DIS-Nytt DIS-Hedmark Digitalt medlemsblad nr 1 Juni 2014 Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Side 6 Side 7-8 Side 9-10 Side 11 Side 12 Side 13 Innhold DIS-Sangen Medlemsmøter Leder n har ordet «Veien går videre» av Torill Johnsen Kilderegistrering Gravregistrering «Christens historie» av Stig Ove Voll Norsk Utvandrermuseum Info fra laget Grasrotandel Styret/ Kontakt oss VELKOMMEN TIL VÅRT NYE MEDLEMSBLAD Dette er et historisk øyeblikk i DIS-Hedmarks 15-årige historie, og det er med stor glede vi kan presentere vårt medlemsblad DIS-Nytt. Medlemsbladet vil kun utgis digitalt. Vi håper våre medlemmer vil delta aktivt med innhold til bladet...bl.a ved å sende oss historier, gjerne med bilder, som vi kan legge inn i avisen. Vi tar ferie i juli og august og ønsker dere velkomne tilbake til våre møter i september. GOD SOMMER! Domkirkeruinern/Hamardomen
DIS-SANGEN Melodi: Sønnavindsvalsen (Bjarne Amdahl) Tekst: Lars-Kristian Berg Arr: Andreas Berg 1 Og jenta sa til pappa n sin. Hva kan du fortelle om slekten min? Om bestemor og oldefar, Og alle kusiner og fett re jeg har? Når er de født, hvor bor de hen? Og hva kan familien hete? Jeg har så lyst å vite, men jeg vet ikke hvor vi skal lete. 2 Og pappa n sa til datter n sin. Jeg tror at vi leter med PC-en din. Det må da finnes der et sted, Et sted vi kan søke og lete i fred. Men se på skjermen, hva fant vi? Her er en slektsforskerforening. Den heter DIS, det kan jeg si. Og her kan vi lete med mening. 3 DIS er foreningen for deg Som søker familiens lange vei. Med medlemstreff i faglig lag Får du assistanse hver eneste dag. I utlandet fins også team Som hjelper deg til å få bingo På søket ditt. Så meld deg inn På www.disnorge.no (vvv disnorge no) MEDLEMSMØTER Torsdag 5. juni Sted: Åsvang, Landsjøåsen, Trysil Onsdag 14. juni Sted: Stange Bibliotek, Stange Torsdag 4. september Sted: Trysil Torsdag 11. september Sted: Stange Bibliotek, Stange 2
LEDER N HAR ORDET Dette er vårt første nummer i digital format, vet at i lagets begynnelse så hadde vi en medlemsavis som ble sendt ut til alle som var medlem av DIS-Hedmark, så vi ville prøve og starte opp igjen med ett forsøk for og høre hva dere synes om dette. Denne avisen er tenkt gitt ut ca 4 ganger i året kan hende at det blir flere, det kommer helt an på hvor mye materiale som kommer inn til redaksjonen. Og er det flere som har lyst til og være med og bidra i avisen våres så ta gjerne kontakt med Kari på epost@he.disnorge.no og merk henvendelsen med DIS-Nytt redaksjon. Det vi vil med dette medlemsbladet er og holde dere oppdatert om hva vi holder på med i laget, og litt andre slekt og historie artikler/fortellinger. Vi håper på at dere medlemmer også vil være med på og forme avisen våres og gjerne komme med innslag som historier om ting dere har opplevd som slektsgranskere, eller dere som er blitt godt voksne kan lage noen historier om hvordan livet var rundt om i bygdene/byene, vi håper at dette bladet vi være til glede og inspirasjon til å dele med seg av sin erfaring som slektsgransker. Vi vil også legge ut hvem som har sagt seg villige til og være faddere, og videre så jobber vi med og få lagd en gruppe som kan hjelpe til med og videreformidle kontakt når vi får henvendelser fra utlandet. Norsk utvandrermuseum har vi startet ett samarbeide med og der ser vi fram til og kunne øke samarbeidet vårt, de har en artikkel i vårt første nummer som forteller litt om hvor mye materiale de har. Vi kommer også til og la styremedlemmene komme med en liten presentasjon om seg selv etterhvert. Videre så kommer vi til og starte opp med en nettbutikk hvor dere kan få kjøpt bøker, anetavler/ slektstavler lags-effekter m.m. Dvs at dere kan bestille produktene gjennom våres 'butikk' og få varene levert ut på et medlemsmøte eller sendt hjem til deg. Vi håper at dere vil like bladet og det andre vi får i stand og støtter opp om oss slik at vi kan få til mer for alle medlemmer rundt i vårt store fylke. Vi startet året med å etablere lokalgruppen DIS-Sør Østerdal, og håper vi i løpet av året kan få til flere slike grupper rundt i fylket vårt. Videre så har vi innledet et samarbeide med Sør-Østerdal Slektshistorielag slik at våre medlemmer kan komme på deres møter og de kan komme på våres møter når vi har temakvelder eller på hverandres åpne kvelder generelt. Johny F. Jeg oppfordrer leserne til å skrive en artikkel i DIS-Nytt, enten den blir liten eller stor. Send gjerne med et bilde eller to. Artikkelen sendes til red@he.disnorge.no «3
Veien går videre Nå har jeg takket for meg som leder av DIS-Norge, Slekt og Data de siste åtte årene. Veien går videre for både organisasjonen og meg. Når man leder en organisasjon vil man alltid komme på og gå av midt i en hektisk periode. Ting som startet før jeg begynte kom plutselig til meg med krav om å finne sin løsning. Aktiviteter jeg startet eller bidro til fortsetter videre uten at jeg trenger holde i alle trådene. Foto: Odd Martinsen Når man ser dette litt fra utsiden, er det både en positiv og en negativ side ved det. Det positive er at en ser alt det som skjer og som fortsetter å skje. Det er riktig spennende. Det negative er at man mister den direkte innflytelsen på utviklingen. Men etter de mange år syns jeg det er nok og at andre nå må ta ansvar for å bringe oss videre. Til sammen fire styrer har det vært og mange mennesker har kommet og gått, og noen fortsatte inn i Tones styre. Det interessante er at disse styrene har vært svært forskjellige. I grunnen ikke så rart fordi alle slike organer er avhengig av de menneskene som er satt til å fungere i dem. Og vi mennesker er forskjellige. Det som er sikkert er at jeg har truffet mange i DIS-Norge sitt styre, i distriktslagene og på lokalplanet som jeg har satt stor pris på å bli kjent med. Jeg håper at noe av kontakten vil vare ved og at vi kan treffes ved enkelte anledninger. Så må jeg ikke glemme dugnadsiveren. Aldri har jeg vært i en organisasjon med mer utpreget dugnadsånd enn det jeg har opplevd i DIS-Norge. Vi burde ha et banner på hjemmesiden vår som sa noe sånt som: «Medlemmer i DIS-Norge har skrevet av x antall kirkeboksider, fotografert y gravsteiner og lagt ned z timer på andre aktiviteter til fordel for slektsforskingen». Både x og z ville bli høye tall. Vi vet at y i dag er 1,4 millioner! Men vi vet ikke hvor mange timer som er lagt ned for å få bildet på plass i Gravminner. Hadde vi regnet fram disse tallene er det min oppfatning at mange hadde blitt sjokkert, mens andre hadde blitt skikkelig stolte. Det er nemlig et stort tall. Så uten regnemestre sier jeg at vi skal være stolte av det mange flittige medlemmer er med på å tilgjengelig gjøre for alle. Av Torill Johnsen, Tidl leder av DIS-Norge Slekt og Data Jeg deltar fortsatt på noen aktiviteter. Riksarkivaren skal takkes av om kort tid og jeg er veldig glad for at jeg har fått lov å gjøre det. Styret har også sendt meg til DIS-Danmark sitt 25-års jubileum, dit kommer også Tone og generalsekretæren. Og jeg skal til de svenske slektsforskerdagene i Karlstad. Men så blir mitt DIS-liv mer normalt med aktiviteter i eget distriktslag. I DIS-OA er de imidlertid litt bekymret for at jeg skal rammes av abstinens, de har lagt noen planer, men ikke sagt så mye til meg ennå. Lurer på hva det blir. Heidi fra styret og jeg drar i august på privat initiativ til Washington for å delta på en DNA konferanse. Det er et tema jeg ønsker å bruke mer tid på framover. I oktober reiser Sigbjørn fra det gamle styret og jeg til en konferanse i Minneapolis som svenske utvandrerorganisasjoner har invitert oss til. Da skal vi benytte anledningen til å møte gamle venner i Hendricks dit den første DIS-turen dro og noen andre steder. Gleder meg til disse turene. Ellers har jeg en hverdag fylt av aktiviteter i Coop og Kulturvernforbundet, i løypelag, hyttelag og i andre sammenhenger. Den tiden jeg får «fri» etter DIS-Norge tiden, blir fort spist opp på en annen arena. Så jeg avslutter med «takk for meg lykke til videre» 4
Informasjon om våre prosjekter LEDER FOR KILDEREGISTRERING Registrering av kirkebøker vil være et av DIS-Hedmark sine satsningsområder i 2014 og årene fremover. Med registrering mener vi at vi skriver av de slekts relaterte handlingene i kirkebøkene. Disse leveres deretter inn til en søkbar base i Digitalarkivet. Prosjektet startet opp med et kurs i februar 2014, etter noen måneder med rekruttering av registratorer. Vi bruker DIS- Norge sitt egenutviklede program Augustus, og vi følger Arkivverkets standard Kyrre. I det første delprosjektet vårt registrerer vi konfirmantene i Hedmark fra 1877. Dugnadsånd og innsats har ikke manglet hos de som har meldt seg som registratorer hos oss. I løpet av disse månedene har de lagt inn flere tusen konfirmanter i Augustus. For de som gjør dette viktige arbeidet er det ekstra motiverende at de får velge de prestegjeld/ sogn de har egeninteresse for, i tillegg til at de vet at de blir kreditert for arbeidet sitt med navn i Digitalarkivet når den tid kommer. Tilbakemeldingene er jevnt over at det har gått fint og at kirkebøkene er greie og skrive av. Flere synes dette arbeidet er kjekt! DIS-Norge slekt og Data har utviklet spesielle rutiner knyttet til registrering, korrekturlesing og feilsjekk noe som gjør at vi kan levere databaser av høy kvalitet rett inn til Digitalarkivet. (vi slipper å bruke det såkalte Digitalpensjonatet.) Dette arbeidet tar vi fatt på nå. Når vi er ferdig med dette vil vi legge konfirmantregistrering litt til side og starte med å registrere døpte og viede. Vi vil gjerne ha flere registratorer. Ta kontakt med oss i kildereg@he.disnorge.no, enten du har kapasitet til litt eller til mye! 5
LEDER FOR GRAVREGISTRERING Gravminnearbeidet har store utfordringer I Våler er nå alle gravplasser registrert og data er tilgjengelig på DIS Norge sin nettside. Det er nedsatt grupper som går i gang med fotografering ganske snart etter 17. mai. Kirkevergen har samarbeidet godt med DIS for å få ting på plass. Gravminnene ved Åsnes kirke er registrert og søkbare, men nå har Gunnar Engen i Elverum sagt seg villig til å sette i gang med fotografering. Kirkevergen har skaffet kart over kirkegården, og dette vil danne utgangspunktet for fotografen sammen med gravregisteret. Skal bli spennende å se hvor lang tid han vil bruke på dette dugnadsarbeidet. Gravlunden ved Grue kirke er nå registrert og det har meldt seg interesserte folk til fotoarbeidet. Olav Nysæter meldte seg tidlig å vil få en koordinerende rolle for arbeidet med Grue kirke som er en stor gravlund med vel 8.300 registreringer. Folk fra Solør Slektshistorielag har meldt at de vil delta i dugnaden med foreløpig 2 personer. Via kirkevergen i Tolga har vi mottatt de registrerte gravdata, som nå er under bearbeiding og er nettopp lagt ut. Vi trenger folk til fotografarbeidet, og foreløpig er det en person som har sagt seg villig til å sette i gang. Harry Tjernstad setter i gang ganske snart. Vi ønsker å gå i dialog med Eidskog historielag som har foretatt registrering og fotografering, men den utformede data og bilder er bare tilgjengelig for medlemmer av Eidskog historielag på deres På et seminar i regi av DIS Norge, 10. og 11. mai i år, ble det påpekt og lagt til rette for at koordinatorene i hvert fylke tar mer aktivt del i den datamessig tilretteleggingen av DIS sine Gravminner. Som koordinator er jeg forberedt og kurset til å sette i gang med dette arbeidet, som allerede er godt i gang. Av våre 105 gravsteder i Hedmark er det 12 som trenger registeringer. Det er flere som trenger fotografering, så folk med fotointeresse og litt tid til overs anmodes om å ta kontakt med Arne Thobru, tlf 90824512 eller på epost ; arne.thobru@online.no 6
I 2010 fant redaktøren en historie i Slekt og Data om sine tipp, tipp, tipp oldeforeldre og vil gjerne dele denne med dere. Historien er gjengitt etter tillatelse fra forfatteren. Christens historie Av Stig Ove Voll Fattigdom, sult, sykdom, skred og flom preget familien i Kvam i Gudbrandsdalen gjennom 50 år. De gjorde etter hvert som så mange andre: Flyttet nordover i jakten på et bedre liv. 18. august 1811 sto det bryllup i Gudbrandsdalen. Da giftet Christen Olsen seg med Ragnhild Poulsdatter. De slo seg ned på Kvam og fikk etter hvert fire sønner og syv døtre. Christen ble født rundt 1789 og var mest sannsynlig sønn av Ole Christensen Espelund, som i 1776 hadde fått bygselseddel på Nordre Haugen i Kvam. Helt sikre på fødselsåret og slektskapet kan vi ikke være, siden den gamle kirkeboken gikk tapt da prestegården brant ned i 1806. Det ser også ut til at gårdene i dette området ble uteglemt i 1801-tellingen. Familien bodde på denne tiden i Fron prestegjeld, som besto av hovedsognet og annekssognene Sødorp, Kvikne og Kvam. Da Christens far først kom til Kvam, var det uår med sult og sykdom. Bare noen år tidligere hadde tyfus og dysenteri brutt ut i Fron. Stor-Ofsen slo til Harde tider fikk Christen oppleve allerede i sine første leveår. Kanskje var han allerede innlemmet i denne jammerdals befolkningsstatistikk da selveste Stor-Ofsen gikk ubarmhjertig til verks over hjembygden hans i løpet av noen sommerdager i 1789. Etter en hard vinter 1788-1789 med langvarig kulde og barfrost ble jorden helt oppbløtt etter den dype telen. I juli kom det tropisk hete, og usannsynlig mye nedbør, som den bløte jorden ikke var i stand til å ta opp. I fjellene hadde det gjennom flere kalde somre magasinert seg store snømengder. Nå smeltet isen og snøen i tillegg til regnet. Tirsdag 21. juli og onsdag 22. juli hadde sideelvene blitt så store at de sprengte alle grenser, og rev med seg skog, jord, hus, dyr og folk. Småbekker vokste seg store, tok nye veier, og sopte bort jord og avling. Bakkene sèg ut i store jordskred. Fredag 24. juli klarnet det og det var kjøligere. «Dæ va eit regnvær som folk alder ha sett måkon te og ein torslått så har, at dæ hørdest ut te at berge og høin måtte rønja i hop; både gamle og onge tok te å tru, at dæ va domedag som heldt på å kåmå over ver a; Lågen voks og voks te kår time og såg ut te, itte kunn helde opp førr n fyllte dalføre te ei einaste innsjø. Da ågobåre endelegga seg fjore dagen, den 23de kuli, og være kaulna så flomen gjekk attende, va då eit fælt syn folk fekk for augom, ner døm såg utover den gamle gygda som ha liggji der så vakker. Ho va itte te å kjenne att: djupe, svarte skriu-far låg og gapte i alle lie, og jor mokko ha lope ut, reidt te og øylagt åker og eng, store viddin på flatun va ne øyrt med jor, grus, stein og skogfang. Her og der va n himsta vorte burde, og jor veigen sto att som eit stygt, steinote olende gamle hus va knåså, fløtte tå toftom og strødde utover, så stokkende og spikje peikte te alle leie i skriu-mokkom, sume sta n va husa svinga te imse kant og sto att skakke og skjeive, kruggryggja og salryggja om ein an n.» I Fron ble 2014 mål åker og 13655 mål eng helt ødelagte. Det skal også ha gått med 20 menneskeliv, 34 naut, syv hester og 79 småfe. 809 hus ble ødelagte og 170 hus ble skadet. På grunn av den store nøden gikk staten inn og ga støtte til dølene som utvandret til Bardu og Målselv. Pionerinnvandringen til Målselv og Bardu fra sør fortsatte frem til 1805, men stoppet så nesten opp. Til da hadde 40 kolonister slått seg ned i dalførene, og det meste av landområdet nedenfor Målselvfossen var utmålt. 7
Frost og tørke Da Christen vokste opp på Sandbohaugen på begynnelsen av 1800-tallet, bodde det rundt 4800 mennesker i prestegjeldet. De første årene på 1800-tallet bar imidlertid små avlinger, så folk hadde det vanskelig. 1801 var også koppe-åt i Fron. Det er grunn til å tro at Christens mor døde rett før århundreskiftet, og i slutten av 1809 døde også faren. Det året var kornavlingene dårlige på grunn av tørke. Christen var nå voksen og hadde funnet et godt koneemne i Ragnhild Poulsdatter, som mest sannsynlig var fra Lillesæter i Heidal i Våga. Men ikke før hadde de fått sin første sønn Ole, så kom froståret i 1812. Kornet frøs og prisene på såkorn hadde skutt i været. Veiene var også elendige i 1812, så det var ingen spøk å få fraktet tunge varer inn til Gudbrandsdalen fra Oslo, Nidaros eller Bergen. De var mange som var så nødstilte at de måtte spe på kosten med både bark og mose. Tyfus og dysenteri hadde også kommet tilbake. I perioden mellom 1801 og 1815 skal om lag 300 personer ha flyttet ut fra Fron. Det gjentok seg i det neste tiåret mellom 1815 og 1825. Det var nød og fattigdom, men det skulle bli verre. Etter flere magre år frem mot 1834, kom fire utår etter hverandre. Folk måtte igjen ty til bark og mose. Fattigkommisjonen kunne i 1839 legge frem en rapport om at prestegjeldet i løpet av disse uårene mistet 300-400 mennesker på grunn av flytting. Også denne gang måtte folket i Fron få støtte av staten, og nå i form av statslån. Fra et par andre byer kom det frivillige pengegaver. Enkelte rikmenn forbarmet seg også over de nødstilte i Gudbrandsdalen. «Ca 2000 antages å lide nød, og vil i løpet av sommeren bli utsatt for hunger. Det daglige betleri har økt, og det har vært umulig å utrydde i disse trange år.» het det i rapporten fra Fattigkommisjonen. Det var et betydelig antall, når vi tar i betraktning at det totale folketallet i prestegjeldet på denne tiden var rundt 6600. I tillegg hadde nesten 200 mennesker helårs understøttelse. Sigri dro først Christen og Ragnhild fikk etter hvert 11 barn. Sigri, som ble født sommeren 1819, var den første i familien som reiste ut av bygden. I utgangspunktet skulle presten føre lister over innflyttere og utflyttere i sitt sogn, men ofte dro mennesker uten å gi melding. Sigri var nok en av disse som dro uten å gi melding til presten i Fron, så derfor er det vanskelig å vite sikkert når hun dro. På nyåret 1849 finner vi henne imidlertid på gården Volden i Orkdal i Sør-Trønderlag. Da fikk hun datteren Randi med Knud Johnsen Ustad. Sommeren 1851 dro også søsteren Anne nordover til det som ble kaldt «Nordlandene» i kirkeboken. Hun hadde med seg mann og barn. Sammen med dem kom også en tredje søster, Ragnhild. For Ragnhilds del endte reisen i Orkdal, mens Anne og hennes familie dro videre til Kvæfjord utenfor Harstad. Hun var oldemor til Leif Arne Heløe, som ble ordfører i Harstad, sosialminister i Willoch -regjeringen og fylkesmann i Troms. På denne tiden hadde folketallet i Fron økt til over 7500. Samfunns-og kulturforskeren Eilert Sundt fattet interesse for bygdesamfunnene i Gudbrandsdalen. I 1851 reiste han rundt i distriktet og samlet informasjon. Over alt der Eilert Sundt oppholdt seg i fattige hjem, kom det ugfite døtre med småbarn tilbake fra tiggerturer i bygden. De hadde sine faste ruter der de regnet med å få en liten skjerv. Kari var en fjerde søster, som heller ikke meldte flytting fra Kvam. Henne finner vi igjen på gården Solbu i Orkdal, der hun fikk sønnen Sivert høsten 1852 med Even Larssen Rensklev. Kari var tipp-tippoldemor til skihopperen Roar Ljøkelsøy. En femte søster, Mari, fikk også nok av elendigheten der hjemme. Høsten 1855 meldte hun flytting til «Trondhjems stift». Imidlertid dro hun lenger nord enn som så, for ti år senere finner vi henne som tjenestepike i Kvæfjord. Christen fikk nok I 1857 døde Christens kone. Fem år senere, i 1863, hadde Christen fått nok. Da brøt også han med sitt hjemsted. Over 70 år gammel tok han med seg datteren Rønnaug og barnebarna Ane og Ragnhild og dro til Orkdal. Christen og Rønnaug slo seg ned på Trettøya, Ane dro til Solbu og Ragnhild slo seg ned på Volden. Av Christens barn ser det altså ut til at bare sønnene ble igjen i Gubrandsdalen. På Trettøya fikk Christen fattigunderstøttelse og levde til han ble nesten 90 år gammel. Mens flyttingene fra Gudbrandsdalen i første halvdel av 1800-tallet hadde innenlands destinasjoner, tok utvandringen til Amerika til for fullt i 1860-årene. I Gudbrandsdalen sank folketallet fra 1865 til 1910 med en femtepart fra 51.000 til 41.000. Befolkningen i Lesja skrumpet inn fra 3660 til 1400 og i Lom fra 3300 til 2370. Valdres, Hallingdal og Øvre Telemark ble nesten like hardt rammet. Selv om lavere folketall betød mindre kamp om ressursene, ble fraflyttingen oppfattet som et problem på grunn av redusert arbeidskraft. På begynnelsen av 1900-tallet ble «selskapet til emigrationens indskrænking» etablert. Stadig nedgang Landbruksskolebestyrer Jon Sæland foretok sommeren og høsten 1909 en rundreise i den nordre delen av Gudbrandsdalen, og rapporterte samvittighetsfullt sine funn i skriftserien «mot emigrationen»: «Naar man nu reiser omkring i nævnte bygder blir man fort klar over, at næsten alt er eller kanske rettre har været i forfald, og at folkets økonomiske kaar gjennemgaaende er noksaa trange. Jorden dyrkes mindre godt nu end i ældre tider, fjeldet utnyttes daarligere, og de vakre husebygninger holder paa at synke sammen, uten at der gjøres noget videre for at hindre det. Jeg har reist i ale fogderier i det østenfjeldske Norge, men ingensteds set paa langt nær saa mange skjæve og daarlig vedlikeholdte hus som i n. Gudbrandsdalen. Folket synes gjennomgaaende at ha liten tro paa sit virke. Motløsheten synes at være traadt i arbeidsglædens sted» Og årsaken til den store fraflyttingen var som ellers i landet: Jakten på et bedre liv. Men det ble ikke alltid sett på med blide øyne hos de som ble igjen. 8
Litt om Norsk Utvandrermuseum Migrasjonsmuseet - er Norges eldste landsdekkende museum viet norsk migrasjon. Ideen om et norsk utvandrermuseum oppstod først i 1914, da norske utvandrere over hele verden reiste hjem til Gamlelandet for å feire hundreårsjubileet for den norske grunnloven. Det var først på 1950-tallet, etter initiativ fra Nordmanns-Forbundet, at museet ble grunnlagt som en del av Norsk Folkemuseum i Oslo. Siden den gang har museet flyttet flere ganger, men har nå endelig slått rot i Stange kommune, på Åkershagan-området som ligger rett sør for Hamar. Vi er i dag en del av Anno museum som drifter åtte museer i Hedmark. Museets formål er å øke kunnskapen om norsk utvandring og innvandring, deres kulturelle utvikling i det nye landet og deres forhold til Norge og norsk kultur. Den enes innvandrer er den andres utvandrer. Men begge ordene beskriver det samme mennesket. Det er den som ser, som gir dette mennesket et navn. Hva man ser bestemmes av hvor man står. Knut Djupedal, hjemvendt utvandrer og avd.dir. Friluftsmuseet består i dag av 6 bygg og forteller historien om livet til de norske nybyggerne i den amerikanske Midtvesten. Den norske utvandringens minnekirke, bygd i Minnesota i 1896, er et naturlig midtpunkt. Den brukes til gudstjenester, vielser, konserter og andre kulturarrangementer. En skolestue fra Sør-Dakota er under oppføring og et toetasjes reisverkshus fra Iowa ligger på vent. 9
Museumsbygget rommer varierende utstillinger tilknyttet emnet migrasjon. Vi har også et av landets største arkivsamlinger og et rikholdig forskningsbibliotek med over 14000 titler om dette emnet. Vi mottar stadig spørsmål knyttet til slektsforskning, og har jevnlig besøkende på leting etter svar i våre samlinger. Her er noen av samlingene som kan være interessante i denne sammenheng: Ingrid Semmingsens bibliotek: 14000 boktitler, private slektshistorier, ulike tidsskrifter fra f.eks. Nordmanns-Forbundet, norsk-amerikanske bygdelag, norske historielag m.v. Kirkebøker: 624 mikrofilmer med kirkebøker fra ca. 2000 norsk-amerikanske Lutherske menigheter. Amerikabrev: Ca. 8000 Amerikabrev, hovedparten sendt til/fra Nord-Amerika og mellom emigranter i Nord-Amerika. Foto-samlingen: Ca. 9000 fotografier. Nordmanns-Forbundets klipparkiv: Avisutklipp fra ulike norske og amerikanske aviser. Person- og emnearkiv. I tillegg finnes flere små og store samlinger; privatarkiv, lydbåndintervjuer og avisutklipp. Hoveddelen av samlingene er dessverre ikke digitalisert, så det krever litt tid å lete seg i gjennom, men det finnes utrolig mange spennende historier for den som har tid og tålmodighet. Et av de mange prioriterte arbeidsoppgaver på museet er digitalisering av samlingene. Åpningstider: Sommersesong: mid jun. mid. aug: tir-lør: 10-16 søn: 12-16 Ellers i året: tir-fre: 9-1530. Andre tider etter avtale. Besøksadresse: Ingrid Semmingsensv. 10, Åkershagan, 2312 Ottestad Epost: admin@emigrantmuseum.no Tlf: 62 47 48 50 10
Info fra laget Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DIS-butikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp «rett over disk» Gravminner DIS-Hedmark bidrar til tjenesten «Gravminner i Norge», hvor informasjon om alle gravminnene i Norge er organisert. For mer informasjon, gå inn på www.he.disnorge.no/gravregistrering Kilderegistrering Sammen med våre medlemmer arbeider vi med digitalisering og transkribering av kilder i Hedmark. Gå inn på www.disnorge.no/kilderegistrering-i-hedmark for mer informasjon. Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemskapet er i orden? Kanskje har du fått ny adresse? For å endre postadresse må du logge deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge, Slekt og Data og klikk på «min medlemsside» og gjør de endringene som trengs. 11
Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-Hedmark? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller en forening som du ønsker å støtte din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS-Hedmark! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine. Lotto, Tipping og Joker for eksempel og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5% av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax) Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping spillekort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillekort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillekort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 998268605 TIL 2020 (tjenesten er gratis) Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! Vårt organisasjonsnummer er 998268605 12
Leder: Nestleder Sekretær: Kasserer: DIS-Sør Østerdal: (leder Heidi Ringsrød) Web ansvarlig: Redaktør: leder@he.disnorge.no nestleder@he.disnorge.no epost@he.disnorge.no kasserer@he.disnorge.no soer-oesterdal@he.disnorge.no webmaster@he.disnorge.no red@he.disnorge.no DIS-Hedmark Postboks 336, 2302 Hamar DIS-Sør Østerdal Åsavegen 715, 2422 Nybergsund Telefon: 981 89 358 Organisasjonsnr : 998268605 Redaktør: Kari Bruvold 13