UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 4 : 2012 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige spørsmål omkring produksjon og distribusjon av varme både teknikk, økonomi og miljø. Våre medlemmer er energileverandører, leverandører og installatører av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entreprenørfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. KLIMAFORLIKET BJØRN LØDEMEL FRA HØYRE ÅPNET VVS-DAGENE 2012 Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skjønberg Christian Brennum Sverre Nyegaard Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Brønn Morten Øren Medlemsblad Fyrtøyet: Redaktør: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomité: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS www.jentestreker.no Norsk Varmeteknisk Forening Kjølberggt. 31 A, Tøyen, 0653 Oslo. P.B. 2843-Tøyen, 0608 Oslo. Tlf.nr: 90 98 29 48 E-post: rolf@nvf.no Faks: 22 70 83 01 Hjemmeside: www.nvf.no Fra venstre Stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, daglig leder i Skarland Press AS Håkon Hansteen Liland og daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening Rolf Munk Blaker. VVS-Dagene 2012 ble åpnet onsdag 17. oktober 2012 av stortingsrepresentant Bjørn Lødemel fra Høyre. Vi i Norsk Varmeteknisk Forening hadde kontakten med politikerne, som var med på å utforme Klima-forliket, og Bjørn Lødemel var sentral i forhandlingene om det som endte opp som Klima-forliket. Bjørn Lødemel hadde forberedt et omfattende innlegg om norsk energipolitikk i sin alminnelighet men med spesiell vekt på bruk av fornybare energiressurser i oppvarmingsmarkedene. Bjørn Lødemels innfallsvinkel var det mest klimavennlige scenarioet til Det Internasjonale Klimabyrået (IEA) med maksimal fokus på energieffektivisering, som innebærer en vekst i verdens energibehov på 36 % innen 2035, der fossile energikilder som olje, gass og kull vil stå for 62 % av verdens energibehov. Det er dette, som er hodepinen og verdens energiproblem. Og ifølge Bjørn Lødemel og Høyre representerer nye teknologiske løsninger den beste muligheten til å løse verdens fremtidige miljøutfordringer. Vi må intensivere arbeidet med å utvikle ny teknologi, som bidrar til å redusere, rense og lagre utslipp av klimagasser, samtidig som det utvikles klimanøytrale teknologier på nye områder.
Hele verden må ta et formidabelt klimaløft i årene fremover, og vi i Norge må delta i dette løftet. Disse klimautfordringene utgjør ikke bare et problem, men er også store muligheter, som innebærer at vi må spille på lag med næringslivet og kunnskapsmiljøene. Norge kan aldri bli et lavkostland, men vi kan styrke vår internasjonale konkurransekraft ved å ligge i forkant av utviklingen for klimavennlig teknologi. Menneskene har alltid løst miljøutfordringene, og det produseres derfor stadig mer miljøvennlige og mindre ressurskrevende produkter. Høyre mener derfor at vi må få til teknologiske kvantesprang for å løse klimautfordringene, som innebærer maksimal satsing på nye teknologiske løsninger, ikke nødvendigvis kostnadseffektive i dag, men nødvendige for å nå klimamålene i 2050. Lødemel etterlyser derfor et samspill mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene for å kunne ligge i forkant i å utvikle ny og klimavennlig teknologi. Overordnet rammeverk Sentralt i EUs klimapakke står 20-20-20-målene, som innebærer følgende mål innen 2020, sammenlignet med 2005-nivåene: 20 % reduksjon i EUs klimagassutslipp. 20 % andel av fornybar energi i EUs energiforbruk. 20 % forbedring i EUs energieffektivitet. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet av disse målsetningene. Høsten 2012 ratifiserte Stortinget EUs fornybarhetsdirektiv. De norske pliktene i direktivet er at innen 2020 skal andelen fornybar energi i vår energimiks være minst 67,5 %. Klimaforliket fra juni 2012 Sats på biofyringsolje Bjørn Lødemel kommenterte også konklusjonene fra Klimaforliket, som ble vedtatt på Stortinget i juni 2012. hovedbudskapet i Klimaforliket er en utfasing av fossil fyringsolje mot 2020, som hoved- og spisslast i forbrukermarkedet og som hovedlast i yrkesbygg. Lødemel presiserte at man ikke vil oljekjeler til livs, men bruk av fossil fyringsolje. Samtidig anbefalte han varmt å konvertere til biofyringsolje, han kom med en anbefaling til utstillere og besøkende på VVS- Dagene å satse mer på biofyringsolje. Lødemel forventer en betydelig økning av forbruket av biofyringsolje frem mot 2020, og han håper at oljeselskapene vil satse på dette produktet. Konklusjonen hans var helt klar: Oppnå enighet om kun å benytte biofyringsolje basert på 100 % bioprodukter. Storstilt satsing på biofyringsolje med oljeselskap og forhandlere og distribusjonsapparat på laget. Innføring av egne standarder for biofyringsolje. Samarbeid mellom alle aktuelle aktører. De øvrige alternativene til fossil fyringsolje vil være å erstatte oljekjel med varmepumpe, biokjel, solfangere eller fjernvarme, der det er aktuelt. Samtidig fremhevet Lødemel satsingen på passivhus med lite forbruk av energi til oppvarming. Lødemel var imidlertid helt klar på at man med Klimaforliket ikke ønsker å ramme de husstander som har en oljekjel, og som må konvertere til fornybar energi. Høyre forutsetter at disse husstandene skal få nyte godt av gode støtteordninger allerede fra 2013, ingen skal få økonomiske konsekvenser av forbudet mot oljefyring fra 2020. Et annet viktig punkt i Klimaforliket er å fastsette et mål om energieffektivisering i bygg. Stortinget har bedt regjeringen om å komme tilbake med et mål for energieffektivisering innen utgangen av 2012. Det er et betydelig potensial for energieffektivisering i bygg i Norge, og det er fortsatt slik at den billigste og mest miljøvennlige energien, er den som ikke blir brukt. Det er enighet i Klimaforliket at energikravene i tekniske forskrifter til Plan- og Bygningsloven må skjerpes gjennom at det blir stilt krav energiøkonomisering i alle nybygg. Dette vil også bidra til å møte intensjonene i revidert utgave av EUs bygningsdirektiv. Det er bred enighet på Stortinget om å støtte skjerpede energikrav i en ny TEK til passivhus i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Høyre kommer til å gå inn for en ny TEK senest i 2015, som tar hensyn til alle de nevnte problemstillingene: Krav om passivhusstandard i alle nye bygg. Krav til energibruk og energiøkonomisering. Krav til energibruk i alle eksisterende bygg i form av komponentkrav. Et slikt komponentkrav er forbudet mot fyring med fossil fyringsolje. Krav i TEK10 om maks 60 % fyring med fossil gass (bygg større enn 500 m2) vil bli videreført i TEK15. Høyre vil prioritere satsing på at flest mulig boliger og yrkesbygg er lavenergihus eller nullenergihus innen 2050, som medfører et minimalt energiforbruk til oppvarming, samt at det energiforbruket kommer fra fornybare energiressurser i et vannbårent system. Dette er morgendagens teknologiske løsninger, som må legges inn i dagens rammebetingelser. Bjørn Lødemel avsluttet innlegget sitt med følgende visdomsord: Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Politikerne må fastsette rammebetingelsene, men det er VVS-bransjen selv, som med sin kompetanse og kunnskap må gjøre mye slik at ekstra mange kan gjøre litt, og da blir summen et mer klimavennlig samfunn. God Jul og Godt Nytt År! 2
MANGE INTERESSANTE MØTER I LØPET AV VINTEREN 2013 Vi har forberedt vinteren 2013 godt for medlemmene i Norsk Varmeteknisk Forening. Det blir flere faglige godbiter, så noter de aktuelle møtetidspunktene i almanakken. Før påske skal vi gjennomføre 5 møter, og vi har komponert et allsidig program, som garantert har stor interesse for våre medlemmer. Vi skal ha følgende møter: Tirsdag 15. januar 2013 kl 12:00-16:00 hos GK Norge AS i Ryenstubben 12 på Ryen i Oslo. Passivhus GK Norge AS presenterer Miljøhuset GK, som er det første private næringsbygget i Norge, som er klassifisert som passivhus. Bygget ble ferdigstilt 1. juni 2012. Det vil bli gitt orienteringer om: Energiforbruk til oppvarming og varmt tappevann, både i m2 og totalt. Hvorledes dette energiforbruket dekkes inn. Hvorledes er varmeanleggets backup på kalde dager med temperaturer på ca. -20 grader? Hvordan er det med komfort? Er de ansatte fornøyd? Oppbygging av varmesentralen og distribusjonssystemet. Med besiktigelse av anleggene. Torsdag 24. januar 2013 kl 15:00-17:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Status for prosjektet Oslo skal bli oljefri innen 2020. Presentasjoner av Bymiljøetaten ENØK i Oslo Kommune og Reinertsen AS. Torsdag 14. februar 2013 kl 15:00-17:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Rensing, beskyttelse og kontroll av vannbårne systemer, herunder varmeanlegg, kjøleanlegg, gulvvarme, varmepumper med mer. Avleiringer og annen forurensning har stor innvirkning på funksjon og energieffektivitet i vannbårne varme- og kjølesystemer. Presentasjon av CIM Norge AS. Torsdag 7. mars 2013 kl 15:00-17:30 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Møte om bruk av fossil gass i varmesentraler med presentasjoner om følgende temaer: Norsk Energigassforening presenterer sin: Klima- og miljøanalyse for bruk av energigass i 2012 og 2020, som nettopp er utført. Varmesentral med fossil gass (propan/naturgass) som hovedlast eller spisslast. Alfa Olis Gass & VVS AS presenterer praktiske case basert på oppbygging av gassanlegg. Onsdag 20. mars 2013 kl 15:00-17:00 hos Norsk Varmeteknisk Forening i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening. Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning for 2012 og budsjett for 2013 legges ut på NVFs hjemmesider innen gitte frister. Påmelding til alle møtene skjer på vanlig måte med e-post eller tlf. til sekretariatet, 909 82 948 eller rolf@nvf.no. Det er ingen deltakeravgift på disse møtene, og medlemsbedriftene kan stille med så mange deltakere de ønsker. Noter alle disse møtetidspunktene i almanakken Sørg for å ha tilstrekkelig kompetanse innen alle områder for varmesentraler og distribusjonssystemer. Vi sender ut en egen invitasjon i forkant av hvert møte til alle medlemmene slik at alle er orientert om våre faglige høydepunkter. ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER PR. DESEMBER 2012 Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter å samle energipriser å regne om til øre pr. kwh for alle energibærere slik at våre medlemmer kan sammenligne energipriser til oppvarming. For å regne om en energipris fra øre/liter eller øre/kg benyttes følgende formel: Øre/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad der følgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 92 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) 3
Pr. desember 2012 gjelder følgende energipriser for privatkunder i Osloområdet: Øre/liter og øre/kg inkl. mva. Øre/kWh inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) Trepellets 282 (småsekk, 1 pall) 63,9 (småsekk) Fjernvarme 67,5 (enebolig, V3 pr. november 2012) Elektrisitet 83,2 (45,8 elpris + 37,4 nettleie) Gass (propan) 1 176 (ca. 1 500 kg) 99,1 Fyringsolje 900 (ca. 3 000 liter) 99,4 Fyringsparafin 1 040 (ca. 1 000 liter) 144,3 Kilder: Pemco Trepellets AS (trepellets), Flogas Norge AS (gass-propan), Hafslund AS (Fjernvarme og nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdalen Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris) og Oslo Varmeservice AS (fyringsolje og parafin). Som det fremgår av ovenstående tallmateriale, er pellets og fjernvarme de billigste energibærere til privatkunder i Osloområdet pr. desember 2012 med en priser på 63-68 øre/kwh. For en pelletskjel utgjør energiprisen 63,2 øre/kwh, som er 36,2 øre/kwh billigere enn fyringsolje, 35,9 øre/kwh billigere enn gass og 20,0 øre/kwh billigere enn elektrisitet. Varmepumper væske/vann med en COP (varmefaktor) på 2,5 har en energipris pr. oktober 2012 på 33,3 øre/kwh inkl. mva., som er 29,9 øre/kwh lavere enn prisen på pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper i januar 2011 53,6 øre/kwh, 31,7 øre/kwh i desember 2011, 35,4 øre/kwh i juli 2012 og 29,0 øre/kwh i oktober 2012. Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus på fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere og fjernvarme. SEMINAR MED COLOR MAGIC TIL KIEL TIRSDAG 11. TORSDAG 13. JUNI 2013 Vårt årlige seminar til Kiel med Color Magic finner sted: Avreise fra Oslo er tirsdag 11. juni 2013 kl 14:00. Det faglige begynner kl 11:00. Ankomst Oslo er torsdag 13. juni 2013 kl 10:00. Faglig program Vi er i ferd med å komponere seminarprogrammet, men ønsker selvfølgelig forslag fra medlemmene om hvilke temaer/emner, som foretrekkes. Så gi tilbakemelding på temaer til sekretariatet. Utstilling Som i juni 2012 vil ha en utstilling i tilknytning til seminarrommet. Vi hadde 8 utstillere, som viste sine produkter i juni, og vi håper på ennå flere i juni 2013. Ledsagere Flere ytret ønske om å ha med ledsagere på seminaret på Color Magic. Vi vil utarbeide en spesialpris for ledsagere og håper at dette blir positivt. SÅ, KJÆRE MEDLEMMER, HOLD AV PERIODEN TIRSDAG 11. TORSDAG 13. JUNI I ALMANAKKEN, FOR DA SKAL DERE TIL KIEL MED COLOR MAGIC 4
ELSERTIFIKATER INNFØRES FRA 1. JANUAR 2013 HVILKE KONSEKVENSER VIL DETTE HA FOR ELEKTRISITETSPRISEN? Myndighetene innfører elsertifikatplikt på alle leveranser av elektrisitet i Norge fra nyttår 2012. Sverige har hatt denne ordningen fra 2003, og nå kommer Norge etter. Elsertifikatordningen vil bidra til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder, som vind-, bio- og vannkraft. Målsetningen er 26,4 TWh ny fornybar årlig strømproduksjon til sammen i Norge og Sverige innen 2020. Myndighetene har gjennom elsertifikatloven lagt en plikt på leverandørene av elektrisitet til å kjøpe sertifikater tilsvarende en viss andel omsetningen, dette for å skape etterspørsel etter elsertifikater. Andelen i 2012 var satt til 3 %, som skal stige til 18,3 % i 2020 for deretter å falle til null i 2035. Gudbrandsdal Energi oppgir at de i 2013 er forpliktet til å kjøpe inn sertifikater for 4,9 % av omsetningen til sluttbrukermarkedet. Alt forbruk av kraft, som i dag er gjenstand for forbruksavgift på elektrisitet, må strømleverandørene kjøpe inn sertifikater for. Prisen på elsertifikater er basert på tilbud og etterspørsel. Innføring av elsertifikater vil ventelig medføre et påslag på elektrisitetsprisen til sluttkunde på i størrelsesorden 0,9 1,3 øre/kwh ekskl. mva. i 2013. Men ordningen vil også medføre mer strøm i markedet, som kan gi en motsatt effekt på prisnivået. Vi må derfor avvente situasjonen for å se hvilken vei prisnivået påvirkes av innføring av elsertifikater. Du kan lese mer om innføring av elsertifikater på www.nve.no. GENERALFORSAMLING I NORSK VARMETEKNISK FORENING ONSDAG 20. MARS 2013 kl 15:00 I henhold til vedtektene innkaller styret til generalforsamling i Norsk Varmeteknisk Forening onsdag 20. mars 2013 kl 15:00 i NVFs lokaler i Kjølberggt. 31 A på Tøyen i Oslo. Årsberetning og regnskap med revisjonsberetning legges ut på NVFs hjemmesider i løpet av januar 2013. Alle medlemmer, som ønsker å ta opp saker/temaer på generalforsamlingen, må melde det inn til sekretariatet innen 15. februar 2013. INTERNATIONALE SANITÄR UND HEIZUNG (ISH) I FRANKFURT 12. 16. MARS 2013 Europas største og viktigste VVS-messe finner sted i mars 2013, fra tirsdag 12. til lørdag 16. mars, som vanlig i Frankfurt am Main i Tyskland. Her presenteres alltid det siste nye innen vannbåren varme og varmesentraler, spesielt fornybare energiressurser og kombinasjonsløsninger. Vi bruker alltid å ha et medlemsmøte etter ISH der vi presenterer høydepunktene og nyhetene, kort og godt det viktigste fra ISH. Men det er jo selvfølgelig viktig å oppleve dette selv og ved selvsyn oppleve de viktigste nyhetene. Norsk Varmeteknisk Forening kommer derfor til å arrangere en fellestur til ISH, dersom det er interesse for det blant medlemmene. Vi har blinket ut dagene: Torsdag 14. lørdag 16. mars 2013. De som er interessert i å avlegge et besøk på ISH i Frankfurt i mars 2013, bes gi beskjed til sekretariatet (909 82 948 og rolf@nvf.no). Vel møtt i Frankfurt i mars 2013. 5
Nytt fra EO-ordningen VARMEANLEGG MED FORBEDRINGSPOTENSIALE Rapport fra besiktigelse av 3 varmeanlegg i Norge Vinteren 2012 fikk vi i EO-Ordningen meldinger fra en av våre EO-godkjente fyringsteknikere om flere anlegg, der ikke alt var i henhold til godt håndverk. Vi besluttet å gjennomføre en besiktigelse på 3 anlegg i juni 2012 for å vurdere den kvalitetsmessige standarden. Alle varmeanleggene er på skoler et eller annet sted i Norge. Avtale med hvert enkelt anlegg ble gjort med de lokale vaktmestrene. Alle anleggene er anonymisert og vi viser ikke bilder fra dem., Nedenfor følger kommentarer til de enkelte besiktigelsene: En skole Fyringsanlegget ble fullstendig renovert og sto ferdig i november 2011. Dette er i utgangspunktet et meget fint fyrrom. Det er imidlertid noe, som må/bør utbedres for å få et best mulig fungerende anlegg, som tilfredsstiller alle forskrifter og HMSkrav: Påfyllingsrør og lufterør for fyringsolje på utendørs vegg er plassert rett over og i en lyskasse. De er montert for lavt, krav er 1 meter over bakkenivå. Påfyllingsrør må flyttes mot høyre (mot murvegg) og være minst 1 meter over bakkenivå. Lufterør går nesten helt opp til gesimskasse. Som nevnt må påfyllingsrør og lufterør ha lik høyde, minst 1 meter over bakkenivå. Det må også installeres varselsfløyte for å hindre overfylling. Det er montert et nytt piperør i den gamle eksisterende skorsteinen. Det må isoleres i skorsteinen mot det nye røret og åpning rundt det nye røykrøret må mures igjen. Manglende isolering i skorstein medfører mye kondens, 1 bøtte kondensvann pr. måned om vinteren. Pipetoppen må dessuten dekkes til. Lufterør har dimensjon 1 ½ og påfyllingsrør dimensjon 2. Ifølge forskriftene skal lufterør ha større dimensjon enn påfyllingsrør, eller samme, så her må rørene byttes eller gjøres om. Det finnes ikke feieluke. Ved feiing må røykrør demonteres for å få adkomst. Dette strider mot forskriftene. Det mangler stengeventil for å utføre service på ekspansjonskar. Dette strider mot forskriftene. FDV-manual (forvaltnings, driftsog vedlikeholdsinstruks) mangler. Dette skal følge anlegget. Egen avstengingsguide for anlegget mangler også. En skole På denne skole bor det psykisk utviklingshemmede personer. Dette stiller noe større krav til utføring av varmeanlegget. 6 Varmesentralen er koplet på fjernvarme med en el. kjel som backup. Det er imidlertid umulig å kople inn el. kjel, dersom fjernvarme skulle kutte ut. Det er ikke adkomst for å kople inn ventiler til el. kjel uten fare for å komme bort i varme gjenstander. Varmekildenes sikkerhetssystem er mangelfullt, p.g.a. følgende forhold: Påfylling på anlegget er feil utført. FEIL. Det er montert stoppekraner før hver sikkerhetsventil. FEIL. Dimensjon på sikkerhetsventil og rørdimensjon er ikke i samsvar med hverandre. FEIL. Fra sikkerhetsventil skal det monteres rør ned til gulv. MANGEL. Ekspansjonskar er montert feil. Serviceventil mangler. MANGEL. Rør og ventiler er ikke merket. Det er derfor et virvar av rør/ ledninger, som gjør det vanskelig å orientere seg på anlegget. MANGEL. Branntetting er ikke utført forskriftsmessig. Et fyrrom er en egen branncelle. FEIL. På en del av rørene fra gulv til radiatorer er det benyttet pexrør, som lett kan klippes over eller skades på annen måte. Her bor det psykisk utviklingshemmede personer, slik at dette kan være farlig. Deler av isoleringen er feil utført. MANGEL. FDV-manual (forvaltnings, driftsog vedlikeholdsinstruks) mangler. Dette skal følge anlegget. Egen avstengningsguide for anlegget mangler også. Det er varierende temperatur på tappevann, det er vanskelig/umulig å regulere vanntemperatur i dusjene.
En skole Varmesentralen består av en oljekjele på 200 kw og en el. kjel på 320 kw, samt 2 varmtvannsberedere hver på 24 kw. Sikkerhetssystemet er feilkoplet og er ikke i.h.t. forskriftene. Hver varmekilde skal ha egne sikkerhetssystemer i.h.t. forskriftene. o Røykrør fra oljekjel må forankres. Temperatur i fyrrommet er unødig høy, sannsynligvis p.g.a. manglende isolasjon. Isolering er ikke fagmessig utført. Ekspansjonsledning er koplet feil. Kjeler, som er avstengt, blir stående varme. Det er ikke riktige dimensjoner på sikkerhetsventiler ut fra størrelsen på varmekilde. FDV-manual (forvaltnings, driftsog vedlikeholdsinstruks) mangler. Dette skal følge anlegget. Egen avstengingsguide for anlegget mangler også. Vi har hørt om ytterligere varmeanlegg, der heller ikke alt er i sin skjønneste orden, og vi vil i NVF/EO-Ordningen gjennomføre tilsvarende analyser. Dette for å vise våre medlemmer hvorledes anlegg ikke skal se ut for: VI ER AVHENGIG AV VARMEANLEGG SOM ER HÅNDVERKSMESSIG UTFØRT ÅRSMØTE FOR EO-GODKJENTE FYRINGSTEKNIKERE PÅ COLOR MAGIC ONSDAG 12. JUNI 2013 KL 09:00 Vi vil nok en gang innkalle til årsmøte for EO-godkjente fyringsteknikere: Onsdag 12. juni 2013 kl 09:00-11:00 på Color Magic. Eventuelle saker, som ønskes behandlet på årsmøtet, bes sendt til sekretariatet (rolf@nvf.no). Dette innebærer at alle EO-godkjente fyringsteknikere bør delta på seminaret på Color Magic. Sett av dagene tirsdag 11. torsdag 13, juni i almanakken, for da skal dere på tur til Kiel. ÅRETS VARMEPRODUKT 2012 BLE OSO OPTIMA NORSK VARMETEKNISK FORENING GRATULERER OSO HOTWATER AS MED PRISEN FOR ÅRETS VARMEPRODUKT 2012 David Zijdemans, teknisk direktør i OSO Hotwater AS, som har utviklet OSO Optima EPTRC 400, som ble tildelt prisen for Årets varmeprodukt 2012. Under VVS-Dagene 2012 ble OSO Hotwater AS tildelt Årets varmeprodukt 2012 for sin OSO Optima EPTRC 400 EPTRC er en av 5 varmesentraler for alternativ energi, og er det mest avanserte i OSOs nye OPTIMA serie. De nye varmesentralene er utviklet for optimale driftsforhold for forskjellige varianter av varmepumper, samt kombinasjonsløsninger med solfangere. Det nye produktet fra OSO, EPTRC 400 i den nye Optima produktserien består av 3 produkter i ett: En tappevannsbereder. En akkumulator for varmepumpe. En varmesentral for vannbåren varme. OSO Hotwater har bevisst satset på Optima EPTRC, da varmepumper luft/ vann og væske/vann har vært på sterk fremmarsj i Norge de siste 10 årene p.g.a. myndighetenes sterke fokusering på mer bruk av fornybare energiressurser. På alle VVS-messer presenteres de nyutviklede teknologiene som forefinnes for varmepumper, som eksempelvis løsninger der man kan utnytte varmepumper til forvarming av tappevann. Optima EPTRC er spesialtilpasset for varmepumper med tappevannsprioritering ved hjelp av vekselventil, i kombinasjon med solvarme. Den kan dessuten benytte øvrige fornybare energikilder, som eksempelvis vannmantlede pelletskaminer eller vedovner. Optima EPTRC går ennå lenger ved at den består av 2 integrerte varmekammer (magasin), som begge mottar energi fra varmepumpen: Øvre magasin (for tappevann) er utstyrt med en coil på 1,8 m3, som får varme fra (av/på) varmepumper på inntil 12 kw via direkte tappevannsprioritering (vekselventil). Dette gir en svært effektiv og direkte utnyttelse av varmepumpen, som kommer tappevannet direkte til gode. Dette sparer betydelige mengder elektrisitet til oppvarming, og forbedrer på denne måten varmepumpens COP. Nedre magasin har 2 coiler, en der tappevannet forvarmes og en for 7
ALPHA2L 25-60 130 A POWER ON ALPHA2L 25-60 130 A POWER ON FYRTØYET 4 2012 varme fra solfangere. I det nedre magasin vil alltid det varmeste vannet ligge øverst og støtte det øvre magasin. Forvarmeren for tappevann senker temperaturen i bunnen av nedre magasin ytterligere, som gir solfangere lavest mulig temperatur og dermed optimal virkningsgrad. Spisslast fra elektrisitet til romoppvarming er plassert slik at den sirkulerer direkte til varmeanlegget uten å øke temperaturen i nedre magasin, som ville redusert effektiviteten. Tanken er delt inn i 4 ulike temperatursoner: Sone 1. Laveste temperatursone forbeholdt kun solvarme der kaldt tappevann forvarmes. Solfangere har over 100 ganger høyere COP enn varmepumpe og har derfor alltid førsteprioritet. Sone 2. Mottar varme fra 2 ulike energikilder, prioritert etter COP. Solvarme først, deretter varmepumpe og til slutt elektrisitet. Varmen leveres til romoppvarming og ytterligere forvarming av tappevann. Sone 3. Mottar varme fra 2 energikilder. Først prioriteres solvarme og deretter varmepumpe ved hjelp av tappevannsprioritering. Varme leveres til ettervarming av tappevann. Sone 4. Høyeste temperatursone som også har 2 energikilder. Solvarme først og deretter elektrisitet for å sikre legionellasikker temperatur for det varme tappevannet. Optima EPTRC er også godt utrustet med sikring mot overoppheting/koking fra solvarmeanlegget. Bedre fyringsøkonomi for byggherren. Med varmepumpe alene vil Optima EPTRC gjennom hele året sørge for en meget god varmeøkonomi. Med solfangere i tillegg kan man om sommeren produsere det aller meste av det varme tappevannet, som en enebolig trenger. Når det blir mindre sol, vil den gradvis ta i bruk varmepumpen, som da sørger for forvarming av tappevann og romoppvarming. I tillegg støtter Optima EPTRC en tredje alternativ fornybar energiressurs, som eksempelvis biokjel (ved eller pellets) eller fjernvarme. Konklusjon Den patenterte designen av Optima EPTRC sørger alltid for å utnytte den rimeligste tilgjengelige energiressursen til henholdsvis romoppvarming og varmt tappevann. Optima EPTRC løser utfordringer med tidligere varmeløsninger, der biokjeler er høytemperatursystem mens solvarme og varmepumpe regnes som lavtemperatursystemer. Optima EPTRC prioriterer altså energiressursene i optimal rekkefølge, slik at sluttregningen for byggherren blir betydelig lavere enn med tradisjonelle løsninger. Hele den nye Optima serien har minimalt varmetap takket være OSO ECO FOAM, og produktserien er de eneste skumisolerte varmesentralene på markedet. Solfangerareal, som støttes i EPTRC er inntil 12 m2 (avhengig av solforhold). Tappevannsvolumet til EPTRC 400 passer for familier på inntil 5 personer. Vv Vv Solfangere Solfangere Varmeanlegg Varmeanlegg Kv Kv Varmepumpe EPTRC 400 MX 18 EPTC 400 Vedovn EPTRC 400 MX 18 EPTC 400 NORSK VARMETEKNISK FORENING GRATULERER NOK EN GANG OSO HOTWATER AS MED PRISEN FOR ÅRETS VARMEPRODUKT 2012 VI ER GLADE FOR AT VI HAR SLIKE KREATIVE OG DYKTIGE PIONERBEDRIFTER PÅ DET NORSKE VARMEMARKEDET 8