16 DAGER MED AKTIVISME MOT KJØNNSBASERT VOLD TIDSLINJE, NOVEMBER DESEMBER 2016 AKSJONSVEILEDNING 25. november: Internasjonal dag mot vold mot kvinner. Lansering av kampanjen 16 dager med aktivisme mot kjønnsbasert vold. 29. november: Internasjonal dag for beskyttelse av kvinners menneskerettigheter 10. desember: FNs menneskerettighetsdag BAKGRUNN FOR KAMPANJEN 16 dager med aktivisme mot kjønnsbasert vold er en internasjonal kampanje igangsatt av «Centre for Women s Global Leadership» (CWGL). Kampanjen startet i 1991 og Amnesty International har deltatt i den i mange år. Kampanjen, starter 25. november 2016 (den internasjonale dagen mot vold mot kvinner) og avsluttes 10. desember (FNs menneskerettighetsdag) med det formål å rette søkelyset mot kjønnsbasert vold. Den årlige kampanjen blir brukt av enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden for å øke bevisstheten om vold mot kvinner som et menneskerettighetsproblem både lokalt, nasjonalt, regional og internasjonalt. Kampanjen ber regjeringer over hele verden iverksette deres juridiske forpliktelser for å få slutt på vold mot kvinner. Hvert år har kampanjen et nytt tematisk fokus som kan linkes til vold mot kvinner. I år vil Amnesty International bruke 16 dagers kampanjen til å rette søkelyset mot de risikoene flyktninger over hele verden blir utsatt for når det gjelder seksuell - og kjønnsbasert vold (spesielt flyktningkvinner og jenter). Deres opplevelser vil bli brukt for å forsterke vårt globale ansvar for gjenbosetting, lovlige veier, og adgang til å søke asyl. DEN GLOBALE FLYKTNINGSITUASJONEN BAKGRUNN Flere hundretusen menn, kvinner og barn har flyktet til Europa i håp om å finne trygghet. De flykter fra forfølgelse og konflikter, nye og gamle. I 2015 kom det en million mennesker til Europa for å søke om beskyttelse. Ett år senere har bildene av mennesker som reiser gjennom Europa stanset. Men den humanitære krisen vedvarer. Ved inngangen til 2016 var det 21,3 millioner flyktninger i verden mennesker på flukt utenfor eget land (ifølge UNHCR). 86% av disse befinner seg i lav- og mellominntektsland. Deres grunnleggende menneskerettigheter som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann og helsehjelp krenkes, likeså retten til frihet fra tortur og umenneskelig behandling. For mennesker som må flykte fra sitt eget land er det en menneskerett å kunne søke asyl i et annet land. Det er nedfelt i artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter. Vi ser at det har blitt svært vanskelig og farlig for mennesker på flukt å klare å komme seg til Europa på en trygg og lovlig måte for å søke om beskyttelse, fordi Norge og andre land gjør det de kan for å stenge grensene. Rike land har vist et fullstendig fravær av lederskap, og latt 10 land ta imot over halvparten av verdens flyktninger. De ti landene er Uganda, Kenya, Etiopia, Den demokratiske republikken Kongo, Chad, Libanon, Iran, Pakistan og Tyrkia, slett ikke blant verdens rikeste. Til sammen har de ti landene kun 2,5 % av hele verdens BNP.
KJØNNSBASERT VOLD MOT FLYKTNINGER Kjønnsbasert vold er vold som blir begått mot en person på grunn av deres kjønn. Dette inkluderer vold mot kvinner og jenter, men også vold mot personen på grunn av deres seksuelle preferanser, eller kjønnsidentitet, samt menn som blir usatt for vold for å teste deres «maskulinitet». Kjønnsbasert vold er en form for diskriminering mot kvinner og jenter som ifølge internasjonal lov er ulovlig. Kjønnsbasert vold mot flyktninger kommer i ulike varianter både før, under og etter de har blitt fordrevet. Kvinnelige flyktninger har større sjanse for å bli utsatt for seksuell vold. Kvinner og jenter på flukt kan også i stor grad bli utsatt for allerede kjønnsdiskriminerende praksiser som tvunget giftemål, eller barnegiftemål. Kjønnsbasert vold, eller trusler om kjønnsbasert vold kan også være grunnen til at flyktninger flykter fra hjemlandene sine. I UNHCRs rapport «Women on the Run» kommer det fram at seksti prosent av kvinnene som ble intervjuet hadde rapportert angrep, seksuelle fornærmelser, voldtekter eller trusler til politiet eller andre autoriteter, men at de ikke ble hørt, og ikke fikk beskyttelse. Flyktninger risikerer også kjønnsbasert vold i mottakslandene. Generelt mangler flyktninger tilgang til rapporteringsmekanismer og støtteordninger for kjønnsbasert vold. Personer som ikke passer innunder kjønnsnormene kan også stå i fare for å bli utsatt for kjønnsbasert vold på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. På grunn av dette kan LHBTIflyktninger ha spesielle beskyttelsesproblemer. 16 dager med aktivisme mot kjønnsbasert vold vil rette søkelyset mot de risikoer, trusler og problemer flyktninger møter når det gjelder kjønnsbasert vold. Dette er mennesker som allerede er utsatte på grunn av at de har måttet flykte fra hjemmene sine, dessverre gjør ofte det at man er kvinne, jente, har en annen legning eller er usikker omkring sitt kjønn, det enda vanskeligere. Dette vil 16 dagers kampanjen sette fokus på! FORSLAG TIL AKTIVITETER STÅ PÅ STAND OG SAMLE SIGNATURER TIL AKSJONEN Samle gruppa og stå på stand! Standen kan være på torget der du bor, på biblioteket, skolen eller universitetet. Signaturer er et av Amnestys viktigste virkemidler i møte med nasjonale og internasjonale aktører. Bruk Amnestys aksjon om relokalisering når du samler inn signaturer. Signaturlister finner du her: https://www.amnesty.no/aksjon/strandet-i-uverdige-forhold ARRANGER ACTION HOUR PÅ NETT Under action hour er det om å gjøre å samle flest mulige nettsignaturer på én time. Bestem dere for et tidspunkt (f.eks. 1. desember kl. 18-19). Gå sammen med venner og bekjente og del aksjonen i alle kanaler på sosiale medier! Skriv ned antall signaturer på nettaksjonen før dere starter og sett dere et mål om hvor mange signaturer dere vil få inn. Når en time har gått kan dere se hvor mange signaturer dere klarte å samle. Tips: Det kan lønne seg å opprette et Facebook-event for «action hour», slik at folk er forberedt på å dele aksjonen i løpet av dagen og timen dere bestemmer dere for.
SKRIV LESERINNLEGG Er du glad i å skrive? Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner (25. nov) er en fin anledning til å få et leserinnlegg på trykk i din lokalavis. Bruk gjerne vedlegget nederst i dokumentet som mal hvis du ønsker. TEMAKVELD! Inviter til en temakveld der dere kan lage et program med for eksempel foredrag om aksjonen, relevante filmer og alt annet dere kan finne på! Dette er en flott mulighet til å få nye mennesker interessert i arbeidet til Amnesty og spre kunnskap om dette viktige temaet. LAG DERES EGET OPPLEGG! De best aksjonene kommer ofte når man er mange som deler tanker og idéer. Samle gruppa og gjennomfør en ordentlig brainstorming. Her er en liste med ting det kan være lurt å tenke gjennom: Hvorfor planlegger dere aksjonen? Hva vil dere å oppnå? Hvordan fremmer aksjonen Amnestys kampanjemål? Hva er budskapet? Få det enkelt, klart og relevant. Hvem er aksjonen rettet mot? Når vil meldingen deres bli best hørt og sett? Hvor skal aksjonen finne sted? Hvordan vil dere få budskapet ut? Husk at man ofte må ha tillatelse for å sette opp en stands på offentlig områder. GJENNOMØR AKSJONEN OG VÆR STOLTE OVER ARBEIDET DERES! BRUKE SOSIALE MEDIER Bruk emneknaggen #16Days og del Amnestys aksjon i sosiale medier: Kvinner på flukt er utsatt for kjønnsbasert vold i flyktningleirer. Krev beskyttelse for mennesker på flukt #16Days https://www.amnesty.no/aksjon/strandet-i-uverdige-forhold Har du spørsmål? Ta kontakt med din regionleder eller prosjektleder for kampanjen: kasplin@amnesty.no Lykke til med aktivitetene og tusen takk for at dere blir med! VIKTIGE LENKER Aksjon: https://www.amnesty.no/aksjon/strandet-i-uverdige-forhold Mer informasjon om 16 dager mot kjønnsbasert vold kampanjen: http://www.unwomen.org/en/what-wedo/ending-violence-against-women/take-action/16-days-of-activism Global flyktningrapport: https://www.amnesty.no/aktuelt/10-land-tar-imot-halvparten Felles flyktningkrav til statsminister Erna Solberg: https://www.amnesty.no/aktuelt/felles-flyktning-kravtilsolberg
Nettbasert kurs om flyktninger: https://www.amnesty.org/en/latest/education/2016/09/register-nowforamnestys-free-online-course-on-refugee-rights/ Ofte stilte spørsmål og svar: https://www.amnesty.no/aktuelt/ofte-stilte-sp%c3%b8rsm%c3%a5l Kontakt din regionleder: https://www.amnesty.no/kontakt
VEDELEGG 1 LESERINNLEGG Når man ikke tør å gå på do «Vi holder oss i grupper, og går bare til sengs hvis vi er veldig trøtte. På natten holder vi oss i teltene våre, og barna våre blir tvunget til å gå på do inne» sier en kvinne til Amnesty. Sammen med sin seks år gamle datter har hun strandet på en øy i Hellas. På hver del av sin reise fra krig og elendighet har hun møtt utfordringer, og utfordringene tar dessverre ikke slutt. Tenk deg at du har flyktet fra alt du eier. Tenk deg at ditt nye hjem er en skitten, kaotisk og bråkete flyktningleir. Tenk deg at du vegrer deg fra å gå på do om natten fordi du er redd for å bli voldtatt. Tenk deg at du er redd for å la datteren din leke uten tilsyn, fordi du er redd for hva som kan skje med henne. Dette er tilfellet for mange kvinner og jenter i flyktningleirer over hele verden. Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker som nå vært på flukt fra hjemmene sine. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) er så mange som 21,3 millioner mennesker på flukt utenfor eget land. Kvinner og jenter er i en spesielt sårbar situasjon. UNHCR stadfester at vi har et spesielt ansvar for å ta imot sårbare mennesker på flukt som kvinner, homofile, handikappede og barn - mennesker som ikke får den beskyttelsen de trenger i flyktningleirene. I dag er den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, og jeg/ vi gruppe vil bruke denne dagen til å rette fokuset mot flyktningkvinner over hele verden. Vi er nødt til å beskytte disse kvinnene. Det er vårt ansvar som verdenssamfunn. Derfor stiller jeg meg bak Amnestys krav om å relokalisere flere sårbare flyktninger. For å få til dette må europeiske politikere ta ansvar og dele ansvaret for å hjelpe mennesker på flukt. Hvis vi samarbeider vil det ikke føre til den «byrden» som mange tror det kan føre til. Norge har tidligere vist at vi kan. Under krigen på Balkan fikk 13.000 bosniere midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag. I 1999 fikk 8000 Kosovo-flyktninger midlertidig opphold, og mange dro hjem da det ble roligere i Kosovo. Vi kan hvis vi vil. Men det krever politisk vilje til å gjøre en innsats. Den viljen er det du og jeg som må skape. Vi må fortelle våre folkevalgte her kan du skrive inn området der du bor at vi ønsker at Norge skal være med på en internasjonal dugnad for mennesker på flukt. Vi har Flyktningkonvensjonen på vår side. I konflikter som skaper masseflukt, har alle land et ansvar. De har et ansvar for å avlaste de landene som rett og slett ikke har kapasitet til å hjelpe flere. Flyktningkonvensjonen ble skrevet for situasjoner akkurat som den vi står ovenfor i dag. Det internasjonale samfunnet har så langt ikke levd opp til sitt ansvar for å ivareta flyktningers rettigheter og behov. Men det er ennå ikke for sent. Tenk om det var våre søstre, døtre eller mødre som ble utsatt for vold og overgrep i en allerede utsatt hverdag. Vi har et ansvar for å hjelpe mennesker på flukt. Derfor må vi sørge for å gi flere sårbare flyktninger nye og trygge hjem nå. Vi har ingen tid å miste. Har dere et lokal arrangement er det lurt å skrive om det i leserinnlegget og oppfordre folk der du bor til å komme og delta.