 5.10.1 Hovedmål... 15 5.10.2 Tiltak prosjektering... 15 5.10.3 Dokumentasjon... 15 Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 2 av 26

6 Entreprenør hovedmål og tiltak... 16 6.1 Håndtering av avfall... 16 6.1.1 Hovedmål... 16 6.1.2 Tiltak entreprenør... 16 6.1.3 Dokumentasjon... 16 6.2 Reduksjon av avfall... 17 6.2.1 Hovedmål... 17 6.2.2 Tiltak entreprenør... 17 6.2.3 Dokumentasjon... 17 6.3 Støy, vibrasjoner og rystelser... 18 6.3.1 Hovedmål... 18 6.3.2 Tiltak entreprenør... 18 6.3.3 Dokumentasjon... 18 6.4 Støv eksos og lukt... 18 6.4.1 Hovedmål... 18 6.4.2 Tiltak entreprenør... 18 6.4.3 Dokumentasjon... 18 6.5 Grunnforurensninger... 18 6.5.1 Hovedmål... 18 6.5.2 Tiltak entreprenør... 18 6.5.3 Dokumentasjon... 19 6.6 Utslipp til vann... 19 6.6.1 Hovedmål... 19 6.6.2 Tiltak entreprenør... 19 6.6.3 Dokumentasjon... 20 6.7 Ressursforbruk, materialvalg... 20 6.7.1 Hovedmål... 20 6.7.2 Tiltak entreprenør... 20 6.7.3 Dokumentasjon... 20 6.8 Landskapsbilde og estetikk... 21 6.8.1 Hovedmål... 21 6.8.2 Tiltak entreprenør... 21 6.8.3 Dokumentasjon... 21 6.9 Natur... 21 6.9.1 Hovedmål... 21 6.9.2 Tiltak entreprenør... 21 6.9.3 Dokumentasjon... 21 6.10 Kulturmiljø... 21 6.10.1 Hovedmål... 21 6.10.2 Tiltak entreprenør... 22 6.10.3 Dokumentasjon... 22 6.11 Nærmiljø... 22 6.11.1 Hovedmål... 22 6.11.2 Tiltak entreprenør... 22 6.11.3 Dokumentasjon... 22 7 Sjekkliste... 23 Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 3 av 26

Vedlegg Vedlegg 1: Vurdering av helse- og miljøskadelige stoffer på byggeplassen Vedlegg 2: Grunnforurensning Vedlegg 3: Tiltakshavers ansvar Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 4 av 26

Innledning Trondheim kommune, kommunalteknikk, med bistand fra Rambøll, har utarbeidet foreliggende miljøoppfølgingsplan med det siktemål å unngå eller redusere mulige negative påvirkninger på det ytre miljøet i forbindelse med gjennomføringen av dette prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen omhandler de sentrale miljøutfordringene. Planen stiller miljøkrav til involverte parter i prosjektet, og skal brukes som et hjelpemiddel for å sikre at prosjektet utføres på en miljømessig god måte. Involverte parter skal gjøre seg kjent med de krav som stilles i miljøoppfølgingsplanen, og sørge for at de blir implementert i prosjekteringen og byggingen av anlegget. Det er entreprenørens ansvar å prise arbeidene som eventuelt kommer ekstra i forbindelse med å innfri kravene i miljøoppfølgingsplanen. Miljøoppfølgingsplanen fritar ikke entreprenør fra ansvar. Dersom entreprenør blir bekjent med forhold som har betydning for miljø som ikke er beskrevet i miljøoppfølgingsplanen, har entreprenøren ansvar for at forholdene blir ivaretatt. Denne entreprisen, E 202 omfatter bygging av vannbehandlingsanlegg og rivning av det gamle anlegget ved Benna i Melhus kommune. Byggets funksjon er rensing av drikkevann som føres i ledninger mellom Benna og Kolstad pumpestasjon i Trondheim kommune. I forprosjektet har det blitt utarbeidet en miljøplan for hele prosjektet: Miljøplan for reservevannforsyning, Melhus Trondheim. Miljøplanen med dens krav og føringer legges til grunn for foreliggende miljøoppfølgingsplan (MOP). Trondheim kommune har etter avtale med Melhus kommune, sendt inn søknad om tillatelse etter Vannressursloven 8. Søknaden er under behandling hos NVE. Anbudsrunde vil gå parallelt med behandling av søknaden. Det er derfor muligheter for føringer fra NVE i etterkant. I søknaden er virkning for miljø, naturressurser og samfunn vurdert. Biologisk mangfold i tiltaksområdet er omhandlet i egen rapport (Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold, omdisponering av vannressursene i Bennavassdraget, Mehus kommune). Det er tidligere utarbeidet en MOP for strekningen Kolstad-Hoem. Foreliggende MOP koordineres med denne. MOP for neste strekning av vannledning må koordineres med disse MOPer. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 5 av 26

1 Rollefordeling Byggherre Prosjektleder Trondheim kommune, representert ved prosjektleder Kommunalteknikk ved: Halvard Kierulf Ansvar: Sette miljømål som kan blir relevant for prosjektet Utarbeide miljøplan for prosjektet Kommunisere og kvalitetssikre miljømål og miljøkrav i alle prosjektfaser Utpeke Miljøansvarlig for prosjekteringsfasen Stille krav til miljøkompetanse hos prosjekterende Kvalitetssikre at sjekklista er fylt ut Miljøansvarlig: Prosjekterende ved: Asbjørn Senneset, Rambøll Norge AS (Prosjekteringsfasen) Ansvar: Kartlegge og vurdere de miljømessige konsekvensene Sørge for at miljøkrav blir ivaretatt i prosjekteringsarbeidet Sikre oppfyllelse av de fastsatte miljømål Sikre at lover og forskrifter følges / følges opp Stille krav til miljøkompetanse hos entreprenører Konkretisering av miljøplanen Fylle ut sjekklista Miljøansvarlig: (Anleggsfasen) Trondheim kommune utpeker miljøansvarlig for byggefasen Ansvar: Kommunisere miljømål og miljøkrav til utførende Påse at entreprenøren oppfyller miljøkrav som er satt av byggherren og offentlige myndigheter (i retningslinjer) Påse at entreprenøren utarbeider beredskapsplaner for uhell med virkning på ytre miljø. Påse at miljøkrav går inn i avtaler for driftsfasen og FDV-dokumentasjon. 1.1 Dokumentasjon For å kunne utføre kontroll med prosjektering og entreprenør er det nødvendig at det blir levert dokumentasjon for tiltakene som er beskrevet i henholdsvis kapittel 5 og 6. Dokumentasjon er blant annet: Avfallsplan og avfallsregnskap ihht. Tek 10, 9-6, beskrivelse av avvik ift. Plan Vurdert bruk av produkter uten innhold av miljøforstyrrende stoffer (jfr. Substitusjonsplikten) Prefabrikkerte/prekuttede materialer, type og mengder Oversikt over evt. naboklager Støvdempende tiltak; dato, metode og resultat Logistikkløsning for effektiv transport og unngåelse av tomgangskjøring Dokumentasjon på evt. ikke tidligere registrerte grunnforurensinger Evt. tiltaksplan for forurensede masser Dokumentasjon på evt. utslipp; sted, mengde, tiltak, status Beredskapsplan for uhellsutslipp; håndtering av drivstoff, maskiner Strøm og vannforbruk på byggeplassen Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 6 av 26

Gjennomførte tiltak for å redusere energi, vannforbruk Disponering av emballasjeavfall: mengder og disponering Dokumentasjon på at kravet i Produktkontrollovens 3a om substitusjon er ivaretatt, hvilke produkter det er vurdert substitusjon for, og hvilke produkter som er byttet ut etter gjennomført substitusjonsvurdering Prosedyre for å sikre at utslipp/ søl med drivstoff og kjemikalier ikke skjer Utforming av riggplass mht. avfallsfraksjoner Prosedyre for avfallshåndtering Prosedyre for håndtering av gravemasser Stoffkartoteksystem Prosedyre for behandling av støy Avbøtende tiltak for støv og eksos Miljømerkede produkter og produkter med lang levetid og lavt energiforbruk Mengde gravemasse gjenbrukt, mengde overskuddsmasse brukt i andre prosjekter, evt. disponering av gjenværende masser Kart over kjent grunnforurensning i området (Klifs database) Miljørapport med kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold i tiltaksområdet Arkeologiske undersøkelser i tiltaksområdet Plan for varsling av naboer Prosedyre for varsling ved kulturminnefunn Informasjonsmateriell til nærmiljøet Eventuelle avvik i prosjektet for eksempel kjemikaliespill Bilder av avfallsstasjoner, disponering av gravemasser, før- og etterbilder av trasé Entreprenør skal utarbeide et sluttdokument som oversendes til byggherre ved avsluttet arbeid. Miljøsaneringsbeskrivelse riving av eksisterende bygning Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 7 av 26

2 Prosedyrer og rutiner Prosjektets miljøkrav knyttet til det ytre miljø skal gjøres kjent for dem som jobber i prosjektet gjennom denne miljøoppfølgingsplanen, i interne møter og ved formidling av relevant informasjon. Den / de prosjekterende sørger for at alle miljøtiltak hvor dette er relevant, videreføres til anbudsdokumentene slik at entreprenøren tar tiltakene med i sine beregninger. Den / de prosjekterende plikter å følge opp miljømålsetningene innenfor egne ansvarsområder. Alle skal gjøre seg kjent med kravene i styrende dokumenter og sørge for at disse blir implementert gjennom prosjekteringsarbeidet. Miljøoppfølgingsplanen revideres ved behov eller ved oppstart av ny prosjektfase. 3 Miljøutfordringer For å kartlegge risiko i forbindelse med rivning av gamle vannbehandlingsanlegget og etablering av nytt vannbehandlingsanlegget ved Benna har det blitt gjennomført en vurdering av aktiviteter i forbindelse med bygging. Kartleggingen har lagt vekt på aktivitetens innvirkning på ytre miljø, og aktuelle tiltak for å redusere negative miljøeffekter. Kartlegging av risiko- og miljøutfordringer har identifisert følgende hovedpunkter: Støy, rystelser og vibrasjoner under anleggsprosessen Graving av ledningstrasér forurensede masser fra eventuelle eksisterende grunnforurensning Skader på vegetasjon og jordbruksområder Avfallshåndtering på anleggsområdet fraksjonering og riktig behandling av farlig avfall Overskuddsmasser optimalisering for gjenbruk Forhindre søl av olje, bensin og andre kjemikalier Begrense energiforbruk planlegging av effektiv anleggsprosess Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 8 av 26

4 Miljømål 4.1 Hovedmål Miljømål for hele prosjektet med reservevannsforsyning, Melhus Trondheim, er gitt i miljøplan for prosjektet. For delprosjektet, Benna VBA, har vi spesielt fokusert på disse miljøaspektene: o Avfall, herunder farlig avfall o Støy o Eksisterende grunnforurensninger o Søl med drivstoff, olje og andre kjemikalier under anleggsfase o Ressursforbruk, generelt o Transport og energiforbruk o Støv, eksos og lukt o Landskapsbilde og estetikk o Utslipp til vann o Natur 4.2 Prinsipp Miljøoppfølgingsplanen er utarbeidet ut ifra disse prinsippene: Føre var prinsipp. Hvor påvirkninger på miljø i utgangspunktet er uforutsigbare, skal det fremskaffes informasjon om effekter av tiltaket. Er det ikke mulig å skaffe informasjoner om effektene, eller har påvirkningen en natur som i seg selv gjør at effektene er uforutsigbare, vurderes alternative løsninger. Alternative løsninger foretrekkes når informasjonen er tilstrekkelig og/ eller påvirkningen på miljø minst mulig. Substitusjonsplikt: Produkter som medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, erstattes med produkter hvor disse miljøforstyrrelser er mindre (jf Produktkontrolloven 3a) Best tilgjengelige teknologi: Kommersiell tilgjengelig teknologi med minste samlede miljøbelastning benyttes. Reduksjon ved kilden: Det enkleste og mest effektive middel for å redusere påvirkningene på miljøet, er å forhindre at påvirkningen oppstår i det hele tatt. Dette gjøres for eksempel ved proaktivt å hindre utslipp, kildesortering av avfall og anvendelse av materialer som ikke inneholder farlige stoffer. Entreprenør har en generell plikt til å etterspørre produkter og tjenester som tar hensyn til disse prinsippene. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 9 av 26

5 Prosjektering miljømål og tiltak 5.1 Håndtering av avfall 5.1.1 Hovedmål Avfall skal håndteres på en bærekraftig måte. Det skal behandles miljømessig forsvarlig og etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter Minimum 60 % (vekt) av avfallet skal kildesorteres før det kjøres til godkjent mottak (Byggteknisk forskrift (Tek 10) 9-8) 5.1.2 Tiltak prosjektering Under alle forhold i prosjekteringen skal den totale mengde avfall (fra etablering, drift, sanering og riving) og risikoen forbundet med det, medtas i vurderinger av løsninger. Ut fra det planlagte anlegget må valget av teknologi skje ut fra en målsetting om minst mulig avfall, minst mulig farlig avfall og mest mulig gjenvinning. I prosjekteringsfasen skal det tas hensyn til håndtering av avfall, herunder plass til kildesortering, gode adgangsforhold og oppstilling av avfallscontainere. I tilbudsgrunnlag settes inn selvstendig pris for utformingen av riggplassen slik at fraksjonene kan kildesorteres på riggplassen. Aktuelle fraksjoner kan være: 1)Jern/ metall 2)EE-Avfall 3)Plast 4)Trevirke (rent) 5)Papir/papp 6)Glass 7)Annet relevant farlig avfall 5.1.3 Dokumentasjon Tilbudsgrunnlag med krav til entreprenør om avfallsplan for prosjektet. Det skal også etterspørres at entreprenør bruker elektroniske stoffkartoteksystem som for eksempel BASS og ECO-online. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 10 av 26

5.2 Reduksjon av avfall 5.2.1 Hovedmål Redusere unødig materialbruk Det skal i størst mulig omfang benyttes materiale (emballasje og produkt) som kan resirkuleres i forbindelse med etablering, drift, sanering og evt. senere riving av anlegget Der det er mulig, og der de økonomiske ulemper ikke i vesentlig grad overstiger de miljømessige fordeler, bør det benyttes alternativer som under fremstilling, etablering og drift gir minst mulig avfall og især minst mulig farlig avfall Dersom mulig, bør materiale være uten emballasje Det bør stilles krav til at produkter som anskaffes har returordninger 5.2.2 Tiltak prosjektering Det skal legges vekt på anvendelse av materiale som kan kjøpes inn i et tilpasset mengdeforhold, slik at emballasjemengden reduseres. Dersom det er mulig, stilles krav om å benytte emballasje hvor det i dag er kjent gjenvinningsteknikk og evt. finnes et retursystem. Hvor dette ikke er mulig, stilles krav om tilbakelevering av emballasje til produsent. I det omfang det er sikkerhetsmessig og økonomisk mulig, skal resirkulerte materialer etterspørres, og det skal leveres materialer med dokumentert sammensetning. Det skal i størst mulig omfang legges til rette for anvendelse av prefabrikkerte elementer, f.eks. kummer og større bygningsdeler. Disse er vanligvis produsert et sted hvor stordriftsfordeler gjør at avfallshåndteringen er mer effektiv og materialutnyttelsen bedre enn på byggeplassen. Derved reduseres avfallsfraksjonene på byggeplassen. På samme måte stilles det krav om prekuttede materialer, når det er mulig. 5.2.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlag skal folderen Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplassen utgitt av byggmiljø i samarbeid med klif og miljøforum, vedlegges. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 11 av 26

5.3 Støy, rystelser og vibrasjoner 5.3.1 Hovedmål Begrense støy-, rystelser og vibrasjoner ved anleggsarbeidet For å minimere antallet av personer som blir plaget av støy fra anlegget, skal ikke støynivået i nærliggende bolighus overstige 42 db innendørs (Forurensningsforskriftens 5-4) Beskytte naboer og berørte parter mot unødige rystelser i byggefasen 5.3.2 Tiltak prosjektering I mengdebeskrivelsen skal det innarbeides krav til at entreprenør priser prosedyre og tiltak for søknad om dispensasjoner og informasjon til naboer ved støyende arbeider. I anbud skal det stilles krav til når arbeidet skal utføres for å sikre minst mulig støyende aktiviteter i støyfølsomme områder. 5.3.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlag skal det etterspørres prosedyrer for å behandle støy i anleggsfasen. Det skal også settes krav til at entreprenør reduserer massetransport ved effektiv planlegging av prosjektet. 5.4 Støv, eksos og lukt 5.4.1 Hovedmål Beskytte naboer og berørte parter mot unødig støv og lukt i byggefasen Sikre god luftkvalitet; unngå luftforurensning Begrense klimagassutslipp 5.4.2 Tiltak prosjektering Anleggsveier planlegges slik at en optimaliserer transport og unngår tomgangskjøring. I prosjekteringen skal det tas hensyn til sikring av tilgang til vann for avvanning i forbindelse med støvutvikling, og at utførende utarbeider plan for avbøtende tiltak mot støv i anleggsperioden. 5.4.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlag til entreprenører skal det vektlegges bruk av beste tilgjengelig miljøteknologi for drivstoff og maskiner. Anbud skal kreve tiltaksplan mot luftforurensning. Denne skal inneholde en beskrivelse av avbøtende tiltak mot støv og eksos. Planen skal omfatte anleggsområdet og berørte naboer. I tilbudsgrunnlag til entreprenør skal det kreves at entreprenør skal ha utarbeidet plan for støvdempende tiltak. 5.5 Grunnforurensninger 5.5.1 Hovedmål Optimalisere ressursforbruk, fornybare så vel som ikke fornybare Unngå nye forurensninger i forbindelse med etablering av anlegg Unngå utslipp til grunn fra anleggsmaskiner og kjøretøy Forhindre spredning av eventuell eksisterende forurensning Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 12 av 26

5.5.2 Tiltak prosjektering Det undersøkes om det finnes kjente forekomster av forurensninger i anleggsområdet. Omfanget vurderes og nødvendige tiltak beskrives. For å optimalisere anvendelsen av ressurser, legges det i prosjekteringen vekt på at forbruket av nye fyllingsmasser som tilføres utenfra, må begrenses. I det omfang det er sikkerhetsmessig og økonomisk forsvarlig, brukes stedlige fyllingsmasser. Der det er mulig skal for eksempel riggplasser bygges med stedlige materialer. 5.5.3 Dokumentasjon prosjektering I tilbudsgrunnlaget etterspørres entreprenør om interne prosedyrer som sikrer at utslipp/ søl med drivstoff, andre kjemikalier eller avløpsvann ikke skjer. 5.6 Utslipp til vann 5.6.1 Hovedmål Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller ha negative konsekvenser for liv og helse Gravetraséer for vannledninger skal også ikke medføre utslipp av forurenset vann til resipient 5.6.2 Tiltak prosjektering Vannbehandlingsanlegget prosjekteres slik at en under byggefasen unngår negativ innvirkning på resipient. Entreprenør skal ha prosedyrer for håndtering av kjemikaliesøl, oljesøl eller liknende i anleggsfasen. 5.6.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlaget etterspørres entreprenørs prosedyrer for håndtering av kjemikaliesøl, oljesøl og liknende i anleggsfasen. I tillegg skal prosedyrer for håndtering av gravemasser og avfallsoppsamling i anleggsområdet vektlegges. 5.7 Ressursforbruk, materialvalg 5.7.1 Hovedmål Generelt skal bruk av ikke-fornybare ressurser reduseres mest mulig. Dette gjelder under arbeid med både oppførelse, drift og vedlikehold av anlegget Produkter som medfører negative miljøeffekter, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, erstattes med produkter hvor disse miljøforstyrrelser er mindre (jf Produktkontrolloven 3a) I størst mulig grad gjenbruke gravemasser 5.7.2 Tiltak prosjektering Ut fra tekniske, estetiske, hygieniske og sikkerhetsmessige krav, utformes bygning og anlegg slik at energibehovet blir minst mulig, både under oppføring, drift og vedlikehold. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 13 av 26

Ved valg av materialer skal det benyttes produkter som er miljømerket, for eksempel Svanemerket, ISO 14 001, Miljøfyrtårn, EU-blomsten, eller produkter som oppfyller tilsvarende standarder. Materialer som inneholder stoffer på Klifs OBS-liste, må kun anvendes i produkter og materialer dersom andre alternativer ikke finnes. Listen finnes her: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/obs-listen/last-ned-obs-listen/ Vannbehandlingsanlegget prosjekteres med produkter som har lang levetid. Anlegget prosjekteres med best tilgjengelige teknologi. Prosjektet innebærer utgraving av masser fra fjellet. Massene gjenbrukes i størst mulig grad i dette prosjektet. Overskuddsmasser skal brukes i andre prosjekter i nærområdet. 5.7.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlaget skal det etterspørres bruk av miljømerkede produkter, og generelt produkter med lang levetid og lavt energiforbruk. Prosjektleder/byggeleder for andre prosjekter i nærområdet kontaktes vedr. behov for overskuddsmasser. 5.8 Natur 5.8.1 Hovedmål Etablering av anlegget må ikke føre til en varig forringelse av det biologiske mangfoldet i området, og skal ikke innvirke på rødlistearter og arter som er stedsspesifikke Natur og miljø søkes bevart i sin opprinnelige tilstand, eller dersom dette ikke er mulig, føres den i størst mulig grad tilbake til opprinnelig form etter at arbeidet er fullført Kun dersom det er tungtveiende samfunnsøkonomiske grunner til det, gjøres inngrep i sjeldne og/ eller sårbare naturtyper 5.8.2 Tiltak prosjektering I forbindelse med prosjektering utføres det søk i DNs WMS-database for å undersøke om prosjekteringsområdet inngår i verneområder. Det skal utføres et søk i artsdatabanken for å undersøke om det er registrert rødlistearter i området. 5.8.3 Dokumentasjon Rapport med kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold har undersøkt artsdatabankens artskart for å vurdere rødlistede arter i området. Ifølge databanken er det ingen registrerte rødlistete arter i området. 5.9 Kulturmiljø 5.9.1 Hovedmål Anlegg skal prosjekteres slik at inngrep i forbindelse med etablering ikke fører til skader på kulturminner eller kulturmiljø. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 14 av 26

5.9.2 Tiltak prosjektering Sør-Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling, utfører arkeologiske undersøkelser knyttet til ledningstraseen. Dersom undersøkelsene viser funn kulturminnelokaliteter som krever godkjent dispensasjon fra kulturminneloven, prosjekteres traseen utenom disse lokalitetene. 5.9.3 Dokumentasjon Fylkeskommunen har utarbeidet to rapporter basert på funn under undersøkelsene. Resultatene viser at det er funnet flere områder med bosettingsspor fra historisk tid, og flere kokegroplokaliteter. Noen områder er enda ikke ferdig undersøkt. Det er ikke funnet arkeologiske spor i område rundt anlegget. Dessuten skal anlegget være lokalisert på gamle fyllmasser. 5.10 Nærmiljø 5.10.1 Hovedmål Prosjektet skal planlegges på en slik måte at berørte i minst mulig grad utsettes for unødvendig usikkerhet eller forstyrres i søvn eller hvile 5.10.2 Tiltak prosjektering I prosjekteringen skal det tas hensyn til forventet anleggsvirksomhet (tidsutstrekning, utstrekning av berørt område, døgnutstrekning mm) ved ulike prosjektalternativer. 5.10.3 Dokumentasjon I tilbudsgrunnlag skal det kreves en plan for varsling av naboer. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 15 av 26

6 Entreprenør hovedmål og tiltak 6.1 Håndtering av avfall 6.1.1 Hovedmål Avfall skal håndteres på en bærekraftig måte. Det skal behandles miljømessig forsvarlig og etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter Minimum 60 % (vekt) av avfallet skal kildesorters for det kjøres til godkjent mottak (Byggteknisk forskrift (Tek 10) 9-8) 6.1.2 Tiltak entreprenør Entreprenør skal utarbeide Avfallsplan som omfatter sortering, fraksjonering, mottak for ulike kategorier avfall, samt estimat på mengder avfall. Avfallsplanen leveres til prosjektleder før anleggsperioden settes i gang. På riggplassen skal det etableres dokumenterbar kildesortering. Entreprenør utpeker en ansvarlig person, hvis funksjon det er å påse at kildesorteringen skjer i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser i Byggteknisk forskrift (Tek 10) ( 9-8 60 % av avfallet skal kildesorteres på byggeplassen). Entreprenøren er ansvarlig for at disse målsetninger blir overholdt. Dersom entreprenør inngår avtale med avfallsfirma før byggestart, kan avfallsfirmaet hjelpe til med å etablere et velfungerende system for håndtering av avfall. Entreprenør skal etterspørre månedlige avfallstatistikker med andel avfallsfraksjoner og kildesorteringsgrad fra avfallsselskap. Entreprenør bør bruke elektroniske stoffkartoteksystem som for eksempel BASS og ECO-online. Håndtering av produkter merket med sikkerhetssetningene, S29, S35, S56, S57, S59, S60, S61, S29/35 og S29/56 skal anvendes og sluttdisponeres etter disse henvisninger. Ved fjerning av asbestholdige rør og eventuelt andre asbestholdige bygningsdeler skal asbestforskriften følges. Viser til SHA-plan for prosjektet for dette arbeidet. Ved riving av eksisterende bygg på tomten vil avfallsmengden overstige 10 tonn og det skal utarbeides avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse iht TEK 10 kap 9. Dette vil gi føringer for blant annet eventuell sanering av asbestholdig material i bygningen. Overskuddsmasser fra oppgraving som ikke brukes under gjenfylling av grøfter og liknende, skal forsøkes gjenbrukt i andre anleggsprosjekter hos byggherre. Byggeleder har ansvar for å koordinere med andre aktuelle prosjekter. Sortert materiale skal midlertidig tildekkes på riggplass for å forhindre påvirkning på ytre miljø, forhindre eventuell luktspredning, bortblåsing av avfall under vindforhold, og at regnvann fylles opp i avfallsbeholdere. Container eller annen oppbevaringsløsning for farlig avfall skal være låst og utilgjengelig for uvedkommende. Entreprenør skal bruke folderen Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplassen utgitt av byggmiljø i samarbeid med Klif (tidligere SFT) og Miljøforum. 6.1.3 Dokumentasjon Som sluttdokumentasjon leveres: Avfallsregnskap ihht. Byggteknisk forskrift 9-6 Redegjørelse for disponeringen av emballasjeavfall Beskrivelse av avvik i forhold til avfallsplan, med hensyn til mengder og mottak Miljøsaneringsbeskrivelse Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 16 av 26

I tillegg rapporteres totalforbruket av materialer som er deklarert med symbolene: Navn og nummeret på sikkerhetssetningen påføres. Det gis en kort beskrivelse av produktets anvendelse. Formålet med rapporteringen er å vise at ingen av disse materialene er anvendt på plasser der de ikke er beregnet, samt at sluttdisponering er skjedd i henhold til gjeldende lov. 6.2 Reduksjon av avfall 6.2.1 Hovedmål Det skal i størst mulig omfang benyttes materiale (emballasje og produkt) som kan resirkuleres i forbindelse med etablering, drift, sanering og evt senere rivning av anlegget Der det er mulig, og der de økonomiske ulemper ikke i vesentlig grad overstiger de miljømessige fordeler, skal det benyttes alternativer som under fremstilling, etablering og drift gir minst mulig avfall og især minst mulig farlig avfall 6.2.2 Tiltak entreprenør Entreprenøren er ansvarlig for å utføre tiltak som redusere mengden av emballasje. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, skal materialer gjenvinnes, slik at avfallsmengden reduseres. Innkjøp av materialer og produkter skal skje i tilpassede mengder slik at emballasjemengden reduseres. Emballasjen returneres til produsent eller forhandler. I det omfang det er sikkerhetsmessig og økonomisk mulig, skal resirkulerbare materialer etterspørres. Uansett skal det anvendes materialer med dokumentert sammensetning. Dersom produktet inneholder et miljøforstyrrende stoff (jf. produktkontrolloven 3a Substitusjonsplikt) og det finnes alternative produkter, med samme egenskaper, uten miljøforstyrrende stoffer, skal dette produktet anvendes. Det skal i størst mulig omfang brukes prefabrikkerte elementer, herunder også kummer og tilsvarende. Prefabrikater er vanligvis produsert et sted hvor stordriftsfordeler gjør at avfallshåndteringen er mer effektiv og materialutnyttelsen bedre enn på byggeplassen. Derved reduseres avfallsfraksjonene på byggeplassen. Samme målsetting gjelder for prekuttede materialer. Entreprenøren er ansvarlig for å planlegge arbeidet, slik at prefabrikkerte og prekuttede materialer brukes i størst mulig omfang. 6.2.3 Dokumentasjon Når hvert byggetrinn avsluttes leveres sluttdokumentasjon til prosjektleder som dokumenter at mål og krav til entreprenør er overholdt, herunder dokumentasjon på at: Ved funn av produkter som har innhold av miljøforstyrrende stoffer er substitusjonsplikten anvendt og at det er etterspurt materialer med mindre innhold av miljøforstyrrende stoffer Dokumentasjon på bruk av prefabrikkerte og prekuttede materialer Miljødeklarasjoner for ulike typer materiale Anslått mengde emballasje levert tilbake til produsent/ leverandør og anslått mengde levert som avfall Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 17 av 26

6.3 Støy, vibrasjoner og rystelser 6.3.1 Hovedmål For å minimere antallet av personer som blir plaget av støy fra anlegget, skal ikke støynivået i nærliggende bolighus overstige 42 db innendørs (Forurensningsforskriftens 5-4) Anleggsarbeid skal ikke forekomme på kvelds- og nattestid. Dersom kveldsarbeid må påregnes, skal naboer informeres 6.3.2 Tiltak entreprenør Hensyn til støy, vibrasjoner og rystelser i anleggsfase skal vurderes kontinuerlig under anleggsfasen. I anbudet er det gitt føringer for når de ulike strekningene av vannledningen skal legges. Strekninger i tettbygd strøk er særlig sårbar mht støy for befolkningen. Anleggsarbeidet skal foregå på dagtid. Massetransport effektiviseres og reduseres også for å redusere støy og støvplager for naboer. 6.3.3 Dokumentasjon Når hvert byggetrinn avsluttes leveres sluttdokumentasjon til prosjektleder som dokumenter at mål og kravene til entreprenør er overholdt, herunder dokumentasjon på at Prosedyre for søknad om dispensasjoner og informasjon til naboer ved støyende arbeider er overholdt. 6.4 Støv eksos og lukt 6.4.1 Hovedmål Beskytte naboer og berørte parter mot unødig støv i byggefasen Luktulemper for naboer skal ikke forekomme Sikre god luftkvalitet; unngå luftforurensning Begrense klimagassutslipp 6.4.2 Tiltak entreprenør Entreprenør skal sikre en optimal logistikk i anleggsperioden, unngå tomgangskjøring. For å forhindre støvdannelse i tørre perioder skal entreprenør sikre lett tilgjengelig utstyr og vann for avvanning av eventuelle støvdannende masser. 6.4.3 Dokumentasjon Entreprenør utarbeider en tabelloversikt over eventuelle naboklager. Entreprenør gir en oversikt over utførte støvdempende tiltak med dato, metode og resultat. 6.5 Grunnforurensninger 6.5.1 Hovedmål Unngå nye forurensninger i forbindelse med etablering av anlegge Sikre at eventuelle ikke tidligere oppdagede grunnforurensninger blir detektert og behandlet ihht. gjeldende lover og forskrifter 6.5.2 Tiltak entreprenør Ikke- registrerte avfallsfyllinger skal håndteres som forurenset grunn. Dersom entreprenøren under graving kommer i kontakt med slike fyllinger under bakken, skal arbeidet stoppes, prosjektleder og kommunen kontaktes. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 18 av 26

Svakt forurensede masser (1 3 x SFT normverdi for mest følsomt arealbruk) kan normalt benyttes som fyllmasse på industri- og næringsareal, som overbygningsmasse på gårds- og skogsveier og på egen grunn. Fri og ukontrollert bruk av massene aksepteres ikke. Planlagt disponeringsløsning kan avklares kommunen på forhånd. Ved levering av masse skal byggleder/prosjektleder sørge for å registrere følgende: Navn og adresse på mottakeren Type bruk og sted der massene skal anvendes Forurensede gravemasser (>3 x SFT normverdi for mest følsomt arealbruk): Disponeres i henhold til tiltaksplan for området. Ved funn av forurensede masser som ikke er omfattet av risikovurdering og tiltaksplanen, kontaktes prosjektleder og kommunen med henblikk på videre tiltak. Rene masser som skal brukes til gjenfylling av grøfter m.m., hentes fra kortest mulig avstand. Masser som må deponeres midlertidig på anleggsområdet, skal i størst mulig grad plasseres permanent første gang. Ved utslippshendelser (utslipp av drivstoff, hydraulikkolje, avløpsvann, kjemikalier, maling etc.) stanses utslippet umiddelbart. Forurenset jordmasse behandles som forurenset gravemasse. Operatørene på maskinene har ansvaret for å gjøre strakstiltak og varsle til overordnet for dette. Ved større lekkasjer og evt forurensning av vannmiljø kontaktes miljøansvarlig i kommune. Entreprenøren har ansvaret. Oppsamlingsbeholdere og evt annet materiell, samt en liste over personer (samt kontakt info) som skal underrettes ved utslipp, plasseres på sentrale og lett tilgjengelige steder. 6.5.3 Dokumentasjon Når et byggetrinn avsluttes leveres sluttdokumentasjon til prosjektleder som dokumenter at mål og krav er overholdt, herunder dokumentasjon på: Disponering av forurenset masse o Mengde forurenset masse o Mottak o Ved deponering på tomten angis plassering på kart Ved funn av ikke tidligere registrerte grunnforurensninger, beskrives disse: o type o omfang o eventuell tiltak Kort beskrivelse av evt utslipp, med angivelse av: o sted o anslått mengde o status på den forurensede jord o beskrivelse av strakstiltak 6.6 Utslipp til vann 6.6.1 Hovedmål Anleggsfasen skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet, eller ha negative konsekvenser for liv og helse 6.6.2 Tiltak entreprenør Entreprenør skal ha kontroll over olje og drivstoff, og ha beredskapsrutiner for uhellsutslipp. Entreprenør skal ha eget område for rengjøring og vedlikehold av maskiner. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 19 av 26

Entreprenør utfører gravearbeider med lagring av masser på anlagte områder. Avfallsplan for prosjektet følges, og entreprenør etterstreber en ryddig og oversiktlig anleggsplass. Entreprenør skal ha prosedyre for håndtering av kjemikaliesøl, oljesøl eller liknende i anleggsfasen. 6.6.3 Dokumentasjon Beredskapsplan for uhellsutslipp. Prosedyrer for drivstoffhåndtering tanker, slangebrudd på maskiner. Beskrivelse av gravearbeider. Dokumentasjon av elvebreddeområdet før og etter tiltaket (bilder og notat). 6.7 Ressursforbruk, materialvalg 6.7.1 Hovedmål Generelt skal bruk av ikke-fornybare ressurser, reduseres mest mulig. Dette gjelder under arbeid med både oppførelse, drift og vedlikehold av anlegget. Produkter der medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, erstattes med produkter hvor disse miljøforstyrrelser er mindre (jf Produktkontrolloven 3a) I størst mulig grad gjenbruke gravemasser 6.7.2 Tiltak entreprenør Entreprenøren har ansvaret for utførelse av prosjektet og har daglig ferdsel på anleggsområdet. Det er derfor entreprenørens ansvar at ressursforbruket i anleggsperioden, holdes på et nivå som er akseptabelt i forhold til beskyttelse av natur og miljø. Det betyr blant annet at maskiner og annet utstyr generelt som krever energi skal være avslått når ikke i bruk. Ved anvendelse av elektriske maskiner og apparater, skal disse i størst mulig grad være energieffektive. Entreprenøren har ansvaret for disse forholdene. Entreprenør oppfordres til å vise frem interne prosedyre for anvendelse av anleggsmaskiner og drift av riggplass, herunder metoder til å bringe ned energiforbruket. Materialer som inneholder stoffer på Klifs OBS-liste, kan kun anvendes i produkter og materialer dersom andre alternativer ikke finnes. Listen finnes her: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/kjemikalielister/obs-listen/last-ned-obs-listen/ Blandingsmaterialer (limt lag på lag ) kan kun anvendes hvor ingen andre tilgjengelige materialer finnes. Prosjektet innebærer utgraving av masser. Massene gjenbrukes i størst mulig grad i dette prosjektet. Overskuddsmasser skal brukes i andre prosjekter i nærområdet. 6.7.3 Dokumentasjon Når et byggetrinn avsluttes leveres sluttdokumentasjon til prosjektleder som dokumenter at mål og krav overholdt, herunder dokumentasjon på: o Strøm og vannforbruk på byggeplassen o Gjennomførte tiltak til reduksjon av forbruk o Energi o Vann Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 20 av 26

o Avvik, driftsforstyrrelser som har hatt betydninger herfor o Mengde gravemasse gjenbrukt, mengde overskuddsmasse brukt i andre prosjekter, evt. disponering av gjenværende masser 6.8 Landskapsbilde og estetikk 6.8.1 Hovedmål I anleggsperioden skal entreprenør etterstrebe en ryddig og oversiktlig anleggsplass 6.8.2 Tiltak entreprenør Entreprenør organiserer arbeidet i anleggsperioden på en oversiktlig måte. Anleggsområdet skal organiseres blant annet med egne strategisk plasserte avfallsstasjoner. Entreprenør skal ha daglig gjennomgang av byggeplass i anleggsperioden. Gravemasser skal ha egne tiltenkte midlertidige lagringsområder. 6.8.3 Dokumentasjon Entreprenør dokumenterer disponering av gravemasser og avfallsstasjoner fotografisk. 6.9 Natur 6.9.1 Hovedmål Etablering av vannbehandlingsanlegget må ikke føre til en varig forringelse av det biologiske mangfoldet i området, og skal ikke innvirke på rødlistearter og arter som er stedsspesifikke Natur og miljø søkes bevart i sin opprinnelige tilstand, eller dersom dette ikke er mulig, føres den i størst mulig grad tilbake til opprinnelig form etter at arbeidet er fullført Kun dersom det er tungtveiende samfunnsøkonomiske grunner til det, gjøres inngrep i sjeldne og/ eller sårbare naturtyper Prosjektet utføres med respekt for nåtidige så vel som fortidige natur- og kulturminner 6.9.2 Tiltak entreprenør Entreprenøren må sikre at eventuell forurensning i forbindelse med etablering av anlegget ikke medfører varige effekter på naturmiljø. Prosjektet utføres slik at influensområdet rundt anlegget begrenses. Planlegging og gjennomføring av et effektivt arbeid vil også redusere påvirkning på naturmiljøet rundt anlegget. Bredde på anleggsbelte skal maksimalt være 30 meter (inkl anleggsvei). Området tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand etter at arbeidet er ferdig. 6.9.3 Dokumentasjon Dokumentasjon i form av bilder før og etter inngrep kan være aktuelle. Entreprenør skal dokumentere sine rutiner for utslippsunngåelse, utslippshåndtering, tiltak for opprydding, og håndtering av gravemasser. 6.10 Kulturmiljø 6.10.1 Hovedmål Anleggsarbeidene skal ikke medføre skader på kulturminner eller kulturmiljø. Dersom inngrep er nødvendig, skal dagens situasjon dokumenteres Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 21 av 26

6.10.2 Tiltak entreprenør Ved funn av kulturminner skal entreprenør kontakte kulturvernseksjonen i fylkeskommunen. Entreprenør skal dokumentere at det er etablert prosedyre som ivaretar korrekt varsling ved kulturminnefund. 6.10.3 Dokumentasjon Entreprenør skal dokumentere prosedyre for varsling ved kulturminnefund. 6.11 Nærmiljø 6.11.1 Hovedmål Berørte parter skal i minst mulig grad utsettes for unødvendig usikkerhet i forbindelse med anleggsvirksomheten Berørte parter skal i minst mulig grad forstyrres i søvn og hvile 6.11.2 Tiltak entreprenør Entreprenør utarbeider i samarbeid med ansvarlig hos byggeherre informasjonsmateriale som sendes ut til berørte i nærmiljøet. Informasjonsmaterialet skal minimum inneholde informasjon om prosjektet, start- og sluttidspunkt, og forventet negativ påvirkning på nærmiljø. Materialet skal også inneholde informasjon om kontaktperson(er). 6.11.3 Dokumentasjon Informasjonsmateriale til nærmiljø, og eventuelle klager i anleggsperioden med tilhørende evaluering fra entreprenør inngår i dokumentasjon for påvirkninger nærmiljø. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 22 av 26

7 Sjekkliste Sjekklista er delt inn i 15. tema. Fo tema 2 15 finnes det en detaljert brukerveiledning som ligger ut i Internett: https://www.trondheim.kommune.no/miljoeplan/ Prosessrelaterte tema 1. Miljøstyring Arealrelaterte tema 2. Biologisk mangfold 3. Friluftsliv 4. Jord og skogbruk 5. Kulturminner og kulturmiljø 6. Landskapsbilde / Estetikk / Stedsutforming 7. Lokalklimaressurser Anleggsrelaterte tema 8. Avfallshåndtering 9. Massehåndtering 10. Materialvalg / Innkjøp 11. Rystelser 12. Luftforurensing (støv og eksos) 13. Støy og lys 14. Transport og energiforbruk 15. Utslipp til jord og vann Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad Ikke aktuelt Utført Ikke utført 1. Miljøstyring 1.0 Miljømål for prosjektet er definert, sjekklista er gjennomgått og relevante miljøkrav er definert må utføres 1.1 Miljøansvarlig for prosjekteringsfasen er utpekt må utføres 1.2 Relevante miljømål er innarbeidet i kontrakt med må prosjekterende utføres 1.3 Miljø er fast punkt på alle prosjekteringsmøter må utføres 1.3. Sikre overføring av miljøkrav fra reguleringsplan til må prosjektet utføres AST TKs miljømål vedlagt tilbudsgrunnlaget 1.4 Relevante miljømål og-krav er innarbeidet i byggeplaner og anbudsbeskrivelse. Miljøplanen legges ved. 1.5 Miljøansvarlig for byggefasen er utpekt av Trondheim bydrift 1.6 Relevante miljømål er innarbeidet i kontrakter med utførende må utføres må utføres må utføres 1.7 Miljø er fast punkt på alle byggemøter må utføres 1.8 Miljøkrav er formidlet til de som er ansvarlig for må gjennomføring / drift av prosjektet utføres 1.9 Sikre tilrettelegging for at miljømål best mulig kan videreføres i driftsfasen f.eks gjennom FDV dokumentasjon. må utføres 2. Biologisk mangfold 2.1 Kontrollert om viktige arealer eller elementer for biologisk mangfold finnes i planområdet eller i nærheten og hvilke elementer som evt berøres. 2.2 Stilt spesielle krav til prosjektering, anleggsarbeid og drift for å sikre eller utvikle viktige arealer eller elementer for biologisk mangfold. må utføres Trondheim kommune har utarbeidet miljørapport med kartlegging av biologisk mangfold i området Ingen spesielle områder. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 23 av 26

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad Ikke aktuelt Utført Ikke utført 3. Friluftsliv 3.1 Kontrollert om viktige arealer for friluftslivet finnes i planområdet eller i nærheten og hvilke elementer som evt berøres. Ingen spesielle områder 3.2 Stilt spesielle krav til prosjektering, anleggsarbeidet og drift for å sikre eller (videre-) utvikle verdifulle arealer og elementer for friluftslivet. 4. Jord og skogbruk 4.1 Kontrollert om viktige arealer eller anlegg for jord- og skogbruk finnes i planområdet eller i nærheten. Ingen spesielle områder 4.2 Utført tiltak for å sikre interesser for jord- og skogbruk ved prosjektering og bygging av anlegg. 5. Kulturminner og kulturmiljø 5.1 Kontrollert om kulturminner, kulturmiljø og evt. andre historiske og arkeologiske elementer finnes i planområdet og hvilke elementer som evt berøres Ingen spesielle historiske eller arkeologiske funn 5.2 Berørte kulturminner, kulturmiljø og evt. andre historiske og arkeologiske elementer er kartlagt, verdistatus vurdert og sikringstiltak under anleggsperioden foreskrevet. 5.3 Stilt spesielle krav til anleggsarbeidet / utførende for å sikre kulturminner, kulturmiljø o. l. som forutsettes bevart mot inngrep under anleggsperioden. Arkeologiske undersøkelser utført av Sør-Trøndelag fylkeskommune / bygget settes opp på gammel fyllmasse 5.4 Stilt krav til utførende om å etablere varslingsprosedyre for å håndtere eventuelle uventede funn i området 6. Landskapsb ilde / Estetikk / Stedsutform ing 5.5 Stilt spesielle krav til drift av anlegget for å ivareta kulturminner og kulturmiljø, for eksempel gjennom FDV dokumentasjon. 6.1 Anleggets plassering, utforming og størrelse med hensyn til tilpassing til landskapsbilde og estetiske aspekter er kartlagt og vurdert. 6.2 Stilt krav til prosjektering og anleggsarbeid om at anlegget og elementer er tilpasset til stedet og landskapsbildet og oppfyller krav til estetisk utforming. Eventuelt forbedring av forstyrrende elementer. 6.3 Stilt krav til drift av anlegget for å ivareta eller forbedre estetikk og stedstilpassning i forhold til omgivelsene for eksempel gjennom FDV dokumentasjon. 7. Lokalklimaressurser 7.1 Kontrollert om det finnes spesielle lokalklimaforhold som for eksempel solrike kurklimasoner, kaldluftsoner eller områder som har sol i mørketiden. 7.2 Stilt krav til plassering og utforming av anlegg for å bevare verdifulle klimaforhold Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 24 av 26

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad Ikke aktuelt Utført Ikke utført 8. Avfallshånd tering 8.1 Stilt krav om utarbeidelse av avfallsplan og plan for avfallshåndtering i anleggsfasen 8.2 Stilt krav om avfallsreduserende tiltak, for eksempel minimalisering av emballasjebruk 8.3 Stilt krav til avfallshåndtering i driftsfasen, f.eks i FDVdokumentasjon. Typer avfall: o Næringsavfall o Husholdningsavfall/kommunalt næringsavfall o Parkavfall Ikke relevant 8.4 Stilt krav for slutthåndtering/demontering av bygg og materiale (Kretsløpsbasert tankegang i byggefasen.) Bruk av materialer, levetid 9. Massehåndtering 10. Material og innkjøp 9.1 Stilt krav til anleggsarbeidet om å optimalisere gjenbruk av massene. 9.2 Stilt krav til anleggsarbeidet om forsvarlig håndtering av massene. 10.1 Etterspurt lokal, etisk, miljø- og energiriktig produksjon av materialene samt minimalisert transportbehov. 10.2 Oppfordret til bruk av miljømerkede eller miljødeklarerte materialer ved å sjekke for eksempel egenskapsdata blad og miljøproduktdeklarasjon. 10.3 Etterspurt materialer som har stor slitestyrke 10.4 Etterspurt materialer som kan ombrukes eller gjenvinnes 11. Rystelser 10.5 Etterspurt resirkulerte masser og materialer 11.1 Stilt krav til utførelse av anleggsarbeidet, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av rystelser 12. Luftforuren sing (støv og eksos) 12.1 Stilt krav til utførende om å utarbeide en plan for avbøtende tiltak mot støv for det ytre miljø i anleggsperioden. 12.2 Stilt miljøkrav til utslipp og dieselforbruk for maskinpark. 12.3 Stilt krav til støvregulerende tiltak under anleggsarbeidet iht retningslinjer. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 25 av 26

Tema Sjekkpunkt for miljøkrav Kryss av m. initialer Merknad Ikke aktuelt Utført Ikke utført 13. Støy og lys 13.1. Stilt krav til støy- og lysregulerende tiltak under anleggsarbeidet iht lokale retningslinjer, slik at naboer og berørte parter ikke sjeneres unødig av støy og lys. 13.2. Foreskrevet krav om at (masse-)transport skal skje på hovedveger og utenfor tettbebyggelse 14. Transport og Energiforbruk 14.1 Stilt krav til anleggsarbeidet med sikte på vern av mark mot transportskader. 14.2 Stilt krav om bruk av miljøvennlig drivstoff og brensel og om tiltak til reduksjon av klimagassutslipp, jfr Miljøerklæring drivstoff og brensel og Miljøerklæring transport AST 14.3 Stilt krav til minimalisert energi- og transportbehov i anleggs- og driftsfasen. 14.4 Stilt krav om rapportering på transport og energiforbruk og om at maskiner skal spesifiseres på type og modell. 15. Utslipp til jord og vann og avløpsbeha ndling 15.1 Kontrollert om anleggsområdet ligger i område hvor det må tas særlige hensyn mht utslipp til jord og vann (nedslagsfelt til drikkevannskilde, nært vassdrag og sjø eller i flomsone). Sjekket aktsomhetskart for drikkevann. 15.2 a) Kontrollert om anleggsområdet ligger i område angitt som forurenset grunn på aktsomhetskart over forurenset grunn b) Ved mistanke om forurenset grunn: Det utført grunnundersøkelser og laget en tiltaksplan som er sendt til forurensningsmyndigheten for godkjenning. AST 15.3 Vurdert evt. rensing av avløpsvann fra anleggsområdet ved tilknytning til offentlig nett, eventuelt også behov for søknad om påslippstillatelse 1. AST Tilknytning til vann og avløp for hovedriggplass 15.4 Det er stilt krav om og beskrevet nødvendige sikringsog beredskapstiltak mot utslipp av olje og bensin fra anleggsmaskiner som nyttes i anleggsfasen. 1 Hvis avløpsvann fra anleggsområdet ledes inn på kommunal overvannsledning må avløpsvannet og resipient vurderes i sammenheng for å avklare om vannet kan slippes i resipient uten at det stilles krav til rensing av avløpsvannet. Ved føring av vann til ledning som fører til kommunalt renseanlegg, vurderes om det må søkes om påslippstillatelse på ledningen. Miljøplan for anleggsprosjekter, Trondheim kommune Stabsenhet for byutvikling Side 26 av 26

Sjekkliste - substitusjonsvurderinger Du skal i følge substitusjonsplikten erstatte et produkt dersom kvalitet levetid vedlikehold kostnad blir omtrent lik med et annet produkt som inne holder mindre helse- og miljøfarlige stoffer. 1 Miljøvurderinger av stoffer og produkter skal utføres før det bestilles/kjøpes. 2 Skaff deg oversikt over stoffer og produkter din bedrift benytter/skal benytte på byggeplassen. 3 Kartlegg risikoprodukter - Bestem hvilke stoffer og produkter som skal vurderes, velg først de farligste, eks. byggevarer nevnt i denne folderen, samt de du bruker ofte og i store mengder. 4 Sjekk om produktene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som står på SFTs prioritetsliste. - Spør leverandør om produktene inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som står på SFTs prioritetsliste. Leverandøren har plikt til svare jf. miljøinformasjonsloven. - Sjekk faresymbol og R-setninger. Finnes under pkt. 15 i sikkerhetsdatablad. Inneholder produktene ikke helse- og miljøfarlige stoffer, kan du trygt bruke dem. 5 Finn ut om det er alternative produkter eller metoder på markedet. Vurder risiko ved bruk av disse. - Spør leverandør om alternativ produkt/metode. - Spør andre i bedriften om alternativer. - Vurder faresymbol og R-setninger på sikkerhetsdatablad/ produktinformasjon for alternativene. 6 Benytt alternativ produkt/metode dersom det inneholder mindre helse- og miljøfarlige stoffer og har tilnærmet like egenskaper. Hjelpemidler og mer informasjon Foldere om substitusjonsplikten Folderne Kjenner du substitusjonsplikten og ditt ansvar som byggherre og Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplasser kan lastes ned fra www.byggemiljo.no. Detaljert veileder om substitusjonsplikten: www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/ 1715/ta1715.pdf Substitusjonsverktøy Det finnes flere elektroniske verktøy eks. Grips substitusjonsverktøy http://substitusjon.hms.info, BASS Bygg- og anleggsnæringens stoffkartotek - system www.cobuilder.no og ECOproduct data base for miljøriktig produktvalg www.nbtoda.no. Generell informasjon om farlige stoffer www.miljostatus.no/kjemikalier Kjemikalielister bl.a. prioritetslisten og OBS-listen: www.miljostatus.no/kjemikalielister Klassifisering og merking av kjemikalier www.sft.no/publikasjoner/kjemikalier/ 1954/ta1954.html Vurdering av helse- og miljøfarlige stoffer på byggeplasser (Substitusjonsplikten) Byggenæringen bruker om lag 50 000 ulike produkter. Mange av disse produktene inne - holder helse- og miljøfarlige stoffer selv om de omsettes i Norge. 7 Dokumenter vurderingene du har gjort eks. i stoffkartotek eller møtereferat. 8 Sørg for å ha oversikt over alle stoffer og produkter på byggeplassen. - Sjekk at du har gyldig sikkerhetsdatablad/ produktinformasjon for produktene. Sikkerhetsdatablad skal ha norsk tekst. - Ha en samlet oversikt over produktdokumentasjonen i eks. stoffkartotek (elektronisk/perm). 9 Substitusjon er en kontinuerlig prosess. Lag en plan for hvor ofte din bedrift skal sjekke om det er kommet nye alternativer på markedet, eks. årlig. Revidert desember 08 Miljøforum Substitusjonsplikten beskriver at alle som planlegger å bruke eller bruker produkter med stoffer som kan være en risiko for helse og miljø, har plikt til å vurdere om de kan bruke mindre farlige alternativer. jfr. Produktkontrolloven 3a