Styrker forfulgte kvinner

Styrker forfulgte kvinner et initiativ fra ÅpneDører juli-august 2016

EN HILSEN FRA MITT SKRIVEBORD Det er ingen ny skrivekampanje denne gangen, men skriv gjerne fortsatt til kvinnene vi omtalte i forrige nyhetsbrev! Hva ville du ha svart? For en tid tilbake møtte våre feltarbeidere i Sentral-Asia en fortvilet mor. De satt oppe nesten hele natten med henne, og utfordrer oss. Hva er ditt råd til henne? «Min mann leder husmenigheten vi går i. Vi har en sønn som elsker å synge, gjerne av full hals! Det har allerede gitt oss problemer med politiet. En taxisjåfør anmeldte min sønn for å synge kristne sanger. Det som imidlertid bekymrer meg mest nå, er spørsmålet han nylig stilte: Mor, kommer mine venner og våre naboer til himmelen når de dør? Jeg svarte: Dersom de ikke kjenner Jesus, gjør de mest sannsynlig ikke det. Da må jeg skyndte meg å fortelle dem om Jesus! sa han. Jeg vet at dersom han gjør det, vil vi få store problemer. Spesielt siden vi samler troende til hemmelig gudstjeneste i hjemmet vårt. Men dersom jeg sier at han skal holde munn og ikke fortelle om Jesus, er jeg redd at han vokser opp uten å vite hvordan og hvor viktig det er å dele evangeliet med andre. Min sønn og vi står over for forfølgelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvilke råd kan jeg gi ham?» Hva ville du ha gjort? Be for denne kvinnen og andre foreldre som står i samme situasjon. Be om visdom, ledelse, beskyttelse og mot. Varme hilsener Merethe Dette nyhetsbrevet er utgitt av Åpne Dører www.opendoors.no mail: kvinner@od.org Tangen 11, 4608 Kristiansand konto nr: 3060 07 70000 2

Athraa fra Irak For to år siden tok livet en drastisk vending for 22 år gamle Athraa. Sommeren 2014 flyktet hun sammen med familien sin fra den irakiske byen Qaraqosh da Den islamske Stat (IS) tok kontroll over byen. På tross av dette er Athraa glad og takknemlig og har det bra. Familien bor nå i et av nabolandene. Der bor de i en leilighet som den lokale kirken har stilt til rådighet for dem. Livet som flyktning har forandret alt. Athraa forteller: Før vi flyktet gikk jeg i kirken, men jeg var ikke så aktiv som jeg er nå. Jeg var utålmodig og ønskte at alt skulle skje på min måte. Den dagen vi flyktet, var jeg ikke bekymret. Vi trodde alle at Den islamske stats beleiring ville være kortvarig. Men de første månedene var forferdelige. Først bodde vi i et kapell, deretter i en kirke og til sist i en gymsal. De varme sommermånedene bodde vi i et telt, det ble kokvarmt og var fullt av mus. Det var ikke nok vann og maten var elendig. Men Athraa forteller også at flukten har hatt positive følger. Hun er blitt med i en bibelgruppe. Jeg oppdaget at hver eneste setning i Bibelen har betydning. Jeg har lært at alt kan bli tatt fra oss, men vi skal ikke hele tiden spørre oss selv hvorfor Gud tillater dette. Han vil oss ikke noe vondt. Han taler til oss og vi må lytte til ham og stole på ham. Jeg har lært at det er godt å tilbringe dagene i bønn. IS har tatt fra oss alt, men vi har fremdeles livet og vi må leve slik som Gud ber oss om. Selv om menigheten som Athraa er med i møtes til gudstjeneste i små, midlertidige bygninger tett på IS terroristene, er det ikke noe sted hun heller vil være. Jeg har fått en fred i mitt hjerte og mitt liv. Gud har gjort meg tålmodig og innstillt på å tilgi. Jeg vet at Han er med meg, og det er det aller viktigste. Be for Athraa Athraa Takk for at Gud har vendt Athraas vanskelige situasjon til noe godt. Be om at hennes tillit til Gud må fortsette å vokse. Takk for den bibelgruppen som Athraa er med i. Be om at de kristne fra denne gruppen må utstråle Guds kjærlighet til andre flyktninger omkring dem. Be om at terroristene som befinner seg så tett på flyktningene, må få bli kjent med Jesus. Be om beskyttelse og om at situasjonen må vendes til det bedre. 3

Kiran, Shamroza og Sumbal fra Pakistan Illustrasjonsfoto 22. januar ble de tre kristne jentene Kiran*, Shamroza* og Sumbal* overfalt av muslimske menn i den pakistanske storbyen Lahore. Omkring midnatt var de tre unge jentene på vei hjem til bydelen Baoo Wala. De hadde jobbet i en skjønnhetssalong i Lahore hele dagen. Plutselig kjørte en bil opp på siden av jentene. Mennene i bilen var tydelig beruset. Det var tydelig hva de ville, og det nektet vi å gi dem, forteller en av jentene. Da mennene spurte om de ikke ville sette seg inn i bilen, reagerte jentene med å si: Vi er kristne og vår kropp tilhører Gud. Samleie hører kun hjemme innenfor ekteskapet. Dere kan ikke tilby oss noe for å få oss til å sette oss inn i bilen. Det er ikke slik vi er oppdratt og opplært. Denne uttalelsen gjorde mennene enda mer sinte og voldelige. De ropte: Kristne jenter har ingen rett til å løpe vekk fra oss! Dere har kun ett formål, nemlig å behage oss! De muslimske mennene kjørte så på jentene da de prøvde å flykte. Shamroza og Sumbal ble truffet og brakk hofter og ribben. Kiran ble slynget ut på veien og omkom på stedet av kraniebrudd og alvorlige indre blødninger. Shamroza og Sumbal sørger over tapet av venninnen. Vi takker Gud for at Han reddet livene våre, men hvorfor er ikke Kiran lengre blant oss? Hvorfor skulle vi utsettes for dette? Hvorfor behandlet mennene oss, som om vi ikke er noe verdt? 4

Da ofrenes familier krevde rettferdighet, var politiet meget tilbakeholdne. Det er ikke usedvanlig at lignende hendelser aldri blir etterforsket, pga manglende bevis og fordi vitnene trues til taushet. Dette gjelder især i de velstående deler av byen, hvor innbyggerne beskytter hverandre og bestikker politiet. Et fremtredende problem i Pakistan er at mange pakistanske muslimer mener at de kristne tilhører en lavere klasse, at de er uten ære og uten rettigheter, og at de er født til å tjene landets rike, muslimske elite. Det Kiran, Shamroza og Sumbal gjorde, var modig. Den verdensvide kirke skal få høre hvordan disse jentene reagerte, sier Lydia. Hun er direktør i ALIVE, et kristent tilfluktssted for kvinner i Pakistan, og en av partner organisasjonene til Åpne Dører. ALIVE har som mål at jenter skal få et klart bilde av hvem de er i Kristus, så de ikke lengre lar seg fylle med alle mulige slags løgner. Vi tror ikke at vi kan forandre alle muslimer. Men vi kan minne disse jentene om at de ikke trenger å la seg utnytte, og at de er dyrebare i Jesu øyne, sier Lydia. * Pseudonymer. Be for jentene Lahore, Pakistan Takk Gud for at jentene hadde styrke til å stå i mot mennene. Be om trøst og fred til Kirans pårørende og om helbredelse for Shamroza og Sumbal, både fysisk og psykisk. Be for alle de jentene i Pakistan, og i landene omkring, som opplever lignende hendelser. Be om at samfunnet må erkjenne deres lidelse og jobbe med å forbedre kvinners og de kristnes verdi. Takk for organisasjonen ALIVE, som underviser jenter om deres kropp, selvverd og identitet i Kristus. Be om beskyttelse og velsignelse over arbeidet. 5

Mado fra Congo Mado* var 25 år gammel og gravid med sitt tredje barn. En morgen da hun gikk hjem fra åkeren sammen med sin mann, sønn og svoger, ble marerittet til virkelighet De møtte to menn som bad om hjelp. Skjult i buskene lå det bevæpnede, muslimske ekstremister, som hoppet frem, bandt og bortførte familien. Mado var fryktelig redd da de ble ført dypt inn i jungelen. Hun visste ikke om hun noensinne ville få se sin yngste sønn igjen, da han fremdeles var i landsbyen. Først myrdet de min svoger, forteller Mado. Jeg begynte å gråte, og en av krigerne slo meg og gav meg bind for øynene. Kort tid etter myrdet han mannen min. Da de ankom leiren til ekstremistene, så de mange andre bortførte menn, kvinner og barn. Noen av dem hadde bind for øynene og var fastbundet til trær. De kastet meg, sammen med 11 andre kvinner, i et fire meter dypt hull. Det var forferdelig. Vi visste ikke hvor lenge vi skulle være der. En jente forsøkte å rømme, men hun ble drept. Vi tilbrakte fire måneder i hullet. Etter to måneder fødte jeg, men babyen døde. I frykt for å bli myrdet, gjorde vi alt de forlangte. Vi måtte alle konvertere og jeg ble giftet bort til en muslim. Mado er takknemlig for at de ikke ble gravide Be for Mado Illustrasjonsfoto Takk Gud for at Mado og hennes sønn ble reddet. Jeg er så takknemlig for at jeg er fri, men jeg har det vanskelig. Mado er traumatisert. Be om at hun må få rett omsorg og styrke og mot til å klare seg. Be for de kvinnene som blir forført av muslimske krigere. Be om at de må bli oppmuntret og sette sin lit til Gud. Be også for de muslimske krigerne, som bortfører familier og slår dem i hjel. Be om at situasjonen må endre seg og at de må få bli kjent med Jesus. under fangenskapet. Det var en bemerkelsesverdig, kristen kvinne i leiren. Hun oppmuntret hele tiden meg og de andre kvinnene i å holde fast i troen på Jesus. Etter 15 måneder klarte Mado og hennes sønn å flykte. Vi var en gruppe som fikk lov til å lete etter mat i skogen. Vi hørte tropper fra regjeringen som rykket frem mot oss, og da vi hørte gevær skudd så vi vårt snitt til å flykte. * Pseudonym. 6

Abigail fra Eritrea Abigail* er en kirkeleder og mor til tre. Hun lever under en konstant trussel om å bli pågrepet pga sine kristne aktiviteter. Det er så mye lidelse i Eritrea. Her er det mangel på det meste og matvarer er veldig dyrt. Av og til mangler vi strøm i to uker og det fører til at firmaer legges ned. Det er en umulig situasjon. Folk er redde for å uttale seg, i frykt for å bli arrestert. Hvilket håp er det for de unge? Mange forlater landet og det volder oss mye smerte. Mange familier er splittet pga fengsel og bortførelser. Kristne barn betaler en høy pris da de ofte vokser opp uten foreldre. Selv om det er farlig, så møtes vi fortsatt. Vi kommer en og en, så det er mindre synlig at det er et møte. Vi starter med bønn og synger hviskende noen sanger, forteller Abigail. Men vi møtes sjeldent. Kristne er redde for å åpne hjemmene sine. Det er et synkende antall kirkeledere, fordi de er redde for å bli anholdt. Til tross for den vanskelige situasjonen, er det fortsatt mennesker som kommer til tro og Abigail er fast bestemt på å fortsette. I Romerne 8,28 står det at alt virker til gode for dem som elsker Gud. Det er det samme hva som skjer med meg. Jeg stoler på at Gud velsigner mitt liv. Gjennom alt har han fylt mitt hjerte med håp. Derfor er jeg ikke redd for noe. Illustrasjonsfoto Eritrea er nr. 3 på Verdenslisten over forfølgelse av kristne i 2016 Be for Abigail Bli med å be for Eritrea, oppfordrer Abigail. Takk Gud for at hun fortsetter innsatsen i menigheten. Be om sikkerhet og frihet. Be for Abigails familie og om at hennes barn må få vokse opp som urokkelig kristne. Be for kristne som er i fengsel pga troen. Be om at de må bli løslatt og om at Herren beskytter livene deres. Be også for de barn som er adskilt fra foreldrene. Be for landets president Isaias Afewerki. * Pseudonym 7

Hvordan går det med Sharifa fra Kamerun? BERETNINGER For halvannet år siden skrev vi om Sharifa. I 2014 ble hennes mann bortført og myrdet av Boko Haram. Sharifa ble alene med åtte barn. Jeg forstår ikke hvorfor Gud tillot dette, forteller hun. Men jeg vet at Gud er med oss. Jeg har det vanskelig og savner min mann mye. Det er hardt når jeg tenker på ham og hva som skjedde. Det gjør meg urolig og sorgfull. Så synger jeg stille og ber: Far, du må hjelpe meg. Det gjør Han, og så føler jeg på en befrielse. Alt forandret seg da tungt bevæpnede menn gikk til angrep på landsbyen deres. Da de muslimske krigerne hørte at hennes mann var prest, tok de ham med seg. Tre dager senere ble han funnet drept i skogen. Da vi besøkte Sharifa og barna, kort tid etter mordet, var familien traumatisert og dypt preget av hendelsen. Kort tid etter ble det startet en skrivekampanje for å oppmuntre familien. Nå går det litt bedre. Sharifa og barna er fortsatt i sorg, men velger å stole på Herren. Jeg vet at mitt liv er i Guds hender, sier Sharifa. Det er ikke enkelt og har aldri vært enkelt. Men Gud gir meg styrke til å holde ut og leve videre. Da Sharifa ser kassen med postkort som vi har med, blir hun overrasket. Det er så mange brødre og søstre som tenker på meg. Det gir meg styrke å vite at det er kristne som tar seg tid til å oppmuntre meg. Tekstene på postkortene er så vidunderlige. Når jeg leser dem så vet jeg at Gud passer på meg. Åpne Dører fortsetter med å støtte Sharifas familie i bønn og med praktisk hjelp. Sharifa har disse bønnemnene: Be for Sharifa Sharifa mottar kort Be for barnas og min helse. Barna får ofte malaria. Be om at vi må holde fast i troen, for hva gagner det et menneske å vinne hele verden, men å miste sin sjel? sier Sharifa, med henvisning til Matteus 16,26. Be for de kristne kvinnene i Kamerun som har mistet ektemenn og får begrenset støtte fra sine omgivelser. Tangen 11 4608 Kristiansand Tlf.: 38 11 14 00 www.opendoors.no Org. nr: 970 443 010 Konto nr: 3060 07 70000