AKUSTISK DESIGN I HENHOLD TIL ROMFASONGEN Rommets form definerer bevegelsen av lydbølger i rommet. Plasseringen av akustiske materialer avgjøres av måten lyden beveger seg i et bestemt rom for å sikre materialenes optimale effektivitet. SMALE ROM MED STOR TAKHØYDE OG PARALLELLE VEGGER Å plassere lydabsorberende materialer i himlingen i et smalt rom vil ikke gi ønsket akustisk effekt. Lydabsorbenter må plasseres så tett på lydkilden som mulig. Derfor skal de absorberende materialene primært plasseres på veggene. RUNDE ROM Lyden beveger seg mot det konstruksjonsmessige senteret og gir dermed ekko. De lyddiffuserende elementene bør plasseres på de buede flatene slik at lyden spres i mange retninger. Arbeidsplasser bør ikke plasseres i det konstruksjonsmessige senteret. I sentrum bør man i stedet plassere inventar med lyddiffuserende egenskaper.
STORE ROM MED LAV TAKHØYDE I store rom oppleves lydens spredning som den største utfordringen, da talelyder kan høres på lang avstand. Her bør det brukes lydabsorberende og lyddiffuserende materialer, og det bør legges lydbarrierer i himlingen. Lydreguleringen fra gulvet sikres av inventaret og ved bruk av lydbarrierer. MERK: Hvis lydabsorbentene i himlingen absorberer for mye lyd, vil refleksjonene fra veggene være enda tydeligere. Hvis dette er tilfellet, skal veggene utstyres med lydabsorberende eller lyddiffuserende materialer. STORE ROM MED STOR TAKHØYDE Det akustiske miljøet i store rom oppleves noen ganger som lyden på en jernbanestasjon. Dette henger til dels sammen med at det er vanskelig å konsentrere seg på grunn av det relativt høye støynivået. En annen grunn er at samtaler over korte avstander hemmes av at lyden undertrykkes eller drukner i støyen fra omgivelsene. Lydnivået bør reduseres på en slik måte at noe av den lydundertrykkende effekten fra den aktuelle støyen fortsatt er til stede. Dessuten må spredningen av lyden begrenses. Det er derfor viktig at alle åpne overflater utstyres med effektive lydabsorberende og lyddiffuserende materialer. Inventaret spiller sammen med lydbarrierene en særdeles aktiv rolle ved å diffusere lyden, noe som øker effekten til de eksisterende lydabsorberende og lyddiffuserende materialene.
SMÅ ROM MED PARALLELLE VEGGER I små rom kan de lave frekvensene ofte virke dominerende. Derfor kan tale oppfattes som summelyder. Her bør man bruke lydabsorbenter med lavfrekvensprofil som monteres på himlingsflaten. KUPPELTAK Lyden beveger seg mot det konstruksjonsmessige senteret og gir dermed ekko. De lyddiffuserende elementene bør plasseres på de buede flatene slik at lyden spres i mange retninger. Arbeidsplasser bør ikke plasseres i det konstruksjonsmessige senteret. I sentrum bør man i stedet plassere inventar med lyddiffuserende egenskaper.
SKRÅHIMLING Skråhimlinger har både en lydspredende og lydkonsentrerende virkning. I de fleste tilfeller konsentreres lyden fordi man ikke har tenkt på å lydregulere området rundt skråhimlingen. Veggen overfor skråhimlingen bør også utstyres med lydabsorberende materialer. Som hovedregel skal alle flater over normal takhøyde (2,60 m), også endeveggene, utstyres med lydabsorbenter. SKRÅVEGGER Skråvegger har både en lydspredende og lydkonsentrerende virkning. Den lydspredende virkningen oppnås ved å skråstille veggen i forhold til andre vegger og himlingen. Generelt vil vegger som heller mer enn 6 grader, sikre en virkelig god lyddiffusjon. Den mest effektive diffusjonen oppnås ved å ha flere helningsvinkler.
HVELVEDE HIMLINGER I rom med hvelvede himlinger konsentreres lyden i det konstruksjonsmessige senteret slik at den fremstår med sterkere intensitet. Lydbevegelsene er også kraftigere langs den buede flaten. De lyddiffuserende elementene bør plasseres på de buede flatene slik at lyden spres i mange retninger. Arbeidsplasser bør ikke plasseres i det konstruksjonsmessige senteret. I sentrum bør man i stedet plassere inventar med lyddiffuserende egenskaper. Det bør plasseres barrierer langs den buede overflaten for å hindre at lyden forplanter seg. HVELVEDE VEGGER I rom med hvelvede vegger konsentreres lyden i det konstruksjonsmessige sentrum slik at den fremstår med sterkere intensitet. Når man står for nær den buede veggen, oppleves det som å stå i en telefonkiosk. Hvelvede vegger bør kun brukes i spesielle tilfeller der man ønsker en spesiell lydeffekt. Den buede veggen bør utstyres med lyddiffuserende elementer.
SAMMENHENGENDE ROM Rom som er forbundet med en stor åpning, påvirker hverandres lydmiljø. Et rom uten akustisk regulering kan fungere som et klangrom som forsterker lyden når det er forbundet med et akustisk regulert rom. Begge rom skal utstyres med lydabsorbenter. Hvis avstanden mellom åpningen og den motstående veggen er kort (5 6 m), må veggene dekkes med lydabsorberende eller lyddiffuserende materialer. KONVEKSE HIMLINGER Konvekse himlinger sprer lyden og bidrar dermed til lyddiffusjonen. Som følge av sin evne til å spre lyden er konvekse himlinger velegnet i f.eks. konsertsaler og konferanselokaler. Hvis man ønsker å forsterke den lyddiffuserende virkningen, kan de buede flatene utstyres med diffuserende materialer. Alternativt kan de buede flatene utstyres med lydabsorberende materialer.
KONVEKSE VEGGER Konvekse vegger sprer lyden og fungerer dermed som lydspredere. Konvekse veggkonstruksjoner er spesielt velegnet til rom med parallelle flater og gjør dermed absorbentene mer effektive og forhindrer ekko. FLERETASJERS ROM I fleretasjers rom gjør rommets store volum det vanskelig å sikre en tilstrekkelig mengde absorpsjonsmaterialer og dermed tilstrekkelig grad av lydabsorpsjon. Det skal plasseres lydabsorberende og lyddiffuserende materialer på alle åpne flater. Absorpsjonen bør forsterkes ved bruk av frittstående absorberende elementer.
LYDSLUSE Passasjen som forbinder to rom med forskjellige etterklangstider, skal fungere som en lydsluse som sikrer en jevn overgang fra den ene etterklangstiden til den andre. Rommenes etterklangstider skal justeres ved å tilpasse mengden og typen absorberende materiale. ROM MED INNSKUTT ETASJE I rom med innskutt etasje er det mulig å skape forskjellige lydmiljøer i samme rom. I det store, åpne rommet skapes et miljø med lang etterklangstid. Rommet over og under den innskutte etasjen har kortere etterklangstid. Utfordringen i denne typen rom er lydrefleksjonen og overtonene som skapes av de ulike etterklangstidene. Veggen overfor den innskutte etasjen skal utstyres med lydabsorberende eller lyddiffuserende materialer. Dessuten bør det plasseres lydabsorberende materialer på undersiden og gelenderne til den innskutte etasjen. For å hindre store forskjeller i etterklangstidene mellom det store rommet og rommet rundt den innskutte etasjen kan man bruke lydbarrierer.