Innhold Forord av Børre Knudsen... 5 Innledning... 6 Min vei inn i brudemystikken... 10 En fortelling om kjærlighet... 14 I Brudemystikk til forargelse eller fornyelse?... 17 Innføring i brudemystikken... 18 Litt historikk... 18 Definisjoner på kristen mystikk og brudemystikk... 21 Brudemystikk i miskreditt?... 24 II Troløshet og hellighet... 35 Troløsheten et lite tidsbilde... 36 Gaver eller Giver... 38 III Troskap, frelse og gjensidig lengsel... 49 Brudens redning... 50 Mer om Adam og Eva... 59 Lengsel og overgivelse... 62 Såret av kjærlighet I... 66 Såret av kjærlighet II... 72 IV Forening, mysterier og rikdommer... 75 Høysangens intimitet... 76 Ren og vakker... 91 Ett i alt og ett om alt... 112 Glimt inn i de kongelige gemakker... 129 3
Brudeidentitet... 186 Brudens hellighet: «Jeg er din»... 196 V I det høye og det lave... 211 Samme adresse i det høye... 212 Som i det lave... 217 VI Bruddet, ny trolovelse og giftetanker... 237 Brud og brudd... 238 Brudeforfall... 247 Bruden (kirken) og verden... 251 Trolovet med Kristus på ny... 258 Åndelig gift med Kristus... 271 Springende over fjellene (Høys 2,8)... 280 VII En ekteskapskilde... 301 En hemmelighet... 302 Et hellig triangel... 308 Etterord... 312 En forsikring og et gjensynsbrev... 316 Biografiske opplysninger... 317 Sluttnoter/henvisninger... 331 4
Forord av Børre Knudsen Den Hellige Skrift er et eneste stort kjærlighetsdrama, utspilt mellom Gud og mennesker, fra de høyeste himler til det dypeste helvete. Det er historien om en krenket guddommelig ære, en guddommelig sjalusi og et guddommelig æresdrap som ikke rammer den troløse brud, men den trofaste brudgom. «Denne hemmelighet er stor,» sier Paulus i Ef 5. Fremfor denne hemmelighet har de fleste forkynnere i vår tid veket av veien. De har vært i villrede om hvordan denne brennende nidkjærhet i all sin skamløse nakenhet skulle kunne forkynnes. De har ikke våget seg inn i denne skremmende intimitet, enten det nå er Høysangens erotiske kvad, eller profetenes nesten grovkornede utbrudd av vrede. Stein Solbergs bok fyller et stort tomrom i det som tradisjonen kaller «den asketiske litteratur». Med stort mot og dyp innsikt fører han oss inn i brudemystikkens lukkede land, det som for de fleste av oss ligger hinsides tusen og én natt. Det lokker oss til en pilegrimsreise i bot og bønn, for her blottlegges det innerste: Guds hjerte. 5
Innledning Dette er ikke en vitenskapelig fagbok om brudemystikk, men mer en oppbyggelig kjærlighetshistorie en kjærlighetsdialog mellom Kristus og oss, den troende menighet. Det er virkelig et uutgrunnelig og stort mysterium. Usigelig stort er det å eie Gud, som elsker oss. Usigelig stort er det å være kjent av Ham, og usigelig stort er det å elske Ham og kjenne Ham tilbake. Naturligvis ønsker jeg å lære bort noe også, om Bibelens forståelse av foreningen med Kristus. Jeg vil forene hodet med hjertet, forstanden med viljen og tanken med følelsen. Men først og fremst vil jeg dele noe fra min egen kjærlighetsromanse mitt personlige vitnesbyrd om Guds lidenskapelige kjærlighetshistorie, slik Børre Knudsen beskriver manuset. Min største lengsel har alltid vært at Kristus må bli vår høyeste lidenskap. Jeg håper denne boken kan bidra til å gi mer lys og glød i forholdet. Det er mange sider ved Guds kjærlighet. Guds Farskjærlighet, for eksempel, er en uvurderlig kjærlighetsdimensjon for sårede medmennesker. Jeg gleder meg over alt sant og godt som er skrevet om Far. Selv har jeg lenge ønsket å skrive en bok om Brudgommens (Kristi) og brudens kjærlighet til hverandre. Ingen kjærlighet er så brennende som kjærligheten mellom ektefeller. Ingen andre relasjoner kan romme en så gjensidig, tillitsfull og likestilt kjærlighet som den mellom mann og kvinne i ekteskapet. Ideelt sett. Den ekte ekteskapelige kjærligheten ser ikke etter hvilke fordeler, gaver og rikdommer den andre har og gir. Og selv om det skulle være noe «attåt» (som for eksempel materielle fordeler), sier denne kjærlighet: «Bare deg vil jeg ha» 6
Nettopp slik er den ekte brudekjærligheten til Kristus. Den elsker Ham, ikke Hans. Brudekjærligheten overgår til og med Gudsbarnets kjærlighet. Den hører til den høyeste form for kjærlighet. Brudekjærligheten «kommer nærmest den totale absorbering, som er uten tanke på seg selv eller lønn», sier den gamle åndelige veileder Bernard av Clairvaux fra 1200-tallet. 1 Hovedkildene til denne boken har jeg hentet fra Skriften og den lutherske brudemystikk særlig på 1600-tallet, men jeg har også et blikk på den katolske og for så vidt også på den engelsktalende tradisjon. Hvis noen lurer på forskjellen mellom evangelisk og katolsk brudemystikk, vil jeg kort si: Den katolske er ofte mer introvert (dvs. den ser mer inn i våre hjerter) og er mindre ekstrovert (dvs. vendt mot Ordet). Den er også mindre «demokratisk» enn den evangeliske (foreningen med Kristus er for de få). Katolsk fromhetsliv tenderer også mot å tenke mer i trinn mot fullkommenhet, mens den evangeliske starter med at vi allerede har alt i Kristus. Katolsk brudemystikk har heller ikke samme vektlegging på det objektive frelsesverk, på soningen og forsoningen. Vi har heller ikke helt sammenfallende syn på rettferdiggjørelsen. Men katolske brudemystikere kan stå nærmere oss enn vi tror. Stundom nærmere enn Den katolske kirke for øvrig. Derfor er brudemystikere nødvendigvis ikke «loviske gjerningstreller», slik en del lutheranere ofte omtaler katolikker en gros. Hvordan kan folk under loven glede seg i Kristus, elske Ham, hvile i Ham, leve forenet med Ham, slik mange gjør innenfor den katolske brudemystikken? Det synes som om brudemystikere langt på vei sprenger mye av de tradisjonelle konfesjonsskillene. Over grensene forenes vi «i Kristus». Dette så også Luther da han leste Augustin, Bernard av Clairvaux fra 7
1100-tallet, Johannes Tauler og andre, samtidig som han talte saftig både mot skolastikere og klostervesen. Johan (eller Johann) Arndt (f. 1555) er en av de lutherske fedre. Han er antagelig den som har øvd sterkest innflytelse på lutherdommen utenom Luther. Arndt ble kritisert av noen ortodokse samtidige fordi han siterte fra katolske kilder, som Augustin, Bernard av Clairvaux, Angela, Theologia Deutsch, Thomas à Kempis, Staupitz, Johannes Tauler o.fl. Men han ble forsvart av den store teolog Johan Gerhard. 2 Også hans etterfølgere, Scriver og Müller på 1600-tallet og de senere pietistiske fedre, gjorde som Arndt og drakk av felleskirkelige kilder. 3 Så jeg er i godt selskap når jeg tar et sideblikk på åndslivet utenom lutherdommen. Forskjellige strømninger innenfor lutherdommen (også i konservative utgaver) kan målbære forskjellige oppfatninger både i forhold til brudemystikk og karismatikk. Det er ellers verdt å merke seg at brudemystikere innenfor lutherdommen på 1600-tallet, liksom mange av sine katolske frender, har det til felles at de var utsatt for mye forfølgelse, kirkelig motstand, bakvaskelser og sykdom. Foreningen med Kristus blir aldri forstått og erfart fra bare et teologisk skrivebord, men i sjelekamp, kors, lidelser og annen sorg og smerte. Foran hvert nummerert kapittel har jeg en liten innføring, aktualisering eller problemstilling i tilknytning til innholdet. Jeg avslutter hovedkapitlene med en kort bønn, samt noen «brev» eller «tiltaler» fra Jesus. Bibelsitater er hovedsakelig hentet fra Norsk Bibel 1988. Gamle sitater har jeg forsøkt å gjøre så forståelige som mulig, uten å endre innholdet. I tillegg til henvisninger/noteapparatet bak i boken, har jeg 8
skrevet noen korte biografiske notiser om mange av personene jeg siterer. Denne boken er flere steder formet som en lovprisning og tilbedelse av Kristus, og det vi har og er i Ham. Og boken bør leses i lys av dette. Deler av stoffet har et meditativt innhold og bør ikke «svelges helt», men spises i små porsjoner. Det er godt med det som er godt, men ikke når det blir for mye av det gode. Jeg råder derfor alle til å smake bare noen biter om gangen særlig når en kommer litt utover i stoffet. Boken består av syv deler og tjuetre kapitler, med fjerde del som sentrum. De første elleve kapitlene leder frem og opp mot det tolvte kapittelet. Kapittel 10 12 anser jeg som «høydepunkter» i boken. De elleve siste kapitlene leder oss inn i vår hverdag og fremover. Jeg siterer en del fra Sangboken, dvs. Sangboken Syng for Herren. Oslo: Lunde Forlag og Bokhandel a.s, 1987 (7. opplag), og fra Norsk salmebok. Oslo: Verbum, 1985. Jeg vil spesielt takke min kjære kone Venche for hennes støtte og inspirasjon, kjærlighet og trofasthet, i skriveprosesser og alt. Hun er en av de sjeldne som speiler Kristi brud og gir meg innsikt i hvordan Brudgommen kjenner det overfor oss. Jeg takker forlagsredaktør Asbjørn Bjornes varmt for all støtte og hjelp i redigeringsprosessen. Han har arbeidet med stoffet med stor varsomhet, innsikt og respekt. Og ikke minst med hjertet. En inderlig takk går også til Jorild Skrefsrud for oppmuntringer og innspill under skriveprosessen. En spesiell takk går også til Edin Løvås og Børre Knudsen. De har begge gitt stor inspirasjon og støtte til å fullføre bokprosjektet. Ikke minst var det gledelig at Børre Knudsen sa ja til å skrive forordet i boken. 9
Min vei inn i brudemystikken Som ung gutt leste jeg et gammelt brev jeg fant i min mormors svenske Lutherpostilla. Det var skrevet av en slektning i Sverige på slutten av 1800-tallet. Hun var bare i begynnelsen av tjueårene den gang. Det er sommerferie, og hun ligger i gresset og skriver. Stedet er Lommeland, rett ved Iddefjorden på svenskesiden vis-à-vis Halden. Jeg ser henne for meg i blomsterengen. Og blomsterenger i Sverige kan virkelig være vakre, duftende og skjønne. Hele brevet ånder av at alt «är ljuvligt». Det som forundret meg som guttunge og senere som ungdom, var at hun som hadde hele livet smilende foran seg, og til og med tenkte på å få seg en ektemann, skriver at hun lengter mer enn alt etter Ham, Kristus, og etter «Lammets bröllop»! Hun hadde sett den store Skjønnheten Han som er oppfyllelsen av alt skjønt her nede! Det var som om brevet hennes kom fra en annen verden, og det fascinerte meg. Etter hvert har jeg skjønt mer: At jeg selv dessverre i lange perioder av livet tilhørte den store majoritet som nøyde meg med «de mindre skjønnheter», slik som Herrens gaver, gleder og velsignelser på jorden. Herren tilbyr oss evige gleder, men i stedet søker vi inn i drikk, sex, karriere, for høye ambisjoner og annet. Ofte er dette direkte uskjønt. «Våre begjær er ikke for sterke, de er for svake,» sier C.S. Lewis. Og han tilføyer: «Vi er som et uvitende barn som ønsker å fortsette å lage sølekaker i slummen, fordi det ikke kan forestille seg hva det innebærer å tilbringe ferien ved sjøen. Vi blir så altfor lett tilfredsstilt.» 4 10
Min fjerne slektning søkte den høyeste Skjønnhet. Hun ble ikke tilfreds med noe annet enn Ham. Som pur ung syntes jeg dette virket fremmed. Men undringen ble lagt inn i min sjel og gikk snart over til lengsel og smak. Mitt første, jeg tør vel si virkelige og personlige, møte med brudemystikken, var i et møtetelt i Halden en maidag i 1970. Jeg var på vekkelsesmøter for ungdom. Jeg dro dit av hensyn til jenta jeg var sammen med. Vel, kanskje mest på grunn av foreldrene hennes, som var skeptiske til meg. Jeg hadde søndagskolebakgrunn fra metodistkirke og pinseforsamling. Jeg hadde en kristen bestemor, men var ikke akkurat noe solskinnsbarn med bedehus- og kirkebakgrunn. Hun var en troskyldig fjortenåring. Jeg var ateist og fiksert på spiritisme (tross min «ateisme»!), og jeg kjørte motorsykkel. Jeg kjente godt til helgefylla og til Svinesund et svinested (den gang) som blant annet forsynte ungdom i Østfold med pornoblader og filmer. Jeg forstår at de var urolige for bedehusjenta si. Det de og hun (og andre) ikke visste, var at Herren Jesus var i gang med å dra i meg. Stille, men reelt. Den maidagen sto jeg under møtet og hørte innbydelsessangen: «Kom som du er til din Frelser» Kor: Kast deg i Frelserens armer, Legg deg til ro ved hans bryst! Hør hvor det stormer der ute. Her er det fredfylt og tyst. Det andre verset slutter med «Kom og bli Frelserens brud». Og det siste verset lyder: 11
Tenk, når de skinnende porter, Åpnes for bruden en gang! Tenk, når vår Frelser oss favner, Hjemme blant englenes sang. Gml. Sangboken, nr. 130 Det var ikke noe vanlig språk for en syttenåring av min støpning! Men jeg merket varmen og kjente lengselen. Herrens kjærlighet rammet meg den kvelden og dro meg inn i sin favn. Jeg overga meg til Ham og erfarte virkelig at jeg ble Hans. Senere den sommeren og de nærmeste årene ble det parkmøter, gitar og gateevangelisering. En av de kjæreste sangene jeg sang under denne Jesus-vekkelsens tid, tidlig på syttitallet, var «Jesus er min, og jeg er Hans» inspirert av Høysangen (Høys) 2,16. Et annet viktig bibelord for meg den gang var Høys 8,5: «Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen og støtter seg på sin elskede?» Jeg hadde skjønt at kristendom er å støtte seg til Kristus og Hans verk. Jeg fikk brudemystikk som åndelig morsmelk. For øvrig ble ungjenta etter hvert min kjære kone. Og mine kjære svigerforeldre har mer enn godkjent meg. Jeg må også nevne studietiden. På syttitallet var det Luther som ga meg de første teologiske innføringer i dette hovedtema. Midt i studiet kom jeg også over boken Sjeleskatt (i eldre og original utgave), skrevet av den kjære sjelesørger, magister og prest, tyskeren Christian Scriver. Boken ble første gang utgitt i 1675. Sjeleskatt er ikke bare en bok, men et mektig bokverk som ville utgjøre tjue bøker á 200 sider i dag. En åndelig far, en usedvanlig sjelesørger og en vekkelsens mann var Scriver, ikke minst for Skandinavia. Denne lærde og folkelige mannen kunne tale i timevis der han tjenestegjorde, blant annet i Magdeburg og Quedlinburg kirke, oftest gråtende og grepet av Kristus. Jo 12
lenger han talte, desto bedre, ble det sagt. Scriver førte meg dypere inn i brudemystikkens teologi og erfaringer. Å lese ham er som å kjenne de evige kjærlighetsstrømmer sildre gjennom kroppen. Jeg ble betatt av å møte denne kombinasjon av hode og hjerte, som er så sjelden blant oss teologer for tiden. Ved Scrivers begravelse talte rektor Schmidt, og han hadde valgt en svært passende tekst: «Vet dere ikke at en stor mann i Israel er falt på denne dagen?» 2 Sam 3,38. Scriver åpnet dører for meg også til mange andre forfattere i hans samtid, og til fortiden og nyere tid. De er veiledere som kjente kjærlighetens mysterier i Kristus. Senere har mange studier og personlige erfaringer om Brudgommen og bruden beriket forkynnelse og sjelesorg. Alt dette har etter hvert ført meg inn i Høysangen. Denne boken fascinerte meg fra første stund. De senere syv-åtte årene har jeg levd i den daglig. Et høydepunkt er å dra opp til Øvre Sjoavatn, på hytta til noen av mine kjæreste venner, klyve opp på «Brudeskaret» vis-à-vis Besseggen. (Brudeskaret på Valdres-siden er to fjell med et skar imellom.) Legge meg ned i mosen og se ut over Jotunheimen, slå opp i Høysangen og lese de evige kjærlighetsbrev fra Ham til meg og fra meg til Ham. Da er min bønn: O Jesus, åpne du mitt øye så jeg kan se hvor rik jeg er! (Lina Sandell, Sangboken, nr. 49). Ei burde jeg da gå og sørge, Jeg er en mektig konges brud, Skjønt tvil og vantro vil meg spørre: :/: Hvor er den høyhet og ditt skrud? :/: Sangboken, nr. 49, v. 5 13
En fortelling om kjærlighet For å komme hurtigere på sporet av det jeg vil med denne boken, vil jeg dele en liten fortelling fra en tid tilbake: Kristian var litt eldre enn Kristine. De to hadde liksom «alltid» kjent hverandre. Det var som om de var bestemt til å leve sammen. Kristian og Kristine var ett i sjel og sinn, i lek og lyst. Nesten som søsken var de, ja, tvillinger. Det var en selvfølge at det skulle bli de to. Hele bygda regnet med det. Særlig foreldrene. Ekteskapet var avgjort helt fra morsmelken av. Valget og saken var såre enkel. I hvert fall for Kristian. Kristine, vakker og beundret av mange, var mer sammensatt i følelsene. De to naboungdommene levde i en tid da man fridde til hverandre. Det var et hellig øyeblikk da Kristian stammet frem det som fylte hans hjerte: «Vil d-du bli min hustru?» Han hadde jo alltid vært glad i Kristine. Svaret fra Kristine var gitt, trodde han. «Ja, jeg skal forsøke å gjøre så godt jeg kan,» svarte hun. «Jeg skal flytte inn i huset du har gjort ferdig, leve sammen med deg til bords og til sengs, skaffe det jeg er i stand til for våre barn, hjelpe deg og arbeide sammen med deg så mye jeg rekker. Og hjemmet vårt skal jeg prøve å gjøre så trivelig som mulig. Men det er én ting du må vite det er like greit jeg sier det med én gang jeg elsker en annen. Han har hjertet mitt, og ham kan jeg ikke leve foruten.» Kristian ble helt satt ut. Det tok en stund før han fikk munn og mæle igjen. Endelig sier han: «Men Kristine, du misforstår. Jeg er ikke ute etter ei tjenestepike. Jeg vil ha en hustru. Jeg vil 14
ha deg! Jeg ønsker ikke din hjelp, jeg vil ha ditt hjerte. For du har jo mitt!» Historien er oppdiktet, men inneholder samtidig en realitet. Ekteskap for syns skyld var det mange av «i de gode, gamle dager». Historien har også noe å si oss i dag. Når vi gifter oss, ønsker vi et hjerte som elsker oss helt. Vi søker ikke gaver og tjenester fra den andre, men selve personen (hvis kjærligheten er som den pleier å være). Og hva med forholdet til Kristus? Hva har vi gitt Ham? Har Han fått vår tid, vårt liv, vårt hjerte, vårt alt? Jeg tror neppe det er sant om dagens kristenhet. Kristus ønsker ikke religiøse tjenester eller en liberal kjærlighet som tar seg alskens friheter. Han vil ha våre hjerter. For vi har Hans. Er det for mye forlangt? Beretningen om Kristian og Kristine utfordrer oss både åndelig og i forhold til ekteskapet. Hvor et hjertet vårt, hvem eier oss, hvem elsker vi egentlig? Det er dette Herren søker svar på og vil gjøre noe med. Særlig i oss som lever trygt i norsk kristelig selvsikkerhet og selvfølgelighet. Men Jesus, er jeg en av dem, Vil du meg kalle din? Står jeg for deg som hine fem Med lys i lampen min? Å, la meg ei til hvile gå Før derom jeg kan visshet få, Før du kan få det svar av meg: Du vet jeg elsker deg! Nils Johannes Holm, Sangboken, nr. 513, v. 2 15