Rapport fra Akustikk-måling Norsk Tipping, Kantine Hamar kommune i Hedmark

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Norsk Tipping, Kantine Hamar kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, Kantina i det nyoppførte påbygget til Norsk Tipping på Hamar fungerer både som kantine for de ansatte, og som forsamlingslokale for ulike tilstelninger. Ved akustiske konserter/levende taffelmusikk oppleves det som vanskelig å høre det som spilles lenger unna enn 8-10 meter fra scenen. Målingen er bestilt for å finne årsaken til dette. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0403_10 Dato for målingen Oppdragsgiver Norsk Tipping AS Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Tjøstel Ree-Lindstad Sign Godkjent av Kåre Haugli Sign Kommune, fylke Hamar, Hedmark Hus Norsk Tipping Rom Kantine Type Publikumskapasitet 350 Konserter sist år (ca) - Sjanger Alle Hovedbruksformål Kantine for ansatte/besøkende ved Norsk Tipping. Brukes av og til ved ulike tilstelninger med tale og musikkframføring. Volum Stipuler til 1900 m 3 inkluderer deler av tilkoblet gangareal Lengde/bredde/høyde Total 33,0 x 18,0 x 2,9 m Scene 6,0 x 6,0 x 2,6 m Beskrivelse av lokalet Rektangulært rom med bord/stoler/sofaer og serveringsdisk/kjøkken i den ene enden. Rom til toaletter og kjøkken/servering tar hhv 1/3 og 2/3 av rombredden, slik at rommet smalner av mot nord. I volumberegningen er arealet fram til serveringsdisken/kantina og deler av gangareal tatt med. Scenen er plassert i det sydligste hjørnet av rommet. Scenen er konstruert av sammenkoblede glassbokser (60x60cm) - 50 cm over gulvplan. Rampe i front for rullestoler/utstyr. Overflater Tak: Perforerte, dempende himlingsplater på nedsenket himling - takhøyden øker mot øst/sør. Vegger: Glass m nedsenkbar gardin mot øst/sør på 50 cm høy sokkel i tre. Gulv: Massive eikestaver. Etterklangstid, tom sal 0,84 sek Bassfaktor 1: 1,24 Bassfaktor 2: 0,90 Kommentar til etterklangtid Markert økt etterklang mellom 1 og 4 KHz, med en topp på 2 KHz. Denne toppen kan ha sammenheng med flutterekko (mellom langveggene). Bakgrunnstøy 50 dba Kommentar til bakgrunnstøy Variabel støy under målingene fra arbeid i kantinen. Merkbar forskjell når oppvaskmaskin ble satt i gang. Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Underveis i målingen var det sporadisk støy fra kantina (oppvask/kjøledisker) som kan ha påvirket målingen. Pga start å lunsjservering ble det kun utført ett sett målinger fra en høyttalerplassering. Ingen spesielle. Side 2 av 11 Akustikkrapport NMR 0403_10 Dato:

3 SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Bakgrunnsstøyen er meget høy, og størst i lave frekvenser. Økningen i bakgrunnsstøy rundt 2 KHz kan komme av klirr fra håndtering av dekketøy. Etterklangstidene er kort for et lokale av denne størrelsen, og den markerte økningen i etterklang rundt 2 KHz hanger trolig sammen med et merkbart flutterekko. (Definisjon: Repetitive ekko av lydimpulser i rom med parallelle vegger. Lyden sendes fram og tilbake mellom de parallelle veggene). KONKLUSJON Vurdert etter Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler, har dette rommet en gjennomsnittlig etterklangstid som passer til forsterket musikk. Det betyr at musikkformidling uten bruk av PA ikke er mulig, dersom hele rommet skal kunne følge med på det som skjer på scenen. Bakgrunnsstøyen fra kantinekjøkken/kjøledisker er et vel så stort problem, siden den klart overstiger anbefalingen om maks 30dB (helst 25 db). Støyen avtar litt med avstand fra kilden, men kun merkbart rundt 2KHz, noe som indikerer at lavfrekvent støy forplantes i selve konstruksjonen. Flutterekkoet som ble registrert i tomt lokale, brytes trolig dersom det er publikum tilstede, og vurderes som lite forstyrrende under konsert/forestilling. Vi vil sterkt anbefale at PA brukes ved all tale- og musikkformidling i dette lokalet, og at tiltak iverksettes for å dempe støyen fra tekniske installasjoner i kjøkken/kantine. Akustikkrapport NMR 0403_10 Side 3 av 11 Dato:

4 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 11 Akustikkrapport NMR 0403_10 Dato:

5 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 1,17 1,04 0,98 0,88 0,79 0,79 0,73 0,69 0,73 0,77 0,78 0,81 0,91 1,04 1,20 1,31 1,29 1,19 1,10 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR 0403_10 Side 5 av 11 Dato:

6 BILDER Sett fra scenen i sør-østlige hjørne Scenen med rampe, flygel er plassert på gulvet ved siden av scenen Side 6 av 11 Akustikkrapport NMR 0403_10 Dato:

7 Scene og flygel, sett fra siden, merk synkende takhøyde mot nord og vest Gangareal med glass i gulv og tak Akustikkrapport NMR 0403_10 Side 7 av 11 Dato:

8 Takdetalj perforerte plater Side 8 av 11 Akustikkrapport NMR 0403_10 Dato:

9 TEGNINGER Tegning som viser oversikt over hele lokalet Akustikkrapport NMR 0403_10 Side 9 av 11 Dato:

10 Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 10 av 11 Akustikkrapport NMR 0403_10 Dato:

11 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no