UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1996

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1996

1 SAMMENDRAG Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1996. Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. Det ble totalt sluppet ut 1814 tonn olje fra installasjoner på kontinentalsokkelen til norske havområder i 1996. Tabell 1 viser utslipp av olje fra de ulike kildene. De totale oljeutslippene har økt med 19 % i forhold til 1995. Utslipp av olje fra produsert vann har økt med 29 %. Ved tre installasjoner ble konsentrasjonsgrensen for olje i vann overskredet på årsbasis. Den totale utslippsmengden av olje fra produksjonsuhell er redusert med 45 % i forhold til 1995. Dette skyldes i hovedsak at det i 1996 var et betydlig lavere antall akutte utslipp større enn ett tonn enn i 1995. Tabell 1: Totale utslipp av olje, 1996 Aktivitet/Kilde Utslipp % av total Antall (tonn) Produsert vann (inkl. sandspyling) 1 450 80 27 installasjoner Drenasjevann / fortrengningsvann 300 17 25 installasjoner Produksjonsuhell 37 2 246 uhell <1 tonn 27 1 9 uhell >1 tonn Totale oljeutslipp 1 814 I 1996 var det ingen planlagte utslipp av oljeholdig borekaks på norsk sokkel. Oljeholdig borekaks har blitt ilandsendt for videre behandling eller reinjisert i formasjonen. Utslippene av syntetisk borevæske som vedheng på kaks var på 3 576 tonn i 1996. Til sammenlikning ble det sluppet ut 5 546 tonn i 1995 og 9 339 tonn i 1994. Det ble til sammen sluppet ut 162 081 tonn kjemikalier i 1996, ca. 8 % mer enn i 1995. Økningen skyldes at det har vært en større aktivitet på norsk sokkel i 1996. Tabell 2 viser utslipp av de ulike kjemikalier. Figur 1 på side 10 gir en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden 1984-1996. Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, 1996 Type kjemikalier Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) % av totalt utslipp Borekjemikalier 313 035 152 859 94,3 Produksjonskjemikalier 26 354 7 617 4,7 Vanninjeksjonskjemikalier 10 107 660 0,4 Rørledningskjemikalier 6 006 945 0,6 Totale utslipp av kjemikalier 355 502 162 081 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...1 1 INNLEDNING...3 2 UTSLIPP FRA BORING...3 2.1 Feltstatus...3 2.2 Borevæsker...5 3 UTSLIPP FRA PRODUKSJON...7 3.1 Feltstatus...7 3.2 Utslipp av oljeholdig vann...7 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER...11 5 AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER...17 VEDLEGG: 1-5 Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt...18-32 TABELLER: Tabell 1: Totale utslipp av olje, 1996...1 Tabell 2: Totale utslipp av kjemikalier, 1996...1 Tabell 3: Antall brønner boret i 1996...4 Tabell 4: Bruk av oljebaserte borevæsker og disponering av oljeholdig borekaks...5 Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker...6 Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker 1991-1996...7 Tabell 7: Utslipp av produsert vann...8 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann...9 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, 1996...12 Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, 1996...13 Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, 1996...14 Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, 1996...14 Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, 1996...15 Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier...17 FIGURER: Figur 1: Totale operasjonelle utslipp i perioden 1984-1996...10 Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier 1989-1996...15 Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier 1989-1996...16 Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en negativ effekt på miljøet...16 2

3 1 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslipp av olje og kjemikalier til sjø, samt ilandføring og reinjeksjon av boreavfall fra offshoreinstallasjoner på den norske kontinentalsokkel i 1996. Tallene baserer seg på opplysninger i oljeselskapenes egenrapportering til SFT. I tillegg er informasjon fra Oljedirektoratets årsberetning 1996 og Olje - og energidepartementets faktahefte om norsk petroleumsvirksomhet (utgitt i 1997) benyttet. Forurensning til sjø fra offshorevirksomheten omfatter akutte og operasjonelle utslipp av olje og kjemikalier. Olje blir sluppet ut ved produksjon og uhell. Kjemikalier slippes ut ved boring og brønnoperasjoner, produksjon, vanninjeksjon og klargjøring/oppstart av rørledninger. Operasjonelle utslipp omfatter utslipp fra boring og produksjon. Utslippene fra boring omfatter i tillegg til borevæske også utslipp fra andre brønnoperasjoner, knyttet til boring og vedlikehold av brønnene (komplettering, opprensing, syrestimulering, sementering etc.). Utslipp fra produksjonen omfatter produsert vann, fortrengningsvann og drenasjevann. Produsert vann følger med brønnstrømmen ved produksjon og separeres fra oljen på plattformen. Fortrengningsvann slippes ut fra plattformer som har lagerceller for olje (Draugen, Statfjord A, B og C og Gullfaks A og C) når olje fylles i cellene. Drenasjevann er vann fra spyling av dekk, tanker etc. i tillegg til regnvann. Dette vannet rapporteres sammen med fortrengningsvann. Kjemikaliene som er sluppet ut er i denne rapporten gruppert etter bruksområde og benevnes som henholdsvis bore-, produksjons-, injeksjons- eller rørledningskjemikalier. Kjemikaliene er videre plassert i undergrupper etter hvilken funksjon de har. Akutte utslipp av olje og kjemikalier fra offshorevirksomheten kan skyldes uhell ved boring, produksjon eller rørledningsbrudd. Det kan også forekomme søl ved lossing og lasting av olje. 2 UTSLIPP FRA BORING 2.1 Feltstatus Oljeselskapene har rapportert bruk av vannbasert-, oljebasert- eller syntetisk borevæske ved boring av 178 brønner på norsk kontinentalsokkel i 1996. I følge Oljedirektoratets årsberetning for 1996 ble det påbegynt boring i 30 letebrønner på norsk sokkel. Dette er noe færre enn i 1995, da det ble påbegynt 36 letebrønner. Det ble boret 143 produksjonsbrønner i 1996, mot 109 i 1995 Tabell 3 viser en oversikt over hvor mange brønner som ble boret med henholdsvis vannbasert-, oljebasert- og syntetisk borevæske i 1996. I brønnene hvor det ble brukt syntetisk- eller oljebasert borevæske i reservoarseksjonene, er de øvre seksjoner boret med vannbasert borevæske. 3

4 Tabell 3: Antall brønner boret i 1996 Tallene er basert på operatørenes rapportering til SFT. Vannbasert borevæske er brukt i de øvre seksjoner i alle brønnene. Type borevæske Vannbasert Oljebasert Syntetisk Totalt Utvinningsboring 65 38 40 143 Leteboring 23 12 0 35 Totalt 88 50 40 178 Tallene skiller seg fra OD s årsrapport, fordi SFT s tall også inneholder påbegynte brønner. 4

5 2.2 Borevæsker Oljebasert borevæske I 1996 ble oljekontaminert kaks fraktet til land eller reinjisert. Det var derfor ingen utslipp av olje som vedheng på utboret kaks. Tabell 4 viser en detaljert oversikt over brønnene som ble boret med oljebasert borevæske. Tabell 4: Oljebasert borevæske og borekaks reinjisert og ilandført. Reinjisert Ilandført Operatør og felt Brønn (er) Seksjon Type brønn Borevæske Kaks Borevæske (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Amoco, 1 16, 12 ¼ produksjon 1 690 621 Brønnh. pl. Valhall 2 16, 15, produksjon 2 334 632 12 ¼, 8 ½ BP, 3 12 ¼, produksjon 3 838 1 625 Gyda 8 ½, 6 Ula 1 16, 12 ½, injeksjon/ 1 532 580 6 produksjon Esso 1 8 ½ lete 468 127 Norsk 1 24, 8 ½ lete 67 619 Hydro Oseberg C 4 12 ¼, produksjon 641 5 771 8 ½ Oseberg F 4 12 ¼, produksjon 1 138 10 237 24 213 8 ½ Saga 3 12 ¼, 8 ½ lete 951 1 297 Varg 1 12 ¼, 8 ½ lete 251 463 Statoil 6 12 ¼, 8 ½ lete 3 887 3 608 Gullfaks 11 9 ½, 8 ½, 6 ¼, 6 injeksjon/ produksjon 1 567 1 620 26 Norne 1 12 ¼, 8 ½ Produksjon 122 174 Sleipner 2 12 ¼, 8 ½ Produksjon 1 180 1 035 Vest Statfjord 7 12 ¼, 8 ½ injeksjon/ 939 2 844 produksjon Veslefrikk 2 12 ¼, 8 ½, 8 3/8 Injeksjon/ Produksjon 721 1 347 96 Totalt 50 14 939 20 541 6 411 12 394 Tall i kursiv er estimater basert på øvrige innrapporterte tall. Ved omregning fra utboret borekaks i volum (m 3 ) til masse (tonn) er det multiplisert med en faktor på 3 (anbefaling fra Oljeindustriens Landsforening, OLF). Kaks 5

6 **Syntetiske borevæsker Syntetiske borevæsker ble tidligere kalt pseudo-oljebaserte borevæsker. De deles inn i intern-olefin-baserte (IO), polyalfaolefin-baserte (PAO), lineær-alfa-olefinbaserte (LAO) og estere. Kaks boret med PAO har ikke blitt sluppet ut i 1996. Tabell 5 gir en oversikt over brønner hvor det ble brukt syntetiske borevæsker, og hvor mye borevæske som ble sluppet ut i forbindelse med boring. Tabell 5: Utslipp av syntetiske borevæsker Operatør og felt Antall brønn er Type borevæske Kons. av syntetisk olje på kaks Utslipp av syntetisk borevæske på kaks Syntetisk olje på kaks Kaks Reinjeksjon/ ilandføring av kaks (tonn) (g/kg) (tonn) (tonn) Amoco, Brønnhodepl. 4 IO 158 367 2322 984 Elf, Frøy 1 LAO 270 106 393 Esso, Balder 7 LAO 134 308 2 294 Norsk Hydro, Brage 3 1 Ester 1 LAO 200 2 200 2 668 551 3 340 2 755 Phillips, Ekofisk 3 IO 177 2 171 966 Saga, Snorre 1 3 IO/Ester IO 186 50 98 117 528 2 328 Tordis 1 IO 95 50 524 Vigdis 2 IO 94 113 1 198 Statoil, 1 Ester 273 91 333 Heidrun Sleipner Ø 3 Ester 161 273 1 698 Statfjord A, B & C 2 1 Ester LAO 170 93 174 44 1 026 472 Statfjord N/Ø 4 Ester 120 268 2 238 Yme 3 Ester 100 177 1 773 Totalt 40 148 3 3 576 24 188 Ester (16) LAO (10) IO (14) 159 3 171 3 116 3 1 651 1 009 916 10 408 5 914 7 866 1 En av brønnene er også delvis boret med LAO, brukt mengde av olefin er oppført under LAO. 2 Tall er estimert av SFT. 3 Beregnet som total mengde syntetisk olje på kaks dividert på total mengde kaks. 984 6

7 Etter en betydelig økning i utslipp av syntetiske borevæsker fra 1991 til 1994, har utslippene gått ned siden 1995. I år var utslippene 36 % lavere enn utslippene for 1995. Dette kan ha en sammenheng med at operatørene i større grad benytter syntetiske borevæsker med lavere kaksvedheng. Noen felt har installert kakspresser, slik at vedheng er blitt redusert ytterligere. Det ble også boret noen færre brønner i 1996 enn i 1995. Tabell 6: Utslipp av syntetiske borevæsker 1991-1996 År Brønner Derav syntetisk basevæske på kaks (tonn) 1991 14 609 1992 9 843 1993 20 3 112 1994 61 9 339 1995 49 5 546 1996 40 3 576 3 UTSLIPP FRA PRODUKSJON 3.1 Feltstatus Det ble i 1996 produsert fra 40 felt på den norske kontinentalsokkelen. Feltene Sleipner Vest, Yme og Yme Beta Øst, Gugne og Troll fase I hadde produksjonsstart i 1996. Ingen felt er tatt ut av drift. Felt som var under utbygging i 1996 er Varg, Balder, Visund, Njord, Oseberg Øst, Gullfaks Sør, Rimfaks, Gullveig, Åsgard og Norne. For flere av disse feltene foregår det boring og oppstart av produksjon i 1997. 3.2 Utslipp av oljeholdig vann Det ble rapportert utslipp av oljeholdig vann fra 32 installasjoner i 1996 (tabell 7 og 8). Totale utslipp av oljeholdig vann fra produksjon og lagring av olje utgjorde omlag 1750 tonn olje. 1450 tonn av dette fulgte med 66,5 millioner m 3 produsert vann, og resten fulgte med 84 millioner m 3 fortrengnings- og drenasjevann. På tre installasjoner ble utslippsgrensen på 40 mg/l i oljeholdig vann overskredet på årsbasis. Frigg og Sleipner T overskred utslippsgrensen for produsert vann, mens Oseberg F overskred utslippsgrensen for fortrengnings- og drenasjevann. Kravet om at hydrokarboninnholdet ikke skal overskride 40 mg/l gjelder som et gjennomsnitt per måned. 7

8 Tabell 7: Utslipp av produsert vann på årsbasis Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i kursiv. Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) AMOCO Valhall Separasjon/filtrasjon 135 415 17,7 2,3 BP Gyda Hydrosykloner 778 445 25,0 20,0 Ula Hydrosykloner 1 979 055 35,0 70,0 ELF Frigg Hydrosykloner 315 769 97,9 30,9 Heimdal Separasjonstank 5 167 19,0 0,1 ESSO Balder Separator 133 15,0 0,002 NORSK HYDRO Brage Hydrosykloner 1 856 465 37,0 67,7 Oseberg C Hydrosykloner 522 514 22,0 11,6 Oseberg F Flotasjonsanlegg 909 566 38,0 34,9 Troll B Hydrosykloner 4 381 583 23,0 99,7 PHILLIPS Ekofisk 2/4T Separator 2 274 660 20,1 46,5 Ekofisk 2/4 B&K 1 537 408 23,2 35,5 Edda 2/7-C 87 217 18,0 1,5 Skimmeren 2/4T 1 232 846 1,5 2,1 Tor 2/4-E 418 387 22,1 9,2 SAGA Snorre Hydrosykloner 3 569 788 26,8 95,5 STATOIL Gullfaks A 1 Hydrosykl./Sep./Flotasj. 5 766 290 23,9 137,7 Gullfaks B Separator/Flotasjon 8 316 897 20,7 171,9 Gullfaks C Separator/Flotasjon 5 144 058 27,5 141,6 Heidrun Separasjon/Hydrosykl. 61 438 28,0 1,7 Sleipner A Separasjon/Hydrosykl. 110 946 14,0 1,5 Sleipner T 1 Separator 12 708 51,4 0,7 Statfjord A Hydrosykl./Flotasjon 7 683 000 17,3 133,0 Statfjord B Hydrosykl./Flotasjon 9 723 000 13,8 134,0 Statfjord C Hydrosykl./Flotasjon 7 355 000 17,8 131,0 Troll A Sentrifuger 250 21,0 0,01 Veslefrikk Separator/Hydrosykl. 2 409 018 28,7 69,2 Totalt 27 installasjoner 66 587 023 21,8 2 1 449,8 1 Inneholder også spillvann. 2 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde produsert vann. 8

9 Tabell 8: Utslipp av fortrengningsvann og drenasjevann på årsbasis Utslippskonsentrasjoner over 40 mg olje per liter vann er i kursiv. Operatør og felt Type vannrenseanlegg Utslipp av vann Gjennomsnittlig oljekonsentrasjon Mengde olje sluppet ut (m 3 ) (mg/l) (tonn) BP Gyda Seperasjonstank 3 680 19,0 0,07 Ula Separasjonstank 39 630 34,0 1,34 ELF Frigg Sumpkasse 22 352 39,8 0,89 Frøy 125 15,0 0,002 Heimdal 1 Sumpkasse 7 866 22,0 0,18 HYDRO Brage Plateseparator 76 086 10,0 0,72 Oseberg C Sentrifuger 1 487 26,0 0,04 Oseberg F Separasjonstank 9 156 45,0 0,42 Troll B Sentrifuger 2 864 27,0 0,08 SAGA Snorre Separasjon/Flotasjon 42 086 25,8 1,08 SHELL Draugen Hydrosykloner 8 603 310 0,3 2,21 STATOIL Gullfaks A Hydrosykloner 12 707 303 7,4 93,96 Gullfaks B Separator/Flotasjon 151 025 14,2 2,15 Gullfaks C Separator/Flotasjon 12 841 603 3,6 46,29 Heidrun Sentrifuger 18 769 37,0 0,70 Lete 1 500 15,0 0,02 Norne Hydrosykloner 200 15,0 0,003 Sleipner A Plateseparator 33 565 32,0 1,10 Sleipner B Separator 381 33,0 0,01 Statfjord A Separasjonstank 25 458 000 2,6 66,1 Statfjord B Separasjonstank 9 075 000 2,7 24,7 Statfjord C Separasjonstank 14 743 000 3,9 56,8 Troll A Sentrifuger 31 615 19,3 2 0,61 Veslefrikk Hydrosykl./Separator 24 219 27,6 0,7 Yme Hydrosykloner 1 515 22,6 0,03 Totalt 25 installasjoner 83 896 337 3,6 2 300,21 1 Har benyttet estimerte tall i sin rapportering. 2 Beregnet som total mengde olje sluppet ut dividert på total mengde vann. 9

10 I forhold til 1995 er utslippet av olje fra produsert vann øket med 29 %. Hovedårsaken til dette er at når feltene blir eldre øker vannproduksjonen fra reservoarene. Det har vært en liten økning i utslipp av drenasje- og fortrengningsvann fra 1995. I 1996 ble det sluppet ut omlag 84 millioner m 3 drenasje- og fortrengningsvann med 300 tonn olje. Den gjennomsnittlige oljekonsentrasjonen har økt fra 3,2 mg/l i 1995 til 3,6 mg/l i 1996. Figur 1 viser en oversikt over de totale operasjonelle utslippene av olje fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel i perioden 1984-1996. Figuren omfatter ikke akutte utslipp. 4000 3500 Utslipp av olje (tonn) 3000 2500 2000 1500 1000 500 Fortrenging Produksjon Boring 0 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 År Figur 1: Totale operasjonelle utslipp av oljeholdig vann i perioden 1984-1996 10

11 4 UTSLIPP AV KJEMIKALIER Det ble totalt sluppet ut ca. 162 000 tonn kjemikalier fra installasjonene på norsk kontinentalsokkel i 1996. Forbruket av kjemikalier var totalt ca. 355 500 tonn. Tabell 9, 10, 11 og 12 viser totale mengder kjemikalier gruppert etter bruksområde og funksjon. Utslippet av kjemikalier fra hver installasjon er gitt i vedlegg. I forhold til 1995 har utslippet av kjemikalier økt med ca 8 %. Borekjemikalier er den største gruppen av kjemikalier som slippes ut. I 1996 utgjorde disse kjemikaliene153 000 tonn. Dette er omtrent det samme som året før. Utslippet av produksjonskjemikalier har økt med nesten 5000 tonn, dvs. en økning på 176 % i forhold til i 1995. Dette henger sammen med en økt produksjon av olje og gass på norsk sokkel.figur viser utviklingen i totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i perioden 1989-1996. Funksjonsgruppene "Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier", "Uorganiske kjemikalier" og "Lignosulfonater, lignitt etc." omfatter borekjemikalier som antas å ikke ha uakseptable effekter på det marine miljøet. Disse kjemikaliegruppene utgjør en stor del av det totale utslippet av kjemikalier. Figur 2b og 2c illustrerer forholdet mellom utslipp av disse kjemikaliene og det totale utslipp av kjemikalier i perioden 1989-1996. Figur 2a viser at det i perioden 1989 til 1992 har vært en jevn økning i bruk og utslipp av kjemikalier. Denne trenden fortsetter fra 1994-1996. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til forholdet mellom forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, og for mange av kjemikaliene er utslippsmengden kun basert på estimater. Mengden av vektstoffer er redusert, derimot er andelen av andre typer kjemikalier økende (se fig. 2b og 2c). Utslippet i forbindelse med produksjon forventes å øke, blant annet fordi driften av eldre felt krever større forbruk av kjemikalier. 11

12 Tabell 9: Bruk og utslipp av borekjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Vektstoffer og uorganiske gellingskjemikalier 132 011,5 73 824,1 2 Uorganiske kjemikalier 52 795,5 28 467,6 3 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 481,6 167,2 4 Lignosulfonat, lignitt etc 360,6 87,8 5 Filterreduserende og viskositetsendrende polymerer 2 666,0 1 893,1 6 Asfaltener og asfaltbaserte produkter 4,9 0,0 7 Skumreduserende kjemikalier 18,3 15,1 8 Biosider 72,1 61,9 9 Korrosjonshindrende kjemikalier 63,6 37,4 10 Avleiringsinhibitorer 2,5 2,3 11 Smøremidler (ikke gjengefett) 1 912,6 122,9 12 Kjemikalier for å løsne fastsittende borestreng 4,0 0,0 13 Dispergeringsmidler 17,7 2,4 14 Oksygenfjerningskjemikalier 0,9 0,4 15 Tensider (overflateaktive stoffer) 102,0 15,7 16 Kaksrensekjemikalier 9 142,3 0,0 17 Leirskiferinhibitor 24 631,6 20 180,6 18 Emulgeringsmidler 2 203,5 318,9 19 Gjengefett ("dope") 51,9 19,6 20 Sementeringskjemikalier 33 344,6 2 286,5 21 Kompletteringskjemikalier 30 700,1 20 981,2 22 Andre kjemikalier ( diverse ) 3 917,6 753,0 Kjemikalier for å hindre fluidtap 274,4 210,3 BOP væske 133,5 133,5 Basevæsker 17 368,0 3 036,6 Filterrensekjemikalier 0,0 0,0 ph regulering 97,1 49,1 Drepevæske 498,4 75,1 Flokkulant 1,6 0,4 Vaskemidler 44,4 30,4 Friksjonsreduserende middel 0,0 0,0 Frostvæske 39,6 39,2 Hydraulikkvæske 74,0 46,7 TOTALT 313 035,4 152 858,9 12

13 Tabell 10: Bruk og utslipp av produksjonskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Biosider 983,2 35,0 2 Korrosjonshindrende kjemikalier 1 579,8 101,3 3 Oksygenfjerningskjemikalier 0,1 95,8 4 Avleiringsinhibitorer 2 736,3 1 577,1 5 Emulgeringsbrytere 727,9 25,9 6 Koagulerings-/oljefjerningskjemikalier 3,5 0,7 7 Skumreduserende kjemikalier (ulike oljer) 674,9 13,0 8 Flokkuleringsmidler 228,9 81,1 9 Dispergeringsmidler 0,0 0,0 10 Fortynnere 0,0 0,0 11 Kjemikalier for å hindre tap av fluid til form. 0,0 0,0 12 Viskositetsendrende kjemikalier 0,0 0,0 13 Emulgeringsmidler 153,0 2,6 14 Tensider (overflateaktive stoffer) 0,0 0,0 15 Rensemidler 84,9 56,1 16 Gassbehandlingskjemikalier 16 172,4 5 209,6 17 Hydraulikkvæske 79,6 46,8 18 Gjengefett ("dope") 0,0 0,0 19 Andre kjemikalier 0,6 0,0 Smøremiddel 76,7 0,0 Frostvæske, glykol 200,6 83,8 Brannslukkningsmidler 0,0 0,0 Hydrathemmer 2 653,1 287,7 TOTALT 26 354,4 7 616,4 13

14 Tabell 11: Bruk og utslipp av injeksjonskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 21,64 7,89 2 Biosider 6 474,18 89,78 3 Skumreduserende kjemikalier 123,23 2,63 4 Oksygenfjerningskjemikalier 2 329,91 25,45 5 Avleiringshemmere 393,48 252,13 6 Flokkuleringsmidler 98,02 30,28 7 Rensemidler 120,10 107,08 8 Filterrensemidler 74,09 72,14 9 Andre kjemikalier 402,50 72,57 Friksjonsreduserer 69,30 0,00 TOTALT 10 106,45 660,00 Tabell 12: Bruk og utslipp av rørledningskjemikalier, 1996 Funksjon Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 1 Korrosjonshindrende kjemikalier 875,77 519,26 2 Biosider 1,55 0,85 3 Emulgeringsbrytere 0,00 0,00 4 Oksygenfjerningskjemikalier 11,60 3,26 5 Gellingskjemikalier 0,10 0,10 6 Rensefluider 0,00 0,00 7 Fargestoffer 0,47 0,10 8 Transportkjemikalier 2 698,55 392,17 9 Voksinhibitor 2,22 0,00 10 Andre kjemikalier 1 136,40 28,95 Hydrathemmer 1 279,59 0,00 TOTAL 6 006,25 944,69 14

15 Tabell 13: Totale offshorekjemikalier, 1996 Mengde (tonn) Forbruk Utslipp 355 502,6 162 081,0 400 000 350 000 Mengde kjemikalier (tonn) 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 Forbruk Utslipp 50 000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 År Figur 2a: Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier 1989-1996 15

16 250 000 Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater / lignitt Øvrige kjemikalier 200 000 Mengde kjemikalier (tonn) 150 000 100 000 50 000 Figur 2c: Spesifisering 0 av kjemikaliene som antas å ha en effekt på miljøet. Kjemikaliene 1989 1990 i denne 1991figuren 1992er de 1993 samme 1994 som øvrige 1995 kjemikalier 1996 i figur 2b. * Vekststoffer, uorganiske kjemikalier År og lignosulfonater/lignitt. Figur 2b: Totalt utslipp av kjemikalier 1989-1996 70000 60000 Borekjemikalier u/* Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Produksjonskjemikalier Mengde kjemikalier (tonn) 50000 40000 30000 20000 10000 0 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 År Figur 2c: Spesifisering av kjemikaliene som antas å ha en effekt på miljøet. Kjemikaliene i denne figuren er de samme som øvrige kjemikalier i figur 2b. * Vektstoffer, uorganiske kjemikalier og lignosulfonater/lignitt. 16

17 5 AKUTTE UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER Det ble i 1996 totalt sluppet ut 64 tonn olje som følge av 255 tolfeller av akutte utslipp, derav 9 større enn ett tonn. Det ble også rapportert om 86 akutte utslipp av kjemikalier, som til sammen utgjør 470 tonn. Dette er en økning med 425 % sammenliknet med 1995. Tabell 14: Akutte utslipp av olje og kjemikalier Operatør og felt Utslipp av olje < 1 tonn Utslipp av olje > 1 tonn Utslipp av kjemikalier Antall Mengde (tonn) Antall Mengde (tonn) Antall Mengde (tonn) Volum (m 3 ) Type AMOCO 10 0,88 BP 3 0,88 ELF, Frigg 7 5,10 5 0,71 - div. kjemikalier 1 1,32 - metanol Frøy Heimdal 4 0,05 1 0,11 - MEG ESSO, Balder 1 0,64 - lineær alfaolefin HYDRO, Brage 17 1,41 3 6,40 7 54,79 - div. kjemikalier Lete 30 5,17 3 0,36 - div. kjemikalier Oseberg C 14 3,07 1 0,01 - CD 31L Oseberg F 11 0,80 1 2,58 Troll B 20 1,05 3 1,07 - div. kjemikalier PHILLIPS, 22 1,15 1 4,00 8 37,62 - div. kjemikalier Ekofisk SAGA 15 4,00 1 3,60 1 7 15,21 27,66 - metanol - div. kjemikalier SHELL, Draugen 6 0,79 3 0,68 - div. kjemikalier Lete 7 1,29 4 23,45 - div. kjemikalier STATOIL, Gullfaks 19 0,65 1 3,20 1 3 - trietylenglycol Heidrun 5 1,21 3 0,33 - div. kjemikalier Leteboring 5 0,67 1 2,55 10 13,67 - div. kjemikalier Norne 3 0,37 2 29 - NaCl lake Sleipner 7 2,50 1 4,20 5 17,90 - div. kjemikalier Statfjord 9 1,10 10 28,95 - div. kjemikalier Troll A 14 2,60 4 4,86 - div. kjemikalier Veslefrikk 13 0,83 1 1 0,16 0,02 - H 2 S fjerner - metanol Yme 5 1,10 4 206 - div. kjemikalier Totalt 246 36,67 9 26,53 86 467,52* * I de tilfellene utslippene av olje er angitt i liter er det brukt en omregningsfaktor på 0,8; 1 liter olje veier 0,8 kg. * Totalt volum av kjemikalier, er slått sammen med totalmengde kjemikalier. Det er brukt en omregningsfaktor på 1; 1m 3 kjemikalier veier 1 tonn. 17

18 VEDLEGG: Utslipp av ulike kjemikalier fordelt på hvert felt Vedlegg 1: Borekjemikalier... 19 Vedlegg 2: Produksjonskjemikalier... 25 Vedlegg 3: Injeksjonskjemikalier... 29 Vedlegg 4: Rørledningskjemikalier... 30 Vedlegg 5: Offshorekjemikalier... 31 18